Rapport fra tilsyn - barnevernets oppfølging av fosterhjem - Beiarn og Saltdal barnevernstjeneste 2023

Statsforvalteren i Nordland gjennomførte tilsyn med Saltdal kommune og besøkte i den forbindelse Beiarn og Saltdal barnevernstjeneste fra 31.05.2023 til 01.06.2023. Vi undersøkte om kommunen sørger for at oppfølging av barn i fosterhjem blir utført i samsvar med aktuelle lovkrav slik at barna får trygge og gode tjenester.

Tilsynet ble gjennomført som del av et landsomfattende tilsyn initiert av Statens helsetilsyn.

Statsforvalterens konklusjon:

Statsforvalteren har avdekket mangler i barneverntjenestens arbeid med oppfølgingen av barn i fosterhjem. Barneverntjenesten sikrer ikke en systematisk planlegging og oppfølging av fosterhjemmene, herunder tilstrekkelig tilrettelegging for medvirkning i alle saker. Det foreligger også mangler knyttet til barneverntjenestens dokumentasjon. Dette, sammenholdt med mangelfull internkontroll, herunder at tjenesten mangler hensiktsmessige rutinebeskrivelser og maler, gjør at det er for stor risiko for at barn i fosterhjem ikke får nødvendig og forsvarlig oppfølging.

Dette er brudd på barnevernsloven §§ 8-3 og § 1-7 og kommuneloven § 25-1 om internkontroll.

Utkast til rapport ble sendt ut den 17.08.2023 der kommunen fikk frist til 04.09.2023 for å gi tilbakemeldinger om faktagrunnlaget. Vi mottok slike tilbakemeldinger innen fristen, og disse er innarbeidet i endelig rapport. Rapporten sendes også til helsetilsynet og vil bli publisert på deres nettsider.

For oppfølging av lovbrudd viser vi til kapittel 6 i rapporten. Vi har satt frist for utarbeidelse av plan for retting til utgangen av oktober 2023.

1. Tilsynets tema og omfang

I dette kapittelet beskriver vi hva som ble undersøkt i tilsynet.

Statsforvalteren har undersøkt og vurdert om kommunen sikrer at barnevernstjenestens arbeid med oppfølging av barn i fosterhjem er forsvarlig. Tilsynet med forsvarlig oppfølging av barn i fosterhjem innebærer en undersøkelse og vurdering av om:

• Barnevernstjenesten tilrettelegger for og gir barnet mulighet til å medvirke i oppfølgingen, og medvirkningen er dokumentert
• Barnevernstjenesten planlegger oppfølgingen av barnet
• Barnevernstjenesten tilegner seg tilstrekkelig informasjon om barnets utvikling, omsorgssituasjon og behov for endringer eller ytterligere tiltak
• Barnevernstjenestens oppfølging av fosterhjemmet er helhetlig og tilpasset den enkelte fosterfamilie
• Barnevernstjenesten besøker fosterhjemmet så ofte som nødvendig for å gi barnet forsvarlig oppfølging
• Barnevernstjenesten gjør en forsvarlig vurdering av barnets utvikling og omsorgssituasjon og konkluderer på om det er behov for endringer eller ytterligere tiltak
• Barnevernstjenesten iverksetter nødvendige beslutninger om behov for endringer eller ytterligere tiltak
• Kommunen sikrer systematisk og tilpasset internkontroll i oppfølgingsarbeidet

Statsforvalterens tilsyn er gjennomført som systemrevisjon. Det innebærer at statsforvalteren har ført tilsyn med om kommunen utfører, styrer og leder arbeidet slik at de oppfyller aktuelle lov- og forskriftskrav. Statsforvalteren skal ikke overprøve enkeltsaker, men se på om tjenesten systematisk følger opp barn i fosterhjem i tråd med regelverket.

Kravene i tilsynet er utformet som overordnede krav knyttet til arbeidsprosesser i barnevernstjenesten og gjenspeiler det viktigste som må skje hos tjenesten for at oppfølgingen av barnet skal bli av god og forsvarlig kvalitet.

Det er omsorgskommunens (jf. barnevernsloven § 9-6 første ledd og forskrift om fosterhjem § 1 annet ledd) ansvar for oppfølging og kontroll av hvert enkelt barns situasjon i fosterhjem som har vært gjenstand for dette tilsynet. Tilsynet har omfattet barnevernstjenestens oppfølging av barn som bor i kommunale fosterhjem der det er snakk om omsorgsovertakelse og plasseringen som har skjedd ved tvang jf. barnevernsloven § 5-1. Med dette forstås hjem i barnets familie eller nære nettverk eller et fosterhjem som er rekruttert på generelt grunnlag. Barnevernstjenestens ansvar for å følge opp biologiske foreldre har ikke vært en del av dette tilsynet.

Barn og fosterforeldres meninger om og erfaringer med barnevernstjenestens arbeid med oppfølging, er viktig informasjon for å vurdere både kvaliteten på tjenestene og kommunens praksis når det gjelder brukermedvirkning. Et utvalg fosterforeldre og barn som bor eller nylig har bodd i fosterhjem har derfor blitt intervjuet i dette tilsynet.

Våre undersøkelser i dette tilsynet

Vi har gjennomgått Saltdal kommunens svar i egenrapporteringsskjemaet og tilsendte styringsdokumenter.

Vi har gjennomgått alle tjenestens saker med barn under omsorg som bor eller har bodd i kommunale fosterhjem etter januar 2021. Dette utgjør 7 saker. Av de syv sakene hadde seks av fosterbarna bodd i samme fosterhjem i 6 år eller mer, med en gjennomsnittlig plasseringstid på 12 år. Utvalget består dermed i hovedsak av langvarige og stabile plasseringer.

Vi har intervjuet fem fosterbarn og fire fosterforeldre fra det samme utvalget.

Under tilsynsbesøket intervjuet vi alle ansatte i tjenesten, samt avdelingsdirektøren. Videre intervjuet vi kommunedirektøren på teams få dager senere.

2. Aktuelt lovgrunnlag for tilsynet

Statsforvalteren er gitt myndighet til å føre tilsyn med kommunal barneverntjeneste, etter barnevernsloven § 17-3 første ledd. Et tilsyn er en kontroll av om virksomheten er i samsvar med lov- og forskriftsbestemmelser. Nedenfor gis det en beskrivelse av lovkrav som ble lagt til grunn i tilsynet.

Overordnede rettslige prinsipper

Det sentrale lovgrunnlaget for tilsynet med kommunenes barneverntjenester i 2023 er Lov om barnevern (barnevernsloven) av 18. juni 2021 med tilhørende forskrifter.

Sammen med Norges menneskerettslige forpliktelser oppstiller barnevernsloven noen helt grunnleggende prinsipper som er førende for barnevernsområdet generelt og derfor også for barnevernstjenestens arbeid med oppfølging av barn i fosterhjem. Også forvaltningsloven (fvl.) inneholder regler som blir førende for dette tilsynet på et grunnleggende og overordnet nivå.

• Barns rett til omsorg og beskyttelse kan utledes av både Grunnloven (Grl.) 104 og FNs barnekonvensjon (Barnekonvensjonen) artikkel 3 og 19. Barns behov for omsorg og beskyttelse er også understreket av Den europeiske menneskerettsdomstol i mange saker, og er anerkjent som et legitimt inngrepsformål ved inngrep i retten til familieliv etter den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK) artikkel 8. Hvis myndighetene overtar omsorgen for et barn, påligger det dem likevel en positiv plikt til å sette inn tiltak for å tilrettelegge for gjenforening mellom barn og foreldre så snart det med rimelighet lar seg gjøre jf. Grl. § 102 og EMK art. 8 nr. 2. I barnevernsloven har barns rett til omsorg og rett til familieliv fått en felles bestemmelse i § 1-5.
• Prinsippet om barnets beste er barnevernområdets mest sentrale Prinsippet fremgår av Barnekonvensjonen artikkel 3, Grunnloven § 104 og barnevernsloven § 1-3, og sier at barnets beste skal være et grunnleggende hensyn ved alle handlinger og avgjørelser som berører barn. Barnevernsloven § 1-3 presiserer også at barnevernets tiltak skal være til barnets beste og at hva som er til barnets beste må avgjøres etter en konkret vurdering. Det går også tydelig frem av bestemmelsen at barnets mening er et sentralt moment i vurderingen av barnets beste. Prinsippet om barnets beste utgjør en selvstendig rettighet for hvert barn, men det skal også vektlegges når andre lovbestemmelser skal fortolkes og virke som en retningslinje for saksbehandlingen i saker som berører barn.
• Barnets rett til medvirkning er et særlig viktig krav som har vært undersøkt i dette Barnets rett til å bli hørt følger av både Grunnloven § 104 og FNs Barnekonvensjon art. 12. I barnevernsloven er prinsippet nedfelt i § 1-4 om retten til medvirkning. Bestemmelsen gir barnet en ubetinget og selvstendig rett til å medvirke, men ingen plikt. Retten gjelder i hele beslutningsprosessen og i alle forhold som berører barnet, ikke bare når det skal tas rettslige eller administrative avgjørelser. Barnets synspunkter skal i samsvar med barnets alder og modenhet, alltid tas med i vurderinger og bidra til at avgjørelser som fattes er til barnets beste. Forskrift om barns medvirkning i barnevernet gjelder for alle deler av barnevernets arbeid og utdyper hvordan barnevernstjenesten skal sikre barnets medvirkning.
• Forsvarlighetskravet i barnevernsloven 1-7 innebærer at tjenestene må holde tilfredsstillende kvalitet, ytes i tide og i et tilstrekkelig omfang. Barnevernslovens regel om forsvarlighet har et helhetlig utgangspunkt. Innholdet i kravet må tolkes i sammenheng med de øvrige bestemmelsene i barnevernsloven, der særlig barnevernslovens formålsbestemmelse, prinsippet om barnets beste og barnets rett til å medvirke er viktige tolkningsfaktorer.
• Dokumentasjon. Barnevernstjenesten har plikt til å føre journal for det enkelte barn barnevernsloven § 12-4. Journalen skal inneholde alle vesentlige faktiske opplysninger og barnevernsfaglige vurderinger som barnevernet bygger sin saksbehandling på og som kan ha betydning for de beslutninger og vedtak som treffes. Barnevernstjenesten har en generell plikt til å dokumentere barnets medvirkning i saksbehandlingen jf. forskrift om barns medvirkning i barnevernet. Forvaltningsloven gjelder for barnevernets saksbehandling med de særregler som er fastsatt i barnevernsloven, jf. barnevernsloven § 12-1. Dette innebærer at sentrale forvaltningsrettslige krav som for eksempel begrunnelse av vedtak (jf. fvl. § 25) gjelder for saksbehandlingen. I barnevernsloven § 12-5 er det også inntatt et særskilt krav til begrunnelse av barnevernets vedtak.

Barnevernstjenestens plikt til å følge opp barn i fosterhjem

Barnevernstjenestens plikt til å følge opp barn og foreldre etter vedtak om omsorgsovertakelse er regulert i barnevernsloven § 8-3. Barnevernstjenesten skal etter § 8-3 følge opp barnet etter at vedtak om omsorgsovertakelse er iverksatt. Barnevernstjenesten skal følge med på hvordan barnet utvikler seg, og om det får forsvarlig omsorg. Barnevernstjenesten må derfor sørge for å ha tilstrekkelig kunnskap om hvordan barnet har det under plasseringen, gjennom blant annet samtaler med barnet og fosterhjemmet hvor barnet bor. Barnevernstjenesten må ha tett kontakt med fosterhjemmet for å kunne følge opp barnet. For å ivareta barnets behov under plasseringen, må også barnevernstjenesten samarbeide med andre instanser og aktører som for eksempel skole og helsemyndigheter.

En del av ansvaret innebærer også arbeidet med gjenforening, samt å legge til rette for samvær med søsken og andre nærstående der hensyn til barnet ikke taler mot det.

Barnevernstjenesten skal i oppfølgingen på en systematisk og regelmessig måte vurdere tiltaket og barnets behov. Det handler om å planlegge oppfølgingen, innhente informasjon og følge opp fosterhjemmet, vurdere, konkludere og iverksette beslutninger slik at barnet får den omsorgen og hjelpen det har behov for. Gjennomgående skal barnet medvirke og arbeidsprosessene understøttes av en systematisk internkontroll.

Forskrift om fosterhjem § 7 gir en nærmere utdyping av hva som ligger i barnevernstjenestens plikt til kontroll og oppfølging av det enkelte barns situasjon i fosterhjemmet.

Barnevernstjenestens oppfølging av fosterhjemmet skal være helhetlig og tilpasset den enkelte fosterfamilie jf. Forskrift om fosterhjem § 7 annet ledd. Oppfølgingsansvaret inkluderer nødvendig råd, veiledning og støtte til fosterforeldrene og gjelder så lenge barnet er i fosterhjemmet.

Fosterforeldrenes egne biologiske barn er også en del av fosterfamilien og må inkluderes i barnevernstjenestens oppfølging av hvilke behov fosterhjemmet har.

Barnevernstjenesten skal besøke fosterhjemmet så ofte som nødvendig, men minst fire ganger i året jf. fosterhjemsforskriften § 7 tredje ledd. For barn som har vært plassert i fosterhjemmet i mer enn to år, kan barnevernstjenesten vedta at antall besøk skal reduseres til minimum to ganger i året.

Den delen av fosterhjemsarbeidet som handler om veiledning, oppfølging og kontroll av det enkelte barns situasjon i fosterhjemmet, er kanskje den delen av fosterhjemsarbeidet som er aller viktigst for å få fosterhjemsplasseringen til å fungere etter sitt formål. Ansvaret for kontroll av barnets situasjon i fosterhjemmet innebærer et ansvar for å foreta en jevnlig kontroll med at barnet får den omsorg det trenger og at fosterhjemsplasseringen for øvrig fungerer etter sitt formål. Det vil hele tiden være barnevernstjenesten som har ansvaret for å vurdere hva som er nødvendig og forsvarlig oppfølging av det enkelte barn, om vilkårene for omsorgsovertakelse fortsatt er til stede og om det konkrete fosterhjemmet er et egnet tiltak for barnet. Barnevernstjenesten vil også ha et ansvar for å foreta endringer i barnets omsorgssituasjon som viser seg å være nødvendige.

Barn som er under barnevernets omsorg, vil ofte ha særlige behov som må imøtekommes gjennom systematisk innsats. Å utarbeide planer er en skriftliggjøring av en systematisk arbeidsform.

Barnevernstjenesten har ansvar for å utarbeide ulike planer som for eksempel plan for barnets omsorgssituasjon og oppfølgingen av barnet og foreldrene (barnevernsloven 8-3 fjerde ledd) fosterhjemsavtale (Forskrift om fosterhjem § 6), samværsavtaler/samværsplaner (barnevernsloven §§ 7-2 og 7-3) og individuell plan for barn som har behov for langvarige og koordinerte tiltak eller tjenester (barnevernsloven § 15-9).

Ved all oppfølging og utarbeidelse av planverk er det viktig at barnevernstjenesten involverer og samarbeider både med barn og foreldre, jf. barnevernsloven § 1-4 og § 1-9 på en systematisk måte.

Internkontroll

Det er nær sammenheng mellom styring av tjenesten og at tjenestene er forsvarlige.

Kommuneloven § 25-1 jf. barnevernsloven § 15-2 fjerde ledd regulerer de krav som stilles til kommunene når det gjelder internkontroll. Internkontrollen skal være systematisk, og den må ha et omfang og innhold som er tilpasset barnevernstjenestens størrelse, egenart, aktiviteter og risikoforhold. Det er kommunedirektøren i kommunen som er ansvarlig for internkontrollen.

Bestemmelsens tredje ledd bokstav a til e stiller videre krav til innholdet i internkontrollen. Kommunen skal skaffe seg oversikt over, og følge med på, områder hvor det er fare for svikt i tjenesteenhetene eller at tjenestene ikke følger lov- og forskriftskravene. Hvilke styringsaktiviteter som er nødvendige for å få oversikt vil variere avhengig av blant annet organisering og størrelse på tjenestene.

God internkontroll kan bidra til at oppfølgingen av barn og fosterhjem foregår på en forsvarlig og kvalitativt god måte. Noen sentrale forutsetninger er imidlertid at den er risikobasert, tilstrekkelig formalisert og innbefatter ulike kontroll- og forbedringstiltak.

På barnevernsområdet må kravene til internkontroll ses i sammenheng med såkalte pliktbestemmelser i barnevernsloven som har betydning for hvordan tjenesten skal sikre forsvarlige tjenester. I henhold til barnevernsloven § 15-2 annet ledd skal kommunen sørge for at de ansatte i barnevernstjenesten får nødvendig opplæring og veiledning. Ansvaret innebærer blant annet at ansatte må følges opp og få nødvendig støtte i arbeidet.

Figuren under gir en forenklet fremstilling av det som i realiteten er komplekse og individuelt tilpassede arbeidsprosesser i barnevernstjenestens oppfølgingsarbeid. Den illustrerer arbeidet med planlegging, innhenting av informasjon, vurdering, konkludering og iverksetting av beslutninger for å sikre at barnet får den omsorgen og hjelpen det har behov for. Oppfølgingsbesøkene i fosterhjemmet er en sentral del av dette arbeidet. Barnets medvirkning skal være gjennomgående, og arbeidsprosessene skal understøttes av en systematisk internkontroll.

På flytskjemaet:

• Planlegge oppfølging av barnet jf. bvl. § 8-3, 4. ledd
• Iverksette beslutninger knyttet til barnet jf. bvl. § 8-3, 3.ledd, 2. setning
• Barnet medvirker jf. bvl. § 1-4 og Forskrift om medvirkning i barnevernet
• Informasjonsinnhenting om barnet jf. bvl. § 8-3, Fosterhjemsforskriften § 7
• Oppfølging av fosterhjem, inkl. besøk Jf. Fosterhjemsforskriften § 7
• Vurdere og konkludere på barnets situasjon og behov jf. bvl. § 8-3, 3. ledd, 2. setning
• Oppfølging av forsterfamilie, inkl. besøk, jf. Fosterhjemsforskriften § 7
• Journalplikt jf. bvl. §12-4 og systematisk internkontroll jf. Kommuneloven § 25-1

3. Beskrivelse av faktagrunnlaget

Her gjøres det rede for hvordan virksomhetens aktuelle tjenester fungerer, inkludert virksomhetens tiltak for å sørge for at kravene til kvalitet og sikkerhet for tjenestemottakerne blir overholdt.

3.1 Organisering, styring og ledelse

Organisering

Beiarn og Saltdal barnevernstjeneste er interkommunal tjeneste for de to kommunene Beiarn og Saltdal. Saltdal er vertskommune for tjenesten. Kommunene har til sammen ca. 5670 innbyggere, og av disse er ca. 1060 i alderen 0-18 år.

Beiarn og Saltdal barnevernstjeneste er organisert som en del av Saltdal kommunes helse- og omsorgsavdeling. Tjenesten har lokaler i Romabygget i Rognan sentrum sammen med flere andre kommunale helse- og omsorgstjenester.

rn og Saltdal barnevernstjeneste har i alt seks årsverk, inklusive barnevernleder. Noen av medarbeiderne har jobbet i tjenesten i mange år, andre har kort fartstid i tjenesten. Tjenesten er organisert i to team, et team som jobber med undersøkelser og et som følger opp barn med hjelpetiltak. Arbeidet med oppfølging av barn i fosterhjem er fordelt mellom alle saksbehandlerne, og dermed på begge teamene. Barnevernleder leder begge teamene, samt oppfølgingen av fosterhjemmene. Barnevernleder har en stedfortreder som trer inn i leders fravær.

Barnevernleder har personal- og økonomiansvar, i tillegg til det faglige ansvaret for hele tjenesten. Leder godkjenner alle vedtak og har det løpende fagansvaret i alle enkeltsaker. Vi har fått opplyst at Saltdal kommune ikke har en delegasjonsoversikt som viser fordeling av ansvar og myndighet i tjenesten. Ifølge stillingsbeskrivelsen er barnevernleder ansvarlig for beslutninger og vedtak etter barnevernsloven, og at tjenesten leverer forsvarlige tjenester.

Barnevernstjenesten har ukentlige fagmøter for planlegging av uken og gjennomgang av faglige temaer. Ifølge barnevernleder og ansatte er det også rom for å ta opp faglige spørsmål knyttet til enkeltsaker. Ved slike felles drøftinger anonymiseres sakene. Utover dette har barnevernleder veiledning og drøftingsmøter med de to teamene ved behov. Veiledning, drøftinger og beslutninger knyttet til fosterhjemsoppfølging tas i all hovedsak i møter mellom leder og saksbehandler. Disse møtene avholdes ved behov.

Barnevernleders nærmeste overordnede er avdelingsdirektøren for helse– og omsorgsavdelingen, som igjen sorterer direkte under kommunedirektøren. Barnevernleder rapporterer skriftlig til avdelingsdirektøren på økonomi, sykefravær, internkontroll mv. hver annen måned. I tillegg har barnevernleder månedlige møter med avdelingsdirektøren for oppdatering og drøftinger.

Barnevernleder deltar også fast på møter med de andre tjenestelederne i helse- og omsorgsavdelingen to ganger pr måned. Disse møtene ledes av avdelingsdirektøren. Hvert halvår har avdelingsdirektøren og barnevernleder møter med Beiarn kommune v/kommunalleder for oppvekst og kultur vedr. det interkommunale barnevernsamarbeidet.

Rutiner og prosedyrer

Ifølge kommunelovens bestemmelser om internkontroll skal kommunen ha nødvendige rutiner og prosedyrer for barnevernstjenesten. Dette fremgår også av barnevernstjenestens egen rutinebeskrivelse for internkontroll. Det vi har fått framlagt av rutinebeskrivelser og maler som omhandler oppfølging av barn i fosterhjem er utarbeidet i 2023.

Barnevernstjenesten har påbegynt et arbeid med å utvikle en intern rutinehåndbok. Denne inneholder bl.a. følgende punkter: 9.0 Oppfølging og vurderinger ved omsorgsovertakelse, 10.0 Oppfølging av fosterhjem og 11.0 Oppfølging av barn i fosterhjem. Rutinehåndbokens beskrivelse av fosterhjemsoppfølgingen er i hovedsak en sammenfatning av relevante bestemmelser i lov og forskrift mv. Håndboken gir i mindre grad konkrete føringer for hvordan tjenesten og saksbehandlerne skal ivareta de ulike oppgavene i praksis.

I tillegg til rutinehåndboken har barnevernstjenesten også nylig laget en mal for fosterhjemsbesøkene. Saksbehandlerne skal foreløpig bruke malen som en sjekkliste når fosterhjemsbesøkene skal forberedes, og når referatet skal skrives. På sikt er planen å utvikle malen og legge den inn i fagsystemet som en rapportmal.

Malen inneholder flere punkter som skal sikre at det enkelte fosterhjemsbesøket forberedes og planlegges på bakgrunn av barnets omsorgsplan, tiltaksplan, tilsynsrapporter, avtaler eller annet fra forrige oppfølgingsbesøk samt ut fra barnets alder og behov.

Vi kan ikke se av saksmappene vi fikk tilsendt i månedsskiftet april/mai 2023 at sjekklisten hadde vært i bruk under de dokumenterte oppfølgingsbesøkene. Dette skyldes at malen er så ny.

Utover den nye rutinehåndboken og den nye malen for fosterhjemsbesøk har ikke barnevernstjenesten framlagt rutinebeskrivelser eller maler knyttet til oppfølging av fosterhjem. Ifølge barnevernleder gjenstår mye arbeid før tjenesten vil ha på plass nødvendige rutinebeskrivelser og maler. Parallelt vil tjenesten også jobbe med å implementere de nye rutinene.

Oppfølging av avvik og risiko for avvik

En viktig del av internkontrollen er at kommunens ledelse avdekker og følger opp avvik og risiko for avvik.

I henhold til Saltdal kommunes rutiner skal avvik i barnevernstjenesten behandles i kvalitetssystemet Compilo. Systemet er relativt nylig tatt i bruk i kommunen. Barnevernstjenestens ansatte fikk opplæring i bruk av avvikssystemet våren 2022. Det er også utarbeidet interne rutiner for internkontroll og avvikshåndtering i barnevernstjenesten.

Ifølge kommunens egenrapportering og intervjuer med barnevernstjenestens ledelse er det så langt ikke meldt eller registrert noen avvik på arbeidet oppfølging av barn i fosterhjem i Compilo. Det er heller ikke registrert andre kvalitetsavvik i barnevernstjenesten, hverken fra barnevernstjenestens ansatte eller på bakgrunn av klager fra brukere eller samarbeidspartnere.

Opplæring og kompetanseutvikling

Kommunen skal sørge for nødvendig opplæring og veiledning av barnevernstjenestens personell, jf. barnevernsloven § 15-2.

Opplæring og veiledning, bl.a. av nyansatte, blir ivaretatt av en saksbehandler med lang erfaring fra fosterhjemsoppfølging og av barnevernleder.

Kommunen har foreløpig ingen kompetanseplan for barnevernstjenestens ansatte sett opp mot den nye barnevernslovens krav til kompetanse for barnevernstjenestens personell.

Arbeidsmiljøprosjekt

Fra høsten 2021 har barnevernstjenesten fått bistand fra Friskgården Bodø for å jobbe med arbeidsmiljøet. Bakgrunnene for dette er at tjenesten over en lengre periode hadde hatt arbeidsmiljøutfordringer og høyt sykefravær. Dette fikk konsekvenser både for styring av tjenesten og tjenestens kapasitet. Bla. ble det i en lengre periode ikke avholdt fagmøter, og det var ikke kapasitet til å utarbeide nødvendige rutiner og maler.

Dagens barnevernleder ble konstituert høsten 2021 og fast ansatt fra august 2022. Fra desember 2022 har tjenesten igjen vært fullt bemannet. Det går frem av intervjuene at de ansatte nå opplever at de har et trygt arbeidsmiljø og god, tilstedeværende ledelse.

Både ledelse og ansatte beskriver at arbeidsmiljøet pr i dag er preget av engasjement og pågangsmot, og at de nå er godt i gang med fagutvikling, herunder å utarbeide rutinebeskrivelser og maler.

3.2 Oppsummering av funn relatert til kvalitetskravene

Nedenfor presenterer vi våre funn relatert til de aktuelle kvalitetskravene.

• Barnevernstjenesten tilrettelegger for og gir barnet mulighet til å medvirke i oppfølgingen, og medvirkningen er dokumentert

I den nye rutinehåndboka punkt 11.2 står det at «Oppfølgingsansvaret innebærer at barnevernstjenesten må sørge for å tilstrekkelig kunnskap om hvordan barnet har det mens det er plassert. Tjenesten skal derfor ha regelmessige kontakt med barnet.»

Den nye rapportmalen/sjekklisten for fosterhjemsbesøk lister opp en del spørsmål som kan være aktuelle å ta opp med barnet. Malen legger opp til at saksbehandler skal dokumentere om barnet har fått snakke med kontaktpersonen alene, og hvorfor det evt. ikke ble lagt til rette for dette.

Ordningen med tillitsperson er kort nevnt i den nye rapportmalen, som en påminning til saksbehandler.

Mappegjennomgangen viser at barnevernstjenesten i regelen legger opp til å treffe barnet i forbindelse med fosterhjemsbesøkene. Som regel snakker saksbehandler med barnet mens en eller begge fosterforeldrene er til stede. Dette fremstår som greit eller ønskelig ut fra situasjonen, men det fremgår sjelden av referatet om barnet er forespurt. I et par av sakene fremgår det at barnevernstjenesten spør om barnet ønsker alenesamtale. I en av sakene, der situasjonen tilsa at det var viktig å snakke inngående med barnet, er dokumentasjonen så mangelfull at det er uklart om barnevernet faktisk snakket med barnet, eller om barnets synspunkter er formidlet av fostermor.

Ikke alle fosterbarna ønsker å snakke med saksbehandler. Vårt inntrykk er at saksbehandlerne har ulike måter å håndtere disse situasjonene på. Noen saksbehandlere sørger for å være i fosterhjemmet når barnet kommer hjem fra skolen, slik at hun som et minimum får truffet barnet og eventuelt selv invitere til en samtale.

Andre saksbehandlere ber fosterforeldrene spørre om barnet ønsker å snakke med barnevernet. Hvis barnet ikke ønsker en samtale, velger saksbehandler å besøke fosterhjemmet mens barnet er på skolen. I to uavhengige saker har denne praksisen resultert i at barnevernet bare har møtt barnet ved to av åtte fosterhjemsbesøk fra 2021 og fram til i dag.

Det fremgår ikke av mappene at barnevernstjenesten aktivt har tatt initiativ til mer kontakt med disse barna, eller drøftet hvordan de kan komme i posisjon til bedre kontakt med dem. I de samme sakene har barnevernet nylig besluttet å redusere antall fosterhjemsbesøk fra 4 til 2 pr år. Vi har også sett eksempler på saksbehandlerbytter, der ny saksbehandler ikke tar et tydelig initiativ til å treffe barnet under sitt første besøk i det nye fosterhjemmet.

En saksbehandler fortalte at hun jevnlig tilbyr informasjon om aktuelle tema til fosterbarn, og at dette kan fungere bra overfor barn som ikke ønsker samtaler der de skal svare på spørsmål.

Vi ser av saksmappene at fosterforeldrene ofte informerer barnevernstjenesten om ulike forhold som barnet opplever utfordrende, eller spørsmål som barnet har til egen historie og/eller barnevernssak. Dette er informasjon som barnevernstjenesten skal følge opp, og i noen tilfeller blir det gjort. Vi finner imidlertid flere eksempler på at informasjonen er notert, uten at vi kan se at temaet følges opp, verken overfor barnet eller på annen måte. Vi ser også eksempler på at utfordringer blir tatt tak i etter flere måneder, etter at fosterforeldrene tar opp temaet på nytt.

Vi finner ikke dokumentert at noen av fosterbarna har fått informasjon om retten til å ha med seg en tillitsperson i samtalene med barnevernet.

Fosterbarna vi har snakket med mener i hovedsak at de får anledning til å medvirke i egen sak. Fosterforeldrenes opplevelse er den samme. De viser også til at om barna ikke selv tar opp sine spørsmål eller synspunkter med barnevernet, så kan de ta det opp via fosterforeldrene.

• Barnevernstjenesten planlegger oppfølgingen av barnet

Den nye rutinehåndboka punkt 11.3 omhandler plan for barnets omsorgssituasjon. Barnets behov skal være styrende for omsorgsplanen, og den skal også si noe om oppfølgingstiltak. Punkt 11.4 omhandler rutiner for oppfølgingsbesøk. Her er det nevnt at barnevernstjenesten skal lage en plan med dato og tidspunkt for besøkene, og sende denne ut. Videre vises det til den nye malen/sjekklisten for fosterhjemsbesøk.

Den nye malen for oppfølgingsbesøk legger opp til at saksbehandler skal forberede seg og planlegge besøket på forhånd ved å sjekke relevante planer og tilsynsrapporter, sjekke om noe må følges opp fra forrige oppfølgingsbesøk og vurdere behovet for å snakke med barnet om egen historie. Videre legger malen føringer for «milepælsamtaler» om henholdsvis partsrettigheter og ettervern når barnet er i aktuell alder. Etter besøket skal barnevernstjenesten notere seg om det er behov for å planlegge og evt. gjennomføre videre oppfølgingsaktiviteter i tiden før neste oppfølgingsbesøk.

I saksmappene finner vi at de fleste barna har en omsorgsplan. Disse er imidlertid mange år gamle, ofte ikke oppdaterte på barnets aktuelle situasjon og behov, og i liten grad relevante som et grunnlagsdokument for planlegging av oppfølgingen. Den nye malen for fosterhjemsoppfølging har et eget punkt om at barnets omsorgsplan skal sjekkes, og saksbehandler skal ta stilling til om det er behov for gjennomgang og oppdatering.

Plan for oppfølgingsbesøk med datoer foreligger i noen saker. Disse sendes til fosterhjemmet. Hvis tidspunktene ikke passer, er det rom for justeringer. Noen saksbehandlere avtaler oppfølgingsbesøkene fra gang til gang. I de fleste sakene lages det årlige planer for samværet mellom barn og foreldre.

I saksmappene ser vi gjennomgående få tegn til at innhold og tema i oppfølgingsbesøkene er planlagt ut fra det enkelte barnets alder, situasjon og behov - dog ser vi noen unntak her. De fleste besøkene kjennetegnes av at fosterforeldrene og -barnet oppdaterer saksbehandler på situasjon og behov, mens barnevernstjenesten i liten grad bringer inn tema. Vi ser også i noen saker at fosterforeldrene tar opp viktige tema og spørsmål som saksbehandler noterer seg, uten at vi kan se at barnevernet følger dette opp.

I noen saker ser vi at forestående ettervern planlegges og forberedes i samarbeid med ungdommen og fosterforeldrene, i andre saker er dette fraværende. Vi ser heller ikke at barneverntjenesten informerer ungdommene om at de har partsrettigheter fra de fyller 15 år, og hva det innebærer.

Vi ser ingen tegn til at barnevernstjenesten tar initiativ til en årlig gjennomgang av fosterhjemsavtalen med fosterforeldrene. Dette er heller ikke nevnt i de fremlagte rutinene.

Fosterbarna sier alle at de opplever at de ulike saksbehandlerne spør om de samme tingene hver gang.

Noen fosterforeldre sier at de opplever at det er en «rød tråd» i oppfølgingen fra gang til gang. En av fosterforeldrene påpekte opplevelsen av at saksbehandler kommer på besøk for å bli oppdatert på barnets situasjon, uten at barnevernet selv har noen plan for den videre oppfølgingen.

• Barnevernstjenesten tilegner seg tilstrekkelig informasjon om barnets utvikling, omsorgssituasjon og behov for endringer eller ytterligere tiltak

Den nye malen for oppfølgingsbesøk legger opp til at barnevernstjenesten skal etterspørre barnets fungering og utvikling på ulike områder. Videre skal barnet spørres om egen utvikling og trivsel.

Tjenestens nye rutinehåndbok og mal for oppfølging inneholder ingen beskrivelser av hvordan eller når barnevernstjenesten bør innhente opplysninger fra samarbeidsinstanser.

Barnevernstjenesten baserer seg i all hovedsak på informasjon fra fosterforeldrene og fosterbarna når de følger med på barnets situasjon og utvikling. I mange saker er dette tilstrekkelig.

Flere av saksbehandlerne beskriver også at de innhenter opplysninger fra andre instanser, eller innleder samarbeid med andre instanser, ved behov. Noen av saksbehandlerne beskriver at de innhenter sakkyndige rapporter og epikriser for barn under omsorg, med mindre avsender sørger for å sende disse direkte. Ikke alle saksbehandlere har erfaring med dette.

I tre av de syv sakene vi har gjennomgått ser vi at fosterforeldrene beskriver at barnet har utfordringer på skolen og/eller at samarbeidet med skolen oppleves krevende eller anstrengt. Til tross for dette ser vi ikke at barnevernstjenesten har kontaktet skolen for å innhente opplysninger om barnet, eller for å be om et samarbeidsmøte. Vi ser heller ikke at barnevernstjenesten har drøftet denne muligheten med barnet eller fosterforeldrene, eller at barnevernet selv har vurdert om det er behov for å innhente opplysninger eller innlede et samarbeid med skolen.

I en sak ble barnet utredet av PP-tjenesten, uten at barnevernet innhentet den sakkyndige rapporten. Vi ser også et eksempel på at en fosterforelder har fått ny samboer, uten at barnevernet ba samboeren om å levere politiattest.

• Barnevernstjenesten besøker fosterhjemmet så ofte som nødvendig for å gi barnet forsvarlig oppfølging, og oppfølgingen er helhetlig og tilpasset den enkelte fosterfamilie

Ved rapportering pr. 31.12.22 hadde tjenestene oppfølgingsansvar for i alt 9 barn i fosterhjem, hvorav 6 barn var under omsorg. På samme tidspunkt ble det rapportert inn at samtlige fosterbarn hadde fått det antall oppfølgingsbesøk i 2022 som loven krever.

I tjenestens rutinehåndbok er ikke innholdet og omfanget av fosterhjemsoppfølgingen nærmere beskrevet utover det som går frem av fosterhjemsforskriften.

Seks av de syv sakene i vårt utvalg er langvarige og stabile plasseringer der fosterbarna er godt integrert i fosterhjemmene. Fosterforeldrene framstår gjennomgående som trygge og selvstendige i forhold til oppdraget. Bare i en av syv saker var det behov for å endre tiltak. Oppfølgingsoppgavene i de sakene vi har gjennomgått kan samlet ikke sies å være videre utfordrende, sett i forhold til hva man kan forvente.

Vi ser av mappene at barnevernstjenesten tidligere praktiserte en form for todelt fosterhjemsoppfølging ved at en fast saksbehandler gjennomførte alle fosterhjemsbesøkene, mens en annen saksbehandler hadde oversikten over saken og ivaretok kontakt og saksbehandling mellom besøkene. Barnevernleder har forklart at intensjonen med denne innretningen var å løfte kvaliteten på samtalene med fosterbarna og legge bedre til rette for medvirkning. Vi har ikke fått forelagt en skriftlig beskrivelse eller begrunnelse for ordningen. Tjenesten gikk bort fra denne oppgavefordelingen for 1-2 år siden, idet de erfarte at ordningen ikke var hensiktsmessig.

I saksmappene ser vi flere eksempler på at ulike utfordringer og behov som fosterforeldrene eller fosterbarnet tar opp med saksbehandler, blir fulgt opp og ivaretatt på en god måte. Vi ser imidlertid også flere eksempler på at forhold som fosterforeldrene tar opp på vegne av barnet, ikke blir tatt tak i av barnevernet. Dette gjelder ulike forhold, for eksempel at barnet har spørsmål eller ønsker knyttet til egen sak eller at barnet opplever kontakten med foreldrene som vanskelig. Det fremgår ikke av sakene at barnevernstjenesten umiddelbart har vurdert hvordan dette bør følges opp videre, eller om saksbehandler har snakket nærmere med fosterforeldrene eller barnet for å finne gode løsninger.

Ut fra intervjuene har vi grunn til å tro at noe av det vi finner mangelfullt i mappene likevel kan være ivaretatt, idet vi på direkte spørsmål til saksbehandler har fått bekreftet at noen forhold er fulgt opp, uten at dette er dokumentert.

I en sak der fosterforeldre flyttet fra hverandre har vi ikke fått dokumentert at barneverntjenesten inngikk nye fosterhjemsavtaler med fosterforeldrene etter bruddet. Vi ser heller ikke at barnevernstjenesten har vurdert om ny samlivspartner bør godkjennes som fosterforelder.

Politiattest for ny samboer er ikke innhentet. Ifølge barnevernleder er behovet for godkjenning av ny samlivspartner vurdert, men vurderingen er ikke dokumentert.

I de fleste sakene i utvalget har barnevernstjenesten besluttet å redusere antall fosterhjemsbesøk til minimum to pr. år. I to av disse sakene har vi ikke fått framlagt beslutningene, til tross for at vi har etterspurt disse. To av beslutningene vi har fått framlagt er tatt i løpet av siste halvår før tilsynet.

Den ene av disse er kun dokumentert i referat fra oppfølgingsbesøk i desember 2022. Den andre beslutningen er dokumentert i en plan for årets oppfølgingsbesøk datert april 2023, etter at temaet først ble tatt opp under et fosterhjemsbesøk i desember 2022. Det er ikke dokumentert at barnevernstjenesten har foretatt en konkret vurdering av behovet for minimum fire eller to besøk pr år i de to sakene. Det er heller ikke dokumentert at beslutningene er godkjent av barnevernleder. I de samme to sakene har barnevernstjenesten hatt svært begrenset kontakt med fosterbarna de siste to årene før antall besøk ble redusert.

I begge sakene ble spørsmålet om å redusere antall oppfølgingsbesøk tatt opp under besøk i fosterhjemmet i desember 2022. I begge sakene var dette det tredje oppfølgingsbesøket i 2022, til tross for at begge fosterhjemmene i utgangspunktet skulle ha minimum fire besøk pr år. I barnevernstjenestens rapportering for 2. halvår 2022 er det likevel ikke rapportert om avvik i antall fosterhjemsbesøk.

Noen av de ansatte i barnevernstjenesten beskriver at de er opptatt av å se den enkelte og tilpasser oppfølgingen til det. Noen beskriver også at de ved behov kan besøke fosterhjem oftere enn minimumskravet, f.eks. fordi fosterforeldrene ber om det.

I saksmappene vi har lest har vi ikke funnet noen eksempler på at barnevernstjenesten har gjennomført eller vurdert behovet for flere oppfølgingsbesøk enn minimumsantallet.

Fosterforeldrene forteller at de opplever at de får tilstrekkelig oppfølging. Noen sier at det tidligere har vært perioder der fosterhjemsbesøkene var for sjeldne. Ved behov tar fosterforeldrene kontakt med barnevernet utenom besøkene. Da hender det at de må purre før de får respons. En av fosterforeldrene tok opp at den tidligere ordningen med todelt oppfølging ikke fungerte. Flere fosterforeldre hadde snakket sammen om at ordningen ikke fungerte, og de hadde tatt dette opp med barnevernstjenesten.

En av fosterforeldrene beskriver at barneverntjenesten var til god hjelp og støtte både for barna og fosterforeldrene i en vanskelig periode.

Fosterbarna sier at de opplever at de treffer barnevernstjenesten ofte nok.

• Barnevernstjenesten gjør en forsvarlig vurdering av barnets utvikling og omsorgssituasjon, konkluderer på om det er behov for endringer eller ytterligere tiltak og iverksetter disse

Barnevernstjenestens nye rutinehåndbok punkt 3.0 omhandler barnevernets dokumentasjonsplikt. Her er det bl.a. nedfelt at barnevernstjenesten skal dokumentere alle sine barnevernfaglige vurderinger i barnets journal. Det vises til at det er de barnevernsfaglige vurderingene som forklarer barnevernstjenestens handlinger, valg og avgjørelser.

Den nye malen for oppfølgingsbesøk legger opp til at barnevernstjenesten skal dokumentere vurderinger av barnets utvikling og situasjon i fosterhjemmet i etterkant av fosterhjemsbesøket.

Når saksbehandler har opplysninger hun må vurdere med tanke på videre veivalg, tilsier tjenestens rutiner at hun må be barnevernleder om et møte. Her vil saken bli drøftet og de nødvendige beslutninger bli tatt. Saksbehandler kan også velge å ta opp saken i det ukentlige fagmøtet med hele tjenesten, før saken konkluderes i møte med barnevernleder. Dette blir imidlertid beskrevet som mindre vanlig.

Det går frem av intervjuene med de ansatte at saksbehandlerne ikke har klare felles rutiner på hva de i praksis dokumenterer av vurderinger, beslutninger og begrunnelser.

Etter å ha gjennomgått saksmappene er inntrykket at referatene fra fosterhjemsbesøkene gjennomgående er kortfattet, og mengden journalnotater i hver av sakene er begrenset.

Vi finner noen få eksempler på grundige vurderinger, bl.a. i forbindelse med drøftinger med kommunens advokat mv. Ellers ser vi vi gjennomgående lite vurderinger. I flere saker er det ikke mulig å lese seg til om eller hvordan barneverntjenesten har vurdert barnets behov for oppfølging og hjelp i forhold til konkrete problemstillinger.

Rutinehåndboka beskriver ikke hvordan tjenesten skal sikre at utfordringer og problemstillinger blir drøftet og vurdert, og at vurderinger og beslutninger blir dokumentert.

I utvalget er det få eksempler på at det har vært grunnlag for å beslutte og iverksette omfattende endringstiltak. I den ene saken der dette var tilfelle, ble dette ivaretatt.

• Kommunen sikrer systematisk og tilpasset internkontroll i oppfølgingsarbeidet

Saltdal kommune har utarbeidet en egen rutinebeskrivelse for internkontroll i barneverntjenesten. Rutinebeskrivelsen gjengir bl.a. sentrale lovbestemmelser. I tillegg har kommunen en egen rutinebeskrivelse for barnevernets avviksbehandling i Compilo.

Kommunen har nylig laget en oversikt over ulike risikoområder i oppfølgingsarbeidet. Her er det bl.a. tatt med som en risiko at fosterbarnet ikke ønsker samtale/kontakt med barneverntjenesten. Barnevernet søker å dempe konsekvensene av dette ved å avtale at barna kan formidle seg via fosterforeldrene samtidig som at de sørger for at barnet har kontaktinformasjon til saksbehandler.

En annen erkjent risiko er mangelfull dokumentering. Her mener barneverntjenesten at risikoen for mangelfull dokumentasjon vil reduseres som følge av nye interne rutiner for saksbehandling, jf. del 3.0 Barnevernets dokumentasjonsplikt og ny mal for oppfølgingsbesøk.

Ifølge kommunens egenrapportering og tjenestens rutinehåndbok punkt 1.2 skal barnevernleder hvert kvartalsskifte, påse at det foreligger en plan med tidspunkt for oppfølgingsbesøkene, at besøkene er gjennomført og at referat foreligger. I tillegg skal det foreligge en plan for samvær mellom barn og foreldre. To ganger pr år skal også saksbehandlerne selv kontrollere at de er ajour med disse oppgavene og at aktivitetene er riktig registrert i fagsystemet. I intervjuene fikk vi beskrevet at denne kontrollen gjennomføres.

Veiledning, drøftinger og beslutninger knyttet til fosterhjemsoppfølging ivaretas i all hovedsak i møter mellom leder og saksbehandler som avholdes ved behov. Tjenesten har ikke et system for jevnlig saksgjennomgang, dvs. at leder systematisk gjennomgår alle aktive saker sammen med den enkelte saksbehandler.

Oppfølging av fosterhjem er ikke knyttet til noen av teamene. Hvis saksbehandler ønsker å drøfte en sak for å få innspill fra flere medarbeidere, må hun ta opp saken anonymt i det ukentlige fagmøtet. Inntrykket fra intervjuene er at sakene, med tilhørende problemstillinger, i hovedsak drøftes kun mellom saksbehandler og leder.

De ansatte opplever at barnevernleder har god oversikt og styring med kvaliteten på oppfølgingen av barn i fosterhjem. De ansatte har tillit til at leder vil fange opp eventuelle svikt.

Inntil nylig har barneverntjenesten verken hatt rutinebeskrivelser eller maler for oppfølging av fosterhjem. Både barnevernleder og ansatte påpeker at de fortsatt mangler en del rutinebeskrivelser og maler på dette området. Et eksempel er at tjenesten ikke har noen mal eller rutinebeskrivelse for beslutninger om redusert antall oppfølgingsbesøk. Saksbehandlere har dermed hatt lite å støtte seg til når slike beslutninger skulle treffes.

I saksmappene har vi sett at referatene fra fosterhjemsbesøkene tidligere hadde både saksbehandlers og leders signatur. Under intervjuene kom det fram at dette ikke betyr at barnevernleder har lest og godkjent referatet, og at tjenesten etter hvert forstod at dette var misvisende. Tjenesten valgte derfor å gå bort fra denne praksisen, slik at referatene nå bare inneholder saksbehandlers elektroniske signatur.

4. Vurdering av faktagrunnlaget opp mot aktuelt lovgrunnlag

I dette kapittelet vurderer vi fakta i kapittel 3 opp mot lovbestemmelsene i kapittel 2.

Etter å ha lest syv saksmapper ser vi at mengden journalnotater i hver av sakene er begrenset sett i forhold til hva vi hadde forventet. Videre er referatene fra fosterhjemsbesøkene gjennomgående kortfattet. Dette kan indikere at de manglene vi har funnet i noen grad kan skyldes at samtaler, opplysninger og interne vurderinger ikke er dokumentert. At dokumenteringen er mangelfull bekreftes i intervjuene med saksbehandlere og barnevernleder.

Som beskrevet i kapittel 3 finner vi flere eksempler på at oppfølgingen av barn i fosterhjem er godt ivaretatt. Helhetsinntrykket er imidlertid at tjenestens praksis er variabel og til dels mangelfull.

Under tilsynsbesøket ble vi kjent med at barneverntjenesten har hatt betydelige arbeidsmiljø- utfordringer i en lengre periode, litt tilbake i tid. Vi fikk samtidig beskrevet at dette er et tilbakelagt stadium, og at ansatte og ledelse nå jobber sammen for å utvikle tjenesten og få på plass nødvendige rutiner på flere områder. Vi fikk et klart inntrykk av at barneverntjenesten var preget av faglig engasjement, utvikling og pågangsmot.

Kravet om at oppfølgingen skal planlegges

Statsforvalteren finner ikke at innholdet i oppfølgingen av barn i fosterhjem planlegges systematisk. Dette gir seg ulike utslag som for eksempel at tjenesten ikke informerer fosterbarna om at de er parter i egen barnevernssak fra fylte 15 år, eller at de ikke alltid blir informert og involvert i planlegging av ettervernstiltak. Videre ser vi at tjenesten ikke alltid tilpasser innholdet i oppfølgingen ut fra barnets opplevelser eller behov. Barneverntjenesten sørger heller ikke for at behovet for å innhente opplysninger eller innlede samarbeid med samarbeidspartnere blir vurdert i situasjoner der dette framstår som aktuelt. Tjenesten setter heller ikke av tid til en årlig gjennomgang av fosterhjemsavtalen med fosterforeldrene.

Videre tar ikke tjenesten systematisk stilling til hvilke opplysninger, spørsmål eller utfordringer som må følges opp umiddelbart etter et fosterhjemsbesøk, og hva som kan vente til neste oppfølgingsbesøk om henholdsvis tre eller seks måneder.

Vi har også merket oss at den direkte kontakten med fosterbarnet i perioder kan være fraværene i enkelte saker, fordi fosterbarnet ikke ønsker å snakke med barnevernet. Vårt inntrykk er at tjenesten mangler felles strategier for hvordan tjenesten kan ivareta kontakten med fosterbarn som i utgangspunktet ikke ønsker å snakke med saksbehandler.

Fosterbarn har som kjent ikke en plikt til å svare på personlige spørsmål og dele sine synspunkter med barnevernet, og skal ikke presses til dette. Barneverntjenesten bør likevel søke å gjøre seg tilgjengelig og relevant for barnet bl.a. ved å legge oppfølgingsbesøkene til tidspunkt der barnet er hjemme, og ved å ta initiativ til kontakt ved disse anledningene. Videre bør barnevernet bevisst tilby barnet tilpasset informasjon (samtaler) om tema og problemstillinger barnet faktisk er opptatt av, eller kan tenkes å være interessert i. Vi ser i stedet eksempler på at viktige tema/spørsmål ikke blir fulgt opp av barnevernet.

Vi finner det også uheldig at barneverntjenesten velger å redusere antall oppfølgingsbesøk hos fosterbarn som tjenesten over tid har hatt svært begrenset kontakt med, uten at barneverntjenesten først har snakket med barnet (ungdommen) om hvorfor kontakt er viktig som et ledd i oppfølgingen, og f.eks. forsøkt å få på plass en avtale om rammene for denne kontakten. Etter vår vurdering kan god planlegging av fosterhjemsbesøkene bidra til bedre kontakt med disse fosterbarna.

Etter vår vurdering må barneverntjenesten generelt innta en mer aktiv rolle i oppfølgingen av fosterbarna, herunder sørge for en mer systematisk planlegging av innholdet i oppfølgingen.

Kravet til systematisk og tilpasset internkontroll

Etter Statsforvalterens vurdering er ikke kommunens ledelse og styring på fosterhjemsområdet tilstrekkelig.

Ledelsen følger ikke i tilstrekkelig grad med på kvaliteten av oppfølgingsarbeidet i de enkelte sakene. Dermed er risikoen stor for at evt. svikt ikke blir fanget opp og rettet. Det er positivt at leder er tilgjengelig for saksbehandlerne, men dette er neppe tilstrekkelig. I andre barneverntjenester er det f.eks. vanlig at ledelsen gjennomfører regelmessige og strukturerte møter med den enkelte saksbehandler der oppfølgingen av det enkelte fosterbarnet er tema (saksgjennomgang).

Tjenesten mangler også funksjonelle rutinebeskrivelser og maler. Saksbehandlerne har dermed lite å støtte seg til når de ulike oppgavene skal planlegges og gjennomføres, noe som åpner for at oppgaver kan bli håndtert på ulike og til dels lite hensiktsmessige måter. Dette har kommet tydelig til uttrykk når tjenesten har besluttet å redusere besøkshyppigheten fra fire til to besøk pr år. Disse beslutningene er vanskelig å finne i saksmappene, og begrunnelsene og vurderingene er til dels mangelfulle. I en av sakene vi har lest kan beslutningen, slik vi vurderer det, være tatt på sviktende grunnlag. I to saker har tjenesten besluttet å redusere antall fosterhjemsbesøk etter oppfølgingsbesøk i desember måned. På dette tidspunktet var det åpenbart at lovkravet om fire besøk inneværende år ikke kunne oppfylles. Avvikene går likevel ikke frem av halvårsrapporteringen for andre halvår 2022, noe som tyder på at tjenesten har gitt beslutningene tilbakevirkende kraft.

Dette er ikke korrekt rapportering.

Barneverntjenesten har ingen etablert praksis for å dokumentere utviklingen i sakene, herunder barnevernfaglige vurderinger og konklusjoner fra saksdrøftinger mv. Dette bidrar til at innholdet i saksmappene blir ufullstendig, noe som bla. vil utgjøre en risiko ved bytte av saksbehandler.

Oppsummering

På bakgrunn av de beskrevne funnene vurderer vi at barneverntjenesten i dag driftes med for høy risiko for svikt, og at tjenesten mangler tilstrekkelig styring. Når oppfølgingen av barn i fosterhjem ikke er tilstrekkelig planlagt og kvalitetssikret vil risikoen være stor for at barneverntjenesten ikke fanger opp vesentlige forhold rundt barnet, og at barnet ikke får tilpasset oppfølging til rett tid.

For ordens skyld vil vi presisere at de manglene og risikoene for svikt som vi har påpekt, ikke synes å ha hatt alvorlige konsekvenser for barna i de sakene vi har gjennomgått. Etter vår vurdering skyldes dette nok at sakene i vårt utvalg i hovedsak har vært langvarige, stabile plasseringer med barn som er godt integrert i velfungerende fosterhjem. Hvor faglig utfordrende og krevende tjenestens fosterhjemsplasseringer er, vil naturlig nok variere over tid, og det er viktig at tjenesten er godt forberedt på slike variasjoner.

5. Statsforvalterens konklusjon

Her presenterer vi konklusjonen av vår undersøkelse, basert på vurderingene i kapittel 4.

Statsforvalteren har avdekket mangler i barneverntjenestens arbeid med oppfølgingen av barn i fosterhjem. Barneverntjenesten sikrer ikke en systematisk planlegging og oppfølging av fosterhjemmene, herunder tilstrekkelig tilrettelegging for medvirkning i alle saker. Det foreligger også mangler knyttet til barneverntjenestens dokumentasjon. Dette, sammenholdt med mangelfull internkontroll, herunder at tjenesten mangler hensiktsmessige rutinebeskrivelser og maler, gjør at det er for stor risiko for at barn i fosterhjem ikke får nødvendig og forsvarlig oppfølging.

Dette er brudd på barnevernsloven §§ 8-3 og § 1-7 og kommuneloven § 25-1 om internkontroll.

6. Oppfølging av påpekte lovbrudd

I dette kapittelet redegjør vi for hva Statsforvalteren forventer at kommunen skal gjøre for å rette påpekte lovbrudd.

Vi ber kommunen utarbeide en plan med nødvendige tiltak for å rette lovbruddet, og sende den til Statsforvalteren innen utgangen av oktober 2023. Planen bør inneholde følgende:

• Konkrete målformuleringer for hva som skal forbedres
• Tiltak som skal gjennomføres for å skape forbedring
• Frister for iverksetting og evaluering av om tiltakene har virket som planlagt
• Beskrivelse av hvordan ledelsen vil følge med på og kontrollere at tiltakene blir iverksatt og gjennomført
• Beskrivelse av hvordan ledelsen vil følge med på og kontrollere at tiltakene har virket som planlagt ved at praksis er forbedret

Kort tid etter at planen er mottatt, vil Statsforvalteren ta kontakt med kommunen for å avtale tidspunkt for dialogmøte. Det er kommunens plan som vil være tema på møtet, i tillegg til at vi vil legge en plan for videre dialog. Antall dialogmøter vil avhenge av omfang og alvorlighet av lovbrudd.

For å undersøke om tiltakene har ført til forsvarlig praksis, vil kommunen bli bedt om å utføre en egenkontroll. I egenkontrollen skal kommunen gjennomgå saker ved å fylle ut et skjema med spørsmål. Tidspunkt for gjennomføring av egenkontroll avtales i dialogmøte.

Statsforvalteren kan i tillegg utføre en stikkprøvekontroll dersom det er nødvendig.

Med hilsen

Sonja Elisabeth Eilertsen (e.f.)
underdirektør

Gunhild Westergaard
seniorrådgiver

Vedlegg: Gjennomføring av tilsynet

I dette vedlegget omtaler vi hvordan tilsynet ble gjennomført, og hvem som deltok. Varsel om tilsynet ble sendt 03.03.2023.

Forberedende møte med virksomheten ble gjennomført digitalt den 23.03.2023.

Tilsynsbesøket ble gjennomført ved Beiarn og Saltdal barnevernstjeneste, og innledet med et kort informasjonsmøte 31.05.2023. Oppsummerende møte med gjennomgang av foreløpige funn ble avholdt digitalt 07.06.2023.

En del dokumenter var tilsendt og gjennomgått på forhånd, mens andre dokumenter ble mottatt og gjennomgått i løpet av tilsynsbesøket. Følgende dokumenter ble gjennomgått og vurdert som relevante for tilsynet:

• Egenrapporteringsskjema
• Møtestruktur - oversikt
• Organisasjonskart – Saltdal kommune
• Årshjul for barneverntjenesten 2023
• Økonomisk resultat 2022
• Virksomhetsplan 2023
• Tilstandsrapport pr 03.23
• Årsrapport - barneverntjenester Beiarn - 2022
• Kartlegging og risikovurdering – oppfølging av fosterhjem
• Kartlegging og risikovurdering - barneverntjenesten
• Håndbok – interne rutiner for saksbehandling
• Mal fosterhjemsoppfølging (2023)
• Informasjon om internkontroll
• Avviksrutiner i barneverntjenesten
• Halvårsrapportering til Bufdir 2/2022

Det er gjennomgått 7 saksmapper etter følgende kriterier:

• Barn som bor eller har bodd i fosterhjem etter vedtak om omsorgsovertakelse, og som har hatt oppfølging fra Beiarn og Saltdal barneverntjeneste etter 01.01.21.

5 barn og 4 fosterforeldre ble intervjuet i forbindelse med tilsynet.

I tabellen under gir vi en oversikt over hvem som ble intervjuet, og hvem som deltok på oppsummerende møte ved tilsynsbesøket:

Ikke publisert her

Disse deltok fra tilsynsmyndigheten:

• Seniorrådgiver, Lise Tymi, Statsforvalteren i Nordland, revisor
• Seniorrådgiver, Nina Thorsen, Statsforvalteren i Nordland, revisor
• Seniorrådgiver, Gunhild Westergaard, Statsforvalteren i Nordland, revisjonsleder

Alle tilsynsrapporter fra dette landsomfattende tilsynet

2022–23 Barneverntjenestens ansvar for oppfølging av barn plassert i fosterhjem

Søk etter tilsynsrapporter

Søk