Rapport fra uanmeldt tilsyn i Bø kommune – vurdering av bruk av tvang etter pasient – og brukerrettighetsloven kapittel 4A 2019

Sammendrag

Denne rapporten beskriver de avvik og merknader som ble påpekt innen de reviderte områdene. Tilsynet omfattet følgende områder:

• Om pasientens samtykkekompetanse er vurdert
• Bruk av tillitsskapende tiltak
• Bruk av tvungen helsehjelp
• Om det er fattet vedtak etter pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A
• Dokumentasjon av tillitsskapende tiltak og bruk av tvungen helsehjelp

Tilsynet avdekket ingen avvik.

Dato 10.7.2019

Med hilsen

Mathilde Søreng
revisor

Sita Grepp
revisor

Yngve Osbak
revisjonsleder

1. Innledning

Rapporten er utarbeidet etter uanmeldt tilsyn ved Bø kommune - Bøheimen sykehjem, 04. juli 2019.

Fylkesmannen er gitt fullmakt til å føre tilsyn med helse- og omsorgstjenester etter lov om statlig tilsyn med helse- og omsorgstjenesten m.m. § 2 og lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. § 5-9.

Formålet med tilsynet er å vurdere om virksomheten ivaretar de ulike lovkrav gjennom sin internkontroll.

Revisjonen omfattet undersøkelse av om:

• Pasientens samtykkekompetanse er vurdert
• Bruk av tillitsskapende tiltak
• Bruk av tvungen helsehjelp
• Om det er fattet vedtak etter pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A
• Dokumentasjon av tillitsskapende tiltak og bruk av tvungen helsehjelp

Uanmeldt tilsyn er en form for stikkprøve med avgrenset varighet. Uanmeldt tilsyn medfører at virksomheten ikke har hatt anledning til å legge til rette for gjennomføring av tilsynet. Det uanmeldte tilsynet ble gjennomført med samtaler, befaring og gjennomgang av journaldokumentasjon.

• Avvik er mangel på oppfyllelse av krav gitt i eller i medhold av lov eller forskrift
• Merknad er forhold som ikke er i strid med krav fastsatt i eller i medhold av lov eller forskrift, men der tilsynsmyndigheten finner grunn til å påpeke mulighet for forbedring

2. Beskrivelse av virksomheten - spesielle forhold

Bø kommune i Vesterålen har ca. 2600 innbyggere. Bøheimen sykehjem er kommunens eneste sykehjem. Sykehjemmet består av 4 avdelinger. To avdelinger for demente og pleietrengende, som også omfatter en korttidsavdeling og en øyeblikkelig hjelp døgnplass (akuttplass), med til sammen 48 plasser. I tillegg er det en renholdsavdeling som dekker hele bygget, samt vaskeriet på institusjonen. Institusjonen har også eget kjøkken som lager mat til beboerne ved senteret, samtidig som det kjøres ut middagsmat til hjemmeboende som ønsker det.

3. Gjennomføring

Det uanmeldte tilsynet ble varslet til helsesjef cirka to uker før tilsynet samt til PLO-leder cirka en time før tilsynet kom til Bøheimen.

Tilsynsteamet intervjuet:

• To ansatte fra avdelingen – gruppe 1.
• Avdelingssykepleier Inger Torbjørnsen
• Pleie- og omsorgsleder Kurt Dahl
• Helsesjef Torodd Gustavsen

Tilsynsteamet kontrollerte dører i skjermet enhet for å undersøke tilgjengelighet, samt bruken av varslingssystemer. Avslutningsvis oppsummerte tilsynsteamet sine observasjoner og meddelte disse til virksomhetsleder og de øvrige ansatte vi intervjuet.

Flere journaler ble gjennomgått med fokus på de journalene der det var uklart om det skulle vært vedtak om tvang jf. pbrl. kap. 4A.

Tilsynet ble også forelagt skjemaer for atferds-registrering, Individuell plan, hjelpemetode, samt rutinebeskrivelser.

4. Funn

Fylkesmannen fant ingen avvik ved gruppe 1 ved Bøheimen sykehjem. Vi vil likevel påpeke følgende:

Ved gjennomgang av journalene var det vanskelig å finne systematisk vurdering av samtykkekompetanse, vurdering av helsetilstand, målsettinger med tjenesten og konkrete tiltak som gjelder den enkelte pasient.

Rapporteringene for hvert skift er fyldige og beskrivende for hva som er gjort av tiltak med/for den enkelte pasient og hvordan.

Kommentar:

Hovedregelen er at personer over 16 år har samtykkekompetanse i helsemessige spørsmål jf. pasient- og brukerrettighetsloven § 4-1. En persons samtykkekompetanse kan bortfalle på grunn av fysiske eller psykiske forstyrrelser, senil demens eller psykisk utviklingshemming, dersom det er åpenbart at personene ikke er i stand til å forstå hva et samtykke omfatter, jf. pasient- og brukerrettighetsloven § 4-3. Evnen til å treffe avgjørelser i spørsmål som angår egen helse, kan imidlertid variere etter hva slags tiltak det gjelder. Samtykkekompetansen kan falle bort for enkelte område, men ikke automatisk for alle områder. En pasient kan dermed være helt eller delvis samtykkekompetent. Det må derfor foretas en konkret vurdering av på hvilke områder pasienten har samtykkekompetanse.

Tvungen helsehjelp er et særlig risikoområde fordi konsekvensene av de vurderinger og avgjørelser som tas, har stor betydning for den enkelte pasient. Uriktige avgjørelser på dette feltet gir alvorlige konsekvenser, enten at det utøves ulovlig tvang eller at pasient med manglende samtykkekompetanse ikke får nødvendig helsehjelp. Risikoen for å ta uriktige avgjørelser vil kunne reduseres jo bedre forberedt virksomheten og det enkelte helsepersonell er på ulike situasjoner.

Det å gi helsehjelp til pasienter som motsetter seg helsehjelpen er et alvorlig inngrep i deres selvbestemmelsesrett. For å ivareta pasientens rettssikkerhet er det derfor viktig at det faktisk fattes vedtak om tvungen helsehjelp, at vedtakene er så grundige som mulig, og at innholdet gjøres kjent for ansatte som yter helsehjelp til pasienten.

Kommunen skal tilrettelegge tjenesten slik at helse- og omsorgstjenesten og personell som utfører tjenestene blir i stand til å overholde sine lovpålagte plikter.

Det skal ifølge internkontrollforskriften iverksettes systematiske tiltak som sørger for at tjenestene som ytes i virksomheten planlegges, utføres og vedlikeholdes i samsvar med krav fastsatt i eller i medhold av lov og forskrifter. Internkontrollen innebærer at den ansvarlige for virksomheten skal sørge for at arbeidstakerne har tilstrekkelig kunnskap og ferdigheter innenfor det aktuelle fagfeltet de jobber på jf. Internkontrollforskriften § 4 andre ledd bokstav c.

5. Regelverk

• Lov av 15. desember 2017 nr.107 om statlig tilsyn med helse- og omsorgstjenesten m.m.
• Lov av 24. juni 2011 nr. 30 om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m.
• Lov av 2. juli 1999 nr. 64 om helsepersonell m.v.
• Lov av 2. juli 1999 nr. 63 om pasient- og brukerrettigheter.

Følgende forskrifter er også sentrale:

• Forskrift av 28. oktober 2016 nr. 1250 om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten.
• Forskrift av 27. juni 2003 nr. 792 om kvalitet i pleie- og omsorgstjenestene.
• Forskrift av 01. mars 2019 nr. 168 om pasientjournal.
• Forskrift av 12. november 2010 nr. 1426 om en verdig eldreomsorg.
• Forskrift av 14. november 1988 nr. 932 for sykehjem og boform for heldøgns omsorg og pleie.