Rapport fra tilsyn med skolehelsetjenesten 1. til 7. klasse i Trysil kommune 2021

Statsforvalteren har gjennomført tilsyn med skolehelsetjenesten 1. til 7. klasse i Trysil kommune. Det ble gjennomført journalgjennomgang 22. september, og selve tilsynet 29. og 30. september. Det ble undersøkt om kommunen sørger for at skolehelsetjenesten 1. til 7. klasse blir utført i samsvar med aktuelle lovkrav slik at barna får trygge og gode tjenester.

Tilsynet ble gjennomført som del av årets planlagte tilsyn initiert av Statsforvalteren.

Det ble ikke avdekket lovbrudd under tilsynet. Tilsynet er derfor avsluttet.

1. Tilsynets tema og omfang

I dette kapittelet beskriver vi hva som ble undersøkt i tilsynet.

I tilsynet undersøkte vi om Trysil kommune gjennom systematisk styring, sørger for forsvarlig skolehelsetjeneste til elever i 1. til 7. klasse. Det ble undersøkt om kommunen følger nasjonale faglige retningslinjer og veiledere som understøtter de mål som er satt for faglig forsvarlig praksis.

Tema for tilsynet var:

• Helseundersøkelse, helsesamtaler, helseinformasjon og undervisning i til 7. klasse

Kommunen skal, som ledd i å tilby nødvendige helse- og omsorgstjenester, tilby helsefremmende og forebyggende tjenester, herunder helsetjenester i skoler jf. helse- og omsorgstjenesteloven § 3-2 første ledd nr. 1 jf. § 3-1. Barn har rett til nødvendige helse- og omsorgstjenester fra kommunen, også i form av helseundersøkelse i den kommunen barnet bor eller midlertidig oppholder seg.

• Koordinering av tjenester til barn «som bekymrer» som ytes fra flere enheter gjennom tverrfaglig samarbeid. Om kommunen i sin planlegging av tjenesten har lagt til rette for tverrfaglig samarbeid for å fange opp barn og unge med skjevutvikling og fysiske og psykiske

Skolehelsetjenesten skal ha rutiner for, og legge til rette for, nødvendig samarbeid med relevante kommunale tjenester og spesialisthelsetjenester, inkludert private tjenesteytere med avtale med spesialisthelsetjenesten eller kommunen, herunder fastleger jf. forskrift om helsestasjons- og skolehelsetjenesten § 4. Kommunens ledelse bør sikre at skolehelsetjenesten, som arbeider med barn og unge og deres foreldre i sitt daglige arbeid, har avtaler om samarbeid som sikrer oppfølging av involverte barn og unge.

2. Aktuelt lovgrunnlag for tilsynet

Statsforvalteren er gitt myndighet til å føre tilsyn med kommunal helse- og omsorgstjeneste, etter helse- og omsorgstjenesteloven § 12-3 og helsetilsynsloven § 4.

Et tilsyn er en kontroll av om virksomheten er i samsvar med lov- og forskriftsbestemmelser. Vi gir derfor her en oversikt over kravene som ble lagt til grunn i tilsynet.

Lover:

• Lov om statlig tilsyn med helse- og omsorgstjenesten
• Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester
• Lov om pasient- og brukerrettigheter
• Lov om helsepersonell
• Lov om behandling av helseopplysninger ved ytelse av helsehjelp
• Lov om helseregistre og behandling av helseopplysninger
• Lov om behandlingsmåten i forvaltningssaker

Forskrifter:

• Forskrift om ledelse- og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten
• Forskrift om kommunens helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjons- og skolehelsetjenesten
• Forskrift om lovbestemt sykepleiertjeneste i kommunens helsetjeneste
• Forskrift om tilgang til helseopplysninger mellom virksomheter
• Forskrift om pasientjournal
• Forskrift om nasjonalt vaksinasjonsprogram
• Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator

Forsvarlighetskravet

Kravet om forsvarlighet finnes i helse- og omsorgstjenesteloven § 4-1. Kravet om forsvarlighet er en rettslig standard. Det innebærer at innholdet bestemmes av normer utenfor loven, som anerkjent fagkunnskap, faglige retningslinjer og allmenngyldige samfunnsetiske normer. Helsedirektoratet skal utvikle, formidle og vedlikeholde nasjonale faglige retningslinjer og veiledere som understøtter de mål som er satt for helse- og omsorgstjenesten. Nasjonale faglige retningslinjer og veiledere skal baseres på kunnskap om god praksis og skal bidra til kontinuerlig forbedring av virksomhet og tjenester. Anbefalinger gitt i nasjonale farlige retningslinjer og veiledere er ikke rettslig bindende, men normerende og retningsgivende ved å peke på ønskede og anbefalte handlingsvalg. I situasjoner der helsepersonell velger løsninger som i vesentlig grad avviker fra gitte anbefalinger skal dette dokumenteres. Helsedirektoratet har utarbeidet flere nasjonale faglige retningslinjer som berører skolehelsetjenesten og som gir føringer på hva som er god praksis.

Plikten til å sørge for forsvarlige tjenester stiller krav om at virksomheten planlegger og iverksetter nødvendige tiltak for å sikre at de ulike tjenestene som ytes til enhver tid er forsvarlige.

Virksomheten skal også påse at tiltakene fungerer og er tilstrekkelig. Det er i stor grad sammenfall mellom kravene til forsvarlig virksomhetsstyring og kravene til internkontroll.

Forsvarlighetskravet innebærer ikke bare at deltjenestene hver for seg skal være forsvarlige. Kommunenes tilbud som helhet må også være forsvarlig. Dette er presisert i helse- og omsorgstjenesteloven § 4-1 første ledd bokstav a. Et helhetlig og koordinert tjenestetilbud innebærer blant annet krav til koordinering mellom de ulike tjenestene slik at formålet med tjenestene kan oppfylles.

Basert på kravene beskrevet ovenfor, forventes det av forsvarlige skolehelsetjenester 1. til 7. klasse at:

Helseundersøkelse og helsesamtale

Alle barn får et tilbud om en undersøkelse i skolehelsetjenesten ved skolestart. Alle barn får målt vekt og høyde i skolehelsetjenesten. Skolehelsetjenesten tilbyr samtale og underlivsundersøkelse vedrørende forebygging av kjønnslemlestelse. Skolehelsetjenesten bidrar i undervisning i grupper eller klasser i den utstrekning skolen ønsker det. Skolehelsetjenesten tilbyr vaksinasjon i tråd med barnevaksinasjonsprogrammet.

Samhandling og samarbeid

Skolehelsetjenesten har et systemrettet samarbeid med skolen. Koordinerende enhet i kommunen er en sentral samarbeidspartner for å sikre helhetlige og koordinerte tjenester. Skolehelsetjenesten samarbeider med den kommunale barneverntjenesten. Skolehelsetjenesten har rutiner for samarbeid med barns fastleger for å sikre tydelig ansvars- og oppgavefordeling og god rolleforståelse. Kommunelegen er involvert i tjenesten som medisinsk faglig rådgiver.

Skolehelsetjenesten samarbeider med psykolog og kommunenes øvrige psykiske helsetjenester. Skolehelsetjenesten har et samarbeid med NAV for å sikre at barn og ungdom fanges opp tidlig og får nødvendig oppfølging. Skolehelsetjenesten har et systematisk samarbeid med den den offentlige tannhelsetjenesten.

Ledelse, styring og brukermedvirkning

Skolehelsetjenesten har et system for internkontroll (styringssystem) for systematisk styring av virksomhetens aktiviteter. Ledelsen sikrer god og tydelig ansvars- og oppgavefordeling. De som er ansvarlig for virksomheten skal beskrive virksomhetens mål, oppgaver, aktiviteter og organisering. Det sikres tilstrekkelig fagkompetanse i skolehelsetjenesten. Elever har et lett tilgjengelig lavterskeltilbud. Skolehelsetjenesten sikrer at barn blir hørt, involvert og får innflytelse i kontakt med tjenestene, på individ- og systemnivå.

Plikten til å arbeide systematisk for kvalitetsforbedring og pasient- og brukersikkerhet

Plikten til å arbeide systematisk for kvalitetsforbedring og pasient- og brukersikkerhet kommer frem av helse- og omsorgstjenesteloven § 4-2. Nærmere bestemmelser om plikten er å finne i forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten. Formålet med forskriften er å bidra til faglige forsvarlige helse- og omsorgstjenester, kvalitetsforbedring og pasient- og brukersikkerhet, og at øvrige krav i helse- og omsorgslovgivningen etterleves. Forskriften erstatter tidligere forskrift om internkontroll i helse- og omsorgstjenesten, men viderefører de fleste kravene i den tidligere forskriften. Det går nå tydeligere frem at internkontroll er en integrert og naturlig del av virksomhetens styringssystem. Styringssystem er de aktiviteter, systemer og prosesser som tas i bruk for å planlegge, gjennomføre, evaluere og korrigere virksomheten slik at den samsvarer med krav fastsatt i eller i medhold av helse- og omsorgslovgivningen.

Basert på kravene beskrevet ovenfor forventes det at skolehelsetjenesten har et system for internkontroll (styringssystem) for systematisk styring av virksomhetens aktiviteter, som blant annet innbefatter:

Planlegge:

Det foreligger en oversikt som beskriver virksomhetens mål, oppgaver, aktiviteter og organisering. Det fremgår klart hvordan ansvar, oppgaver og myndighet er fordelt og hvordan det skal arbeides systematisk for kvalitetsforbedring og pasient- og brukersikkerhet i virksomheten. Det innhentes tilstrekkelig informasjon og kunnskap til å kunne planlegge og gjennomføre oppgavene. Det foreligger en oversikt over relevant regelverk, retningslinjer og veiledere, og det planlegges hvordan dette skal gjøres kjent i virksomheten. Det foreligger en oversikt over områder i virksomheten hvor det er risiko for svikt eller mangel på etterlevelse av myndighetskrav og områder hvor det er behov for vesentlig forbedring av kvaliteten på tjenesten og pasient- og brukersikkerhet. Det planlegges for

hvordan slik risiko kan minimaliseres og særlig legge vekt på risikofaktorer forbundet med samhandling internt og eksternt. Det er oversikt over medarbeideres kompetanse og behov for opplæring. Det eksisterer oversikt over avvik, herunder uønskede hendelser, evalueringer, klager, brukererfaringer, statistikk, informasjon og annet som sier noe om virksomheten overholder helse- og omsorgslovgivningen, inkludert om tjenestene er faglig forsvarlige og om virksomheten arbeider systematisk for kvalitetsforbedring og pasient- og brukersikkerhet.

Gjennomføre:

Det sørges for at virksomhetens oppgaver, organisering og planer er kjent i virksomheten og gjennomføres. Det sørges for at medarbeidere i virksomheten har nødvendig kunnskap om og kompetanse i det aktuelle fagfeltet, relevant regelverk, retningslinjer, veiledere og styringssystemet. Det utvikles og iverksettes nødvendige prosedyrer, instrukser, rutiner eller andre tiltak for å avdekke, rette opp og forebygge overtredelse av helse- og omsorgslovgivningen, inkludert brudd på krav til faglig forsvarlighet og systematisk arbeid for kvalitetsforbedring og pasient- og brukersikkerhet. Det sørges for at virksomhetens medarbeidere medvirker slik at samlet kunnskap og erfaring utnyttes.

Det sørges for å gjøre bruk av erfaringer fra pasienter, brukere og pårørende.

Evaluere:

Det kontrolleres at virksomhetens oppgaver, tiltak, planer og mål gjennomføres. Det vurderes om gjennomføringen av oppgavene, tiltakene og planene er egnet til å etterleve krav i helse- og omsorgslovgivningen, inkludert krav til faglig forsvarlighet og systematisk arbeid for kvalitetsforbedring og pasient- og brukersikkerhet. Det evalueres om iverksatte tiltak ivaretar kravene i helse- og omsorgslovgivningen. Virksomheten vurderes på bakgrunn av pasienter, brukere og pårørendes erfaringer. Avvik gjennomgås, herunder uønskede hendelser, slik at lignende forhold kan forebygges. Minst en gang årlig systematisk gjennomgås og vurderes hele styringssystemet opp mot tilgjengelig statistikk og informasjon om virksomheten for å sikre at det fungerer som forutsatt og bidrar til kontinuerlig forbedring av virksomheten.

Korrigere:

Uforsvarlige og lovstridige forhold rettes opp. Det sørges for korrigerende tiltak som bidrar til at helse- og omsorgslovgivningen etterleves, inkludert faglig forsvarlige tjenester, og at systematisk arbeid for kvalitetsforbedring og pasient- og brukersikkerhet gjennomføres. Virksomheten forbedrer nødvendige prosedyrer, instrukser, rutiner eller andre tiltak for å avdekke, rette opp og forebygge

overtredelse av helse- og omsorgslovgivningen, inkludert krav til faglig forsvarlighet og systematisk arbeid for kvalitetsforbedring og pasient- og brukersikkerhet.

3. Beskrivelse av faktagrunnlaget

Her gjøres det rede for hvordan virksomhetens aktuelle tjenester fungerer, inkludert virksomhetens tiltak for å sørge for at kravene til kvalitet og sikkerhet for tjenestemottakerne blir overholdt.

Trysil er en kommune i Østerdalen i Innlandet med i underkant av 7000 innbyggere. Den grenser i nord til Engerdal, i nordvest til Rendalen, i vest til Åmot, og i sydvest mot Elverum og Våler. Mot syd og øst grenser kommunen mot Sverige. Kommunen er organisert med tre sektorer; sektor oppvekst og kultur, sektor forvaltning og teknisk drift og sektor helse, omsorg og sosial. Helsestasjon- og skolehelsetjenesten er organisert under sektor helse, omsorg og sosial i enhet for familie, sammen med barneverntjeneste og avdeling for funksjonshemmede. Ledende helsesykepleier er tjenesteleder for jordmortjenesten og helsestasjon- og skolehelsetjenesten. Ledende helsesykepleier har enhetsleder for enhet for familie som sin nærmeste leder.

Helsestasjon- og skolehelsetjenesten har til sammen 7,59 årsverk. Kommunen har ca. 40 fødsler i året. Det er fire barneskoler i Trysil. Barneskolene er fordelt på to ulike helsesykepleiere. Det er helsestasjonslegen som fungerer som skolelege for barneskolen. Kommunen har fysioterapeut, familieterapeut og merkantil medarbeider tilknyttet skolehelsetjenesten.

Lege i skolehelsetjenesten er fastlege som er pålagt kommunale oppgaver. Legene er organisert under sektor for helse, omsorg og sosial. Helsestasjonslege/skolelege foretar skolestartundersøkelse, deltar i tverrfaglige fora etter behov, samhandler med andre tjenester ved behov, og er medisinskfaglig rådgiver for helsesykepleiere tilknyttet tjenesten. Lege tilknyttet skolehelsetjenesten har ikke en arbeidsbeskrivelse. Det foreligger ikke skriftlige samarbeidsavtaler mellom fastleger og skolehelsetjenesten. Navnet til barnets fastlege er ikke oppgitt i barnets journal. Helsestasjon- og skolehelsetjenesten har samarbeidsmøter med helsestasjonslegen en onsdag i måneden. Videre er det en gang i halvåret samarbeidsmøter med fastleger, kommunelege og leder legevakt. Medisinsk kompetanse blir ikke brukt i planleggingen av skolehelsetjenesten.

Kommunelegen er ikke involvert i utformingen av skolehelsetjenestens planverk og prioriteringer.

Helsesykepleierne har ledende helsesykepleier som sin nærmeste leder. De har årlige medarbeidersamtaler med leder. Helsesykepleierne har en arbeidsbeskrivelse. Helsesykepleierne i tjenesten har helsesykepleierutdanning, utenom en sykepleier ansatt i helsesykepleierstilling.

Helsesykepleierne tilknyttet skolehelsetjenesten gjennomfører skolestartundersøkelsen i samarbeid med lege, og skolestartundersøkelsen gjennomføres våren før 1. trinn. Våren før 1. trinn er det overgangsmøter mellom barnehage og skole. I samarbeid med skolene gjennomføres det undervisning i grupper og klasser. I 2., 6. og 7. trinn gjennomføres det vaksinasjon i henhold til barnevaksinasjonsprogrammet. Helsesykepleierne gjennomfører vekt/høydemåling i 3. trinn. Det tilbys samtaler om kjønnslemlestelse og frivillig underlivsundersøkelse ved skolestart og på 5. trinn. Helsesykepleier deltar på elevrådsmøter og foreldremøter. Helsesykepleier samarbeider tverrfaglig med andre faggrupper i samarbeidsmøter og tverrfaglig team. Skolehelsetjenesten har oversikt over elevenes helsetilstand ved at de bruker tilgjengelige kilder og verktøy til informasjon, som blant annet resultater fra Ungdata undersøkelser. Det foreligger elektronisk journalsystem der arbeidet som utføres i skolehelsetjenesten journalføres. Helsesykepleierne registrerer gjennomgående ikke barn i oppfølgingsgrupper.

Fast trefftid er en del av skolehelsetjenestens tilbud på alle skoler i Trysil. Tilbudet på skolene organiseres ved at det blir utarbeidet aktivitetsplan for skolehelsetjenesten ved skolene hver høst, som skolene får tilsendt. Helsesykepleier deltar på foreldremøter ved skolene hver høst, hvor det blir informert som skolehelsetjenestetilbudet. I kommunen er det lagt til rette for tverrfaglig samarbeid gjennom tverrfaglig team på skolene. Sammensetningen av tverrfaglig team på barneskolene er rektor og/eller inspektør/avdelingsleder, skolehelsetjenesten, PPT, barnevern ved behov og fysio/ergo ved behov. Møter i tverrfaglig team gjennomføres på skolene, og hyppigheten på møtene er avhengig av antall elever. Innkalling og saksliste er skolens ansvar å sette opp, hvor de andre instansene melder inn. Det skal tilstrebes av den som tar opp saken å innhente samtykke før møtet, saker blir drøftet anonymt om samtykke ikke foreligger. Det skrives referat fra møtene. Det foreligger skriftlig rutine for tverrfaglig team på skolene.

Tverrfaglig innsatsteam i kommunen er et forum hvor det kan tas opp aktuelle problemstillinger hvor det er behov for tverrfaglig innsats. Møtene gjennomføres en gang i måneden. Deltakere drøfter aktuelle problemstillinger. Deltakere er på ledernivå i kommunen deriblant rektorer, barnevernsleder, ledende helsesykepleier, kommunepsykolog og enhetsleder psykisk helse, enhetsleder familie, PPT, NAV, kultur/oppvekst og kommuneoverlege. Det foreligger ikke skriftlig rutine for tverrfaglig innsatsteam.

Skolehelsetjenesten har samarbeid med koordinerende enhet. Det foreligger informasjon og veiledning til koordinatorer for tjenestemottakere med behov for langvarige og koordinerte tjenester. Det foreligger ikke avklaring av skolehelsetjenestens rolle i arbeidet med individuell plan i kommunen. Det foreligger ikke rutine for oppnevning av koordinator ansatt i skolehelsetjenesten og rutiner for bytte av koordinator. Helsesykepleiere i Trysil skolehelsetjeneste er involvert i arbeidet med individuell plan og er oppnevnt som koordinatorer.

I helsestasjon- og skolehelsetjenesten gjennomføres det helsestasjonsmøter hver onsdag, hvor helsesykepleiere i skolehelsetjenesten deltar. I møtene drøftes saker og ulike typer problemstillinger. Det er ledende helsesykepleier som har ansvar for at disse møtene avholdes. Enhetsleder deltar på disse møtene en gang i måneden. Helsestasjon- og skolehelsetjenesten er internt delt inn i tre team, de har teammøter ukentlig. Lendende helsesykepleier deltar i de ulike teammøtene en gang i måneden, og psykisk helse ved familieterapeut deltar ved behov. Det er samarbeidsmøter med fysioterapeut tilknyttet tjenesten fredager annenhver uke.

Helsestasjon- og skolehelsetjenesten har samarbeidsmøter med barnevern to ganger i året, samarbeidsrutiner med barnevernet er ikke skriftlig. Helsestasjon- og skolehelsetjenesten har et samarbeid med spesialisthelsetjenesten (BUP) fire ganger i året, samarbeidsrutiner med BUP er ikke skriftlig. Skolehelsetjenesten har et samarbeid med den offentlige tannhelsetjenesten, som det foreligger skriftlig samarbeidsrutine på.

Det fremkommer av ledende helsesykepleier sin arbeidsbeskrivelse at områder hun har ansvar for er fag, personal og økonomi. Hun har ansvar for å lede tjenesten i samsvar med lover, forskrifter og andre bestemmelser. Ledende helsesykepleier skal sikre internkontroll i avdelingen og tilrettelegge for medvirkning fra tjenestemottakere. Det er planleggingsdager to ganger i året hvor årshjul, tiltaksplan, ansvarsområder og avvik gjennomgås. Det utarbeides aktivitetsplan for hver skole, som den enkelte helsesykepleier arbeider ut fra. Ledende helsesykepleier etterspør gjennom faste møter og løpende dialog at oppgaver, tiltak, planer og mål gjennomføres som planlagt. Det foreligger rutiner for at kommunens ledelse etterspør at oppgaver, tiltak, planer og mål i skolehelsetjenesten gjennomføres som planlagt ved at det er jevnlige møte med enhetsleder. Det utarbeides

tertialrapport for sektor helse, omsorg og sosial, hvor rapportering fra helsestasjon- og skolehelsetjenesten er med. Ledende helsesykepleier har regelmessig kontakt med ledere for aktuelle samarbeidspartnere der samarbeidet gjennomgås. Ledende helsesykepleier etterspør ikke som journalansvarlig rutiner og innretning av journalsystemet, eller foretar nødvendige korrigeringer ved avvik fra rutiner. Erfaringer fra elever og foresatte brukes ikke i forbedringsarbeid. Det foreligger ikke oversikt over områder i virksomheten hvor det er risiko for svikt eller mangel på etterlevelse av myndighetskrav.

Rådmannen har jevnlige møter med sektorlederne. Det foreligger ikke referat fra disse møtene. Det er ikke fast agenda på møtene, tema på møtene er etter hva det er behov for å ta opp.

Statsforvalteren anvendte spørreundersøkelse for å få frem informasjon om brukerperspektivet. Skolehelsetjenesten ble anmodet om å videreformidle spørreskjemaer til foreldreutvalg (FAU) og elevråd. Spørsmålene dreide seg om opplevelse av tilgjengelighet, informasjon og selve tilbudet. Skjemaene var tilpasset målgruppen og var tenkt som en gruppebesvarelse. Alle svarer at de er informert om skolehelsetjenesten, og de fleste vet hvordan de skal komme i kontakt med helsesykepleier, og har noe innsikt i tilbudet. Besvarelsene viser også at tjenesten oppleves som tilgjengelig.

4. Vurdering av faktagrunnlaget opp mot aktuelt lovgrunnlag

I dette kapittelet vurderer vi fakta i kapittel 3 opp mot lovbestemmelsene i kapittel 2.

Vi vurderer at skolehelsetjenesten i Trysil har et etablert samarbeid med skolen. Vi finner at skolehelsetjenesten deltar i aktuelle fora i skolen og bidrar i undervisning i grupper og klasser. Skolehelsetjenesten samarbeider med skolen om vurdering og oppfølging av barn og unge med helsemessige, personlige, sosiale og emosjonelle vansker. Vi vurderer at skolehelsetjenesten har oversikt over elevenes helsetilstand gjennom utførelse av tjenestens oppgaver, kontakt med elevene, foreldre og skolen, og bruk av tilgjengelige kilder og verktøy til informasjon som Ungdata undersøkelsen. Vi anbefaler at skolehelsetjenesten i større grad registrerer barn i oppfølgingsgrupper. Oppfølgingsgrupper er et verktøy for å identifisere og kategorisere barn og unge som har behov for utvidet tilbud og spesielle tiltak.

Vi vurderer at elevene i Trysil får helseundersøkelse og helsesamtale i samsvar med nasjonale faglige retningslinjer og veiledere. Vi finner at skolehelsetjenesten i Trysil omfatter helseopplysning, helseundersøkelse av enkeltelever, veiledning og rådgivning med oppfølging og henvisning ved behov. Vi vurderer at det er et tilgjengelig lavterskeltilbud i skolehelsetjenesten 1. til 7. klasse.

Skolehelsetjenesten har rutiner for å følge opp foreldre og barn som ikke møter til helseundersøkelser og helsesamtaler.

I skolehelsetjenesten 1. til 7. klasse ser vi et forbedringspotensial når det gjelder å etablere et samarbeid med kommunelegen, som medisinsk faglig rådgiver for skolehelsetjenesten.

Kommunelegen er ikke involvert i utformingen av tjenestens planverk og prioriteringer. Det er ikke utarbeidet skriftlige samarbeidsrutiner med kommunelegen for å sikre kvalitet og internkontroll. Vi vurderer at skolehelsetjenestens manglende samarbeid med kommunelegen ikke er en praksis som fører til lovbrudd, men det anbefales at et samarbeid etableres. Vi finner at skolehelsetjenesten har lege tilgjengelig, vi anbefaler imidlertid at det utarbeides skriftlige samarbeidsavtaler mellom skolehelsetjenesten og fastleger.

Vi vurderer at koordinerende enhet er en samarbeidspartner for å sikre helhetlige og koordinerte tjenester. Vi ser at det foreligger rutiner vedrørende koordinerende enhet om barn med behov for oppfølging og individuell plan. Vi vurderer at samarbeid med koordinerende enhet i kommunen er en praksis som er i samsvar med lovkrav. Samarbeidet har allikevel et forbedringspotensial, ved at det gjennom intervjuer fremkommer at det ikke foreligger avklaring av skolehelsetjenestens rolle i arbeidet med individuell plan i kommunen. Det foreligger heller ikke rutine for oppnevning av koordinator ansatt i skolehelsetjenesten og rutiner for bytte av koordinator.

Vi vurderer at skolehelsetjenesten har et samarbeid med den kommunale barneverntjenesten, ved at det er etablert samarbeidsarenaer som sikrer at barn fanges opp tidlig og får nødvendig oppfølging. Vi finner imidlertid at skriftlige samarbeidsrutiner med barnevernet ikke foreligger, og anbefaler at dette utarbeides. Vi vurderer at skolehelsetjenesten samarbeider med psykolog og kommunens øvrige psykiske helsetjeneste, gjennom tverrfaglige team og samarbeidsmøter.

Tjenesten har et samarbeid med spesialisthelsetjenesten (BUP) og NAV, men samarbeidsrutiner bør sikres gjennom skriftliggjøring. Vi vurderer at skolehelsetjenesten har et samarbeid med den offentlige tannhelsetjenesten, hvor skriftlig samarbeidsrutine foreligger.

Vår vurdering er at skolehelsetjenesten arbeider systematisk for kvalitetsforbedring og pasient- og brukersikkerhet i tjenesten. Vi finner at skolehelsetjenesten har et system for styring av virksomhetens aktiviteter, ved at det planlegges, gjennomføres, evalueres og korrigeres, og dette fremkommer gjennom dokumentasjon og intervjuer. Vi anbefaler imidlertid kommunen i større grad å utvikle og iverksette nødvendige prosedyrer, rutiner og andre tiltak for å avdekke, rette opp og forebygge svikt. Skolehelsetjenesten har et forbedringspotensial i å utarbeide oversikt over områder i virksomheten hvor det er risiko for svikt eller mangel på etterlevelse av myndighetskrav, men vi finner ikke at dette er så mangelfullt at det representerer et lovbrudd. Skolehelsetjenesten har også et forbedringspotensial når det gjelder å etablere systemer for innhenting av brukeres erfaringer og synspunkter. Vi anbefaler videre at journalansvarlig person/dataansvarlig i større grad har fokus på journalføringspraksis, og at det undersøkes om det elektroniske journalsystemet kan utnyttes bedre. Gjennom dokumentasjon og kjennskap hos de ansatte i tjenesten ser tilsynsteamet at ledelsen sikrer tydelig ansvars- og oppgavefordeling. Vi vurderer at det er satt mål for tjenesten, målene er operasjonalisert, og det etterspørres og følges opp resultater knyttet til målene. Vi vurderer derimot at det er et forbedringspotensial når det gjelder å følge opp mål fra ledere på alle nivåer. Vi finner at kommunen har et system for håndtering av avvik, hvor avvik blir registrert og håndtert. Vi vurderer at det er tilstrekkelig fagkompetanse i tjenesten.

5. Statsforvalterens konklusjon

Her presenterer vi konklusjonen av vår undersøkelse, basert på vurderingene i kapittel 4.

Det ble ikke avdekket lovbrudd under tilsynet. Tilsynet er derfor avsluttet.

Vedlegg: Gjennomføring av tilsynet

I dette vedlegget omtaler vi hvordan tilsynet ble gjennomført, og hvem som deltok.

Varsel om tilsynet ble sendt 08.06.2021. Vi gjennomførte journalgjennomgang 22.09.2021. Tilsynsbesøket ble gjennomført gjennom StarLeaf og innledet med et kort informasjonsmøte 29.09.2021. Oppsummerende møte med gjennomgang av funn ble avholdt 30.09.2021.

En del dokumenter var tilsendt og gjennomgått på forhånd, mens andre dokumenter ble mottatt og gjennomgått i løpet av tilsynsbesøket. Følgende dokumenter ble gjennomgått og vurdert som relevante for tilsynet:

• Økonomiplan med handlingsdel 2022-2025 Trysil kommune
• Grunnlagsdokument for tildelerenheten koordinerende enhet
• Helsestasjonen - Tiltaksplan 2021
• Helsestasjonen - Årshjul 2021
• Ledermøte 12. januar 21
• Ledermøte 2. februar 21
• Ledermøte 28. februar 21
• Ledermøte 18. mai 21
• Ledermøte 24. august 21
• Tverrfaglig møte 2
• Tverrfaglig team referat
• Helsestasjonsmøte-ONSDAGSMØTER
• Momenter fra erfaringssamling 14.12.12
• Momenter oppstartsmøte Passport 10
• Møte revitalisering av byggende team 08.09.2021
• Planleggingsdager 03 06.21
• Planleggingsdager våren 2020
• Referat fra samarbeidsmøte barnevern-helsestasjon 10.20
• Referat møte med ungdomsrådet
• Ansvarsområder 2021-2022
• Helsestasjon - Frekvens av anbefalte programmer
• Samfunnsdel av kommuneplanen 2021-2033
• HOS-sektor - organisasjonskart
• Stillingsbeskrivelse - Helsestasjon - Avdelingsleder
• Stillingsbeskrivelse - Helsesøster
• Stillingsbeskrivelse - Sekretær i jordmor- og helsesøstertjenesten
• ANSATTE I SKOLEHELSETJENESTEN 2021
• Opplæringsplan E-kurs for avdeling
• Kompetanse i Helsestasjonen
• Opplæringsplan - Helsestasjon
• Trysil kommune - Introduksjonsprogram for nyansatte (2014)
• Samarbeidsavtale mellom barneverntjenesten og Nav kontoret i Trysil og Engerdal kommune
• Rutine for tverrfaglige team på skolene
• Samarbeidsmøter innad i kommunen
• Samarbeidsavtale 2019-2023 Sykehuset Innlandet
• Tjenestebeskrivelser for helse- og omsorgstjenesten
• IP - Bruksanvisning til mal for individuell plan
• KE - Presentasjon - Koordinatorveiledning
• Koordinatorhåndboka
• Skjema - IP - Mal for individuell plan
• Skjema - IP - Tilbud om og samtykke til individuell plan
• Helsesamtale trinn
• INFORMASJON OM VEIING OG MÅLING I 3
• invitasjon til samtale 1 trinn
• Kjønnslemlestelse
• Presentasjon foreldremøte
• Samtykke til underlivsundersøkelse
• Skolehelsetjeneste - Aktivitetsplan for skolehelsetjenesten ved Montessori
• Skolehelsetjeneste - Aktivitetsplan for skolehelsetjenesten ved Innbygda skole
• Skolehelsetjeneste - Aktivitetsplan for skolehelsetjenesten ved Jordet
• Ungdata jr 2021 - kjønn
• Ungdata jr 2021 - klassetrinn
• Ungdata jr 2021 - standard rapport svarfordeling
• 2020-21 - Oppsummering av HELSESAMTALER - klassetrinn (TUS)
• Avviksrapport - BLi-kjent-samtale
• Avviksrapport - Elevrådsmøter
• Avviksrapport – Elevrådsmøte Vestre Trysil oppvekstsenter
• Avviksrapport – Tverrfaglig team Vestre Trysil oppvekstsenter
• Avviksrapport - Undervisning
• Avvik underkategori - Helsestasjonen - 01.09.20-01.09.21
• Rutine for avvikshåndtering - i Trysil kommune
• Planleggingsdag 04.20
• Planleggingsdager våren 2020
• Referat planleggingsdager våren 2021
• Tertialrapport til kommunalsjefen 1- 2021
• Tertialrapport til kommunalsjefen 2- 2020
• Tertialrapport til kommunalsjefen 2- 2021
• Årsmelding for Enhet Familie Trysil 2020
• Rutine - WinMed3
• Program samling ABSOLUTT Innlandet
• Rutine for bruk av digitale medier
• Rutine for ikke møtt
• Referat fra møte i TI team 8.21
• Referat fra møte i TI team 05.21
• Referat fra møte i TI-team 04.21
• Referat fra møte i TI-team 3.21
• Referat fra møte i TI-team 02.21
• Referat fra møte i TI-team 01.21
• Onga i Trysil – Oppvekstmodell for Trysil kommune
• Onga i Trysil – Byggeboka – Barnehagen
• Avtale om samarbeid mellom den offentlige tannhelsetjenesten og Trysil kommune

Det ble valgt 70 journaler etter følgende kriterier:

• Årskull
• Barn det er knyttet bekymring til

I tabellen under gir vi en oversikt over hvem som ble intervjuet, og hvem som deltok på oppsummerende møte ved tilsynsbesøket.

Ikke publisert her

Disse deltok fra tilsynsmyndigheten:

• Seniorrådgiver, Guri Rudi, Statsforvalteren i Innlandet, revisjonsleder
• Seniorrådgiver, Svein Eggen, Statsforvalteren i Innlandet, revisor
• fylkeslege, Bente Westrum, Statsforvalteren i Innlandet, revisor Med hilsen

Med hilsen

Harald Vallgårda (e.f.)
fylkeslege

Guri Rudi
seniorrådgiver

Dokumentet er elektronisk godkjent