Rapport etter tilsyn med ettervern og samarbeid mellom barneverntjenesten og sosiale tjenester i Nav Hadsel 2019

Fylkesmannen gjennomførte tilsyn med Hadsel kommune og besøkte i den forbindelse Nav Hadsel fra 06.06.2019 til 07.06.2019. Vi undersøkte om kommunen sørger for at ettervern og samarbeid mellom barneverntjenesten og sosiale tjenester i Nav med vekt på brukermedvirkning blir utført i samsvar med aktuelle lovkrav slik at tjenestemottakerne får trygge og gode tjenester. Det ble den 03.06. – 05.06.2019 gjennomført tilsyn med Sortland kommune som er vertskommune for Vesterålen barnevern. Hadsel kommune er en av samarbeidskommunene i Vesterålen barnevern. Undersøkelser, vurderinger og konklusjoner om Vesterålen barnevern omhandler dermed også barneverntjenesten for Hadsel kommune.

Foreløpig rapport ble sendt ut den 19.07.2019. Hadsel kommune har ikke kommet med kommentarer eller innsigelser til faktagrunnlaget. Endelig rapport er dermed utarbeidet uten endringer.

Tilsynet ble gjennomført som del av et landsomfattende tilsyn initiert av Statens helsetilsyn.

Fylkesmannens konklusjon:

• Hadsel kommune v/Nav Hadsel sikrer ikke, gjennom sin styring, at det legges til rette for samarbeid med barnevernet i enkeltsaker hvor dette vil være formålstjenlig. Herunder at det ikke er rutiner for hvordan samarbeidet skal foregå.
  Dette er brudd på: sosialtjenesteloven § 17 og forskrift om internkontroll i arbeids- og velferdsforvaltningen § 4.

Tilsynsmyndigheten ber Hadsel kommune om å:

Utarbeide en plan for hvordan lovbruddene vil bli rettet. Planen skal minimum inneholde følgende elementer:

• Beskrivelse av tiltak som vil bli eller er satt i verk for å rette på lovbruddene
• Beskrivelse av hvordan ledelsen vil følge med på og kontrollere at tiltakene blir iverksatt
• Beskrivelse av hvordan ledelsen vil gjennomgå at tiltakene fører til forventet endring
• Opplysning om nå kommunen forventer at lovbruddene vil være rettet.

Vi ber om at slik plan oversendes oss innen utgangen av oktober 2019.

1. Tilsynets tema og omfang

I dette kapittelet beskriver vi hva som ble undersøkt i tilsynet.

Fylkesmannen har undersøkt og vurdert om kommunen sikrer at unge som trenger det får et forsvarlig ettervern fra barneverntjenesten og forsvarlige sosiale tjenester fra Nav, med vekt på brukermedvirkning, samarbeid og koordinering.

I barneverntjenesten er det ført tilsyn med tilbud om ettervern fra 18 år, inkludert informasjon og veiledning om overgangen til voksenlivet i god tid før fylte 18 år. I Nav-kontoret er det undersøkt om unge som har eller har hatt barneverntiltak blir tilstrekkelig ivaretatt og får de tjenestene de har behov for. I begge tjenestene er det fasen med informasjon, kartlegging/utredning og vurderinger om tiltak og tjenester som har vært tema.

Fylkesmannen har undersøkt om kommunen legger til rette for og følger opp at ungdommene mottar individuelt tilpassede, koordinerte og forsvarlige barneverntjenester og sosiale tjenester ved at barneverntjenesten og sosiale tjenester i Nav:

• innhenter informasjon om ungdommens helhetlige situasjon og mulige behov for tjenester
• legger til rette for og gjennomfører løpende samarbeid mellom kommunale enheter som yter barneverntjenester og sosiale tjenester, og andre kommuner
• koordinerer tjenestene ungdommen mottar fra kommunale enheter
• tilbyr og yter individuelt tilpassede og forsvarlige barneverntjenester og sosiale tjenester i overgangen til voksenlivet
• tilrettelegger for og følger opp at brukermedvirkning blir ivaretatt ved alle temaene som skal undersøkes

Fylkesmannens tilsyn er gjennomført som systemrevisjon. Det innebærer at fylkesmannen har ført tilsyn med hvordan kommunen styrer og leder arbeidet med barneverntjenester og sosiale tjenester i Nav og oppfyller de aktuelle lovkravene.

Ungdommenes meninger om og erfaringer med tjenestetilbudet i kommunen er viktig informasjon for tilsynsmyndigheten, både når det gjelder kvaliteten på tjenestene og kommunens praksis når det gjelder brukermedvirkning. Et utvalg ungdommer har derfor blitt intervjuet ved dette tilsynet_.

2. Aktuelt lovgrunnlag for tilsynet

Fylkesmannen er gitt myndighet til å føre tilsyn med sosiale tjenester i Nav, etter sosialtjenesteloven § 9.

Et tilsyn er en kontroll av om virksomheten er i samsvar med lov- og forskriftsbestemmelser. Vi gir derfor her en oversikt over kravene som ble lagt til grunn i tilsynet.

Barnevernloven og sosialtjenesteloven regulerer kravene til kommunens arbeid med ungdommene i dette tilsynet. I tillegg gjelder forvaltningsloven.

Fylkesmannens tilsynsansvar følger av barnevernloven § 2-3 b og sosialtjenesteloven § 10.

Rett til tiltak og tjenester
Barnevernloven
Tiltak etter barnevernloven kan treffes overfor barn under 18 år etter § 1-3 første ledd. Bestemmelsens andre ledd regulerer adgang til å videreføre tiltak også etter at barnet har fylt 18 år og inntil barnet har fylt 23 år. Barn har rett til tiltak etter loven når vilkårene for tiltaket er oppfylt, jf. § 1-5.

Prinsippet om barnets beste er nedfelt i § 4-1; det skal legges avgjørende vekt på å finne tiltak som er til det beste for barnet. Prinsippet følger også av Grunnlovens § 104 andre ledd og FNs barnekonvensjon artikkel 3, jf. menneskerettighetsloven § 3.

Hva som er barnets beste må sees i sammenheng med ungdommens rett til å bli hørt og medvirke, jf. § 1-6 om brukermedvirkning, § 1-7 om barnevernets plikt til å samarbeide med barn og foreldre, § 6-3 om barns rettigheter under saksbehandlingen og § 6-3 a om krav til begrunnelse.

Sosialtjenesteloven
Tjenesten opplysning, råd og veiledning følger av § 17 og skal tilpasses den enkeltes behov og baseres på aktiv involvering og deltakelse. For unge voksne med barnevernserfaring er overgangsfasen fra barn til voksen, bolig, utdanning, arbeid, helse, økonomihåndtering og støttepersoner og nettverk aktuelle temaer for veiledningen.

Rett til stønad til livsopphold reguleres av § 18. Et forsvarlig livsopphold skal gis etter en individuell behovsprøving. Hvis stønad innvilges i samsvar med en sats, må det begrunnes individuelt.

Stønad i særlige tilfeller etter § 19 kan innvilges etter en konkret og individuell vurdering for å fange opp ulike behov som ikke dekkes gjennom § 18. For unge med barnevernserfaring kan det være aktuelt å dekke særskilte utgifter i en overgangsfase før annen inntekt er på plass.

Vilkår om aktivitet skal stilles med mindre tungtveiende grunner taler mot det, jf. § 20a. Nav- kontoret må foreta en konkret, individuell vurdering av hvilke aktiviteter som er hensiktsmessig for den enkelte. Den unges behov, synspunkter og ønsker skal tas med i vurderinger.

Brukermedvirkning er en forutsetning for individuelle vurderinger, jf. § 42.

Forsvarlighetskravet
Barnevernloven § 1-4 og sosialtjenesteloven § 4 slår fast at kommunen er forpliktet til å sørge for at tiltak og tjenester er forsvarlige. Tjenestene må ha tilfredsstillende kvalitet, ytes i tide og i et tilstrekkelig omfang.

Kravet er rettet mot både tjenester og tiltak, og innebærer krav til ledelse, organisering og styring. Det er en nær sammenheng mellom kravet til forsvarlighet og kravet om internkontroll for å sikre at oppgavene blir utført i samsvar med krav fastsatt i medhold av lov, jf. barnevernloven § 2-3 tredje ledd og sosialtjenesteloven § 5. Forsvarlighetskravet har et helhetlig utgangspunkt og innholdet må tolkes i sammenheng med de øvrige bestemmelsene i barnevernloven og sosialtjenesteloven.

Kommunen kan innenfor lovens rammer organisere virksomhetene og tjenestene ut fra lokale forutsetninger og behov, så lenge kravet til faglig forsvarlighet overholdes.

Samarbeid og koordinering
Barneverntjenesten og sosiale tjenester i Nav er forpliktet til å samarbeide med andre tjenesteenheter og sektorer. Samarbeid og koordinering av tjenester er avgjørende for at unge i målgruppa skal få et forsvarlige tjenestetilbud. Kommunens generelle plikt til å samarbeide er presisert i barnevernloven § 3-2 og sosialtjenesteloven § 13. Plikten til å samarbeide på individnivå følger av bestemmelsene om tiltak og tjenester, som i reglene om individuell plan i barnevernloven § 3-2 a. og sosialtjenesteloven § 28.

Taushetsplikten er i utgangspunktet til hinder for at opplysninger om en ungdom som ansatte i barneverntjenesten eller på Nav-kontoret får kjennskap til gjennom sitt arbeid, gis videre eller gjøres tilgjengelig for uvedkommende. Bestemmelsene som regulerer samarbeid gir ikke hjemmel til å fravike taushetspliktsreglene i barnevernloven § 6-7 og sosialtjenesteloven § § 43 og 44, jf. forvaltningsloven § 13 til § 13 e. Samtykke fra den unge er derfor nødvendig for at tjenestene skal kunne utveksle informasjon i enkeltsaker.

Krav til skriftlighet
Etter forvaltningsloven § 11 d skal muntlige opplysninger av betydning for saken så vidt mulig nedtegnes eller protokolleres. Videre forutsetter §§ 17 og 18 indirekte skriftlighet ved at partene skal kunne gjøre seg kjent med sakens opplysninger og sakens dokumenter. Barneverntjenesten og Nav-kontoret skal dokumentere sentrale og relevante opplysninger om ungdommen i den løpende tjenesteytingen. Det skal være synlig hva tjenestene har gjort for den enkelte og hvorfor det er gjort. Dokumentasjonsplikten er en naturlig følge av forsvarlighetskravet og plikten til internkontroll.

Krav til enkeltvedtak
Avgjørelser som gjelder tiltak og tjenester etter barnevernloven skal regnes som enkeltvedtak etter forvaltningsloven, jf. barnevernloven § 6-1 andre ledd. Alle tildelinger, avslag og endringer av sosiale tjenester og fastsetting, endringer og konsekvenser av vilkår regnes for enkeltvedtak, jf. sosialtjenesteloven § 41 andre ledd.

I barnevernloven § 1-3 er det presisert at barneverntjenesten plikter å begrunne opphør av tiltak etter fylte 18 år eller avslag på søknad om tiltak etter fylte 18 år ut i fra hensynet til barnets beste.

Styring og ledelse
Krav til ledelse, organisering og styring er viktige elementer i kommunens ansvar for å tilby og yte forsvarlige tjenester. Kommunens plikt til å føre internkontroll følger av barnevernloven § 2- 1 andre ledd, med forskrift om internkontroll etter barnevernloven, og sosialtjenesteloven § 5, med forskrift om internkontroll i kommunalt Nav.

Internkontrollplikten innebærer at kommunen skal ha systematiske tiltak som sikrer at aktiviteter knyttet til å tilby og yte tiltak og tjenester til unge planlegges, organiseres, utføres og vedlikeholdes i samsvar med de lov- og forskriftskrav som regulerer aktivitetene.

Styringssystemet skal tilpasses virksomhetens størrelse, egenart, aktiviteter og risikoforhold og ha det omfang som er nødvendig.

Det følger av barnevernloven § 2-1 syvende ledd og sosialtjenesteloven § 6 at kommunen skal sørge for at ansatte som yter tjenester etter loven har tilstrekkelig kompetanse til å utføre arbeidet på en forsvarlig måte. Kommunen har ansvaret for å gi nødvendig opplæring ved behov.

Kontaktpersoner/veiledere som jobber med ungdom må ha kunnskap om de særlige utfordringene unge som har ettervern eller har hatt barneverntiltak kan ha. De ansatte vil også ha behov for kunnskap om det øvrige hjelpeapparatet som det vil være naturlig å samarbeide med ved bistand og oppfølging av unge.

3. Beskrivelse av faktagrunnlaget

Her gjøres det rede for hvordan virksomhetens aktuelle tjenester fungerer, inkludert virksomhetens tiltak for å sørge for at kravene til kvalitet og sikkerhet for tjenestemottakerne blir overholdt.

Hadsel kommune er den neste største kommunen i Vesterålen. Kommuneadministrasjonen holder til på Stokmarknes. Kommunen har ca. 8000 innbyggere, derav nesten 3000 i aldersgruppen 0 – 24 år. Kommunen har eget Nav-kontor. På barnevernområdet inngår kommunen i den interkommunale tjenesten Vesterålen barnevern der Sortland kommune er vertskommune.

Vesterålen barnevern har betjent kontor på Stokmarknes.

Nav Hadsel holder til i kommunens rådhus på Stokmarknes. Kontoret har 17,5 ansatte, derav 8 kommunalt ansatte. Kontoret er delt i 2 team; Oppfølgingsteam og Markedsteam. Innenfor disse teamene er det også etablert et ungdomsteam bestående av kommunale og statlige veiledere.

Tjenesten har kontakt med rundt 120 unge under 30 år til enhver tid.

Barneverntjenesten
Se egen rapport fra tilsyn med Sortland kommune som er vertskommune for den interkommunale tjenesten Vesterålen barnevern. Tjenesten dekker kommunene Sortland, Hadsel, Andøy, Bø, Lødingen og Øksnes.

Nav
Kartlegging og informasjon
Frem til mai 2019 hadde ikke Nav Hadsel kartleggingsskjema til bruk i første møte med unge som oppsøkte kontoret. Fra tilsynsvarselet ble sendt til tilsynet ble gjennomført har Nav Hadsel laget kartleggingsskjema for å sikre at de unge blir helhetlig kartlagt, herunder om den unge er eller har vært i kontakt med barnevernet. Vedtakene i journalmappene som tilsynet har fått tilsendt er imidlertid fra perioden før det nye kartleggingsskjemaet ble tatt i bruk. På bakgrunn av informasjon fra intervjuene om rutinene for kartlegging og hvordan denne faktisk utføres fremstår det som klart at praksis har blitt endret.

Alle unge som oppsøker Nav Hadsel og søker om sosialhjelp, eller registrerer seg som arbeidssøkere på nett, blir kalt inn til samtale hvor de kartlegges. Det brukes eget kartleggingsskjema. Kartleggingsskjemaet legges inn i Modia og kopi av utfylt skjema legges i perm for å sikre at ungdomsteamet har tilgang til dette. Det spørres om den unge mottar hjelp fra andre instanser, herunder barnevernet.

Av intervjuene fremgår det at det er fokus på å ha en forklarende form i vedtakene for å bidra til at den unge forstår innholdet. De unge får visittkort fra ungdomsteamet med direktenummer som de kan ringe om de lurer på noe. Ved behov brukes det tolk i møtene med den unge.

Opplysning, råd og veiledning
Av vedtakene og journalnotatene som tilsynet har gjennomgått, er det gitt opplysning, råd og veiledning i 7 av 11 saker. Dette har eksempelvis vært knyttet til økonomi, bolig, oppfølgingssamtaler samt at veileder har vært med på møter med andre instanser. Det er imidlertid lite av dette som er skriftlig dokumentert. Av intervjuene kommer det imidlertid klart frem at tjenesten gis, men at det har vært for lite fokus på å dokumentere skriftlig hva som har blitt gitt.

Ettervern har ikke vært tema når tjenesten opplysning, råd og veiledning har blitt gitt før i mai 2019. Nå har dette temaet blitt en del av kartleggingen og det legges til grunn at å gjenoppta kontakt med, og å ta imot tilbud om ettervern fra, barnevernet vil kunne være tema når den unge mottar opplysning, råd og veiledning.

Økonomisk stønad og vilkår
Unge som ikke har levert etterspurt informasjon i forbindelse med behandling av søknad om økonomisk stønad får brev hvor dette etterspørres. Dersom de ikke svarer på brevet blir de oppringt eller får sms. Søknaden realitetsbehandles selv om all etterspurt informasjon ikke leveres.

Tilsynet har i vedtakene sett to tilfeller hvor det brukes en lav sats for livsopphold, kr 3 000 pr måned. Av intervjuene fremgår det at dette har blitt gjort unntaksvis for å komme i posisjon til å jobbe med den unge.

Generelt er det ikke en lavere norm for livsopphold for unge. Statlig veiledende norm for livsopphold brukes som et utgangspunkt ved utmåling av økonomisk stønad ved Nav Hadsel. Det foretas individuelle vurderinger, noe som vises i vedtakene ved at det kan innvilges stønad til andre formål enn daglig livsopphold når forholdene i den enkelte sak tilsier at dette vil være formålstjenlig.

Vilkår om aktivitet er tema i samtaler med unge som mottar økonomisk stønad. Den unge er med i prosessen og får medvirke vedrørende valg av aktivitet. Det stilles som et minimum vilkår om at den unge må møte til samtaler, og det jobbes med motivasjon for å få den unge i formålstjenlig aktivitet. De ansatte har fått opplæring i motiverende intervju, en metodikk som brukes i disse samtalene. Det kan også stilles vilkår om å delta i arbeid med forfallende vedlikeholdsarbeid i kommunen.

Brukermedvirkning
Brukermedvirkning er i liten grad skriftlig dokumentert i vedtak og journalnotater. På bakgrunn av intervjuene fremgår det imidlertid at den unge får medvirke i egen sak. Eksempelvis vedrørende vilkår om aktivitet hvor det legges stor vekt på den unges ønsker. Samtalereferatet fra kartleggingsskjemaet legges ut i Modia hvor også bruker har tilgang til dette. Dette bidrar til at den unge har tilgang til informasjonene som ligger til grunn når tjenestene utformes.

Samarbeid og koordinering
I mai 2019 ble det inngått samarbeidsavtale mellom Nav Hadsel og Vesterålen barnevern med utgangspunkt i Retningslinjer for samarbeid mellom barneverntjenesten og Nav kontoret utarbeidet av Avdir og Bufdir. I avtalene legges det opp til to årlige møter på systemnivå.

Fra tidligere eksisterer det også en modell for fellesfaglig samarbeid mellom Hadsel kommune og Vesterålen barnevern der flere tjenester inngår. I denne modellen er det beskrevet regelmessige møter i Fellesfaglig forum der ledelsen fra ulike tjenester deltar. Det er i tillegg etablert ressursteam for ulike aldersgrupper der ulike tjenester har sin faste representant. Disse møtes to ganger pr år. Modellen beskriver også ulike former for samarbeid på individnivå.

I intervjuer framkommer det at de ansatte ikke har erfaring med samarbeid med barneverntjenesten på individnivå. Som nevnt ovenfor har det før mai 2019 ikke vært en del av kartleggingen å spørre om tidligere, eller nåværende, kontakt med barnevernet. Det opplyses også at selv om tjenestene holder til i samme hus, ser de lite til hverandre. Det er ingen arenaer der de ansatte i tjenestene møtes.

Styring og kompetanse
Nav Hadsel har en fagansvarlig for det sosialfaglige som skal ha oversikt over arbeidet med fagområdet på kontoret. Leder har også oversikt over sosialsakene gjennom godkjenning av vedtak som går ut. Ungdomsteamet ble opprettet for å frigjøre mer tid til oppfølging av denne gruppen. Det er imidlertid ikke alle unge som er i ungdomsteamets portefølje, da noen har saksbehandlere fra andre deler av kontoret etter ønske fra den unge. Brukerundersøkelser har tidligere vært brukt i styringen for å få inn brukerstemmene.

Det er to ukentlige møter med sosialfaglige problemstillinger. Det er intensjon om at klagesaker fra Fylkesmannen skal gjennomgås på disse møtene. De ansatte på kontoret deltar på kompetansehevende tiltak og det legges opp til at ny kompetanse fra kurs og fagsamlinger deles på kontoret. Av intervjuene fremgår det at kunnskapen om barnevernets ettervern har vært mangelfull inntil mai 2019.

4. Vurdering av faktagrunnlaget opp mot aktuelt lovgrunnlag

I dette kapittelet vurderer vi fakta i kapittel 3 opp mot lovbestemmelsene i kapittel 2.

Kartleggingen av de unge ved Nav Hadsel har ikke vært helhetlig og forsvarlig frem til mai 2019. Av vedtak før denne tiden som har blitt gjennomgått av tilsynet fremgår det at kartleggingen stort sett har vært knyttet til økonomi og hatt manglende systematikk. Det ble heller ikke kartlagt om den unge hadde tiltak fra barnevernet.

På bakgrunn av at Nav Hadsel har laget, og tatt i bruk, nytt kartleggingsskjema som bidrar til en helhetlig kartlegging vurderer tilsynet det til at det nå kartlegges helhetlig og forsvarlig.

Informasjon om relevante forhold i den unges liv kommer frem i kartleggingen og forholdene legges dermed til rette for å kunne yte helhetlige og forsvarlig tjenester.

På tross av at det i liten grad skriftliggjøres hva som har blitt gitt av opplysning, råd og veiledning, fremgår det utvetydig av intervjuene at unge som oppsøker Nav Hadsel mottar forsvarlig opplysning, råd og veiledning etter en individuell vurdering av hva de har behov for.

Unge som oppsøker Nav Hadsel får sitt stønadsbehov vurdert konkret og individuelt. Selv om det som hovedregel brukes statlig veiledende norm for livsopphold ved utmåling av stønad, kan det innvilges stønad til andre formål etter en individuell vurdering. Unge som får innvilget økonomisk stønad får vurdert konkret og individuelt hva slags aktivitet som vil være formålstjenlig. Den unge får også medvirke ved valg av aktivitet.

Nav Hadsel virker å ha god styring som bidrar til å sikre at tjenestene som ytes er forsvarlige. Fagansvarlig og jevnlige fagmøter bidrar til å sikre ensartet praksis, og leder har oversikt over innhold i vedtak som sendes ut gjennom godkjenning av disse. Det er også en del av styringen at det er tatt avgjørelse om at ikke alle unge skal være i ungdomsteamet, men at det gjøres unntak på bakgrunn av ønske fra den unge på grunn av god relasjon til annen veileder.

Ny kunnskap deles, tas i bruk og praksis endres når man blir klar over mangler ved tjenesten. Dette illustreres godt ved utarbeidelsen, og implementeringen, av nytt kartleggingsskjema hvor også spørsmål om barnevernet og ettervern er med.

Samarbeid
Nav Hadsel og Vesterålen barnevern har nylig inngått en avtale om samarbeid. Avtalen er så ny at tjenestene på tilsynstidspunktet ikke har erfaring fra det samarbeidet som beskrives. Modellen for tverrfaglig samarbeid som kommunen har fra før omhandler samarbeid mellom mange sektorer og praksisen vi har fått beskrevet er først og fremst på et overordnet nivå. Navkontoret har inntil nylig ikke hatt særlig fokus på gruppen unge som har eller har hatt tiltak fra barnevernet, og dermed ikke tatt initiativ til samarbeid med barneverntjenesten.

Barneverntjenesten på sin side har først og fremst tatt kontakt i situasjoner der de selv er i ferd med å avslutte arbeidet i saken. Dokumentgjennomgang og intervjuer viser at kommunen fram til tilsynet ble gjennomført ikke har lagt til rette for og sikret samarbeid på individnivå.

5. Fylkesmannens konklusjon

Her presenterer vi konklusjonen av vår undersøkelse, basert på vurderingene i kapittel 4.

• Hadsel kommune v/Nav Hadsel sikrer ikke, gjennom sin styring, at det legges til rette for samarbeid med barnevernet i enkeltsaker hvor dette vil være formålstjenlig. Herunder at det ikke er rutiner for hvordan samarbeidet skal foregå.
  Dette er brudd på: sosialtjenesteloven § 17 og forskrift om internkontroll i arbeids- og velferdsforvaltningen § 4.

6. Oppfølging av påpekte lovbrudd

I dette kapittelet redegjør vi om hva vi forventer virksomheten skal gjøre i prosessen med å rette påpekte lovbrudd, slik at kravene til kvalitet og sikkerheten for tjenestemottakerne blir ivaretatt.

Fylkesmannen ber Hadsel kommune om å:

Utarbeide en plan for hvordan lovbruddet vil bli rettet. Planen skal minimum inneholde følgende elementer:

• Beskrivelse av tiltak som vil bli eller er satt i verk for å rette på lovbruddene
• Beskrivelse av hvordan ledelsen vil følge med på og kontrollere at tiltakene blir iverksatt
• Beskrivelse av hvordan ledelsen vil gjennomgå at tiltakene fører til forventet endring
• Opplysning om nå kommunen forventer at lovbruddene vil være rettet.

Vi ber om at slik plan oversendes oss innen utgangen av oktober 2019.

Med hilsen

Merete Troli (e.f.)
avdelingsdirektør

Randi Gundersen
underdirektør

 

Dokumentet er elektronisk godkjent

Kopi til:
NAV Hadsel Rådhuset 8450 STOKMARKNES
Sortland kommune v/Vesterålen barnevern Postboks 117 8401 Sortland

Vedlegg: Gjennomføring av tilsynet

I dette vedlegget omtaler vi hvordan tilsynet ble gjennomført, og hvem som deltok. Varsel om tilsynet ble sendt 14.03.2019.

Tilsynsbesøket ble gjennomført ved Nav Hadsel, og innledet med et kort informasjonsmøte 06.06.2019. Oppsummerende møte med gjennomgang av funn ble avholdt 19.06.2019.

Foreløpig rapport bøle sendt ut 19.07.2019.

En del dokumenter var tilsendt og gjennomgått på forhånd, mens andre dokumenter ble mottatt og gjennomgått i løpet av tilsynsbesøket. Følgende dokumenter ble gjennomgått og vurdert som relevante for tilsynet:

• Organisasjonskart Nav Hadsel
• Delegeringsreglement Hadsel kommune
• Oversikt over møtestruktur Nav Hadsel
• Modell for Fellesfaglig samarbeid for Hadsel kommune og Vesterålen barnevern
• Referat fra møte i fellesfaglig forum 04.10.2018 og 12. 12.2018
• Virksomhetsrapport 3. tertial 2018 – Årsrapport Nav Hadsel
• Kompetanseplan 2018 ungdomsteam TO Vesterålen
• Utdrag årsberetning 2017 Hadsel kommune
• Rutinehåndbok for sosialtjenester i Nav – Hadsel kommune
• Kartleggingsskjema ved søknad om økonomisk stønad
• Skjema for egenvurdering
• Prosjektrapport 1 – Prosjekt Samhandling =forebygging
• Rapport ungdata, Ungdomsskoleelever i Hadsel, 2017
• Rapport fra egenvurdering av sosiale tjenester i Nav til ungdommer mellom 17 og 23 år, Hadsel kommune, mai 2017.

Det ble valgt 10 mapper etter følgende kriterier:

• Unge under 25 år som mottar sosiale tjenester fra Nav

I tabellen under gir vi en oversikt over hvem som ble intervjuet, og hvem som deltok på oppsummerende møte ved tilsynsbesøket.

Ikke publisert her

4 unge som mottar eller har rett til ettervern fra Vesterålen barnevern ble intervjuet i forbindelse med tilsynet i Sortland og Hadsel. Siden utvalget er så lite velger vi ikke å oppgi hvor mange av disse som er hjemmehørende i Hadsel og om hvor mange av disse som også har hjelp fra Nav.

Disse deltok fra tilsynsmyndigheten:

• seniorrådgiver, Espen Erichsen Øverland, Fylkesmannen i Nordland, revisor
• seniorrådgiver, Hildegunn Estensen, Fylkesmannen i Nordland, revisor
• seniorrådgiver, Lise Tymi, Fylkesmannen i Nordland, revisor

---

Alle tilsynsrapporter fra dette landsomfattende tilsynet

2019 Barneverntjenestens tilbud om ettervern og samhandling med sosiale tjenester i Nav

Søk etter tilsynsrapporter

Søk