Rapport fra tilsyn med Hattfjelldal kommunes langsiktige og systematiske arbeid etter folkehelseloven for å fremme barn og unges psykiske helse 2024

Tilsynet ble gjennomført 13. mai 2024 og er et ledd i et landsomfattende tilsyn initiert av Statens helsetilsyn. Statsforvalteren undersøkte i hvilken grad kommunen arbeider i tråd med forventningene til det langsiktige og systematiske folkehelsearbeidet i henhold til folkehelseloven §§ 5-7 og § 30. Det vises til formålet i folkehelseloven § 1, som lyder:

«Formålet med denne loven er å bidra til en samfunnsutvikling som fremmer folkehelse, herunder utjevner sosiale helseforskjeller. Folkehelsearbeidet skal fremme befolkningens helse, trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold og bidra til å forebygge psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse.

Loven skal sikre at kommuner, fylkeskommuner og statlige helsemyndigheter setter i verk tiltak og samordner sin virksomhet i folkehelsearbeidet på en forsvarlig måte. Loven skal legge til rette for et langsiktig og systematisk folkehelsearbeid.»

Tilsynet startet med en spørreundersøkelse til samtlige kommuner i landet. Deres kommune ble valgt ut for intervjuer for utfyllende informasjon.

1. Tilsynets tema og formål

Tema for tilsynet er kommunens langsiktige og systematiske folkehelsearbeid for å fremme god psykisk helse hos barn og unge. Tilsynet er avgrenset til folkehelselovens §§ 5, 6, 7 og 30.

Målgruppen for tilsynets tema er avgrenset til barn og unge 0-18 år.

Gjennom tilsynet vil vi få et landsomfattende tilstandsbilde av om kommunene har oversikt over barn og unges helsetilstand og faktorer i oppvekst- og levekårsforhold som påvirker deres psykiske helse, om dette gjenspeiles i kommunens planarbeid og om det følges opp med relevante tiltak.

Det er mange undersøkelser som viser en økt forekomst av psykisk uhelse hos barn og unge. Tidlig innsats er viktig i et folkehelseperspektiv, og for å bidra til et bærekraftig samfunn på sikt. Temaet understøtter også regjeringens satsing på å fremme psykisk helse og livskvalitet jf. Folkehelsemeldinga (Meld. St. 15 (2022-2023)).

2. Gjennomføring

Første del av tilsynet var i form av et spørreskjema til alle landets kommuner. På bakgrunn av dette, og lokalkunnskap, har Statsforvalteren valgt ut noen kommuner for dybdeintervjuer.

Hensikten er å få en bedre innsikt i og forståelse av om, og hvordan, kommunen ivaretar det langsiktige og systematiske arbeidet for å fremme barn og unges psykiske helse, og om det er forankret i ledelsen.

Rapporten bygger på informasjonen som er fremkommet gjennom spørreundersøkelse, aktuelle dokumenter og samtaler med ledere og medarbeidere i ulike sektorer. Vi har også hatt møter med et utvalg barn og unge og noen andre samarbeidspartnere. Av hensyn til barnas anonymitet gjengis ikke deres uttalelser eksplisitt.

3. Aktuelt lovgrunnlag for tilsynet

Statsforvalterens hjemmel til å føre tilsyn med kommunens folkehelsearbeid følger av folkehelseloven § 31. Det følger av bestemmelsen at Statsforvalteren skal føre tilsyn med lovligheten av kommunens og fylkeskommunens oppfyllelse av plikter pålagt i eller i medhold av folkehelseloven §§ 4 til 9, 20, 21 og 27 til 30 og kommuneloven § 25-1. Reglene i kommuneloven kapittel 30 gjelder for denne tilsynsvirksomheten.

Med utgangspunkt i folkehelselovens krav, har statsforvalter undersøkt kommunens langsiktige og strategiske arbeid for å fremme god psykisk helse for barn og unge. Det skal ikke konkluderes med lovbrudd eller ikke i dette tilsynet. Vi vil imidlertid gi en vurdering av i hvilken grad kommunen arbeider i tråd med forventningene til det langsiktige og systematiske folkehelsearbeidet i folkehelseloven §§ 5-7 og § 30.

Folkehelseloven § 5 første og andre ledd lyder:

Kommunen skal ha nødvendig oversikt over helsetilstanden i befolkningen og de positive og negative faktorer som kan virke inn på denne. Oversikten skal blant annet baseres på:

a. opplysninger som statlige helsemyndigheter og fylkeskommunen gjør tilgjengelig etter §§ 20 og 25,

b. kunnskap fra de kommunale helse- og omsorgstjenestene, helse- og omsorgstjenesteloven § 3-3 og

c. kunnskap om faktorer og utviklingstrekk i miljø og lokalsamfunn som kan ha innvirkning på befolkningens

Oversikten skal være skriftlig og identifisere folkehelseutfordringene i kommunen, herunder vurdere konsekvenser og årsaksforhold. Kommunen skal særlig være oppmerksom på trekk ved utviklingen som kan skape eller opprettholde sosiale eller helsemessige problemer eller sosiale helseforskjeller.

Folkehelseloven § 6 lyder:

Oversikten etter § 5 annet ledd skal inngå som grunnlag for arbeidet med kommunens planstrategi. En drøfting av kommunens folkehelseutfordringer bør inngå i strategien, jf. plan- og bygningsloven § 10-1.

Kommunen skal i sitt arbeid med kommuneplaner etter plan- og bygningsloven kapittel 11 fastsette overordnede mål og strategier for folkehelsearbeidet som er egnet til å møte de utfordringer kommunen står overfor med utgangspunkt i oversikten etter § 5 annet ledd.

Folkehelseloven § 7 første ledd lyder:

Kommunen skal iverksette nødvendige tiltak for å møte kommunens folkehelseutfordringer, jf. § 5. Dette kan blant annet omfatte tiltak knyttet til oppvekst- og levekårsforhold som bolig, utdanning, arbeid og inntekt, fysiske og sosiale miljøer, fysisk aktivitet, ernæring, skader og ulykker, tobakksbruk og alkohol- og annen rusmiddelbruk.

Folkehelseloven §30 lyder:

Kommunen og fylkeskommunen skal ha internkontroll etter reglene i kommuneloven § 25-1 med krav fastsatt i eller i medhold av denne loven.

4. Beskrivelse av kommunens arbeide med det langsiktige og systematiske folkehelsearbeidet med å fremme god psykisk helse hos barn og unge

Hattfjelldal kommune er en liten kommune med 1300 innbyggere. Kommunen ligger helt sør i Nordland og grenser både til Sverige og til Trøndelag. Andelen barn og unge 0-17 år var per 1.1.2023 lavere enn i landet som helhet.

Det er 3 skoler i kommunen, men skolene i Susendal og Varntresk var på tidspunktet for tilsynet midlertidig stengt. Barna var flyttet over til Hattfjelldal barne- og ungdomsskole som har ca. 140 elever fordelt på barne- og ungdomstrinn.

Kommunen er sørsamisk område og det samiske navnet på kommunen er Aarborten tjïelte.

Her ligger Sijti Jarnge– samisk språk- og utviklingssenter som forvalter og fremmer samisk språk, kultur og tradisjon, og fungerer som et sted for formidling, kurs og møter. Kommunen huser også Sørsamisk Kunnskapspark som tilbyr fjernundervisning og språk- og kultursamlinger for elever med sørsamisk, nordsamisk og lulesamisk språk. Skolen har 34 ansatte og ca. 140 elever fra hele Norge og noen fra Sverige.

Statsforvalteren har hatt til gjennomsyn aktuelle dokumenter som kommunen har oversendt (se vedlegg). Det har også vært gjennomført samtaler med representanter for tilsynets målgruppe. Vi fikk snakke med to representanter for kommunens ungdomsråd under vårt besøk. De ga oss verdifull informasjon om deres anledning til å medvirke i saker som angår dem, og om hvordan det er å vokse opp i Hattfjelldal kommune.

Fem ansatte fra kommunen ble intervjuet: kommunalsjef for helse og omsorg, kommunalsjef for oppvekst og kultur, kommunalsjef for næring og teknisk, kommuneoverlege og folkehelsekoordinator.

To representanter fra Statsforvalteren var også på besøk på Sijti Jarnge. Formålet med besøket her var å få innspill om folkehelse og levekår for samiske barn og ungdom jmf. Den samiske folkehelsemeldingen (Meld.St. 12- (2023-2024)). Flere tema ble diskutert under besøket, blant annet hets og mobbing av samer, møtearenaer for ungdom og samarbeid med kommunen. Vi fikk også informasjon om Sametingets handlingsplan mot samehets (2022 – 2025).

Hattfjelldal kommune svarte i Questback- undersøkelsen at deres oversiktdokument var fra 2014. Det framkom i intervju at dokument ble politisk vedtatt i 2014. I forkant av besøket vårt fikk vi tilsendt et oversiktdokument for perioden 2019-2023. Det framkom i intervju med kommunen at dette dokumentet ikke var blitt ferdigstilt i perioden. Dokumentet hadde ikke ei tverrfaglig forankring, og det var få av de vi snakket med som hadde inngående kjennskap til dokumentet.

Arbeidet med oversiktsdokumentet 2019-2023 startet i 2019. I oppstarten bestod arbeidsgruppa av folkehelsekoordinator, NAV, helse og rektor ved en av skolene i kommunen. I intervjuet ble det antydet at arbeidsgruppa ikke hadde klart for seg hva et oversiktsdokument skulle inneholde, så arbeidet ble ikke prioritert. Etter hvert som tiden gikk, ble arbeidsgruppen oppløst og oversiktsdokumentet ble liggende i en skuff. De vi snakket med viste til at dokumentet aldri ble politisk vedtatt, og først i 2023 ble man enige om at dokumentet var ferdigstilt. Dette var helt i slutten av forrige planperiode. Dokumentet ble ikke brukt i det videre planarbeidet, og de planene som ble laget i perioden var utarbeidet sektorvis. Videre fortalte de at det hadde vært svært hektisk i forrige planperiode med ca. 25 planer som skulle revideres.

Grunnlaget for oversiktdokumentet har vært folkehelseprofilene, Ung data, i tillegg til lokal informasjon fra politidistriktet og NAV. Kommunen opplyser om at informasjon fra oversiktdokumentet ikke har vært brukt i utarbeidelsen av kommunens planer eller i utforming av konkrete tiltak rettet mot barn og unge. Det trekkes frem at kommunen har flere ulike planer der barn og unge omtales, blant annet strategisk plan, oppvekstplan, forebyggende plan og ruspolitisk plan.

Kommunen har selv avgjort at oversiktdokumentet skal vedtas politisk før det kan brukes som grunnlag i det videre planarbeidet. Ettersom dokumentet ikke ble politisk vedtatt forrige planperiode, ble det heller ikke definert mål og strategier for arbeidet. De vi snakket med, var bevisste på at arbeidet med det nye oversiktdokumentet burde foregå i ei tverrsektoriell arbeidsgruppe, og at det var viktig å få forankret dette arbeidet og avsatt ressurser.

Oversiktdokumentet (2019-2023) tar opp noen utfordringer som kan knyttes til barn og unge. Her er blant annet folkehelseprofilen for 2019 tatt med i oversikten, men områdene der kommunen skiller seg ut er ikke videre omtalt. For barn og unge gjelder dette andelen som svarer at de trives på skolen. Her scorer Hattfjelldal signifikant dårligere enn både fylket og landet som helhet. Bare 61% av kommunens 10. klassinger svarer at de trives på skolen. Dette er ikke analysert videre.

Det trekkes frem at det er lave kostnader for å delta på organiserte fritidsaktiviteter og det er ingen avgift for barn og unge for bruk av idrettshall, treningsrom eller basseng.

I oversiktdokumentet kommer det frem at kommunen har deltatt i prosjektet “Kartlegging og utviklingsarbeid om nærmiljø og lokalsamfunn som fremmer folkehelse”, som var en større nettbasert spørreundersøkelse for innbyggere og de med tilknytning til Hattfjelldal kommune. Der fremkom det blant annet at flere ønsket seg muligheter for at barn, voksne og eldre skal ha felles møteplasser. Dette var også noe ungdommene vi snakket med trakk frem. De fortalte at det regelmessig arrangeres dans der alle, både barn, voksne og eldre, er velkommen. Det ble svært positivt omtalt og hadde god oppslutning, også blant de unge i kommunen.

I strategisk plan for barn og unge 2024-2027 blir det trukket frem syv strategier som det skal jobbes aktivt med i alle avdelinger i kommunen. En av strategiene er medvirkning fra barn og unge. Barn og unge skal ha mulighet til å delta aktivt i lokalmiljøet, bidra ut fra egen alder og livssituasjon, og ha innflytelse på politiske prosesser og saker som angår dem. Andre strategier omhandler inkludering, med spesielt fokus på andre kulturer, og trivsel, tilhørighet og mestring- relevante og gode fritidstilbud. Representanter for målgruppa har ikke deltatt i utarbeidelsen av planen, men dokumentet er sendt på høring til ungdomsrådet.

Det nevnes i oversiktsdokumentet (2019-2023) at Hattfjelldal har en liten sørsamisk bosetting og at kommunen er sørsamisk språkforvaltningskommune. Videre står det at det innebærer at kommunen har økt fokus på det sørsamiske språket og kulturen. Vi ba kommunen utdype hva dette innebærer i praksis. Vi fikk informasjon om at kommunen har ansatt sørsamisk språkkonsulent som er tilknyttet både barnehage, skole og helse. I tillegg skal det være mulig å få skriftlig tilbakemelding fra kommunen på samisk. Det ble fortalt at skolen benytter Sørsamisk kunnskapspark og har workshops der to ganger i året. Kommunen opplyste for øvrig at det er utfordrende å knytte til seg sørsamiske ressurspersoner ettersom det er svært få av dem. Vårt inntrykk fra besøket hos Sijti Jarnge, var at de ønsket å bidra mer i kommunens utviklingsarbeid og savnet å bli etterspurt på sin kompetanse.

Ungdommene vi snakket med fortalte at de får tilbud om samisk språk som valgfag på ungdomsskolen. Dette tilbudet har bare eksistert i tre år, og det har vært varierende interesse for dette mellom de tre årskullene som har fått dette tilbudet. Kommunen utdypet at valgfaget ikke bare omhandler sørsamisk språk, men elevene får også delta i ulike aktiviteter knyttet opp mot samiske årstider og kultur.

Kommunen har nylig ansatt ny kommuneoverlege. Vedkommende var delaktig i utarbeidelse av folkehelseplan i kommunen han arbeidet i tidligere, og vil være en viktig ressurs for Hattfjelldal kommune i sitt videre arbeid.

Skolen og barnehagene i kommunen er merket som helsefremmende. Dette er et initiativ fra Nordland fylkeskommune der formålet er å arbeide systematisk for å hindre utenforskap og øke andelen som gjennomfører videregående opplæring. Det er utarbeidet et anbefalt kriteriesett som bygger på FNs barnekonvensjon, barnehageloven/ opplæringsloven, folkehelseloven og gjeldende forskrifter for barnehage/ skole. Det var også kjent for de vi snakket med fra ungdomsrådet at skolen og barnehagene var helsefremmende. De hadde også fått med seg at dette blant annet innebar at det nå i større grad var fokus på fysisk aktivitet gjennom skoledagen.

5. Statsforvalterens tilbakemelding og kommentar

Folkehelseloven skal bidra til en samfunnsutvikling som fremmer folkehelse, herunder utjevne sosiale helseforskjeller. Folkehelseloven skal danne et grunnlag for bedre samordning av folkehelsearbeid på tvers av sektorer og mellom kommuner, fylkeskommuner og statlige myndigheter. Loven skal legge til rette for et langsiktig og systematisk folkehelsearbeid.

Det skal ikke konkluderes med lovbrudd eller ikke i tilsynet. Med utgangspunkt i folkehelselovens krav, har Statsforvalteren undersøkt kommunens langsiktige og strategiske arbeid for å fremme god psykisk helse for barn og unge, og vil gi en tilbakemelding på dette. Tilbakemeldingen bygger på informasjon fra spørreundersøkelsen, kommunale dokumenter (se vedlegg) og intervjuer.

I tilsynet har Statsforvalteren undersøkt om kommunen;

• Har oversikt over positive og negative faktorer som kan påvirke barn og unges psykiske helse.
• Følger opp oversikten i planarbeidet med mål, strategier og utbedrende tiltak.
• Iverksetter nødvendige tiltak for å møte utfordringene for barn og unges psykiske helse.

Kommunen har et oversiktsdokument som også inkluderer faktorer med betydning for barn og unges psykiske helse. Oversiktsdokumentet (2019-2023) ble aldri politisk vedtatt og derfor heller ikke tatt i bruk i det videre planarbeidet. Dokumentet inneholder likevel oversikt over positive og negative faktorer som kan påvirke barn og unges psykiske helse. Disse faktorene er analysert og det er foretatt ei risikovurdering av de enkelte faktorene som er omtalt. Dokumentet ble ikke løpende oppdatert i perioden det gjaldt for, og dokumentet ble ikke brukt i planarbeidet i perioden. Nytt oversiktsdokument er under utarbeidelse.

Kommunen har i liten grad gjort vurderinger og prioriteringer, og på bakgrunn av dette utarbeidet mål og strategier for folkehelsearbeidet på dette området i forrige planperiode. Kommunen har ikke utarbeidet tiltak på bakgrunn av kunnskap fra oversiktsdokumentet, og kommunen har ikke evaluert arbeidet på folkehelseområdet. Inntrykket er at kommunen har et bilde av utfordringene, men de ser ikke hvordan det kan følges opp i planverket.

Vi fant at kommunen har et grunnleggende oversiktsdokument, men det er behov for regelmessig oppdatering og bedre bruk i planarbeidet. Kommunen mangler en tverrsektoriell forankring i folkehelsearbeidet, og har i liten grad etablert et grunnleggende rammeverk for folkehelsearbeidet. Det er behov for systematisk oppdatering og bruk av oversiktsdokumentet, og kommunen bør styrke sitt langsiktige og tverrsektorielle arbeid for å bedre kunne møte utfordringene knyttet til barn og unges psykiske helse. Kommunen kan i større grad involvere barn og unge før beslutninger tas, eksempelvis at de inviteres inn i arbeidsgrupper der det er naturlig.

En av grunnene til at Statsforvalteren valgte å føre tilsyn med Hattfjelldal kommune, var at kommunen er sørsamisk språkforvaltningskommune. I forkant av tilsynet ble også Meld. St. 12 (2023-2024) publisert. Den omhandlet især folkehelse og levekår i den samiske befolkningen.

I kommunens strategiske plan for barn og unge (2024-2027) er en av de syv strategiene inkludering av samisk språk og kultur for barn og unge. Vår oppfatning er at det er lite samarbeid mellom kommunen og de samiske ressurssentrene i området. Kommunen har potensiale til å i større grad gjøre bruk av ressursene fra samiske organisasjoner i sin kommune, også i arbeidet med folkehelse.

Vedlegg: Gjennomføring av tilsynet

I dette vedlegget omtaler vi hvordan tilsynet ble gjennomført, og hvem som deltok.

Tilsynet ble avklart med kommunen per telefon 22.03.24. Varsel om tilsynet ble sendt 17.04.24. Tilsynsbesøket ble gjennomført ved rådhuset i Hattfjelldal 13.05.24.

En del dokumenter var tilsendt og gjennomgått på forhånd. Følgende dokumenter ble gjennomgått og vurdert som relevante for tilsynet:

• Oversiktsdokument 2019-2023
• Oversiktsdokument 2024-2027 (under utarbeidelse)
• Strategisk plan for barn og unge, oppvekstplan, 2024-2027 I tabellen under gir vi en oversikt over hvem som ble intervjuet.

Ikke publisert her

Disse deltok fra tilsynsmyndigheten:

• Seniorrådgiver, Nina Skille, Statsforvalteren i Nordland, revisor
• Seniorrådgiver Solveig Hovet, Statsforvalteren i Nordland, revisor
• Seniorrådgiver Eli Mietinen Ljønes, Statsforvalteren i Nordland, revisor
• Seniorrådgiver Linn Sund, Statsforvalteren i Nordland, revisjonsleder

Alle tilsynsrapporter fra dette landsomfattende tilsynet

2024 Folkehelsearbeidet til kommunen for å fremme god psykisk helse hos barn og unge

Søk etter tilsynsrapporter

Søk