Rapport fra uanmeldt tilsyn i Kristiansund kommune – Kringsjå sykehjem

Fylkesmannen i Møre og Romsdal gjennomførte et uanmeldt tilsyn i Kristiansund kommune og besøkte i den forbindelse Kringsjå sykehjem den 14.09.2020. Vi undersøkte om kommunen sørger for at ernæringsstatus til innlagte pasienter blir vurdert, om innlagte pasienter har et aktivitetstilbud som er tilpasset den enkelte, om fallrisiko er vurdert og om avvik blir meldt i samsvar med aktuelle lovkrav slik at pasientene får trygge og gode tjenester.

Det uanmeldte tilsynet ble varslet til enhetsleder om lag 1 ½ time i forveien.
Det uanmeldte tilsynet ble gjennomført som kontroll og oppfølging av tidligere gjennomført hendelsesbasert tilsynssak som ble opprettet etter bekymringsmelding fra pårørende til en pasient.

Det ble ikke avdekket lovbrudd under tilsynet. Tilsynet er derfor avsluttet.

1. Tilsynets tema og omfang

I dette kapittelet beskriver vi hva som ble undersøkt i tilsynet. Fylkesmannen har undersøkt om kommunen sørger for at

• Pasienten sin ernæringsstatus blir vurdert og tiltak er iverksatt.
• Pasienten får tilbud om variert og tilpassa aktivitet ut fra egne ønsker og behov.
• Det foreligger ei individuell vurdering av fallrisiko for den enkelte pasient, og om nødvendig at tiltak er iverksatt.
• Avvik blir meldt og fulgt opp.

Tilsynets tema er valgt som oppfølging etter et hendelsesbasert tilsyn gjennomført i 2018.

2. Aktuelt lovgrunnlag for tilsynet

Fylkesmannen er gitt myndighet til å føre tilsyn med kommunal helse- og omsorgstjeneste, etter helse- og omsorgstjenesteloven § 12-3 og helsetilsynsloven § 4.
Et tilsyn er en kontroll av om virksomheten er i samsvar med lov- og forskriftsbestemmelser. Vi gir derfor her en oversikt over kravene som ble lagt til grunn i tilsynet.

• Helse- og omsorgstjenesteloven (LOV-2011-06-24-30)
• Helsepersonelloven (LOV-1999-07-02-64)
• Pasient- og brukerrettighetsloven (LOV-1999-07-02-63)
• Forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten (FOR-2016-10-28- 1250)
• Pasientjournalforskriften (FOR-2019-03-01-168)
• Kvalitetsforskrift for pleie- og omsorgstjenestene (FOR-2003-06-27-792)
• Verdighetsgarantiforskriften (FOR-2010-11-12-1426)

I tillegg vil det bli lagt vekt på Nasjonale faglige retningslinjer for forebygging og behandling av underernæring (IS-1580).

Krav til forsvarlighet

Kommunen har ansvar for å tilby og yte forsvarlige tjenester til personer som oppholder seg i kommunen, jf. helse- og omsorgstjenesteloven §§ 3-1 og 4-1.

Kravet til faglig forsvarlig virksomhet er en rettslig standard som gir en målestokk for de kravene som kan stilles til helsepersonell og helsetjenesten. Innholdet i kravet er at tjenesten må tilfredsstille en minstestandard og helsepersonell plikter å følge de lovpålagte kravene og faglige normene som gjelder. Forsvarlighetsnormen legger ikke til grunn den optimale eller ideell atferd, men bygger på hva som til vanlig kan forventes i den aktuelle situasjonen ut fra de forutsetninger som foreligger.
Vurderingen av hva som er å regne som forsvarlig er dermed situasjonsbestemt, og det nærmere innholdet i kravet til faglig forsvarlighet må fastlegges ut fra den konkrete situasjonen i det enkelte tilfelle. Det må foreligge et relativt klart avvik fra god handlemåte eller god praksis før en handling regnes som uforsvarlig. Det er ikke noe krav om at det må være inntrådt en skade for å konstatere uforsvarlighet, men i forsvarlighetsvurderingen vil imidlertid skadeevnen ha betydning, slik at kravet til forsvarlighet skjerpes ved økt risiko for skade eller omfattende skade.

Når temaet i et tilsyn er helsefaglig forsvarlighet, må temaet vurderes opp mot hva som var å betrakte som god praksis/helsefaglig norm da tilsynet ble gjennomført. Grunnlaget for god praksis er ofte nasjonale retningslinjer fra Helsedirektoratet, retningslinjer fra fagmiljøer, Norsk Elektronisk Legehåndbok (NEL), VAR – prosedyrebibliotek for helsetjenesten, internasjonale retningslinjer eller rutiner og prosedyrer som helse- og omsorgstjenesten har oversendt.

Vurderingstemaet i det aktuelle tilsynet er å undersøke om kommunen har sørget for at pasienter er sikret forsvarlig ivaretakelse av ernæringsstatus, aktivitetstilbud og fallforebyggende tiltak ved behov.

Ernæring
Det følger av Kvalitetsforskrift for pleie- og omsorgstjenestene (FOR-2003-06-27-792) § 3 andre ledd at kommunen skal utarbeide skriftlig nedfelte prosedyrer som blant annet skal sikre at pasienter får tilstrekkelig næring, variert og helsefremmende kosthold og rimelig valgfrihet når det gjelder mat.
Pasienter skal også få tilpasset hjelp ved måltider og nok tid og ro til å spise. Det samme følger av Verdighetsgarantiforskriften (FOR-2010-11-12-1426) § 3.

Helsedirektoratets faglige retningslinjer for forebygging og behandling av underernæring (IS-1580) beskriver forekomst og årsaker til underernæring, hvordan identifisere underernæring og god praksis for forebygging og behandling av underernæring. Helsedirektoratet har i tillegg gitt nasjonale faglige råd om ernæring, kosthold og måltider i helse- og omsorgstjenesten (publisert 14. juni 2016).

For sykehjem beskrives det at alle pasienter bør veies ved innkomst og deretter månedlig. Dette fordi vektendring over tid i kombinasjon med kroppsmasseindeks (KMI/BMI) er det enkleste målet på endringer i ernæringsstatus. Det finnes ulike screeningverktøy som kan brukes for en rask vurdering av ernæringsstatus. Dersom pasienten er i ernæringsmessig risiko bør det gjennomføres en grundigere vurdering av årsaksfaktorer, som for eksempel sykdom, fysisk funksjon, medisiner, psykososiale forhold m.m., som samles i en ernæringsplan.

Ernæringsplan skal inneholde dokumentasjon om ernæringsstatus, behov, matinntak, målrettede tiltak og tidspunkt for evaluering. Hvilke tiltak som settes i gang er avhengig av ernæringsproblemet til hver enkelt pasient. Hvor dyptgående tiltak som er nødvendig avhenger av hva formålet er, for eksempel å hindre underernæring, behandle underernæring eller å forebygge komplikasjoner.

Den individuelle ernæringsplanen bør evalueres og oppdateres jevnlig, minimum i forbindelse med at pasienten blir veid. Vurdering av ernæringsstatus skal dokumenteres i pasientens journal.

Aktivitetstilbud
Det følger av Kvalitetsforskrift for pleie- og omsorgstjenestene (FOR-2003-06-27-792) § 1 at personer som mottar helse- og omsorgstjenester skal få ivaretatt sine grunnleggende behov med respekt for det enkelte menneskets selvbestemmelsesrett, egenverd og livsførsel. Videre følger det av § 3 andre ledd at kommunen skal utarbeide skriftlig nedfelte prosedyrer som blant annet skal sikre at pasienter får selvstendighet og styring av eget liv, dekket sosiale behov med mulighet for samvær, sosial kontakt, fellesskap og aktivitet, samt tilbud om varierte og tilpassede aktiviteter. Pasienten skal få medvirke ved utforming eller endring av tjenestetilbudet og i forbindelse med den daglige utførelsen av tjenestene.

Verdighetsgarantiforskriften § 2 pålegger helsetjenesten å legge til rette for en eldreomsorg som sikrer den enkelte tjenestemottaker et verdig og så langt som mulig meningsfylt liv i samsvar med sine individuelle behov, blant annet ved å legge til rette for et mest mulig normalt liv, med normal døgnrytme og adgang til å komme ut, tilby samtaler om eksistensielle spørsmål og å bevare eller øke tjenestemottakerens mulighet til å fungere i hverdagen. Aktivitet og fellesskap er ett av fem satsningsområder i stortingsmeldingen Leve hele livet (Meld. St. 15, 2017-2018).

Individuell vurdering av fallrisiko
Helsedirektoratet har foreløpig ikke gitt en egen nasjonal faglig retningslinje eller nasjonale faglige råd om fall og fallforebygging blant eldre i institusjon. Forebygging av fall i helseinstitusjoner er tatt inn som en tiltakspakke i det tidligere Pasientsikkerhetsprogrammet som nå er videreført i prosjektet I trygge hender 24-7, drevet av avdeling for kvalitetsforbedring og pasientsikkerhet i Helsedirektoratet. Det er vedtatt at alle relevante tiltakspakker skal videreføres som nasjonale faglige råd.

Fall er den vanligste årsaken til at eldre skader seg i og utenfor helseinstitusjoner og kan gi mange negative konsekvenser. Mellom 10 og 20 % av fall i sykehjem gir alvorlig skade. I tillegg til brudd og hodeskader kan problemer som varig uførhet, frykt for å falle på nytt og tap av selvstendighet være følgetilstander. Det kan være ulike bakenforliggende årsaker til at fall skjer. Noen av faktorene er høy alder, motoriske svekkelser i form av redusert balanse og gangfunksjon eller redusert muskelstyrke, sensoriske svekkelser, f.eks. nedsatt syn, kognitive svekkelser i form av delir eller demens, eller det kan være begrunnet i legemidler.

Det oppgis fem tiltak for å forebygge fall i helseinstitusjoner, som oppsummeres slik: Tiltak 1: Risikovurdering
Tiltak 2: Standardtiltak for alle pasienter med forhøyet fallrisiko
- Legemiddelgjennomgang
- Huskeliste for pasientrom
- Tilsyn ved behov
- Pasient- og pårørendeinformasjon
- Opprettholde aktivitet og trening Tiltak 3: Tverrfaglig utredning
Tiltak 4: Individuelt tilpassede tiltak
Tiltak 5: Overføring av informasjon om risikovurdering og tiltak

Det er ikke rimelig å forvente at helsetjenesten kan forhindre ethvert fall, men det er å vente at tjenesten har gjort en risikovurdering for fall hos den enkelte pasient, spesielt dersom pasienten har falt før, og at det er satt inn forebyggende tiltak der det er relevant.

Krav til organisering

Kommunen har plikt til å organisere seg på en slik måte at personell som utfører helse- og omsorgstjenester blir i stand til å overholde sine lovpålagte plikter, jf. helse- og omsorgstjenesteloven § 4-1 bokstav c og helsepersonelloven § 16. I kommunens overordnede ansvar for helse- og omsorgstjenester ligger det også plikt til å planlegge, gjennomføre, evaluere og korrigere virksomheten, slik at tjenestenes omfang og innhold er i samsvar med krav fastsatt i lov eller forskrift, jf. helse- og omsorgstjenesteloven § 3-1 tredje ledd.

Virksomhetens ansvar for internkontroll og organisering er nærmere utdypet i forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten (FOR-2016-10-28-1250). Av bestemmelser i forskriften følger det at virksomhet som yter helsehjelp plikter å planlegge, gjennomføre, evaluere og korrigere virksomheten på en slik måte at det sikres faglig forsvarlig helse- og omsorgstjenester, kvalitetsforbedring og pasient- og brukersikkerhet. I dette ligger det blant annet et krav til å sørge for at det blir utviklet og iverksatt «nødvendige prosedyrer, instrukser, rutiner eller andre tiltak for å avdekke, rette opp og forebygge overtredelse av helse- og omsorgslovgivningen (…)», jf. § 7 bokstav c, og videre at disse «er egnet til å etterleve krav i helse- og omsorgslovgivningen (…)», jf. § 8 bokstav b.

Dersom kommunen ikke etablerer et styringssystem som i tilstrekkelig grad sikrer at tjenestene fungerer som forutsatt, eller at ledelsen ikke følger opp og kontrollerer om styringssystemene fungerer som tenkt, blir det tilfeldig og avhengig av den enkelte ansattes kompetanse og prioriteringer om praksis er i tråd med myndighetskravene. Avvikshåndtering er en metode for å avdekke dette.

Krav til dokumentasjon

Kommunen skal sørge for at journal- og informasjonssystemer er forsvarlige, jf. helse- og omsorgstjenesteloven § 5-10. Det følger av helsepersonelloven § 40, jf. § 39, at det enkelte helsepersonell har plikt til å føre journal, og at denne skal føres i samsvar med god yrkesskikk. Det er krav om at journalen skal inneholde relevante og nødvendige opplysninger om pasienten og helsehjelpen m.m. Kravene til innhold i pasientjournal er nærmere presisert i forskrift om pasientjournal (FOR-2019-03-01-168), hvor det blant annet fremgår at bakgrunnen for helsehjelpen, sykehistorie, diagnose, funn, behandling og plan for eventuell videre oppfølging skal journalføres.

Journalføringsplikten er først og fremst grunngitt i hensynet til å sikre kontinuitet og kvalitet på helsetjenesten, samt å gi tilsynsmyndigheter og andre offentlige instanser mulighet til å kontrollere og etterprøve den helsehjelpen som er gitt. Journalen skal fungere som helsepersonellet sitt minne og arbeidsverktøy, samt danne grunnlag for at pasienten ved innsyn skal kunne gjøre seg kjent med forhold som gjelder han/henne selv. Nøyaktig dokumentasjon av helsehjelpen som blir ytt er også grunnleggende nødvendig for at annet helsepersonell skal kunne forstå hva som er gjort, slik at disse blir i stand til å vurdere behandlingsforløpet korrekt.

3. Beskrivelse av faktagrunnlaget

Her gjøres det rede for hvordan virksomhetens aktuelle tjenester fungerer, inkludert virksomhetens tiltak for å sørge for at kravene til kvalitet og sikkerhet for tjenestemottakerne blir overholdt.

Kringsjå sykehjem har totalt 29 plasser fordelt på tre avdelinger. 1. etasje er en skjermet avdeling for demens med til sammen 9 plasser. 2. og 3. etasje har 20 somatiske plasser. Fra mars 2020 økte antall pasienter i 2. og 3. etasje fra 20 til 28 pasienter i forbindelse med at kommunen ville frigjøre plasser på Storhaugen helsehus for å benytte disse som beredskapssenger til covid-19 pasienter.
Antall personell ble økt i takt med antall pasienter ved Kringsjå, herunder ble det ansatt to nye faglærte og flere ufaglærte vikarer. Samtlige fikk tre opplæringsvakter, med stort fokus på smittevern. På tidspunktet for tilsynet var det 26 pasienter fordelt på etasjene, hvor 12 av pasientene lå på 6 dobbeltrom i 2. etasje.

Under tilsynet snakket tilsynslaget med avdelingsleder og tre ansatte. Det ble foretatt stikkprøvekontroll av fem pasientjournaler. Det var på forhånd definert at tilsynslaget ønsket å se journalen til pasienten som hadde bodd ved sykehjemmet lengst, den pasienten som hadde bodd der kortest, den eldste pasienten ved sykehjemmet, den pasienten som brukte flest legemidler og en pasient som hadde IPLOS-score 5 når det gjaldt å bevege seg innendørs. I journalene skulle vi undersøke om det forelå og var dokumentert individuelle vurderinger av pasientenes ernæringsstatus, aktivitetsplan og fallrisiko.

Ernæring

I intervjuene med avdelingsleder og ansatte ble det opplyst om at alle pasienter blir ernæringsscreenet ved innflytting. De har brukt anbefalingene i IS-1580 som screeningverktøy, men flere gir uttrykk for at det ikke er et særlig godt verktøy for kartlegging av ernæringsstatus. Dette fordi man har sett at ernæringsscore utregnet med dette verktøyet ikke alltid reflekterer pasientens BMI, fordi det tas hensyn til faktorer som oppleves som irrelevante for ernæringsstatus, f.eks. om pasienten bruker rullestol. Det opplyses at det har forekommet tilfeller hvor pasienter med en BMI- score som tilsier overvekt har blitt scoret i risiko for underernæring ved bruk av metoden i IS-1580.

Det opplyses at det har vært fokusert mye på ernæring, herunder matglede, presentasjon og servering, ved Kringsjå sykehjem. To dager i uken har de tilknyttet seg kokk som både benyttes til opplæring av personalet og med matlaging som aktivitetstilbud til pasientene. Det opplyses at alle pasienter har en ernæringsplan, som legges i samråd med pasient og pårørende ved innflytting, hvor det fremgår hva de liker/foretrekker å spise. Alle pasienter veies regelmessig og etter avtale med lege. Pasienter som er underernært veies omtrent annenhver uke, mens øvrige pasienter veies omtrent en gang i måneden. Dette skal dokumenteres i journal. Det er primærkontakt som er ansvarlig for oppfølging av ernæringsstatus.

Ved gjennomgang av pasientjournaler fant Fylkesmannen at samtlige pasienter hadde blitt ernæringsscreenet i løpet av de to siste månedene. Av fem pasienter var to scoret som underernært og ytterligere en var i faresonen. Det er dokumentert at alle fem pasienter har ernæringsplan.

Aktivitetsplan

Det opplyses at aktivitetstilbudet på sykehjemmet har blitt påvirket av covid-19 pandemien. Tilbud som tidligere har blitt gitt ved eksterne aktører er satt på vent. Ansatte i avdelingen legger nå til rette for aktiviteter daglig, blant annet i form av avislesing, bowling, fellesmåltid, matiné, sansehage, matlaging med kokk og turer utendørs og innendørs. Pasienter tilbys aktiviteter og avgjør selv hva de ønsker å delta på. Det opplyses at alle pasienter skal ha individuelt vurdert aktivitetsplan, som utformes i samråd med pasient og pårørende. Dette skjer gjerne en stund etter at pasienten er innflyttet, etter hvert som pasienter og ansatte blir bedre kjent. Aktivitetsplan skal være dokumentert i journal og de ansatte er kjent med at det finnes slik plan. Aktiviteter som er gjennomførte blir dokumentert i journal.

I samtlige kontrollerte pasientjournaler fant Fylkesmannen det dokumentert at det var gjort en individuell vurdering og at det forelå en aktivitetsplan. I to av fem pasientjournaler var det dokumentert at pasienten hadde fått medvirket ved utforming av planen. Det var dokumentert at aktivitetstilbudet var variert og tilpasset den enkelte. I fire av fem journaler var det dokumentert at de planlagte aktivitetene var gjennomført. For det ene tilfellet hvor det ikke var dokumentert ble det forklart at vedkommende pasient brukte få tilbud om aktivitet, men at vedkommende takket nei.

Individuell vurdering av fallrisiko

I samtaler fremkommer det at den hyppigste årsaken til fall blant pasienter i avdelingen blir vurdert til å være kognitiv svikt, manglende vurderingsevne, uhell, nedsatt funksjonsevne og at hjelpemiddel, f.eks. rullator, ikke blir brukt.

Det blir gjennomført fallscreening for samtlige pasienter. Det er økt fokus på forebygging av fall. Pasientene observeres med tanke på gangfunksjon og har tilbud om trening for å styrke gang- og bevegelsesfunksjoner. Hver 3. måned gjøres det legemiddelgjennomgang i samråd med tilsynslege, med sikte på å avdekke mulig økt falltendens som følge av medikamentbruk. Det fokuseres rutinemessig på skotøy, blant annet benyttes det antisklisokker til pasienter som ikke ønsker å bruke sko. Det er i økende grad benyttet velferdsteknologi som fallforebygging, og det vises til sengematter som utløses ved trykkbelastning og såkalte bevegelsesaktiverte «pirtårn» som utløser varsling til personale i tilfelle bevegelse i området rundt. Det er også økt bevissthet rundt fjerning av hinder som kan føre til fall i oppholdsområder, samt å gi bistand til pasientene ved forflytning.

I de tilfeller at fall likevel skjer, blir sykepleier varslet. Ved behov blir lege/legevakt kontaktet. Samtlige fall skal registreres i elektronisk pasientjournal (EPJ) og meldes som avvik, uavhengig av om det har forekommet personskade. Det var ikke tatt i bruk noen fast sjekkliste over punkter som skal sjekkes/vurderes i forbindelse med at en pasient har falt.

Journalgjennomgang viste at ingen av de aktuelle pasientene hadde falt i løpet av de siste seks måneder. Alle pasientene var fallscreenet. Tre av pasientene var sist fallscreenet i januar 2020, en i mars 2020 og en i mai 2020. Det var gjort en individuell vurdering av fallrisiko for alle pasienter, men i journal var den individuelle vurderingen ikke journalført. En av pasientene var vurdert å ha økt risiko for fall. Samtlige pasienter hadde planlagte tiltak for bevegelse innendørs og utendørs.

Avvikshåndtering og oppfølging

I forbindelse med gjennomføring av tilsynet ba Fylkesmannen om å få tilsendt oversikt som viste registrerte avvik ved Kringsjå sykehjems avdeling i 2. og 3. etasje i perioden fra 1. mai til 31. august 2020.

Vi har mottatt oversikt som viser 26 meldte avvik i perioden, hvorav åtte gjaldt pasientrelaterte fallhendelser, med og uten personskade. Flere registrerte avvik gjelder disponering av ressurser, men sammenlignet med tidligere tilsynssak er omfanget begrenset. I tidligere tilsynssak ble det blant annet meldt avvik om at varmmat måtte oppvarmes på nytt flere ganger i løpet av et måltid fordi ansatte ikke hadde tid til å bistå pasientene i måltidet. Ansatte opplyser i samtale at de nå har bedre tid som følge av omlegging av turnus/økt bemanning og at de ikke har opplevd dette i senere tid.

Det kommer frem i intervjuer at de ansatte er kjent med hvordan de skal gå frem for å melde avvik. Hendelser som meldes som avvik skal også dokumenteres i journal. Det oppleves bedring i avvikshåndteringen, ved at avviket gjennomgås med leder og man får tilbakemelding om hvordan avviket blir håndtert etter det er meldt.

4. Vurdering av faktagrunnlaget opp mot aktuelt lovgrunnlag

I dette kapittelet vurderer vi fakta i kapittel 3 opp mot lovbestemmelsene i kapittel 2.

Det gjennomføres ernæringsscreening og jevnlig vektkontroll av pasienter og sykehjemmet har fokus på riktig ernæring hos den enkelte. Fylkesmannen vurderer at oppfølgingen av ernæring ivaretar den enkeltes ernæringsmessige behov. Det er dokumentert at den enkelte pasient har en aktivitetsplan og at de får tilbud om variert og tilpasset aktivitet ut fra egne ønsker og behov. Det gjennomføres fallscreening av pasientene og det er høy bevissthet rundt tilrettelegging og forebyggende tiltak for å unngå fall.

Samlet sett finner Fylkesmannen at Kristiansund kommune v/Kringsjå sykehjem yter forsvarlige helsetjenester til pasientene når det gjelder ernæring, aktivitet og forebygging av fall, jf. helse- og omsorgstjenesteloven §§ 3-1 og 4-1.

Det er etablert et system for håndtering av avvik, og tilsynet har vist at dette fungerer hensiktsmessig med tanke på å fange opp svakheter ved driften og følge opp disse. De ansatte er kjent med at det kan meldes avvik, hvordan man går frem for å gjøre det og hvilke situasjoner det skal meldes avvik på. Kommunen har organisert seg på en slik måte at personell som utfører helse- og omsorgstjenester blir i stand til å overholde sine lovpålagte plikter, jf. helse- og omsorgstjenesteloven § 4-1 bokstav c og helsepersonelloven § 16.

Det er etablert et forsvarlig journalsystem og ansatte beskriver en praksis der aktiviteter og observasjoner rutinemessig dokumenteres i elektronisk pasientjournal. Dette bekreftes ved stikkprøver i pasientjournal. Kommunen har sørget for at journal- og informasjonssystemer er forsvarlige, jf. helse- og omsorgstjenesteloven § 5-10.

5. Fylkesmannens konklusjon

Her presenterer vi konklusjonen av vår undersøkelse, basert på vurderingene i kapittel 4.

Det ble ikke avdekket lovbrudd under tilsynet. Tilsynet er derfor avsluttet.

Endelig rapport oversendes Statens helsetilsyn for publisering på www.helsetilsynet.no.

Med hilsen

Grete Teigland (e.f.)
Direktør helse og sosialavdelinga

Aase Årsbog Dyrset
Seniorrådgiver

 

Dokumentet er elektronisk godkjent

Kopi til: STATENS HELSETILSYN Postboks 231 Skøyen 0213 OSLO
KRISTIANSUND KOMMUNE v/Kringsjå sykehjem Postboks 178 6501 KRISTIANSUND N

Vedlegg: Gjennomføring av tilsynet

I dette vedlegget omtaler vi hvordan tilsynet ble gjennomført, og hvem som deltok.

Varsel om tilsynet ble overlevert under tilsynet den 14.09.2020.

Befaring ble gjennomført 14.09.2020 for å få et inntrykk av avdelingene.

Tilsynsbesøket ble gjennomført ved Kringsjå sykehjem, og innledet med et kort informasjonsmøte til leder 14.09.2020. Oppsummerende møte med gjennomgang av funn ble avholdt samme dag til leder.

Det ble valgt 5 journaler etter følgende kriterier:
– Det var på forhånd definert at tilsynslaget ønsket å se journalen til pasienten som hadde bodd ved sykehjemmet lengst, den pasienten som hadde bodd der kortest, den eldste pasienten ved sykehjemmet, den pasienten som brukte flest legemidler og en pasient som hadde IPLOS-score 5 når det gjaldt å bevege seg innendørs. I journalene skulle vi undersøke om det forelå og var dokumentert individuelle vurderinger av pasientenes ernæringsstatus, aktivitetsplan og fallrisiko.

I tabellen under gir vi en oversikt over hvem som ble intervjuet, og hvem som deltok på oppsummerende møte ved tilsynsbesøket.

Ikke publisert her

I forbindelse med tilsynet ble det gjennomført samtale med to (2) pasienter.

Disse deltok fra tilsynsmyndigheten:
– fylkeslege, Karin Müller Mikaelsen, Fylkesmannen i Møre og Romsdal, revisor
– seniorrådgiver, Greta Irene Hanset, Fylkesmannen i Møre og Romsdal, revisor
– rådgiver, Ingeborg Velsvik Berge, Fylkesmannen i Møre og Romsdal, revisor
– seniorrådgiver, Aase Dyrset, Fylkesmannen i Møre og Romsdal, revisjonsleder