Rapport etter tilsyn med kommunal beredskap og helseberedskap i Hamar kommune 2020

Tidsrom for tilsynet: 4. og 20. februar 2020
Tilsynssted: Hamar kommune, Vangsvegen 51, 2317 Hamar
Kontaktperson i kommunen: Beredskapskoordinator Jan-Roger Sætren Fylkesmannens tilsynsgruppe: Revisjonsleder Marte Bergesen Tennfjord, revisor Bente Westrum og revisor Kjell Erik Kristiansen
Dato for endelig rapport: 30. juli 2020

Sammendrag

Tilsynet er gjennomført med hjemmel i lov om kommunal beredskapsplikt, sivile beskyttelsestiltak og Sivilforsvaret (sivilbeskyttelsesloven) (2010) § 29, forskrift om kommunal beredskapsplikt (2011) § 10 og lov om statlig tilsyn med helse- og omsorgstjenesten m.m. (helsetilsynsloven) (2017) § 4.

Målet med tilsynet er å undersøke om Hamar kommunes arbeid med kommunal beredskap og helseberedskap er i samsvar med kravene til kommunal beredskapsplikt og kommunal helseberedskap.

Fylkesmannen avdekket tre avvik under tilsynet i Hamar kommune:

Avvik 1

Hamar kommunes beredskapsplanverk er ikke internt og eksternt samordnet, og kommunen har ikke en oppdatert overordnet beredskapsplan.

Avvik 2

Hamar kommunes plan for helsemessig og sosial beredskap, inkludert plan for miljørettet helsevern og smittevern, bygger ikke på ROS-analyser. Planen er ikke fastsatt av kommunestyret.

Avvik 3

Hamar kommune har ikke et system for opplæring av ansatte som sikrer at alle som er tiltenkt en rolle i kommunens krisehåndtering har tilstrekkelige kvalifikasjoner.

1. Bakgrunn for tilsynet

Tilsynet ble gjennomført med hjemmel i lov om kommunal beredskapsplikt, sivile beskyttelsestiltak og Sivilforsvaret (sivilbeskyttelsesloven) (2010) § 29, forskrift om kommunal beredskapsplikt (2011) § 10 og lov om statlig tilsyn med helse- og omsorgstjenesten m.m. (helsetilsynsloven) (2017) § 4. I tillegg finnes tilsynshjemler i ulike særlover på helseberedskapsområdet.

Tilsynet skal følge bestemmelsene i kapittel 30 i lov om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven) (2019).

Målet med tilsynet var å undersøke om Hamar kommunes arbeid med kommunal beredskap og helseberedskap er i samsvar med kravene i:

• sivilbeskyttelsesloven (2010) 14 og 15
• forskrift om kommunal beredskapsplikt (2011)
• helseberedskapsloven (2000)
• forskrift om krav til beredskapsplanlegging (2001), helse- og omsorgstjenesteloven (2011)
• smittevernloven (1994)
• folkehelseloven (2011)
• forskrift om miljørettet helsevern (2003)
• forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten (2016). Fylkesmannen ville undersøke om kommunen i tråd med kravene i lov og forskrift har:
• Beredskapsplanverk som etterlever krav i lov og Dette er avgrenset til:
  • helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse)
  • plan for oppfølging av helhetlig ROS-analyse
  • overordnet beredskapsplan
  • ROS-analyser for helse- og omsorgstjenestene, miljørettet helsevern og smittevern
  • en plan for helse- og omsorgstjenestene, miljørettet helsevern og smittevern
• Et system for å sikre håndteringsevne, kvalitet og læring i Dette er avgrenset til:
  • et system for opplæring av ansatte som har en rolle i kommunens krisehåndtering
  • gjennomført øvelser
  • evaluert øvelser og uønskede hendelser

2. Rammer for tilsynet

Tilsynet er gjennomført etter prinsippene for systemrettet tilsyn. Skriftlig revisjonsvarsel ble sendt 28. november 2019, og relevant dokumentasjon ble gjennomgått før tilsynet. Den 4. februar 2020 var det åpningsmøte og intervju med relevante personer i kommunen. Sluttmøtet ble avholdt 20. februar 2020 over Skype.

Denne rapporten omhandler avvik og andre inntrykk som er avdekket under revisjonen. Avvik er manglende etterlevelse av krav i lov og forskrifter som kommunen har plikt til å etterleve innenfor kommunal beredskapsplikt og kommunal helseberedskap.

Vi gjør oppmerksom på at Fylkesmannen kun undersøker om kommunens arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap, samt helseberedskap er i tråd med lov og forskrift. Tilsynet gir derfor ikke en fullstendig vurdering av kommunens arbeid med dette.

3. Hovedinntrykk

Hamar kommune arbeider godt med samfunnssikkerhet, beredskap og helseberedskap, og viser fremgang siden forrige tilsyn med kommunal beredskapsplikt i mars 2015. Kommunen fikk da ingen avvik og påvist merknad er nå lukket. Fylkesmannen ønsker å trekke frem kommunens arbeid med øvelser og evalueringer som særskilt godt. Kommunen er også i gang med utarbeidelse av analyser og planverk innen helseberedskap, noe Fylkesmannen vil rose kommunen for.

Kommunen har et velutviklet samarbeid innenfor beredskapsområdet med nabokommunene Stange, Ringsaker og Løten, og beredskapskoordinatorene har jevnlige møter. Kommunen er også i gang med å utarbeide en felles plan for evakuert- og pårørendesenter (EPS) for Hamarregionen i samarbeid med politiet. Hamar er med i en felles samfunnsmedisinsk enhet for Hamarregionen hvor en av de ansatte kommuneoverlegene har ansvar for Hamar.

Hamar er en stor kommune og har et ekstensivt planverk innen beredskapsområdet, både på overordnet nivå, sektor- og tjenestenivå. For å sikre samordning, kvalitet og kjennskap til planverket i en stor organisasjon, er det viktig å ha en god planstruktur. Hamar har utarbeidet flere planer på flere områder, men etter vår vurdering har ikke kommunen en oversiktlig planstruktur. Flere av planene har mangelfull struktur, oversikt, henvisning til annet planverk, samt en beskrivelse av planens formål og bruk. Eksempelvis er plan for psykososial oppfølging ved kriser og katastrofer et vedlegg til helseberedskapsplanen i papirform, men en selvstendig plan i EQS.

I 2016 utarbeidet Hamar en helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse) som bygger på kommunens forrige ROS-analyse fra 2013-2016. Kommunen har gjort et omfattende arbeid og analysen ble vedtatt i kommunestyret i 2017. Hamar planlegger å revidere ROS-analysen i løpet av 2020. ROS-analysen etterlever alle forskriftens minimumskrav. Innholdet i rapporten er omfattende, med flere risikoområder og hendelser, hvorav noen hendelser som er vurdert til å være mest utfordrende er analysert i vedleggsskjema. Kommunen har ikke analysert hendelsen influensapandemi, på tross av at denne skårer høyest i risikomatrisen. ROS-analysen er uoversiktlig og egner seg i mindre grad som grunnlags- og styringsdokument. Ettersom ROS-analysen for 2016-2019 i stor grad bygger på forrige ROS-analyse, oppfordrer Fylkesmannen kommunen til å gjennomføre en totalrevisjon av ROS-analysen. Kommunen oppfordres også til å involvere eksterne offentlige og private aktører i analyseprosessen.

Kommuneplanens samfunnsdel inneholder mål for samfunnssikkerhetsarbeidet. Fylkesmannen forutsetter at kommunen utarbeider langsiktige mål på bakgrunn av den daværende ROS- analysen ved neste revisjon av kommuneplanens samfunnsdel. Kommunen har gjennom kommunal planstrategi en strategi for arbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap.

Kommunen oppfordres til å videreføre strategiene ved revisjon av kommunens plan- og strategidokumenter – og videreutvikle strategiene til å også inkludere plan for oppfølging av helhetlig ROS-analyse, ROS-analyser for helse- og omsorgstjenestene, miljørettet helsevern og smittevern, samt helseberedskapsplanverket.

Hamar kommune har en plan for oppfølging av helhetlig ROS-analyse, samt statusdokument som viser status for gjennomføring. Planen mangler tiltak for flere hendelser i rød sone, bl.a. «7. Farlig gods på vei», og kommunen oppfordres til minimum å utvikle tiltak knyttet til hendelser som faller innenfor rød sone. Tiltakene som eksisterer, bør også tydeliggjøres og konkretiseres ytterligere. Kommunen har gjennomført risikoreduserende tiltak gjennom installering av sprinkelanlegg på institusjon og gjennomført flomsonekartlegging av Trehørningen i henhold til sin plan for oppfølging, noe som Fylkesmannen ser på som svært positivt.

Kommunen har en overordnet beredskapsplan som består av flere separate planer. Overordnet beredskapsplan bygger på ROS-analysen og etterlever alle minimumskrav. Plan for kriseledelse er delt opp i to planer, en generell del og en handlingsdel. Planene har forskjellig revisjonsdato, men er revidert i 2019. Planene inneholder noe utdatert informasjon – spesielt den generelle delen av planen. Kommunen har utarbeidet egne delplaner «Evakueringsplan for Hamar kommune», «Etablering og drift av evakuerte- og pårørendesenter i Hamar kulturhus» og «Plan for krisekommunikasjon». Det fremgår ikke at disse planene inngår i overordnet beredskapsplan, eller hvordan de er samordnet med annet planverk.

Hamar kommune har en helseberedskapsplan som er utarbeidet av felles samfunnsmedisinsk enhet for Hamarregionen. Planen ble utarbeidet i mars 2017, men er ikke behandlet i kommunestyret. Helseberedskapsplanen skal bygge på risiko- og sårbarhetsanalyser, og inngå i et samordnet helseberedskapsplanverk som blant annet innbefatter beredskapsplan for helse- og omsorgstjenestene, miljørettet helsevern og smittevern.

I helseberedskapsplanverket skal man kunne gjenfinne prosedyrer og tiltak basert på ROS- analysene for helse- og omsorgstjenestene, miljørettet helsevern og smittevern.

Helseberedskapsplanen inneholder enkelte prosedyrer og tiltak, men ettersom disse ikke er basert på ROS-analyser, beskrives i stor grad generelle tiltak i form av «samarbeid», uten prosedyrer eller lokale tilpasninger. Kommunen har også en «Overordnet beredskapsplan for helse og omsorg» som ble presentert som underordnet kommunens helseberedskapsplan.

Denne planen har avsnitt som delvis ser ut til å omtale samme forhold som helseberedskapsplanen, og delvis synes avsnittene å overlappe hverandre, men planen virker mer operativ med hensyn til varslingslister, organisering og oppgaver enn helseberedskapsplanen. Ifølge «Overordnet beredskapsplan for helse og omsorg» skal ledergruppa til enhver tid vurdere risikoområder som skal ivaretas og risikovurderes. Lokale beredskapsplaner skal ifølge planen inneholde tiltakskort for brann, evakuering, strømbortfall, vannforurensing og smitte. Helseberedskapsplanen og «Overordnet beredskapsplan for helse og omsorg» er delvis overlappende, og planenes formål og bruk går ikke klart fram. Fylkesmannen anbefaler at planene slås sammen.

Hamar kommune har en rekke lokale ROS-analyser og beredskapsplaner for flere tjenesteområder innenfor helse og omsorg. Kommunen har ikke en god oversikt over hva som er utarbeidet hvor, og beredskapsplanene bygger i varierende grad på ROS-analysene.

Fylkesmannen synes det er positivt at det er utarbeidet rutiner og planverk i så stor grad, men minner om at det må være en rød tråd i arbeidet. Eksempelvis må ROS-analysene for de ulike tjenesteområdene samordnes med ROS-analysene for helse- og omsorgstjenestene i kommunen, samt helhetlig ROS-analyse. Svikt i ekom, som er i rød sone i helhetlig ROS-analyse, bør også gjenfinnes i ROS-analysen for helse- og omsorgstjenestene og i ROS-analysene for de ulike tjenesteområdene.

Kommunen har en smittevernplan som er interaktiv og består av linker til eksterne nettsider, eksempelvis generelle tiltak i smittevernlovgivningen og nasjonale veiledere. Den inneholder også linker til kommunale planverk som helseberedskapsplan, samarbeidsavtale med Mattilsynet, tuberkulosekontrollprogram og tiltakskort for meningitt. Kommunen er i ferd med å utarbeide en ROS-analyse for smittevern, men denne er ikke datert, er ikke koblet til smittevernhendelser i helhetlig ROS-analyse, mangler risikobilde og virker ikke ferdigstilt. Det mangler analyse av hendelser kommunen har utarbeidet tiltak for, som f.eks. meningitt og tuberkulose. Kommunens smittevernplan bygger dermed ikke på ROS-analyser. Kommunen har en egen plan for pandemi og for massevaksinasjon. Pandemiplanen er god og inneholder flere lokalt tilpassede prosedyrer for opprettholdelse og omstilling av drift. Fylkesmannen anbefaler at smittevernplanen og pandemiplanen revideres når ROS-analysen foreligger, samt at pandemiplanen og plan for massevaksinasjon samordnes, ev. slås sammen med smittevernplanen.

Ledelsesfunksjonene i kommunens kriseledelse fremstår å ha tilstrekkelig kompetanse og kvalifikasjoner. Det foreligger derimot ikke en opplærings- eller kompetanseplan som sikrer at alle medlemmer av kriseorganisasjonen innehar den kompetansen man trenger for å utøve sin rolle i kriser. Det er spesielt viktig at nye ansatte som har en rolle i kommunens krisehåndtering får en innføring i sin rolle, ansvar og fullmakter, samt får en innføring i planverket hvor de har en rolle. Dette gjelder også den utøvende helseberedskapen i kommunen. Hamar kommune har en øvelsesplan i MeTracker som kan inngå i kommunens plan for opplæring.

Hamar er flinke til å øve kriseledelsen jevnlig, og har en øvingsfrekvens som er mer enn hva lov og forskrift krever. Kommunen er også svært dyktige til å skriftlig evaluere både øvelser og hendelser.

4. Resultater fra tilsynet

Følgende avvik ble avdekket under tilsynet med Hamar kommune:

Avvik 1:

Hamar kommunes beredskapsplanverk er ikke internt og eksternt samordnet, og kommunen har ikke en oppdatert overordnet beredskapsplan.

Avvik fra følgende lov- og forskriftskrav:
Forskrift om kommunal beredskapsplikt §§ 4 første ledd, andre og tredje punktum og 6 jf. Sivilbeskyttelsesloven § 15
Forskrift om krav til beredskapsplanlegging § 6 jf. Helseberedskapsloven § 2-2 og Helse- og omsorgstjenesteloven § 5-2.

Utfyllende kommentarer:

• Hamar kommune har utarbeidet flere planer for de ulike beredskapsoppgavene som kommunens kriseledelse skal ivareta under en uønsket Flere av disse planene fremstår som egne uavhengige planer, og det går ikke tydelig frem at enkelte av disse planene er delplaner til overordnet beredskapsplan (eks. plan for krisekommunikasjon og evakueringsplan). Planene har også ulike «dokumenteiere». Konsekvensen av dette er at enkelte av disse planene ikke er oppdaterte, årlig revidert og samordnet. F.eks. overordnet beredskapsplan – generell del og evakueringsplanen. Hamar kommune mangler en tydelig planstruktur, og alle delplaner og andre beredskapsplaner må fremgå av overordnet beredskapsplan. Samtidig må det gå frem av delplanene at de inngår som en del av overordnet beredskapsplan og derfor har årlig revisjonskrav. Fylkesmannen anbefaler kommunen å rydde i planstrukturen, gjennom å slå sammen og forenkle planverket. Dette kan blant annet gjøres ved å slå sammen overordnet beredskapsplan – generell del og handlingsdel. Disse planene har mye overlappende informasjon, som må oppdateres parallelt. Delplanene kan også nummereres og inngå som vedlegg til overordnet beredskapsplan.
• «23. Øvrig planverk» i overordnet beredskapsplan er ufullstendig og inneholder kun oversikt over kommunale beredskapsplaner. Listen mangler eksempelvis ressurslisten, «Overordnet beredskapsplan helse og omsorg», beredskapsplan for vannverk, IUA Hedmark og beredskapsplaner for Hedmark IKT. Kommunen har heller ikke dokumentert at overordnet beredskapsplan er samordnet med andre offentlige og private krise- og beredskapsplaner. Fylkesmannen anbefaler kommunen å samordne planen med aktører i kommunens beredskapsråd og eiere av kritisk infrastruktur.
• «Helseberedskapsplan Hamar kommune 2017» er ikke samordnet med kommunens øvrige Det fremgår ikke av planen hvilke delplaner/lokale planer som er utarbeidet for tjenesteområdene. Det går ikke frem av planen hvordan denne er samordnet med «Overordnet beredskapsplan for helse og omsorg». Fylkesmannen anbefaler at kommunen i helseberedskapsplanen beskriver hvilke helse- og omsorgstjenester som tilbys i kommunen, og hvordan dette er organisert. Fylkesmannen anbefaler også kommunen å slå sammen «Overordnet beredskapsplan for helse og omsorg» med «Helseberedskapsplan Hamar kommune 2017».
• Det går ikke frem av helseberedskapsplanen hvilke fullmakter som er gitt kommuneoverlegen, samt til kommunestyret ved utbrudd av smittsom sykdom. Fullmaktene fremgår heller ikke av overordnet beredskapsplan, og fullmaktene er ikke tydelig avgrenset mot kriseledelsens fullmakter.
• «Overordnet beredskapsplan – generell del» inneholder foreldet, feil og misvisende informasjon. Pkt. «8. Kommunens rolle i en krisesituasjon» og «11. Kriseledelsens oppgaver i en krisesituasjon» beskriver kommunens rolle og oppgaver i en krise slik den var før forskrift om kommunal beredskapsplan trådte i Fylkesmannen har aldri overordnet operativt lederansvar under en krise. Pkt. 8 og 11 er også direkte motstridende med det som er beskrevet i pkt. 5 og 10.
• Overordnet beredskapsplan mangler en beskrivelse av kommunalt beredskapsråd, og rollen og mandat som er gitt rådet. En oversikt over medlemmer i rådet fremgår av forsiden av overordnet beredskapsplan, men kommunen må også beskrive hvem som leder rådet og møtefrekvens bør fremgå. Av oversikten fremgår det at det er ordfører som leder rådet, men under intervjuer ble det klart at dette ansvaret er lagt til kommunedirektøren. Dette må avklares, og tydeliggjøres i planverket.

Avvik 2:

Hamar kommunes plan for helsemessig og sosial beredskap, inkludert plan for miljørettet helsevern og smittevern, bygger ikke på ROS-analyser. Planen er ikke fastsatt av kommunestyret.

Avvik fra følgende lov- og forskriftskrav:
Forskrift om krav til beredskapsplanlegging mv. § 2 og 3, jf. Helseberedskapsloven § 2-2
Forskrift om miljørettet helsevern § 5 jf. Folkehelseloven § 8 og Helseberedskapsloven § 2-2 Smittevernloven § 7-1 andre ledd
Forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten § 6 d jf. Helse- og omsorgstjenesteloven § 3-1.

Utfyllende kommentarer:

• Kommunens plan for helsemessig og sosial beredskap, inkludert plan for miljørettet helsevern og smittevern, bygger ikke på ROS-analyser. Det fremgår ikke av «Helseberedskapsplan 2017» hvilke ROS-analyser denne bygger på. Det foreligger ikke en ROS-analyse av faktorer i miljøet som kan ha negativ innvirkning på befolkningens helse, som grunnlag for beredskapsplanlegging. Kommunen har delvis utarbeidet ROS-analyse for smittevern.
• Det foreligger ingen systematisk kartlegging og risiko- og sårbarhetsvurdering av hvilke uønskede hendelser som kan ramme helse- og omsorgstjenestene i Hamar Hamar kommune har gjennomført en delvis hendelseskartlegging innenfor flere av tjenesteområdene i helse- og omsorgstjenestene, og kommunen har utarbeidet enkelte tiltakskort på bakgrunn av kartleggingen. F.eks. tiltakskort for plutselig stort sykefravær. Det er beskrevet enkelte generelle tiltak for ressursdisponering og omlegging av drift ved interne og eksterne hendelser som kan påvirke kommunens evne til å yte helse- og omsorgstjenester. Dermed foreligger det ikke en samlet helhetlig og systematisk kartlegging av risiko- og sårbarhetsforhold innenfor kommunens tjenestetilbud på området, som grunnlag for plan for helsemessig og sosial beredskap.
• Kommunestyret har ikke sørget for at plan for helsemessig og sosial beredskap er fastsatt.

Avvik 3:

Hamar kommune har ikke et system for opplæring av ansatte som sikrer at alle som er tiltenkt en rolle i kommunens krisehåndtering har tilstrekkelige kvalifikasjoner.

Avvik fra følgende lov- og forskriftskrav:
Forskrift om kommunal beredskapsplikt § 7 jf. Sivilbeskyttelsesloven § 15.
Forskrift om krav til beredskapsplanlegging § 7 jf. Helseberedskapsloven § 2-2.
Forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten § 6 f jf. Helse- og omsorgstjenesteloven § 3-1.

Utfyllende kommentarer:

• Hamar kommune har ikke et dokumentert system for opplæring. Dette kan gjøres gjennom plan for oppfølging eller gjennom å ha en opplærings- eller kompetanseplan som sikrer at kompetansenivået i kriseorganisasjonen opprettholdes og forbedres. Opplæringen kan skje gjennom internopplæring, ekstern kursing eller i forbindelse med øvelser. Hamar kommune har en øvelsesplan for øvelser i kriseledelsen i MeTracker, og dette kan være et godt utgangspunkt for en opplæringsplan dersom kommunen planlegger å drive opplæring gjennom øvelse.
  
  Det er spesielt viktig at nye ansatte som har en rolle i kommunes krisehåndtering får en innføring i sin rolle, ansvar og fullmakter, samt får en innføring i planverket hvor de har en rolle. Dette gjelder også personer som skal ivareta funksjoner utenfor deres daglige ansvarsområde, f.eks. bemanne et EPS. Andre eksempler er at kriseledelsen bør få innføring i helseberedskapsplanverket, og kommuneoverlegen innføring i sine fullmakter og rolle som medisinskfaglig rådgiver til kriseledelsen.

5. Annet

Siden tilsynet er avgrenset til to tema for tilsyn, har Fylkesmannen ikke vurdert for eksempel forebyggende samfunnssikkerhet etter plan- og bygningsloven.

6. Grunnlagsdokument

Under er en oversikt over dokumenter som Fylkesmannen har brukt som grunnlagsdokument under tilsynet:

• ROS Hamar rapport versjon 1 - siste (3)
• 1_-_til_politisk (1)
• Identifisert og analyserte hendelser
• ROS - Kommunestyret
• Høringsuttalelser ROS Hamar kommune 13.2.17
• Brev ut til høringsinstanser
• Analyseskjema 1 Matbåren smitte Hege
• Analyseskjema 3 - Brann sykehjem
• Analyseskjema 4 - Sentrumsbrann
• Analyseskjema 5 - Skogbrann Furuberget
• Analyseskjema 6 - Store arrangementer
• Analyseskjema 7 - Farlig godsulykke på E6
• Analyseskjema 8 - Skoler og barnehager
• Analyseskjema 11 - Systemsvikt infrastruktur mer enn ett døgn
• Analyseskjema 13 - Bortfalle av tele-data mer enn ett døgn
• Analyseskjema 14 - Bortfall av energi
• ROS 1 - bortfall ECOM
• ROS 2 - Bortfall strøm
• Risikoanalyse av skoleskyting Hamarskolene
• Status prioriterte tiltak i forbindelse med ROS Hamar kommune pr 1.10.2019
• Beredskapsplan handlingsdel 2019- versjon 1
• Beredskapsplan generell del 2020 - 2023 under revisjon
• Pol delegering 2016 - 2019 - Kommunestyret 21.12.2016
• Rådmannens delegeringsreglement - 06-10-2015
• Plan for etablering og drift av mottakssenter Hamar kulturhus - 02.01.20
• Krisekommunikasjonsplan_etter øvelse 3.des 2019
• Evakueringsplan Hamar kommune 2012 Sak 121670-6 23.04.2019
• Utstyrliste_kommuneentrepenoren
• Økonomi fullmakt 139-11
• Kommunal planstrategi 2016-2019
• Kommunal planstrategi 2020-2023 (høringsdokument)
• Kommuneplanens samfunnsdel 2018-2030
• Hendelser 2017 - 2019
• 2019 - 04 -10 Evaluering IKT-Beredskapseminar Hamar Kommune 7 mars 2019
• Diskusjonsøvelse Hamar april
• Evaluering diskusjonsøvelse april FM
• ECOM 3.12.19
• Øvelseslogg Vann -211119
• Evaluering øvelse Vann 211119
• Flom Mjøsa - Hva gjør kommunen - infomøte 26-4-18
• Bordøvelse 22.11.18
• Evalueringsrapport bordøvelse 22.11.18
• 20191231 - Sluttrapport digitalt øvingsverktøy
• Øvelse Hamar 2017 - evaluering 1
• Proaktiv stabstjeneste - seminar kriseledelse 10.2 2017
• Evalueringsrapport_Oevelse_Hamar
• Evaluering hendelse Vang
• Evaluering husbrann Vognveien mai 2019
• Vannforurensing - Hias 12.6.19
• Hvitt pulver 2018 - Hege Raastad
• Informasjon A-ha
• Overordnet_beredskapsplan_Helse-_og_omsorg
• Helseberedskapsplan
• Smittevern-ROS Hamar
• Risikovurdering_-_Smittevern (2017)
• Smittevernplan - interaktiv Hamar 2018
• PANDEMIPLAN Hamar 2018
• Massevaksinasjon- nytt dok 2017 Hamar
• Brannsikkerhet for tjenestemottakere i Hamar
• Risikovurdering_-_Parkgarden Omsorgsboliger (2) (strømbrudd)
• ROS - Parkgården (strømbrudd)
• Beredskapsplan for Parkgården
• Risikovurdering_-_assistert rømning_evakuering Hjemmeboende
• Tiltakskort - Plutselig stort sykefravær - Helse- og omsorg (1)
• Strømbrudd - Prestrudsenteret - Tiltakskort (1)
• Beredskapsplan - Presterudsenteret
• Strømbrudd - Klukstuen – Tiltakskort
• Hellevegen_ROS_TFF
• ROS Prestrud (strømbrudd)
• Beredskapsplan_Prestrud
• Finsal ROS
• [3829 - Vedlegg] ROS Vest 2014 (1) (strømbrudd)
• [3829 - Vedlegg] ROS Vest 2014 (7) (strømbrudd)
• Forside Beredskap Helse
• ROS-analyse av tilsynsobjekter miljørettet helsevern
• Prosedyre for tilsyn 1 miljørettet helsevern
• Internkontroll prosedyre
• Plan for psykososial oppfølging Hamarregionen
• Deltakere fra Hamar kommune

7. Deltakere under tilsynet

Ikke publisert her

Med hilsen

Asbjørn Lund
fylkesberedskapssjef Bente Westrum
fung. fylkeslege

Marte Bergesen Tennfjord
rådgiver

Dokumentet er elektronisk godkjent

Vedlegg:

Kopi til: