Rapport etter tilsyn med tjenester til personer med psykisk utviklingshemming - Våler kommune 2021

Statsforvalteren gjennomførte tilsyn med Våler kommune 24. og 25. februar 2021. Vi undersøkte om kommunen sørger for at kommunens helse- og omsorgstjenester til personer med utviklings- hemming blir utført i samsvar med aktuelle lovkrav slik at tjenestemottakerne får trygge og gode tjenester.

Tilsynet ble gjennomført som del av årets planlagte tilsyn initiert av Statsforvalteren.

Det ble ikke avdekket lovbrudd under tilsynet. Tilsynet er derfor avsluttet.

1. Tilsynets tema og omfang

I dette kapittelet beskriver vi hva som ble undersøkt i tilsynet. 

Statsforvalteren undersøkte under tilsynet om kommunen gjennom systematisk styring og ledelse sikrer at personer over 18 år som har en utviklingshemming, og som bor i egen bolig får forsvarlige helse- og omsorgstjenester.

Det er sett på kartlegging av behov og sammenhengen med hvilke tjenester som blir tildelt i vedtak. Videre undersøkte vi hvordan tjenesten blir planlagt, gjennomført og evaluert.

Når det gjelder personlig assistanse hadde tilsynet fokus på hvordan tjenesteytingen blir planlagt og gjennomført for å dekke tjenestemottakernes behov for tilsyn og bistand til å ivareta egenomsorg, bistand til aktivisering og opplæring i dagliglivets gjøremål, personlig stell og øvrig personrettet praktisk bistand. Vi så også på hvordan kommunen planlegger og gjennomfører eventuell bistand til å delta i aktiviteter, f. eks ved bruk av støttekontakt.

I tilsynet har vi også undersøkt om kommunen sikrer at det ikke blir brukt ulovlig tvang i tjenesteytingen.

Videre har Statsforvalteren undersøkt om kommunen legger til rette for at personer som har utviklingshemming får forsvarlige helsetjenester i hjemmet, samt tilgang til medisinsk undersøkelse, utredning og behandling.

I tilsynet er det undersøkt om tjenestemottakerne får medvirke i tilstrekkelig grad i planlegging og gjennomføring av tjenesteytingen. Det er også undersøkt hvordan kommunen samarbeider med tjenestemottakernes fastleger og spesialisthelsetjenesten.

Videre er det undersøkt om tjenestene dokumenteres i et omfang og på en slik måte at det er klart hvilke tjenester som er gitt og at kommunens dokumentasjonsplikt overholdes.

Vi har sett på om kommunen vurderer om tjenestemottakeren er i ernæringsmessig risiko og om det er utarbeidet ernæringsplan der det er avdekket risiko.

Statsforvalteren har også sett nærmere på hvordan kommunen sikrer at ansatte har tilstrekkelig kompetanse til å håndtere akutte situasjoner som krever rask behandling/førstehjelp. Ansatte må ha hatt opplæring i førstehjelp (inkludert hjerte-/lungeredning) og være kjent med hva de skal foreta seg dersom det oppstår situasjoner som krever akutt legehjelp.

Tilsynet omfattet også undersøkelse av om det utøves bruk av uhjemlet tvang og makt overfor de aktuelle tjenestemottakerne.

2. Aktuelt lovgrunnlag for tilsynet

Statsforvalteren er gitt myndighet til å føre tilsyn med kommunal helse- og omsorgstjeneste, etter helse- og omsorgstjenesteloven § 12-3 og helsetilsynsloven § 4.

Et tilsyn er en kontroll av om virksomheten er i samsvar med lov- og forskriftsbestemmelser. Vi gir derfor her en oversikt over kravene som ble lagt til grunn i tilsynet.

Kommunen sitt ansvar følger av gjeldende regelverk:

• Lov av februar 1967 om behandlingsmåten i forvaltningssaker
• Lov av mars 1084 nr. 15 om statlig tilsyn med helse- og omsorgstjenesten
• Lov av juli 1999 nr. 63 om pasient og brukerrettigheter
• Lov av juli 1999 nr 64 om helsepersonell m.v.
• Lov av juni 2011 nr. 30 om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m.
• Forskrift av desember 2000 nr. 1385 om pasientjournal
• Forskrift av juni 2003 792 om kvalitet i pleie- og omsorgstjenesten
• Forskrift av oktober 2016 om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten

2.1 Forsvarlighetskravet

Kommunene skal sørge for nødvendige helse- og omsorgstjenester. Dette følger av helse- og omsorgstjenesteloven (hol.) § 3-1. Etter pasient- og brukerrettighetsloven (pbrl.) § 2-1 a er den enkelte gitt rett til nødvendig hjelp fra kommunens helse- og omsorgstjeneste. Sammenholdt med hol. § 4-1 innebærer retten til nødvendige helse- og omsorgstjenester også krav til tjenester av forsvarlig omfang og innhold. Personer med utviklingshemming som har vedtak om tjenester fra kommunen utgjør ingen homogen gruppe, og bistand fra kommunens helse- og omsorgstjeneste skal vurderes ut fra konkrete behov og kommunens ressurser. Innenfor de rammer loven setter, er kommunen gitt frihet til å organisere virksomhetene og tjenestene ut fra lokale forhold og behov, men kommuner skal tilby de tjenester som fremgår av hol. § 3-2.

2.2 Systemer for ledelse og kvalitetsforbedring

Kommunens ansvar for å sørge for nødvendige helse- og omsorgstjenester innebærer en plikt til å planlegge, gjennomføre, evaluere og korrigere virksomheten, slik at tjenestens omfang og innhold er i samsvar med krav fastsatt i lov eller forskrift. Dette følger av hol. § 3-1 tredje ledd, jf. 4-2.

Internkontrollplikten er nærmere utdypet i forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring. Det er den som har det overordnede ansvaret for virksomheten som er rettslig forpliktet til å sørge for at det etableres og gjennomføres slik systematisk styring av virksomhetens aktiviteter i tråd med nevnte forskrift, og at medarbeiderne i virksomheten medvirker til dette. Dette følger av forskriftens § 3. Forskriften skal bidra til faglig forsvarlige helse- og omsorgstjenester og være et verktøy som sikrer at daglige arbeidsoppgaver blir utført, styrt og forbedret i henhold til lovens krav. Det å sikre forsvarlige tjenester er en kontinuerlig prosess som også fordrer at kommunen arbeider systematisk med kvalitetsforbedring.

Forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten stiller også krav om tilrettelegging ved at kommunen skal etablere et system av prosedyrer, jf. § 5. Prosedyrene skal sikre at tjenestemottakerne av helse- og omsorgstjenestene får tilfredsstilt grunnleggende behov. Dette innebærer blant annet å sikre at den enkelte får de tjenestene han eller hun trenger til rett tid, og at det blir gitt et helhetlig, samordnet og fleksibelt tjenestetilbud som ivaretar kontinuiteten i tjenesten.

For å kunne sørge for helse- og omsorgstjenester på en forsvarlig måte, må kommunen sette i verk systematiske tiltak jf. helse- og omsorgstjenesteloven § 3-1 tredje ledd. Et sentralt element i forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten er kravet om at kommunen gjennom systematisk styring sikrer:

• Klar fordeling av ansvar
• At ansatte har tilstrekkelig kunnskap og kompetanse til å utføre oppgaver
• Oversikt over områder i virksomheten der det er risiko for svikt, behov for kvalitetsforbedring eller mangel på etterlevelse av lovkrav
• Håndtering av avvik og systematisk kvalitetsforbedring av tjenesten

2.3 Journalføring

Kommunen skal sørge for at tjenestene som blir gitt, dokumenteres på forsvarlig måte, jf. helse- og omsorgstjenesteloven § 5-10. For helsehjelp er det krav om journalføring i helsepersonelloven § 39. Det innebærer at journalen må gi en oppdatert oversikt over hva som er gjort av observasjoner, vurderinger, avgjørelser og konkrete tiltak, slik at det enkelte helsepersonell gis et grunnlag for sine vurderinger og avgjørelser. Nødvendig og relevant informasjon må føres fortløpende, slik at journalen sikrer kvalitet og kontinuitet i behandlingen. Også for tjenester som ikke er helsehjelp, må det gjøres en viss dokumentasjon for å sikre at tjenesteytingen blir forsvarlig og at ledelsen kan følge med på, og evaluere, tjenestetilbudet. Det forutsettes at iverksatte tiltak, observasjoner og vurderinger blir dokumentert, slik at tjenesten har et grunnlag for å evaluere og for å kunne beslutte eventuelle endringer, samt for å kunne rapportere i ansvarslinjen. Hver tjenestemottaker skal ha én samlet journal.

2.4 Personlig assistanse, helsehjelp og tvang og makt

Personlig assistanse omfatter praktisk bistand, opplæring og støttekontakt, jf. hol. § 3-2 første ledd nr. 6 bokstav b. Helsetjenester i hjemmet er hjemlet i bokstav a. Saksbehandlingsreglene om tvang og makt er nedfelt i helse- og omsorgstjenesteloven kapittel 9.

Bistand til egenomsorg: Personrettede oppgaver som for eksempel personlig hygiene, tannstell, hjelp til av- og påkledning og hjelp til planlegging og gjennomføring av måltid.

Tilsyn: Oppfølging fra ansatte utover praktiske oppgaver eller aktiviteter som gjennomføres sammen med brukeren. Noen har behov for tilstedeværelse av ansatte hele tiden for å hindre at de skader seg selv eller andre, mens andre vil selv kunne tilkalle hjelp når de har behov.

Aktivisering: Bistand til aktiviteter som gjennomføres i og utenfor hjemmet. Aktivisering innbefatter hjelp til å opprettholde kontakt med familie og sosialt nettverk, være i fysisk aktivitet, delta på aktiviteter og hobbyer ut fra egne interesser. Aktiviteter i form av personlig assistanse må også ses i sammenheng med andre aktivitetstilbud, både individuelle som støttekontakt og dagaktivitetstilbud/arbeidstrening og generelle velferds- og aktivitetstiltak.

Opplæring: Målrettede tiltak for å utvikle den enkeltes ferdigheter i dagliglivets praktiske gjøremål (ADL), personlig stell og egenomsorg.

Helsehjelp i hjemmet: I pasient- og brukerrettighetslovens kap. 1-3 bokstav c defineres helsehjelp på denne måten: «Handlinger som har forebyggende, diagnostisk, behandlende eller pleie- og omsorgsformål …» Eksempler på helsetjenester som kan ytes i hjemmet er hjemmesykepleie, ergoterapi og fysioterapi. Tilgang til nødvendig medisinsk utredning, diagnostisering og behandling hos fastlege, innebærer at tjenesten tar kontakt med lege ved behov og at det foregår et samarbeid mellom fastlege og tjenesten. Kommunen må sørge for at ansatte som yter tjenester i hjemmet til tjenestemottakere med sykdommer som raskt kan forverre seg, er i stand til å identifisere aktuelle symptomer, og vite hvilke tiltak som må iverksettes, jf. helsepersonelloven § 16 og helse- og omsorgstjenesteloven § 4-1. Det kan også oppstå ulike akutte situasjoner som krever rask behandling/førstehjelp fra ansatte, for eksempel brannskader, sårskader, tilløp til kvelning, hjertestans og epilepsianfall. Ansatte må derfor ha hatt opplæring i førstehjelp (inkludert hjerte/lungeredning) og være kjent med hva de skal gjøre dersom det oppstår situasjoner som krever akutt legehjelp.

Tvang og makt: I tilsynet er det undersøkt om kommunen legger til rette for minst mulig bruk av tvang og makt i tjenesteytingen og om saksbehandlingsreglene i helse- og omsorgstjenesteloven kapittel 9 blir fulgt i tilfeller der det er nødvendig å bruke tvang og makt. Hol kapittel 9 skal forhindre unødig bruk av tvang og makt, og det skal sikres at all tvang og makt gjennomføres i henhold til regelverket og dokumenteres på riktig måte. Gjennom regelverket er det også lagt opp til at man gjennom systematisk arbeid og andre metoder skal unngå bruk av tvang og makt så langt det lar seg gjøre. Dersom man skal sikre at tjenesten ytes uten bruk av uhjemlet tvang eller makt, er det avgjørende at samtlige ansatte har kjennskap til regelverket på et minimumsnivå.

2.5 Brukermedvirkning

Etter pbrl. § 3-1 første og annet ledd har pasient og bruker rett til å medvirke både ved utforming og ved utøvelse av helse- og omsorgstjenester. Dette innebærer at de skal gis mulighet til å bidra i planlegging, utforming, utøving og evaluering av sine tjenester.

Informasjon er en nødvendig forutsetning for å kunne ha en reell medvirkningsmulighet og for å kunne ta stilling til om en ønsker å motta hjelp. Pasienter skal etter pbrl. § 3-2 første ledd gis den informasjon som er nødvendig for å få innsikt i sin helsetilstand og innholdet i helsehjelpen, samt om mulige risikoer og bivirkninger. Brukere er etter samme bestemmelse sjuende ledd, gitt rett til den informasjon som er nødvendig for å få innsikt i tjenestetilbudet og for å kunne ivareta sine rettigheter.

Brukermedvirkning innebærer en egenaktivitet som forutsetter at pasient og bruker har visse ferdigheter til å utøve selvbestemmelse. Kommunen må derfor legge til rette for at utviklingshemmede får tilrettelagt informasjon og brukermedvirkning slik at den enkelte kan bidra ut fra sine ferdigheter, både i saksbehandlingsprosesser og ved gjennomføring av helse- og omsorgstjenester. Det er et krav at informasjon til brukeren og pasienter skal tilpasses den enkeltes forutsetning og gis på en hensynsfull måte, jf. pbrl. § 3-5.

Videre følger det av hol. § 3-10 at kommunen skal sørge for at representanter for pasienter og brukere blir hørt ved utformingen av kommunens helse- og omsorgstjeneste. Bestemmelsen skal sikre brukermedvirkning på systemnivå og samarbeid med frivillige organisasjoner. Kommunen har en plikt til å sørge for at representanter for pasienter og brukere blir hørt ved utforming av det samlede helse- og omsorgstilbudet. Herunder skal virksomhetene som yter helse- og omsorgstjenester etablere systemer for innhenting av pasienter og brukeres erfaringer og synspunkter.

3. Beskrivelse av faktagrunnlaget

Her gjøres det rede for hvordan virksomhetens aktuelle tjenester fungerer, inkludert virksomhetens tiltak for å sørge for at kravene til kvalitet og sikkerhet for tjenestemottakerne blir overholdt.

Våler kommune har ca. 3600 innbyggere (2020). Tiltak og tjenester for funksjonshemmede (TIFU) gir tjenester til 15 personer med diagnosen utviklingshemming. 13 av disse var omfattet av tilsynet.

TIFU er organisert slik at det er tre avdelingsledere som har ansvar for hvert sitt område. Området er ikke nødvendigvis fysisk tilknyttet hverandre. Det kan være en bolig et sted i Våler, og en annen avdeling som ligger et annet sted, men de hører under samme område/avdelingsleder. Avdelingen disponerer samlet ni omsorgsboliger i Vålbekkdalen og fem omsorgsboliger i Hoelsvegen/Vålevegen. I tillegg ytes det tjenester til tjenestemottaker som bor i egne leiligheter ute i kommunen. Per i dag er det seks fysiske avdelinger, med like mange turnuser. Noen tjenestemottakere i TIFU har tvangsvedtak etter kommunal helse- og omsorgstjenestelov kapittel 9.

Statsforvalteren hadde i forbindelse med tilsynet samtale med fire tjenestemottakere. Samtalene ble gjennomført på telefon. Det ble gjennomført samtaler med 12 ansatte fra ulike nivå i kommunen.

Personalgruppa ga uttrykk for at de har en fin arbeidsplass, et godt arbeidsmiljø og tilsynet fikk inntrykk av motiverte og reflekterte ansatte som tydelig ønsket å yte gode tjenester.

Organisering, ansvar og myndighet

Administrasjonen er ledet av kommunedirektør. Kommunedirektøren har 11 virksomhetsledere under seg, som rapporterer direkte til ham.

Virksomhetsleder for TIFU har det overordnede ansvaret for tjenesten. Hun er delegert fagansvar og er nærmeste leder for de ansatte i tjenesten. Avdelingen har 46,6 årsverk fordelt på 71 ansatte, hvorav 7,72 årsverk har treårig høyskoleutdanning.

Det er utarbeidet stillingsbeskrivelser for alle funksjoner i tjenesten.

Avdelingsleder har det daglige ansvaret for planlegging og organisering, herunder faglig, administrativt, personal- og økonomisk ansvar. Dette omfatter ansvar for å sikre fag og kvalitet, vedtak og måloppnåelse for så godt som mulig å tilfredsstille tjenestemottakernes behov i henhold til den til enhver tid gjeldende lovgivning. Videre skal avdelingsleder bidra til fagutvikling og opplæring/veiledning, samt bistå med kompetanseheving og kompetansedeling. Avdelingsleder har videre ansvar for koordinering av samarbeid mellom andrelinjetjenesten og andre aktuelle samarbeidsinstanser internt og eksternt. Avdelingsleder har ansvar for dokumentasjon i tjenesten, kvalitet og kvantitet.

Personellet med ansvar for tjenestemottakerne er organisert i ulike turnuser. Alle tjenestemottakerne har oppnevnt brukerkontakt. I funksjonsbeskrivelsen for brukerkontakt står det at denne har ansvar for utarbeidelse, evaluering og gjennomføring av individuell plan, kontakt med pårørende og verge, innkalle til, delta i og referere fra ansvarsgruppemøter, IPLOS-kartlegging og oppdatering av denne, gjennomføre årskontroll, ernæringsstatus og legemiddelgjennomgang en gang pr år hos lege, dokumentasjon, ukeplaner og andre rutiner knyttet til bruker, opplæring av nytilsatte og vikarer, utarbeide tiltak og prosedyrer og holde disse oppdatert og å melde inn og presentere aktuelle saker til personalmøte til avdelingsleder.

Det er etablert møtestruktur for TIFU. Kommunedirektør har ledermøter med virksomhetslederne i kommunen i utgangspunktet hver måned. Virksomhetsleder og avdelingsledere i TIFU har avdelingsledermøter hver måned. Avdelingsleder har personalmøter med sine ansatte med forskjellige intervaller etter behov. Det er fast agenda for møtene der kompetanseheving/deling er godt forankret. Gjennomgang av møtereferat viser at planlagte møter blir gjennomført. Det blir skrevet informative møtereferat og det er etablert et system for at ansatte signerer for å ha lest referatet. Det gjennomføres i tillegg samarbeidsmøter med brukere og pårørende etter behov.

Nødvendige helse og omsorgstjenester og brukermedvirkning

Våler kommune bruker Compilo som elektronisk styringssystem. Det er etablert et avvikssystem som er kjent for de ansatte og meldte avvik følges opp av ledelsen. Virksomhetsleder i TIFU benytter avvik og risikovurderinger som et verktøy i arbeidet for å kvalitetssikre tjenester for mennesker med utviklingshemming og de tjenester de mottar, og benytter avvikssystemet systematisk for å sikre forbedring i tjenesten. De ansatte er kjent med systemet og oppfordres til å melde avvik.

Det er utarbeidet utkast til Kompetanse- og rekrutteringsplan for TIFU. Det fremgår av planen at kommunen vektlegger å ha riktig kompetanse på rett sted som en forutsetning for gode tjenester. Det er mange forskjellige brukergrupper, og det er behov for forskjellig kompetanse i de forskjellige avdelingene. I januar hvert år utarbeider virksomhetsleder i samarbeid med avdelingsleder en plan for fag- kompetanseheving.

Kommunen har utarbeidet rutine og sjekkliste for introduksjon og opplæring av nytilsatte. De ansatte bekrefter at sjekklisten er i bruk. I tillegg til dette er det utarbeidet egne opplæringsguider for hver enkelt bruker, der avdelingsleder har en huskeliste for nytilsatte. Gjennom Statsforvalterens undersøkelse kom det frem at det synes som om nyansatte blir gitt tilstrekkelig opplæring.

Kommunen har tatt i bruk e-læringskurs og kjøper abonnement hos veilederen.no. Det er gjennomført felles opplæring på området «tvang og makt». Det blir opplyst at dette er tema på personalmøter og i personalgruppen generelt. Det blir videre lagt til rette for kollegaveiledning hvis noen er usikre på hvordan tiltak eller situasjoner skal gjennomføres. Ansatte kan observere hverandre eller avdelingsleder kan gå inn for å observere og veilede ansatte. Dette brukes jevnlig på alle nivåer i avdelingen, noen kurs er pålagt og andre er valgfrie. Avdelingsleder følger med på hvem som tar kursene, og følger opp at alle gjennomfører de obligatoriske.

Det er videre etablert en gruppe med kompetanse på målrettet miljøarbeid. Den består av fire personer og de får veiledning av habiliteringstjenesten etter behov. Gruppen kan brukes i opplæring- og veiledning, og kan benyttes i utfordrende saker den respektive avdeling ikke klarer å løse selv. Det kom frem at et nylig planlagt førstehjelpskurs var blitt avlyst pga. koronasituasjonen. Tilsynet fastslår at det er gjennomført systematiske opplæringstiltak for personalet i TIFU.

Statsforvalteren fikk i forkant av tilsynsbesøket tilsendt tjenestevedtakene for de 13 tjenestemottakerne tilsynet omfattet. Vedtakene er generelle, og det kom ikke frem hvilke vurderinger kommunen hadde gjort i fastsettelse av timeantallet. Ansvaret for å kartlegge og tildele tjenester etter helse- og omsorgstjenesteloven § 3-2 nr. 6 bokstav b, er plassert hos de respektive avdelingslederne. Det er avdelingsleder som, i samarbeid med brukerkontakt, fatter vedtak om tjenester. Vedtakene viser antall timer tjenestemottaker skal få hjelp. Vi avdekket ved gjennomgang av vedtak, sammenholdt med informasjon som kom fram under samtaler og intervjuer, at tjenestemottakerne ved tjenestestedet får det antall timer det er fattet vedtak om. Flere tjenestemottakere har støttekontakt flere timer i uka, og det er denne tjenesten som utgjør den største delen av tjenesten de mottar. Under tilsynet ble det avdekket at én mottaker av tjenesten støttekontakt hadde gitt uttrykk for at vedkommende ikke ønsket tjenesten i den form den var tildelt. Videre var én tjenestemottaker fratatt sin støttekontakt mot sin vilje, uten at kommunen hadde dokumentert oppfølging for å sikre tjenestemottakerens rettigheter i saksbehandlingen.

Profil blir benyttet som dokumentasjonssystem for tjenestene. Det er gjennomført omfattende opplæringstiltak med dokumentasjon som tema, men det blir fremholdt at det fortsatt blir meldt behov for opplæring. Journalføringen er gjennomgående tilfredsstillende og det synes som om tjenestene gjennomføres som planlagt. Journalen gir inntrykk av god faglig kompetanse og teksten bærer preg av gode holdninger. Det foreligger oppdatert IPLOS-kartlegging for alle tjenestemottakere. Tiltaksplanene er ikke lagt inn i Profil. Disse ligger i fagpermene til den enkelte bruker. Tiltaksplanene gir inntrykk av at tjenestemottakerne har et meningsfullt liv med individuelt tilrettelagte aktiviteter, herunder aktivisering ved ADL. Det er tilrettelagt for at tjenestemottakerne skal ha tilrettelagte arbeidsaktiviteter og fritidsaktiviteter. Flere av tjenestemottakerne jobber på Våler vekst.

Ansvaret for journalføringen er kjent, men det er ikke etablert et system for kontroll av journalføringen. To av tre avdelingsledere utfører likevel jevnlig kontroll av journalen. Virksomhetsleder etterspør ikke systematisk hvordan journalføringen blir utført.

Det er tilrettelagt for samarbeid mellom kommunens helsetjeneste, tjenestemottakernes fastleger og spesialisthelsetjenesten der det er aktuelt. Det gjennomføres månedlige møter med fastlegene der blant annet aktuelle medisinske problemstillinger hos tjenestemottakerne blir tatt opp.

Kommunikasjon om medisinsk oppfølging, herunder e-link er avklart. Det er videre avklart når personalet skal følge til lege.

Ved gjennomgang av journalene fant vi ingen beskrivelser av tiltak med elementer av ulovlig tvang og makt. Det fremkommer heller ingen opplysninger om ulovlig bruk av tvang og makt under intervjuene. De ansatte har fått beskjed om å ta e-læringskurs i tvang og makt og det blir fulgt med på og dokumentert hvem som har gjennomført kurset. Gjennom intervjuene får vi inntrykk av at ansatte reflekterer over hvor grensen til tvang og makt går, og det er høy grad av etisk bevissthet når det gjelder dette temaet. Ansatte er kjent med melding om skadeavvergende tiltak i nødsituasjoner og kan beskrive situasjoner der dette skal brukes.

Kommunen har ikke sendt meldinger om bruk av tvang i nødsituasjoner til Statsforvalteren, og det går frem av intervju at de ansatte mener de ikke har vært i slike situasjoner. Tilsynet fant det sannsynliggjort at det blir iverksatt nødvendige tiltak for å bevisstgjøre ansatte på bruk av tvang og makt dersom dette skulle bli aktuelt.

Det er utarbeidet fagpermer for de tjenestemottakerne som har behov for det. Disse inneholder tiltaksplaner, dag- eller ukeplaner for hvilke aktiviteter som skal gjennomføres. Slike planer skal bidra til forutsigbarhet for tjenestemottakerne og bidra til å sikre at tjenesten blir gjennomført slik den er planlagt. Planene er også viktige for å sikre at tjenestene utføres mest mulig likt av alle tjenesteytere. Det er avgjørende at de holdes oppdatert til enhver tid. Vi avdekket ved gjennomgang av fagpermene, sammenholdt med opplysninger i Profil at det meste, men ikke alt i alle fagpermene var oppdatert.

Den planlagte møtestrukturen i tjenesten, med samarbeidsmøter og ansvarsgruppemøter, og planene for det faglige arbeidet viser at det er fokus på å ivareta brukermedvirkningen. Ved gjennomgang av journalene og møtereferat ser vi at det planlagte samarbeidet gjennomføres i praksis. I forbindelse med tilsynet ble det gjennomført samtaler med tjenestemottakere. Dette ga viktig og nyttig informasjon til Statsforvalteren, og var i stor grad sammenfallende med øvrige opplysninger som framkom under tilsynet. Tjenestemottakerne uttrykte at de var fornøyde med tjenestene de mottar fra TIFU. Det ble benyttet ord og uttrykk som «tjenesteyterne gir meg motivasjon», «jeg er trygg», «jeg er veldig fornøyd med de ansatte og tjenesten», «jeg får den hjelpen jeg har behov for», «kommunen gjør jobben med glans», «er ikke uenig med personalet», «livet er tipp topp» og «jeg får bestemme hva jeg skal gjøre selv». Én av tjenestemottakerne var usikker på hvorfor det alltid var to ansatte til stede, og ytret savn etter støttekontakten sin, og ønsket at Statsforvalteren videreformidlet det til kommunen. Vedkommende var samtidig fornøyd med hjelpen som ble gitt av TIFU.

4. Vurdering av faktagrunnlaget opp mot aktuelt lovgrunnlag

I dette kapittelet vurderer vi fakta i kapittel 3 opp mot lovbestemmelsene i kapittel 2.

Statsforvalteren skal ved sine tilsyn ha fokus på om tjenestemottakerne får trygge og gode tjenester, og om de trygge og gode tjenestene er et resultat av systematisk styring. Styringssystemet i en virksomhet skal tilpasses virksomhetens størrelse, egenart, aktiviteter og risikoforhold, og ha det omfang som er nødvendig, jf. Forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenestene § 5.

Statsforvalteren fant ved dette tilsynet i Våler kommune at det ikke er svikt ved styring og ledelse av TIFU. Vi vil her forklare dette nærmere under hvert enkelt tilsynstema.

Om kommunen sikrer forsvarlig gjennomføring av personlig assistanse, ved at mennesker med utviklingshemming

• får bistand til å ivareta egenomsorg og nødvendig tilsyn
• får bistand til aktivisering
• får bistand til opplæring for å opprettholde eller øke funksjons- og mestringsevne

Statsforvalteren finner at det ved faglige kvalitetssikrede tiltaksplaner, handlingskjeder, dag/ukeplaner og prosedyrer, er godt nok sikret hvordan tjenestene til tjenestemottakerne i tilrettelagte tjenester skal iverksettes og gjennomføres. Tjenestemottakerne får dekket sitt behov for aktivitet og hvile, og deltar i dagliglivets aktiviteter.

Dokumentasjonen av personlig assistanse inneholder vurderinger av tjenestemottakernes utvikling og situasjon, og gir tilstrekkelig grunnlag for å kunne evaluere tjenesten. Ved eventuelt endret behov dokumenteres dette, og tjenestene evalueres.

Tilsynet finner at kommunen sikrer at ansatte ved tjenestestedet får tilstrekkelig og tilpasset opplæring.

Retten til medvirkning og informasjon er ivaretatt gjennom møter og dialog med brukere og pårørende.

Om kommunen sikrer at mennesker med utviklingshemming

• får nødvendig helsehjelp i eget hjem
• har tilgang til nødvendig medisinsk utredning, diagnostisering og behandling hos fastlege

Tilsynet avdekket ingen forhold som tilsier at det foreligger en risiko for svikt i ivaretakelse av helserelaterte behov. Det er ikke nylig gjennomført opplæring i førstehjelp, men bakgrunnen for avlysningen var av smittevernhensyn. Tilsynet forutsetter at dette følges opp så snart det er mulig.

Dokumentasjonen inneholder relevante opplysninger for å kunne gjøre nødvendige vurderinger og ta riktige avgjørelser, slik at grunnlaget for å gi forsvarlig helsehjelp ved behov er til stede.

Om kommunen sikrer at ulovlig bruk av tvang og makt ikke finner sted ved blant annet å sikre at personalet har tilstrekkelig kunnskap om regelverket på dette området

Tilsynet fant ikke beskrivelse av eller informasjon om at det utøves uhjemlet tvang og makt i tjenesteutøvelsen ved TIFU. Saksbehandlingsreglene for bruk av tvang og makt i nødsituasjoner er kjent, og blir benyttet ved behov.

5. Statsforvalterens konklusjon

Her presenterer vi konklusjonen av vår undersøkelse, basert på vurderingene i kapittel 4.

Det ble ikke avdekket lovbrudd under tilsynet. Tilsynet er derfor avsluttet.

Med hilsen

Harald Vallgårda (e.f.)
fylkeslege

Randi Marthe Graedler
seniorrådgiver

Dokumentet er elektronisk godkjent

Mottakerliste: Våler kommune Statens helsetilsyn

Vedlegg: Gjennomføring av tilsynet

I dette vedlegget omtaler vi hvordan tilsynet ble gjennomført, og hvem som deltok. Varsel om tilsynet ble sendt 13.01.2021.

Forberedende møte med virksomheten ble ikke gjennomført.

På grunn av smitterisikoen ble det ikke gjennomført befaring i boligene. Det ble gjennomført gjennomgang av journaler og fagpermer den 22.02.2021. Denne delen av tilsynet ble gjennomført i lokalene der virksomhetsleder og avdelingslederne har sine kontor i Våler kommune.

Resten av tilsynsbesøket ble gjennomført digitalt, og innledet med et kort informasjonsmøte 24.02.2021. Oppsummerende møte med gjennomgang av funn ble avholdt 25.02.2021.

En del dokumenter var tilsendt og gjennomgått på forhånd, mens andre dokumenter ble mottatt og gjennomgått i løpet av tilsynsbesøket. Følgende dokumenter ble gjennomgått og vurdert som relevante for tilsynet:

• Organisasjonskart for Våler kommune
• Oversikt over tjenestemottakere
• Vedtak om tildeling av tjenester etter helse- og omsorgstjenesteloven 3-2
• Overordnet kompetanse- og rekrutteringsplan for Våler kommune
• Utkast til kompetanse- og rekrutteringsplan for TIFU
• Rutiner for opplæring av nytilsatte/vikarer i TIFU
• Stillingsinstrukser og funksjonsbeskrivelser for alle funksjoner i virksomheten
• Oversikt over ansatte og turnuser
• Diverse interne rutiner
• Relevante møtereferat
• Rutine for journalføring, Fagadministrativt system, og for internkontroll
• Rutine for oppfølging av avvik
• Meldte avvik for seks måneder
• Rutine for ROS-analyse og gjennomførte riskovurderinger
• Rutiner for tildeling av tjenester

Det ble valgt 13 journaler og fagpermer etter følgende kriterier:

• Personer med diagnosen psykisk utviklingshemming

I tabellen under gir vi en oversikt over hvem som ble intervjuet, og hvem som deltok på oppsummerende møte ved tilsynsbesøket.

Ikke publisert her

Fire tjenestemottakere ble intervjuet i forbindelse med tilsynet.

Disse deltok fra tilsynsmyndigheten:

• Seniorrådgiver, Elisabeth Hagen, Statsforvalteren i Innlandet, revisor
• Rådgiver Marius Holth, Statsforvalteren i Innlandet, revisor
• Seniorrådgiver, Randi Marthe Graedler, revisjonsleder