Rapport fra tilsyn med Elverum kommune sitt langsiktige og systematiske arbeid etter folkehelseloven for å fremme barn og unges psykiske helse 2024

Tilsynet ble gjennomført 13. og 14. juni 2024 og er et ledd i et landsomfattende tilsyn initiert av Statens helsetilsyn. Statsforvalteren i Innlandet undersøkte i hvilken grad Elverum kommune arbeider i tråd med forventningene til det langsiktige og systematiske folkehelsearbeidet i henhold til folkehelseloven §§ 5-7 og § 30. Det vises til formålet i folkehelseloven § 1, som lyder:

«Formålet med denne loven er å bidra til en samfunnsutvikling som fremmer folkehelse, herunder utjevner sosiale helseforskjeller. Folkehelsearbeidet skal fremme befolkningens helse, trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold og bidra til å forebygge psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse.

Loven skal sikre at kommuner, fylkeskommuner og statlige helsemyndigheter setter i verk tiltak og samordner sin virksomhet i folkehelsearbeidet på en forsvarlig måte. Loven skal legge til rette for et langsiktig og systematisk folkehelsearbeid.»

Tilsynet startet med en spørreundersøkelse til samtlige kommuner i landet. Elverum kommune ble valgt ut for intervjuer for utfyllende informasjon.

1. Tilsynets tema og formål

Tema for tilsynet er kommunens langsiktige og systematiske folkehelsearbeid for å fremme god psykisk helse hos barn og unge. Tilsynet er avgrenset til folkehelselovens §§5, 6, 7 og 30. Målgruppen for tilsynets tema er avgrenset til barn og unge 0-18 år.

Gjennom tilsynet vil vi få et landsomfattende tilstandsbilde av om kommunene har oversikt over barn og unges helsetilstand og faktorer i oppvekst- og levekårsforhold som påvirker deres psykiske helse. Vi vil også få et landsomfattende tilstandsbilde av om dette gjenspeiles i kommunens planarbeid og om det følges opp med relevante tiltak.

Det er mange undersøkelser som viser en økt forekomst av psykisk uhelse hos barn og unge. Tidlig innsats er viktig i et folkehelseperspektiv, og for å bidra til et bærekraftig samfunn på sikt. Temaet understøtter også regjeringens satsing på å fremme psykisk helse og livskvalitet jf. Folkehelsemeldinga (Meld. St. 15 (2022-2023)).

2. Gjennomføring

Første del av tilsynet var i form av et spørreskjema til alle landets kommuner. På bakgrunn av spørreskjema og lokalkunnskap, har Statsforvalteren valgt ut noen kommuner for dybdeintervjuer. Hensikten er å få en bedre innsikt i og forståelse av om, og hvordan, kommunen ivaretar det langsiktige og systematiske folkehelsearbeidet for å fremme barn og unges psykiske helse, og om det er forankret i ledelsen.

Rapporten bygger på informasjonen som er kommet frem gjennom spørreundersøkelsen, aktuelle dokumenter og samtaler med ungdomsråd, leder og medarbeidere i ulike sektorer.

3. Aktuelt lovgrunnlag for tilsynet

Statsforvalteren sin hjemmel til å føre tilsyn med kommunens folkehelsearbeid følger av folkehelseloven § 31. Det følger av bestemmelsen at Statsforvalteren skal føre tilsyn med lovligheten av kommunens og fylkeskommunens oppfyllelse av plikter pålagt i eller i medhold av folkehelseloven §§ 4 til 9, 20, 21 og 27 til 30 og kommuneloven § 25-1. Reglene i kommuneloven kapittel 30 gjelder for denne tilsynsvirksomheten.

Med utgangspunkt i folkehelselovens krav, har Statsforvalteren undersøkt kommunen sitt langsiktige og systematiske folkehelsearbeid for å fremme god psykisk helse hos barn og unge. Det skal ikke konkluderes med lovbrudd eller ikke i dette tilsynet. Det vil imidlertid bli gitt en vurdering av i hvilken grad kommunen arbeider i tråd med forventningene til det langsiktige og systematiske folkehelsearbeidet i folkehelseloven §§ 5-7 og § 30.

Folkehelseloven § 5 første og andre ledd lyder:

Kommunen skal ha nødvendig oversikt over helsetilstanden i befolkningen og de positive og negative faktorer som kan virke inn på denne. Oversikten skal blant annet baseres på:

1. opplysninger som statlige helsemyndigheter og fylkeskommunen gjør tilgjengelig etter § 20 og 25,
2. kunnskap fra de kommunale helse- og omsorgstjenestene, helse- og omsorgstjenesteloven § 3-3 og
3. kunnskap om faktorer og utviklingstrekk i miljø og lokalsamfunn som kan ha innvirkning på befolkningens helse.

Oversikten skal være skriftlig og identifisere folkehelseutfordringene i kommunen, herunder vurdere konsekvenser og årsaksforhold. Kommunen skal særlig være oppmerksom på trekk ved utviklingen som kan skape eller opprettholde sosiale eller helsemessige problemer eller sosiale helseforskjeller.

Folkehelseloven § 6 lyder:

Oversikten etter § 5 annet ledd skal inngå som grunnlag for arbeidet med kommunens planstrategi. En drøfting av kommunens folkehelseutfordringer bør inngå i strategien, jf. plan- og bygningsloven § 10-1.

Kommunen skal i sitt arbeid med kommuneplaner etter plan- og bygningsloven kapittel 11 fastsette overordnede mål og strategier for folkehelsearbeidet som er egnet til å møte de utfordringer kommunen står overfor med utgangspunkt i oversikten etter § 5 annet ledd.

Folkehelseloven § 7 første ledd lyder:

Kommunen skal iverksette nødvendige tiltak for å møte kommunens folkehelseutfordringer, jf. § 5. Dette kan blant annet omfatte tiltak knyttet til oppvekst- og levekårsforhold som bolig, utdanning, arbeid og inntekt, fysiske og sosiale miljøer, fysisk aktivitet, ernæring, skader og ulykker, tobakksbruk og alkohol- og annen rusmiddelbruk.

Folkehelseloven § 30 lyder:

Kommunen og fylkeskommunen skal ha internkontroll etter reglene i kommuneloven § 25-1 med krav fastsatt i eller i medhold av denne loven.

4. Beskrivelse av Elverum kommunen sitt arbeide med det langsiktige og systematiske folkehelsearbeidet med å fremme god psykisk helse hos barn og unge

Elverum er en kommune i Østerdalen i Innlandet. Elverum grenser mot kommunene Åmot i nord, Trysil i nordøst, Våler i sør og Løten i vest. Det bor ca. 21000 innbyggere i kommunen, av de er ca. 4100 personer under 18 år. Elverum kommune er organisert med seks sektorer som har ansvar for tjenesteproduksjon, myndighetsforvaltning og samfunnsutvikling, samt staber som har støttefunksjoner. Sektorene og stabene er videre organisert i resultatenheter med enhetsledere, samt at de største sektorene også har avdelinger med avdelingsledere innenfor sine enheter.

Det finnes følgende staber og sektorer i Elverum kommune: eiendomsstaben, økonomistaben, service- og IKT-staben, personalstaben, samfunnsutviklingsstaben, politisk sekretariat, sektor for helse, mestring og omsorg, sektor for skole, sektor for barnehage, sektor for teknikk og miljø, sektor for kultur og NAV Elverum. Det kommunale folkehelsearbeidet er forankret i kommunestyret, med kommunedirektøren og hans ledergruppe som ansvarlige for utførelsen.

Kommunen har kopi av egne svar fra spørreundersøkelsen.

Statsforvalteren har hatt til gjennomsyn aktuelle dokumenter som kommunen har oversendt. Det har også vært gjennomført samtaler med representanter for tilsynets målgruppe. Det ble gjennomført samtaler med representanter i kommunens ungdomsråd og det ble gjennomført intervjuer med ansatte i kommunen. Samtalene foregikk fysisk i kommunen.

Det overordnede spørsmålet som det er ønske om å få belyst, er om kommunen har et langsiktig og systematisk folkehelsearbeid for å fremme barn og unges psykiske helse, som er tverrsektorielt og forankret i den administrative og politiske ledelsen.

Elverum kommune har et skriftlig oversiktsdokument som identifiserer folkehelseutfordringene i kommunen fra 2018. Faktaopplysningene i dokumentet er hentet fra ulike offentlige statistikker.

Oversiktsdokumentet er ikke blitt oppdatert. I «Kommunal planstrategi for Elverum - 2016-2019» inngikk revisjon av strategisk plan «Folkehelsearbeid i Elverum 2013-2017». Arbeid med planen var ferdig våren 2019. Strategisk plan «Folkehelsearbeid i Elverum 2019-2023» er ikke blitt revidert.

Planarbeidet i 2019 skjedde med kommunestyrets helse- og omsorgskomité som styringsgruppe. Planstrategien for Elverum kommune ble sist godkjent av kommunestyret i september 2018.

Ifølge strategisk plan «Folkehelsearbeid i Elverum 2019-2023» er målene for Elverum kommunes folkehelsearbeid delt inn i fire temaområder. Disse temaområdene er oppvekst og levekår, miljø, skader og ulykker, helserelatert atferd og helsetilstand. Ifølge svar på spørreundersøkelsen gjennomført av Statsforvalteren i forbindelse med tilsynet, er positive og negative faktorer som kommunen har identifisert som særskilt kan påvirke barn og unges psykiske helse i kommunen barn som lever i familier med vedvarende lave inntekter.

I gjeldende kommuneplanens samfunnsdel fra 2010 er det fremhevet at barn og unge skal prioriteres og at tverrfaglig samarbeid og tilbud skal være kommunens arbeidsform. Videre skal forebygging være kommunens hovedstrategi i helsearbeidet, med folkehelseperspektivet lagt til grunn, herunder at ressursbruken primært kanaliseres inn mot forebyggende tiltak. Basert på utfordringene og mulighetene i Elverum kommune har kommunen i 2023 utarbeidet strategisk plan «Oppvekst i Elverum 2023-2027», som skal sikre høyere og jevnere kvalitet i et helsefremmende oppvekstmiljø, og sikre at kommunen når ambisjonen om tverrfaglig samarbeid og tilbud.

Elverum kommune arbeider nå med utarbeidelse av kommunal planstrategi, og i arbeidet inngår det om gjeldende kommuneplan sin samfunnsdel fra 2010 skal revideres. Kommunen skal ha et oppdatert oversiktsdokument klart til høsten, som skal inngå som grunnlag for arbeidet med kommunens planstrategi.

Kommunen involverer barn og unge gjennom kommunen sitt ungdomsråd. De blir involvert i forbindelse med planarbeid og når kommunen planlegger å iverksette tiltak rettet mot barn og unge. De ser resultater av det de spiller inn. Det oppleves at ungdomsrådet blir tatt på alvor, men forteller at det har vært et opphold i møtene siden februar, knyttet til utskifting av kontaktperson. Ungdommene i Elverum trives i kommunen sin. De oppfatter at kommunen er opptatt av barn og unges psykiske helse. De trekker frem helsesykepleier som en viktig bidragsyter når barn og unge sliter psykisk. De skryter av mange ulike fritidstilbud, de skryter spesielt av ungdomsklubben og ferieklubben som har mange gratis aktiviteter for barn og unge i feriene. Ungdommene trekker frem tre konkrete forslag til tiltak fra ungdommene, som er; større søkelys på hva helsesykepleier kan bidra med, også på barneskolen, rusforebygging allerede på barneskolen og aktiviteter for å styrke forholdet mellom foreldre og barn.

Tiltak som blir iverksatt i kommunen bygger i noen grad på hovedutfordringene som er identifisert i kommunens oversiktsdokument. Kommunen gjennomfører i liten grad evaluering av sitt systematiske folkehelsearbeid. Kommunen har i liten grad internkontroll med folkehelsearbeidet for å sikre at kommunen følger bestemmelsene §§ 5, 6 og 7 i folkehelseloven i praksis.

5. Statsforvalteren sin tilbakemelding og kommentar

Folkehelseloven skal bidra til en samfunnsutvikling som fremmer folkehelse, herunder utjevne sosiale helseforskjeller. Folkehelseloven skal danne et grunnlag for bedre samordning av folkehelsearbeid på tvers av sektorer og mellom kommuner, fylkeskommuner og statlige myndigheter. Loven skal legge til rette for et langsiktig og systematisk folkehelsearbeid.

Det konkluderes ikke med lovbrudd eller ikke i dette tilsynet. Med utgangspunkt i folkehelselovens krav, har Statsforvalter undersøkt kommunen sitt langsiktige og systematiske arbeid for å fremme god psykisk helse for barn og unge, og vil gi en tilbakemelding på dette. Tilbakemeldingen bygger på informasjon fra spørreundersøkelsen, kommunale dokumenter og intervjuer.

I tilsynet har Statsforvalteren undersøkt om kommunen;

• Har oversikt over positive og negative faktorer som kan påvirke barn og unges psykiske
• Følger opp oversikten i planarbeidet med mål, strategier og utbedrende
• Iverksetter nødvendige tiltak for å møte utfordringene for barn og unges psykiske

Elverum kommune har ikke oppdatert skriftlig oversiktsdokument, vi oppfordrer kommunen til å få oversiktsdokumentet oppdatert. Vi ser allikevel at kommunen har identifisert sine folkehelseutfordringer, og er oppmerksom på lokale utviklingstrekk som omhandler barn og unges psykiske helse. Kommunen gjennomfører en vurdering av helsetilstand og herunder vurdering av årsaksforhold og konsekvenser. Kommunen har samfunnsmedisinsk rådgivning i kommunenes folkehelsearbeid.

Ved tilsynet fremkommer det at oversiktsdokumentet skal oppdateres til høsten. Vi oppfordrer Elverum kommunen til å ha søkelys på fremover at drøfting av kommunenes folkehelseutfordringer inngår i det pågående arbeidet med kommunal planstrategi. Og at det i det videre arbeidet med kommuneplaner etter plan- og bygningsloven kapittel 11 fastsettes overordnede mål og strategier for folkehelsearbeidet, som er egnet til å møte de utfordringer kommunen står overfor med utgangspunkt i en oppdatert folkehelseoversikt.

Det kommunale folkehelsearbeidet skal være systematisk og kunnskapsbasert. Og kommunen skal iverksette nødvendige tiltak for å møte kommunens folkehelseutfordringer. Under tilsynet beskriver Elverum kommune mange gode tiltak for å bidra til inkludering og for å fremme barn og unges psykiske helse. Vi registrerer at Elverum kommune handler ut fra lokale utfordringer, og oppfordrer til at det jobbes videre med å se utfordringsbildet beskrevet i et oppdatert oversiktsdokument i sammenheng med allerede iverksatte tiltak og iverksetting fremover av nødvendige tiltak. Evaluering av tiltakene er anbefalt for å kunne vurdere status og veien videre. Vi anbefaler Elverum kommune å prioritere å evaluere tiltak der det kan være hensiktsmessig, som blant annet ved utprøving av nye tiltak og tiltak med stor overføringsverdi.

Ifølge Folkehelseloven § 30 skal kommunen ha internkontroll etter reglene i kommuneloven § 25-1 med krav fastsatt i eller i medhold av folkehelseloven. Kommunen skal med andre ord benytte seg av et internkontrollsystem for å sikre at kravene i folkehelseloven med forskrift overholdes. Med utgangspunkt i folkehelseloven er hensikten å legge til rette for et internkontrollsystem som dimensjoneres og innrettes med utgangspunkt i kommunens behov og samtidig sikre at lovens krav ivaretas. Vi kan under tilsynet ikke se at Elverum kommune har et internkontrollsystem for å sikre at kravene i folkehelseloven med forskrift overholdes og anbefaler at dette blir jobbet med fremover.

Vedlegg: Gjennomføring av tilsynet

I dette vedlegget omtaler vi hvordan tilsynet ble gjennomført, og hvem som deltok. Varsel om tilsynet ble sendt 25.04.2024.

Tilsynsbesøket ble gjennomført ved 13. og 14. juni 2024.

Kommunale dokumenter var tilsendt og gjennomgått på forhånd. Følgende dokumenter ble gjennomgått og vurdert som relevante for tilsynet:

• Oversikt over påvirkningsfaktorer på folkehelsen 2018-2021
• Folkehelseplanen: «Strategisk plan: Folkehelsearbeid i Elverum 2019-2023»
• Strategisk plan: Oppvekst i Elverum 2023-2027
• Elverum kommune kommuneplan 2010-2022 Samfunnsdel «Elverum mot 2030»

I tabellen under gir vi en oversikt over hvem som ble intervjuet av ansatte i kommunen. Vi intervjuet også ungdomsrådet, som ikke er med i oversikten.

Ikke publisert her

Disse deltok fra Statsforvalteren i Innlandet:

• Seniorrådgiver, Hanne Kjøsnes, revisor
• Seniorrådgiver, Guro Stenset, revisor
• Seniorrådgiver, Guri Rudi, revisjonsleder

Med hilsen

Harald Vallgårda (e.f.)
fylkeslege

Guri Rudi
seniorrådgiver

Alle tilsynsrapporter fra dette landsomfattende tilsynet

2024 Folkehelsearbeidet til kommunen for å fremme god psykisk helse hos barn og unge

Søk etter tilsynsrapporter

Søk