Rapport fra tilsyn med kommunens helse- og omsorgstjenester til mennesker med utviklingshemming ved Miljø- og oppfølgingstjenesten (MOT) i Folldal kommune 2020

Fylkesmannen gjennomførte tilsyn med Folldal kommune og besøkte i den forbindelse Miljø- og oppfølgingstjenesten (MOT) den 21.09.2020. Den 23. og 24.09.2020 gjennomførte vi digitale møter og intervjuer.

Vi undersøkte om kommunen sørger for at kommunens helse- og omsorgstjenester til mennesker med utviklingshemming blir utført i samsvar med aktuelle lovkrav slik at brukerne får trygge og gode tjenester.

Tilsynet ble gjennomført som del av årets planlagte tilsyn initiert av Fylkesmannen.

Det ble ikke avdekket lovbrudd under tilsynet. Tilsynet er derfor avsluttet.

Utkast til rapport etter tilsynet ble sendt til kommunen 30.10.2020. Vi ba om at eventuelle kommentarer/innsigelser til faktagrunnlaget sendes Fylkesmannen innen 20.11.2020.

Vi har ikke mottatt tilbakemelding fra kommunen.

1. Tilsynets tema og omfang

I dette kapittelet beskriver vi hva som ble undersøkt i tilsynet.

Fylkesmannen undersøkte under dette tilsynet om kommunen gjennom systematisk styring og ledelse sikrer at personer over 18 år med diagnosen utviklingshemming, som bor i egen bolig, får forsvarlige helse- og omsorgstjenester. Tilsynets tema var:

• om kommunen sikrer forsvarlig gjennomføring av personlig assistanse, ved at mennesker med utviklingshemming
  • får bistand til å ivareta egenomsorg og nødvendig tilsyn
  • får bistand til aktivisering
  • får bistand til opplæring for å opprettholde eller øke funksjons- og mestringsevne
• om kommunen sikrer at mennesker med utviklingshemming
  • får nødvendig helsehjelp i eget hjem
  • har tilgang til nødvendig medisinsk utredning, diagnostisering og behandling hos fastlege
• om kommunen sikrer at ulovlig bruk av tvang og makt ikke finner sted ved blant annet å sikre at personalet har tilstrekkelig kunnskap om regelverket på dette området.

2. Aktuelt lovgrunnlag for tilsynet

Fylkesmannen er gitt myndighet til å føre tilsyn med kommunal helse- og omsorgstjeneste, etter helse- og omsorgstjenesteloven § 12-3 og helsetilsynsloven § 4.

Et tilsyn er en kontroll av om virksomheten er i samsvar med lov- og forskriftsbestemmelser. Vi gir derfor her en oversikt over kravene som ble lagt til grunn i tilsynet.

Kommunen sitt ansvar følger av gjeldende regelverk:

• Lov av februar 1967 om behandlingsmåten i forvaltningssaker
• Lov av mars 1084 nr. 15 om statlig tilsyn med helse- og omsorgstjenesten
• Lov av juli 1999 nr. 63 om pasient og brukerrettigheter
• Lov av juli 1999 nr 64 om helsepersonell m.v.
• Lov av juni 2011 nr. 30 om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m.
• Forskrift av desember 2000 nr. 1385 om pasientjournal
• Forskrift av juni 2003 792 om kvalitet i pleie- og omsorgstjenesten
• Forskrift av oktober 2016 om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten

2.1 Forsvarlighetskravet

Kommunene skal sørge for nødvendige helse- og omsorgstjenester. Dette følger av helse- og omsorgstjenesteloven (hol.) § 3-1. Etter pasient- og brukerrettighetsloven (pbrl.) § 2-1 a er den enkelte gitt rett til nødvendig hjelp fra kommunens helse- og omsorgstjeneste. Sammenholdt med hol. § 4-1 innebærer retten til nødvendige helse- og omsorgstjenester også krav til tjenester av forsvarlig omfang og innhold. Mennesker med utviklingshemming som har vedtak om tjenester fra kommunen utgjør ingen homogen gruppe, og bistand fra kommunens helse- og omsorgstjeneste

skal vurderes ut fra konkrete behov og kommunens ressurser. Innenfor de rammer loven setter, er kommunen gitt frihet til å organisere virksomhetene og tjenestene ut fra lokale forhold og behov, men kommuner skal tilby de tjenester som fremgår av hol. § 3-2.

2.2 Systemer for ledelse og kvalitetsforbedring

Kommunens ansvar for å sørge for nødvendige helse- og omsorgstjenester innebærer en plikt til å planlegge, gjennomføre, evaluere og korrigere virksomheten, slik at tjenestens omfang og innhold er i samsvar med krav fastsatt i lov eller forskrift. Dette følger av hol. § 3-1 tredje ledd, jf. 4-2.

Internkontrollplikten er nærmere utdypet i forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring. Det er den som har det overordnede ansvaret for virksomheten som er rettslig forpliktet til å sørge for at det etableres og gjennomføres slik systematisk styring av virksomhetens aktiviteter i tråd med nevnte forskrift, og at medarbeiderne i virksomheten medvirker til dette. Dette følger av forskriftens § 3. Forskriften skal bidra til faglig forsvarlige helse- og omsorgstjenester og være et verktøy som sikrer at daglige arbeidsoppgaver blir utført, styrt og forbedret i henhold til lovens krav. Det å sikre forsvarlige tjenester er en kontinuerlig prosess som også fordrer at kommunen arbeider systematisk med kvalitetsforbedring.

Forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten stiller også krav om tilrettelegging ved at kommunen skal etablere et system av prosedyrer, jf. § 5. Prosedyrene skal sikre at brukerne av helse- og omsorgstjenestene får tilfredsstilt grunnleggende behov. Dette innebærer blant annet å sikre at den enkelte får de tjenestene han eller hun trenger til rett tid, og at det blir gitt et helhetlig, samordnet og fleksibelt tjenestetilbud som ivaretar kontinuiteten i tjenesten.

For å kunne sørge for helse- og omsorgstjenester på en forsvarlig måte, må kommunen sette i verk systematiske tiltak jf. helse- og omsorgstjenesteloven § 3-1 tredje ledd. Et sentralt element i forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten er kravet om at kommunen gjennom systematisk styring sikrer:

• Klar fordeling av ansvar
• At ansatte har tilstrekkelig kunnskap og kompetanse til å utføre oppgaver
• Oversikt over områder i virksomheten der det er risiko for svikt, behov for kvalitetsforbedring eller mangel på etterlevelse av lovkrav
• Håndtering av avvik og systematisk kvalitetsforbedring av tjenesten

2.3 Journalføring

Kommunen skal sørge for at tjenestene som blir gitt, dokumenteres på forsvarlig måte, jf. helse- og omsorgstjenesteloven § 5-10. For helsehjelp er det krav om journalføring i helsepersonelloven § 39. Det innebærer at journalen må gi en oppdatert oversikt over hva som er gjort av observasjoner, vurderinger, avgjørelser og konkrete tiltak, slik at det enkelte helsepersonell gis et grunnlag for sine vurderinger og avgjørelser. Nødvendig og relevant informasjon må føres fortløpende, slik at journalen sikrer kvalitet og kontinuitet i behandlingen. Også for tjenester som ikke er helsehjelp, må det gjøres en viss dokumentasjon for å sikre at tjenesteytingen blir forsvarlig og at ledelsen kan følge med på, og evaluere, tjenestetilbudet. Det forutsettes at iverksatte tiltak, observasjoner og vurderinger blir dokumentert, slik at tjenesten har et grunnlag for å evaluere og for å kunne beslutte eventuelle endringer, samt for å kunne rapportere i ansvarslinjen. Hver tjenestemottaker skal ha én samlet journal.

2.4 Personlig assistanse, helsehjelp og tvang og makt

Personlig assistanse omfatter praktisk bistand, opplæring og støttekontakt, jf. hol. § 3-2 første ledd nr. 6 bokstav b. Helsetjenester i hjemmet er hjemlet i bokstav a. Saksbehandlingsreglene om tvang og makt er nedfelt i helse- og omsorgstjenesteloven kapittel 9.

Bistand til egenomsorg: Personrettede oppgaver som for eksempel personlig hygiene, tannstell, hjelp til av- og påkledning og hjelp til planlegging og gjennomføring av måltid.

Tilsyn: Oppfølging fra ansatte utover praktiske oppgaver eller aktiviteter som gjennomføres sammen med brukeren. Noen har behov for tilstedeværelse av ansatte hele tiden for å hindre at de skader seg selv eller andre, mens andre vil selv kunne tilkalle hjelp når de har behov.

Aktivisering: Bistand til aktiviteter som gjennomføres i og utenfor hjemmet. Aktivisering innbefatter hjelp til å opprettholde kontakt med familie og sosialt nettverk, være i fysisk aktivitet, delta på aktiviteter og hobbyer ut fra egne interesser. Aktiviteter i form av personlig assistanse må også ses i sammenheng med andre aktivitetstilbud, både individuelle som støttekontakt og dagaktivitetstilbud/arbeidstrening og generelle velferds- og aktivitetstiltak.

Opplæring: Målrettede tiltak for å utvikle den enkeltes ferdigheter i dagliglivets praktiske gjøremål (ADL), personlig stell og egenomsorg.

Helsehjelp i hjemmet: I pasient- og brukerrettighetslovens kap. 1-3 bokstav c defineres helsehjelp på denne måten: «Handlinger som har forebyggende, diagnostisk, behandlende eller pleie- og omsorgsformål …» Eksempler på helsetjenester som kan ytes i hjemmet er hjemmesykepleie, ergoterapi og fysioterapi. Tilgang til nødvendig medisinsk utredning, diagnostisering og behandling hos fastlege, innebærer at tjenesten tar kontakt med lege ved behov og at det foregår et samarbeid mellom fastlege og tjenesten. Kommunen må sørge for at ansatte som yter tjenester i hjemmet til tjenestemottakere med sykdommer som raskt kan forverre seg, er i stand til å identifisere aktuelle symptomer, og vite hvilke tiltak som må iverksettes, jf. helsepersonelloven § 16 og helse- og omsorgstjenesteloven § 4-1. Det kan også oppstå ulike akutte situasjoner som krever rask behandling/førstehjelp fra ansatte, for eksempel brannskader, sårskader, tilløp til kvelning, hjertestans og epilepsianfall. Ansatte må derfor ha hatt opplæring i førstehjelp (inkludert hjerte/lungeredning) og være kjent med hva de skal gjøre dersom det oppstår situasjoner som krever akutt legehjelp.

Tvang og makt: I tilsynet er det undersøkt om kommunen legger til rette for minst mulig bruk av tvang og makt i tjenesteytingen og om saksbehandlingsreglene i helse- og omsorgstjenesteloven kapittel 9 blir fulgt i tilfeller der det er nødvendig å bruke tvang og makt. Hol kapittel 9 skal forhindre unødig bruk av tvang og makt, og det skal sikres at all tvang og makt gjennomføres i henhold til regelverket og dokumenteres på riktig måte. Gjennom regelverket er det også lagt opp til at man gjennom systematisk arbeid og andre metoder skal unngå bruk av tvang og makt så langt det lar seg gjøre. Dersom man skal sikre at tjenesten ytes uten bruk av uhjemlet tvang eller makt, er det avgjørende at samtlige ansatte har kjennskap til regelverket på et minimumsnivå.

2.5 Brukermedvirkning

Etter pbrl. § 3-1 første og annet ledd har pasient og bruker rett til å medvirke både ved utforming og ved utøvelse av helse- og omsorgstjenester. Dette innebærer at de skal gis mulighet til å bidra i planlegging, utforming, utøving og evaluering av sine tjenester.

Informasjon er en nødvendig forutsetning for å kunne ha en reell medvirkningsmulighet og for å kunne ta stilling til om en ønsker å motta hjelp. Pasienter skal etter pbrl. § 3-2 første ledd gis den informasjon som er nødvendig for å få innsikt i sin helsetilstand og innholdet i helsehjelpen, samt om mulige risikoer og bivirkninger. Brukere er etter samme bestemmelse sjuende ledd, gitt rett til den informasjon som er nødvendig for å få innsikt i tjenestetilbudet og for å kunne ivareta sine rettigheter.

Brukermedvirkning innebærer en egenaktivitet som forutsetter at pasient og bruker har visse ferdigheter til å utøve selvbestemmelse. Kommunen må derfor legge til rette for at utviklingshemmede får tilrettelagt informasjon og brukermedvirkning slik at den enkelte kan bidra ut fra sine ferdigheter, både i saksbehandlingsprosesser og ved gjennomføring av helse- og omsorgstjenester. Det er et krav at informasjon til brukeren og pasienter skal tilpasses den enkeltes forutsetning og gis på en hensynsfull måte, jf. pbrl. § 3-5.

Videre følger det av hol. § 3-10 at kommunen skal sørge for at representanter for pasienter og brukere blir hørt ved utformingen av kommunens helse- og omsorgstjeneste. Bestemmelsen skal sikre brukermedvirkning på systemnivå og samarbeid med frivillige organisasjoner. Kommunen har en plikt til å sørge for at representanter for pasienter og brukere blir hørt ved utforming av det samlede helse- og omsorgstilbudet. Herunder skal virksomhetene som yter helse- og omsorgstjenester etablere systemer for innhenting av pasienter og brukeres erfaringer og synspunkter.

3. Beskrivelse av faktagrunnlaget

Her gjøres det rede for hvordan virksomhetens aktuelle tjenester fungerer, inkludert virksomhetens tiltak for å sørge for at kravene til kvalitet og sikkerhet for tjenestemottakerne blir overholdt.

Folldal kommune har 1545 innbyggere (2020). Miljø- og oppfølgingstjenesten i Folldal gir tjenester til seks tjenestemottakere, hvorav tre har diagnosen utviklingshemming. Disse tre, som omfattes av tilsynet, bor i hver sin leilighet i bofellesskapet MOT, som sto ferdig i 2017. Bygget har i alt seks leiligheter, fellesrom/ møterom, spa/treningsrom, to kontorer og lager. Personalbasen ved MOT er også plassert der. Alle leilighetene har en størrelse på 53,6 - 84.6 kvm og har utsikt til Rondane, eget soverom, bad og kjøkkenkrok.

Fylkesmannen hadde i forbindelse med tilsynet samtale med pårørende til to tjenestemottakere. Begge samtalene ble gjennomført på telefon. Det ble gjennomført samtaler med 11 ansatte fra ulike nivå i kommunen.

Personalgruppa ga uttrykk for at de har en fin arbeidsplass og tilsynet fikk inntrykk av motiverte og reflekterte ansatte som tydelig ønsket å yte gode tjenester.

Organisering, ansvar og myndighet

Administrasjonen er ledet av kommunedirektør. Kommunedirektøren har seks enhetsledere under seg. Miljø- og oppfølgingstjenesten er sammen med helse, hjemmetjenesten, institusjon, kjøkken og vaskeri, underlagt enhetsleder for helse-, rehabilitering og omsorg (HRO). Avdelingsleder for MOT har ansvar for «pleie, opplæring, praktisk bistand og oppfølging», boveiledning, avlastning, dagaktivitet/arbeidspraksis og sommeraktivitet.

Enhetsleder HRO har det overordnede ansvaret for tjenesten. Avdelingsleder er delegert fagansvar og er nærmeste leder for de ansatte i tjenesten. Avdelingen har 13 årsverk inkludert avdelingsleder.

Det er utarbeidet stillingsbeskrivelser for alle funksjoner. Det er videre utarbeidet «Kompetansehevingsplan Folldal kommune 2020».

Avdelingsleder har det daglige ansvaret for planlegging og organisering, herunder faglig, administrativt, personal- og økonomisk ansvar. Dette omfatter ansvar for å sikre medbestemmelse, trygghet og verdighet for pasienter og brukere gjennom utførelsen av en faglig og etisk reflektert helsehjelp, i henhold til den til enhver tid gjeldende lovgivning. Videre skal avdelingsleder bidra til samarbeid/utvikling innenfor pleie- og omsorgstjenestene, samt ha et medansvar for et tverrfaglig samarbeid internt i HRO, samarbeid med pårørende/verger og andre eksterne samarbeidspartnere. Avdelingsleder har ansvar for dokumentasjon i tjenesten, kvalitet og kvantitet.

Personellet med ansvar for tjenestemottakerne er organisert i én turnus. Alle brukerne har oppnevnt primærkontakt og sekundærkontakt. Primærkontaktene er tillagt ansvar for å sørge for helhetlig pleie og stell, trivsel, kontakt, trygghet og nærhet, opprettholde jevnlig kontakt med pårørende, skaffe hjelpemidler, lage tiltaksplaner og ajourføre disse, orientere om rettigheter og tilbud, gi hjelp til sosial kontakt/aktiviteter, å være der for brukeren og å sørge for økt menneskeverd. Formålet er å være et bindeledd mellom bruker, pårørende og avdelingen og å gjøre det enklere for alle å vite hvem en skal henvende seg til, når spesielle situasjoner oppstår.

Tjenestestedet opplyser å drifte tjenesten med redusert bemanning til tider. Grunnen oppgis å være at det ikke er mulig å skaffe vikarer ved fravær. Det opplyses videre at dette ikke medfører at tjenesten driftes uforsvarlig, men at planer enkelte ganger må endres. Underbemanningen er meldt oppover i systemet og som et resultat av dette er det nylig utlyst 13 stillinger, alle 100%, samtidig som det er startet et arbeid for økt lønn og en mer attraktiv turnus. En av stillingene er lyst ut som konsulentstilling og skal avlaste lederne, herunder avdelingsleder ved MOT, med for eksempel. innleie av vikarer.

Det er planlagt møtestruktur for tjenestestedet. Personalmøter og brukermøter skal avholdes hver - uke. Gjennomgang av møtereferat viser at planlagte møter blir gjennomført. Det blir skrevet møtereferat og det er etablert et system for at ansatte signerer for å ha lest referatet. Det gjennomføres i tillegg samarbeidsmøter med brukere og pårørende.

Nødvendige helse og omsorgstjenester og brukermedvirkning

Folldal kommune bruker Compilo som elektronisk styringssystem. Det er etablert et avvikssystem som er kjent for de ansatte og meldte avvik følges opp av ledelsen. Kommunens ledelse har ikke foretatt en felles kartlegging av risikoområder for mennesker med utviklingshemming og de tjenester de mottar, men kommunen har benyttet avvikssystemet systematisk for å sikre forbedring i tjenesten.

Kommunen har en rutine og sjekkliste for opplæring av nytilsatte. De ansatte bekrefter at sjekklisten er i bruk. Gjennom Fylkesmannens undersøkelse kom det frem at de ansatte blir gitt tilstrekkelig opplæring, men enkelte ansatte oppga at det var lenge siden de hadde hatt førstehjelpskurs. Det kom videre frem at et nylig planlagt førstehjelpskurs var blitt avlyst pga. koronasituasjonen. Videre kom det frem et ønske om et forum for faglige diskusjoner. Ansatte ønsker mer opplæring i Cos Doc. Kommunen har tatt i bruk e-læringskurs. Det er gjennomført felles opplæring på området «tvang og makt». Det blir opplyst at dette er tema på personalmøter og i personalgruppen generelt. Tilsynet

fastslår at det er gjennomført systematiske opplæringstiltak for personalet i Miljø- og oppfølgingstjenesten.

Fylkesmannen fikk i forkant av tilsynsbesøket tilsendt tjenestevedtakene for de tre tjenestemottakerne. Vedtakene var generelle, og det kom ikke frem hvilke vurderinger kommunen hadde gjort i fastsettelse av timeantallet. Ansvaret for å kartlegge og tildele tjenester etter helse- og omsorgstjenesteloven § 3-2 nr. 6 bokstav b, er plassert hos avdelingsleder. Det er avdelingsleder i samarbeid med primærkontakten som fatter vedtak om tjenester. Vedtakene viser antall timer brukeren skal få hjelp, men fordeling av timer til for eksempel sosial aktivitet eller husarbeid kommer ikke frem. Vi avdekket ved gjennomgang av vedtak, sammenholdt med informasjon som kom fram under samtaler og intervjuer, at tjenestemottakerne ved tjenestestedet får det antall timer det er fattet vedtak om.

Cos Doc blir benyttet som dokumentasjonssystem for tjenestene. Det foreligger oppdatert IPLOS- kartlegging for alle tjenestemottakere. Journalføringen er gjennomgående god med faktabeskrivelser, evalueringer og forslag til endring av tiltak. Journalen gir inntrykk av god faglig kompetanse og teksten bærer preg av at de ansatte har god omsorg og et godt menneskesyn, med respekt for det enkelte mennesket. Fylkesmannen fikk god innsikt i brukerens situasjon ved kun å lese journalen. Videre inneholdt journalen gode tiltaksplaner og den viste at brukerne har et meningsfullt liv med veldig mange og varierte aktiviteter, herunder aktivisering ved ADL. Det blir i tillegg organisert en ukes tur for brukerne i Fjellheimen på leirskole hvert år. Det ble opplyst at enkelte tjenestemottakere takker nei til aktiviteter som tilbys, og at tjenesteyterne respekterer dette. Dette kommer også fram i journalen. Journalen viser et bredt spekter av aktiviteter som tilbys og utføres, og det kommer fram at brukernes aktivitetstilbud evalueres og endres ved behov. Det er tilrettelagt for at brukerne skal ha tilrettelagte arbeidsaktiviteter og fritidsaktiviteter. Det er etablert et system for kontroll av journalføringen hvor avdelingsleder sjekker journalføringen daglig og sørger for at journalføringen blir forbedret ved behov.

Det fremgår av dokumentasjonen at det er nært samarbeid mellom tjenestestedet, fastlegene og spesialisthelsetjenesten. Brukernes helsetilstand følges opp ved dialog med sykepleier, primærkontakt, kontakt med fastlege og annet helsepersonell. Det blir tildelt psykiatrisk sykepleiertjeneste ved behov. Det er videre avklart at personalet følger til lege, men pårørende er ofte med eller får informasjon i etterkant. Ansatte har lav terskel for å kontakte lege. Pårørende føler seg trygge og opplyser at de får god informasjon.

Det forekommer pr. i dag ingen utagerende, negativ atferd blant brukerne. Ved gjennomgang av journalene fant vi ingen beskrivelser av tiltak med elementer av tvang og makt. Det fremkommer heller ingen opplysninger om bruk av tvang og makt under intervjuene. De ansatte har fått beskjed om å ta e-læringskurs i tvang og makt og de fleste har gjennomført kurset. Gjennom intervjuene får vi inntrykk av at ansatte reflekterer over hvor grensen til tvang og makt går, og de er bevisste på at for eksempel mat ikke kan rasjoneres uten vedtak om tvang og makt. Ansatte er kjent med melding om skadeavvergende tiltak i nødsituasjoner og kan beskrive situasjoner der dette skal brukes.

Kommunen har ikke sendt meldinger om bruk av tvang i nødsituasjoner til Fylkesmannen, og det går frem av intervju at de ansatte mener de ikke har vært i slike situasjoner. Tilsynet fant det sannsynliggjort at det blir iverksatt nødvendige tiltak for å bevisstgjøre ansatte på bruk av tvang og makt dersom dette skulle bli aktuelt.

Det er utarbeidet fagpermer for alle tjenestemottakerne. Disse inneholder tiltaksplaner, dag- eller ukeplaner for hvilke aktiviteter som skal gjennomføres. Slike planer skal bidra til forutsigbarhet for tjenestemottakerne og bidra til å sikre at tjenesten blir gjennomført slik den er planlagt. Planene er også viktige for å sikre at tjenestene utføres mest mulig likt av alle tjenesteytere. Det er avgjørende at de holdes oppdatert til enhver tid. Vi avdekket ved gjennomgang av fagpermene, sammenholdt med opplysninger i Cos Doc at det meste, men ikke alt i fagpermene var oppdatert.

Alle stillingsbeskrivelser vektlegger samarbeid med bruker, pårørende og verge. Ved gjennomgang av journalene ser vi at det planlagte samarbeidet omsettes i praksis. I forbindelse med tilsynet ble det gjennomført samtaler med pårørende. Dette ga viktig og nyttig informasjon til Fylkesmannen, og var i stor grad sammenfallende med øvrige opplysninger som framkom under tilsynet. Pårørende uttrykte at de var fornøyde med tjenestene som MOT gir. Det ble benyttet ord og uttrykk som «tjenesten er enestående», «jeg er trygg», «jeg er veldig fornøyd med tjenesten», «brukeren får god bistand til å ivareta egenomsorg», «brukeren får veldig bra oppfølging av helsetilstanden» og «jeg får medvirke som pårørende».

4. Vurdering av faktagrunnlaget opp mot aktuelt lovgrunnlag

I dette kapittelet vurderer vi fakta i kapittel 3 opp mot lovbestemmelsene i kapittel 2.

Fylkesmannen skal ved sine tilsyn ha fokus på om tjenestemottakerne får trygge og gode tjenester, og om de trygge og gode tjenestene er et resultat av systematisk styring. Styringssystemet i en virksomhet skal tilpasses virksomhetens størrelse, egenart, aktiviteter og risikoforhold, og ha det omfang som er nødvendig, jf. Forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenestene § 5.

Fylkesmannen fant ved dette tilsynet i Folldal kommune at det ikke er svikt ved styring og ledelse av Miljø- og oppfølgingstjenesten. Vi vil her forklare dette nærmere under hvert enkelt tilsynstema.

Om kommunen sikrer forsvarlig gjennomføring av personlig assistanse, ved at mennesker med utviklingshemming

• får bistand til å ivareta egenomsorg og nødvendig tilsyn
• får bistand til aktivisering
• får bistand til opplæring for å opprettholde eller øke funksjons- og mestringsevne

I tilsynet kom det frem at kommunens rutiner for kartlegging og vurdering av behov for tjenesten personlig assistanse, herunder praktisk bistand og støttekontakt ikke gjenspeiler seg i brukernes vedtak. Vedtakene var generelle og ga for lite informasjon om hvilket tjenestetilbud den enkelte hadde behov for og i hvilket omfang hver enkelt tjeneste skulle gis. Tilsynet mener at dette bør forbedres, da det kan innebære en risiko for at den enkelte tjenestemottaker ikke får tildelt tjenester på et forsvarlig nivå. Det kan også innebære at brukeren eller dennes representant ikke får oversikt over hva de vil klage på. Vi finner imidlertid ikke grunnlag for å kunne si at brukerne ikke får de tjenesten de har krav på.

Fylkesmannen finner at det ved faglige kvalitetssikrede tiltaksplaner, handlingskjeder, dag/ukeplaner og prosedyrer, er godt nok sikret hvordan tjenestene til tjenestemottakerne i tilrettelagte tjenester skal iverksettes og gjennomføres. Brukerne får dekket sitt behov for aktivitet og hvile, og deltar i dagliglivets aktiviteter.

Dokumentasjonen av personlig assistanse inneholder vurderinger av brukernes utvikling og situasjon, og gir tilstrekkelig grunnlag for å kunne evaluere tjenesten.

Tilsynet finner at kommunen sikrer at ansatte ved tjenestestedet får tilstrekkelig og tilpasset opplæring.

Retten til medvirkning og informasjon er ivaretatt gjennom møter og dialog med brukere og pårørende

Om kommunen sikrer at mennesker med utviklingshemming

• får nødvendig helsehjelp i eget hjem
• har tilgang til nødvendig medisinsk utredning, diagnostisering og behandling hos fastlege

Tilsynet avdekket ingen forhold som tilsier at det foreligger en risiko for svikt i ivaretakelse av helserelaterte behov. Det er ikke nylig gjennomført opplæring i førstehjelp, men bakgrunnen for avlysningen var av smittevernhensyn. Tilsynet forutsetter at dette følges opp så snart det er mulig.

Dokumentasjonen inneholder relevante opplysninger for å kunne gjøre nødvendige vurderinger og ta riktige avgjørelser, slik at grunnlaget for å gi forsvarlig helsehjelp ved behov er til stede.

Om kommunen sikrer at ulovlig bruk av tvang og makt ikke finner sted ved blant annet å sikre at personalet har tilstrekkelig kunnskap om regelverket på dette området

Tilsynet fant at det ikke utøves uhjemlet tvang og makt i tjenesteutøvelsen ved Miljø- og oppfølgingstjenesten. Saksbehandlingsreglene for bruk av tvang og makt i nødsituasjoner er kjent.

5. Fylkesmannens konklusjon

Her presenterer vi konklusjonen av vår undersøkelse, basert på vurderingene i kapittel 4.

Det ble ikke avdekket lovbrudd under tilsynet. Tilsynet er derfor avsluttet.

Med hilsen

Harald Vallgårda (e.f.)
fylkeslege

Elisabeth Hagen
seniorrådgiver

Dokumentet er elektronisk godkjent

Mottakerliste:

FOLLDAL KOMMUNE Gruvvegen 7 2580 FOLLDAL STATENS HELSETILSYN Postboks 231 Skøyen 0213 OSLO

Vedlegg: Gjennomføring av tilsynet

I dette vedlegget omtaler vi hvordan tilsynet ble gjennomført, og hvem som deltok. Varsel om tilsynet ble sendt 14.01.2020.

Befaring ble gjennomført 21.09.2020. Tema for befaringen: Å undersøke bofellesskapets fysiske utforming.

Tilsynsbesøket ble gjennomført ved digitalt møte på Teams, og innledet med et kort informasjonsmøte 23.09.2020. Oppsummerende møte med gjennomgang av funn ble avholdt 24.09.2020.

En del dokumenter var tilsendt og gjennomgått på forhånd, mens andre dokumenter ble mottatt og gjennomgått i løpet av tilsynsbesøket. Følgende dokumenter ble gjennomgått og vurdert som relevante for tilsynet:

• Kommunens organisasjonskart
• Organisasjonskart for de tre berørte avdelingene, Miljø og oppfølgingstjenesten - heretter benevnt som MOT, hjemmetjenesten og helseavdelingen
• Kompetansehevningsplan
• Oversikt over kommunens innbyggere over 18 år med tjenester 01.01.20 diagnostisert med psykisk utviklingshemning.
• Beskrivelse av de forskjellige tjenestene som også ligger ute på kommunens hjemmeside.
• Alle vedtak tilhørende de forskjellige pasientene.
• Lister med navn på primærkontakter og pårørende.
• Oversikt over ansatte i MOT.
• Stillingsbeskrivelser i tjenestene
• Turnuser og arbeidsplaner/vaktbok for MOT (inkl. vaktkodeforklaring)
• Sjekklister for opplæring av nytilsatte
• Utskrift fra Compilo av avvik fra MOT.
• Brukerpermer
• Perm med møtereferater

Det ble valgt 3 journaler etter følgende kriterier:

• Alle brukere over 18 år med diagnosen utviklingshemming som mottok tjenester fra MOT i Folldal kommune

I tabellen under gir vi en oversikt over hvem som ble intervjuet, og hvem som deltok på oppsummerende møte ved tilsynsbesøket.

Ikke publisert her

To pårørende ble intervjuet i forbindelse med tilsynet.

Disse deltok fra tilsynsmyndigheten:

• seniorrådgiver, Randi Marthe Kalstad Graedler, Fylkesmannen i Innlandet, revisor
• seniorrådgiver, Elisabeth Hagen, Fylkesmannen i Innlandet, revisjonsleder