Tilsynsrapport

Rapport fra tilsyn med Nav-kontorets ansvar for å ivareta barns behov når familien søker økonomisk stønad i Grue kommune 2023

Tidsrom for tilsynsbesøket:

30.01.2023 – 01.02.2023

Statsforvalteren i Innlandet 11.04.2023

Oppfølging av tilsynet

Ved dette tilsynet ble det avdekt lovbrudd. Kontakt etaten som har utført tilsynet for status på avviket.

Rapport fra tilsyn med Nav-kontorets ansvar for å ivareta barns behov, når familien søker økonomisk stønad, i Grue kommune.

Statsforvalteren gjennomførte tilsyn med Grue kommune, og besøkte i den forbindelse Nav Grue fra 30.01.2023 til 01.02.2023. Vi undersøkte om kommunen sørger for at barns behov blir ivaretatt i saker som gjelder økonomisk stønad, og om tjenestene etter sosialtjenesteloven blir utført i samsvar med aktuelle lovkrav, slik at barna får trygge og gode tjenester.

Tilsynet ble gjennomført som del av et landsomfattende tilsyn initiert av Statens helsetilsyn.

Statsforvalterens konklusjon:

Grue kommune sørger ikke for en systematisk kartlegging av barn og unges situasjon og behov, ved søknad om økonomisk stønad. Dette skyldes mangler ved kommunens styring og ledelse. Kommunen kan dermed ikke være sikker på at faktisk hjelpebehov identifiseres.

Manglende styring og kvalitetssikring i saksbehandlingen fører til følgefeil, som får konsekvenser for vurderinger og beslutning, samt vurdering av behovet for oppfølging. Dette medfører risiko for svikt i tjenesteytingen til barn og unge og deres familier.

Dette er lovbrudd på:

Sosialtjenesteloven §§ 18 og 19, jf. §§ 4, 13 andre ledd første punktum, 17, 41, 42 og 43, samt kommuneloven § 25-1.

Vi har mottatt følgende innsigelse fra Grue kommune:

Det pekes på at Statsforvalteren flere steder i rapporten har skrevet at renter på boliglån ikke tas med i vurderingen av den faktiske økonomiske situasjonen på søknadstidspunktet. Dette er nå endret til avdrag på boliglån.

1. Tilsynets tema og omfang

I dette kapittelet beskriver vi hva som ble undersøkt i tilsynet.

Statsforvalteren har undersøkt og vurdert om kommunen ivaretar barns behov i saker om økonomisk stønad.

Statsforvalteren har undersøkt om:

Nav-kontoret gjør en tilstrekkelig kartlegging av barns behov ved søknad om økonomisk stønad
Nav-kontoret gjør en forsvarlig vurdering og beslutning ved søknad om økonomisk stønad til familier
Familier som mottar økonomisk stønad, får oppfølging ved behov

Statsforvalterens tilsyn er gjennomført som en systemrevisjon. Det innebærer at Statsforvalteren har ført tilsyn med hvordan kommunen, gjennom styring og ledelse, oppfyller kravene til forsvarlige sosiale tjenester til familier.

Brukerens meninger om og erfaringer med tjenestetilbudet i kommunen er viktig informasjon for tilsynsmyndighetene. Et utvalg brukere er derfor blitt intervjuet i dette tilsynet.

2. Aktuelt lovgrunnlag for tilsynet

Statsforvalteren er gitt myndighet til å føre tilsyn med kommunens oppfyllelse av plikter etter lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen (sosialtjenesteloven), jf. sosialtjenesteloven § 9. Etter bestemmelsen kan det også føres tilsyn med kommunens internkontroll med plikter etter kapittel 4, jf. lov om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven) § 25-1.

Et tilsyn er en kontroll av om virksomheten er i samsvar med lov- og forskriftsbestemmelser. Nedenfor gis det en beskrivelse av lovkrav som ble lagt til grunn i tilsynet.

Krav til kartlegging

Nav-kontoret skal foreta en helhetlig kartlegging av familiens situasjon, hvor behovene til hvert enkelt familiemedlem må undersøkes. Målsettingen er å fange opp, avverge og avhjelpe vanskelige livssituasjoner for barn og unge som lever i utsatte familier. Nav-kontoret skal også kartlegge familiens behov med tanke på at barna skal ha mulighet til å delta på de samme sosiale arenaene som jevnaldrende barn, der de bor. Samtidig vil en helhetlig kartlegging av familiens situasjon avdekke om de har behov for andre tjenester enn økonomisk stønad, for eksempel opplysning, råd og veiledning. Kartleggingen skal også vise om det er behov for samarbeid med andre tjenester, slik at familien kan ivaretas på en god måte.

Kommunen har en plikt til å innhente tilstrekkelige opplysninger før vedtaket fattes, jf. forvaltningsloven § 17. Sosialtjenesteloven §§ 18 og 19, sammenholdt med § 1, danner utgangspunkt for hvilke opplysninger som er nødvendige for å avgjøre en søknad om økonomisk stønad.

Det kommer ikke alltid tydelig frem i en søknad, hva familien har behov for. En del av kartleggingen blir å avdekke behov for stønad og hvordan familien bør følges opp, for å oppnå lovens formål. Særlig nye brukere av sosiale tjenester er ikke alltid klar over at det kan søkes om stønad til andre utgifter utover livsopphold, husleie og strøm.

Hva som skal kartlegges vil avhenge av familiens situasjon og omfanget av hjelpebehovet. Opplysningene som innhentes kan være både muntlige og skriftlige. Muntlige opplysninger skal nedtegnes, jf. forvaltningsloven 11 d.

For førstegangssøkere vil det som hovedregel være behov for en grundig kartleggingssamtale. Ved løpende søknader er det viktig med jevnlige samtaler, slik at opplysningene blir oppdatert og eventuelle nye behov blir avdekket.

Brukermedvirkning skal være sentralt i kartleggingen, og tjenestetilbudet skal så langt som mulig utformes i samarbeid med familiene. Dette går frem av sosialtjenesteloven §§ 42 og 43. Det er viktig at Nav-kontoret innhenter barnas synspunkter, direkte eller gjennom foreldrene. Det er opp til avtale mellom Nav-kontoret og familien om kartleggingssamtalene skjer på Nav-kontoret, ved hjemmebesøk eller på andre arenaer.

I samtale eller ved hjemmebesøk hvor det er språkutfordringer, er det viktig at Nav-kontoret bruker tolk slik at bruker får mulighet til å beskrive situasjonen. Manglende tolk kan medføre at Nav-kontoret får uriktige eller mangelfulle opplysninger, slik at kartleggingen ikke blir tilstrekkelig.

Kartleggingen er også viktig for at Nav-kontoret skal kunne ivareta sin plikt til å samarbeide med andre sektorer, forvaltningsnivåer og tjenesteytere, dersom samarbeid er nødvendig for å gi en person oppfølging og et helhetlig og samordnet tjenestetilbud. Plikten til å samarbeide gjelder også når dette kan bidra til å løse de oppgavene Nav-kontoret er pålagt etter sosialtjenesteloven. Samarbeidsplikten går frem av sosialtjenesteloven § 13 andre ledd, første punktum.

Krav til vurdering og beslutning

Etter at Nav-kontoret har foretatt en tilstrekkelig kartlegging, skal Nav-kontoret gjøre en vurdering og fatte en beslutning om hvorvidt økonomisk stønad skal innvilges – og eventuelt hva som innvilges. Har ikke Nav-kontoret foretatt en tilstrekkelig kartlegging, er det fare for at det kan oppstå følgefeil når søknaden skal vurderes og det skal fattes en beslutning.

Nav-kontoret skal foreta en individuell vurdering, basert på opplysningene som har kommet frem i kartleggingen. Nav-kontoret må også synliggjøre hvordan barnets beste er vurdert ut fra situasjon og behov, og hvordan hensynet til barnet er vektet opp mot andre hensyn.

I vurderingen etter sosialtjenesteloven § 18, skal familiens faktiske inntekter og utgifter legges til grunn. Fra 1. september 2022 fikk sosialtjenesteloven § 18 et nytt tredje ledd, hvor det går frem at barnetrygd skal holdes utenfor beregningen av økonomisk stønad.

I vurderingen av hjelpebehovet, skal Nav-kontoret legge til grunn familiens utgifter til et forsvarlig livsopphold. Det er ikke spesifisert i bestemmelsen hvilke utgifter som inngår i livsoppholdet, men formålsbestemmelsen og kravet om forsvarlig livsopphold gir anvisning om stønadsnivået.

Statlige og kommunale satser gir kun et utgangspunkt for vurdering av stønadsnivået. Nav-kontoret må alltid foreta en individuell vurdering, hvor det blant annet tas hensyn til hvert enkelt barn.

Dersom Nav-kontoret avslår etter § 18, skal det vurderes om stønad i særlige tilfeller kan innvilges etter § 19. I likhet med § 18, må det foretas en konkret vurdering.

Stønad i særlige tilfeller er ikke en pliktmessig ytelse, men kan innvilges etter en konkret og individuell vurdering. Dette for å fange opp ulike behov for økonomisk hjelp, som ikke dekkes gjennom § 18.

Krav til oppfølging

Familier som mottar økonomisk stønad, vil i mange tilfeller ha behov for tett oppfølging for at lovens formål skal nås. Hensikten med oppfølgingen er å løse eksisterende sosiale problemer, og å forebygge at slike problemer oppstår. Oppfølgingen skal støtte opp under familienes mulighet til å bli selvhjulpen.

Kommunene har stor grad av frihet til å velge hvordan oppfølging av familier skal gjennomføres og organiseres. Det går frem av veilederen til sosialtjenesteloven § 17 at oppfølgingen kan omfatte alt fra enklere veiledning for å kunne håndtere hverdagen, til faglig kvalifiserte råd og familieoppfølging.

Også her vil brukermedvirkning, jf. sosialtjenesteloven §§ 42 og 43, bidra til at oppfølgingen er treffsikker og underbygger familiens behov.

Ifølge rundskrivet, skal Nav-kontoret gjennom motivasjons- og endringsarbeid styrke familiens mulighet til å mestre sin livssituasjon på ulike områder. Dette innebærer at Nav-kontoret skal tilby familien samtaler, og at samtaler er det viktigste elementet i oppfølgingen. Som utgangspunkt, skal Nav-kontoret tilby oppfølgingssamtaler i alle saker hvor familier mottar økonomisk stønad. Imidlertid kan det være faglige årsaker til at det ikke er gjennomført samtaler i enkelte saker. Hos familier som er nye på Nav-kontoret, vil det naturlig nok være mindre aktuelt med oppfølgingssamtaler.

Nav-kontorets oppfølgingsansvar inneholder ikke mer enn det Nav-kontoret har ansvaret for etter sosialtjenesteloven. Oppfølgingsansvaret gjelder ikke utføring av tjenester og oppgaver som ligger til andre instanser. Samtidig er forsvarlig oppfølging ofte betinget av at Nav-kontoret samarbeider med andre tjenester. Dette går frem av sosialtjenesteloven § 13 andre ledd, første punktum.

Nav-kontorene skal ivareta sin oppfølgingsplikt, ved at de fatter vedtak om opplysning, råd og veiledning etter § 17. At en avgjørelse er et enkeltvedtak, har betydning for hele søknadsprosessen; fra informasjon, søknad og utredning, til avgjørelsens innhold og form, samt muligheten til å klage. Det kan enten fattes eget vedtak etter § 17, eller det kan fattes sammen med vedtak om økonomisk stønad.

Krav til styring og ledelse

Krav til ledelse, organisering og styring er viktige elementer i kommunens ansvar for å tilby og yte forsvarlige tjenester. God styring og ledelse bidrar til at brukerne får oppfylt sine rettigheter. Det kan derfor være stor risiko for svikt i tjenesteytingen, hvis kommunen ikke har tilstrekkelig styring med kvaliteten på tjenestene. Svikten kan få store konsekvenser for den enkelte bruker.

I sosialtjenesteloven § 5, vises det til at kommunen skal ha internkontroll etter reglene i kommuneloven § 25-1. Styringssystemet skal tilpasses virksomhetens størrelse, egenart, aktiviteter og risikoforhold, og ha det omfang som er nødvendig.

3. Beskrivelse av faktagrunnlaget

Her gjøres det rede for hvordan virksomhetens aktuelle tjenester fungerer, inkludert virksomhetens tiltak for å sørge for at kravene til kvalitet og sikkerhet for tjenestemottakerne blir overholdt.

Fakta om Grue kommune

Grue kommune ligger midt i Kongsvingerregionen, og har, ifølge kommunens hjemmeside, ca. 4 600 innbyggere. Kommunesenteret Kirkenær ligger 13 mil nordøst for Oslo.

Med bakgrunn i tall hentet fra Kommunefakta, utarbeidet av Statsforvalteren i Innlandet, mottar 3,5% av innbyggerne i Grue kommune sosiale tjenester, og 40% av de som mottar sosiale tjenester har hjelpebehov som varer lengre enn 6 mnd. Dette er over fylkesgjennomsnittet for begge indikatorer. 21,1% av de som mottar sosiale tjenester, forsørger barn. Dette ligger under fylkesgjennomsnittet. 19% av barna i Grue kommune lever i husholdninger med vedvarende lavinntekt. Dette er igjen godt over fylkesgjennomsnittet. 13% av barna i kommunen bor trangt, som er noe lavere enn fylkesgjennomsnittet.

Kommunedirektør viser til at kommunen er først ute i Innlandet med eldrebølgen, og at de har en krevende folkehelseprofil – inkludert sårbare barn og unge.

Generelt om kommunens organisering

Det ble innført ny organisasjonsstruktur 1. oktober 2020, der kommunen gikk fra en 3-nivåmodell med kommunalsjefer og 13 enheter, til en 2-nivåmodell uten kommunalsjefer med 6 enheter; Samfunn, Oppvekst, Hjemmebaserte tjenester, Sykehjem, Tilrettelagte tjenester og Nav. Enhetene har hver sin enhetsleder. Enhetslederne er direkte underlagt kommunedirektør, som leder kommunens lederteam. Lederteam består i tillegg av tre avdelingssjefer, henholdsvis innen økonomi, utvikling og HR. Det gjennomføres lederteammøter hver 14. dag. Omorganiseringen ble gjennomført som følge av at kommunen var i en krevende økonomisk situasjon.

Administrativt delegeringsreglement, i form av delegering av myndighet til Nav-leder, er datert 12.09.2013. Delegering av myndighet til fast stedfortreder ved Nav-leders fravær, er datert 01.05.2022.

Kommunedirektør etterspør sine forventninger til Nav-kontoret knyttet til de kommunale oppgavene, gjennom partnerskapet. Siden Nav-leder er statlig ansatt, gjennomføres statlig styringsdialog. Kommunedirektør har ingen lederavtale med Nav-leder, slik som med øvrige enhetsledere, men gjennomfører faste samtaler med Nav-leder.

Det overordnede ansvaret for tjenester etter sosialtjenesteloven knyttet til barn og unge ligger til kommunedirektør. Kommunedirektør opplyser å ikke ha inngående kjennskap til kvaliteten i de sosiale tjenestene, men forventer at tjenestene er forsvarlige.

Nav-kontorets organisering på tilsynstidspunktet

Nav-leder har statlig tilsettingsforhold, og er en av kommunens 6 enhetsledere. Nav-leder er i direkte linje under kommunedirektør. Nav-kontoret har totalt 9 ansatte. Det er 3 ansatte som arbeider med oppgaver etter sosialtjenesteloven, hvorav en er gjeldsrådgiver.

Det er oppnevnt fast stedfortreder ved Nav-kontoret ved leders fravær. I praksis beskrives dette som stedfortreder ved ferie. Nav-kontoret har ellers ingen fagansvarlig for de sosiale tjenestene, ut over Nav-leder, som godkjenner vedtak. Kommunens fagsystem for sosiale tjenester er Velferd.

Nav-kontoret har fagmøte sosiale tjenester/drøftingsmøte hver mandag. Her drøftes utvalgte saker etter sosialtjenesteloven. Både Nav-leder og ansatte opplyser at spesifikke utfordringer knyttet til barnefamilier/barn og unge kan være tema her. Saker som ikke tas inn i drøftingsmøtet, kan likevel diskuteres mellom kollegaer og/eller med leder. Videre gjennomføres kontormøte annenhver mandag, og marked- og tiltaksmøte annenhver onsdag. Sistnevnte møtepunkt skal ivareta alle brukere, uavhengig av ytelse, der det drøftes ledige stillinger i arbeidsmarkedet og mulige kandidater, samt drøfting av behov for tiltak og mulige tiltaksplasser.

Konkrete utfordringsområder med pågående prosess for forbedring

Kommunedirektør beskriver Nav-kontorets organisering som svært sårbar, da enkeltansatte sitter med alt for stor oppgaveportefølje. Med utgangspunkt i gjennomført risiko- og sårbarhetsanalyse, er det politisk besluttet at Nav Grue slår seg sammen med Nav Våler og Nav Åsnes, og blir Nav Solør fra 01.05.2023. Sammenslåingen skal baseres på en vertskommunemodell. Nav Solør skal lokaliseres i Åsnes kommune. Både kommuneledelse, Nav-leder og ansatte i Nav-kontoret er positive til sammenslåingen, og uttrykker forventninger til større og mer robuste fagmiljøer. Kommuneledelsen vektlegger at sammenslåingen vil bygge ytterligere fagkompetanse, samt sikre bedre kvalitet i tjenestene. Det blir opplyst at Nav Solør vil ha 36 ansatte og betjene ca. 15 000 innbyggere.

I forkant av tilsynet, mottok ansatte ved Nav Grue en drapstrussel med påfølgende hendelse knyttet til Nav-kontorets lokaler. Dette medførte at Nav-kontoret er midlertidig stengt for dropp-in samtaler, og at publikum som har behov for hjelp etter sosialtjenesteloven må henvende seg til tjenestens vakttelefon eller avtale tid for samtale med veileder på forhånd. Aktuelle hendelse berørte ikke dette tilsynet direkte.

Kartlegging

Statsforvalteren har i forkant av tilsynet gjennomgått vedtak med tilhørende søknad i 18 saker, totalt 55 vedtak med tilhørende søknad. Under tilsynet gikk vi gjennom ca. 10 av disse sakene sammen med to av de ansatte, der vi undersøkte relevant informasjon og dokumentasjon innenfor tilsynstema i fagsystemene. I tillegg gikk vi gjennom to nye saker, sammen med ansatte. Disse sakene hadde vi ikke sett på forhånd.

Vi mener at det gir en mereffekt for tilsynet, å snakke oss gjennom sakene sammen med ansatte, slik at de ser det samme som oss og kan gi utfyllende informasjon om saken, kontorets praksis og praktiske utfordringer i arbeidshverdagen, undervegs.

Under tilsynet gjennomførte vi intervju med kommunedirektør, Nav-leder og to ansatte. Antall ansatte vi intervjuet ble redusert på grunn av sykdom. I tillegg gjennomførte vi telefonsamtale med 12 brukere, i forkant av selve tilsynsbesøket.

I Nav-kontorets Rutine økonomisk sosialhjelp, går det frem at det skal tas spesielt hensyn til barn som er registrert i søknaden. Og i VP 2022 går det frem at barnefamilier er en prioritert gruppe, og at barneperspektivet må gå tydelig frem av kartleggingen.

I intervju med ansatte og Nav-leder formidles at Nav-kontoret er opptatt av og ser barn og unge, når foreldre søker økonomisk stønad. Det vises til at kommunen har stort fokus på at alle barn skal ha mulighet til å delta på fritidsaktiviteter sammen med andre barn, og Nav-kontoret innvilger økonomisk stønad til en fritidsaktivitet per barn. Vi observerte at det i Nav-kontorets inngangsparti fantes skriftlig informasjon om muligheten for å søke økonomisk stønad til barns fritidsaktiviteter for lavinntektsfamilier. I tillegg ble det opplyst at det blant annet innvilges økonomisk stønad til barnebursdager, ferieopplevelser og klær/sko, etter faste satser. Videre ble det opplyst at barnetrygden holdes utenfor ved beregning av økonomisk stønad.

I saksgjennomgangen med ansatte, fikk vi høre at barns behov kartlegges, men vi finner ikke spor av dette i saksdokumentene. Av 20 saker, fant vi ett kartleggingsnotat, der barnets livssituasjon og opplevde utfordringer er nevnt. Det er ikke dokumentert i denne saken at aktuelle forhold er videre kartlagt og/eller fulgt opp. Vi finner heller ikke spor i sakene av samtaler der Nav-kontoret snakker med foreldrene om barnas helhetlige livssituasjon (sosial- og helsesituasjon, bosituasjon, overgangsfaser, omsorgssituasjon, familiens nettverk, barnehage, skole/SFO, trivsel, skolesituasjon, fritidsaktiviteter, særlige behov osv) er hovedtema. Flere av brukerne vi snakket med, opplever at de kan ta opp forhold knyttet til barna sine og økonomiske behov, men at Nav-kontoret ikke har tatt initiativ til å snakke med dem om barnas livssituasjon.

I intervju med ansatte opplyses at Nav-kontoret ikke benytter kartleggingsverktøy eller kartleggingsskjema. Det ble også opplyst at den kartleggingen som gjøres skal dokumenteres i journalnotat. Både Nav-leder og ansatte formidlet at de vet at innhentet informasjon og samtaler med brukere, ikke dokumenteres i tilstrekkelig grad. Videre ble det opplyst at opplysninger fra samtaler og innhentet dokumentasjon, gjengis kort i vedtaket.

Ansatte fortalte også i intervju at det gis mye informasjon og råd og veiledning til søkere med barn, men at dette ikke nødvendigvis dokumenteres. Saksgjennomgangen viser at det innhentes økonomisk dokumentasjon av inntekter og utgifter, knyttet til faktiske opplysninger i søknaden.

Ansatte formidlet også at det ikke er automatikk i at det gjennomføres samtale med brukere, men at kartleggingssamtaler skjer sporadisk. Slike samtaler dokumenteres ikke. Ansatte formidlet at de vet hva som skal og bør gjøres, men opplever ikke å ha mulighet til dette ut fra den faktiske ressurssituasjonen i kontoret. Ansatte ønsker seg ett saksbehandlingssystem for alle tjenester og virkemidler. Det oppleves tungvint med flere systemer, og taushetspliktreglene som legger føringer på hvor ulike opplysninger skal eller kan dokumenteres.

Både Nav-leder og ansatte vektlegger å sikre rask saksbehandling. Ansatte fortalte at nødvendige avklaringer knyttet til opplysninger i søknaden oftest skjer digitalt via SMS eller i telefonsamtaler. Nye brukere gis tilbud om samtale, gjerne per telefon. Det skrives ikke notat etter slike samtaler, men relevant informasjon tas inn i vedtaket. Ansatte opplyste at innbyggerne vet hva de kan søke på, fordi de har fått informasjon om dette gjennom sin kontakt med Nav-kontoret. Det ble også formidlet både av Nav-leder og ansatte, at flere brukere ringer eller sender sms og spør om de kan søke om økonomisk stønad til konkrete utgifter.

I dialogen med Nav-leder og ansatte ble vi kjent med mer utfyllende informasjon i sakene enn det vi kunne finne i fagsystemet Velferd. Det ble også formidlet at informasjon om og kjennskap til barn og foreldre, kommer som en naturlig del av det å bo i et lite lokalsamfunn.

I intervju, reflekterte Nav-leder over om kontoret har behov for en bedre rutine som sier noe om hva de skal sjekke ut og hva de skal være oppmerksomme på, i samtale med foreldre. Nav-leder vektlegger at Nav-kontoret skal ha tillit til at foreldre som søker økonomisk stønad, vet hva som er best for sine barn, og at behov etterspørres. Nav-leder formidlet et særlig fokus på at brukerne skal få det de har krav på, og at de får utbetalt pengene sine. i denne sammenhengen ble det formidlet at innholdet i vedtaket dermed er ansett noe underordnet.

Flere av brukerne vi snakket med, berømmer Nav-kontoret for rask saksbehandling og raske svar. Flere opplyste at de vet hva de kan søke på, og at de kan ta kontakt med Nav-kontoret om barnas behov. Andre opplyste at de ikke er kjent med barnas rettigheter og mulighet til å søke om konkrete utgifter eller få annen hjelp, knyttet til barna.

Vurdering og beslutning

Saksgjennomgangen viser at det ikke foreligger konkrete opplysninger om aktuelle barn i gjennomgåtte vedtak, ut over antall barn og barnas alder. Ansatte har deltatt i opplæring i klart språk, og har fått beskjed om at teksten i vedtakene skal kortes ned.

I intervju med ansatte fikk vi bekreftet at det ikke finnes individuelle vurderinger i journalnotat eller andre interne dokumenter. Saksgjennomgangen viser også at det ikke er spor av individuelle vurderinger knyttet til barna i vedtak eller i journalnotat, som synliggjør konkret hva som ligger til grunn for den aktuelle beslutningen. Vedtakene inneholder generelle betraktninger om hva som er bra for barn: Det er bra for barn å delta i fritidsaktiviteter sammen med andre barn, det er bra for barn med ferie opplevelser sammen med familien sin osv.

Sakgjennomgangen viser at innholdet i vedtakene i all hovedsak handler om statens veiledende satser, godkjente beløp og satser for strøm, kommunale avgifter, klær osv, dokumenterte utgifter og inntekter, godkjente utgifter og hva som er inkludert i statens veiledende sats for livsopphold. Vurderinger og beslutning bygges ikke på faglig skjønn, ut fra den faktiske situasjonen på søknadstidspunktet. Vedtaksgjennomgangen viser også gjennomgående at det skrives i vedtakene at det er gjort en konkret og individuell vurdering i tråd med statens veiledende sats. I tillegg har vi sett vedtak der det fastsettes livsoppholdsbeløp lavere enn statens veiledende sats, uten at det gis en konkret og individuell begrunnelse for dette. Vi har også sett vedtak der hjemmeboende ungdom på videregående skole, ikke tas med i vurderingen etter fylte 18 år.

Det går også frem av saksgjennomgangen at opplyste utgifter i søknad, for eksempel utgifter til transport, avdrag på boliglån, utgifter til klær og sko til barna, ikke kartlegges, vurderes eller omtales i vedtaket – ut over at transport er inkludert i livsoppholdsbeløpet, og at avdrag på boliglån ligger utenfor sosialtjenesteloven.

Vedtaksgjennomgangen viser videre at barnetrygden gjennomgående holdes utenfor foreldrenes inntekt. Samtidig står det i vedtakene at det forventes at disse pengene brukes til å dekke utgifter til barn, til for eksempel klær, sko og høytider. Vi så i flere saker at det var søkt om dekning av utgifter til klær og sko, og i vedtaket vises det til at det forventes at barnetrygden brukes til å dekke slike utgifter til barn, uten at det klart går frem av vedtaket at økonomisk stønad til klær og sko avslås.

Vi finner ikke spor i saksdokumentene, under saksgjennomgang eller i det vi har hørt i intervju, som tilsier at Nav-kontoret gjør en vurdering av i hvilke saker eller tilfeller det er nødvendig eller behov for å undersøke barnas situasjon nærmere/snakke med foreldrene om barna, eller ikke.

Nav-leder ble i intervju spurt om hva han tenker om at kontoret har få klagesaker som oversendes Statsforvalteren i Innlandet for klagebehandling. Nav-leder reflekterte over om Nav-kontoret er for rause, og at få klagesaker tyder på at brukerne er rimelig godt fornøyde med det de får.

Vi har sett i vedtak at Nav-kontoret uttrykker sin bekymring for barnas situasjon, ut fra hvordan foreldre disponerer og prioriterer sine penger. Formuleringene uttrykker en generell bekymring knyttet til barns behov, når de ikke sikres forsvarlig livsopphold, men ikke en konkret vurdering, knyttet til aktuelle barn på aktuelle tidspunkt, som følge av den faktiske situasjonen i familien.

Vi har ikke sett vedtak der det var gjort en reell vurdering etter sosialtjenesteloven § 19, når det ble gitt avslag etter § 18.

Oppfølging

I saksgjennomgangen og i intervju av ansatte, ble det opplyst at brukere med barn følges opp, men at oppfølgingsarbeidet ikke dokumenteres. Temaer som omtales er:

veiledning i håndtering av hverdagslivet, herunder forsvarlig disponering av egne penger
informasjon til foreldre om fritidsaktiviteter for barn i nærmiljøet
skaffe og beholde bolig
bekymringsfylt bomiljø
høyt strømforbruk
nødvendig utstyr og innbo

Videre har vi oppfattet at oppfølgingen ikke skjer etter uttalt enighet og felles forståelse for hva som er godt systematisk oppfølgingsarbeid, men der det vurderes av ansatte å være nødvendig med oppfølging.

Vi har sett eksempler på saker der det er fattet vedtak etter sosialtjenesteloven § 17, om økonomisk rådgivning. Vi har ikke sett eksempler på vedtak etter § 17 som gjelder annen opplysning, råd og veiledning, men vi har hørt ansatte fortelle om mye råd og veiledning som blir gitt – uten at det fattes vedtak og uten at veiledningen dokumenteres (se ovenfor).

I saksgjennomgangen ser vi i all hovedsak korte vedtak om økonomisk stønad, og lite dokumentert kontakt med bruker mellom søknader, ut over noe dokumentert oppfølging i fagsystemet Modia, som hovedsakelig er knyttet til foreldrenes helse og arbeidsrettet aktivitet.

Kommunedirektør pekte på viktigheten av og behovet for samhandling og samskapning, i en liten kommune, og at Nav-kontoret er en svært viktig samarbeidspart inn i dette arbeidet. Vi finner ikke spor i sakene av samarbeid mellom Nav-kontoret og andre relevante kommunale og regionale instanser. I saksgjennomgangen fikk vi høre eksempel på samarbeid med andre instanser i en konkret sak, men vi fant ikke dokumentasjon i saken på slikt samarbeid. Flere av brukerne vi snakket med opplyste om bistand fra ulike instanser, men at Nav-kontoret ikke var en del av samarbeidet. Noen brukere etterspurte og ga uttrykk for at de ønsket slikt samarbeid.

4. Vurdering av faktagrunnlaget opp mot aktuelt lovgrunnlag

I dette kapittelet vurderer vi fakta i kapittel 3 opp mot lovbestemmelsene i kapittel 2.

Det følger av gjeldende lovkrav at kommunen skal være oppmerksom på utsatte familier. Dette ligger til grunn for vurderingen av funnene vi har gjort under tilsynet.

Nav-kontoret skal foreta en helhetlig kartlegging og dokumentasjon av barnas situasjon, og iverksette tiltak når det er nødvendig. Målsettingen er å fange opp, avverge og avhjelpe vanskelige livssituasjoner for barn og unge, som lever i utsatte familier. Barns særlige behov skal vurderes og ivaretas i alle faser av saksbehandlingen, når tjenestetilbudet berører dem. Videre legges til grunn at Nav-kontoret, i sin vurdering etter sosialtjenesteloven §§ 18 og 19, skal synliggjøre hvordan barnets beste er vurdert – ut fra situasjon og behov. Det må også gå frem hvordan hensynet til barnet er vektet opp mot andre hensyn. Det følger også av gjeldende lovkrav at Nav-kontoret skal tilby oppfølging til familier som har behov for det, gjennom samtaler, samarbeid med andre instanser og/eller fatte vedtak etter sosialtjenesteloven § 17 (tjenesten opplysning, råd og veiledning).

Gjennom barnekonvensjonens artikler, sikres barns grunnleggende rettigheter i saker og avgjørelser som berører dem. Barn og unge anses å være direkte berørt av forhold som gjelder foreldrenes økonomi, og barn har egne prosessrettigheter knyttet til slike saker. Barn er i tillegg egne rettssubjekt, og deres stemme skal være synlig i saken.

Grue kommunen sørger ikke for en systematisk kartlegging av barn og unges situasjon og behov, ved søknad om økonomisk stønad.

Når formålet med å kartlegge barns livssituasjon, er at Nav-kontoret skal fange opp, avverge og avhjelpe i vanskelige livssituasjoner for barn og unge, som lever i utsatte familier, og det det ikke gjennomføres systematiske kartleggingssamtaler med foreldre og/eller barn, er det stor risiko for at Nav-kontoret ikke fanger opp eller identifiserer, avverger og avhjelper barn og unges behov. Kommunen står da i fare for at Nav-kontoret ikke ivaretar sin lovpålagte oppmerksomhetsplikt.

Det går frem av rutine for behandling av økonomisk stønad, VP 2022 samt i intervju med Nav-leder at barns behov skal kartlegges og at barneperspektivet skal gå tydelig frem av kartleggingen. Samtidig sørges det ikke for en felles forståelse, i samsvar med lovens krav, om hva en slik kartlegging skal inneholde. Kommunen legger heller ikke til rette for at ansatte gjøres i stand til å gjennomføre en tilstrekkelig kartlegging av barns helhetlige situasjon og behov. I tillegg legger ikke kommunen til rette for eller sikrer at de ansatte dokumenterer den kartleggingen som gjennomføres.

Slik vi forstår saksdokumentene og selve saksbehandlingen, er det foreldrenes økonomiske situasjon, basert på opplysninger i søknaden, som styrer kartleggingen. Statsforvalteren vurderer at den systematiske kartleggingen mangler. Dette ikke bare fordi kartleggingen ikke dokumenteres, men også som følge av manglende forståelse for hvorfor barn og unges helhetlige situasjon, ut over det som gjelder utgifter til barn, skal kartlegges. Vi oppfatter at det å kartlegge barnas helhetlige situasjon og behov, utover det som går frem av søknaden, forstås i Nav-kontoret som en kontrollering av foreldrenes ansvar – og ikke med utgangspunkt i inkludering, forebygging og identifisering av barn og unges behov. Det er også vår vurdering at systematikken mangler fordi det fremstår som tilfeldig og opp til den enkelte ansatte, hva som faktisk etterspørres og hva man snakker med foreldre om, når det gjelder deres barn.

Samtale med bruker og/eller barn og unge er et sentralt verktøy og virkemiddel i alt kartleggings- og oppfølgingsarbeid. Statsforvalteren opplever det som vanskelig å få tak i Nav-kontorets faktiske praksis knyttet til bruk av samtaler. Med bakgrunn i gjennomgått dokumentasjon, kan vi ikke se at det gjennomføres systematisk og planlagte samtaler med foreldre om barnas situasjon og behov. Forståelsen for hva som må kartlegges for å sikre forsvarlige tjenester etter sosialtjenesteloven, er ikke i samsvar med gjeldende lovkrav. Det er konkrete utgifter og foreldrenes økonomiske situasjon alene som er utgangspunkt for behandling av søknader, og ikke det å identifisere mulige risikofaktorer og behov hos barna og i familien. Barn og unges synspunkter innhentes ikke, verken direkte eller gjennom foreldrene. Kommunen står dermed i fare for å gå glipp av vesentlig informasjon, som også kan ha betydning for foreldrenes mulighet til å bli selvforsørget.

Statsforvalteren vurderer at selv om ansatte og Nav-leder uttrykker engasjement og fokus på barns behov, så er realiteten at barnas stemme er fraværende i saksdokumentene. Den faktiske situasjonen og de konkrete behovene til akkurat dette barnet på aktuelle tidspunkt, er ikke kartlagt og ikke synliggjort. Kommunen kan dermed ikke være sikker på at det ytes forsvarlige tjenester. Kartlegging av barns behov skal ikke avgrenses til kun å omhandle utgifter knyttet til barna. Og forsvarlige tjenester etter sosialtjenesteloven, sikres ikke gjennom å innvilge økonomisk stønad alene. Grue Kommune ivaretar dermed ikke barn og unges grunnleggende rettighet om å bli hørt i saker som berører eller direkte angår dem, jf. Barnekonvensjonens artikkel 12, jfr. artikkel 3. Lovens krav til kartlegging av barns behov er derfor ikke ivaretatt, jf. beskrivelse av krav til samarbeid med andre tjenester og sektorer etter sosialtjenesteloven § 13 andre ledd første punktum, samt krav til brukermedvirkning etter sosialtjenesteloven §§ 42 og 43.

Videre legges til grunn at mange av Nav-kontorets brukere formidler at de er fornøyde med den hjelpen de får, og at flere vet at de kan søke om utgifter til sine barn. Statsforvalteren mener likevel at kommunen, som følge av manglende kartlegging av barns helhetlige situasjon, ikke kan være helt sikker på at alle som trenger det etterspør eller sier ifra, på egen hånd.

Statsforvalteren vektlegger at manglende kartlegging, utgjør en betydelig risiko for å ikke fange opp barn og unges faktiske hjelpebehov, som nevnt ikke bare knyttet til utgifter og foreldrenes økonomi, men i et helhetlig og forebyggende perspektiv. Når det ikke kartlegges tilstrekkelig, er det fare for at Nav-kontorets oppmerksomhetsplikt ikke ivaretas.

Nav-leder og ansatte fremhever at de prioriterer rask saksbehandling, noe også flere av brukerne vi snakket med opplever som positivt. Statsforvalteren finner det likevel nødvendig å stille spørsmål ved om den raske saksbehandlingen går på bekostning av tilstrekkelig kartlegging og nødvendig avklaring, for å kunne behandle søknaden. Vi har sett i to saker at søknader avslås med begrunnelse i manglende dokumentasjon, og med informasjon i vedtaket om at man kan søke på nytt når aktuelle dokumentasjon er fremskaffet. Vi minner om at Nav-kontoret har et selvstendig ansvar for å sikre at saken er tilstrekkelig opplyst, jf. forvaltningsloven § 17. Anbefalt praksis er derfor å ta kontakt med søker, og invitere til en avklaringssamtale for innhenting av utfyllende informasjon. Det er vår vurdering at Nav-kontorets praksis her, medfører betydelig risiko for å ikke fange opp et faktisk hjelpebehov – særlig dersom vedkommende ikke søker på nytt.

Mangler ved kommunes styring og ledelse, som medfører at kommunen ikke kan være sikker på at barn og unges faktiske hjelpebehov identifiseres.

Kommunedirektør er kjent med sitt helhetlige ansvar for å sikre forsvarlige tjenester til barn og unge. Det gjennomføres årlig internrevisjon av øvrige kommunale tjenester, men ikke på samme måte overfor de kommunale tjenestene i Nav-kontoret. De sosiale tjenestene i Nav-kontoret er vurdert å være sårbare, med påfølgende fare for svikt og lovbrudd. Dette er, som tidligere nevnt, bakgrunnen for planlagt sammenslåing til Nav Solør, fra og med 01.05.2023. Like fullt mangler Grue kommune, på tilsynstidspunktet, systematisk og kontinuerlig kvalitetssikring og evaluering av de sosiale tjenestene, som gjør det mulig å legge til rette for at de ansatte kan gjennomføre en tjenesteprosess knyttet til barn og unge og deres familier, som samsvarer med gjeldende lovkrav. Forutsetningene for at de ansatte skal kunne utføre tjenesteprosessen på en forsvarlig måte, er dermed ikke til stede.

Nav-leder er tydelig på at det skal kartlegges, dokumenteres og gjøres konkrete og individuelle vurderinger i saker etter sosialtjenesteloven som vedrører barn og unge, men det sørges ikke for å legge til rette for at dette sikres. Dette sikres verken med utgangspunkt i beskrevet ressurssituasjon eller i internt kvalitetsforbedringsarbeid.

Manglende styring og kvalitetssikring i saksbehandlingene fører til følgefeil, som kan få konsekvenser for vurderinger og beslutning, samt vurdering av behovet for oppfølging. Dette medfører risiko for svikt i tjenesteytingen til barn og unge og deres familier.

Individuelle vurderinger og beslutning

Det er den innledende kartleggingen og dokumentasjon av denne, som sikrer videre grunnlag for en forsvarlig tjenesteprosess. Når kartleggingen mangler, vil det føre til følgefeil som i verste fall medfører at det ikke er mulig å gjøre konkrete og individuelle vurderinger, og dermed heller ikke en barnets beste-vurdering, når beslutningen skal tas. Igjen kan dette føre til at beslutninger tas på feil eller mangelfullt grunnlag.

Statsforvalteren presiserer også at feil forståelse for saksbehandlingsreglene kan føre til risiko for barns rettsikkerhet. Utgifter og behov foreldre har, som direkte berører eller vedrører barnet, som utgifter til transport, bilforsikring, avdrag på boliglån, utgifter til tannbehandling osv, og som opplyses om på en eller annen måte, er i utgangspunktet å anse som en søknad eller en klage på vedtak. Alle forhold i en søknad eller klage skal vurderes konkret og individuelt, basert på kartlegging av faktisk behov på søknads- eller klagetidspunktet. Det å ikke sikre synliggjøring av barns stemme eller å ikke vektlegge det som er til beste for barn, gjør at begrunnelsen blir mangelfull. Det er dermed en risiko for at avgjørelsen eller tjenesten som følge av dette, ikke er forsvarlig.

Statsforvalteren legger til grunn at riktige tjenester til rett tidspunkt, krever individuelle vurderinger der det tydelig går frem hva som ligger til grunn for den beslutningen som tas, og hvordan tjenesten eller tiltaket skal følges opp. I en vurdering av om tjenesten er forsvarlig eller ikke, er det avgjørende å se på hvilken konsekvens kommunens praksis kan få. Ett eksempel vi har sett er en sak med hjemmeboende ungdom på videregående skole som utelates fra den økonomiske vurderingen, ved fylte 18 år. Beslutningen er ikke individuelt begrunnet og faktisk situasjon er ikke kjent for kommunen. Manglende kartlegging og konkret kjennskap til faktisk situasjon i familien, kan i verste fall gå ut over ungdommens skolegang og muligheten til å fullføre videregående skole.

Et annet eksempel er opplysninger i vedtak om at søker har stort omsorgsansvar hjemme med små barn, og det fastsettes et livsoppholdsbeløp ut fra en økonomisk beregning. Det er ikke synliggjort i vedtaket hva som ligger i «stort omsorgsansvar», og om dette betyr at barna har særlige behov som skal ivaretas – også ut fra en vurdering av forsvarlig livsopphold. Statsforvalteren vurderer at dette medfører betydelig risiko for at barn og unges behov ikke identifiseres, med påfølgende risiko for at de ikke sikres et forsvarlig livsopphold, og at oppfølgingen blir mangelfull.

Vi stiller spørsmål ved hvordan Grue kommune kan sikre forsvarlige tjenester, når man ikke er tilstrekkelig kjent med den faktiske situasjonen til aktuelle barn eller ungdom. Herunder vektlegges at det ikke bare er mangel på dokumentasjon av den kartleggingen som gjøres, men igjen manglende systematisk utsjekk og avklaring knyttet til hvordan aktuelle barn har det. Det fremstår som noe tilfeldig hvilken informasjon man har om barnet, ut fra hva foreldre forteller selv eller hva man ellers kjenner til.

Videre vektlegges at den kartleggingen som gjennomføres, ikke skjer med utgangspunkt i barnet, men med utgangspunkt i foreldrenes økonomiske situasjon. Vi mener dette er årsaken til at det ikke finnes konkrete og individuelle vurderinger knyttet til barna i vedtak eller notat. Konsekvensen er at det ikke er synliggjort for bruker, hva som faktisk ligger til grunn for beslutningen. Vedtakene inneholder ikke en vekting av barnets særlige behov, opp mot andre hensyn. Økonomisk stønad til utgifter knyttet til barn, innvilges dermed ikke ut fra en konkret og individuell vurdering av situasjonen til det enkelte barnet, men ut fra generelle betraktninger om hva som er bra for barn: Det er bra for barn å delta i fritidsaktiviteter sammen med andre barn, det er bra for barn med ferieopplevelser sammen med familien sin osv.

Dette er ikke i samsvar med kravet om å gjøre en barnets beste-vurdering, basert på faktiske forhold og vekting av aktuelle momenter, jf. Barnekonvensjonen artikkel 3. Lovens krav til kartlegging av barns behov er derfor ikke ivaretatt, jf. beskrivelse av krav til samarbeid med andre tjenester og sektorer etter sosialtjenesteloven § 13 andre ledd første punktum, samt krav til brukermedvirkning etter sosialtjenesteloven §§ 42 og 43. Statsforvalteren mener dette er enda et eksempel på risiko for barns rettssikkerhet, da Nav-kontoret har få klagesaker. Det er stor sannsynlighet for at foreldre ikke klager på vedtaket eller avgjørelsen som gjelder barna, når det ikke det er synlig hva avgjørelsen faktisk bygger på.

Nav-leder er kjent med at vedtak skal inneholde konkrete og individuelle vurderinger. Samtidig sikres ikke at avgjørelsen begrunnes i vedtaket, før godkjenning. For å underbygge dette, vises til vedtak i en gjennomgått sak der livsoppholdsbeløpet for barna ble fastsatt betydelig lavere enn statens veiledende sats, uten at det foreligger en konkret vurdering knyttet til denne beslutningen. Det samme gjelder vedtak i en gjennomgått sak, der det vises til at strømutgiften er for høy til å bli dekket etter sosialtjenesteloven. Den individuelle og faglige skjønnsvurderingen mangler, og avgjørelsen kan vanskelig etterprøves. Det er ikke synlig for bruker hvilke forhold som faktisk førte frem til beslutningen, og det kan vanskelig overprøves om vedtaket faktisk sikrer et forsvarlig livsopphold.

Oppfølging ved behov

Målet med individuell oppfølging er å oppnå lovens formål om selvstendighet og selvforsørgelse. Oppfølgingen må ta utgangspunkt i en helhetlig tilnærming, og barnas situasjon og behov er en viktig premiss for å lykkes.

Som følge av at barnas helhetlige situasjon ikke kartlegges i tilstrekkelig grad, herunder ikke kartlegges systematisk og «bredt nok», fordi kartleggingen styres av innholdet i søknaden, er heller ikke barnas situasjon og behov en del av oppfølgingen av familien. Manglende kartlegging og vurdering av barn og unges behov, gir også her følgefeil, knyttet til hvordan Nav-kontoret forstår sitt ansvar for systematisk oppfølging, jf. beskrivelse av krav til samarbeid med andre tjenester og sektorer etter sosialtjenesteloven § 13 andre ledd første punktum, samt krav til brukermedvirkning etter sosialtjenesteloven §§ 42 og 43. Statsforvalteren understreker igjen forventningen om en helhetlig kartlegging av barnas livssituasjon, ikke alene for å avdekke utgifter til barna og deres økonomiske behov, men for å identifisere og forebygge risikofaktorer som kan påvirke barn og unges oppvekstsituasjon og utvikling, jf. momenter i kartleggingen som vist til på side 7.

Statsforvalteren legger til grunn at tjenesten opplysning, råd og veiledning etter sosialtjenesteloven § 17 tilbys i form av økonomisk rådgivning og gjeldsrådgivning. En samlet vurdering av opplysninger innhentet under tilsynet, tilsier ikke at det fattes vedtak etter § 17 ut fra foreldres behov for veiledning/oppfølging knyttet til deres barn, bosituasjon eller andre forhold som berører familiesituasjonen. Vi har imidlertid blitt fortalt at det gis denne type veiledning til foreldre, men at det ikke dokumenteres.

Vi har ikke funnet spor av at Nav-kontoret initierer kontakt og samarbeid med andre tjenester, for barn og unge, sammen med familien. Vi har sett at det uttrykkes bekymring for barns situasjon i vedtak, med bakgrunn i foreldrenes økonomiske situasjon, og at det er sendt bekymringsmelding til barneverntjenesten. Også her er det vår vurdering at som følge av manglende kartlegging, vil det være risiko for svikt i tjenesteprosessen knyttet til oppfølging. Når kartleggingen mangler, kan ikke kommunen være sikker på at det gis oppfølging ved behov, eller at den oppfølgingen som gis er forsvarlig. Og når det mangler styring og ledelse på tjenesteprosessen knyttet til de sosiale tjenestene i Nav, sørges det heller ikke for at praksis endres. Det blir dermed heller ikke jobbet med intern kompetanseheving knyttet til riktig forståelse for innholdet i tjenesteprosessen, for å ivareta barn og unges behov.

God og målrettet oppfølging må evalueres, som del av et kontinuerlig forbedringsarbeid. Det kan vanskelig gjennomføres målrettet evaluering av tjenester og tiltak, når innholdet i oppfølgingen ikke dokumenteres. Brukermedvirkning er, som tidligere nevnt, lovpålagt, og et viktig moment i all evaluering for å medvirke til rett hjelp til rett tid, og treffsikre tiltak og tjenester.

Statsforvalterens konklusjon er etter dette at Grue kommune mangler systematisk og kontinuerlig kvalitetssikring og evaluering av de sosiale tjenestene. Det legges derfor ikke til rette for at det er mulig å gjennomføre en tjenesteprosess knyttet til barn og unge og deres familier, som samsvarer med gjeldende lovkrav.

5. Statsforvalterens konklusjon

Her presenterer vi konklusjonen av vår undersøkelse, basert på vurderingene i kapittel 4.

Dette er lovbrudd på:

Sosialtjenesteloven §§ 18 og 19, jf. §§ 4, 13 andre ledd første punktum, 17, 41, 42 og 43, samt kommuneloven § 25-1.

6. Oppfølging av påpekte lovbrudd

Formålet med alt tilsyn er å bidra til nødvendig forbedring for å styrke kvaliteten i tjenestene, og bidra til rettssikkerhet og tillit. Når tjenestene ikke er i samsvar med aktuelle lovkrav, innebærer det som oftest at virksomheten må gjøre endringer både i måte tjenestene blir levert på (tjenesteprosessen) og hvordan disse tjenesteprosessene styres og kontrolleres, for å sørge for at tjenestene er i tråd med lovkrav (internkontroll).

Statsforvalteren ønsker å bistå Grue kommune i forbedringsarbeidet, og vi inviterer i første omgang til et dialogmøte på Teams i uke 17. Da etableringen av Nav Solør er nært forestående anbefaler vi at leder for Nav Solør, deltar i denne dialogen. Vi vil ta nærmere kontakt om dette.

Formålet med dialogmøtet er å avklare hva det er i tjenesteprosessene som må endres/være på plass for at tjenestene til brukerne skal være i samsvar med gjeldende lovkrav, og hvordan tjenesten gjennom sin internkontroll skal sikre at tiltakene som iverksettes fungerer, slik at tjenestene faktisk endres.

I etterkant av dialogmøtet, vil kommunen få i oppdrag å redegjøre skriftlig for hva kommuneledelsen trenger å vite om de sosiale tjenester til barn og unge, hvordan det skal følges med på at barns stemme og behov ivaretas og hvordan det jobbes (og skal jobbes) med dette, eksemplifisert gjennom tiltak, aktiviteter, ansvarlige og tidsramme. Dette forstås som kommunens plan for å rette lovbruddet.

Avslutningsvis vil Statsforvalteren innhente dokumentasjon fra Grue kommune, som viser at tjenestene til brukerne er i samsvar med gjeldende regelverk og virksomheten har etablert systematisk styring, som sikrer at tjenestene planlegges, gjennomføres, evalueres og korrigeres. Dette er tenkt gjennomført i en egenkontroll, og tidspunkt avtales senere.

Endelig rapport oversendes Statens helsetilsyn for publisering på www.helsetilsynet.no.

Med hilsen

Solveig Hansen (e.f.)
avdelingsdirektør

Monica Åsen Gjerald
seniorrådgiver

Alle tilsynsrapporter fra dette landsomfattende tilsynet

2022–23 Nav-kontorenes ansvar for å ivareta barns behov ved tildeling av sosiale tjenester

Søk etter tilsynsrapporter

Søk