Rapport fra tilsyn med Åmot kommune sitt langsiktige og systematiske arbeid etter folkehelseloven for å fremme barn og unges psykiske helse 2024

Tilsynet ble gjennomført 18. og 19. juni 2024 og er et ledd i et landsomfattende tilsyn initiert av Statens helsetilsyn. Statsforvalteren i Innlandet undersøkte i hvilken grad Åmot kommune arbeider i tråd med forventningene til det langsiktige og systematiske folkehelsearbeidet i henhold til folkehelseloven §§ 5-7 og § 30. Det vises til formålet i folkehelseloven § 1, som lyder:

«Formålet med denne loven er å bidra til en samfunnsutvikling som fremmer folkehelse,herunder utjevner sosiale helseforskjeller. Folkehelsearbeidet skal fremme befolkningens helse, trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold og bidra til å forebygge psykisk ogsomatisk sykdom, skade eller lidelse.

Loven skal sikre at kommuner, fylkeskommuner og statlige helsemyndigheter setter i verk tiltak og samordner sin virksomhet i folkehelsearbeidet på en forsvarlig måte. Loven skallegge til rette for et langsiktig og systematisk folkehelsearbeid.»

Tilsynet startet med en spørreundersøkelse til samtlige kommuner i landet. Åmot kommune ble valgt ut for intervjuer for utfyllende informasjon.

1. Tilsynets tema og formål

Tema for tilsynet er kommunens langsiktige og systematiske folkehelsearbeid for å fremme god psykisk helse hos barn og unge. Tilsynet er avgrenset til folkehelselovens §§5, 6, 7 og 30. Målgruppen for tilsynets tema er avgrenset til barn og unge 0-18 år.

Gjennom tilsynet vil vi få et landsomfattende tilstandsbilde av om kommunene har oversikt over barn og unges helsetilstand og faktorer i oppvekst- og levekårsforhold som påvirker deres psykiske helse. Vi vil også få et landsomfattende tilstandsbilde av om dette gjenspeiles i kommunensplanarbeid og om det følges opp med relevante tiltak.

2. Gjennomføring

Første del av tilsynet var i form av et spørreskjema til alle landets kommuner. På bakgrunn avs pørreskjema og lokalkunnskap, har vi valgt ut noen kommuner for dybdeintervjuer. Hensikten er å få en bedre innsikt i og forståelse av om, og hvordan, kommunen ivaretar det langsiktige og systematiske folkehelsearbeidet for å fremme barn og unges psykiske helse, og om det er forankret i ledelsen.

Rapporten bygger på informasjonen som er kommet frem gjennom spørreundersøkelsen, aktuelle dokumenter og samtaler med ungdomsråd, leder og medarbeidere i ulike sektorer.

3. Aktuelt lovgrunnlag for tilsynet

Statsforvalteren sin hjemmel til å føre tilsyn med kommunens folkehelsearbeid følger av folkehelseloven § 31. Det følger av bestemmelsen at Statsforvalteren skal føre tilsyn med lovligheten av kommunens og fylkeskommunens oppfyllelse av plikter pålagt i eller i samsvar med folkehelseloven §§ 4 til 9, 20, 21 og 27 til 30 og kommuneloven § 25-1. Reglene i kommuneloven kapittel 30 gjelder for denne tilsynsvirksomheten.

Med utgangspunkt i folkehelselovens krav, har vi undersøkt kommunen sitt langsiktige og systematiske folkehelsearbeid for å fremme god psykisk helse hos barn og unge. Det skal ikke konkluderes med lovbrudd eller ikke i dette tilsynet. Det vil imidlertid bli gitt en vurdering av i hvilken grad kommunen arbeider i tråd med forventningene til det langsiktige og systematiske folkehelsearbeidet i folkehelseloven §§ 5-7 og § 30.

Folkehelseloven § 5 første og andre ledd lyder:

Kommunen skal ha nødvendig oversikt over helsetilstanden i befolkningen og de positive og negative faktorer som kan virke inn på denne. Oversikten skal blant annet baseres på:

a. opplysninger som statlige helsemyndigheter og fylkeskommunen gjør tilgjengelig etter §§ 20 og 25,

b. kunnskap fra de kommunale helse- og omsorgstjenestene, jf. helse- og omsorgstjenesteloven § 3-3 og

c. kunnskap om faktorer og utviklingstrekk i miljø og lokalsamfunn som kan ha innvirkning på befolkningens helse.

Oversikten skal være skriftlig og identifisere folkehelseutfordringene i kommunen, herunder vurdere konsekvenser og årsaksforhold. Kommunen skal særlig være oppmerksom på trekk ved utviklingen som kan skape eller opprettholde sosiale eller helsemessige problemer eller sosiale helseforskjeller.

Oversikten etter § 5 annet ledd skal inngå som grunnlag for arbeidet med kommunensplanstrategi. En drøfting av kommunens folkehelseutfordringer bør inngå i strategien, jf.plan- og bygningsloven § 10-1.Kommunen skal i sitt arbeid med kommuneplaner etter plan- og bygningsloven kapittel11 fastsette overordnede mål og strategier for folkehelsearbeidet som er egnet til å møte deutfordringer kommunen står overfor med utgangspunkt i oversikten etter § 5 annet ledd.

Folkehelseloven § 7 første ledd lyder:

Kommunen skal iverksette nødvendige tiltak for å møte kommunens folkehelseutfordringer,jf. § 5. Dette kan blant annet omfatte tiltak knyttet til oppvekst- og levekårsforhold som bolig,utdanning, arbeid og inntekt, fysiske og sosiale miljøer, fysisk aktivitet, ernæring, skader og ulykker, tobakksbruk og alkohol- og annen rusmiddelbruk.

Folkehelseloven § 30 lyder:

Kommunen og fylkeskommunen skal ha internkontroll etter reglene i kommuneloven § 25-1 med krav fastsatt i eller i medhold av denne loven.

4. Beskrivelse av Åmot kommune sitt arbeid med det langsiktige og systematiske folkehelsearbeidet med å fremme god psykisk helse hos barn og unge

Åmot er en kommune i Østerdalen. Den grenser i nord til Rendalen, i øst til Trysil, i sør til Elverum, i sørvest til Løten, Hamar og Ringsaker, og i vest til Stor-Elvdal. Kommunesenteret ligger på Rena. Det bor ca. 4293 innbyggere i kommunen, av de er ca. 800 personer under 18 år. Åmot kommune har en to-nivå-modell og de kommunale tjenestene er delt inn i 3 tjenesteområder; helse og velferd,samfunnsutvikling og oppvekst og kultur. Åmot har en folkehelsekoordinator som rapporterer direkte til kommunedirektøren.

Kommunen har kopi av egne svar fra spørreundersøkelsen.

Vi har hatt til gjennomsyn aktuelle dokumenter som kommunen har oversendt. Det har også vært gjennomført samtaler med representanter for tilsynets målgruppe. Det ble først gjennomført samtaler med representanter i kommunens ungdomsråd og deretter ble det gjennomført gruppeintervjuer med ansatte i kommunen. Samtalene foregikk fysisk i kommunen.

Det overordnede spørsmålet som det er ønske om å få belyst, er om kommunen har et langsiktig og systematisk folkehelsearbeid for å fremme barn og unges psykiske helse, som er tverrsektorielt og forankret i den administrative og politiske ledelsen.

Åmot kommune har ikke et oppdatert skriftlig oversiktsdokument som identifiserer folkehelseutfordringene i kommunen. Kommunens siste oversiktsdokument er fra 2016, men de er i prosess med å oppdatere dette for 2024. Kilder kommunen har brukt som grunnlag for arbeidet med oversiktsdokumentet er blant annet SSB, FHI folkehelseprofiler, FHI oppvekstprofiler, Ungdata undersøkelsen, Helsedirektoratet og kunnskap fra egen kommune.

Kommunen har identifisert faktorer knyttet til barn og unges oppvekst – og levekårsforhold, som kan påvirke deres psykiske helse. Positive og negative faktorer som særskilt kan påvirke barn og unges psykiske helse i kommunen er boforhold, barn som lever i familier med vedvarende lav inntekt, foreldrenes utdanningsnivå, familieforhold (aleneforsørger, skilsmisse, barnevernstiltak etc),deltakelse i fritidsaktiviteter, barnehagedeltakelse, psykososialt skolemiljø, frafall eller fravær fra skolen, mobbing, rusmiddelbruk, utenforskap og ensomhet, trygt oppvekstmiljø, inaktivitet, trivsel på skolen og skjermbruk.

De viktigste identifiserte hovedutfordringene for barn og unges psykiske helse i kommunen er barn som lever i familier med vedvarende lav inntekt, frafall eller fravær fra skolen og utenforskap. Sektorer i kommunen som har vært med i arbeidet med oversiktsdokumentet er skole, helse, fritid/kultur, SLT og NAV.

I kommuneplanens samfunnsdel fra 2015 er ett av fire strategiske hovedgrep folkehelse og universell utforming, herunder å sikre en sikker oppvekst for barn og ungdom og skoler med gode læringsmiljøer. Ett av satsingsområdene er Forebygging fremfor reparasjon, der hovedmålene blant annet er å ha tidlig innsats innen liv, helse og oppvekst på ulike arenaer, ha barn og unge med lærelyst og å ha et godt og variert aktivitetstilbud for barn og unge. Det foreligger også annet planarbeid innen helse, velferd, oppvekst og kultur som har søkelys på barn og unges oppvekst- og levekårsforhold. Åmot kommune er i gang med arbeidet med ny planstrategi, denne skal ferdigstilles høsten 2024. Nytt oversiktsdokument skal da ligge til grunn for dette arbeidet.

Kommunen involverer barn og unge gjennom sitt ungdomsråd. De blir involvert i forbindelse med planarbeid og når kommunen planlegger å iverksette tiltak rettet mot barn og unge, som blant annet etableringen av Familiens Hus og ny skate-hall. Ungdommene opplever at de blir tatt på alvor, men etterlyser en bedre tilrettelegging av møtene slik at alle kan stille og at det settes av mer tid slik at ungdommene kan få diskutere sine «hjertesaker». Ungdommene i Åmot trives i kommunen sin, men de har noe ulik oppfattelse av om kommunen er opptatt av barn og unges psykiske helse. Det er iverksatt flere tiltak, men det etterlyses mer tilgjengelig helsesykepleier i skolehelsetjenesten, en ungdomsklubb og at det i større grad informeres om hvilke tilbud og tjenester som finnes for barn og unge.

Tiltak som blir iverksatt i kommunen bygger i noen grad på hovedutfordringene som er identifisert i kommunens oversiktsdokument. Basert på utfordringene og mulighetene i Åmot kommune er det blant annet igangsatt et utviklingsprosjekt som heter Fremoverlent sammen. Der er det vedtatt at det skal gjøres en vurdering av kommunens tjenesteproduksjon til barn og unge. Det er nedsatt en prosjektgruppe som skal etablere et Familiens hus for å senke terskelen for tilgjengelighet tilt jenestene i kommunen og for å øke samhandlingen mellom tjenestene.

Kommunen gjennomfører i liten grad evaluering av sitt systematiske folkehelsearbeid. Kommunen har i liten grad internkontroll med folkehelsearbeidet for å sikre at kommunen følger bestemmelsene §§ 5, 6 og 7 i folkehelseloven i praksis.

5. Statsforvalteren sin tilbakemelding og kommentar

Folkehelseloven skal bidra til en samfunnsutvikling som fremmer folkehelse, herunder utjevne sosiale helseforskjeller. Folkehelseloven skal danne et grunnlag for bedre samordning av folkehelsearbeid på tvers av sektorer og mellom kommuner, fylkeskommuner og statlige myndigheter. Loven skal legge til rette for et langsiktig og systematisk folkehelsearbeid.

Det konkluderes ikke med lovbrudd eller ikke i dette tilsynet. Med utgangspunkt i folkehelselovens krav, har vi undersøkt kommunen sitt langsiktige og systematiske folkehelsearbeid for å fremme god psykisk helse for barn og unge, og vil gi en tilbakemelding på dette. Tilbakemeldingen bygger på informasjon fra spørreundersøkelsen, kommunale dokumenter og intervjuer.

I tilsynet har vi undersøkt om kommunen;

• Har oversikt over positive og negative faktorer som kan påvirke barn og unges psykiske helse.
• Følger opp oversikten i planarbeidet med mål, strategier og utbedrende tiltak.
• Iverksetter nødvendige tiltak for å møte utfordringene for barn og unges psykiske helse.

Åmot kommune har ikke et ferdig oppdatert skriftlig oversiktsdokument. Men kommunen er i gang med dette arbeidet. Vi ser at kommunen har identifisert sine folkehelseutfordringer, og er oppmerksom på lokale utviklingstrekk som omhandler barn og unges psykiske helse. Vi oppfordrer Åmot til å ferdigstille oversiktsdokumentet og gjennomføre en tverrfaglig vurdering av helsetilstand og herunder vurdering av årsaksforhold og konsekvenser i samråd med kommuneoverlege.

Ved tilsynet fremkommer det at oversikten skal legges til grunn for arbeidet med kommunens planstrategi. Det er nedsatt en planstrategigruppe der alle enheter er representert, herunder også folkehelsekoordinator. Vi oppfordrer Åmot til å ha søkelys på at drøfting av kommunenes folkehelseutfordringer skal inngå i det pågående arbeidet med kommunal planstrategi. I det videre arbeidet med kommuneplaner etter plan- og bygningsloven kapittel 11, skal det fastsettes overordnede mål og strategier for folkehelsearbeidet, som er egnet til å møte de utfordringer kommunen står overfor med utgangspunkt i folkehelseoversikten.

Det kommunale folkehelsearbeidet skal være systematisk og kunnskapsbasert. Og kommunen skal iverksette nødvendige tiltak for å møte kommunens folkehelseutfordringer. Under tilsynet beskriver Åmot kommune mange gode tiltak for å bidra til inkludering og for å fremme barn og unges psykiske helse, blant annet knyttet til opprettelsen av Familiens Hus. Vi registrerer at Åmot kommune handler ut fra lokale utfordringer, og oppfordrer til at det jobbes videre med å se utfordringsbildet beskrevet i det foreløpige oversiktsdokumentet i sammenheng med allerede iverksatte tiltak og iverksetting fremover av nødvendige tiltak. Evaluering av tiltakene er anbefalt for å kunne vurdere status og veien videre.

Ifølge Folkehelseloven § 30 skal kommunen ha internkontroll etter reglene i kommuneloven § 25-1 med krav fastsatt i eller i samsvar med folkehelseloven. Kommunen skal med andre ord benytte seg av et internkontrollsystem for å sikre at kravene i folkehelseloven med forskrift overholdes. Med utgangspunkt i folkehelseloven er hensikten å legge til rette for et internkontrollsystem som dimensjoneres og innrettes med utgangspunkt i kommunens behov og samtidig sikre at lovens krav ivaretas. Vi kan ikke under tilsynet se at Åmot kommune har et internkontrollsystem for å sikre at kravene i folkehelseloven med forskrift overholdes og anbefaler at dette blir jobbet med fremover.

Kommunen rapporterer selv at de har noe å gå på for å få et systematisk og langsiktig folkehelsearbeid, men at de er i en prosess og opplever nå å jobbe i «medvind» for å få en bedre struktur. Vi deler denne oppfatningen og ønsker Åmot kommune lykke til med dette viktige arbeidet.

Med hilsen

Harald Vallgårda (e.f.)
fylkeslege

Hanne Kjøsnes
seniorrådgiver

Alle tilsynsrapporter fra dette landsomfattende tilsynet