Rapport fra tilsyn med Stor-Elvdal kommune - Moratunet sykehjem - tvungen somatisk helsehjelp i kommunale helse- og omsorgstjenester 2020

Fylkesmannen gjennomførte tilsyn med Stor-Elvdal kommune, Moratunet sykehjem, fra 22.9.2020 til 24.9.2020. Vi undersøkte om Stor-Elvdal kommune sørger for at tvungen helsehjelp blir utført i samsvar med aktuelle lovkrav slik at pasientene får trygge og gode tjenester.

Tilsynet ble gjennomført som del av et landsomfattende tilsyn initiert av Statens helsetilsyn.

Fylkesmannens konklusjon:

• Stor-Elvdal kommune har ikke sikret seg oversikt over bruk av tvungen somatisk helsehjelp på Moratunet sykehjem.
  
  
• Kommunen har ikke sikret tilstrekkelig kompetanse om pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A for å hindre uhjemlet bruk av tvang, og for å sikre pasienter nødvendig helsehjelp ved bruk av tvang.

Dette er brudd på:

• Pasient- og brukerrettighetsloven § 4A-3, jf. §§ 4-1 og 4-3.
• Forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten §§ 6, 7, 8 og 9

Fylkesmannen sendte utkast til rapport til kommunen for gjennomlesning 20.10.2020, med frist på tilbakemelding 10.11.2020. Vi mottok tilbakemelding fra kommunen 10.11.2020. I brevet ønsker kommunen å presisere deler av faktagrunnlaget. Fylkesmannen har tatt relevante tilbakemeldinger om faktagrunnlaget med i den endelige rapporten, og kommunen skriver selv at de er godt i gang med arbeidet med å utbedre og iverksette tiltakene som beskrevet i rapporten.

For oppfølging av lovbrudd vises det til kapittel 6 «Oppfølging av påpekt lovbrudd».

1. Tilsynets tema og omfang

I dette kapittelet beskriver vi hva som ble undersøkt i tilsynet.

Det landsomfattende tilsynet med kommunale helse- og omsorgstjenester i 2020 er rettet mot kommunens praktisering av tvungen somatisk helsehjelp.

Fylkesmannen har undersøkt om kommunen sikrer at pasienter som mangler samtykkekompetanse får nødvendig helsehjelp og at helsehjelpen så langt det er mulig blir gitt uten bruk av tvang.
Undersøkelsene har vært rettet mot kommunens sykehjemstjeneste og har omhandlet følgende områder:

1. Pasienters motstand mot helsehjelpen blir fanget opp.
2. Motstand fra pasienter blir fulgt opp med tillitsskapende tiltak.
3. Pasienters samtykkekompetanse blir vurdert og den som er ansvarlig for helsehjelpen vurderer om helsehjelpen skal gjennomføres med tvang.
4. Tvungen helsehjelp blir fortløpende evaluert i gjennomføringsperioden.

Fylkesmannen har gjennomført tilsynet som systemrevisjon. Det innebærer at Fylkesmannen har undersøkt hvordan kommunen styrer og leder helsetjenestens og helsepersonellets praktisering av tvungen somatisk helsehjelp og om de aktuelle lovkravene oppfylles.

Pasienters og pårørendes meninger og erfaringer med kommunens helsetjeneste er viktig informasjon for tilsynsmyndigheten. Et utvalg pårørende til pasienter på Moratunet sykehjem har blitt intervjuet ved dette tilsynet.

2. Aktuelt lovgrunnlag for tilsynet

Fylkesmannen er gitt myndighet til å føre tilsyn med kommunal helse- og omsorgstjeneste, etter helse- og omsorgstjenesteloven § 12-3 og helsetilsynsloven § 4.

Et tilsyn er en kontroll av om virksomheten er i samsvar med lov- og forskriftsbestemmelser. Vi gir derfor her en oversikt over kravene som ble lagt til grunn i tilsynet.

Pasient- og brukerrettighetsloven (pbrl.)
Helse- og omsorgstjenesteloven (hol.)
Helsepersonelloven (hpl.)
Forvaltningsloven (fvl.)
Forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten
Forskrift om pasientjournal

Kommunens plikt til systematisk ledelse og kvalitetsforbedring

Kommunen har en generell plikt til å planlegge, gjennomføre, evaluere og korrigere virksomheten slik at tjenestens omfang og innhold er i samsvar med lov og forskrift, jf. hol. § 3-1 tredje ledd. Disse styringskravene må ses i sammenheng med internkontrollplikten etter helsetilsynsloven § 5. De må videre ses i sammenheng med ansvaret for å tilby og yte forsvarlige helse- og omsorgtjenester og med plikten til å arbeide systematisk for kvalitetsforbedring og pasient- og brukersikkerhet, jf. hol. §§ 4-1 og 4-2.

Innholdet i styringskravene er nærmere regulert i forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten. Internkontroll omtales i forskriften som styringssystem. Styringssystemet er summen av de aktiviteter, systemer og prosesser som kommunen tar i bruk for å planlegge, gjennomføre, evaluere og korrigere tjenestene, jf. forskriftens §§ 6-9. Styringssystemet skal være tilpasset kommunens størrelse, egenart, aktiviteter og risikoforhold, og ha det omfang som er nødvendig, jf. forskriftens § 5. Tilsvarende gjelder for hvorvidt kommunen skal dokumentere styringsaktivitetene.

I dette tilsynet har vi hatt fokus på følgende styringskrav:

Kommunen har oversikt over områder innenfor tvungen helsehjelp hvor det er risiko for svikt eller mangel på etterlevelse av myndighetskrav, jf. § 6d
Det inngår i plikten til å planlegge å ha oversikt over områder hvor det er risiko for svikt. Tvungen helsehjelp er et risikoområde som krever skjerpet bevissthet om risikostyring og risikohåndtering. For at kommunen skal ha grunnlag for å velge styringstiltak som reduserer risiko, må kommunen ha oversikt over hvor det er risiko og sårbarhet i egen virksomhet.

Kommunen har klar fordeling av ansvar, oppgaver og myndighet jf. §§ 6a og 7a
Kommunen skal ha en klar organisering av helsetjenestene og organiseringen skal være kjent for de ansatte. Uklar organisering og fordeling av ansvar og oppgaver mellom ulike tjenester og mellom helsepersonell er en hyppig årsak til svikt i tjenestene. På området tvungen helsehjelp er det ofte flere helsepersonell som yter helsehjelp til samme pasient, men med ulik kompetanse. Det er da helt vesentlig å ha en klar fordeling av ansvar, oppgaver og myndighet for å redusere svikt.

Kommunen sikrer at helsepersonell har tilstrekkelig kunnskap og kompetanse til å utføre sine oppgaver, jf. §§ 6f og 7b
For å kunne organisere helsetjenesten og fordele ansvar og oppgaver, trenger kommunen kunnskap om hvilken kompetanse helsetjenesten har behov for og hvilken kompetanse de ansatte har. Kommunen har et ansvar for at helsepersonell har nødvendighet kunnskap og kompetanse om tvungen somatisk helsehjelp for å kunne etterleve kravene i pbrl. kapittel 4 A og for å kunne utføre jobben sin på en faglig forsvarlig og god måte. Tiltak for å sikre kompetanse skal være tilpasset den enkeltes ansvar og oppgaver.

Kommunen legger til rette for omforent praksis, samarbeid og informasjonsutveksling, jf. §§ 6c og 6d
Tvungen helsehjelp er et område hvor det er behov for samarbeid, rutiner og informasjonsutveksling for å sikre forsvarlig og omforent praksis. Samarbeid og informasjonsutveksling mellom helsepersonell som yter helsehjelp til pasienten, og samarbeid mellom disse og den som er ansvarlig for helsehjelpen, er videre en forutsetning for å sikre forutsigbarhet og kontinuitet i hjelpetilbudet til pasienten. Samarbeid og informasjonsutveksling er videre nødvendig for at helsepersonell har tilstrekkelig med informasjon til å gjøre forsvarlige helsefaglige vurderinger.

Kommunen skal ha vurdert hvilke faglige og administrative rutiner, instrukser og avtaler som er nødvendige for å sikre omforent praksis, samarbeid og informasjonsveksling på området tvungen helsehjelp. I dette inngår at kommunen har rutiner for dokumentasjon i pasientenes journal, slik at opplysninger som er av betydning for helsehjelpen er tilgjengelig for de som har tjenstlig behov for det og at opplysningene enkelt kan finnes.

Følge med på at iverksatte tiltak følges i praksis, har effekt og eventuelt korrigeres, jf. §§ 6g, 7e og §§ 8 og 9
Kommunen har ansvar for at iverksatte aktiviteter gjennomføres som planlagt og for å følge med på om de er hensiktsmessige og fungerer etter sin hensikt. Kommunens kontroll kan for eksempel skje gjennom intern rapportering, ved å ha oversikt over meldinger om svikt og mulige forbedringsområder fra ansatte, oversikt over klager fra pasienter og pårørende og ved å bruke resultat fra pasientundersøkelser og egne revisjoner.

Kommunen skal ha utpekt hvem som skal være overordnet faglig ansvarlig for tvungen helsehjelp. Den/de som er utpekt til å ha denne funksjonen, skal motta kopi av vedtak om tvungen helsehjelp som er fattet i kommunen, og får gjennom vedtakene viktig informasjon om kommunes praktisering av tvungen helsehjelp. Det forventes at kommunen benytter denne informasjonen i sin kontroll av praksis.

Dersom kommunen gjennom sin kontroll avdekker mangler, skal kommunen iverksette nødvendige forbedringstiltak.

Kravene som stilles til helse- og omsorgstjenesten

I lovgivningen er det stilt en rekke krav til kommunens helse- og omsorgstjeneste. Kommunen skal gjennom sin styring og ledelse sikre at disse kravene blir oppfylt. Nedenfor er en oversikt over de kravene som er undersøkt:

Nødvendige og forsvarlige helse- og omsorgstjenester
Pasienter har rett til nødvendige helse- og omsorgstjenester fra kommunen, jf. pbrl. § 2-1a andre ledd, og § 2-1 e. Kommunen har en tilsvarende plikt til å gi slik hjelp etter hol. § 3-1, og aktuelt for dette tilsynet er opphold på sykehjem, jf. hol. §§ 3-1 og 3-2 nr. 6 bokstav c og § 3-2a.

Helsehjelpen som ytes skal være forsvarlig, jf. hol. § 4-1. Kravet om forsvarlighet er en rettslig standard. Dette innebærer at innholdet i kravet bestemmes av hva som til enhver tid er anerkjent fagkunnskap, faglige retningslinjer og allmenngyldige samfunnsetiske normer. Forsvarlighetskravet setter ikke bare krav til den faglige kvaliteten, men også til at tjenestene ytes i tide og har et tilstrekkelig omfang.

Det følger av hol. § 4-1 at kravet om forsvarlighet også omfatter at tjenestetilbudet skal være verdig, helhetlig og koordinert. Dette må ses i sammenheng med kommunens plikt etter hol. § 3-4 første ledd til å legge til rette for samarbeid og samhandling mellom ulike deltjenester innad i kommunen og med andre tjenesteytere.

Forutsetninger og krav i pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A

For at pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A skal komme til anvendelse er det enkelte forutsetninger som må være oppfylt. Helsehjelpen må være somatisk, pasienten må være over 16 år, mangle samtykkekompetanse og motsette seg helsehjelpen. Der forutsetningene er oppfylt, er det en rekke vilkår som må være oppfylt før helsehjelpen kan gjennomføres med tvang, og det er stilt særskilte krav til saksbehandlingen.

Samtykkevurderinger
Hovedregelen er at pasienten skal samtykke til helsehjelpen, jf. pbrl. § 4-1. Der det er usikkert om pasienten forstår konsekvensene av å nekte helsehjelpen, skal den som har det faglige ansvaret for helsehjelpen vurdere om pasienten mangler samtykkekompetanse etter pbrl. § 4-3. Dette vil ofte være den samme som skal gjøre de helsefaglige vurderingene etter pbrl. kapittel 4A. Fordi avgjørelser om manglende samtykkekompetanse er en premiss for å benytte tvungen helsehjelp, er det helt vesentlig at pasientens samtykkekompetanse vurderes på en forsvarlig måte.

Motstand mot helsehjelp
Pasienter kan vise motstand mot helsehjelp på ulike måter. Helsehjelp som gjennomføres selv om pasienten motsetter seg den, er å anse som tvungen helsehjelp. Dersom pasienten mangler samtykkekompetanse, men ikke motsetter seg helsehjelpen, gir pbrl. § 4-6 helsepersonell hjemmel til å ta avgjørelser om helsehjelpen.

Tillitsskapende tiltak
Tillitsskapende tiltak er tiltak som blir satt i verk for å få pasienten til frivillig å ta imot helsehjelpen. Det er et vilkår om at tillitsskapende tiltak er forsøkt før helsehjelpen gjennomføres med tvang, med mindre det er åpenbart formålsløst å prøve slike tiltak, jf. pbrl. § 4A-3 første ledd.

Helsefaglige vurderinger
Ansvarlig for helsehjelpen skal gjøre helsefaglige vurderinger av om vilkårene i § 4A-3 andre og tredje ledd er oppfylt. Disse vurderingene omfatter om helsehjelpen er nødvendig, noe som innebærer at det omhandler helsehjelp som pasienten har rett på helsehjelpen etter pbrl. § 2-1 a andre ledd og om unnlatelse av å gi helsehjelpen kan føre til vesentlig helseskade. Videre skal vurderingene omfatte om det planlagte tvangstiltaket står i forhold til behovet for helsehjelpen og at tvungen helsehjelp etter en helhetlig vurdering fremstår som den klart beste løsningen for pasienten.

Dersom tiltaket er å anse som et alvorlig inngrep for pasienten, som for eksempel tiltak som innebærer inngrep i kroppen, bruk av reseptbelagte legemidler, tvungen innleggelse og tilbakehold på sykehjem, skal ansvarlig for helsehjelpen samrå seg med annet kvalifisert personell, jf. § 4A-5 andre ledd. Så langt det er mulig skal helsepersonell innhente informasjon fra pasientens nærmeste pårørende om hva pasienten ville ha ønsket, før avgjørelsen om tvungen helsehjelp blir tatt, jf. § 4A-5 fjerde ledd.

Evaluering av tvungen helsehjelp
Tvungen helsehjelp skal etter § 4A-4 fjerde ledd evalueres fortløpende og avbrytes straks vilkårene ikke lenger er oppfylt. Det skal i evalueringen legges vekt på om helsehjelpen viser seg å ha ønsket virkning, eller ha uforutsette negative virkninger.

Dokumentasjon
Helsepersonell skal føre journal i henhold til de krav som stilles til journalens innhold, jf. hpl. § 39. Formålet med kravet om å føre pasientjournal er blant annet å sikre forsvarlig oppfølging av pasienten og ivareta pasientsikkerheten. Opplysninger knyttet til temaene i dette tilsynet er å anse som relevante og nødvendige opplysninger om pasienten og helsehjelpen. Slike opplysninger skal etter hpl. § 40 og pasientjournalforskriften §§ 4–8 dokumenteres i pasientens journal.

3. Beskrivelse av faktagrunnlaget

Her gjøres det rede for hvordan virksomhetens aktuelle tjenester fungerer, inkludert virksomhetens tiltak for å sørge for at kravene til kvalitet og sikkerhet for tjenestemottakerne blir overholdt.

I tilsynet har vi sett på tjenestene ved Moratunet sykehjem, men det er Stor-Elvdal kommune som er tilsynsobjektet. Stor-Elvdal kommune ligger i Østerdalen og har ca. 2420 innbyggere. Kommunen er organisert med en sektor for institusjon og hjemmebaserte tjenester. Under denne ligger tre enheter: 1. korttidsavdeling og kjøkken, 2. langtidsavdeling og vaskeri og 3. hjemmebaserte tjenester. Korttidsavdelingen er delt inn to team; korttidsavdeling og Morakroken. Langtidsavdelingen er delt inn i til sammen fire team.

Stor-Elvdal kommune er ansvarlig for at krav i lov og forskrift, samt andre myndighetskrav oppfylles, og for å ha rutiner for å skaffe seg oversikt slik at helsetjenestene som ytes i kommunen er forsvarlige.

På grunn av koronapandemien har vi ikke vært på befaring på Moratunet sykehjem. Vi har besøkt kommunen og har gjennomgått 20 pasientjournaler i kommunens lokaler. Det ble gjennomført samtaler ved bruk av videotelefoni med ni ansatte fra ulike nivå i kommunen.

Ved tilsynet gjorde vi følgende observasjoner:

Generelle observasjoner

Sykehjemmet har dyktige og engasjerte medarbeidere, og det er god omsorg på sykehjemmet. Det er stabil bemanning, og de ansatte er flinke til å bruke tillitsskapende tiltak. Det er samarbeid med SAMAKS.

Kommunens fordeling av ansvar, oppgaver og myndighet på området

Kommunen har ikke utpekt en person som er overordnet faglig ansvarlig på området. Det er ikke klart hvem som kan fatte vedtak om tvungen somatisk helsehjelp, og det er heller ikke klart for alle ansatte hvem som kan vurdere pasienters samtykkekompetanse til helsehjelp.

Om kommunens sikrer at helsepersonell har tilstrekkelig kunnskap og kompetanse på det tilsette området

Kommunen har ikke gjennomført kompetansekartlegging eller har opplæringsplan når det gjelder kap. 4A, og har heller ikke systematisk innarbeidet kap. 4A i opplæringen av nytilsatte. Det er gjennomført noe opplæring på området før tilsynet og kommunen er i en prosess med utarbeidelse av kompetanseplan i sektoren.

Det er ikke en omforent forståelse av hva som kan regnes som tvang og det er ulik forståelse av hva som regnes som motstand mot helsehjelp. Motstand blir ikke alltid identifisert og dokumentert. Der motstand blir identifisert, blir ikke dette alltid sett i sammenheng med reglene i pbrl. kapittel 4A og fulgt opp videre med en vurdering av pasientens samtykkekompetanse.

Når tillitsskapende tiltak brukes over tid, men pasienten fortsatt motsetter seg helsehjelpen, blir det ikke alltid vurdert om helsehjelpen skal gjennomføres med tvang og om det må fattes et vedtak. Det skilles ikke alltid mellom bruk av tillitsskapende tiltak og tiltak for å omgå bruk av tvang.

Det er ikke tilstrekkelig kompetanse om hvilke vilkår som inngår i den helsefaglige vurderingen før helsehjelpen kan gis med tvang.

Det er eksempler på at tvang gjennomføres uten at det er fattet vedtak, dvs. uhjemlet bruk av tvang, og det er også eksempler på at det ikke blir gitt nødvendig helsehjelp til pasienter uten samtykkekompetanse og som motsetter seg helsehjelpen.

Helsepersonell som skal ta avgjørelser om samtykkekompetanse har ikke fått opplæring og veiledning om kravet til vurderingene av samtykkekompetanse, slik at det gjøres en individuell og konkret vurdering.

Om kommunen legger til rette for omforent praksis, samarbeid og informasjonsutveksling

Kommunen har en rutine/sjekkliste for bruk av tvang etter av pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A. Gjeldende prosedyre på området er imidlertid ikke implementert, og den er heller ikke i tråd med regelverket. Det står blant annet i rutinen at vedtak om planlagt tvangsbruk skal overprøves av Fylkesmannen før tvangstiltakene kan tas i bruk, noe som ikke er riktig. Et vedtak etter kapittel 4A er gjeldende fra det tidspunktet kommunen fatter det, og er ikke avhengig av godkjenning fra Fylkesmannen for å være gjeldende.

Det finnes en rutine for vurdering av samtykkekompetanse, men denne er ikke i tråd med pasient- og brukerrettighetsloven § 4-3, jf. kapittel 4A. I rutinen er det f.eks. vist til reglene for vergemål. I gjennomgangen av 20 pasientjournaler har vi ikke sett vurderinger av pasienters kompetanse til å samtykke til helsehjelp.

Kommunen har ikke rutiner for hvordan pasienters motstand mot helsehjelp skal dokumenteres og følges opp. Det er manglende journalføring av vurderinger om helsehjelpen skal gjennomføres med tvang.

Helsepersonell på Moratunet sykehjem deltar både på personal- og teammøter/avdelingsmøter, men kapittel 4A er i liten grad tema på disse møtene. Bruk av tvang diskuteres noen ganger i rapportene, men dette synes å være tilfeldig og er ikke et fast punkt i rapportene.

Om kommunen følger med på at iverksatte tiltak følges i praksis, fungerer etter sin hensikt og eventuelt korrigeres

Kommunen skaffer seg ikke oversikt over områder hvor det er fare for at pasienters motstand mot helsehjelp ikke blir identifisert og fulgt opp i samsvar med kravene i pasient- og brukerrettighetsloven. Kommunen har ikke utpekt en person som overordnet faglig ansvarlig for tvungen somatisk helsehjelp. Den som er utpekt til å ha denne funksjonen skal motta kopi av vedtak om tvungen helsehjelp som er fattet i kommunen, og får gjennom vedtakene viktig og samlet informasjon om praktiseringen av tvungen helsehjelp. Kommunen skal benytte denne informasjonen i sin egen vurdering og kontroll av praksis.

Kommunen bruker systemet Compilo for avviksmeldinger. Det meldes avvik på tjenesteutøvelsen, herunder om pasienter som motsetter seg helsehjelp, og dette blir vurdert som HMS-avvik. Avviksmeldesystemet blir ikke brukt til å melde avvik knyttet til bestemmelsene i pbrl. kapittel 4A.

Kommunens oversikt over områder innenfor tvungen somatisk helsehjelp hvor det er risiko for svikt eller mangel på etterlevelse av lov- og forskriftskrav

Det er ikke foretatt en analyse av hvor det er fare for svikt på det tilsette området (ROS-analyse). Kommunen vurderer ikke hvilke forhold som kan føre til fare for svikt når det gjelder å foreta vurderinger og avgjørelser om samtykkekompetanse.

4. Vurdering av faktagrunnlaget opp mot aktuelt lovgrunnlag

I dette kapittelet vurderer vi fakta i kapittel 3 opp mot lovbestemmelsene i kapittel 2.

Fordi kommunen ikke har utpekt en person som er overordnet faglig ansvarlig på området, det ikke er klart for alle ansatte hvem som kan fatte vedtak om tvungen somatisk helsehjelp, og det er heller ikke klart for alle ansatte hvem som kan vurdere pasienters samtykkekompetanse til helsehjelp, kan vi fastslå at kommunen ikke har tydelig fordelt ansvar, oppgaver og myndighet på området, jf. forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten §§ 6a og 7a.

Når det ikke er gjennomført kompetansekartlegging, det ikke foreligger opplæringsplan, og opplæring ikke er gjennomført systematisk på området, kan vi fastslå at kommunens ledelse ikke har sikret at helsepersonell har tilstrekkelig kunnskap og kompetanse på området, jf. forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring § 6f og 7b. En konsekvens av dette er at det er manglende kunnskap om hva motstand mot helsehjelp er, og det er ulik forståelse av hva som regnes som motstand mot helsehjelp, og hva som regnes som tvang. Motstand blir ikke alltid identifisert og dokumentert. Der motstand blir identifisert, blir ikke dette alltid sett i sammenheng med reglene i pbrl. kapittel 4A og fulgt opp videre med en vurdering av pasientens samtykkekompetanse. Dette medfører også at det er stor risiko for at det blir utøvd uhjemlet tvang, og at det ikke blir gitt nødvendig helsehjelp til pasienter uten samtykkekompetanse og som motsetter seg helsehjelpen.

I praksis betyr dette at gjennomføringen av arbeidsoppgavene ikke ses i sammenheng med bestemmelsene i pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A om bruk av tvang til pasienter som ikke har samtykkekompetanse og som motsetter seg helsehjelpen. Det er viktig at ledelsen legger til rette for systematisk opplæring og veiledning om hva som regnes som motstand mot helsehjelp, opplæring i samtykkekompetanse, bruk av tillitsskapende tiltak, helsefaglige vurderinger, og hva som skal rapporteres og meldes.

På bakgrunn av manglende faste møtepunkter der bruk av tvang diskuteres, manglende rutiner for hvordan pasienters motstand mot helsehjelp skal dokumenteres og følges opp, og ikke-implementerte rutiner for bruk av tvang og vurdering om samtykkekompetanse, vurderer vi at kommunen ikke i tilstrekkelig grad har lagt til rette for omforent praksis, samarbeid og informasjonsutveksling, jf. forskrift og ledelse og kvalitetsforbedring §§ 6c og 6d.

Kommunen kan ikke sies å i tilstrekkelig grad følge med på at iverksatte tiltak følges i praksis, fungerer etter sin hensikt og eventuelt korrigeres, jf. forskrift og ledelse- og kvalitetsforbedring §§ 6g, 7e, 8 og 9. Det er ingen overordnet faglig ansvarlig som får viktig og samlet informasjon om praktiseringen av tvungen helsehjelp.

Ledelsen har ikke vurdert risiko for svikt på området rundt bruk av tvang, jf. forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring § 6d. Når ledelsen ikke har skaffet seg oversikt over hvor det er fare for svikt ved helsehjelp til pasienter som mangler samtykkekompetanse, og som motsetter seg helsehjelpen, er det en risiko for at pasienter ikke får forsvarlig helsehjelp. Det er viktig at kommunen arbeider systematisk for at helse- og omsorgstjenesten og helsepersonellet kan oppfylle lov- og forskriftskrav. Det er kommunens systematiske arbeid for å sikre oppfølging av pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A på sykehjem tilsynet er rettet mot. Dette er et lederansvar.

Samlet sett medfører kommunens praksis på dette området en risiko for at pasienter som mangler samtykkekompetanse og som motsetter seg helsehjelpen, ikke får nødvendig helsehjelp og at helsehjelp blir gitt med tvang uten at dette skjer i henhold til regelverket.

5. Fylkesmannens konklusjon

Her presenterer vi konklusjonen av vår undersøkelse, basert på vurderingene i kapittel 4.

Konklusjon

• Stor-Elvdal kommune har ikke sikret seg oversikt over bruk av tvungen somatisk helsehjelp på Moratunet sykehjem.
  
  
• Kommunen har ikke sikret tilstrekkelig kompetanse om pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A for å hindre uhjemlet bruk av tvang, og for å sikre pasienter nødvendig helsehjelp ved bruk av tvang.

Dette er et brudd på:

pasient- og brukerrettighetsloven § 4A-3, jf. §§ 4-1 og 4-3, og forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten §§ 6, 7, 8 og 9.

Endelig rapport oversendes Statens helsetilsyn for publisering på www.helsetilsynet.no.

6. Oppfølging av påpekt lovbrudd

I dette kapittelet redegjør vi for hva vi forventer virksomheten skal gjøre i prosessen med å rette påpekte lovbrudd, slik at kravene til kvalitet og sikkerhet for tjenestemottakerne blir ivaretatt.

Fylkesmannen ber Stor-Elvdal kommune om å legge fram en plan for hvordan lovbruddene vil bli rettet. Planen skal minimum inneholde følgende fire elementer:

• Tiltak som skal settes i verk for å rette lovbruddet
• Hvordan ledelsen vil følge med på og kontrollere at tiltakene blir iverksatt
• Hvordan ledelsen vil gjennomgå om tiltakene fører til forventet endring
• Når vil kommunen forvente at lovbruddene vil være rettet og hvilke frister er satt for å sikre framdrift

Fylkesmannen ber om tilbakemelding med en slik plan innen 1.2.2021.

 

Med hilsen

Harald Vallgårda (e.f.)
fylkeslege

Kari Elise Krohn
seniorrådgiver

Dokumentet er elektronisk godkjent

 

 

Vedlegg: Gjennomføring av tilsynet

I dette vedlegget omtaler vi hvordan tilsynet ble gjennomført, og hvem som deltok.

Varsel om tilsynet ble sendt 26.02.2020. Tilsynet skulle opprinnelig være 27. – 29.4.2020, men ble utsatt på grunn av koronapandemien. Det ble gitt ny dato for tilsynet i brev av 9.6.2020.

Vi hadde samtaler med pårørende til fire pasienter ved Moratunet sykehjem.

Fylkesmannen gjennomførte dokumentgjennomgang i kommunen 22.9.2020. Informasjonsmøte ble holdt 23.9.2020. Oppsummerende møte med gjennomgang av funn ble avholdt 24.09.2020.

En del dokumenter var tilsendt og gjennomgått på forhånd, mens andre dokumenter ble mottatt og gjennomgått i løpet av tilsynsbesøket. Følgende dokumenter ble gjennomgått og vurdert som relevante for tilsynet:

• Bemanningsplan/hjemmelsoversikt ved Moratunet sykehjem
• Oversikt over organiseringen av sektor for institusjon- og hjemmebaserte tjenester
• Skjema for vurdering av somatisk helsehjelp til pasienter som motsetter seg helsehjelpen (pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A) og vurdering av samtykkekompetansen
• Oversikt over turnus
• Avvik meldt i Compilo
• Utkast til kompetanseplan og årshjul

Det ble valgt 20 journaler etter følgende kriterier:

• pasienter fra langtidsavdelingen
• pasienter fra tilrettelagt avdeling
• pasienter fra Morakroken
• pasienter fra korttidsavdelingen

I tabellen under gir vi en oversikt over hvem som ble intervjuet, og hvem som deltok på oppsummerende møte ved tilsynsbesøket.

Ikke publisert her

Disse deltok fra tilsynsmyndigheten:
Seniorrådgiver Kari Elise Krohn, Fylkesmannen i Innlandet, revisjonsleder
Seniorrådgiver Åse Kongsvold, Fylkesmannen i Innlandet, revisor
Seniorrådgiver Helene Dypdal, Fylkesmannen i Innlandet, revisor
Seniorrådgiver Elin Amrud, Fylkesmannen i Innlandet, revisor

---

Alle tilsynsrapporter fra dette landsomfattende tilsynet

2020–2021 Tvungen somatisk helsehjelp i kommunale helse- og omsorgstjenester

Søk etter tilsynsrapporter

Søk