Rapport etter tilsyn med Lofoten barnevern - oppfølging av barn i fosterhjem 2022

Statsforvalteren i Nordland gjennomførte tilsyn med Vestvågøy kommune og besøkte i den forbindelse kommunen fra 23.11.2022 til 24.11.2022. Vi undersøkte om kommunen sørger for at barneverntjenestens oppfølging av barn i fosterhjem blir utført i samsvar med aktuelle lovkrav slik at barna får trygge og gode tjenester.

Tilsynet ble gjennomført som del av et landsomfattende tilsyn initiert av Statens helsetilsyn.

Statsforvalterens konklusjon:

Lofoten barnevern sikrer ikke forsvarlig oppfølging av alle barn i fosterhjem.

Mangelfull planlegging av oppfølgingen, gjennomføringen, dokumentasjon av barnevernfaglige vurderinger og beslutninger utgjør samlet sett en risiko for svikt i oppfølgingsarbeidet. For barna det gjelder kan det medføre at de ikke får ivaretatt sine særlige behov og rettigheter på en forsvarlig måte.

Dette er lovbrudd på: Lov om barneverntjenester av 1992 §§ 1-4 og 4-16 (tilsvarende bestemmelser i dagens barnevernslov er §§ 1-7 og 8-3) samt fosterhjemsforskriften § 7 og kommuneloven § 25-1 om internkontroll.

Lofoten barnevern sikrer ikke at alle barn i fosterhjem får medvirket i sin sak. Barneverntjenesten dokumenterer ikke at barna får informasjon om ordningen med tillitsperson. Det legges ikke tilstrekkelig til rette for at alle barn får mulighet til samtale om egen situasjon i fosterhjemmet uten at andre involverte er til stede. Videre er det flere barn som ikke har fått informasjon om og mulighet til å uttrykke sine synspunkter før vesentlige avgjørelser er tatt uten at ledelsen har avdekket dette gjennom sin styring.

Dette er lovbrudd på: Lov om barneverntjenester av 1992 §§ 1-4 og 1-6 (tilsvarende bestemmelser i dagens barnevernslov er §§ 1-7 og 1-4) samt forskrift om medvirkning og tillitsperson §§ 9 og 12, og kommuneloven § 25-1 om internkontroll.

Utkast til rapport ble sendt ut den 21.03.2023 der kommunen fikk frist til 14.04.2023 for å gi tilbakemeldinger om faktagrunnlaget. Vi mottok slike tilbakemeldinger innen fristen, og disse tilbakemeldingene er innarbeidet i endelig rapport. Rapporten sendes også til helsetilsynet og vil bli publisert på deres nettsider.

For oppfølging av lovbrudd viser vi til kapittel 6 i rapporten. Vi har satt frist for utarbeidelse av plan for retting til innen utgangen av mai 2023.

1. Tilsynets tema og omfang

I dette kapittelet beskriver vi hva som ble undersøkt i tilsynet.

Statsforvalteren har undersøkt og vurdert om kommunen sikrer at barneverntjenestens arbeid med oppfølging av barn i fosterhjem er forsvarlig. Tilsynet med forsvarlig oppfølging av barn i fosterhjem innebærer en undersøkelse og vurdering av om:

• Barneverntjenesten tilrettelegger for og gir barnet mulighet til å medvirke i oppfølgingen, og medvirkningen er dokumentert
• Barneverntjenesten planlegger oppfølgingen av barnet
• Barneverntjenesten tilegner seg tilstrekkelig informasjon om barnets utvikling, omsorgssituasjon og behov for endringer eller ytterligere tiltak
• Barneverntjenestens oppfølging av fosterhjemmet er helhetlig og tilpasset den enkelte fosterfamilie
• Barneverntjenesten besøker fosterhjemmet så ofte som nødvendig for å gi barnet forsvarlig oppfølging
• Barneverntjenesten gjør en forsvarlig vurdering av barnets utvikling og omsorgssituasjon og konkluderer på om det er behov for endringer eller ytterligere tiltak
• Barneverntjenesten iverksetter nødvendige beslutninger om behov for endringer eller ytterligere tiltak
• Kommunen sikrer systematisk og tilpasset internkontroll i oppfølgingsarbeidet

Statsforvalterens tilsyn er gjennomført som systemrevisjon. Det innebærer at statsforvalteren har ført tilsyn med om kommunen utfører, styrer og leder arbeidet slik at de oppfyller aktuelle lov- og forskriftskrav. Statsforvalteren skal ikke overprøve enkeltsaker, men se på om tjenesten systematisk følger opp barn i fosterhjem i tråd med regelverket.

Kravene i tilsynet er utformet som overordnede krav knyttet til arbeidsprosesser i barneverntjenesten og gjenspeiler det viktigste som må skje hos tjenesten for at oppfølgingen av barnet skal bli av god og forsvarlig kvalitet.

Det er omsorgskommunens (jf. barnevernloven § 8-4 tredje ledd og Forskrift om fosterhjem § 1 annet ledd) ansvar for oppfølging og kontroll av hvert enkelt barns situasjon i fosterhjem som har vært gjenstand for dette tilsynet. Tilsynet har omfattet barneverntjenestens oppfølging av barn som bor i kommunale fosterhjem der det er snakk om omsorgsovertakelse og plasseringen har skjedd ved tvang jf. barnevernloven (bvl.) § 4-12 og 4-8 annet og tredje ledd. Med dette forstås hjem i barnets familie eller nære nettverk eller et fosterhjem som er rekruttert på generelt grunnlag.

Barneverntjenestens ansvar for å følge opp biologiske foreldre har ikke vært en del av dette tilsynet.

Barn og fosterforeldres meninger om og erfaringer med barneverntjenestens arbeid med oppfølging, er viktig informasjon for å vurdere både kvaliteten på tjenestene og kommunens praksis når det gjelder brukermedvirkning. Et utvalg fosterforeldre og barn som bor eller nylig har bodd i fosterhjem har derfor blitt intervjuet i dette tilsynet. I dette tilsynet har vi snakket med til sammen 3 barn som bor eller har bodd i fosterhjem og 5 fosterforeldre. Selv om dette utvalget neppe er representativt for fosterforeldre og barn i fosterhjem, har disse intervjuene vært viktig for oss for å få en bedre forståelse av hvordan oppfølgingen oppleves for noen av de det gjelder.

2. Aktuelt lovgrunnlag for tilsynet

Det sentrale lovgrunnlaget for tilsynet med kommunenes barneverntjenester i 2022 er Lov om barneverntjenester av 17. juli 1992 (bvl.) med tilhørende forskrifter. Loven ble erstattet med ny barnevernslov fra 01.01.2023. Tilsynet ble gjennomført etter gammel lov. Vurderingene i rapporten foretas derfor mot det som på tilsynstidspunktet var gjeldende lov. Retting skal foregå etter ny lov, og vi vil derfor også ta med disse bestemmelsene i våre konklusjoner.

Statsforvalteren er gitt myndighet til å føre tilsyn med kommunal barneverntjeneste, etter barnevernloven § 2-3 b. Ny hjemmel for tilsyn er barnevernsloven § 17-3.

Et tilsyn er en kontroll av om virksomheten er i samsvar med lov- og forskriftsbestemmelser. Vi gir derfor her en oversikt over kravene som ble lagt til grunn i tilsynet.

Overordnede rettslige prinsipper

Sammen med Norges menneskerettslige forpliktelser oppstiller barnevernloven noen helt grunnleggende prinsipper som er førende for barnevernsområdet generelt og derfor også for barneverntjenestens arbeid med oppfølging av barn i fosterhjem. Også forvaltningsloven (fvl.) inneholder regler som blir førende for dette tilsynet på et grunnleggende og overordnet nivå.

• Barns rett til omsorg og beskyttelse kan utledes av både Grunnloven (Grl.) 104 og FNs barnekonvensjon (Barnekonvensjonen) artikkel 3 og 19. Barns behov for omsorg og beskyttelse er også understreket av Den europeiske menneskerettsdomstol i mange saker, og er anerkjent som et legitimt inngrepsformål ved inngrep i retten til familieliv etter den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK) artikkel 8. Hvis myndighetene overtar omsorgen for et barn, påligger det dem likevel en positiv plikt til å sette inn tiltak for å tilrettelegge for gjenforening mellom barn og foreldre så snart det med rimelighet lar seg gjøre jf. Grl. § 102 og EMK art. 8 nr. 2.
• Prinsippet om barnets beste er barnevernområdets mest sentrale Prinsippet fremgår av Barnekonvensjonen artikkel 3 og Grunnloven § 104 og skal være et grunnleggende hensyn ved alle handlinger og avgjørelser som berører barn. I barnevernloven er prinsippet nedfelt i § 4-1 som sier at det skal legges avgjørende vekt på å finne tiltak til som er til det beste for barnet. Bestemmelsen slår også fast at det i vurderingen skal legges vekt på å gi barnet stabil og god voksenkontakt og kontinuitet i omsorgen. Prinsippet om barnets beste utgjør en selvstendig rettighet for hvert barn, men det skal også vektlegges når andre lovbestemmelser skal fortolkes og virke som en retningslinje for saksbehandlingen i saker som berører barn. Barnets mening er et helt sentralt moment i vurderingen av barnets beste.
• Barnets rett til medvirkning er et særlig viktig krav som har vært undersøkt i dette Barnets rett til å bli hørt følger av både Grunnloven § 104 og FNs Barnekonvensjon art. 12. I barnevernloven er prinsippet nedfelt i § 1-6 om retten til medvirkning. Bestemmelsen gir barnet en ubetinget og selvstendig rett til å medvirke, men ingen plikt. Retten gjelder i hele beslutningsprosessen og i alle forhold som berører barnet, ikke bare når det skal tas rettslige eller administrative avgjørelser. Barnets synspunkter skal i samsvar med barnets alder og modenhet, alltid tas med i vurderinger og bidra til at avgjørelser som fattes er til barnets beste. Forskrift om medvirkning og tillitsperson gjelder for alle deler av barnevernets arbeid og utdyper hvordan barneverntjenesten skal sikre barnets medvirkning.
• Forsvarlighetskravet i barnevernloven 1-4 innebærer at tjenestene må holde tilfredsstillende kvalitet, ytes i tide og i et tilstrekkelig omfang. Barnevernlovens regel om forsvarlighet har et helhetlig utgangspunkt. Innholdet i kravet må tolkes i sammenheng med de øvrige bestemmelsene i barnevernloven, der særlig barnevernlovens formålsbestemmelse, prinsippet om barnets beste og barnets rett til å medvirke er viktige tolkningsfaktorer.
• Dokumentasjon. Som en følge av forsvarlighetskravet i bvl. § 1-4, god forvaltningsskikk og plikten til internkontroll har barneverntjenesten plikt til å dokumentere både barnevernfaglige vurderinger og de faktiske forhold som ligger til grunn for de beslutninger og vedtak som Barneverntjenesten har en generell plikt til å dokumentere barnets medvirkning i saksbehandlingen jf. Forskrift om medvirkning og tillitsperson § 7. Avgjørelser som gjelder ytelser og tjenester etter barnevernloven regnes som enkeltvedtak, jf. bvl. § 6-1 annet ledd. Dette innebærer at vedtaket skal begrunnes etter reglene i forvaltningsloven §§ 24 og 25.

Barneverntjenestens plikt til å følge opp barn i fosterhjem

Barnevernstjenestens plikt til å følge opp barn og foreldre etter vedtak om omsorgsovertakelse er overordnet regulert i barnevernloven § 4-16. Barneverntjenesten har etter § 4-16 et løpende og helhetlig ansvar for oppfølgingen for barnet, herunder å følge barnets utvikling og vurdere om det er nødvendig med endringer eller ytterligere tiltak for barnet slik at barnet får best mulig omsorg. En del av ansvaret innebærer også arbeidet med gjenforening, samt å legge til rette for samvær med søsken der hensyn til barnet ikke taler mot det. At barneverntjenesten har et løpende og helhetlig ansvar for oppfølgingen av barnet, innebærer at tjenesten på en systematisk og regelmessig måte må vurdere barnets behov. Det handler om å planlegge oppfølgingen, innhente informasjon og følge opp fosterhjemmet, vurdere, konkludere og iverksette beslutninger slik at barnet får den omsorgen og hjelpen det har behov for. Gjennomgående skal barnet medvirke og arbeidsprosessene understøttes av en systematisk internkontroll.

Forskrift om fosterhjem § 7 gir en nærmere utdyping av hva som ligger i barneverntjenestens plikt til kontroll og oppfølging av det enkelte barns situasjon i fosterhjemmet.

Barnevernstjenestens oppfølging av fosterhjemmet skal være helhetlig og tilpasset den enkelte fosterfamilie jf. forskrift om fosterhjem § 7 annet ledd. Oppfølgingsansvaret inkluderer nødvendig råd, veiledning og støtte til fosterforeldrene og gjelder så lenge barnet er i fosterhjemmet.

Fosterforeldrenes egne biologiske barn er også en del av fosterfamilien og må inkluderes i barneverntjenestens oppfølging av hvilke behov fosterhjemmet har.

Barneverntjenesten skal besøke fosterhjemmet så ofte som nødvendig, men minst fire ganger i året jf. fosterhjemsforskriften § 7 tredje ledd. For barn som har vært plassert i fosterhjemmet i mer enn to år, kan barneverntjenesten vedta at antall besøk skal reduseres til minimum to ganger i året.

Den delen av fosterhjemsarbeidet som handler om veiledning, oppfølging og kontroll av det enkelte barns situasjon i fosterhjemmet, er kanskje den delen av fosterhjemsarbeidet som er aller viktigst for å få fosterhjemsplasseringen til å fungere etter sitt formål. Ansvaret for kontroll av barnets situasjon i fosterhjemmet innebærer et ansvar for å foreta en jevnlig kontroll med at barnet får den omsorg det trenger og at fosterhjemsplasseringen for øvrig fungerer etter sitt formål. Det vil hele tiden være barneverntjenesten som har ansvaret for å vurdere hva som er nødvendig og forsvarlig oppfølging av det enkelte barn, om vilkårene for omsorgsovertakelse fortsatt er til stede og om det konkrete fosterhjemmet er et egnet tiltak for barnet. Barneverntjenesten vil også ha et ansvar for å foreta endringer i barnets omsorgssituasjon som viser seg å være nødvendige.

Barn som er under barnevernets omsorg, vil ofte ha særlige behov som må imøtekommes gjennom systematisk innsats. Å utarbeide planer er en skriftliggjøring av en systematisk arbeidsform.

Barneverntjenesten har ansvar for å utarbeide ulike planer som for eksempel omsorgsplan (bvl. § 4-15 tredje ledd, fosterhjemsavtale (Forskrift om fosterhjem § 6), samværsavtaler/samværsplaner (bvl. § 4-19), tiltaksplaner for barn som mottar hjelpetiltak (bvl. § 4-5) og individuell plan for barn som har behov for langvarige og koordinerte tiltak eller tjenester (bvl. § 3-2 a).

Ved all oppfølging og utarbeidelse av planverk er det viktig at barneverntjenesten involverer og samarbeider både med barn og foreldre, jf. bvl. § 1-6 og § 1-7 på en systematisk måte.

Internkontroll

Det er nær sammenheng mellom styring av tjenesten og at tjenestene er forsvarlige. Kommuneloven § 25-1 jf. bvl. § 2-1 regulerer de krav som stilles til kommunene når det gjelder internkontroll. Internkontrollen skal være systematisk, og at den må ha et omfang og innhold som er tilpasset barnevernstjenestens størrelse, egenart, aktiviteter og risikoforhold. Det er kommunedirektøren i kommunen som er ansvarlig for internkontrollen. Bestemmelsens tredje ledd bokstav a til e stiller videre krav til innholdet i internkontrollen. Kommunen skal skaffe seg oversikt over, og følge med på, områder hvor det er fare for svikt i tjenesteenhetene eller at tjenestene ikke følger lov- og forskriftskravene. Hvilke styringsaktiviteter som er nødvendige for å få oversikt vil variere avhengig av blant annet organisering og størrelse på tjenestene.

God internkontroll kan bidra til at oppfølgingen av barn og fosterhjem foregår på en forsvarlig og kvalitativt god måte. Noen sentrale forutsetninger er imidlertid at den er risikobasert, tilstrekkelig formalisert og innbefatter ulike kontroll- og forbedringstiltak.

På barnevernsområdet må kravene til internkontroll ses i sammenheng med såkalte pliktbestemmelser i barnevernloven som har betydning for hvordan tjenesten skal sikre forsvarlige tjenester. I henhold til bvl. § 2-1 syvende ledd skal kommunen sørge for at de ansatte i barneverntjenesten får nødvendig opplæring og veiledning. Ansvaret omfatter innebærer blant at ansatte må følges opp og få nødvendig støtte i arbeidet.

Figuren under gir en forenklet fremstilling av det som i realiteten er komplekse og individuelt tilpassede arbeidsprosesser i barneverntjenestens oppfølgingsarbeid. Den illustrerer arbeidet med planlegging, innhenting av informasjon, vurdering, konkludering og iverksetting av beslutninger for å sikre at barnet den omsorgen og hjelpen det har behov for. Oppfølgingsbesøkene i fosterhjemmet er en sentral del av dette arbeidet. Barnets medvirkning skal være gjennomgående, og arbeidsprosessene skal understøttes av en systematisk internkontroll.

På flytskjemaet:

• Planlegge oppfølging av barnet 3. leddbvl § 4-15, 3. ledd
• Iverksette beslutninger knyttet til barnet jf. bvl. § 4-16, 2. setning
• Barnet medvirker jf. bvl. § 1-6 og Forskrift om medvirkning
• Informasjonsinnhenting om barnet jf. bvl. § 4-16, Fosterhjem- forskriften § 7
• Oppfølging av fosterhjem, inkl. besøk Jf. Fosterhjems- forskriften § 7
• Vurdere og konkludere på barnets situasjon og behov jf. bvl. § 4-16, 2. setning
• Systematisk internkontroll jf. Kommuneloven § 25-1

3. Beskrivelse av faktagrunnlaget

Her gjøres det rede for hvordan virksomhetens aktuelle tjenester fungerer, inkludert virksomhetens tiltak for å sørge for at kravene til kvalitet og sikkerhet for tjenestemottakerne blir overholdt.

Organisering, styring og ledelse

Lofoten barnevern er en interkommunal tjeneste for kommunene Vestvågøy, Flakstad og Moskenes. Vestvågøy er vertskommune for tjenesten. Kommunene har til sammen ca. 13 730 innbyggere, og av disse er rundt 3960 i alderen 0 – 24 år.

Lofoten barnevern er organisert i kommunens sektor for oppvekst. Tjenesten har lokaler i rådhuset i kommunesenteret Leknes. Det er 16 ansatte i Lofoten barnevern, inkludert barnevernleder, to teamledere og en servicemedarbeider. Barnevernleders nærmeste overordnede er kommunalsjef for oppvekst som inngår i kommunaldirektørens ledergruppe. Tjenesten er delt i to team, et omsorgsteam og et team som jobber med undersøkelser og hjelpetiltak. Arbeidet med oppfølging av barn i fosterhjem er lagt til omsorgsteamet, som består at fire medarbeidere i tillegg til teamleder. Noen av medarbeiderne i teamet har jobbet lenge i tjenesten, andre har noe kortere erfaring fra tjenesten.

På grunn av stort sykefravær i tjenesten det siste året har tjenesten prioritert oppgaver samlet og på tvers av teaminndelingen. Dette innebærer at de ansatte på omsorgsteamet også har jobbet med andre oppgaver den siste tiden.

Ved rapportering pr. 30.06.2022 hadde tjenestene omsorgen for til sammen 22 barn. Tjenesten hadde også oppfølgingsansvar for 22 barn i fosterhjem, og det ble rapportert at alle disse barna hadde fått slik oppfølging som loven krever.

Barnevernleder beskriver at hun sammen med teamlederne utgjør tjenestens lederteam. Teamleder for omsorgsteamet har det daglige ansvaret for oppfølging av arbeidet med barn i fosterhjem.

Barnevernleder deltar på en del møter i teamet. Hun leser dessuten all post og sørger for at eventuelle klager fanges opp og bruker dette i forbedringsarbeidet. Barnevernleder bidrar også direkte i arbeidet med krevende saker. Den enkelte ansatte skal imidlertid som hovedregel forholde seg til sin teamleder.

Barnevernleder har månedlige møter med kommunalsjef for oppvekst. Tema i disse møtene er økonomi, HMS, overtidsbruk, sykefravær o.l. Barnevernleder holder kommunalsjefen orientert hvis det er noen ekstraordinære saker eller hendelser i tjenesten. Det er dessuten møter mellom lederne innenfor sektor oppvekst hver 14 dag.

Kommunalsjefen orienterer kommunaldirektør om situasjonen innenfor sektor oppvekst, herunder også barnevern. Det gjennomføres vertskommunesamarbeidsmøter mellom kommuneledelsen i kommunene som inngår i den interkommunale tjenesten fire ganger i året. Barneverntjenesten skriver i den anledning en statusrapport som sendes ut på forhånd. I 2021 ble det lagt fram tilstandsrapport for barnevernet i hvert av kommunestyrene. Ny rapport planlegges lagt fram på nyåret 2023.

Avvik i tjenesten skal behandles i kvalitetssystemet Compilo, som nylig er tatt i bruk i kommunen. Systemet er kjent for ansatte i tjenesten, men blir i liten grad brukt til å melde kvalitetsavvik i tjenesten. Etter tilsynet fikk vil tilsendt 3 avvik som omhandlet barneverntjenesten. Alle var meldt i desember 2022.

Barnets medvirkning

Ifølge Lofoten barneverns egenrapportering til tilsynet er det å sikre at det gjennomføres samtaler med barn for å ivareta barns rett til medbestemmelse, et av temaene det fokuseres på i teammøter og individuell veiledning. Lofoten barneverntjeneste har i 2022 deltatt på kompetansetiltaket

«Tjenestestøtte» fra Bufdir. Som en del av dette tiltaket har tjenesten utarbeidet en utviklingsplan der barns medvirkning har vært definert som fokusområde.

I rutinebeskrivelsen om oppfølging av barn i fosterhjem er det beskrevet at oppfølgingen skal skje i fosterhjemmet der barnet og begge fosterforeldrene skal være til stede. Dersom dette fravikes, skal det komme fram i referatet. Det er videre beskrevet at samtaler med barnet skal refereres i eget avsnitt eller eget dokument. Dersom barnet ikke ønsker samtale, skal det framgå i referatet.

Ordningen med tillitsperson er omtalt i Rutine for oppfølging av barn i fosterhjem der det er henvist til aktuell forskrift og saksbehandlingsrundskriv. I ny mal for rapport etter oppfølgingsbesøk er det et eget avsnitt for samtaler med barnet med temaene;

• Tilknytning og fungering i fosterhjemmet,
• tilknytning og kontakt med familie og nettverk
• Behov for hjelp/tiltak fra barneverntjenesten, eller andre barnet har tillit til
• Fungering, barnets styrker og særlige behov, tilknytning
• Kultur religion og språk,
• Helse

Malen inneholder også eget punkt for barnevernets oppsummering, der medvirkning, barnets syn på egen situasjon og barnets beste er underpunkter. Kommunen har i egenrapportering opplyst at malen nylig er revidert, og den er dermed ikke benyttet i denne formen i de fleste saker vi har lest.

Mappegjennomgangen viser at barneverntjenesten har møtt og snakket med alle barna i forbindelse med fosterhjemsoppfølgingen. Samtalene foregår oftest i fosterhjemmet, noen ganger med minst en av fosterforeldrene til stede. Denne kontakten er dokumentert i rapport fra oppfølgingsbesøk.

Det er imidlertid ikke alle barn det snakkes med ved hvert oppfølgingsbesøk, og vi har sett eksempel på at barn gjentatte ganger formidler til andre at barnet etterlyser samtaler med saksansvarlig i barnevernet.

For 4 av 10 barn er det ikke lagt til rette for å snakke med barnet alene. To av disse er så små (5 år eller yngre i 2022) at det ikke trolig ikke har vært naturlig å gjennomføre slike samtaler uten omsorgsperson til stede. De andre to barna er imidlertid i 10 – 12 årsalderen. For begge barna oppsto det situasjoner der barnevernet måtte ta avgjørelser om vesentlige endringer for barnet på grunn av uforutsette hendelser. Det ene barnet hadde barneverntjenesten snakket med jevnlig.

Men i samtalene var barnet alltid sammen med et eldre søsken, noe som kan begrense barnets mulighet til å formidle egne synspunkter. Videre var temaene i samtalene avgrenset, og vesentlige tema som barnets omsorgssituasjon i fosterhjemmet var utelatt over tid. Barneverntjenestens kunnskap om barnets opplevelse av egen situasjon i fosterhjemmet over en periode på 1,5 år, var dermed svært begrenset. Det andre barnet ble ikke snakket med før beslutningen om å flytte barnet skulle iverksettes. De siste 2,5 årene forut for flyttingen hadde barnevernet svært få samtaler med fosterbarnet, flere av oppfølgingsbesøkene ble gjennomført uten at barnet var til stede, og viktige forhold som barnet tok opp ble ikke fulgt opp.

I rapportmalen som benyttes etter oppfølgingsbesøk inngår det også at det skal snakkes med barnet om tillitsperson. Vi har ikke funnet dokumentasjon for at barna har fått informasjon om ordningen med tillitsperson.

Fosterforeldre vi har snakket med mener at tjenesten legger til rette for at barna skal kunne medvirke. Barna vi har snakket med mener også at det legges til rette for medvirkning, selv om noen også mener det kunne vært lagt bedre til rette.

Ansatte beskriver at de legger til rette for samtaler med barnet på oppfølgingsbesøk. De beskriver at de bruker tid på kontaktetablering og at dette tilpasses barnets alder. Flere viste til at de av og til spør om barnet vil ha noen med seg i samtalen, eller ha med tillitsperson i møter med barnevernet. Det er imidlertid ingen som mener at dette dokumenteres godt nok.

Barneverntjenestens planlegging av oppfølging av barn i fosterhjem

Tjenesten har utarbeidet et årshjul for omsorgsteamet i 2022. I dette er det lagt inn oppfølging hvert kvartal. Det er nedfelt at det i januar skal utarbeides plan for oppfølgingsbesøk og samværsplaner.

Tjenesten har utarbeidet mal for arbeidsplan for oppfølging av barn i fosterhjem. Denne er imidlertid ennå ikke tatt i bruk i de sakene vi har lest.

Ny mal for rapport etter oppfølgingsbesøk legger føringer for hva som skal være et fast innhold i oppfølgingsbesøkene. I de fleste av sakene vi har lest har oppfølgingsbesøkene vært dokumentert i referatsform, ikke i samsvar med malen.

I gjennomgang av mapper ser vi at praksisen for planlegging av tidspunkt for gjennomføring av oppfølgingsbesøk varierer noe. I mange saker er det tidlig på året lagt en plan for når besøkene i fosterhjemmet skal gjennomføres, mens det i noen saker ikke finnes slik plan. Det er likevel gjennomført oppfølgingsbesøk i henhold til minimumskravet i de fleste sakene vi har lest.

I alle sakene vi har lest foreligger det en omsorgsplan. Planene er imidlertid ikke alltid datert og de er lite konkrete, og ikke utformet for å ivareta planlegging av den løpende oppfølgingen. Ansatte beskriver at dette er et dokument som i liten grad fungerer som verktøy for oppfølging i saken.

Bare i 4 av de 10 mappene vi har lest finner vi dokumentasjon av planlegging utover omsorgsplan og eventuelt plan for når oppfølgingsbesøkene skal gjennomføres. Fra mange av besøkene er det dokumentert at samtalene har omhandlet forhold fosterforeldrene og eventuelt barnet er opptatt av på besøkstidspunktet, uten at det framkommer at saksbehandler har lagt føringer for hva som er viktig å følge opp. Vi har også lest eksempler på mapper der barnet, fosterforeldrene eller samarbeidsparter har etterlyst planlegging av f.eks. ettervern.

I årshjulet for omsorgsteamet er det opplyst at fosterhjemsavtalene skal gjennomgås i fjerde kvartal. Ved gjennomgang av mapper finner vi ikke dokumentasjon fra slik gjennomgang. I enkelte mapper har vi sett eksempler på at fosterhjemsavtalen har vært tema ved oppfølgings- og kontrollbesøk i fosterhjemmet. Det har da framkommet at saksbehandler har spurt fosterforeldrene om det er forhold i avtalen de ønsker å ta opp. Dette samsvarer også med den beskrivelsen fra intervjuer der ansatte forteller at det ikke er naturlig å gjennomgå hele fosterhjemsavtalen, selv om avtalen kan være tema ved besøk i fosterhjemmet.

I intervju opplyses det at saksbehandler og teamleder har ukentlig veiledning/saksdrøfting der videre arbeid i den enkelte sak avklares. Hva som er drøftet og besluttet i disse møtene er imidlertid ikke nedfelt i den enkelte sak. Ansatte beskriver også at planleggingen skjer løpende, og enkelte beskriver at på bakgrunn av erfaring er det for eksempel naturlig at man begynner å snakke om ettervern når barnet begynner å bli 16 – 17 år, eller når barnet skal begynne på videregående skole.

Fosterforeldre vi har snakket med i forbindelse med tilsynet opplever i stor grad at oppfølgingen er planlagt. Barn i fosterhjem som vi har snakket med har noe ulik opplevelse av dette.

Barneverntjenesten tilegner seg tilstrekkelig informasjon om barnets utvikling, omsorgssituasjon og behov for endringer eller ytterligere tiltak

Rutinebeskrivelse for oppfølging av barn i fosterhjem inneholder ingen beskrivelse av hvordan barneverntjenesten skal tilegne seg tilstrekkelig informasjon om barnets utvikling, omsorgssituasjon og eventuelt behov for endring eller ytterligere tiltak. Barneverntjenesten har sendt oss et skjema for barnets behovsprofil. Det framkommer i kommunens egenrapportering at dette er et verktøy de planlegger å ta i bruk sammen med mal for arbeidsplan. Arbeidsplanen er heller ikke er tatt i bruk ennå. I disse malene legges det opp til å vurdere behov for utredning, helsekartlegging, nettverkskartlegging, samt å beskrive barnets fungering på ulike områder. I ny mal for rapport etter oppfølgingsbesøk er det beskrevet at det skal snakkes med fosterhjemmet om barnets fungering, utvikling og behov på ulike områder. I samme mal framkommer det også at det skal samtales med barnet om fungering, utvikling trivsel og behov på ulike områder.

I tilsynet har vi fått opplyst at tjenesten benytter støtteverktøy som digital veileder, e-læringskurs samt nasjonale retningslinjer i arbeidet. De ansatte er gjennom dette kjent med krav som stilles i oppfølgingsarbeidet, herunder om betydningen av å tilegne seg tilstrekkelig informasjon om barnets utvikling som en del av oppfølgingsarbeidet.

Ved gjennomgang av mapper fant vi at barnets utvikling og situasjon er tema i oppfølgingssamtaler, og at disse samtalene er hovedkilden til informasjon om barnet. Det er videre dokumentert at kontaktpersonen deltar i samarbeidsmøter i en del saker, eller har kontakt med f.eks. skole som en del av oppfølgingen. I flere av sakene foreligger det sakkyndig utredning fra PPT eller epikrise fra spesialisthelsetjenesten. Samtidig har vi også sett eksempler på at opplysninger som kommer fram i rapport fra tilsyn, eller helseopplysninger som er dokumentert i saken, ikke følges opp eller er tilsynelatende ukjent for kontaktpersonen i møter med barnet eller fosterforeldre.

Ansatte beskriver at de tilegner seg informasjon om barnets utvikling og situasjon gjennom å snakke med barnet, fosterforeldre, foreldre, skole, barnehage og evt. andre samarbeidsinstanser. Videre leser både kontaktperson og leder rapport fra tilsyn i fosterhjemmet. Ofte er det også opprettet ansvarsgruppe for barnet, eller det gjennomføres regelmessige samarbeidsmøter.

Barneverntjenestens oppfølging av fosterhjemmet er helhetlig og tilpasset den enkelte fosterfamilie

Tjenesten jobber med å ta i bruk mal for arbeidsplan for hvert enkelt barn i fosterhjem. Tjenesten har også utarbeidet mal for behovsprofil for barnet. Disse dokumentene er ment å sørge for mer helhetlig og tilpasset oppfølging.

Ifølge egenrapportering fra ledelsen utarbeides det kriseplaner for fosterhjem i enkelte perioder. Dette gjelder tilfeller der det kan være behov for drøfting med beredskapsvakt utenfor ordinær arbeidstid. I vårt saksutvalg fant vi ingen eksempler på slike planer, men vi har notert oss at i enkelte situasjoner har saksbehandler formidlet at fosterforeldrene kan ta kontakt med vedkommende også utenfor arbeidstid.

I perioder med redusert bemanning i tjenesten, f.eks. sommerferie, foretas det en vurdering av situasjonen til det enkelte barn. Tjenesten «fargekoder» hvert enkelt barns situasjon ut fra risiko. Dette er ment være til hjelp ved prioritering, samt for oppfølging dersom saksansvarlig er fraværende over tid.

I mappegjennomgangen har vi sett eksempler på at oppfølgingen har vært tydelig tilpasset det enkelte fosterhjem. Det har for eksempel vært gitt avlastning, frikjøp, særlig oppfølging eller veiledning ved utfordringer. Vi har imidlertid også sett eksempel på at situasjoner i fosterhjem som virker å være slik at det krever særlig oppfølging uten at dette er gjennomført, og uten at det er dokumentert vurdering om dette. Mangelen er heller ikke fanget opp i ledelsens oppfølging av saker. Under tilsynet la vi fram en slik sak for å illustrere hvordan viktig informasjon ikke ble fulgt opp.

Fosterforeldrene vi har snakket med opplever i stor grad at oppfølgingen er helhetlig og tilpasset deres fosterfamilie. Barna vi har snakket med har noe ulik opplevelse av dette.

Enkelte ansatte beskriver at de har kontakt med fosterhjemmet utenom oppfølgings- og kontrollbesøkene. Gjennom denne dialogen finner kontaktperson ut hva som er viktig i oppfølgingen av det aktuelle barnet og fosterhjemmet.

Ansatte og ledelse beskriver at forslag til tidspunkt for gjennomføring av oppfølgingsbesøk avklares med fosterhjemmene. Ofte legges besøkene til tidspunkt som sammenfaller med tidspunkt for ansvarsgruppemøter eller andre samarbeidsmøter. Det vektlegges dessuten å gjennomføre besøket på tidspunkt der barnet kan være til stede.

Det skrives en rapport etter hvert oppfølgingsbesøk. Det er utarbeidet mal for denne rapporten som skal sikre at det dokumenteres oppfølging om ulike tema som barnets fungering, utvikling og behov på ulike områder, behov for tiltak i fosterhjemmet, om kontakt med familie nettverk, i tillegg til hva barnet er opptatt av gjennom samtaler. Ifølge skjemaet skal barneverntjenesten ta stilling til om det aktuelle hjemmet har særlige veiledningsbehov knyttet til de ulike områdene. Malen var på tilsynstidspunktet relativt ny og i begrenset grad tatt i bruk i oppfølgingsarbeidet, og vi har ikke sett eksempler på at slik vurdering er gjort.

Barneverntjenesten besøker fosterhjemmet så ofte som nødvendig for å gi barnet forsvarlig oppfølging

Barneverntjenesten rapporterte ved utgangen av 2020 at alle barn i fosterhjem som tjenesten hadde oppfølgingsansvar hadde fått eller lå an til å få oppfølging i samsvar med minimumskravet fosterhjemsforskriften i 2020. Ved utgangen av 2021 rapporterte tjenesten om at 19 av 25 barn (76 %) i fosterhjem hadde fått eller lå an til å få oppfølging i samsvar med minimumskravet i forskriften. Etter første halvår 2022 rapporterte barneverntjenesten at alle barn i fosterhjem hadde fått eller lå an til å få oppfølging i samsvar med minimumskravet i forskriften.

I barneverntjenestens årshjul for omsorgsteamet er det beskrevet at det skal gjennomføres oppfølgingsbesøk i fosterhjemmene hvert kvartal. Tjenesten har utarbeidet en rutine for oppfølging av barn i fosterhjem. Der er det nedfelt at oppfølgingsbesøk skal planlegges pr. kalenderår, og besøkene skal som hovedregel gjennomføres rundt midten av hvert kvartal eller halvår. Ifølge rutinen skal saksbehandler så tidlig som mulig rapportere til leder dersom det vil være problematisk å prioritere pålagte oppfølgingsbesøk. I rutinebeskrivelsen framgår det også hvordan tjenesten skal gå fram dersom det besluttes å redusere antall oppfølgingsbesøk, jf. fosterhjemsforskriften § 7, 3. ledd. Slike beslutninger skal nedfelles skriftlig etter en vurdering at saken og barnets oppfølgingsbehov. Det skal være enighet med fosterhjemmet om slik reduksjon og saken skal drøftes i internt møte.

I forbindelse med tilsynet leste vi 10 mapper for perioden januar 2020 – sommeren 2022. Ved gjennomgang av disse mappene fant vi at i 4 av 10 saker var det ikke gjennomført besøk i fosterhjemmet så ofte som nødvendig for å gi barnet forsvarlig oppfølging. Vi så også eksempler på saker der det ble gjennomført flere oppfølgingsbesøk en minimumskravet.

Fosterforeldrene vi snakket med opplyste at det ble gjennomført tilstrekkelig besøk i deres fosterhjem. Barna vi snakket med hadde noe ulik opplevelse av dette.

I intervjuer beskriver saksbehandlere at de prøver å legge en plan for gjennomføring av oppfølgingsbesøkene for ett år av gangen. Det er den enkelte saksbehandler som har ansvar for at det gjennomføres, men de ansatte mener dessuten at fagleder har oversikt over at besøkene gjennomføres.

Teamleder benytter nøkkeltallrapporten i fagprogrammet for å følge med på at det gjennomføres oppfølgingsbesøk i alle fosterhjem. Hun har dessuten et eget manuelt skjem for å ha oversikt over dette.

Vurdering av barnets utvikling og omsorgssituasjon og konkluderer på om det er behov for endringer eller ytterligere tiltak

Barnevernets mal for rapport etter oppfølgingsbesøk inneholder eget felt for barnevernets vurdering. Ved gjennomgang av saker har vi sett noen eksempler på at slike vurderinger er dokumentert i rapporten. I andre rapporter mangler det imidlertid slik vurdering, eller at vurderingen er mer knyttet til «her og nå» situasjonen i fosterhjemmet (om samhandlingen mellom barnet og fosterforeldrene under besøket, eller om hvordan kontakten var mellom barnet og saksbehandler).

Internt drøftes saker enten i felles møter i teamet, i avdelingen eller når den enkelte saksbehandler har saksdrøftinger med nærmeste leder. Det foretas da vurderinger om det er behov for endringer eller ytterligere tiltak. Det er ikke beskrevet hvordan disse vurderingene og konklusjonene skal dokumenteres i saken.

Tjenesten gjennomfører også Drøftinger i vanskelige saker, DRIV-møter, når det er behov for særlige drøftinger. I disse drøftingene er barnevernleder med, og i noen tilfeller også advokat. Heller ikke for disse møtene er det klare forventninger om skriftliggjøring av problemstillinger, vurderinger eller konkusjoner.

I gjennomgang av saker har vi i noen tilfeller funnet notat fra interne drøftinger. Formen og innholdet i disse notatene er forskjellige. I noen notater framgår det hvem som har vært med på den interne drøftingen, men i mange notater framgår det ikke. Aktuell problemstilling som er drøftet framkommer heller ikke alltid. I noen tilfeller framkommer det i notatet eller andre dokumenter at tjenesten har vurdert aktuell situasjon og tatt en beslutning. I andre saker er notatet en liste med oppgaver som skal gjøres i det videre (om hva som skal undersøkes, om brev som skal sendes ut osv).

Vi har sett at det har vært tatt beslutning om endring av forsterkingstiltak eller opphør av frikjøp uten at vi i saksdokumentene kan lese hva som ligger til grunn for beslutningen.

Iverksetter nødvendige beslutninger om behov for endringer eller ytterligere tiltak

I tilsendte maler for oppfølgingsbesøk i fosterhjemmet framgår det at en del av vurderingen som skal skrives i rapportene omhandler hva som skal følges opp, og om det er noen behov for nye tiltak. Vi har ikke funnet beskrivelse i styringsdokumentene om hvordan iverksetting sikres.

Ledelsen i Lofoten barnevern beskriver følgende i egenrapporteringen til tilsynet:

Ny arbeidsplan som har utgangspunkt i omsorgsplanen for barnet, er under arbeid (…). Her har vi ikke hatt god nok oversikt over målrettet endringsarbeid, systematisk innhenting av informasjon, dette gjelder spesielt på barn som ikke har hatt ansvarsgruppe og tverrfaglig samarbeid. V

i har nylig revidert mal for oppfølgingsbesøk, samt enkelte andre maler. Da de gamle malene i liten grad fikk tydelig frem vurderinger og beslutninger sett opp mot medvirkning, beslutning, mål, og evt. forsterkningsbehov. I tillegg har vi vært opptatt av at ny mal må ha fokus på utviklingen hos barnet også får et større fokus i nye maler.

Saksbehandlere beskriver at det er kontaktperson i saken som sørger for at besluttede endringer eller ytterligere tiltak iverksettes. Dette gjøres ut fra hva som er hensiktsmessig i den enkelte sak, men det skjer i samarbeid med barnet og fosterhjemmet det gjelder. Vi har fått beskrivelse av sak der det ble utarbeidet handlingsplan for tiltak for å oppnå nødvendig endring.

Ledelsen følger med på at denne type beslutninger iverksettes gjennom det løpende oppfølgingsarbeidet. Ledelsen mener at den samlede saksporteføljen ikke er større enn at de greier å følge med på oppfølgingen i de enkelte fosterhjemmene gjennom ukentlige veiledningsmøter og teammøtene.

Ikke alle sakene som vi gikk gjennom hadde tydelige behov for endringer eller ytterligere tiltak i perioden. Vi så imidlertid eksempler på iverksetting av endringer eller ytterlige tiltak, f.eks. henvisninger til spesialisthelsetjenesten, endringer i gjennomføring av samvær og kontakt med viktige personer for barnet, eller flytting på hybel i forbindelse med skolegang for ungdommer i videregående alder. Vi fant også et eksempel på behov for en betydelig endring for et barn som ikke ble fulgt opp i rimelig tid, og uten at ledelsen hadde fanget dette opp. De aktuelle funnene ble beskrevet for ledelsen i tilsynet.

Kommunen sikrer systematisk og tilpasset internkontroll i oppfølgingsarbeidet

Tjenesten gjennomfører ulike interne møter om fagutvikling, og det er utarbeidet utviklingsplan for tjenesten i forbindelse med deltakelse i Tjenestestøtteprogrammet. Tjenesten har også samarbeid med andre barneverntjenester i regionen om Læringsnettverk, og har bl.a. jobbet med styrking av kommunalt fosterhjemsarbeid.

Tjenesten har utviklet ulike rutinebeskrivelser og maler for bruk i arbeidet med oppfølging av barn i fosterhjem. Flere av rutinene er reviderte flere ganger etter utarbeidelse. Det benyttes ofte lenker til lovbestemmelser. Av kommunens egenvurdering til dette tilsynet framkommer det tjenesten har sett mangler i egne rutiner for oppfølging og er i gang med revidering og utvikling av maler i oppfølgingsarbeidet.

Ledelsen følger med på arbeidet i den enkelte sak gjennom ukentlige møter med hver ansatt, felles teammøter samt lesing av post. Det er særlig presisert at lederne leser tilsynsrapporter.

Nøkkeltallrapporter fra fagprogrammet brukes til å holde oversikt over status på de ulike områdene innenfor barnevernet. Teamleder for omsorgsteamet benytter dessuten et eget skjema for å holde oversikt over saker.

De ansatte mener at ledelsen gjennom denne styringen holder god oversikt over oppfølging av barn i fosterhjem. De ansatte har tillit til at ledelsen vil fange opp eventuell svikt gjennom sin oppfølging.

Hver enkelt saksbehandler mener de vil si i fra dersom de selv ikke greier å oppfylle alle forpliktelsene i sine saker. Det er noe ulik forståelse av om det er «klima» for, å kunne ta det opp internt dersom man oppdager feil i saker man overtar eller i den generelle praksisen i tjenesten. Ikke alle opplevde at det var trygt nok til å kunne si i fra dersom de oppdaget mangler i en sak de har overtatt etter andre.

Ved gjennomlesning av mapper har vi sett at alle utgående dokumenter og rapporter fra oppfølgingsbesøk inneholder barnevernleders navn i tillegg til saksbehandlers navn. Under navnene står det «Dette dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ikke håndskrevet signatur». I tilsynet kom det imidlertid fram at dette ikke nødvendigvis innebærer at barnevernleder har lest og godkjent dokumentet.

4. Vurdering av faktagrunnlaget opp mot aktuelt lovgrunnlag

I dette kapittelet vurderer vi fakta i kapittel 3 opp mot lovbestemmelsene i kapittel 2.

Barneverntjenesten tilrettelegger for og gir barnet mulighet til å medvirke i oppfølgingen, og medvirkningen er dokumentert

Barns rett til medvirkning er en grunnleggende rettighet som gjelder i alle faser av barnevernets arbeid. Barnets synspunkter skal inngå i vurderingen av hva som er barnets beste, og synspunktene skal vektlegges ut fra barnets alder og modenhet. For at barn i fosterhjem skal kunne medvirke er det vesentlig at barnet får tilpasset informasjon og at det legges til rette for regelmessige samtaler også der barnet skal kunne snakke alene med saksbehandler, eventuelt sammen med egen tillitsperson uten annen rolle i saken.

Lofoten barnevern har innarbeidet i sine rutiner at de skal snakke med barn i fosterhjem, og det er lagt føringer for at disse samtalene skal ivareta innhenting av opplysninger om barnet situasjon, ønsker og behov på ulike områder samt at barneverntjenesten gir barnet nødvendig informasjon. Barneverntjenesten er i ferd med å ta i bruk en rapportmal som skal sikre at dette dokumenteres og at barnets synspunkter tas med i vurderinger. De rapportene vi har lest fra oppfølgingsbesøk gjennomført i 2020 – 2022 har i varierende grad ivaretatt dette tilstrekkelig, og vi legger til grunn at den beskrevne videreutviklingen av rapportmalen har til hensikt å sikre dette bedre.

Barneverntjenesten har møtt og snakket med alle barn i de sakene vi har lest, men vi har likevel sett eksempler som vi vurderer er manglende mulighet til medvirkning i spørsmål som er sentrale og avgjørende for barnets framtid. Dette gjelder for eksempel 3 saker der det har vært aktuelt å ta vesentlige avgjørelser om hvor barnet skal bo i det videre, uten at det er kommet fram at barneverntjenesten har gitt barnet tilstrekkelig informasjon og innhentet barnets synspunkter på den aktuelle situasjonen. Konsekvensen i disse sakene er at barneverntjenesten har hatt mangelfull kjennskap til barnas synspunkter og har dermed heller ikke kunne vektlegge dette i de avgjørelser de har tatt. Barna har fått kort tid til å forberede seg på vesentlig endringer i tilværelsen sin. En av sakene ble gjennomgått med ledelsen under tilsynet. Manglene i barnets mulighet til medvirkning var ikke kjent for ledelsen. Statsforvalteren vurderer derfor at tjenesten ikke sikret disse barnas rett til medvirkning, og heller ikke har hatt tilstrekkelig styring for å sikre at manglende tilrettelegging for medvirkning blir fanget opp.

I forskrift om medvirkning og tillitsperson het det fram til januar 2023: Barn som barnevernet har overtatt omsorgen for kan gis anledning til å ha med seg en person barnet har særlig tillit til i kontakten med barnevernet. Barnet skal informeres så tidlig som mulig om denne adgangen. I gjennomlesning av saker har vi ikke sett eksempler på at barn et har fått informasjon om ordningen med tillitsperson. Vi har sett noen eksempler på at barnet er spurt om de ønsker å ha med en av fosterforeldrene i samtalen, noe vi vurderer ikke oppfyller kravet til å informere om ordningen med tillitsperson.

I forskrift om medvirkning og tillitsperson er det et eksplisitt krav at barnevernet skal informere barnet om ordningen med tillitsperson, og dessuten dokumentere at barnet er informert om muligheten til å ha med tillitsperson. Det skal også dokumenteres om barnet ønsker å ha med tillitsperson. Selv om vi ikke har lest hele forløpet i fosterhjem for de aktuelle barna, forutsetter vi at i utvalget skulle sett slik dokumentasjon i sakene i løpet av perioden på 2,5 år. Vår vurdering er derfor at Lofoten barnevern ikke sørger for at barn i fosterhjem får mulighet til å ha med tillitsperson i møter med barnevernet.

Arbeidet med oppfølging av barn i fosterhjem

Barneverntjenesten har et løpende og helhetlig ansvar for oppfølging av barn i fosterhjem. Dette innebærer også å følge med på barnets utvikling og vurdere om det er nødvendig med endringer eller ytterligere tiltak for at barnet skal får best mulig omsorg. For å ivareta dette ansvaret må barneverntjenesten planlegge oppfølgingen, innhente informasjon, vurdere, konkludere og iverksette beslutninger. Barnet skal få mulighet til å medvirke i hele denne prosessen, og fosterforeldrene skal få råd, veiledning og nødvendig støtte i oppgaven. Oppfølgingsbesøkene inngår i denne prosessen, og vil være en vesentlig del av informasjonsinnhentingen, men også en arena for å kunne bidra med råd og veiledning, samt samtaler med barnet. Oppfølgingen må tilpasses det enkelte barn og den enkelte fosterfamilies situasjon. Dette krever systematisk arbeid, der alle elementene i oppfølgingen må sees i sammenheng og som en løpende prosess, for at oppfølgingen skal være helhetlig og forsvarlig.

Både ved gjennomlesning av mapper, i samtaler med ansatte, med fosterforeldre og barn har vi fått innblikk i mye godt barnevernfaglig arbeid med vurderinger og med god kontakt med de som sakene gjelder. Samtidig vurderer vi at systematikken i oppfølgingsprosessen mangler i flere av de sakene vi har gjennomgått i dette tilsynet, en mangel vi også har fått bekreftet i styringsdokumenter, kommunens egenrapportering og intervjuer. Lofoten barnevern synes å ha god kontroll på å sikre at fosterhjemmene besøkes minimum det antall ganger som forskriften krever. Det er også i senere tid gitt føringer for hva som skal være innholdet i oppfølgingsbesøkene. Vi har imidlertid sett få eksempler på at innholdet i oppfølgingen av det enkelte barn planlegges systematisk. Det er ikke alltid tydelig hva tjenesten mener er viktig å følge opp spesielt for det aktuelle barnet.

Dokumentasjon av vurderinger rundt det enkelte barn er ofte mangelfullt. Dette gjør det vanskelig å følge med på hvilke beslutninger som tas om videre oppfølging og om disse beslutningene faktisk iverksettes.

Vi finner ikke tydelig bevissthet hos de ansatte og ledelsen om at systematisk og helhetlig oppfølging innebærer elementene planlegging, informasjonsinnhenting, vurdering og konklusjon, samt iverksetting av beslutning. Det foretas oppfølgingsbesøk med et delvis standardisert innhold. At slikt besøk er gjennomført dokumenteres i en rapport, med noen vurderinger om aktuell situasjon der og da. Oppfølgingsbesøkene med rapportering kan dermed bli frittstående aktiviteter i saken, ikke et element i en helhetlig oppfølging. Konsekvensen for de barna det gjelder kan være at tjenesten ikke ser barnets behov, utfordringer og situasjon i sammenheng og ikke foretar tilstrekkelige vurderinger av om barnets omsorgsituasjon er god nok eller om det er behov for å sette inn nye tiltak.

Kommunen sikrer systematisk og tilpasset internkontroll i oppfølgingsarbeidet Internkontroll og kvalitetssikring er styringsaktivitet for å sikre at kommunen oppfyller sine plikter etter barnevernloven. Internkontrollen skal være systematisk og tilpasset virksomhetens størrelse, egenart, aktivitet og risikoforhold. Gjennom sin styring skal ledelsen sørge for forsvarlig oppfølgingen av barn i fosterhjem, og at oppfølgingen er systematisk og ikke tilfeldig.

Vestvågøy kommune har en organisering og delegering som er beskrevet og kjent for ansatte på ulike nivåer i organisasjonen. Organisasjonsplanen for selve barneverntjenesten er ikke oppdatert, men den faktiske organiseringen framstår som kjent for de ansatte. Fordeling av roller og ansvar mellom de ulike nivåene er også avklart. Statsforvalteren vurderer imidlertid at tjenestens bruk av elektronisk godkjenning av dokumenter, der barnevernleder tilsynelatende har godkjent dokumenter, er misvisende. Praksisen medfører at det ikke framgår hvilke dokumenter barnevernleder faktisk er kjent med og har godkjent, og dermed heller ikke hvilke avgjørelser leder har tatt. Utad er dermed også ansvarsforholdene uklare. Det er også viktig at det ikke er tvil om hvem som faktisk har tatt beslutninger som gjennom lov er tillagt barnevernleder, som f.eks. å fatte akuttvedtak eller kreve politibistand.

Statsforvalteren vurderer at Lofoten barnevern har prosedyrer og rutiner for arbeidet med oppfølging av barn i fosterhjem, og at disse er tilgjengelig og kjent for de ansatte. Det pågår også arbeid med å videreutvikle rutiner for arbeid med oppfølging av barn i fosterhjem, der det blant annet er utviklet en mal for arbeidsplan for oppfølging av barn i fosterhjem og ny rapportmal fra oppfølgingsbesøk i fosterhjem. Endringene inngår i en del av et forbedringsarbeid etter kommunens deltakelse i kompetansetiltakene Veiledningsteam, Læringsnettverk og Tjenestestøtteprogrammet. Disse endringene har imidlertid bare i svært begrenset grad vært tatt i bruk i de sakene vi har lest.

Etablering av eget omsorgsteam har også medført en del endrings- og forbedringsarbeid på fosterhjemsområdet. Forbedringsarbeidet pågikk fortsatt mens vi tilsynet ble gjennomført, med pågående implementering av endringene. Vi legger til grunn at tjenesten er i ferd med å iverksette endringer som kan bidra til retting av noen av de manglene vi har sett.

Kommunen har nylig tatt i bruk kvalitetssystemet Compilo for avvikshåndtering. Kommunen har også tidligere hatt et felles avvikssystem. Det meldes imidlertid få faglige avvik fra barneverntjenesten i det formelle avvikssystemet i kommunen. Dersom det avdekkes svikt gjennom klager eller tilsynssaker behandles dette i felles møter i tjenesten for å sikre at tilsvarende feil ikke skjer igjen. Samtidig har vi gjennom intervjuer fått opplyst at ikke alle i tjenesten opplever at det er tilstrekkelig trygt klima for å kunne ta opp feil og mangler som avdekkes i tjenesten.

I 2022 har Lofoten barnevern hatt et høyt sykefravær. Tjenesten har i den anledning foretatt en gjennomgang av situasjonen og satt inn tiltak for å redusere konsekvensene av dette. Tiltakene som er satt inn er å se på tjenestens ressurser samlet (ikke teamvis) og å risikovurdere og prioritere sakene. Kommuneledelsen er kjent med at tjenesten har vært nødt til å nedprioritere oppgaver. I forbindelse med tilsynet og annen kontakt med tjenestemottakere, har vi fått opplysninger om oppfølgingsarbeid som har vært nedprioritert på grunn av kapasiteten i tjenesten. Statsforvalteren vurderer at kommuneledelsen ikke i tilstrekkelig grad har kjent til omfanget av og innholdet i oppgaver som er blitt nedprioritert, hvilke brudd på barnevernlovgivningen nedprioriteringen har medført samt hvilke faktiske konsekvenser dette har hatt for de aktuelle barna. Kommunens internkontroll har dermed ikke vært god nok til å sørge for at kommunedirektøren har kjent tilstrekkelig til konsekvensene av de prioriteringer som er gjort.

I vårt tilsyn har vi ikke overprøvd kommunens arbeid i enkeltsaker. Samtidig har vi lest saksmapper for å vurdere om barna og fosterhjemmene får forsvarlig oppfølging. Ved gjennomgang av mapper har vi sett tilfeller der det har vært alvorlige mangler i den oppfølgingen barn og fosterhjem har fått. I tilsynet kommer det fram at ledelsen ikke har kjent til disse manglene, og tjenestens system på å sikre oppfyllelse av lovkrav har dermed ikke fungert.

5. Statsforvalterens konklusjon

Her presenterer vi konklusjonen av vår undersøkelse, basert på vurderingene i kapittel 4.

Statsforvalterens konklusjon:

Lofoten barnevern sikrer ikke forsvarlig oppfølging av alle barn i fosterhjem.

Mangelfull planlegging av oppfølgingen, gjennomføringen, dokumentasjon av barnevernfaglige vurderinger og beslutninger utgjør samlet sett en risiko for svikt i oppfølgingsarbeidet. For barna et gjelder kan det medføre at de ikke får ivaretatt sine særlige behov og rettigheter på en forsvarlig måte.

Dette er lovbrudd på: Lov om barneverntjenester av 1992 §§ 1-4 og 4-16 (tilsvarende bestemmelser i dagens barnevernslov er §§ 1-7 og 8-3) samt fosterhjemsforskriften § 7 og kommuneloven § 25-1 om internkontroll.

Lofoten barnevern sikrer ikke at alle barn i fosterhjem får medvirket i sin sak. Barneverntjenesten dokumenterer ikke at barna får informasjon om ordningen med tillitsperson. Det legges ikke tilstrekkelig til rette for at alle barn får mulighet til samtale om egen situasjon i fosterhjemmet uten at andre involverte er til stede. Videre er det flere barn som ikke har fått informasjon om og mulighet til å uttrykke sine synspunkter før vesentlig e avgjørelser er tatt uten at dette ledelsen har avdekket dette gjennom sin styring.

Dette er lovbrudd på: Lov om barneverntjenester av 1992 §§ 1-4 og 1-6 (tilsvarende bestemmelser dagens barnevernslov er §§ 1-7 og 1-4) samt forskrift om medvirkning og tillitsperson §§ 9 og 12, og kommuneloven § 25-1 om internkontroll.

6. Oppfølging av påpekte lovbrudd

I dette kapittelet redegjør vi for hva Statsforvalteren forventer at kommunen skal gjøre for å rette påpekte lovbrudd.

Vi ber kommunen utarbeide en plan med nødvendige tiltak for å rette lovbruddet, og sende den til Statsforvalteren innen utgangen av mai 2023. Planen bør inneholde følgende:

• Konkrete målformuleringer for hva som skal forbedres
• Tiltak som skal gjennomføres for å skape forbedring
• Frister for iverksetting og evaluering av om tiltakene har virket som planlagt
• Beskrivelse av hvordan ledelsen vil følge med på og kontrollere at tiltakene blir iverksatt og gjennomført
• Beskrivelse av hvordan ledelsen vil følge med på og kontrollere at tiltakene har virket som planlagt

Kort tid etter at planen er mottatt, vil Statsforvalteren ta kontakt med kommunen for å avtale tidspunkt for dialogmøte. Det er kommunens plan som vil være tema på møtet, i tillegg til at det planlegges for videre dialog. Antall dialogmøter vil avhenge av omfang og alvorlighet av lovbrudd.

For å undersøke om tiltakene har ført til forsvarlig praksis, vil kommunen bli bedt om å utføre en egenkontroll. I egenkontrollen skal kommunen gjennomgå saker ved å fylle ut et skjema med spørsmål. Tidspunkt for gjennomføring av egenkontroll avtales i dialogmøte.

Statsforvalteren kan i tillegg utføre en stikkprøvekontroll dersom det er nødvendig.

Med hilsen

Guri Adelsten Iversen
(e.f.) utdanningsdirektør

Vedlegg: Gjennomføring av tilsynet

I dette vedlegget omtaler vi hvordan tilsynet ble gjennomført, og hvem som deltok. Varsel om tilsynet ble sendt 07.09.2022.

Forberedende møte med virksomheten ble gjennomført digitalt den 03.10.2022.

Tilsynsbesøket ble gjennomført ved Lofoten barnevern, og innledet med et kort informasjonsmøte 23.11.2022. Oppsummerende møte med foreløpig gjennomgang av funn ble avholdt digitalt 06.12.2022.

På grunn av sykdom hos sentralt plasserte personer i styringslinjen måtte noen intervjuer utsettes. Siste intervjuer i tilsynet ble gjennomført 26.01.2023.

En del dokumenter var tilsendt og gjennomgått på forhånd, mens andre dokumenter ble mottatt og gjennomgått i løpet av tilsynsbesøket. Følgende dokumenter ble gjennomgått og vurdert som relevante for tilsynet:

• Egenrapporteringsskjema fra Lofoten barnevern utarbeidet til tilsynet, datert 10.2022
• Organisasjonskart over kommunens og barneverntjenestens organisering
• Oversikt over ansatte i tjenesten
• Siste tilstandsrapport fra barneverntjenesten fra september 2021
• Vestvågøy kommunes temaplan for oppvekst 2020 – 2024 – datert juni 2021
• Samarbeidsavtale interkommunal barneverntjeneste for kommunene Moskenes, Flakstad og Vestvågøy fra 2018
• Årshjul for Lofoten barnevern 2022
• Årshjul for omsorgsteamet 2022
• Tjenestens interne rutiner og maler for arbeidet med barn i fosterhjem
• Oversikt over ulike møter i tjenesten og eksterne møter tjenesten deltar på
• Status rapport til samarbeidskommunene for Lofoten barnevern pr september 2022
• Eksempler på avviksmeldinger i Compilo
• Barnevernets halvårsrapporteringer for 2020, 2021 og 2022

Det ble valgt 10 mapper etter følgende kriterier:

• Barn som bor eller har bodd i kommunale fosterhjem med vedtak etter barnevernloven § 4- 12 og 4-8, og som har hatt oppfølging fra Lofoten barnevern de to siste årene før tilsynet.

I tabellen under gir vi en oversikt over hvem som ble intervjuet, og hvem som deltok på oppsummerende møte ved tilsynsbesøket.

Ikke publisert her

3 barn ble intervjuet i forbindelse med tilsynet.

5 fosterforeldre ble intervjuet i forbindelse med tilsynet.

Disse deltok fra tilsynsmyndigheten:

• seniorrådgiver, Gunhild Westergaard, Fylkesmannen i Nordland, revisor
• seniorrådgiver, Mille Marie Elvebø, Fylkesmannen i Nordland, revisor
• seniorrådgiver, Lise Tymi, Fylkesmannen i Nordland, revisjonsleder
• seniorrådgiver, Stine Elisabeth Moldjord, Fylkesmannen i Nordland, observatør
• seniorrådgiver, Mathilde Valen-Senstad Kjuul, Helsetilsynet, observatør

Alle tilsynsrapporter fra dette landsomfattende tilsynet

2022–23 Barneverntjenestens ansvar for oppfølging av barn plassert i fosterhjem

Søk etter tilsynsrapporter

Søk