Rapport fra tilsyn med Hero Norge AS, Hå asylmottak, avdeling EMA 2024

Statsforvalteren i Østfold, Buskerud, Oslo og Akershus gjennomførte et meldt tilsyn ved Hå Asylmottak, avdeling EMA i perioden 04.11.2024-05.11.2024. Målgruppen for tilsynet var enslige mindreårige asylsøkere på asylmottak.

Statsforvalteren har myndighet til å føre tilsyn med at omsorgen for enslige mindreårige (EMA) som bor i asylmottak utføres i samsvar med utlendingsloven og forskrift, jf. utlendingsloven § 95 tredje ledd.

Tema for tilsynet har vært:

Statsforvalteren har undersøkt mottakets system og praksis for arbeid med kartlegging og tiltaksplan i henhold til gjeldende lovkrav.

Statsforvalterens konklusjon:
Hå asylmottak har ikke et tilfredsstillende system og praksis for arbeidet med kartlegging og tiltaksplan i henhold til gjeldende lovkrav.

Dette er brudd på Forskrift om omsorg for enslige mindreårige som bor i asylmottak (omsorgsforskriften) § 6.

I brev datert 18.12.2024. har Hero Norge AS og UDI kommet med tilbakemeldinger til Statsforvalterens faktadel i foreløpig rapport. Statsforvalteren har vurdert tilbakemeldingene og korrigert fakta i henhold til oversendelsesbrevet for denne rapporten.

1.     Tilsynets tema og omfang

I tråd med tilsynsforskriften planlegger Statsforvalteren det enkelte tilsyn med bakgrunn i en risikobasert tilnærming. Som tilsynsmyndighet prioriterer vi hvilke mottak det skal gjennomføres tilsyn ved, hvilke henvendelser eller hendelser som skal utredes, hvilke vurderingstema som skal gjennomgås, hvor grundig undersøkelsen skal være og hvilken oppfølging som er nødvendig. Vi velger fremgangsmåter og metodikk som er egnet til å ivareta formålet med tilsyn på en effektiv måte. Statsforvalterens tilsynsmyndighet er uhildet og utøves uavhengig av Utlendingsdirektoratets ordninger for oppfølging og kontroll med driftsoperatør og mottakene. Statens helsetilsyn er overordnet faglig myndighet for tilsynet.

Tema for tilsynet er mottakets system og praksis for arbeidet med kartlegging og tiltaksplan. Temaet er valgt med bakgrunn i at enslige mindreårige asylsøkere er en særlig sårbar gruppe som er i behov av individuell oppfølging under sitt opphold på asylmottak.

Asylmottaket ved driftsoperatøren utøver den daglige omsorgen for de enslige mindreårige under opphold på asylmottaket på vegne av Utlendingsdirektoratet (UDI). Asylmottaket skal under barnets opphold på mottaket følge særskilt med på hvordan omsorgssituasjonen er, og tildele særkontakt og kartlegge både følgepersonens egnethet og den enslige mindreåriges omsorgsbehov. Snarest etter barnets ankomst skal mottaket kartlegge barnets situasjon og behov. Det skal utarbeides en tiltaksplan som skal danne grunnlag for asylmottakets individuelle oppfølging av barnet under hele oppholdet ved asylmottaket, og fram til bosetting eller eventuell retur. Mottaket skal sikre forsvarlig oppfølging av det enkelte barn i tråd med tiltaksplanen. Asylmottaket skal også gi både barnet og barnets representant mulighet til å medvirke i arbeidet med kartlegging og tiltaksplan. I tilsynet har vi undersøkt om mottaket har et tilfredsstillende system og praksis for arbeidet med kartlegging og tiltaksplan for de enslige mindreårige asylsøkerne, heretter kalt barn eller beboere i rapporten.

Den 18.04.2024 fikk Statsforvalterens en henvendelse med bekymring fra Hå barneverntjeneste vedrørende flere forhold på mottaket. Dette er risikoinformasjon vi innarbeidet i vurderinger av valg av tilsynsobjekt.

Tilsynet gjennomføres med avgrensede temaer. Statsforvalterens vurderinger og konklusjoner inneholder dermed ingen generell kvalitetsvurdering av mottakets øvrige praksis.

2.     Aktuelt lovgrunnlag for tilsynet

Tilsyn er kontroll av om en virksomhet driver i samsvar med gjeldende lover og forskrifter. Vi gir derfor her en oversikt over hvilke krav som gjelder for temaene i tilsynet.

Forsvarlig omsorg

UDI har omsorgen for enslige mindreårige som bor i asylmottak. Asylmottaket ved driftsoperatøren skal utøve omsorgen på vegne av UDI, jf. utlendingsloven § 95 andre ledd. Omsorgen som gis skal være forsvarlig jf. omsorgsforskriften § 1. I omsorgsforskriften § 2 andre og tredje ledd er det utdypet krav til hva asylmottaket er forpliktet til for å oppfylle kravet til forsvarlig omsorg for den enkelte beboer. Kravet innebærer at tjenesten må holde tilfredsstillende faglig kvalitet, ytes til rett tid og gis i et tilstrekkelig omfang. Asylmottaket skal blant annet sikre struktur i hverdagen, bygge relasjoner med barna og bidra til et godt miljø i asylmottaket. Videre skal asylmottaket følge opp barnas skolegang og annen opplæring, samt legge til rette for individuelt tilpassede fritidsaktiviteter. Asylmottaket skal også gi opplæring og veiledning til barna om helse og kosthold, forebygge at barna forlater mottaket uten å oppgi nytt oppholdssted, og legge til rette for kontakt med familie og andre nære relasjoner, dersom kontakten er til barnets beste.

Asylmottaket skal ha en skriftlig plan for omsorgsarbeidet og sikre at de ansatte i asylmottaket gir forsvarlig omsorg i samsvar med planen, jf. omsorgsforskriften § 2 andre ledd. Planen skal beskrive hvordan asylmottaket ivaretar omsorgen med den bemanningen asylmottaket har. For å sikre fremdrift i oppfølgingen av beboeren, må målene som er satt for oppholdet la seg evaluere. I tillegg må planene evalueres systematisk og jevnlig.

Barnets beste

Prinsippet om barnets beste fremgår av Barnekonvensjonen artikkel 3 nr. 1 og Grunnloven § 104. Barnets beste må avgjøres fra sak til sak. Det skal tas utgangspunkt i barnets spesifikke situasjon, personlige kontekst, situasjon og behov. Rent konkret må asylmottakene når de foretar en handling som angår barnet, identifisere hvilke interesser barnet har i den konkrete saken (kartlegging) og gjøre en helhetsvurdering av hva som vil være til barnets beste. Når barnets beste er konstatert, skal det avveies mot andre hensyn i saken.

Prinsippet om barnets beste utgjør en selvstendig rettighet for hvert barn, men det skal også vektlegges når andre lovbestemmelser skal fortolkes og virke som en retningslinje for saksbehandlingen i saker som berører barn. Barnets beste skal være et grunnleggende hensyn for den omsorgen barnet får under oppholdet i asylmottaket jf. omsorgsforskriften § 2 første ledd.

Barnets mening er et helt sentralt moment i vurderingen av barnets beste. FNs Barnekomite nevner i tillegg forhold som barnets identitet; bevaring av familiemiljøet og opprettholdelse av relasjoner; omsorg, beskyttelse og trygghet for barnet; sårbarhetssituasjonen, barnets rett til helse; og barnets rett til utdanning som kan være relevante for en nyansert vurdering av barnets beste (Generell kommentar til Barnekonvensjonen nr. 14, 2013).

Rett til informasjon

Omsorgsforskriften § 4 bokstav a, b og c pålegger asylmottaket å gi informasjon til den enslige mindreårige om dennes rettigheter og plikter, tilpasset den enslige mindreåriges individuelle behov, alder og modenhet. Asylmottaket skal gi informasjon til den enslige mindreårige på et språk den enslige mindreårige behersker. Asylmottaket skal gi barnet informasjon som setter barnet i stand til å medvirke i den daglige omsorgen under oppholdet i asylmottak og gir den enslige mindreårige økt forståelse for egen livssituasjon, økt grad av selvstendighet og forberede den enslige mindreårige til bosetting eller retur.

Rett til medvirkning

Barnets rett til å bli hørt følger av både Grunnloven § 104 og FNs Barnekonvensjon art. 12 og i omsorgsforskriftens § 5. Bestemmelsen gir barnet en ubetinget og selvstendig rett til å medvirke, men ingen plikt. Retten gjelder i hele beslutningsprosessen og i alle forhold som berører barnet, ikke bare når det skal tas rettslige eller administrative avgjørelser. Retten til medvirkning betyr at beslutningstakerne har en plikt til å gi barnet en mulighet til å medvirke. Den enslige mindreårige skal bli hørt og gis mulighet til medvirkning under oppholdet i asylmottak, herunder gjennom deltakelse i og innflytelse i daglige rutiner og aktivitetstilbud.

Barnekonvensjonen artikkel 12 nr. 1 og 2 skal sikre at barn som er i stand til å danne seg egne synspunkter, gis retten til fritt å gi uttrykk for sine synspunkter i alle forhold som vedrører barnet. Barnets synspunkter skal tillegges behørig vekt i samsvar med dets alder og modenhet. For dette formål skal barnet særlig gis anledning til å bli hørt i enhver rettslig og administrativ saksbehandling som angår barnet, enten direkte eller gjennom en representant eller et egnet organ, på en måte som er i samsvar med saksbehandlingsreglene i nasjonal rett.

Det er svært tett sammenheng mellom retten til å bli hørt og barnets beste. FNs barnekomité har uttalt at en forsvarlig vurdering av barnets beste først kan skje når barnet har fått anledning til å uttale seg, og det er lagt tilstrekkelig vekt på barnets synspunkter. Barnekomiteen uttaler videre at de to prinsippene utfyller hverandre; barnets beste skal være målet, og fremgangsmåten for å nå dette målet er å høre på barnet.

Kartlegging og tiltaksplan

I tråd med omsorgsforskriften § 6 skal asylmottaket så snart som mulig etter ankomst kartlegge den enslige mindreåriges behov og situasjon, og utarbeide en tiltaksplan sammen med barnet.

Tiltaksplanen skal danne grunnlaget for videre individuell oppfølging under hele oppholdet i asylmottak, og frem til den enslige mindreårige enten bosettes eller returneres.

Omsorgsforskriftens § 6 sier også at asylmottaket skal følge opp planen. I dette ligger det krav til planmessig oppfølging av det enkelte barnet.

Asylmottaket skal gi den enslige mindreåriges representant anledning til å medvirke i arbeidet med kartleggingen og tiltaksplanen.

Barnets representant

Alle enslige mindreårige skal ha en representant. Som følge av Utlendingslovens § 98b første ledd skal representanten oppnevnes av Statsforvalteren i det vergemåldistriktet hvor den mindreårige bor.

Utlendingsdirektoratet og asylmottaket skal bidra til at den enslige mindreårige under oppholdet i asylmottak får nødvendig oppfølging fra sin representant og andre ansvarlige myndigheter, jf. omsorgsforskriften § 9.

3.     Beskrivelse av fakta

Kontaktinformasjon

Type mottak, navn og besøksadresse	Hå asylmottak Avdeling for enslige mindreårige asylsøkere Sandroen 2, 4364 Nærbø
Mottaksleder/tlf: Avdeling/tlf:	Tone Hilde Birkelund/99629225
Driftsoperatør, navn og adresse	Hero Norge AS

Hå EMA er et privat mottak som eies av driftsoperatør Hero Norge AS. EMA-avdelingen er lokalisert samme sted som Hå mottakssenter, ordinær avdeling. Avdelingen har en rammeavtale på 30 plasser, som består av en grunnpakke på 25 plasser og en tilleggspakke på fem plasser. Under tilsynet var samtlige plasser i drift. Mottaket åpnet 15.05.2023, og har en rammeavtale på seks år med to opsjoner om forlengelse i til sammen fire år.

Planlegging av tilsynet

Statsforvalteren sendte varsel om tilsyn 15.10.2024. I varselbrevet ba vi mottaket om å sende oss beboeroversikt, oppdatert omsorgsplan, alle beboernes kartleggingsplaner, tiltaksplaner, rutinebeskrivelser for særkontakter og barnefaglig ansvarlig og rutinebeskrivelser for arbeid med kartlegging og tiltaksplan, samt avropsavtale med UDI.

Mottaket ble bedt om å gi barna informasjon om vår tilsynsrolle, og informert om at vi ønsket å gjennomføre 12 barnesamtaler under tilsynet. Varselbrevet inneholdt et vedlegg til barna med informasjon om tilsynet og invitasjon til individuelle samtaler med Statsforvalteren. Mottaket ble bedt om å dele ut informasjonsskrivene til barna og oversette det for dem.

Vi mottok etterspurt dokumentasjon 24.10.2024.

Gjennomføring av tilsynet

Vi innledet tilsynet med en oppstartsamtale med driftsoperatør, barnefaglig ansvarlig og ansatte på mottaket som skulle delta i intervjuene med Statsforvalteren. Her avtalte vi det praktiske for gjennomføring av tilsynet og planen for de to dagene. Vi gjennomførte samtaler med beboerne den første dagen. Dag to hadde vi individuelle intervjuer med barnefaglig ansvarlig og tre ansatte fra miljøpersonalet. Ettersom mottaksleder var fraværende på tidspunktet for tilsynet ble intervju/oppsummeringsmøte med henne gjennomført over Microsoft teams 11.11.2024. Regionsjef i Hero AS var til stede i møtet som observatør.

Dokumentgjennomgang

Under følger utdrag fra dokumentene som er relevant for tilsynets tema. Se rapportens vedlegg for fullstendig oversikt over gjennomgåtte dokumenter.

Beboeroversikt

Beboeroversikten gir informasjon om ungdommen, som navn, alder, nasjonalitet, språk og kontaktopplysninger til representant. Det står dato for gjennomføring av kartlegging og utarbeidelse av tiltaksplan og oppfølging av planene.

Omsorgsplan

Mottaket har en omsorgsplan. Omsorgsplanen gir informasjon om rutiner, veiledere og kravspesifikasjoner som gjelder for arbeidet ved mottaket. Her finnes rutinebeskrivelser for arbeidet rundt beboerne fra ankomst til bosetting/retur. I tillegg fremkommer ansvarsfordelingen i arbeidet med kartlegging og tiltaksplan. Det beskrives hvordan barnet og representanten skal medvirke i utarbeidelsen av planene. Tidsintervaller for gjennomføring av de ulike type samtaler etter ankomst er beskrevet, samt at hvert barn tildeles en primær og sekundærkontakt som har ansvar for planarbeidet i det daglige. Det står at særkontakt i kartleggingen skal undersøke hvilke oppfølgingsbehov ungdommen har. Videre skal særkontakt ta utgangspunkt i behovene for å utarbeide en tiltaksplan tilpasset ungdommen. Særkontakt skal i kartleggingssamtaler fokus på ungdommens behov, erfaringer og opplevelser, og følge opp i samarbeid med barnefaglig ansvarlig. Videre inneholder omsorgsplanen henvisninger til rutiner for håndtering av psykiske kriser, suicidal atferd, samt forebygging og håndtering av rusmisbruk inkludert forebyggende kartlegging og tiltak.

Rutine for opplæring

I opplæringsrutinen for nyansatte ved mottaket er dag 2 av opplæringen blant annet avsatt til gjennomgang og forklaringer av rutiner for kartlegging og tiltaksplan. Det er også lagt inn en gjennomgang av miljøterapeutens særskilte ansvar og oppgaver ovenfor enkeltbeboere. På dag 3 av opplæringen står det i rutinen at den nyansatte miljøterapeuten skal delta i miljøet og som observatør i en kartleggingssamtale sammen med en kollega, dersom beboeren samtykker til det.

Barnefaglig ansvarlig, RVTS ansvarlig og miljøterapeut på vakt er ansvarlig for de tre opplæringsdagene. I tillegg skal nyansatte gjennomføre følgende obligatoriske kurs fra UDI:

• Brannsikkerhet (nettkurs) gjennomføres i løpet av dag 2
• Barnets beste (nettkurs) Gjennomføres i løpet av opplæringen.
• Menneskehandel (nettkurs) Gjennomføres i løpet av opplæringen
• Grunnkurs (to-dagers oppmøtekurs)

Rutine for arbeid med kartlegging og tiltaksplan

Det fremkommer av rutinen at individuell kartleggingsplan og individuell tiltaksplan skal være levende arbeidsdokumenter som oppdateres fortløpende. Ansvarlige for dette arbeidet er særkontaktene og barnefaglig ansvarlig. Oppfølging og evaluering av arbeidet med kartleggingsplan og tiltaksplan vil være tema i fagmøter og i særkontaktens individuelle veiledning med barnefaglig ansvarlig. Målsettingen med planarbeidet er at kartlegging og tiltaksplan skal være en integrert del av mottakets omsorgsarbeid. Kartleggingsplan og tiltaksplan skal sikre den mindreårige systematisk oppfølging og det omsorgstilbudet han eller hun har behov for. Samtidig skal mottaket sikre at ungdommen får hjelp til å lage planer for sitt eget liv. Representant skal få kartleggingen til gjennomlesing og signering før den sendes videre til en eventuell bosettingskommune. I rutinen finner man en oversikt over hvilke oppgaver som skal gjøres fra ankomst og gjennom oppholdet til beboeren, tidsintervaller for disse og hvem som er ansvarlig for oppgavene.

Rutine for særkontakter

Hver særkontakt skal fortrinnsvis inneha barnefaglig kompetanse og er ansvarlig for tre til seks beboere hver. Særkontakten skal gjennomføre kartlegging og utarbeide tiltaksplan i samarbeid med beboer. Barnefaglig ansvarlig har det overordnede ansvaret og følger opp ved veiledning og kvalitetssikring av kartlegging og tiltaksplan. Særkontakter skal oppsøke sine tildelte beboere i det daglige, både på rommene deres og ved å være tilgjengelig i fellesarealer. Særkontakten skal motivere til selvstendiggjøring og til å ta ansvar for eget liv i tråd med alder og modenhet. Her vil den individuelle tiltaksplanen med fokus på beboernes ressurser være spesielt viktig. Særkontakten skal ha en formell oppfølgingssamtale med beboeren hver 4. uke, med fokus på kartlegging og tiltaksplan, og viktige temaer som skole, søvn, sosialt nettverk, fritid og ernæring.

Veileder for arbeid med kartlegging og tiltaksplan for enslige mindreårige i ordinære mottak Dokumentet er en veileder utarbeidet av UDI som gir retningslinjer for blant annet arbeid med kartlegging og tiltaksplan for enslige mindreårige som oppholder seg på mottak. Den beskriver metoder som brukes under observasjon og hvordan mottaket skal gå i gang med kartlegging, kartleggingsdokument, arbeid med individuell tiltaksplan og løpende planarbeid. Veilederen inneholder også eksempler på hvordan utfylte skjemaer kan se ut og henvisninger til relevant lovverk.

UDIs pålegg om å rette avvik i forbindelse med omsorgskontroll av 07.10.2024

I forbindelse med tilsynet har Statsforvalteren gått gjennom UDIs interne pålegg om å rette avvik på mottaket. UDI avdekket syv avvik fra regelverk for drift av asylmottaket.

Blant de avvikene som er særlig relevante for temaet for tilsynet var blant annet pålegg om å rette avvik knyttet til arbeid med kartlegging, utilstrekkelig aktivitetstilbud, ikke regelmessig ekstern veiledning og at enkelte ansatte på mottaket ikke hadde deltatt på basiskurs. Frist for å rette avvik ble gitt til 28.10.2024.

Kartlegging og tiltaksplaner

Kartleggingene og tiltaksplanene er gjennomført i standardiserte maler i UDI sitt fagsystem MOT. Det ble tatt stikkprøver hovedsakelig på kartlegginger til de beboerne som opplyste at de ønsket å snakke med oss. Alle beboerne har kartleggingsplaner og tiltaksplaner som er utarbeidet av Hå asylmottak. Noen av barna har i tillegg kartleggingsplaner som er utarbeidet av andre mottak, i forbindelse med tidligere opphold. Kartleggingsplaner fra andre mottak er ikke i seg selv gjenstand for dette tilsynet. Det er likevel relevant å vurdere hvordan mottaket har brukt, og eventuelt supplert, tidligere innhentede opplysninger i sin oppfølging av ungdommen.

Det fremgår ikke av alle kartleggingsplanene Statsforvalteren har fått oversendt hvordan opplysningene er innhentet – om de er innhentet i strukturerte, individuelle samtaler, slik forskriften legger opp til, eller om de er innhentet i en annen sammenheng. Dette er imidlertid belyst nærmere i intervjuene med de ansatte.

Med unntak av XXXX beboere hadde alle ungdommene fått gjennomført kartlegging i løpet av den første måneden etter ankomst til mottaket. XXXX unntakene gjaldt barn som hadde oppholdt seg på mottaket over lengre tid, og deres første kartlegginger ble registrert i XXXX. For  XXXX av disse tok det fem måneder før den første tiltaksplanen ble registrert.

Det er hyppigere registreringer av både kartlegginger og tiltaksplaner i nyere tid, sammenlignet med de som ble registrert kort tid etter at mottaket åpnet. Generelt har beboere med få registreringer kort oppholdstid på mottaket. Alle beboerne hadde gyldige tiltaksplaner og planene var skrevet i jeg- form.

Når det gjelder tiltaksplaner, varierer det noe hvor mange tiltak som er registrert pr beboer, men de reflekterer i stor grad funnene fra kartleggingene. For eksempel følges kartlagte fysiske eller psykiske helseutfordringer opp i tiltaksplanene. Mange av tiltaksplanene har flere omfattende registreringer, med beskrivelser av hvem som er ansvarlige, hva som er gjort og hvilke samtaler som er gjennomført, samt datoer for disse.

Dokumenter vi fikk fremlagt under tilsynet

Barnefaglig ansvarliges føringer for kartlegging i MOT

Under tilsynet ble det lagt frem et skjema utarbeidet av barnefaglig ansvarlig med føringer for de ansatte på mottaket. Skjemaet inneholdt retningslinjer for månedlige strukturerte samtaler knyttet til kartlegging med fokus på både formelle og uformelle samtaler med beboerne. I skjemaet understrekes det at alle samtaler i miljøet skal registreres i fagsystemet MOT. Føringen inneholdt også beskrivelser av hvordan og hvilke temaer man kan starte kartlegging med og hva som kan være neste steg etter at relasjoner til beboer er etablert. Videre inneholder dokumentet forslag til fokusområder for kartlegging av beboere som ikke blir værende på mottaket over lengre tid.

Samtaler med barn

På tidspunkt for tilsynet bodde det 30 barn på mottaket. I forbindelse med at beboerne fikk informasjon om tilsynet, meldte tolv stykker interesse for å snakke med oss. På tidspunkt for tilsynet hadde en av disse beboerne flyttet, en XXXX kunne ikke være til stede. To andre beboere ønsket å snakke oss, og vi snakket med til sammen 11 beboere.

Barna hadde ulik botid på mottaket. De fleste vi snakket med hadde bodd på mottaket i over ett år, og noen en god stund lengre enn dette også. Barna kom fra ulike land og snakket XXXX forskjellige språk. Telefontolk bistod med oversetting under samtalene.

Alle beboerne fortalte at de hadde en særkontakt og visste hvem dette var. De fortalte at de hadde jevnlige samtaler om hvordan de hadde det på mottaket. De fleste beboerne kjente også til planen sin. Få av beboerne hadde en opplevelse med at de jobbet aktivt med å nå målene i tiltaksplanen.

Når det gjelder barnas generelle opplevelse av å bo på mottaket, sa noen av beboerne at de som jobbet på mottaket var snille og at de håndterte konflikter på en god måte ved å være rolige. Disse beboerne opplevde også å få hjelp med det de trengte hjelp til. Andre beboere opplevde derimot personalet som lite imøtekommende og fortalte om eksempler på at de ikke kjente seg hørt.

Mange beboere hadde et klart ønske om økt aktivitetstilbud på mottaket. Flere uttrykte frustrasjon rundt transporttilbudet til skolen. En del av ungdommene fortalte om at de hygieniske forholdene ved mottaket ikke var gode.

Beboerne opplevde ellers i all hovedsak at de var trygge på mottaket, men de fleste uttrykte tydelig frustrasjon over lang ventetid for å få saken sin behandlet hos UDI. De formidlet at ventetiden hadde mye å si for hvordan de hadde det i hverdagen, og at de voksne på mottaket ikke kunne hjelpe dem med dette.

Etter avtale med beboerne videreformidlet Statsforvalteren barnas tilbakemeldinger til mottaksleder, som skulle følge opp aktuelle tilbakemeldinger videre.

Fullstendig referat fra samtalene med barna er arkivert internt hos Statsforvalteren.

Intervju med de ansatte og mottaksleder

Organisering, roller og ansvar

Barnefaglig ansvarlig opplyste at hun innehar flere roller på mottaket. I tillegg til at hun er barnefaglig ansvarlig er hun også nestleder og skole- og helseansvarlig. Når det gjelder kartlegging og utarbeidelse av tiltaksplaner, er disse oppgavene delegert til særkontaktene, da de er nærmest og har best relasjon med beboerne de følger opp. Særkontaktene er organisert i lag på to, der hver av dem fungerer som sekundærkontakt for den andre. Den barnefaglige ansvarlige forklarte at hun jevnlig gjennomgår arbeidet særkontaktene gjør med kartlegginger og tiltaksplaner ved at hun går inn i MOT og sjekker alle beboerne. Deretter sender hun påminnelser til særkontaktene på e-post om hva de spesifikt må føre inn og hvordan de skal bruke veilederen til å gjøre det.

Mottaket har også en informasjonskonsulent som blant annet har ansvar for informasjonsprogrammet, bosetting/retur og andre oppgaver knyttet opp mot UDI. I tillegg har mottaket en aktivitetsansvarlig, som sørger for at beboerne får et aktivitetstilbud. Mottaket har også en teknisk miljøarbeider som har ansvar for å ta med beboerne på praktisk arbeid som eksempelvis snekring og å fikse ting.

På spørsmål om sårbarhet knyttet til at barnefaglig ansvarlig innehar mange roller og mangler stedfortreder, opplyste mottaksleder at det er nylig utpekt en stedfortreder for barnefaglig ansvarlig. Det har vært en økning i sykefravær, og hun er i gang med å utarbeide en oversikt som sikrer at ikke bare barnefaglig ansvarlig og særkontaktene har stedfortredere, men også de andre rollene på mottaket.

Informasjonsflyt

De ansatte forklarte at hver særkontakt har ansvar for mellom tre og fem ungdom hver, og at dette fordeles ut fra stillingsprosenter. Personalgruppen har personalmøter månedlig, og overlapp ved vaktskiftene på morgen, ettermiddag og kveld/natt. Vi fikk informasjon om at dersom det er noe viktig som har skjedd, overlappes det over flere dager for å sikre at hele personalgruppen blir kjent med informasjonen. Barnefaglig ansvarlig har også månedlige møter med særkontakter.

Mottaksleder opplyste at de har igangsatt ukentlige møter med barnefaglig ansvarlig og en miljøterapeut med administrativ rolle for å styrke denne koordineringen. I tillegg brukes Microsoft Teams hvor de har ulike kanaler for blant annet helse, skole og aktiviteter. Barnefaglig ansvarlig bruker også Outlook for å sende varsler til særkontaktene før de strukturerte samtalene med ungdommen skal gjennomføres eller for påminnelse om andre viktige beskjeder.

Personalet bruker også en fysisk beskjedbok hvor det blir skrevet ned praktiske ting som skal skje, som leses hver morgen av personalet. Det som registreres i beskjedboken har også henvisninger til mapper i Teams for å forhindre at informasjon overses av de ansatte. Beboerne omtales ved romnummer når noe journalføres utenfor MOT. Mottaksleder opplyste at det alltid vises til at man kan lese mer informasjon i MOT, og at de aldri registrerer noe personsensitivt i Teams.

På spørsmål om muligheten mottaket har til å følge opp ungdommen på en god måte svarte de ansatte at de opplever at de gjør det beste ut fra ressursene de har. De forklarte at den største utfordringen er at beboere, som i utgangspunktet er friske, ofte blir preget av lang ventetid hos utlendingsforvaltningen.

De ansatte var usikre på om alle i personalgruppen kjenner til alle ungdommens planer, og opplyste at de har begrenset tid til å sette seg inn i alle beboernes planarbeid. Dette til tross for at alle i personalgruppen følger opp alle beboerne i det daglige. Personalet opplever imidlertid at de følger opp ungdommen godt ut fra de rammene de har, og sa at de ansatte kjenner ungdommen godt.

Personalet opplyste om at særkontaktene har et ekstra ansvar for å følge opp sine beboere.

De ansatte beskrev at det er vanskelig å være samkjørte i møte med ungdommen i det daglige. Dette ble forklart med at det ikke alltid blir gjennomført månedlige personalmøter og at heller ikke alle i personalet møter opp. De ansatte beskrev også utfordringer med å sikre at informasjon som deles via Teams faktisk blir mottatt og forstått likt av alle. Dette medfører at ansatte må finne ut av ting på egen hånd når det for eksempel gjelder hvordan man skal møte ungdommen.

De ansatte opplyste at informasjonsflyten har blitt bedre, men at det fremdeles er mangler på tydelige retningslinjer og konsistens i praksis. Dette medfører at ansatte må finne ut av ting på egen hånd når det for eksempel gjelder hvordan man skal møte ungdommen.

Opplæring/veiledning

Barnefaglig ansvarlig opplyste at det ligger rutinedokumenter på hvordan de blant annet skal jobbe med kartlegging i Heros interne ledelses- og kvalitetssystem TQM. Der kan man hente ut skjemaer, rutinedokumenter og maler. Dette er gjort med hensikt å sikre at alle mottakene i Hero har lik praksis. I tillegg har barnefaglig ansvarlig månedlige møter med barnefaglige ansvarlige på tvers i Hero. Her deler de tips og råd når det kommer til arbeid med kartlegging og tiltaksplan.

De ansatte opplyste at de får tilbakemeldinger på planarbeidet fra barnefaglig ansvarlig, eksempelvis dersom hun vurderer at det er for lite utfyllende informasjon. Utover dette opplyste de ansatte at de ikke har fått noen konkret opplæring i hvordan de skal jobbe med kartlegging og tiltaksplan, og forklarte at dette var noe de i stor grad hatt satt seg inn i selv.

De ansatte opplyste at de kunne se på veilederen dersom de hadde spørsmål, men at denne var veldig omfattende og at det er enklere å høre med kollegaer dersom man har spørsmål knyttet til kartlegging og tiltaksplan. Noen av de ansatte opplyste også at de brukte erfaringer fra tidligere arbeidsplasser i arbeidet med kartlegging og tiltaksplan på mottaket.

De ansatte kunne heller ikke huske å ha fått opplæring som gjelder Forskrift om omsorgen for enslige mindreårige asylsøkere som bor i asylmottak (omsorgsforskriften). Flesteparten av de vi intervjuet ble usikre på hva vi viste til da vi spurte om forskriften. På spørsmål om hvordan leder sørger for nødvendig opplæring og at ansatte kjenner innholdet i omsorgsforskriften, viste leder først til deres gjennomgang av omsorgsplanen på personalmøter. Da det igjen ble presisert at spørsmålet dreiet seg om omsorgsforskriften svarte hun at den også ble gjennomgått på personalmøter.

Etter UDIs kontroll har det blitt utarbeidet en opplæringsplan for nyansatte hvor man kan huke av at man har lest rutinedokumentene for kartlegging og tiltaksplan.

Mottaksleder opplyste at personalet får månedlig opplæring fra RVTS om traumebevisst omsorg ved fysiske samlinger. I tillegg har de mulighet til å ta kontakt og stille spørsmål utenom de faste samlingene. Ved behov har personalet også fått veiledning fra BUP, samt fra mestringsenheten, som i tillegg har dialog med ungdommen.

Kartlegging og tiltaksplan

Barnefaglig ansvarlig opplyste at arbeidet med kartlegging starter ved at det gjennomføres velkomstsamtaler senest tre dager etter ankomst på mottaket. Da får beboere blant annet nødvendig informasjon og befaring på området. Det er hovedsakelig særkontaktene som gjennomfører velkomstsamtalene. Innen to uker begynner de med strukturerte samtaler som gjennomføres månedlig med telefontolk.

Miljøpersonalet vi snakket med fortalte at de gjennomførte kartleggingssamtalene etter rutinen, men at de i liten grad opplevde planarbeidet som et nyttig verktøy for oppfølgingen av beboerne.

Etter mottaket fikk pålegg fra UDI har de hatt mer fokus på at også informasjon som fremkommer av ustrukturerte samtaler skal legges inn i MOT. De ansatte opplever MOT som et tungvint system, og at ikke overskriftene samsvarer med informasjonen som blir kartlagt. Mottaket har derfor innført en retningslinje på at det viktigste er at informasjonen journalføres, uavhengig om det passer til overskriftene i MOT.

Barnefaglig ansvarlig opplyste at Barnefaglig ansvarliges føringer for kartlegging i MOT skal bli brukt i forbindelse med samtalene, slik at særkontaktene kan prioritere hvilke temaer de tar opp i de tidligere fasene av kartleggingen, og hvor fokuset bør ligge med beboere som ikke skal oppholde seg lenge på mottaket. De ansatte opplever at det er enklere å få informasjon fra beboere etter at de har fått noe tid til å skape en relasjon, men kjente ikke til om det fantes føringer for hvilke temaer som skulle kartlegges når. De ansatte fortalte at beboerne i ulik grad forstår og bruker planarbeidet som et verktøy. De opplevde også at det kan være utfordrende å forklare betydningen av planarbeidet ovenfor beboere, særlig på grunn av kulturforskjeller. Likevel legger de vekt på å gi beboere anledning og motiverer de til å medvirke i prosessen.

Når det kommer til kartlegging av helseopplysninger forklarte barnefaglig ansvarlig at de er tilknyttet helsesykepleiere på det ordinære mottaket. De har også en egen helsesykepleier som hører til avdelingen som er på vakt tre dager i uken. Helsesykepleierne gjennomfører blant annet egne ankomstsamtaler og er behjelpelige med å bestille legetimer til beboerne. Beboerne går via de ansatte på mottaket før de kommer i kontakt med helsesykepleier, slik at personalet også får vite grunnen til legebesøk. Når en beboer flytter ut sendes beboernes helseopplysninger til den aktuelle kommunen for videre oppfølging.

Det ble opplyst at det er variasjon mellom ansatte i hvordan arbeidet med kartlegging og tiltaksplan blir gjennomført. Når det gjelder tiltaksplaner forklarte barnefaglig ansvarlig at de bruker funn fra kartleggingene til å utforme tiltak, og at det har vært fokus på at det skal være en rød tråd og at tiltakene gjenspeiler informasjon som er kartlagt. Tiltakene skal evalueres i de månedlige særkontaktmøtene. Særkontaktene vi snakket med opplyste at de ikke hadde vært med på systematiske evalueringer. Det ble også opplyst at det ganske nylig ble gjort oppmerksom på at tiltakene skulle ha sluttdatoer. Barnefaglig ansvarlig forklarte at dette er et av forbedringspunktene de har fokusert på i etterkant av UDIs kontroll. Miljøpersonalet vi snakket med fortalte at de gjennomførte kartleggingssamtalene etter rutinen, men at de i liten grad opplevde planarbeidet som et nyttig verktøy for oppfølgingen av beboerne.

Mottaksleder opplyste at hun ikke alltid har full oversikt over arbeidet med kartlegging og tiltaksplaner, ettersom de ansatte selv har ansvar for å lese og oppdatere informasjon i fagsystemet. Hun involverer seg ved at det snakkes om på personalmøtene, men systemet MOT har ingen funksjon som gjør det mulig for henne å sjekke om oppdateringer er lest.

Hun opplyste imidlertid at det jobbes systematisk med å forbedre kartleggingsarbeidet med fokus på at tiltaksplanen brukes som et reelt verktøy. I den sammenheng uttrykte mottaksleder at tiltaksplanen i større grad skal fungere som et praktisk og effektivt verktøy i oppfølgingsarbeidet. Selv om arbeidet har vært variabelt, kunne hun vise til eksempler der beboere har oppnådd positiv utvikling, som å fase ut alvorlige uttrykk ved hjelp av tiltaksplanen som et strukturert verktøy. Som et nytt tiltak er det innført at særkontaker skal sette av minst en time hver gang de er på jobb til arbeid med kartlegging og tiltaksplan for å unngå hull i kartlegginger og tiltaksplaner.

Samarbeid med representantene

Barnefaglig ansvarlig opplyste at mottaket skal gi representantene anledning til å involvere seg i arbeidet med kartlegging og tiltaksplan. Det er ikke noe fast system for hvordan eller når representantene kontaktes og dette varierer ut fra særkontaktene og hvor mye representantene involverer seg, men de informeres om at planarbeidet startes og får mulighet til å komme med innvendinger. Dette skjer som regel over telefon. De øvrige ansatte vi snakket med opplyste at de ikke kjente til at man skal ta kontakt med representantene i forbindelse med kartleggingsarbeidet, og at representantene ikke er direkte involvert i dette.

De ansatte opplyste også at de opplever at noen representanter er mer involverte enn andre, og at noen ikke deltar utover de pålagte tidspunktene. De ansatte forklarte imidlertid at de uansett ringer dersom det dukker opp noe spesielt med beboer. Vi fikk også informasjon om at representantene får tilsendt alt av kartlegginger for signering før videresending til kommune ved bosetting.

Tilbakemeldinger fra barnesamtaler til mottaksleder

Mottakslederen forklarte at både kjøring av ungdom og renhold har vært gjennomgående temaer på mottaket, og at det har blitt vurdert som unødvendig å endre på dagens praksis. De har kommet fram til at andre barn i nærområdet også tar buss til skolen, og at det derfor ikke er grunnlag for å gi beboerne på mottaket særbehandling. I tillegg vil personalet få mindre tid og ressurser til andre oppgaver dersom de må stå for kjøringen.

Når det gjelder renhold, har mottaket bevisst valgt at beboerne skal gjøre dette sammen med ansatte, da det bidrar til læring og økt selvstendighet. For å motivere til deltakelse, får beboerne belønning når de er med på å vaske fellesarealene. Det er også faste rutiner for renhold, med daglig vask sammen med de ansatte og en større vaskesøndag hver tredje uke.

Når det gjelder aktivitetstilbud opplyste mottaksleder at særkontakter forsøker å fange opp interesser og så legges det til rette for det. De har en felles aktivitetskalender, og mottaksleder ga eksempler på ulike aktiviteter som ble tilbudt. Ikke alle aktivitetene hadde imidlertid like stor interesse blant ungdommene.

4.     Vurdering av fakta opp mot aktuelt lovgrunnlag

Omsorgsplan

Statsforvalteren vurderer at asylmottaket har utarbeidet en omsorgsplan som gir en tilfredsstillende beskrivelse av asylmottakets arbeid med å ivareta omsorgen til enslige mindreårige asylsøkere på mottaket. Dette er i tråd med omsorgsforskriften § 2.

Kartlegging og tiltaksplan

Systematisk kartlegging og oppfølging er nødvendig for at asylmottaket skal kunne sikre at enslige mindreårige får forsvarlig omsorg under hele oppholdet på asylmottak. I forskrift om omsorgen for enslige mindreårige som bor i asylmottak § 6, pålegges asylmottak å gjennomføre strukturerte, individuelle samtaler for å kartlegge den enslige mindreåriges situasjon og behov, og utarbeide en tiltaksplan sammen med den enslige mindreårige. Begge deler skal ifølge samme bestemmelse påbegynnes så snart som mulig.

Statsforvalteren vurderer at Hå asylmottak ikke har et tilfredsstillende system og praksis for arbeidet med kartlegging og tiltaksplan. Manglene knytter seg delvis til selve arbeidet med kartleggingen, system for informasjonsflyt og organisering og delvis til mottakets forståelse og bruk av tiltaksplan som verktøy i praksis for å sikre at barna mottar forsvarlig omsorg under hele oppholdet på asylmottak.

Statsforvalteren vurderer det som positivt at mottaket gjennomfører kartlegginger og utarbeider relevante tiltak basert på disse. Det er i stor grad sammenheng mellom det som avdekkes i kartleggingen og de tiltakene som settes i gang for ungdommen. Videre er det også positivt at ungdommen får delta i strukturerte samtaler og medvirke i eget planarbeid. Det er også verdifullt at mottaket er bevisst på områder som kan forbedres og at de har innført rutiner og ressurser for å styrke arbeidet med kartlegging og tiltaksplan.

Statsforvalteren legger til grunn at planarbeidet har forbedret seg etter UDIs interne kontroll blant annet ved at det foretas hyppigere registreringer, innføres tiltak som er målbare og som inneholder datoer og hvem som har registrert hva.

Tilsynet avdekket imidlertid enkelte utfordringer knyttet til implementeringen og oppfølgingen av planarbeidet. Selv om de ansatte opplever at de kjenner ungdommen, kjenner ikke alle ansatte ungdommens tiltaksplaner. Det kom også frem at gjennomføringen av planarbeid varierer mellom den enkelte særkontakt og at ikke alle har tid til å sette seg inn i nødvendig dokumentasjon. Det ble også avdekket at ikke alle ansatte deltar på obligatoriske personalmøter, noe som også svekker informasjonsflyten, særlig når det ikke finnes andre etablerte og systematiske måter for å sikre informasjonsflyten mellom alle ansatte. I tillegg mangler mottaket et godt system for å sikre at alle ansatte får med seg viktige beskjeder.

Statsforvalterens vurdering er følgelig at det mangler tilstrekkelige arenaer og rutiner for å sikre god informasjonsflyt internt. Dette kan medføre risiko for svikt, både i oppfølgingen av ungdommene og i dokumentasjonen av viktig informasjon. For å sikre kvalitet i arbeidet bør mottaket prioritere å styrke rutiner ytterligere når det gjelder intern kommunikasjon, og legge til rette for at alle ansatte har tilgang til nødvendig informasjon.

Forskriften krever at mottaket legger til rette for en systematisk oppfølging av ungdommens helhetlige situasjon, noe som forutsetter at ansatte har nødvendig informasjon og kunnskap om tiltaksplanene til alle ungdommene. Manglende arenaer for informasjonsdeling, samt fraværet av et godt system for intern kommunikasjon vil kunne føre til at ungdommenes rettigheter ikke blir tilstrekkelig ivaretatt. Temadager, fagmøter eller andre arenaer der ansatte kan samarbeide om å etablere felles rutiner og kvalitetssikre det faglige arbeidet, vil kunne bidra til å tydeliggjøre hva som er god praksis og sikre en mer ensartet faglig tilnærming i arbeidet med ungdommene.

Tilsynet avdekket også at de ansatte ikke har fått tilstrekkelig opplæring i planarbeid. Statsforvalteren forventer at mottaket sørger for å ha både skriftlige rutiner samt en hensiktsmessig opplæring og veiledning til de ansatte som gjør dem i stand til å utføre oppgavene sine på en tilfredsstillende måte, i tråd med regelverket. Dette er også et viktig internkontrolltiltak for å sikre lik og forsvarlig praksis. Ansattes formalkompetanse og erfaringskunnskap fra tidligere arbeidsforhold kan således ikke erstatte mottakets eget ansvar for å sikre opplæring. Både nøkkelpersoner og øvrige ansatte skal motta systematisk opplæring og oppfølging i arbeidet sitt.

Videre avdekket tilsynet at manglende kjennskap og opplæring om Forskrift om omsorg for enslige mindreårige som bor i asylmottak. Med unntak av barnefaglig ansvarlig fremstår det som at verken ledelsen eller de ansatte har et bevisst forhold til forskriften i det daglige arbeidet sitt.

Statsforvalteren vurderer det som en betydelig risiko at ledelse og ansatte ikke har tilstrekkelig kunnskap om forskriften og hvordan denne skal overholdes i praksis. Statsforvalteren gjør oppmerksom på at forskriften er styrende for driften av mottaket og skal sikre at mottak oppfyller sine lovpålagte krav og ivaretar beboernes rettigheter og behov på en forsvarlig måte. Når denne kunnskapen ikke er tilstrekkelig kan det få følgefeil og føre til utilsiktede konsekvenser for de som oppholder seg på mottaket. At kunnskapen er samlet hos enkeltpersoner er også sårbart ved for eksempel sykefravær eller utskiftning av personell ved mottaket.

Barnefaglig ansvarlig er tydelig i intervjuene på at det er et høyt fokus på planarbeidet, og det etterstrebes å sikre en god praksis. Samtidig er det sårbarheter ved en ordning som i stor grad bygger på muntlig formidling og avhenger av tilstedeværelsen av nøkkelpersoner som barnefaglig ansvarlig og særkontakter. Sårbarheten forsterkes ved at barnefaglig ansvarlig har mange roller og ansvarsområder, noe som kan føre til utfordringer med å sikre kontinuitet og oppfølging i planarbeidet.

På bakgrunn av intervjuene legger vi til grunn at tiltaksplanene ikke alltid brukes aktivt i oppfølgingen av barna, og at det primært er barnefaglig ansvarlig og særkontakter som har oversikt og innsyn i planene til de barna de har ansvar for. Øvrige ansatte, som også har ansvaret for å sikre at barna mottar forsvarlig omsorg, har ikke alltid samme oversikt eller forståelse for tiltaksplanene.

Det fremkommer også at det var satt av tid til månedlig evaluering av tiltaksplanene, men at dette ikke var kjent for særkontaktene. Dette kan tyde på manglende internkommunikasjon og svikt i systematikken rundt oppfølging og bruk av planarbeidet.

Videre legger vi til grunn at mottaket ikke har tilstrekkelig systematikk for når planarbeidet skal evalueres. Selv om det ikke står direkte i forskriften at planarbeidet må evalueres, er det et krav om at kartleggingen og tiltaksplanene skal legges til grunn for oppfølgingen av barna under hele oppholdet. Dette forutsetter en jevnlig evaluering for å sikre at tiltakene er relevante og målrettede.

Statsforvalteren vurderer samlet sett at ovennevnte praksis for planarbeid innebærer risiko for at barna ikke får den omsorgen og oppfølging som de er i behov av.

Involvering av representanter

Svakhetene ved kartleggingsarbeidet knytter seg også til mottakets manglende involvering av representantene. Etter forskriften § 6 plikter asylmottaket å gi den enslige mindreåriges representant mulighet til å medvirke i arbeidet med kartlegging og tiltaksplan. På bakgrunn av intervjuene og oversendt dokumentasjon legger vi til grunn at mottaket verken har rutine eller praksis for å sikre at barnas representanter gis mulighet til å delta i dette arbeidet. Representantene blir ikke rutinemessig invitert til å delta i planlagte kartleggingssamtaler, eller i mottakets arbeid med utforming av tiltaksplaner. Verken barnefaglig ansvarlig eller mottaksleder synes å ha vært bevisst på denne plikten som fremgår direkte av forskriften.

For at representanten skal ha mulighet til å delta i kartleggings- og tiltaksarbeidet, må vedkommende få beskjed om når mottaket planlegger å utføre dette og inviteres aktivt inn til å bidra. Alternativt må det settes av tid til et supplerende møte med representanten for å sikre nødvendig informasjon og innspill fra denne. Representantene kan ha viktig informasjon om barnet fra blant annet samtaler med utlendingsmyndighetene, som asylmottaket uten slik involvering risikerer å gå glipp av. Involvering av representantene kan altså være avgjørende for at mottaket mottar de opplysningene det behøver for å sikre at barna får forsvarlig omsorg under oppholdet, og er derfor et viktig ledd i kartleggingsarbeidet.

5.     Statsforvalterens konklusjon

På bakgrunn av funnene fra tilsynet, herunder intervjuer med ansatte, beskrivelsene fra barna og gjennomgått dokumentasjon, vurderer Statsforvalteren at mottaket ikke har et tilfredsstillende system og praksis som ivaretar arbeidet med kartlegging og barnas tiltaksplaner. Den mangelfulle organiseringen av planarbeidet og oppfølging innebærer en risiko for at det enkelte barn ikke blir sikret forsvarlig omsorg, trygghet og god utvikling tilpasset den enslige mindreåriges individuelle behov, alder og modenhet

Det ble avdekket lovbrudd under tilsynet. Statsforvalteren konkluderer med følgende:

Hå asylmottak har ikke tilfredsstillende system og praksis for arbeidet med kartlegging og tiltaksplan i henhold til gjeldende lovkrav.

Dette er brudd på Forskrift om omsorg for enslige mindreårige som bor i asylmottak (omsorgsforskriften) § 6.

Utlendingsdirektoratet (UDI) har omsorgsansvaret for enslige mindreårige som bor i asylmottak. Asylmottaket ved driftsoperatøren kan utøve omsorgen på vegne av UDI. Statsforvalteren skal føre tilsyn med at omsorgen for enslige mindreårige som bor i asylmottak utøves i samsvar med denne loven og forskrifter til loven.

Dersom tilsynet avdekker forhold som er i strid med denne loven eller forskrifter til loven, kan Statsforvalteren gi pålegg til UDI og driftsoperatøren om å rette forholdet.

6.   Oppfølging av påpekte lovbrudd

Vi ber UDI og driftsoperatør om å gjennomgå denne rapporten, og utarbeide en felles plan for hvordan forholdene skal rettes og forbedres, inkludert konkrete tiltak for utbedringer. Det må fremgå rolle-/ansvarsfordeling for gjennomføring av det enkelte tiltak. Planen må også inneholde beskrivelser av hvordan dere vil evaluere at tiltakene fører til endring og forbedring i praksis.

Frist for oversendelse av overnevnte plan til Statsforvalteren i Østfold, Buskerud, Oslo og Akershus er 15.02.2025

Så langt taushetsplikten ikke er til hinder for det, ber vi om at de enslige mindreårige barna på asylmottaket får tilpasset informasjon om innholdet i denne rapporten og tilbud om å lese den. Innen rammen av taushetsplikt ber vi også om at rapporten blir gjort tilgjengelig for ansatte og andre som ønsker å lese den.

Med hilsen

Atle Grønstøl
fung. avdelingsdirektør
Sosial- og barnevernavdelingen

Kristin Rustad
fagleder

Dokumentet er elektronisk godkjent

 

 

Vedlegg: Gjennomføring av tilsynet

Her omtaler vi hvordan tilsynet ble gjennomført, og hvem som deltok. Varsel om tilsynet ble sendt 15.10.2024.

Vi gjennomførte stedlig tilsyn 04.11.2024 - 05.11.2024. Oppsummeringsmøte med mottaksleder regionssjef i Hero Norge AS ble avholdt den 06.11.2024 via Microsoft teams.

Tilsynet ble gjennomført av:

• Ingunn Reisæter, seniorrådgiver
• Magnus Jerven, rådgiver
• Trude Mauseth, seniorrådgiver
• Toril Jore, seniorrådgiver