Rapport fra uanmeldt tilsyn i Lødingen kommune – vurdering av bruk av tvang etter pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A 2020
Oppfølging av tilsynet
Ved dette tilsynet ble det avdekt lovbrudd. Tilsynsmyndigheten har vurdert de tiltakene som er satt i verk som tilstrekkelige. Tilsynet er derfor avsluttet.
Sammendrag
Denne rapporten beskriver de lovbrudd og merknader som ble påpekt innen de reviderte områdene. Tilsynet omfattet følgende områder:
- Om pasientens samtykkekompetanse er vurdert
- Bruk av tillitsskapende tiltak
- Bruk av tvungen helsehjelp
- Om det er fattet vedtak etter pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A
- Dokumentasjon av tillitsskapende tiltak og bruk av tvungen helsehjelp
Tilsynet avdekket 3 lovbrudd.
Dato
Mathilde Søreng
revisor Sita Grepp
revisor
Yngve Osbak
revisjonsleder
1. Innledning
Rapporten er utarbeidet etter uanmeldt tilsyn i Lødingen kommune – 11. mars 2020. Revisjonen inngår ikke som en del av Fylkesmannens planlagte tilsynsvirksomhet i inneværende år, men gjennomføres etter en risiko- og sårbarhetsanalyse.
Fylkesmannen er gitt fullmakt til å føre tilsyn med helse- og omsorgstjenester etter lov om statlig tilsyn med helse- og omsorgstjenesten m.m. § 4 og lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. § 5-9.
Formålet med tilsynet er å vurdere om virksomheten ivaretar de ulike lovkrav gjennom sin internkontroll.
Revisjonen omfattet undersøkelse av om:
- Pasientens samtykkekompetanse er vurdert
- Bruk av tillitsskapende tiltak
- Bruk av tvungen helsehjelp
- Om det er fattet vedtak etter pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A
- Dokumentasjon av tillitsskapende tiltak og bruk av tvungen helsehjelp
Tilsynet omfattet pasienter ved Lødingen sykehjem, miljøtjenesten og hjemmetjenesten.
Uanmeldt tilsyn er en form for stikkprøve med avgrenset varighet. Uanmeldt tilsyn medfører at virksomheten ikke har hatt anledning til å legge til rette for gjennomføring av tilsynet. Det uanmeldte tilsynet ble gjennomført med samtaler og gjennomgang av journaldokumentasjon.
Rapporten omhandler lovbrudd og merknader som er avdekket under tilsynet og gir derfor ingen fullstendig tilstandsvurdering av virksomheten sitt arbeid innenfor de områder tilsynet omfattet.
- Lovbrudd er mangel på oppfyllelse av krav gitt i eller i medhold av lov eller forskrift
- Merknad er forhold som ikke er i strid med krav fastsatt i eller i medhold av lov eller forskrift, men der tilsynsmyndigheten finner grunn til å påpeke mulighet for forbedring
2. Beskrivelse av virksomheten - spesielle forhold
Lødingen kommune har ca. 2000 innbyggere. Lødingen sykehjem har plass til 39 beboere. Sykehjemmet er delt i inn i 5 poster, en skjermet for demente beboere, 3 langtidsposter og en post med 4 korttidsplasser og 4 langtidsplasser. Lødingen sykehjem har eget kjøkken med kantine og eget vaskeri.
Hjemmetjenesten består av hjemmetjeneste og brukerstyrt personlig assistent (BPA). Hjemmesykepleien omfatter sykepleie og helsehjelp i hjemmet.
Miljøtjenesten bidrar til hjelp til selvhjelp. Det kan være å komme i gang med daglige gjøremål og /eller få støtte til nye utfordringer. Innholdet i tjenesten gis etter individuelle behov og avtales spesielt.
3. Gjennomføring
Det uanmeldte tilsynet ble varslet til kommunalsjef Odd-Erling Lundberg en uke før tilsynet samt avdelingsleder ved sykehjemmet Irene Waage ca. en time før ankomst.
Tilsynsteamet intervjuet:
- Fire ansatte fra ulike avdelinger ved sykehjemmet
- Demenskoordinator Solveig Storjord Hanssen
- Avdelingsleder Miljøtjenesten Bodil Amundsen
- Leder ved sykehjemmet Irene Waage
- Leder for hjemmetjenesten Vibeke Strøm-Fosse
Tilsynsteamet gjennomførte oppstartsmøte med ledere og primærsykepleiere. Det ble gjennomført intervjuer med ansatte og ledere fra de ulike tjenestene. Tilsynsteamet ble i samråd med kommunen enige om ikke å gjennomføre befaring på sykehjemmet på grunn av fare for smitte av covid-19.
På grunn av tekniske problemer med journalsystemet ble det kun gjennomgått en journal på sykehjemmet.
Avslutningsvis oppsummerte tilsynsteamet sine observasjoner og meddelte disse til kommunedirektøren, lederne for de ulike tjenestene, tilsynslege og øvrige ansatte.
4. Funn
Fylkesmannen fant 3 lovbrudd i Lødingen kommune.
- Lødingen kommune sikrer ikke at de ansatte har nødvendig kunnskap om pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A
- Lødingen kommune sikrer ikke at tvang og makt dokumenteres
- Lødingen kommune sikrer ikke at det utvikles og iverksettes nødvendige rutiner og prosedyrer
Dette er brudd på:
- Forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten 7 første ledd bokstav b, jf. pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A.
- Helsepersonelloven § 39 og 40, jf. helse- og omsorgstjenesteloven § 4-1
- Helse- og omsorgstjenesteloven 4-1, jf. § 4-2 og forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring
Kunnskap om pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A:
Tilsynet fikk gjennom intervjuene bekreftet at de ansatte i Lødingen kommune mangler kunnskap om pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A. Det er usikkerhet rundt hvem som kan fatte vedtak og hva det kan fattes vedtak om. Det er uklart hvem som har ansvar for å vurdere pasienten sin samtykkekompetanse.
Videre har det vært gitt lite opplæring på området. Enkelte ansatte hadde mer kunnskap på området enn andre, men det handlet om at de hadde tilegnet seg kunnskap på egen hånd. Kommunen hadde ingen plan for opplæring
Dokumentasjon:
Tilsynet fikk bekreftet manglende journalføring gjennom intervjuene. Dette var også noe vi så i den journalen vi fikk tilgang til. Vedtak om tvang etter kap. 4A ble oppbevart i en egen perm, og ble ikke journalført på den enkelte pasient. Det var vanskelig å finne systematisk vurdering av samtykkekompetanse, vurdering av helsetilstand, målsettinger med tjenesten og konkrete tiltak som gjelder den enkelte pasient.
Under tilsynet fikk vi bekreftet at det ikke journalføres når tvang anvendes.
Prosedyrer og rutiner:
Lødingen kommune har ikke prosedyrer og rutiner for håndtering av pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4 A.
Kommunen hadde delegert vedtaksansvaret til primærsykepleierne på de enkelte avdelingene ved sykehjemmet. Gjennom intervjuene kom det frem usikkerhet om hvilke vedtak de ulike yrkesgruppene kan fatte vedtak om. Videre kom det frem av intervjuene at kommunen ikke hadde en rutine for hvem som hadde ansvaret dersom primærsykepleierne var utilgjengelig.
Kommentar:
Hovedregelen er at personer over 16 år har samtykkekompetanse i helsemessige spørsmål jf. pasient- og brukerrettighetsloven § 4-1. En persons samtykkekompetanse kan bortfalle på grunn av fysiske eller psykiske forstyrrelser, senil demens eller psykisk utviklingshemming, dersom det er åpenbart at personene ikke er i stand til å forstå hva et samtykke omfatter, jf. pasient- og brukerrettighetsloven § 4-3. Evnen til å treffe avgjørelser i spørsmål som angår egen helse, kan imidlertid variere etter hva slags tiltak det gjelder. Samtykkekompetansen kan falle bort for enkelte område, men ikke automatisk for alle områder. En pasient kan dermed være helt eller delvis samtykkekompetent. Det må derfor foretas en konkret vurdering av på hvilke områder pasienten har samtykkekompetanse.
Tvungen helsehjelp er et særlig risikoområde fordi konsekvensene av de vurderinger og avgjørelser som tas, har stor betydning for den enkelte pasient. Uriktige avgjørelser på dette feltet gir alvorlige konsekvenser, enten at det utøves ulovlig tvang eller at pasient med manglende samtykkekompetanse ikke får nødvendig helsehjelp. Risikoen for å ta uriktige avgjørelser vil kunne reduseres jo bedre forberedt virksomheten og det enkelte helsepersonell er på ulike situasjoner.
Det å gi helsehjelp til pasienter som motsetter seg helsehjelpen er et alvorlig inngrep i deres selvbestemmelsesrett. For å ivareta pasientens rettssikkerhet er det derfor viktig at det faktisk fattes vedtak om tvungen helsehjelp, at vedtakene er så grundige som mulig, og at innholdet gjøres kjent for ansatte som yter helsehjelp til pasienten.
Kommunen skal tilrettelegge tjenesten slik at helse- og omsorgstjenesten og personell som utfører tjenestene blir i stand til å overholde sine lovpålagte plikter.
Det skal ifølge internkontrollforskriften iverksettes systematiske tiltak som sørger for at tjenestene som ytes i virksomheten planlegges, utføres og vedlikeholdes i samsvar med krav fastsatt i eller i medhold av lov og forskrifter. Internkontrollen innebærer at den ansvarlige for virksomheten skal sørge for at arbeidstakerne har tilstrekkelig kunnskap og ferdigheter innenfor det aktuelle fagfeltet de jobber på jf. Internkontrollforskriften § 4 andre ledd bokstav c.
5. Regelverk
- Lov av desember 2017 nr.107 om statlig tilsyn med helse- og omsorgstjenesten m.m.
- Lov av juni 2011 nr. 30 om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m.
- Lov av juli 1999 nr. 64 om helsepersonell m.v.
- Lov av juli 1999 nr. 63 om pasient- og brukerrettigheter.
Følgende forskrifter er også sentrale:
- Forskrift av 28. oktober 2016 nr. 1250 om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og
- Forskrift av juni 2003 nr. 792 om kvalitet i pleie- og omsorgstjenestene.
- Forskrift av mars 2019 nr. 168 om pasientjournal.
- Forskrift av november 2010 nr. 1426 om en verdig eldreomsorg.
- Forskrift av 14. november 1988 nr. 932 for sykehjem og boform for heldøgns omsorg og