Rapport med pålegg om retting av lovbrudd – Tilsyn med kommunens behandling av søknader om økonomisk stønad etter sosialtjenesteloven ved Nav Lørenskog 2024

Statsforvalteren gjennomførte tilsyn med Lørenskog kommune og besøkte i den forbindelse Nav Lørenskog fra 01.11.2024 til 11.11.2024. Vi undersøkte om kommunen sørger for at Nav Lørenskogs behandling av søknader om økonomisk stønad etter sosialtjenesteloven blir utført i samsvar med aktuelle lovkrav slik at barna får trygge og gode tjenester.

Tilsynet ble gjennomført som del av årets planlagte tilsyn initiert av Statsforvalteren.

Statsforvalterens utkast til rapport med foreløpig konklusjon, samt varsel om pålegg for å rette lovbruddene, ble sendt kommunen 19.11.24. Lørenskog kommune fikk frist til 06.12.24 med å komme med eventuelle innsigelser eller kommentarer til Statsforvalterens beskrivelse av de faktiske forhold, gjennomføringen av tilsynet, vurderingene og frister for retting av lovbruddene. Kommunen har ikke hatt kommentarer til rapporten.

Statsforvalteren har kommet til at Lørenskog kommune har brutt sosialtjenesteloven §§ 4, 18, 19, 42 og 43, forvaltningsloven §§ 17, 24 og 25 og kommuneloven § 25-1. Denne rapporten er derfor også et pålegg om å rette lovbruddene i medhold av kommuneloven § 30-4.

Statsforvalterens konklusjon:

Ved dette tilsynet ble det avdekket følgende lovbrudd:

1. Lørenskog kommune ved Nav-kontoret kartlegger ikke tilstrekkelig barns behov ved søknad om økonomisk stønad.  
2. Lørenskog kommune ved Nav-kontoret foretar ikke en konkret og individuell vurdering av barns behov ved søknad om økonomisk stønad.

Statsforvalteren finner ikke grunnlag for å gi lovbrudd på om familier som mottar økonomisk stønad får oppfølging ved behov.

Dette er lovbrudd på:

Dette er lovbrudd på: sosialtjenesteloven §§ 4, 18, 19, 42 og 43, forvaltningsloven §§ 17, 24 og 25 og kommuneloven § 25-1.

Kommunens manglende kartlegging og individuelle vurderinger av barnas behov, kan medføre at allerede vanskeligstilte familier ikke får de tjenestene de trenger, og at barna får en levestandard som ikke ivaretar deres fysiske, psykiske og sosiale utvikling.

Kommunen har ikke en forsvarlig internkontroll som er systematisk og tilpasset virksomheten når det gjelder ivaretagelse av barns behov når familien søker økonomisk stønad. Nav-kontoret har rutiner for kartlegging, godkjenning av vedtak og stikkprøvekontroll. Tilsynet viser at disse ikke i tilstrekkelig grad brukes som styringsverktøy, slik at kartlegging av familienes behov gjennomføres systematisk, og at vurderinger og beslutninger er konkret og individuelt begrunnet.

1. Tilsynets tema og omfang

I dette kapittelet beskriver vi hva som ble undersøkt i tilsynet.

Statsforvalteren har undersøkt og vurdert om kommunen ivaretar barns behov i saker om økonomisk stønad. Statsforvalteren har undersøkt om: 

• Nav-kontoret foretar en tilstrekkelig kartlegging av barns behov ved søknad om økonomisk stønad. 
• Nav-kontoret foretar en forsvarlig vurdering og beslutning ved søknad om økonomisk stønad til familier.
• Familier som mottar økonomisk stønad, får oppfølging ved behov. 

Statsforvalterens tilsyn er gjennomført som en systemrevisjon. Det innebærer at Statsforvalteren har ført tilsyn med hvordan kommunen gjennom styring og ledelse oppfyller kravene til forsvarlige sosiale tjenester til familiene.  

Brukerens meninger om og erfaringer med tjenestetilbudet i kommunen er viktig informasjon for tilsynsmyndighetene. Et utvalg brukere er derfor blitt intervjuet i dette tilsynet.  

2. Aktuelt lovgrunnlag for tilsynet

Statsforvalteren er gitt myndighet til å føre tilsyn med sosiale tjenester i Nav, etter sosialtjenesteloven § 9.

Et tilsyn er en kontroll av om virksomheten er i samsvar med lov- og forskriftsbestemmelser. Vi gir derfor her en oversikt over kravene som ble lagt til grunn i tilsynet.

Statsforvalteren er gitt myndighet til å føre tilsyn med kommunens oppfyllelse av plikter etter lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen (sosialtjenesteloven), jf. sosialtjenesteloven § 9. Etter bestemmelsen kan det også føres tilsyn med kommunens internkontroll med plikter etter kapittel 4, jf. lov om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven) § 25-1.  

Et tilsyn er en kontroll av om virksomheten er i samsvar med lov- og forskriftsbestemmelser. Nedenfor gis det en beskrivelse av lovkrav som ble lagt til grunn i tilsynet.  

Krav til kartlegging 

Nav-kontoret skal foreta en helhetlig kartlegging av familiens situasjon, hvor behovene til hvert enkelt familiemedlem må undersøkes. Målsettingen er å fange opp, avverge og avhjelpe vanskelige livssituasjoner for barn og unge som lever i utsatte familier. Nav-kontoret skal kartlegge familiens behov med tanke på at barna skal ha mulighet til å delta på de samme sosiale arenaene som jevnaldrende barn der de bor. 

Kommunen har en plikt til å innhente tilstrekkelige opplysninger før vedtaket fattes, jf. forvaltningsloven § 17. Sosialtjenesteloven §§ 18 og 19 sammenholdt med § 1 danner utgangspunkt for hvilke opplysninger som er nødvendige for å avgjøre en søknad om økonomisk stønad. 

Det kommer ikke alltid tydelig frem hva familien har behov for. En del av kartleggingen blir å avdekke behov for stønad og hvordan familien bør følges opp for å oppnå lovens formål. Særlig nye brukere av sosiale tjenester er ikke alltid klar over at det kan søkes om stønad til andre utgifter utover livsopphold, husleie og strøm.  

Hva som skal kartlegges vil avhenge av familiens situasjon og omfanget av hjelpebehovet. Opplysningene som innhentes kan være både muntlige og skriftlige. Muntlige opplysninger skal nedtegnes, jf. forvaltningsloven 11 d.  

For førstegangssøkere vil det som hovedregel være behov for en grundig kartleggingssamtale. Ved løpende søknader er det viktig med jevnlige samtaler for at opplysningene blir oppdatert og eventuelle nye behov blir avdekket. 

Brukermedvirkning skal være sentralt i kartleggingen, og tjenestetilbudet skal så langt som mulig utformes i samarbeid med familiene. Det er viktig at Nav-kontoret innhenter barnas synspunkter, direkte eller gjennom foreldrene. Det er opp til avtale mellom Nav-kontoret og familien om kartleggingssamtalene skjer på Nav-kontoret, ved hjemmebesøk eller på andre arenaer. 

I samtale eller ved hjemmebesøk hvor det er språkutfordringer, er det viktig at Nav-kontoret bruker tolk slik at bruker får mulighet til å beskrive situasjonen. Manglende tolk kan medføre at Nav-kontoret får uriktige eller mangelfulle opplysninger slik at kartleggingen ikke blir tilstrekkelig. 

Krav til vurdering og beslutning 

Etter at Nav-kontoret har foretatt en tilstrekkelig kartlegging, skal Nav-kontoret gjøre en vurdering og fatte en beslutning om hvorvidt økonomisk stønad skal innvilges og eventuelt hva som innvilges. Har ikke Nav-kontoret foretatt en tilstrekkelig kartlegging, er det fare for at det kan oppstå følgefeil når søknaden skal vurderes og det skal fattes en beslutning.  

Nav-kontoret skal foreta en individuell vurdering, basert på opplysningene som har kommet frem i kartleggingen. Nav-kontoret må også synliggjøre hvordan barnets beste er vurdert ut fra situasjon og behov, og hvordan hensynet til barnet er vektet opp mot andre hensyn. 

I vurderingen etter § 18 skal familiens faktiske inntekter og utgifter legges til grunn. Barnetrygd skal holdes utenfor beregningen av økonomisk stønad. 

I vurderingen av hjelpebehovet skal Nav-kontoret legge til grunn familiens utgifter til et forsvarlig livsopphold. Det er ikke spesifisert i bestemmelsen hvilke utgifter som inngår i livsoppholdet, men formålsbestemmelsen og kravet om forsvarlig livsopphold gir anvisning om stønadsnivået. 

Statlige og kommunale satser gir kun et utgangspunkt for vurdering av stønadsnivået. Nav-kontoret må alltid foreta en individuell vurdering, hvor det blant annet tas hensyn til hvert enkelt barn.

Dersom Nav-kontoret avslår etter § 18, skal det vurderes om stønad i særlige tilfeller kan innvilges etter § 19. I likhet med § 18 må det foretas en konkret vurdering. 

Stønad i særlige tilfeller er ikke en pliktmessig ytelse, men kan innvilges etter en konkret og individuell vurdering for å fange opp ulike behov for økonomisk hjelp som ikke dekkes gjennom § 18.  

Krav til oppfølging 

Familier som mottar økonomisk stønad, vil i mange tilfeller ha behov for tett oppfølging for at lovens formål skal nås. Hensikten med oppfølgingen er å løse eksisterende sosiale problemer, og å forebygge at slike problemer oppstår. Oppfølgingen skal støtte opp under familienes mulighet til å bli selvhjulpen. 

Kommunene har stor grad av frihet til å velge hvordan oppfølging av familier skal gjennomføres og organiseres. Det fremgår av veilederen til § 17 at oppfølgingen kan omfatte alt fra enklere veiledning for å kunne håndtere hverdagen, til faglig kvalifiserte råd og familieoppfølging. 

Ifølge rundskrivet skal Nav-kontoret gjennom motivasjons- og endringsarbeid styrke familiens mulighet til å mestre sin livssituasjon på ulike områder. Dette innebærer at Nav-kontoret skal tilby familien samtaler, og at samtaler er det viktigste elementet i oppfølgingen. Som utgangspunkt skal Nav-kontoret tilby oppfølgingssamtaler i alle saker hvor familier mottar økonomisk stønad. Imidlertid kan det være faglige årsaker til at det ikke er gjennomført samtaler i enkelte saker. Hos familier som er nye på Nav-kontoret vil det naturlig nok være mindre aktuelt med oppfølgingssamtaler. 

Nav-kontorets oppfølgingsansvar inneholder ikke mer enn det Nav-kontoret har ansvaret for etter sosialtjenesteloven, og gjelder ikke utføring av tjenester og oppgaver som ligger til andre instanser. Samtidig er forsvarlig oppfølging ofte betinget av at Nav-kontoret samarbeider med andre tjenester. 

Nav-kontorene skal ivareta sin oppfølgingsplikt ved at de fatter vedtak om opplysning, råd og veiledning etter § 17. At en avgjørelse er et enkeltvedtak har betydning for hele søknadsprosessen; fra informasjon, søknad og utredning, til avgjørelsens innhold og form og muligheten til å klage. Det kan enten fattes eget vedtak etter § 17, eller det kan fattes sammen med vedtak om økonomisk stønad. 

Krav til styring og ledelse 

Krav til ledelse, organisering og styring er viktige elementer i kommunens ansvar for å tilby og yte forsvarlige tjenester. God styring og ledelse bidrar til at brukerne får oppfylt sine rettigheter. Det kan derfor være stor risiko for svikt i tjenesteytingen hvis kommunen ikke har tilstrekkelig styring med kvaliteten på tjenestene. Svikten kan få store konsekvenser for den enkelte bruker.

I sosialtjenesteloven § 5 vises det til at kommunen skal ha internkontroll etter reglene i kommuneloven § 25-1. Styringssystemet skal tilpasses virksomhetens størrelse, egenart, aktiviteter og risikoforhold, og ha det omfang som er nødvendig. 

3. Beskrivelse av faktagrunnlaget

Her gjøres det rede for hvordan virksomhetens aktuelle tjenester fungerer, inkludert virksomhetens tiltak for å sørge for at kravene til kvalitet og sikkerhet for tjenestemottakerne blir overholdt.

Generelt om kommunen og organiseringen

Lørenskog kommune har omtrent 49000 innbyggere. Andelen som bor i husholdninger med vedvarende lav inntekt er lavere enn i landet som helhet. I 2023 var det registrert 433 sosialhjelpsmottakere som forsørger barn under 18 år. Det totale antallet sosialhjelpsmottakere var 1433 samme år. Av disse var 393 registrert helt arbeidsledige og 1089 var leietakere (Kilde: FHI og SSB).

I Nav Lørenskogs årsrapport for 2023 står det at Nav har omorganisert virksomheten i 2023 for å imøtekomme overordnede strategier og kunne tilby gode, helhetlige tjenester til innbyggerne. Det har vært gjennomført en omfattende prosess med bred involvering av samtlige medarbeidere, og ny organisering trådte i kraft 1. oktober 2023.  I årsrapporten står det videre at Nav-kontoret har hatt utfordringer knyttet til å levere gode tjenester for mottakere av økonomisk sosialhjelp. En analyse av situasjonen ble gjort fra januar til mars. Restansene på søknader og klager var store, og svartid på vakttelefon var lang. Oppfølgingen av tjenestemottakere var mangelfull, og arbeidet var organisert på en gammeldags og tungvint måte. Årsrapporten beskriver at det i tillegg var det store utfordringer knyttet til arbeidsmiljø i enheten. Mange grep ble tatt i 2023 for å adressere utfordringsbildet. ROS-analyse ble gjennomført, og IA/HMS plan utarbeidet. Tiltakene i denne er ifølge årsrapporten gjennomført som planlagt.

I forbindelse med ny organisering av virksomheten ble det opprettet et familieteam for at kommunen skal kunne få mest mulig ut av den innovative modellen som er valgt i Lørenskog; «Familieveiviseren». Samhandling på tvers av virksomheter og sektorer i kommunen er avgjørende for å forhindre sosial arv i lavinntektsfamilier, og få flere til å være selvforsørgede og del av aktivitetene i samfunnet, opplyser Nav i årsrapporten.

Nav-leder rapporterer til direktør for Helse, omsorg og mestring i Lørenskog kommune. Nav-kontoret er inndelt i fire fagavdelinger. Team PO (publikumsområde) er organisert i avdeling 3. Teamet skal kartlegge alle nye brukere og fatter det første vedtaket om økonomisk sosialhjelp. Team PO har også ansvar for nødhjelp og midlertidig bolig. Når brukeren er ferdig kartlagt og første vedtak er fattet, overføres saken til Team økonomi. Team økonomi er organisert i avdeling 4 og fatter vedtak om økonomisk sosialhjelp for brukere som er ferdig kartlagt hos Team PO. Team familie i avdeling 4 følger opp barnefamilier som har behov for tett og koordinert oppfølging. Per dags dato følger teamet opp ca. 100 barnefamilier i Lørenskog kommune. Andre barnefamilier får oppfølging av de øvrige oppfølgingsteamene på kontoret.

Nav-kontorets planer og systemer

I oversendt egenrapportering er det opplyst at enhetsleder har månedlige møter med kommunaldirektør om status i tjenesten. Også i halvårlig styringsdialog og årlig partnerskapsmøte er status på tjenestene i Nav-kontoret tema. Nav-kontoret har ikke et avvikssystem for faglige avvik, men det er utarbeidet et system for internkontroll som også benyttes til forbedringstiltak, evaluering og læring ifølge egenrapporteringen. Dette omfatter månedlig stikkprøvekontroll av vedtak om økonomisk stønad. Kontrollen avsluttes med en rapport med konklusjon og nødvendige tiltak.

11 ansatte er besluttere og har myndighet til å godkjenne vedtak om økonomisk stønad. Nav-kontoret har også en 50% stilling som fagressurs for sosiale tjenester. Nyansatte har fadder og får opplæring i et onboardingsystem. Faglige oppdateringer, opplæring og veiledning foregår i fagmøter, saksdrøftinger og via fagressursen.  Det er fagsystemet Velferd som benyttes til å behandle søknader om sosiale tjenester. Annen oppfølging av brukerne gjøres i fagsystemene Modia, Arena og Gosys.

Kartlegging

Statsforvalteren har i tilsynet gjennomgått 20 saksmapper i kommunens fagsystem Velferd for sosiale tjenester. Gjennomgangen omfatter hovedsakelig vedtak med tilhørende dokumentasjon fra 2023 og 2024. Relevante opplysninger i fagsystemene Modia og Gosys er også gjennomgått.

I 18 av 20 mapper var ikke barnas behov tilstrekkelig kartlagt. Kartlagt informasjon i mappene omfatter hovedsakelig om barnet går på skole/barnehage, og enkelte fritidsaktiviteter. De to kartlagte sakene var nye familier.  Manglende kartlegging omfatter helse, boforhold, omsorgssituasjon, sosialt nettverk, utstyrsbehov og andre særlige behov barna måtte ha. Dette mangler både for førstegangskartlegging og ved løpende søknader. I samværs og akuttsaker var det ingen kartlegging av barnas behov. Eksempelvis var ikke barnets behov ved flytting til midlertidig bolig kartlagt. Mappene viser at det gjennomføres samtaler med brukerne, men kartlegging av barnas behov for økonomisk stønad fremgår i liten grad av journalnotatene.

I intervjuene blir det opplyst at kartlegging skal gjøres av team PO og familieteamet. Det fremgår av intervjuene at det likevel ikke gjøres en tilstrekkelig førstegangskartlegging av brukerne. Flere oppgir at stor saksmengde gjør at de ikke får kartlagt så grundig som de ønsker. De ansatte forteller i intervju at kartleggingsskjema i all hovedsak ikke benyttes ved løpende kartlegging av behov for økonomisk stønad.  Mange fremhever i intervju at manglende kartlegging av brukere utgjør en stor risiko ved søknad om økonomisk stønad for barnefamilier.  I intervjuene fremkom det at det er uklart hvem som har ansvar for å følge med på at sakene er tilstrekkelig kartlagt.  Nav-kontoret har skriftlig rutine for godkjenning av vedtak. Gjennom intervjuer kommer det frem at det er gjort prioriteringer for å sikre at brukerne får utbetalt stønad, noe som gjør at vedtak blir godkjent selv om de ikke er i tråd med rutinen. Dette er imidlertid ikke registrert som avvik. Nav-kontoret har ikke et eget system for å melde faglige avvik. I intervju ble det bekreftet at det heller ikke er en felles praksis for å melde avvik på andre måter.  

9 av 20 inviterte brukere deltok i intervju. 8 brukere oppga at Nav-kontoret ikke aktivt etterspør barnas behov i saker om økonomisk stønad. En ny bruker med tre barn fortalte at hun tok kontakt med Nav i juli, men i oktober enda ikke hadde fått en kartleggingssamtale eller spørsmål om barnas behov.

Nav-kontoret har et felles kartleggingsskjema for nye brukere, men mappene og intervjuene viste at det er lite i bruk. Nav-kontoret har også et eget kartleggingsskjema for barnefamilier. Mappene og intervjuene viste likevel at skjemaet i svært liten grad brukes til kartlegging av søknader om økonomisk stønad.  Rutinen for godkjenning av vedtak omfatter barns situasjon. Mappegjennomgangen og intervjuene viste at mange vedtak likevel har blitt godkjent uten tilstrekkelig kartlegging av barna. Nav-kontoret har rutine for stikkprøvekontroll av vedtak om økonomisk stønad, men det er ikke spesifisert i rutinen hva barns behov omfatter. 

Vurdering og beslutning

I mappene var det gjennomgående ikke foretatt en konkret og individuell vurdering av hvert enkelt barns behov for økonomisk stønad. To saker var tilstrekkelig kartlagt, men opplysningene var ikke benyttet til å gjøre en konkret og individuell vurdering av stønadsbehovet. Eksempelvis var informasjon om helse og spesielle behov fra kartleggingen ikke kommentert videre i saksbehandlingen.

I saksbehandlingen var det heller ikke ellers synliggjort hvordan barnets beste var vurdert ut fra situasjon og behov. Vedtakene inneholdt i all hovedsak standardtekst og stønad utmålt etter satser uten en konkret og individuell vurdering.  Eksempelvis er det i noen saker innvilget stønad til klær, høytid og ferieaktiviteter uten at det fremgår hvordan beløpet dekker behovet. Avslag på søknad om klær var i noen tilfeller kun begrunnet med at klær inngår i livsoppholdssatsen.  I et flertall av sakene var det ikke gjort en reell vurdering etter § 19. En tilstrekkelig kartlegging er en forutsetning for en konkret og individuell vurdering, og flertallet av mappene manglet en tilstrekkelig kartlegging.  Resultatet blir derfor i disse sakene også en følgefeil.  

Intervjuer med ansatte bekreftet at stønad til livsopphold utmåles etter veiledende satser uten en konkret og individuell vurdering. Ansatte og ledere forteller at de er opptatt av barns behov. Vurderinger av barnas behov fremgår likevel bare i enkelte saker.  Det blir opplyst at en del saker godkjennes direkte av den som har behandlet saken. Dette har ifølge intervjuene vært et tiltak for å få ned saksbehandlingstiden. 

Brukerintervjuene bekreftet at stønad til livsopphold og ekstraytelser i all hovedsak utmåles etter veiledende satser uten en konkret og individuell vurdering.  

Nav-kontoret har et felles onboarding program, men flere ansatte opplyste i intervju at de ikke hadde fått tilstrekkelig opplæring i sosialtjenesteloven. Nav-kontoret har rutine for godkjenning av vedtak. Vedtaksgodkjenningen har likevel ikke avdekket at vedtakene mangler konkrete og individuelle vurderinger. Nav-kontoret har ikke et eget system for å melde faglige avvik på sosiale tjenester.

Oppfølging

De fleste mappene viser at det gjennomføres samtaler med brukerne, og at det samarbeides med andre tjenester. I intervjuene ble det også opplyst at det samarbeides med andre både i enkeltsaker og på systemnivå.  Ingen av brukerne vi intervjuet ga uttrykk for at de ikke kan få en samtale med Nav-kontoret hvis de ønsket det.

4. Vurdering av faktagrunnlaget opp mot aktuelt lovgrunnlag

I dette kapittelet vurderer vi fakta i kapittel 3 opp mot lovbestemmelsene i kapittel 2.

Kartlegging

For å kunne gjøre forsvarlige vurderinger i sakene og utmåle stønad konkret og individuelt, er det en forutsetning at Nav-kontoret innhenter relevante og nødvendige opplysninger. Nav-kontoret skal foreta en helhetlig kartlegging hvor behovene til hvert enkelt barn undersøkes. Nav-kontoret må i kartleggingen nedtegne sentrale opplysninger av betydning for brukerens sak uavhengig av hvilken kanal opplysningene er mottatt i. Saksbehandlingen må dokumenteres tilstrekkelig til at bruker, veileder, andre ansatte og ledere kan se hva som er gjort og vurdert i saken.

Statsforvalteren vurderer at Nav Lørenskog ikke godt nok sikrer at sakene er tilstrekkelig opplyst og kartlagt før det fattes vedtak om økonomisk stønad til barnefamilier. I mange saker føres det journal, men et flertall av mappene inneholdt få eller ingen opplysninger om barnas situasjon. Vi vil spesielt fremheve at det manglet kartlegging av helse, boforhold, omsorgssituasjon, sosialt nettverk, utstyrsbehov og andre særlige behov barna måtte ha. Det er ikke alltid det kommer tydelig frem hva familien har behov for i en søknad, og kartleggingen må i slike tilfeller avdekke stønadsbehovene og hvordan familien bør følges opp for å oppnå lovens formål. Selv om Nav Lørenskog har skriftlige rutiner og skjema for kartlegging, har mappegjennomgangen og intervjuene avdekket at barnas behov i liten grad blir kartlagt ved søknad om økonomisk stønad. Brukerintervjuene tilsier også at Nav-kontoret i mange tilfeller ikke har opplyst saken nok ved aktivt å etterspørre barnas behov.

Vurdering og beslutning

Nav-kontoret skal foreta en konkret og individuell vurdering basert på opplysningene som har kommet frem i kartleggingen. Har ikke Nav-kontoret foretatt en tilstrekkelig kartlegging, er det fare for at det kan oppstå følgefeil når søknaden skal vurderes og det skal fattes en beslutning. Sosialtjenesteloven gir ikke adgang til å fastsette stønadsbeløpet i henhold til satser alene uten å ha foretatt individuelle vurderinger.

Statsforvalteren anser at Nav Lørenskog ikke vurderer barnas behov konkret og individuelt ved søknad om økonomisk stønad. Fordi det i de fleste sakene heller ikke var gjort en tilstrekkelig kartlegging, blir dette i stor grad også en følgefeil. I sakene som hadde en god nok kartlegging, var ikke opplysningene benyttet videre til å gjøre en konkret og individuell vurdering av barnas stønadsbehov. Vedtakene inneholdt i all hovedsak standardtekst og stønad utmålt etter satser uten en konkret og individuell vurdering. Tilsvarende som for kartlegging har ikke Nav-kontorets rutiner for saksbehandlingen som sikret at sosialtjenestelovens krav til individuelle vurderinger er fulgt.

Oppfølging

Tilsynet har ikke funnet grunnlag for å konkludere med lovbrudd på dette området. Statsforvalteren vil samtidig presisere at kvaliteten og innholdet i oppfølgingen ikke skulle undersøkes nærmere i tilsynet.

Tilsynet viser at Nav Lørenskog nedtegner en del opplysninger om kontakt og samtaler med brukerne i journal. Opplysningene er i all hovedsak samlet i fagsystemet Velferd, og det er en felles forståelse av hvor opplysningene skal nedtegnes. Fordi det gjennomføres mange samtaler med brukerne, har Nav-kontoret et godt grunnlag for å kunne kartlegge sakene mer. Det er også positivt at Nav Lørenskog har igangsatt fokusgrupper som blant annet skal arbeide med barns behov i et helhetlig perspektiv.

Styring og ledelse 

Tilsynet viser at Nav Lørenskog har rutiner for saksbehandling, godkjenning av vedtak og stikkprøvekontroll. Det er også etablert systemer for opplæring. Tilsynet har imidlertid avdekket at mange saker likevel godkjennes uten at rutinene og lovens krav er fulgt. At det mangler et system og en felles praksis for å melde faglige avvik utgjør også en risiko for tjenesten. Statsforvalteren vurderer derfor at kommunens styringstiltak ikke sikrer godt nok at barnas behov ved søknad om økonomisk stønad blir tilstrekkelig kartlagt, og at vedtakene er konkret og individuelt begrunnet.

5. Statsforvalterens konklusjon

Her presenterer vi konklusjonen av vår undersøkelse, basert på vurderingene i kapittel 4.

Statsforvalterens konklusjon:

1. Lørenskog kommune ved Nav-kontoret kartlegger ikke tilstrekkelig barns behov ved søknad om økonomisk stønad.  
2. Lørenskog kommune ved Nav-kontoret foretar ikke en konkret og individuell vurdering av barns behov ved søknad om økonomisk stønad.

Statsforvalteren finner ikke grunnlag for å gi lovbrudd på om familier som mottar økonomisk stønad får oppfølging ved behov.

Dette er lovbrudd på:

Sosialtjenesteloven §§ 4, 18, 19, 42 og 43, forvaltningsloven §§ 17, 24 og 25 og kommuneloven § 25-1.

Kommunens manglende kartlegging og individuelle vurderinger av barnas behov kan medføre at allerede vanskeligstilte familier ikke får de tjenestene de trenger, og at barna får en levestandard som ikke ivaretar deres fysiske, psykiske og sosiale utvikling.

Kommunen har ikke en forsvarlig internkontroll som er systematisk og tilpasset virksomheten når det gjelder ivaretagelse av barns behov når familien søker økonomisk stønad. Nav Lørenskog har rutiner for kartlegging, godkjenning av vedtak og stikkprøvekontroll. Tilsynet viser at disse ikke i tilstrekkelig grad brukes som styringsverktøy, slik at kartlegging av familienes behov gjennomføres systematisk, og at vurderinger og beslutninger er konkret og individuelt begrunnet.

6. Vedtak om å pålegge retting av lovbrudd

Statsforvalteren pålegger Lørenskog kommune å rette lovbruddene i medhold av kommuneloven § 30-4.

Pålegg om retting innebærer at:

1. Kommunen skal iverksette tiltak for å sørge for at tjenestene er i tråd med sosialtjenesteloven §§ 4, 18, 19, 42 og 43, forvaltningsloven §§ 17, 24 og 25 og kommuneloven § 25-1 på følgende områder:
   1. Tilstrekkelig kartlegging av barns behov ved søknad om økonomisk stønad
   2. Forsvarlig vurdering og beslutning ved søknad om økonomisk stønad
2. Kommunen skal legge en plan for forbedringsarbeidet med egne frister, og oversende denne til Statsforvalteren innen 06.01.25. Planen skal inneholde en beskrivelse av hvordan kommunen vil følge med på om de iverksatte tiltakene fører til endring. Planen vil være tema på første dialogmøte med Statsforvalteren.
3. Lovbruddene skal i det vesentlige være rettet innen 01.07.25. Dette innebærer at det innen denne fristen må foreligge opplysninger om barna og barnas behov i et flertall av sakene og at det gjøres konkrete vurderinger ut fra kartlagt informasjon. Når det gjelder tiltak for å sikre varig praksisendring, vil arbeidet med dette kunne pågå utover denne fristen. Rettingen skal dokumenteres med en egenkontroll.

Innen denne fristen skal kommunen oversende følgende til Statsforvalteren:

1. beskrivelse av gjennomførte tiltak
2. beskrivelse av hvordan kommunen evaluerer tiltakenes effekt
3. beskrivelse av hvordan kommunen skal følge med på at tjenesten fremover er i tråd med lovkrav
4. resultatet av en egenkontroll.

Statsforvalteren skal deretter vurdere og evaluere kommunens oppfølging av vedtaket på bakgrunn av dokumentasjonen kommunen sender, og ta stilling til om tilsynet kan avsluttes.

Statsforvalteren vil etter behov avtale dialogmøter med Nav-kontoret som del av oppfølgingen.

Klagerett

Det er klagerett på dette vedtaket, jf. forvaltningsloven § 28. Klagefristen er tre uker fra mottak av vedtaket. En eventuell klage sendes til Statsforvalteren i Østfold, Buskerud, Oslo og Akershus. Statens helsetilsyn er klageinstans, jf. forvaltningsloven § 28.

Med hilsen

Mari Hagve
avdelingsdirektør

Henrik Nymoen
tilsynsleder
Sosial- og barnevernsavdelingen

Vedlegg: Gjennomføring av tilsynet

I dette vedlegget omtaler vi hvordan tilsynet ble gjennomført, og hvem som deltok.

Varsel om tilsynet ble sendt 24.07.2024.

Forberedende møte med virksomheten ble gjennomført digitalt 26.08.2024.

Tilsynsbesøket ble gjennomført ved Nav Lørenskog, og innledet med et kort informasjonsmøte 01.11.2024. Oppsummerende møte med gjennomgang av funn ble avholdt 11.11.2024.

En del dokumenter var tilsendt og gjennomgått på forhånd, mens andre dokumenter ble mottatt og gjennomgått i løpet av tilsynsbesøket. Følgende dokumenter ble gjennomgått og vurdert som relevante for tilsynet:

3. Egenrapportering om styring og ledelse
4. Årsrapport 2023 kommune
5. Årsrapport 2023 stat
6. Årsrapport 2023 Framsikt
7. Referat partnerskapsmøte Nav Lørenskog
8. Delegering av kommunedirektørens myndighet
9. Delegeringsreglement for Helse, omsorg og mestring
10. Faktaark økonomisk sosialhjelp Lørenskog
11. Felles mal for kartleggingssamtale
12. Internkontroll ved Nav Lørenskog
13. Kontoroversikt over ansatte
14. Kartlegging av kompetanse
15. Økonomisk sosialhjelp Lørenskog
16. Opplæring og kompetanseoversikt Oppfølging ung
17. Opplæringsplaner
18. Organisasjonskart
19. Porteføljegjennomgang høst 2024
20. ROS-analyse NAV Lørenskog 2023
21. Rutine for internkontroll av sosialsaker
22. Partnerskapsavtale 2024
23. Sjekkliste for porteføljegjennomgang med ungdomsveiledere
24. Virksomhetsplan Nav Lørenskog 2024
25. Kartleggingsskjema barnefamilier
26. Rutine godkjenning av vedtak etter lov om sosiale tjenester
27. Samhandlingsrutiner
28. Livsoppholdssatser for Nav Lørenskog - 2024
29. 15 rapporter fra internkontroll av sosialsaker
30. 5 vedtak om økonomisk stønad til barnefamilier med søknader

Det ble valgt 20 mapper etter følgende kriterier:

• Nye familier
• Langtidsmottakere
• Familier med flere enn tre barn
• Samvær
• Hastesaker

I tabellen under gir vi en oversikt over hvem som ble intervjuet, og hvem som deltok på oppsummerende møte ved tilsynsbesøket.

Ikke publisert her

9 brukere ble intervjuet i forbindelse med tilsynet.

Disse deltok fra tilsynsmyndigheten:

seniorrådgiver Henrik Lie Nymoen, Statsforvalteren Østfold, Buskerud Oslo og Akershus, revisjonsleder

seniorrådgiver Siri Agathe Hustad-Jørgensen, Statsforvalteren Østfold, Buskerud Oslo og Akershus, revisor

seniorrådgiver Tina Solberg, Statsforvalteren Østfold, Buskerud Oslo og Akershus, revisor

rådgiver Halima Khan, Statsforvalteren Østfold, Buskerud Oslo og Akershus, revisor