Tilsynsrapport - Rendalen kommune - legemiddelhåndtering i hjemmetjenesten 2022

Statsforvalteren gjennomførte tilsyn med legemiddelhåndtering og besøkte i den forbindelse Rendalen kommune fra 07.06.22 til 09.06.22. Vi undersøkte om hjemmetjenesten i Rendalen kommune sørger for at legemiddelhåndtering blir utført i samsvar med aktuelle lovkrav slik at pasienter får trygge og gode tjenester.

Tilsynet ble gjennomført som del av årets planlagte tilsyn initiert av Statsforvalteren.

Statsforvalterens konklusjon:

Rendalen kommune sikrer ikke forsvarlig legemiddelhåndteringen i hjemmetjenesten.

Dette er brudd på:

• Helse- og omsorgstjenesteloven §§ 3-1 jf. 3-2 første ledd nr. 6 a, §§ 4-1, 4-2
• Forskrift om lovbestemt sykepleietjeneste i kommunens helsetjeneste § 4
• Forskrift om kvalitet i pleie- og omsorgstjenesten
• Forskrift om ledelse- og kvalitetsforbedring
• Forskrift om legemiddelhåndtering for virksomheter og helsepersonell som yter helsehjelp
• Helsepersonelloven §16
• Helsepersonelloven § 40 jf. journalforskriften §§ 4 og 6

1.  Tilsynets tema og omfang

I dette kapittelet beskriver vi hva som ble undersøkt i tilsynet.

Det ble gjennomført tilsyn på område; kommunens styring og praksis innen
legemiddelhåndtering. 

Legemiddelhåndtering:

Statsforvalteren har undersøkt om kommunen har et styringssystem som sikrer at pasienter som har vedtak om legemiddelhåndtering får nødvendig oppfølging når det gjelder bruk av legemidler. Vi har undersøkt om organisering, myndighet og plassering av ansvar på området er avklart og kjent for de ansatte. Videre om kommunen har gjort en vurdering av hvor det er risiko for svikt i de ulike delene av legemiddelhåndteringen, og om de har rutiner for melding og håndtering av avvik på området. Tilsynet har videre undersøkt om kommunen har oversikt over, - og sikrer at de ansatte med oppgaver på området har nødvendig kompetanse, og om kommunen har nødvendige prosedyrer for å sikre forsvarlig legemiddelhåndtering, inkludert samarbeidet med fastlegene. Det er undersøkt om kommunens rutiner blir evaluert og justert ved behov, og om de ulike delene i legemiddelhåndteringen blir dokumentert. Tilsynet har også undersøkt om kommunen sikrer at informasjon fra fastlege/sykehus overføres til pasientens journal, og om kommunens ledelse følger med på om rutiner/prosedyrer i legemiddelhåndteringen blir fulgt.

2.  Aktuelt lovgrunnlag for tilsynet

Statsforvalteren er gitt myndighet til å føre tilsyn med kommunale helse – og omsorgstjenesten, etter helse- og omsorgstjenesteloven §12-3 og helsetilsynsloven §4.

Et tilsyn er en kontroll av om virksomheten er i samsvar med lov- og forskriftsbestemmelser. Vi gir derfor her en oversikt over kravene som ble lagt til grunn i tilsynet.

Lover

• Helsetilsynsloven
• Helse- og omsorgstjenesteloven (hol)
• Pasient- og brukerrettighetsloven (pbrl)
• Helsepersonelloven (hpl)
• Forvaltningsloven (fvl)
• Pasientjournalloven
• Forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten
• Forskrift om lovbestemt sykepleiertjeneste i kommunene
• Forskrift om pasientjournal
• Forskrift om kvalitet i pleie- og omsorgstjenestene
• Forskrift om legemiddelhåndtering

2.1     Kommunens plikt til systematisk ledelse og kvalitetsforbedring

Kommunen har en generell plikt til å planlegge, gjennomføre, evaluere og korrigere virksomheten slik at tjenestens omfang og innhold er i samsvar med lov og forskrift, jf. hol. § 3-1 tredje ledd.

Innholdet i denne plikten er nærmere regulert i forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten. Internkontroll omtales i forskriften som styringssystem. Styringssystemet er summen av de aktiviteter, systemer og prosesser som kommunen tar i bruk for å planlegge, gjennomføre, evaluere og korrigere tjenestene, jf. forskriftens §§ 6–9. Styringssystemet skal være tilpasset kommunens størrelse, egenart, aktiviteter og risikoforhold, og ha det omfang som er nødvendig, jf. forskriftens § 5. Tilsvarende gjelder for om kommunen skal dokumentere styringsaktivitetene.

Kravene til ledelse og kvalitetsforbedring må videre ses i sammenheng med ansvaret for å tilby og yte forsvarlige helse- og omsorgtjenester og med plikten til å arbeide systematisk for kvalitetsforbedring og pasient- og brukersikkerhet, jf. hol. §§ 4-1 og 4-2.

2.2     Legemiddelhåndtering

Internkontrollen i forbindelse med legemiddelhåndtering er utdypet i legemiddelhåndterings-forskriften § 4 og i merknadene til bestemmelsen, samt drøftet i direktoratets rundskriv (IS 9/2008) i kapitlene 2.1 og 2.2.

Kommunene kan her ha valgt ulike løsninger for hvordan legetjenesten skal ytes, bl.a. i hvilket omfang kommunen baserer seg på bruk av legevakt. Det vises her til IK-1436, bl.a. kapittel 4.

Ved innleggelse i sykehjem overtar institusjonen ansvaret fra fastlegen for den medisinske oppfølgingen av pasienten.

Kvalitetsforskriften § 3 første og annet ledd viser til at kommunen skal utarbeide skriftlige
nedfelte prosedyrer for å sikre at brukerne av pleie- og omsorgstjenestene får tilfredsstilt
grunnleggende behov, herunder nødvendig medisinsk undersøkelse og behandling. Det vises også til legemiddelhåndteringsforskriften § 4, 5. ledd bokstav b) og til direktoratets rundskriv om legemiddelhåndtering (IS-9/2008), kap. 2.1 og 2.2 (13).

Tilnærmingen til ledelsen sin oppfølging etter forskriften om styring og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten § 8 f) må tilpasses den organisasjonsform kommunen har valgt. Det må forventes at det foretas en årlig gjennomgang av den medisinske oppfølgingen (inkludert legemiddelbehandlingen) ved hjemmetjenesten.

Legemiddelhåndteringsforskriften inneholder krav til hva som må oppfylles i en virksomhet for at legemiddelhåndteringen skal være forsvarlig. Det er videre gitt ut et rundskriv, legemiddelhåndteringsforskriften med kommentarer, IS 7-2015 som utdyper de ulike områdene og dermed tydeliggjør kravene til god praksis på området. I henhold til legemiddelforskriften har virksomhetsleder ansvaret for at legemiddelhåndteringen i virksomheten utføres forsvarlig og i henhold til lover og regler. I forskriftens § 3 defineres virksomhetsleder som den som har det overordnede ansvaret for helsehjelpen som ytes i virksomheten.

Dersom leder ikke selv er lege eller farmasøyt skal det utpekes en faglig rådgiver med slik utdanning § 4. Virksomhetsleder skal sørge for internkontroll, skriftlige prosedyrer for den praktiske legemiddelhåndteringen og for kompetansekrav til helsepersonellet.

Virksomhetsleder skal også sørge for at ansatte får nødvendig opplæring i legemiddelhåndtering, at det er rutiner for melding og behandling av avvik, og at det blir gjennomført risikovurderinger.

For at legemiddelhåndtering og oppfølging skal være forsvarlig er pasienten avhengig av at det er et godt samarbeid mellom hjemmetjenesten og fastlegen. Kommunen har ansvar for å bidra til at pasienten får nødvendig legetilsyn og plikt til å gi fastlegen informasjon om pasientens legemiddelbruk er rekvirert av andre enn fastlegen. Oppdatert og samstemt legemiddelliste skal i forståelse med pasienten alltid følge pasienten ved skifte av omsorgsnivå jf. legemiddelforskriften §5.

2.3     Dokumentasjon

Kommune skal sørge for forsvarlige dokumentasjons- og informasjonssystemer jf. helse- og omsorgstjenesteloven § 5-10. Videre følger det av helsepersonelloven § 39 at helsepersonell har plikt til å dokumentere helsehjelpen. Journalen skal inneholde relevante og nødvendige opplysninger.

Journalforskriften gir utdypende opplysninger om kravet til innholdet i journalen, blant annet at nedtegning skal skje uten ugrunnet opphold, og gi en oppdatert oversikt over observasjoner, vurderinger og tiltak.

2.4     Med utgangspunkt i kravene over forventes følgende av tjenestene for at de skal være forsvarlige:

• ledelsen sørger for at ansvar, oppgaver og myndighet er avklart, og at ansatte har nødvendig kompetanse
• ledelsen sørger for å implementere rutiner innen legemiddelhåndtering
• ledelsen følger med på om rutiner blir fulgt, og setter i verk tiltak dersom det bli meldt om feil, mangler eller uønskede hendelser
• ledelsen har oversikt over områdene i virksomheten hvor det er risiko for svikt,
• ledelsen følger med på og behandler avvik, og arbeider systematisk med kvalitetsforbedring og pasientsikkerhet.

3.  Beskrivelse av faktagrunnlaget

Her gjøres det rede for hvordan virksomhetens aktuelle tjenester fungerer, inkludert virksomhetens tiltak for å sørge for at kravene til kvalitet og sikkerhet for tjenestemottakerne blir overholdt.

3.1 Generelt om kommunen

Rendalen er en kommune med ca. 1720 innbyggere. Otnes er ett av tre «sentrum» i Rendalen. Bergset, litt lenger nord, er kommunesenteret, med kommunens rådhus og i Otnes ligger kommunens sykehjem, hjemmetjenester, dagsenter og omsorgsboliger. Kommunen ledes av kommunedirektøren som har fire virksomhetsledere under seg. Hjemmetjenesten er organisert under virksomhetsleder for helse og omsorg.

3.2 Hjemmetjeneste

Rendalen kommune har ca. 70 pasienter som har vedtak på helse og omsorgstjenester hvorav 54 har vedtak på medisiner der legemiddelhåndteringen utføres av hjemmetjenesten. Hjemmetjenesten ledes av avdelingsleder og virksomhetslederstillingen var ikke besatt under tilsynet, og oppgaver virksomhetsleder i utgangspunktet har, var fordelt mellom ulike ledere i virksomheten (kommunedirektør, personalsjef, avdelingsleder i hjemmetjenesten og avdelingsleder på sykehjem/ROP). I Helse og omsorg er det to sekretærer som skriver vedtak og er superbrukere i EPJ og andre elektroniske systemer i Helse og omsorg. Det er en ansatt med administrative oppgaver som består av å innleie, turnusoppfølging m.m., samt at en ansatt som jobbet med administrative oppgaver (fagutvikling og prosedyrer) på bakgrunn av tilrettelegging i sykemeldingsperiode.

Hjemmetjenesten har ansvar for å gi helsetjenester til beboere ved korttidsavdelingen på sykehjemmet. Hjemmetjenesten har én avdelingsleder og er underlagt helse- og omsorgssjefen som har ansvar for hjemmesykepleien, hjemmehjelp, TFF (Tjenesten for funksjonshemmede), dagsenter for hjemmeboende med demens og ergoterapeut.

Kommunen bruker journalsystemet CosDoc, og kvalitetssystemet COMPILO – her legges bl.a. rutiner og prosedyrer. Når det gjelder sykepleiefaglige prosedyrer bruker kommunen VAR Healthcare. Avvik generelt meldes i Compilo, pasientavvik meldes i tillegg i CosDoc.

3.3 Møter

Kommunen har ledermøter for helse- og omsorgssjef med leder hjemmetjeneste, leder institusjon og leder kjøkken hver annen uke. Kommunedirektør har ledermøter med helse- og omsorgssjef, leder hjemmetjeneste, leder institusjon, ledelse fra Oppvekst PND (plan, næring, bygg) og Kultur. Det er koordineringsmøte mellom Hjemmesykepleien, ROP, ergoterapeut, aktivitører, helsesykepleier, fysioterapeut og folkehelsekoordinator hver måned. Det er fagmøter med hjemmesykepleien og ROP (rus og psykisk helse) hver måned, og også fagmøter med hjemmesykepleien og TFF (tjenesten for funksjonshemmede) hver måned. Det er fagmøter med hjemmesykepleien og fysioterapi og ergoterapi hver uke. Avdelingsmøter avholdes med ujevne mellomrom (personalmøte for hjemmetjenesten) og sykepleiermøter med ujevne mellomrom. Tavlemøte avholdes hver uke med gjennomgang av korttidspasientene.

3.4 Planlegging

Avdelingsleder har overordnet ansvar for legemiddelhåndteringen ved hjemmetjenesten. Dette er kjent blant ansatte. Prosedyrene innen legemiddelhåndtering er utarbeidet av avdelingsleder og en sykepleier som hadde administrativ oppgave. Kommuneoverlegen er medisinskfaglig rådgiver og har blitt involvert i revisjonen av prosedyren, men den er ikke implementert. Kommuneoverlegen er medisinsk ansvarlig og bidrar i utformingen av og godkjenner prosedyrer for legemiddelhåndtering i kommunen. Hjemmetjenesten har rutiner for dosering og utdeling av legemidler, herunder kontroll og oppfølging av warfarin, kontroll av A og B preparater og legemiddelgjennomgang, og hvor ansvar, myndighet og oppgaver er beskrevet.  Under tilsynet fikk vi bekreftet at prosedyrene ikke er kjent og at det ikke er enkelt å finne fram i kvalitetssystemet. Det var uklart for ledelse og ansatte hvem som hadde det overordnede ansvaret for legemiddelhåndteringen i hjemmetjenesten jf. legemiddelhåndteringsforskriften.

3.5 Kompetanse

Det er utarbeidet en strategisk kompetanseplan for helse og omsorgstjenesten. Her er
legemiddelhåndtering ett av flere områder som er nevnt. Dette er ikke videreført i årshjulet. Ansatte med og uten fagkompetanse må ta et e-læringskurs innen legemiddelhåndtering som gjennomføres uten avsluttende eksamen. Ledelsen får varsel om at kurset er gjennomført. Videre må ansatte sammen med sykepleier gjennomgå praktisk opplæring. Det gis ikke særskilt opplæring i subcutane injeksjoner for hver pasient. Etter dette må ansatte ta et teoretisk oppfriskningskurs. Under intervjuene kom det også fram at avdelingsleder legger til rette for opplæring i nye tekniske prosedyrer når det er behov for det.

3.6 Samarbeid med fastlegen

Det kommuniseres gjennom e-meldinger eller telefon på tidspunkt hvor legen ikke er til stede. Legen er ikke tilgjengelig for de ansatte «utenom arbeidstid på kveld og helg ved behov.» Utenom legesenterets åpningstid må de ansatte kontakte legevakt med spørsmål om blant annet legemiddelhåndtering. 

3.7 Dokumentasjon

Legemiddelhåndtering

I CosDoc dokumenteres informasjon om pasientene, herunder vedtak, legemiddelkort, tiltaksplaner, e-meldinger og epikriser. Kommunen har lagt opp til at ansatte kan kvittere for at tiltaket/ tjenesten er utført. Under intervjuene kom det fram at det kun er nødvendig å dokumentere når det er særlige observasjoner som må vurderes og nye tiltak som må settes i gang. Ved journal-gjennomgang av 15 pasientjournalen under tilsynet ble det avdekket at 14 av journalene manglet effektvurdering av medikament, 14 av 15 manglet indikasjon på medikament, 10 av 15 manglet tiltak på medikamenthåndtering i sin tiltaksplan.  

3.8 Ledelses oppfølging

Kommunen har ikke avtale med farmasøyt som faglig rådgiver i legemiddelhåndtering. Kommunelege har deltatt i utarbeidelse av prosedyrer. Kommunen har ikke ROS analyse på området. Innsendt dokumentasjon viser at ansatte melder avvik innen legemiddelhåndtering. De avvikene som blir meldt tas opp i både formelle og uformelle møter. Mange avvik dreier seg om medisin som ikke er gitt.

4.  Vurdering av faktagrunnlaget opp mot aktuelt lovgrunnlag

I dette kapittelet vurderer vi fakta i kapittel 3 opp mot lovbestemmelsene i kapittel 2.

Overordnet ansvar for kommunens styringssystem ligger hos kommunedirektøren.

Styringssystemet i en virksomhet skal tilpasses virksomhetens størrelse, egenart, aktiviteter og risikoforhold, jf. forskrift om ledelse- og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten § 5. Et godt styringssystem innebærer at det ikke er tvil om hvor ansvar, oppgaver og myndighet er plassert i en virksomhet. Ansvars- og oppgavefordelingen må forankres tydelig i organisasjonen. Alle må være kjent med hvilke oppgaver de har, i tillegg til tilstrekkelig kunnskap om andres relevante ansvar og oppgaver, og hvem som har myndighet å ta avgjørelser, jf. § 3.

4.1     Legemiddelhåndtering

Legemiddelhåndtering er et område med stor fare for svikt. Derfor er det skjerpende
internkontrollkrav på dette området gjennom legemiddelhåndteringsforskriften.

4.2     Planlegging

Kommunen har planlagt hvordan legemiddelhåndteringen skal følges opp gjennom prosedyrer. Kommunen har ikke involvert farmasøyt i sitt arbeid med medikamenthåndtering både i planlegging, gjennomføring og evaluering/korrigerings faser. Tilsynet fant at kommuneoverlegens rolle ved utarbeidelse av prosedyre som faglig rådgiver er uklart. Kommunen har gjennom dokumentasjon vist til en intensjon om kommuneoverlegens involvering ved utarbeidelse av prosedyre, men tilsynet fant ikke tilsvarende praksis på dette området.

4.3     Gjennomføring

Når det gjelder vurdering av om legemiddelhåndteringen gjennomføres i henhold til prosedyrene, bygger tilsynets vurdering på det som kom fram under intervjuene og det som er funnet dokumentert.  Tilsynet viser at kurs og praktisk opplæring i legemiddelhåndtering blir gjennomført som planlagt. Kommunen sikrer at de har oversikt over ansattes kompetanse gjennom bekreftelse på fullført kurs og bruken av fullmakter. Funnene fra tilsynet viser at rutinene er implementert i praksis. Etter tilsynets vurdering viser det seg at dokumentasjon på dette område i hovedsak er mangelfullt. Det er mangler når det gjelder vurdering av effekt av legemidler. Vi oppfordrer derfor kommunen til å jobbe med forbedring på dette område. Tilsynet viser videre at samarbeide med fastleger og spesialisthelsetjenester fungerer godt via e-meldinger og medisinendringer meldes til hjemmetjenesten og medisinlisten blir oppdatert. Tilsynet viser at det ikke ligger medisinliste hjemme hos pasienten, og de ansatte kan ikke dobbelkjekke om medisinliste samstemmer med medisinene som gis.

Multidose

Kommunen bruker multidose til de fleste av sine pasienter. Der det er legemidler som ikke skal ligge i multidose, doserer hjemmesykepleien legemidlene i egen dosett. Det kom fram under intervjuene og tilsynet på medisinrommet at samstemming av legemiddellistene er en utfordring og krever stor nøyaktighet. Det er fastlegen som sender endringsmelding på legemidler til apoteket. Apoteket legger dette inn i Multidose som så importeres i CosDoc. Dette må sjekkes opp mot tidligere legemiddelliste i CosDoc. Ofte får hjemmesykepleien beskjed om medisinendringer fra sykehuset uten at dette er fanget opp av fastlegen. Disse opplysningene legges inn i en endringsliste for å sikre at multidoseimporten blir korrekt av sykepleiere og kontrollert.

4.4     Evaluering/ korrigering

Det meldes avvik innen legemiddelhåndteringen, noe som bekreftes i dokumentasjon og intervju med ansatte, samt at det er god avvikskultur i kommunen, men tilsynet finner at det meldes få avvik fordi ansatte mener at de ikke har tid til å melde. Når det meldes avvik på området blir avviket tatt opp av avdelingslederen på vaktrommet slik at personalet blir informert om resultatet av dette. Tilsynet finner ikke dokumentasjon på at avvik er et fast punkt på personalmøter. Kommunen har ikke gjennomført risiko– og sårbarhetsanalyse, og avvik som blir meldt blir ikke brukt systematisk til kvalitetsbedring i tjenesten. Kommunen har heller ikke faste rapporteringspunkter på tjenestekvalitet. Til sammen fører dette til at kommunen ikke har de nødvendige systemer og verktøy på plass for å kunne følge med på og å kontrollere om tjenesten gjennomføres i tråd med det som er planlagt. En konsekvens av dette er at tjenesten ikke blir evaluert, og at pasientene ikke får forsvarlig oppfølging. Ledelsen har ikke systematisk skaffet seg oversikt over legemiddel-håndteringen i virksomheten. Ledelsen har ikke jevnlige gjennomganger av styringssystemet på området (internkontroll), og har ikke skaffet seg oversikt over hvor det er svikt eller fare for svikt, jf. forskrift for styring og kvalitetsforbedring §8, jf. § 6. Ledelsen har for eksempel ikke oppdaget at prosedyren om dobbeltsignering ved uttak av A og B preparater, ikke følges.

 4.5     Generell om dokumentasjon

I CosDoc dokumenteres informasjon om pasientene, herunder vedtak, legemiddelkort, tiltaksplaner, e-meldinger og epikriser. Kommunen har lagt opp til at ansatte kan kvittere for at tiltaket/tjenesten er utført. Under intervjuene kom det fram at det kun skal være nødvendig å dokumentere når det er særlige observasjoner som må vurderes og nye tiltak som må settes i gang. Tilsynet vurderer at dokumentasjon på undersøkte område er mangelfullt. Journalsystemet er systematisk oppbygd, men det er ikke lett å finne de ulike tiltaksområde på tiltaksplanen. Observasjoner blir skrevet på ulike områder på tiltaksplanen og derfor blir det utfordrende å finne konkrete opplysningene på riktig tiltaksområde noe som bidrar til dokumentasjonen blir uoversiktlig. Det er tilsynets vurdering at dokumentasjonen innen legemiddelhåndtering er mangelfull når det gjelder oppfølging av pasientenes legemiddelbruk. Særlig ved oppstart av nye legemidler bør det komme tydelig fram hva ansatte skal være oppmerksomme på, og det bør markeres tydelig i journalsystemet hvor ansatte skal dokumentere effekt. Manglende dokumentasjon fører til en risiko for at virkning/bivirkning ikke blir fanget opp. Det er tilsynets vurdering at ledelsen bør følge med på journalføringen når det gjelder observasjoner, vurderinger og tiltak.

4.6     Oppsummering 

Tilsynet finner at kommunen ikke har planlagt arbeidet med legemiddelhåndteringen på en systematisk måte, og at gjennomføringen ikke er i henhold til det som er planlagt.

5.  Statsforvalterens konklusjon

Her presenterer vi konklusjonen av vår undersøkelse, basert på vurderingene i kapittel 4.

• Rendalen kommune sikrer ikke forsvarlig legemiddelhåndtering i hjemmetjenesten.

Dette er brudd på:

• Helse- og omsorgstjenesteloven §§ 3-1 jf. 3-2 første ledd nr. 6 a, §§ 4-1, 4-2
• Forskrift om lovbestemt sykepleietjeneste i kommunens helsetjeneste § 4
• Forskrift om kvalitet i pleie- og omsorgstjenesten
• Forskrift om ledelse- og kvalitetsforbedring
• Forskrift om legemiddelhåndtering for virksomheter og helsepersonell som yter helsehjelp
• Helsepersonelloven §16
• Helsepersonelloven § 40 jf. journalforskriften §§ 4 og 6

Sammenheng mellom ledelsens styring og tjenestekvalitet:

Ledelsen har ikke skaffet seg oversikt over hvilke områder der det er risiko for svikt eller oversikt over områder som må prioriteres. Det mangler rutiner for å kontrollere at dobbeltsignering av A og B preparater blir gjennomført samt å kontrollere regnskap på A og B preparater. Ledelsen sikrer ikke at alle ansatte med oppgaver på området har nødvendig kompetanse når det gjelder subkutane injeksjon for hjelpepleier/helsefagarbeider det vil si individuelle opplæring for hver enkelt pasient, og at kommunen har nødvendige prosedyrer for å sikre forsvarlig legemiddelhåndtering til pasientene.

6. Oppfølging av påpekt lovbrudd

I dette kapittelet redegjør vi for hva vi forventer virksomheten skal gjøre i prosessen med å rette det påpekte lovbruddet, slik at kravene til kvalitet og sikkerheten for tjenestemottakerne blir ivaretatt.

Statsforvalteren ber Rendalen kommune om å:
– Gjøre en egen vurdering av hvilke forhold som har medført det påpekte lovbruddet

Vi ber om en plan for retting av lovbruddet hvor følgende spesifiseres:
–       Hvilke tiltak som settes i verk
–       Hvordan ledelsen vil følge med på å kontrollere at tiltakene er iverksatt
–       Hvordan ledelsen vil kontrollere om tiltakene har hatt ønsket effekt etter at de har fått virke en stund
–       Virksomhetens egen frister for å sikre fremdrift i arbeidet

Vi ber om at planen oversendes Statsforvalteren innen 01.12.2022.

Med hilsen

Harald Vallgårda (e.f.)
Fylkeslege

Hosein Behsodi
rådgiver

Vedlegg: Gjennomføring av tilsynet

I dette vedlegget omtaler vi hvordan tilsynet ble gjennomført, og hvem som deltok.

Varsel om tilsynet ble sendt 18.04.2022.

Forberedende møte med virksomheten ble gjennomført 16.05.2022.

Befaring ble gjennomført 08.06.2022. Tema for befaringen: legemiddelhåndtering.

Tilsynsbesøket ble gjennomført ved Hjemmetjenesten i Rendalen kommune, og innledet med et kort informasjonsmøte 08.06.2022 Oppsummerende møte med gjennomgang av funn ble avholdt 09.06.2022.

En del dokumenter var tilsendt og gjennomgått på forhånd, mens andre dokumenter ble mottatt og gjennomgått i løpet av tilsynsbesøket. Følgende dokumenter ble gjennomgått og vurdert som relevante for tilsynet:

• Organisasjonskart
• Administrativt delegeringsreglement
• Kompetanseplan 2019- 2022
• Kompetansebehov helse og omsorg
• Kopi av 15 vedtak av pasienter med legemiddelhandterings behov
• Legemiddelgjennomgang
• Utdrag årsmelding
• Avviksrutine
• Avviksmeldinger før tilsynet
• Rutine for multidose
• Rutine for legemiddelhåndtering

Det ble valgt 15 journalen etter følgende kriterier:

• Pasienter som hadde vedtak på legemiddelhåndtering i hjemmetjenesten i Rendalen kommune.

I tabellen under gir vi en oversikt over hvem som ble intervjuet, og hvem som deltok på oppsummerende møte ved tilsynsbesøket.

Ikke publisert her

4 Pasienter med pårørende ble intervjuet i forbindelse med tilsynet.

Disse deltok fra tilsynsmyndigheten:

• Seniorrådgiver/sykepleier, Gro Opsahl Fallingen, Statsforvalteren i Innlandet, fagrevisor
• Seniorrådgiver/jurist, Åse Kongsvold, Statsforvalteren i Innlandet, fagrevisor
• fylkeslege, Bente Bjørnhaug, Statsforvalteren i Innlandet, fagrevisor
• Rådgiver/sykepleier, Hosein Behsodi, Statsforvalteren i Innlandet, revisjonsleder