Rapport fra tilsyn med Øyer kommune sitt langsiktige og systematiske arbeid etter folkehelseloven for å fremme barn og unges psykiske helse 2024

Tilsynet ble gjennomført 22. mai og 23. mai 2024 og er et ledd i et landsomfattende tilsyn initiert av Statens helsetilsyn. Statsforvalteren i Innlandet undersøkte i hvilken grad Øyer kommune arbeider i tråd med forventningene til det langsiktige og systematiske folkehelsearbeidet i henhold til folkehelseloven §§ 5-7 og § 30. Det vises til formålet i folkehelseloven § 1, som lyder:

«Formålet med denne loven er å bidra til en samfunnsutvikling som fremmer folkehelse, herunder utjevner sosiale helseforskjeller. Folkehelsearbeidet skal fremme befolkningens helse, trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold og bidra til å forebygge psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse.

Loven skal sikre at kommuner, fylkeskommuner og statlige helsemyndigheter setter i verk tiltak og samordner sin virksomhet i folkehelsearbeidet på en forsvarlig måte. Loven skal legge til rette for et langsiktig og systematisk folkehelsearbeid.»

Tilsynet startet med en spørreundersøkelse til samtlige kommuner i landet. Øyer kommune ble valgt ut for intervjuer for utfyllende informasjon.

1.  Tilsynets tema og formål

Tema for tilsynet er kommunens langsiktige og systematiske folkehelsearbeid for å fremme god psykisk helse hos barn og unge. Tilsynet er avgrenset til folkehelselovens §§5, 6, 7 og 30. Målgruppen for tilsynets tema er avgrenset til barn og unge 0-18 år.

Gjennom tilsynet vil vi få et landsomfattende tilstandsbilde av om kommunene har oversikt over barn og unges helsetilstand og faktorer i oppvekst- og levekårsforhold som påvirker deres psykiske helse. Vi vil også få et landsomfattende tilstandsbilde av om dette gjenspeiles i kommunens planarbeid og om det følges opp med relevante tiltak.

Det er mange undersøkelser som viser en økt forekomst av psykisk uhelse hos barn og unge. Tidlig innsats er viktig i et folkehelseperspektiv, og for å bidra til et bærekraftig samfunn på sikt. Temaet understøtter også regjeringens satsing på å fremme psykisk helse og livskvalitet jf. Folkehelsemeldinga (Meld. St. 15 (2022-2023)).

2.  Gjennomføring

Første del av tilsynet var i form av et spørreskjema til alle landets kommuner. På bakgrunn av spørreskjema og lokalkunnskap, har Statsforvalteren valgt ut noen kommuner for dybdeintervjuer. Hensikten er å få en bedre innsikt i og forståelse av om, og hvordan, kommunen ivaretar det langsiktige og systematiske folkehelsearbeidet for å fremme barn og unges psykiske helse, og om det er forankret i ledelsen.

Rapporten bygger på informasjonen som er kommet frem gjennom spørreundersøkelsen, aktuelle dokumenter og samtaler med ungdomsråd, leder og medarbeidere i ulike sektorer.

3.  Aktuelt lovgrunnlag for tilsynet

Statsforvalteren sin hjemmel til å føre tilsyn med kommunens folkehelsearbeid følger av folkehelseloven § 31. Det følger av bestemmelsen at Statsforvalteren skal føre tilsyn med lovligheten av kommunens og fylkeskommunens oppfyllelse av plikter pålagt i eller i medhold av folkehelseloven §§ 4 til 9, 20, 21 og 27 til 30 og kommuneloven § 25-1. Reglene i kommuneloven kapittel 30 gjelder for denne tilsynsvirksomheten.

Med utgangspunkt i folkehelselovens krav, har Statsforvalteren undersøkt kommunen sitt langsiktige og systematiske folkehelsearbeid for å fremme god psykisk helse hos barn og unge. Det skal ikke konkluderes med lovbrudd eller ikke i dette tilsynet. Det vil imidlertid bli gitt en vurdering av i hvilken grad kommunen arbeider i tråd med forventningene til det langsiktige og systematiske folkehelsearbeidet i folkehelseloven §§ 5-7 og § 30.

Folkehelseloven § 5 første og andre ledd lyder:

Kommunen skal ha nødvendig oversikt over helsetilstanden i befolkningen og de positive og negative faktorer som kan virke inn på denne. Oversikten skal blant annet baseres på:

• 1. opplysninger som statlige helsemyndigheter og fylkeskommunen gjør tilgjengelig etter §§ 20 og 25,
  2. kunnskap fra de kommunale helse- og omsorgstjenestene, helse- og omsorgstjenesteloven § 3-3 og
  3. kunnskap om faktorer og utviklingstrekk i miljø og lokalsamfunn som kan ha innvirkning på befolkningens helse.
     
     Oversikten skal være skriftlig og identifisere folkehelseutfordringene i kommunen, herunder vurdere konsekvenser og årsaksforhold. Kommunen skal særlig være oppmerksom på trekk ved utviklingen som kan skape eller opprettholde sosiale eller helsemessige problemer eller sosiale helseforskjeller.

Folkehelseloven § 6 lyder:

Oversikten etter § 5 annet ledd skal inngå som grunnlag for arbeidet med kommunens planstrategi. En drøfting av kommunens folkehelseutfordringer bør inngå i strategien, jf. plan- og bygningsloven § 10-1.

Kommunen skal i sitt arbeid med kommuneplaner etter plan- og bygningsloven kapittel 11 fastsette overordnede mål og strategier for folkehelsearbeidet som er egnet til å møte de utfordringer kommunen står overfor med utgangspunkt i oversikten etter § 5 annet ledd.

Folkehelseloven § 7 første ledd lyder:

Kommunen skal iverksette nødvendige tiltak for å møte kommunens folkehelseutfordringer, jf. § 5. Dette kan blant annet omfatte tiltak knyttet til oppvekst- og levekårsforhold som bolig, utdanning, arbeid og inntekt, fysiske og sosiale miljøer, fysisk aktivitet, ernæring, skader og ulykker, tobakksbruk og alkohol- og annen rusmiddelbruk.

Folkehelseloven § 30 lyder:

Kommunen og fylkeskommunen skal ha internkontroll etter reglene i kommuneloven § 25-1 med krav fastsatt i eller i medhold av denne loven.

4.  Beskrivelse av Øyer kommune sitt arbeide med det langsiktige og systematiske folkehelsearbeidet med å fremme god psykisk helse hos barn og unge

Øyer i Gudbrandsdalen er en kommune i Innlandet. Den grenser i nord til Ringebu, i øst til Stor- Elvdal, i sør til Ringsaker og Lillehammer, og i vest til Gausdal. Kommunen består av to sogn, Øyer og Tretten. Det bor ca. 5100 innbyggere i kommunen, av de er ca. 1000 personer under 18 år. Øyer kommune har en to-nivå-modell og de kommunale tjenestene er delt inn i 3 tjenesteområder; helse og omsorg, samfunnsutvikling og tekniske tjenester og oppvekst, utdanning og kultur. Tjenesteleder helse og omsorg har folkehelsearbeid som et av sine ansvarsområder.

Kommunen har kopi av egne svar fra spørreundersøkelsen.

Statsforvalteren har hatt til gjennomsyn aktuelle dokumenter som kommunen har oversendt. Det har også vært gjennomført samtaler med representanter for tilsynets målgruppe. Det ble gjennomført samtaler med representanter i kommunens ungdomsråd og det ble gjennomført intervjuer med ansatte i kommunen. Samtalene foregikk fysisk i kommunen.

Det overordnede spørsmålet som det er ønske om å få belyst, er om kommunen har et langsiktig og systematisk folkehelsearbeid for å fremme barn og unges psykiske helse, som er tverrsektorielt og forankret i den administrative og politiske ledelsen.

Øyer kommune har et skriftlig oversiktsdokument som identifiserer folkehelseutfordringene i kommunen, det ble oppdatert i 2024. Kilder kommunen har brukt som grunnlag for arbeidet med oversiktsdokumentet er FHI folkehelseprofiler, FHI oppvekstprofiler, Ungdata undersøkelsen og kunnskap fra egen kommune. Kommunen har identifisert faktorer knyttet til barn og unges oppvekst – og levekårsforhold, som kan påvirke deres psykiske helse. Positive og negative faktorer som kommunen har identifisert som særskilt kan påvirke barn og unges psykiske helse i kommunen er boforhold, barn som lever i familier med vedvarende lav inntekt, sosial ulikhet, foreldrenes utdanningsnivå, deltakelse i fritidsaktiviteter, psykososialt skolemiljø, frafall eller fravær fra skolen, mobbing, utenforskap, ensomhet, sosiale medier, trygt oppvekstmiljø, skjermtid og sosiale medier. De viktigste identifiserte hovedutfordringene for barn og unges psykiske helse i kommunen er barn som lever i familier med vedvarende lav inntekt, mobbing, passivitet og mye skjermtid. Sektorer i kommunen som har vært med i arbeidet med oversiktsdokumentet er barnehage, skole, helse, kultur, kommuneplanleggere og NAV. Kommuneoverlegen har aktivt vært med i utarbeidelsen av oversikten.

Basert på utfordringene og mulighetene i Øyer kommune er det i gjeldende kommuneplan sin samfunnsdel fra 2014 satt spesielt søkelys på tre temaer, hvor barn og unge er et av de temaene. Våren 2024 har Øyer kommune lagt ut på høring kommunal planstrategi med planprogram for samfunnsdelen. Barn og unges oppvekst- og levekårsforhold er tema i dokumentet som er på høring. Kommunen vil i første halvår av 2024 vurdere endringer i den gjeldende samfunnsdelen fra 2014. Det foreligger i kommunen også annet planarbeid innen helse, velferd, oppvekst og kultur som har søkelys på barn og unges oppvekst- og levekårsforhold.

Kommunen involverer barn og unge gjennom kommunen sitt ungdomsråd. De blir involvert i forbindelse med planarbeid og når kommunen planlegger å iverksette tiltak rettet mot barn og unge. Ungdommene i Øyer trives i kommunen sin. De oppfatter at kommunen er opptatt av barn og unges psykiske helse. Det er mange ulike fritidstilbud og det oppleves at ungdomsrådet blir tatt på alvor.

Tiltak som blir iverksatt i kommunen bygger i noen grad på hovedutfordringene som er identifisert i kommunens oversiktsdokument. Kommunen gjennomfører i liten grad evaluering av sitt systematiske folkehelsearbeid. Kommunen har i liten grad internkontroll med folkehelsearbeidet for å sikre at kommunen følger bestemmelsene §§ 5, 6 og 7 i folkehelseloven i praksis.

5.  Statsforvalteren sin tilbakemelding og kommentar

Folkehelseloven skal bidra til en samfunnsutvikling som fremmer folkehelse, herunder utjevne sosiale helseforskjeller. Folkehelseloven skal danne et grunnlag for bedre samordning av folkehelsearbeid på tvers av sektorer og mellom kommuner, fylkeskommuner og statlige myndigheter. Loven skal legge til rette for et langsiktig og systematisk folkehelsearbeid.

Det konkluderes ikke med lovbrudd eller ikke i dette tilsynet. Med utgangspunkt i folkehelselovens krav, har Statsforvalter undersøkt kommunen sitt langsiktige og strategiske arbeid for å fremme god psykisk helse for barn og unge, og vil gi en tilbakemelding på dette. Tilbakemeldingen bygger på informasjon fra spørreundersøkelsen, kommunale dokumenter og intervjuer.

I tilsynet har Statsforvalteren undersøkt om kommunen;

• Har oversikt over positive og negative faktorer som kan påvirke barn og unges psykiske helse.
• Følger opp oversikten i planarbeidet med mål, strategier og utbedrende tiltak.
• Iverksetter nødvendige tiltak for å møte utfordringene for barn og unges psykiske helse.

Øyer kommune har et oppdatert skriftlig oversiktsdokument. Kommunen har identifisert sine folkehelseutfordringer, og er oppmerksom på lokale utviklingstrekk som omhandler barn og unges psykiske helse. Kommunen gjennomfører en vurdering av helsetilstand og herunder vurdering av årsaksforhold og konsekvenser. Kommunen har samfunnsmedisinsk rådgivning i kommunenes folkehelsearbeid.

Ved tilsynet fremkommer det at oversikten inngår som grunnlag for arbeidet med kommunens planstrategi. Vi oppfordrer Øyer kommunen til å ha søkelys på at drøfting av kommunenes folkehelseutfordringer inngår i det pågående arbeidet med kommunal planstrategi med planprogram for samfunnsdelen. Og at det i det videre arbeidet med kommuneplaner etter plan- og bygningsloven kapittel 11 fastsettes overordnede mål og strategier for folkehelsearbeidet, som er egnet til å møte de utfordringer kommunen står overfor med utgangspunkt i folkehelseoversikten.

Det kommunale folkehelsearbeidet skal være systematisk og kunnskapsbasert. Og kommunen skal iverksette nødvendige tiltak for å møte kommunens folkehelseutfordringer. Under tilsynet beskriver Øyer kommune mange gode tiltak for å bidra til inkludering og for å fremme barn og unges psykiske helse, blant annet knyttet til Fritidserklæringen. Vi registrerer at Øyer kommune handler ut fra lokale utfordringer, og oppfordrer til at det jobbes videre med å se utfordringsbildet beskrevet i oversiktsdokumentet i sammenheng med allerede iverksatte tiltak og iverksetting fremover av nødvendige tiltak. Evaluering av tiltakene er anbefalt for å kunne vurdere status og veien videre. Vi anbefaler Øyer kommune å prioritere å evaluere tiltak der det kan være hensiktsmessig, som blant annet ved utprøving av nye tiltak og tiltak med stor overføringsverdi.

Ifølge Folkehelseloven § 30 skal kommunen ha internkontroll etter reglene i kommuneloven § 25-1 med krav fastsatt i eller i medhold av folkehelseloven. Kommunen skal med andre ord benytte seg av et internkontrollsystem for å sikre at kravene i folkehelseloven med forskrift overholdes. Med utgangspunkt i folkehelseloven er hensikten å legge til rette for et internkontrollsystem som dimensjoneres og innrettes med utgangspunkt i kommunens behov og samtidig sikre at lovens krav ivaretas. Vi kan under tilsynet ikke se at Øyer kommune har et internkontrollsystem for å sikre at kravene i folkehelseloven med forskrift overholdes og anbefaler at dette blir jobbet med fremover.

Kommunene rapporterer selv at de har noe å gå på for å få en rød tråd fra folkehelseoversikten – planstrategi – kommuneplan – delplaner og til tiltak. I dag fremstår dette som noe fragmentert og de ser selv at det er behov for en bedre struktur. Statsforvalteren deler denne oppfatningen.

Vedlegg: Gjennomføring av tilsynet

I dette vedlegget omtaler vi hvordan tilsynet ble gjennomført, og hvem som deltok. Varsel om tilsynet ble sendt 09.04.2024.

Tilsynsbesøket ble gjennomført ved 22. og 23. mai 2024.

Kommunale dokumenter var tilsendt og gjennomgått på forhånd. Følgende dokumenter ble gjennomgått og vurdert som relevante for tilsynet:

• Kommuneplanens samfunnsdel 2014-2025. Lev i Øyer!
• Folkehelseoversikt Øyer
• Plan for forebygging av omsorgssvikt og adferdsproblemer 2023-2026.
• Plan for psykososialt miljø i Øyer skolen.
• Handlingsplan for et godt psykososialt miljø i Vidarheim barnehage.
• Handlingsplan for barns trivsel i Mosjordet barnehage.
• Kommunal planstrategi med planprogram for samfunnsdelen.

I tabellen under gir vi en oversikt over hvem som ble intervjuet av ansatte i kommunen. Vi intervjuet også ungdomsrådet, som ikke er med i oversikten.

Ikke publisert her.

Disse deltok fra Statsforvalteren i Innlandet:

• Seniorrådgiver, Hanne Kjøsnes, revisor
• Seniorrådgiver, Guro Stenset, revisor
• Seniorrådgiver, Guri Rudi, revisjonsleder

Med hilsen

Harald Vallgårda (e.f.)
fylkeslege

Guri Rudi
seniorrådgiver

Dokumentet er elektronisk godkjent

Alle tilsynsrapporter fra dette landsomfattende tilsynet