Rapport frå landsomfattande tilsyn - NAV Vestnes 2024

Statsforvaltaren gjennomførte tilsyn med Vestnes kommune og besøkte i den forbindelse NAV Vestnes frå 04.09.2024 til 05.09.2024. Vi undersøkte om kommunen sørgjer for at handsaming av søknadar om økonomisk stønad etter sosialtenestelova vert utført i samsvar med aktuelle lovkrav slik at befolkninga får trygge og gode tenester.

Tilsynet vart gjennomført som del av eit landsomfattande tilsyn initiert av Statens helsetilsyn.

Vestnes kommune fekk høve til å setje fram motsegner eller kommentarar til Statsforvaltaren sin førebelse rapport med varsel om å påleggje retting, 19.09.2024. Kommunen hadde ein kommentar til rapporten om at dei ikkje har to jobbspesialistar men ein, etter at den eine stillinga vart gjort om til rettleiar. Kommunen ba også om at fristen for retting av lovbrot og oppfølginga vart forlenga, grunna situasjonen i kontoret. Statsforvaltaren har endra rapporten i tråd med kommentaren til rapporten og gir utsetting på fristane for oppfølginga av tilsynet grunna situasjonen i NAV-kontoret.

Statsforvaltaren sin konklusjon

Vestnes kommune v/NAV Vestnes sikrar ikkje eit forsvarleg oppstartstidspunkt for rådgjevinga i alle saker.

Dette er brot på

• sosialtenestelova § 17, jf. § 4 (forsvarleg økonomisk rådgjeving)
• kommunelova § 25-1 (internkontroll i kommunen)

Etter vårt syn kan lovbrota ha samanheng med desse forholda i styringa og leiinga av tenesta:

• Lokal rutine om § 17 seier ingenting om bruk av fristar for oppstart av tenesta. NAV-kontoret har ikkje felles forståing av bruken av fristar for oppstart.
• Den svært krevjande ressurssituasjon ved NAV-kontoret, som fører til at leiinga har prioritert dei mest akutte tenestene, og nedprioritert internkontroll.

Statsforvaltaren har på denne bakgrunnen vedteke å påleggje retting av lovbrot, i medhald av kommunelova § 30-4. Vedtaket kjem fram av kapittel 6.

1. Tilsynets tema og omfang

I dette kapittelet skildrar vi kva som vart undersøkt i tilsynet.

Statsforvaltaren har undersøkt og vurdert om tenesta økonomisk rådgjeving til personar i ein vanskeleg økonomisk situasjon, er forsvarleg.

Statsforvaltaren har undersøkt om:

• Nav-kontoret gjer tenesta økonomisk rådgjeving tilgjengeleg
• Nav-kontoret fattar skriftleg vedtak om tenesta og startar opp tenesta til riktig tid
• Nav-kontoret sørgjer for ei forsvarleg oppfølging av tenesta økonomisk rådgjeving

Tilsynet frå Statsforvaltaren er gjennomført som ein systemrevisjon. Det inneber at Statsforvaltaren har ført tilsyn med korleis kommunen gjennom styring og leiing oppfyller krava til forsvarleg økonomisk rådgjeving.

Brukarane sine meiningar om og erfaringar med tenestetilbodet i kommunen er viktig informasjon for tilsynsmyndigheitene. Statsforvaltaren har derfor hatt samtale med eit utval brukarar i dette tilsynet.

2. Aktuelt lovgrunnlag for tilsynet

Statsforvaltaren har myndigheit til å føre tilsyn med om kommunen oppfyller pliktene etter lov om sosiale tenester i arbeids- og velferdsforvaltninga (sosialtenestelova), jf. sosialtenestelova § 9. Etter føresegna kan det også førast tilsyn med kommunen sin internkontroll med plikter etter kapittel 4, jf. lov om kommunar og fylkeskommunar (kommunelova) § 25-1.

Økonomisk rådgjeving er ein del av tenesta opplysning, råd og rettleiing som er heimla i sosialtenestelova § 17. Ifølgje § 4 skal tenesta vere forsvarleg. For å kontrollere om tenesta er forsvarleg, har statsforvaltaren undersøkt:

Krav til forsvarleg tilgang til tenesta

Nav-kontoret gjer tenesta økonomisk rådgjeving tilgjengeleg, sjå sosialtenestelova §§ 17, 4, forvaltningslova § 11 og kommunelova § 25-1.

Kravet inneber at kommunen ved Nav-kontoret

• identifiserer det moglege behovet personar har for økonomisk rådgjeving
• ikkje avviser personar med mogleg behov for økonomisk rådgjeving ved å vise til Økonomi- og gjeldsrådgjevingstelefonen i Nav eller andre aktørar
• gir personar med mogleg behov for økonomisk rådgjeving tilpassa informasjon ut frå føresetnadene og behova til personen, slik at dei blir i stand til å søkje om tenesta
• skriv ned og dokumenterer munnlege søknader om økonomisk rådgjeving

Krav til forsvarleg avgjerd og oppstart av tenesta

Nav-kontoret fattar skriftleg vedtak om tenesta og startar opp tenesta i rett tid, sjå sosialtenestelova §§ 17, 4, 41, 42, 43, forvaltningslova §§ 17 og 23 og kommunelova § 25-1.

Kravet inneber at kommunen ved Nav-kontoret

• gir brukaren høve til samtale om behovet sitt før det blir gjort vedtak
• fattar skriftlege vedtak om økonomisk rådgjeving
• set frist for oppstart av tenesta i vedtaket, ut frå behovet til brukaren og om saka hastar
• startar tenesta ut frå behovet til brukaren og om saka hastar

Krav til forsvarleg oppfølging

Nav-kontoret sørgjer for ei forsvarleg oppfølging av tenesta økonomisk rådgjeving, sosialtenestelova §§, 17, 4 og 42, kommunelova § 25-1, forvaltningslova §§ 17.

Kravet inneber at kommunen ved Nav-kontoret

• gir brukaren tilbod om samtalar under oppfølginga
• kartlegg dei økonomiske forholda til brukaren, det vil seie inntekter, utgifter, eigedelar og gjeld, og om brukaren har prioritert bort nødvendige utgifter
• kartlegg særskilde utgifter til barn når brukaren har forsørgjaransvar
• kartlegg om andre forhold i livssituasjonen til brukaren kan påverke val av tiltak i den økonomiske rådgjevinga
• kartlegg i samarbeid med brukaren
• utformar tiltaka i samarbeid med brukaren
• tilbyr økonomisk rådgjeving for ulike typar av økonomiske problem med ulik alvorsgrad
• dokumenterer opplysningar som kjem fram i oppfølginga, slik at opplysningane kan kontrollerast og etterprøvast, og for å sikre kontinuitet i tenesta

Krav til styring og leiing

Kravet til leiing, organisering og styring er viktige element i ansvaret kommunen har for å tilby og yte forsvarlege tenester. God styring og leiing bidreg til at brukarane får oppfylt rettane sine. Det kan derfor vere stor risiko for svikt i tenesteytinga om kommunen ikkje har tilstrekkeleg styring med kvaliteten på tenestene. Svikten kan få store konsekvensar for den enkelte brukaren.

I sosialtenestelova § 5 viser ein til at kommunen skal ha internkontroll etter reglane i kommunelova § 25-1. Styringssystemet skal tilpassast storleiken, eigenarten, aktivitetane og risikoforholdet for verksemda, og ha det omfanget som er nødvendig.

For meir utfyllande informasjon, sjå Veileder for tilsyn 2024-25 Nav-kontorenes ansvar for tjenesten økonomisk rådgjeving til personer i en vanskelig situasjon 

3. Framstilling av faktagrunnlaget

Her vert det gjort greie for korleis verksemda sine aktuelle tenester fungerer, inkludert tiltak for å sørgje for at krava til kvalitet og tryggleik for tenestemottakarane blir haldne.

3.1 Fakta om kommunen og NAV-kontoret

Vestnes kommune er ei kommune i Romsdal med 7 147 innbyggjarar pr. 31.12.2023. Kommunen er organisert i fem tenesteområde. NAV Vestnes er ein del av tenesteområdet for helse og omsorg.

NAV-kontoret har 14 tilsette fordelt på 6,5 kommunale og 6,6 statlege stillingar. Kontoret er organisert i oppfølgingsteam vaksen og ungdomsteam. I tillegg har dei ein jobbspesialist og ein gjeldsrådgivar. Gjeldsrådgivarstillinga var redusert til 40% ei periode i 2023, men har vore på 80% sidan 16.02.2024. Alle tilsette arbeider med både kommunale og statlege tenester, men jobbspesialistane gjer ikkje vedtak om økonomisk sosialhjelp.

NAV-kontoret har hatt ein langvarig trusselsituasjon som har ført med seg store utfordringar med rekruttering, sjukefråvær og oppseiingar. Tiltak har vorte sett i verk med fokus på beredskap og tryggleik, men det har vore lang tid med prioritering av inntektssikring og primæroppgåver. På tida for tilsynet var det ingen vakansar, men fleire nytilsette. Det har vore ein stor auke i talet på søknadar om økonomisk stønad, som i stor grad skuldast at kommunen har tatt imot 300 flyktningar dei siste åra.

3.2 Møter og rapportering

NAV-leiar deltek i leiarmøte i helse og omsorg kvar 14. dag. Det er einingsleiarmøte på NAV-kontoret månadleg, og kontormøte og MBA-møte kvar sjette veke. Dei har workshops annakvar veke i begge team, og saksdrøft vekentleg på tvers av team.

Dei har samarbeidsmøte med Eining for kvalifisering og integrering (EKI) om flyktningar. Kvar tredje månad møtast leiar for NAV, EKI og avdelingsleiar om samarbeidet, kvar månad er det møte mellom programrettleiarar og NAV-rettleiarar om kommunale tenester, sosiale tenester og integrering. Årleg møte med alle tilsette i begge einingane, der dei informerer om einingane og samarbeidsavtalen vert gjennomgått og evaluert.

Dei har årleg ROS-analyse og halvårlege partnarskapsmøte med NAV fylket. Dei nyttar fagsystemet Socio med tilhøyrande øko råd, remittering og digital skanning/post ut. Som avvikssystem i kommunen nyttar dei Riskmanager.

3.3 Tilgjengelegheit til tenesta

Identifiserer moglege behov for tenesta

Av intervju og i dokumentasjon går det fram at alle tilsette skal kjenne til tenesta opplysning, råd og rettleiing, og informere om tenesta når det vurderast som hensiktsmessig. Alle tilsette skal gi økonomisk rådgjeving på nivå 1 og 2 og avdekke og identifisere behov for tenesta. Dette går fram av plan for verksemda, av intervju med dei tilsette og delvis av skriftlege rutinar. Gjeldsrådgivar er med i samtale med rettleiar og brukar på nivå 3 og 4.

NAV-kontoret tar imot spørsmål om økonomi både skriftleg (fysisk oppmøte og digitalt) og munnleg (fysisk oppmøte og på telefon). Publikumsmottaket er ope måndag og torsdag frå kl. 10 – 12, med eigen publikumsvert til stades. Vakttelefon er open frå kl. 9 – 15.

I kartleggingsskjema ved overføring av ansvaret for flyktningar frå Eining for kvalifisering og integrering (EKI), er det eige punkt for handtering av eigen økonomi. I skjema Mottakssamtale – første henvendelse er det eige punkt om økonomi med mellom anna oversikt over inntekter, utgifter og gjeld. Tilsette sa i intervju at dei brukte dettenødhjelp skjema i oppstart av saker.

Tilsette fortalte at dei brukar ulike kjelder for å identifisere moglege behov for økonomisk rådgjeving, som i saker der dei søker om gjentatt nødhjelp, overgang frå sjukepengar til arbeidsavklarings- pengar (AAP) eller uføretrygd, frå løn til dagpengar og ved samlivsbrot og utskriving frå institusjon.

Gjennomgang av dokumenta i sakene, viser at moglege behov vart kartlagt og at dei vart informert om tenesta økonomisk rådgjeving.

Tilpassa informasjon

Av intervju og i notat i sakene kom det fram at dei tilsette gav mykje informasjon munnleg, og at dei hadde låg terskel for å bestille tolk, for å sikre seg at informasjonsutvekslinga vart forstått.

Avviser ikkje personar ved å vise til andre

Kommunen har pr. 11.09.2024 informasjon på nettsidene sine med lenke til NAV sin økonomi- og gjeldsrådgjevingstelefon. Vi har ikkje sett at telefontenesta er omtalt i dei 12 sakene vi har lest.

Informerar om tenesta til personar med moglege behov for tenesta

På nettsida til Vestnes kommune står det per 19.08.2024 informasjon om at NAV Vestnes kan gi økonomisk rådgjeving om du har betalings- eller gjeldsproblem. Det er lenka videre til nav.no sine generelle sider om sosiale tenester og rettleiing, 

Ifølge NAV-kontoret si lokale saksbehandlingsrutine står det om råd og rettleiing at NAV Vestnes skal gi brukaren riktig rettleiing slik at ein kartlegg kva hjelpebehov brukaren har, i tråd med Standarden og Veilederen til § 17.

Vi har sett i fleire saker at det vart gitt informasjon om § 17 og om økonomisk rådgjeving i vedtak om økonomisk stønad etter § 18. Av notat såg vi at det vart gitt informasjon om tenesta til personar som hadde oppsøkt NAV-kontoret om hjelp etter anna regelverk. Det vart bekrefta i intervju av dei tilsette.

Skriv ned og dokumenterer munnlege søknader

I den lokale rutina såg vi at det var krav om skriftleg søknad, med vedlagt dokumentasjon og signatur. Om brukaren var sambuar eller gift, skulle den andre også signere søknaden. Vi såg i fleire saker at det ikkje var søkt skriftleg, men søknadane var notert i Socio og vart behandla som ein søknad utan krav om underskrift. Det kom også fram i intervju. Alle søknadane vart innvilga.

3.4 Avgjerd og oppstart

Gir høve til samtale før vedtak

Vi har sett journalnotat frå samtalar med brukarane i saker om økonomisk rådgjeving. Notatane viser at brukarane har fortalt om utfordringane sine og kva dei ønskjer hjelp til. Samtalane blei gjennomført med rettleiaren som har ansvaret, saman med gjeldsrådgivaren i tyngre saker.

Skriv vedtak om økonomisk rådgjeving

Vi har sett at Nav-kontoret skriv både reine vedtak om økonomisk rådgjeving etter § 17 og i kombinasjon med økonomisk stønad etter § 18. Alle vedtak vert godkjent av NAV-leiar eller teamleiar, ifølge delegasjon, intervju og dokumentasjon.

Set frist for oppstart i vedtaket, ut frå søkar sitt behov

Det var ikkje gitt frist for oppstart i dei åtte vedtaka etter § 17 som vi såg, med unntak av eitt. I eitt kombinert vedtak vart det opplyst at hen ville bli kontakta innan neste månad.

Alle vedtaka har sluttdato eitt år etter vedtaksdato, uavhengig av kor alvorlege dei økonomiske utfordringane var.

Startar tenesta ut frå brukar sitt behov

Det gjekk ikkje klart fram av vedtaka i kva grad det hasta å kome i gang, då dei var dårleg grunngjeve. Vi kan difor ikkje seie om tenesta vart starta opp ut frå søkar sitt behov.

3.5 Oppfølging

Gir brukarar tilbod om samtale

Dei tilsette sa at dei gav tilbod om samtale ved behov. Brukarane vi snakka med bekrefta at dei fekk tilbod om samtale når dei trong det.

Kartlegg brukar sine økonomiske forhold

NAV-kontoret sitt kartleggingsskjema inneheld felt for registrering av personalia, sivilstatus, familiesituasjon, bustad, arbeid, sosiale forhold, rus og helse, inntekter, bu utgifter, formue og gjeld.

I dei åtte sakene vi har lest om økonomisk rådgjeving, såg vi at NAV-kontoret kartlegg inntekter, utgifter, formue og gjeld. Kartlegginga av gjeld skjer også via Inkassoregisteret.

Kartlegg særskilde utgifter til barn

Nav-kontoret har laga eigen prosedyre for korleis dei kartlegg utgifter til barn. Der går det fram at dei mellom anna skal sjå på barna sin bu situasjon, om dei går i barnehage/SFO, er med i organiserte aktivitetar og om dei treng utstyr. Dei undersøker også korleis foreldra sin økonomi påverkar barna sin kvardag på ulike område.

Både dei tilsette og brukarane bekrefta at det vart tatt omsyn til barn sin behov, og at dei fekk stønad til å vere med på fritidsaktivitetar. I dei sju sakene vi har lest om økonomisk rådgjeving og stønad der brukaren hadde forsørgeransvar for barn, såg vi at Nav-kontoret hadde kartlagt både forsørgeransvar, samvær og utgifter til samvær og andre utgifter til barna.

Kartlegg andre forhold i brukaren sin livssituasjon

Nav-kontoret har rutinar for kartlegging av ei rekke ulike område utover det økonomiske. I dei 12 sakene vi har lest om økonomisk rådgjeving og økonomisk stønad, såg vi at Nav-kontoret også har kartlagt bu situasjon, familiesituasjon, helseforhold, rusmiddelbruk med meir. Det vart også bekrefta av brukarane, som gav uttrykk for at Nav-tilsette såg på heile livssituasjonen deira.

Kartlegg i samarbeid med brukaren

Vi har sett mange journalnotat frå kartlegging som vert gjort i samtalar mellom brukar og rettleiar. Det vert bekrefta i intervju med tilsette og brukarar at kartlegginga i stor grad bygger på opplysningar frå brukarane sjølve. I tillegg vert dei oppmoda om å ta med Bank-Id i møte med Nav for å kunne få hjelp til å logge inn for å skaffe meir informasjon og oversikt over situasjonen deira.

Utformar tiltaka i samarbeid med brukar

I to av åtte saker vi har lest som omhandla økonomisk rådgjeving, fann vi at tiltaka var tilpassa ønska og behova til dei som søkte om bistand. I dei seks andre sakene var det ikkje klart korleis tiltaka var utforma.

Tilbyr økonomisk rådgjeving for ulike typar økonomiske problema med ulik alvorlegheitsgrad

I dei åtte sakene vi har lest om økonomisk rådgjeving, har NAV-kontoret gitt tilbod om desse ulike tiltaka: Budsjettrettleiing, oppfølging av forbruk i ein periode, hjelp til å sende brev til kreditorar om manglande betalingsevne, hjelp til å søke om nedbetalingsavtale, bistand til å handtere utleggstrekk og kartlegging av gjeld.

Saker der brukarar var aktuelle for utanrettsleg eller rettsleg gjeldsordning, vert handsama av gjeldsrådgivar.

Dokumenterer opplysningar som kjem fram i oppfølginga

Vi har sett dokumentasjon av opplysningar i alle 12 sakene vi har lest om økonomisk rådgjeving, både i journalnotat og i sakskortet i Socio. Opplysningane dekker både reine faktaopplysningar om brukaren og brukaren sin familie, økonomi og andre forhold som er relevante for rådgjevinga.

Vi ser av dokumenta at NAV-kontoret gir økonomisk rådgjeving tilpassa ulike økonomiske utfordringar, frå rettleiing om kvardagsøkonomi og budsjett til kontakt med kreditorar, søke om endring av bidrag, bistand til å klage på utleggstrekk og søke om gjeldsordning.

3.6 Styring og leiing

NAV-leiar godkjenner alle vedtak etter lov om sosiale tenester i nav, og har dermed god oversikt over korleis vedtaka ser ut og kan kvalitetssikre desse. Det var ikkje rutinar for å fange opp om vedtaka om rådgjeving vart sett i verk i tide. Internkontrollrutina seier at dei skal ta stikkprøve i fleire saker kvart år, men det har ikkje vore gjort dei siste to åra, grunna ressurssituasjonen i kontoret. Dei har gjort ei ROS-analyse som viser risiko for svikt i tenesteleveringa for dei sosiale tenestene.

Kommunen har eit avvikssystem som vert brukt av alle tilsette. Av dokumentasjonen vi fekk, kom det fram at det ikkje har vore meldt avvik på tenesta råd og rettleiing dei siste to åra. Av intervju kom det fram at kommuneleiinga følgjer opp avviksmeldingar i leiarmøta, og undersøker om avvika er fylgt opp av næraste leiar med tiltak. Om avviket ikkje er fylgt opp, vil systemet vidaresende avviksmeldinga til neste leiarnivå.

NAV Vestnes har rutinar for kartlegging av brukars behov og barna deira. Desse er godt kjent for alle tilsette og gjennomgang av saker og intervju viser at kartleggingsskjema nyttast i stor grad.

4. Vurdering av faktagrunnlaget opp mot aktuelt lovgrunnlag

I dette kapittelet vurderer vi fakta i kapittel 3 opp mot lovreglane i kapittel 2.

Tilgjengelegheit til tenesta

Etter det vi har sett i sakene og høyrt frå tilsette og brukarar av NAV, oppfyller NAV Vestnes kravet til tilgjengelegheit til tenesta. Brukarane vi snakka med var nøgde med tilgjengelegheita til både kontoret og rettleiarane sine.

Avgjerd og oppstart

Basert på dei sakene vi såg på, og det dei tilsette og brukarane sa, fann vi at dei oppfylte ein god del av kravet til avgjerda, då dei ga høve til samtale før vedtak og dei ga enkeltvedtak om tenesta. Dei oppfylte ikkje krava til oppstarten av tenesta, sidan dei ikkje satt frist for oppstart i sjølve vedtaket, og det kom heller ikkje fram på anna måte korleis tenesta skulle starte, med unntak av ei sak.

NAV-kontoret har ein praksis med å skrive sluttidspunkt i vedtaka om økonomisk rådgjeving. Det er ikkje ulovleg, men det utgjer ein risiko for svikt, ved at behovet for rådgjeving kan vare lenger enn vedtaket. NAV-kontoret verka bevisste på dette, og sørger for å vurdere lengre vedtaksperiodar og nye vedtak ved behov.

Oppfølging

Basert på opplysningane frå sakene vi har lest, brukarane vi har snakka med og dei tilsette og leiarane som vi har intervjua, ser vi at NAV-kontoret oppfyller dette lovkravet.

Brukar får samtaler tilpassa behovet. Kartlegginga er grundig og god, og dekker både økonomi, særskilte utgifter til eventuelle barn og andre forhold som kan ha betydning for rådgjevinga. Både kartlegginga og utforminga av tiltaka skjer i samarbeid med brukar. Brukarane vi snakka med var nøgde med oppfølginga dei fekk.

Styring og leiing

NAV Vestnes sin bruk av kartleggingsrutinar er med på å sikre lik behandling av brukarane. Leiinga har god kontroll og oversikt på vedtak.

NAV Vestnes manglar rutine for å sette frist for oppstart av økonomisk rådgjeving, følgje med på om fristane vert haldne og fange opp svikt. Det kan ha ført til at nokon av brukarane har fått hjelp for seint. Det kan ha ført til at dei har fått større økonomiske problem i ventetida, som vil være vanskelegare å løyse og kunne ta lengre tid å få bukt med.

Leiinga i kommunen si oppfølging av avviksmeldingar frå NAV i Riskmanager gjeld berre tidsbruken før det vert sett i verk tiltak, og ikkje kvaliteten på tenestene. Kombinert med at internkontrollen ikkje har vore gjennomført i tråd med rutina, kan det føre til at leiinga ikkje har avdekka og fylgt opp avvik som gjeld tilgjengelegheit til dei sosiale tenestene.

5. Statsforvaltarens konklusjon

Her presenter vi konklusjonen av undersøkinga vår, basert på vurderingane i kapittel 4.

5.1 Statsforvaltarens konklusjon

Vestnes kommune v/NAV Vestnes sikrar ikkje eit forsvarleg oppstartstidspunkt for rådgjevinga i alle saker.

Dette er brot på

• sosialtenestelova 17, jf. § 4 (forsvarleg økonomisk rådgjeving)
• kommunelova 25-1 (internkontroll i kommunen)

5.2 Konsekvens av lovbrot

Praksisen kan føre til at nokre innbyggjarar får starta med rådgjevinga seinare enn det dei treng. Det fører i så fall til at dei økonomiske problema kan vakse i ventetida, dei kan bli vanskelegare å handtere og dei kan påverke andre områder i livet negativt. Forsinka oppstart kan også føre til at brukaren mister motivasjonen og vel å ikkje delta i rådgjevinga når den først kjem i gang.

5.3 Samanhengen mellom lovbrotet og styringa og leiinga av tenestene

Etter vårt syn kan lovbrota ha samanheng med desse forholda i styringa og leiinga av tenesta:

• Lokal rutine om 17 seier ingenting om bruk av fristar for oppstart av tenesta. NAV-kontoret har heller ikkje felles forståing av bruken av fristar for oppstart.
• Den svært krevjande ressurssituasjon ved NAV-kontoret, som fører til at leiinga har prioritert dei mest akutte tenestene, og nedprioritert internkontroll.

6. Vedtak om å påleggje retting av lovbrot

Statsforvaltaren i Møre og Romsdal pålegg kommunen å rette lovbrot i medhald av kommunelova § 30-4.

Pålegget om retting inneber at:

1. Kommunen skal setje i verk tiltak for å sørge for at tenestene er i tråd med lovkrav på følgjande område:
   1. Oppstart av økonomisk rådgjeving
2. Kommunen skal leggje ein plan for forbetringsarbeidet med eigne fristar, og sende denne over til Statsforvaltaren. Planen skal innehalde ei skildring av korleis kommunen vil følgje med på om dei iverksette tiltaka fører til endring, ved å samanlikne dei forventa og faktiske
3. Lovbrota skal vere retta innan 02.2025.
4. Innan denne fristen skal kommunen sende følgjande over til Statsforvaltaren:

1. 1. skildring av gjennomførte tiltak
   2. skildring av korleis kommunen evaluerer effekten av tiltaka
   3. skildring av korleis kommunen skal følgje med på at tenesta framover er i tråd med lovkrav
   4. resultatet av eigenkontrollen, sjå skjema.

5. Kommunen skal sende over plan for forbetringsarbeidet til statsforvaltaren innan 11.2024 og gje Statsforvaltaren informasjon om status på gjennomføringa innan 19.12.2024.

Statsforvaltaren skal deretter vurdere og evaluere kommunen si oppfølging av vedtaket på bakgrunn av dokumentasjonen kommunen sender, og ta stilling til om tilsynet kan avsluttast.

Kommunen har bedt om dialogmøte om oppfølginga av forbetringsarbeidet, og Statsforvaltaren vil invitere til møte med det første for å avklare omfanget av behovet.

Med helsin

Grete Teigland (e.f.)
underdirektør

Eilin Reinaas
seniorrådgivar

Vedlegg: Gjennomføring av tilsynet

I dette vedlegget omtaler vi korleis tilsynet vart gjennomført, og kven som deltok.

Varsel om tilsynet vart sendt 21.06.2024.

Intervju av brukarar vart gjennomført nokre dagar før og etter sjølve tilsynet.

Tilsynet vart gjennomført ved NAV Vestnes, og innleia med eit kort informasjonsmøte 04.09.2024. Oppsummerande møte med gjennomgang av funn vart halde 05.09.2024.

Ein del dokument vart tilsendt og gjennomgått på førehand, mens andre dokument vart overlevert og gjennomgått i løpet av tilsynsbesøket. Følgjande dokument vart gjennomgått og vurderte som relevante for tilsynet:

• Eigenrapporteringskjema
• Oversikt over tilsette, møtestruktur og fagsystem
• Vedlegg til varselbrev om tilsyn
• Organisasjonsplan NAV Vestnes
• Overordna styringsdokument for internkontroll i Vestnes kommune
• Avtale om drift og forvaltning av eiendom
• Virksomhetsplan 2024 NAV Vestnes
• Utdrag fra ROS-analyse NAV Vestnes
• Delegering av mynde
• Saksbehandlingsrutiner STL
• 6 vedtak om økonomisk rådgjeving
• 6 vedtak om økonomisk stønad – 2 med økonomisk rådgjeving
• Ekstraordinært partnerskapsmøte 09.2023
• Kartlegging ved overføring fra EKI
• Mottakssamtale – første henvendelse
• Rutine barneperspektivet i NAV
• Kartlegging og vurderinger til søknad om økonomisk stønad
• Kartlegging av barns behov (Under 18 år)

Det vart valt 12 mapper etter følgjande kriteria:

• Berre økonomisk rådgjeving
• Berre økonomisk stønad
• Både økonomisk rådgjeving og økonomisk stønad
• Nokre handla om straum/husleierestanse og nokre om naudhjelp
• Brukarane hadde fått hjelp det siste året før varsel om tilsyn vart sendt i juni
• Nokre hadde forsørgaransvar for barn, nokre var under 30 år
• Brukarane hadde økonomiske problem av ulik alvorlegsheitsgrad

I tabellen under gir vi eit oversyn over kven som vart intervjua, og kven som deltok på oppsummerande møte ved tilsynsbesøket:

Ikkje publisert her

4 brukarar vart intervjua i samband med tilsynet.

Desse deltok frå tilsynsmyndigheita:

• seniorrådgjevar, Eilin Reinaas, Statsforvaltaren i Møre og Romsdal, revisjonsleiar
• rådgjevar, Marianne Halle, Statsforvaltaren i Møre og Romsdal, revisor
• rådgjevar, Marianne Stensvold, Statsforvaltaren i Møre og Romsdal, revisor

Alle tilsynsrapportar frå dette landsomfattande tilsynet

2024-2025 Nav – økonomisk rådgivning til personer i en vanskelig livssituasjon

Søk etter tilsynsrapporter

Søk