Hopp til hovedinnhold
Tilsynsrapport

Rapport fra landsomfattende tilsyn med ettervern og samarbeid mellom barneverntjenesten og sosiale tjenester i Nav ved Oslo kommune, Bydel Bjerke 2019

Tidsrom for tilsynsbesøket:

14.10.19 – 21.10.19.

Fylkesmannen i Oslo og Viken

Oppfølging av tilsynet

I dette tilsynet ble det ikke avdekket lovbrudd. Tilsynet er derfor avsluttet.

Fylkesmannen gjennomførte tilsyn med Bydel Bjerke og besøkte i den forbindelse barneverntjenesten og Nav-kontoret fra 14.10.19 til 21.10.19. Vi undersøkte om barneverntjenesten og sosiale tjenester i Nav sørger for at ettervern og samarbeid blir utført i samsvar med aktuelle lovkrav slik at tjenestemottakerne får trygge og gode tjenester.

Tilsynet ble gjennomført som del av et landsomfattende tilsyn initiert av Statens helsetilsyn.

Fylkesmannens konklusjon:

Det ble ikke avdekket lovbrudd under tilsynet. Tilsynet er derfor avsluttet.

1. Tilsynets tema og omfang

I dette kapittelet beskriver vi hva som ble undersøkt i tilsynet.

Fylkesmannen har undersøkt og vurdert om Bydel Bjerke sikrer at unge som trenger det får et forsvarlig ettervern fra barneverntjenesten og forsvarlige sosiale tjenester fra Nav, med vekt på brukermedvirkning, samarbeid og koordinering.

I barneverntjenesten er det ført tilsyn med tilbud om ettervern fra 18 år, inkludert informasjon og veiledning om overgangen til voksenlivet starter i god tid før fylte 18 år. I Nav-kontoret er det undersøkt om unge som har eller har hatt barneverntiltak blir tilstrekkelig ivaretatt og får de tjenestene de har behov for. I begge tjenestene er det fasen med informasjon, kartlegging/utredning og vurderinger om tiltak og tjenester som har vært tema.

Fylkesmannen har undersøkt om kommunen legger til rette for og følger opp at unge mottar individuelt tilpassede, koordinerte og forsvarlige barneverntjenester og sosiale tjenester, ved at barneverntjenesten og sosiale tjenester i Nav:

  • innhenter informasjon om unges helhetlige situasjon og mulige behov for tjenester
  • legger til rette for og gjennomfører løpende samarbeid mellom kommunale enheter som yter barneverntjenester og sosiale tjenester, og andre kommuner
  • koordinerer tjenestene unge mottar fra kommunale enheter
  • tilbyr og yter individuelt tilpassede og forsvarlige barneverntjenester og sosiale tjenester i overgangen til voksenlivet
  • tilrettelegger for og følger opp at brukermedvirkning blir ivaretatt ved alle temaene som skal undersøkes

Fylkesmannens tilsyn er gjennomført som systemrevisjon. Det innebærer at Fylkesmannen har ført tilsyn med hvordan kommunen styrer og leder arbeidet med barneverntjenester og sosiale tjenester i Nav og oppfyller de aktuelle lovkravene.

Unges meninger om og erfaringer med tjenestetilbudet i kommunen er viktig informasjon for tilsynsmyndigheten, både når det gjelder kvaliteten på tjenestene og kommunens praksis når det gjelder brukermedvirkning. Et utvalg unge har derfor blitt intervjuet ved dette tilsynet.

2. Aktuelt lovgrunnlag for tilsynet

Fylkesmannen er gitt myndighet til å føre tilsyn med kommunale barneverntjenester etter barnevernloven § 2-3 b og sosiale tjenester i Nav, etter sosialtjenesteloven § 9.

Et tilsyn er en kontroll av om virksomheten er i samsvar med lov- og forskriftsbestemmelser. Vi gir derfor her en oversikt over kravene som ble lagt til grunn i tilsynet.

Barnevernloven og sosialtjenesteloven regulerer kravene til kommunens arbeid med unge i dette tilsynet. I tillegg gjelder forvaltningsloven.

Rett til tiltak og tjenester

Barnevernloven
Tiltak etter barnevernloven kan treffes overfor barn under 18 år etter § 1-3 første ledd. Bestemmelsens andre ledd regulerer adgang til å videreføre tiltak også etter at barnet har fylt 18 år og inntil unge har fylt 23 år. Barn har rett til tiltak etter loven når vilkårene for tiltak er oppfylt, jf. § 1-5.

Prinsippet om barnets beste er nedfelt i § 4-1; det skal legges avgjørende vekt på å finne tiltak som er til det beste for barnet. Prinsippet følger også av Grunnlovens § 104 andre ledd og FNs barnekonvensjon artikkel 3, jf. menneskerettighetsloven § 3.

Hva som er barnets beste må sees i sammenheng med unges rett til å bli hørt og medvirke, jf. § 1- 6 om brukermedvirkning, § 1-7 om barnevernets plikt til å samarbeide med barn og foreldre, § 6-3 om barns rettigheter under saksbehandlingen og § 6-3 a. om krav til begrunnelse.

Sosialtjenesteloven
Tjenesten opplysning, råd og veiledning følger av sosialtjenesteloven § 17 og skal tilpasses den enkeltes behov og baseres på aktiv involvering og deltakelse. For unge voksne med barnevernserfaring er overgangsfasen fra barn til voksen, bolig, utdanning, arbeid, helse, økonomihåndtering, støttepersoner og nettverk aktuelle temaer for veiledningen.

Rett til stønad til livsopphold reguleres av § 18. Et forsvarlig livsopphold skal gis etter en individuell behovsprøving. Hvis stønad innvilges i samsvar med en sats, må det begrunnes individuelt.

Stønad i særlige tilfeller etter § 19 kan innvilges etter en konkret og individuell vurdering for å fange opp ulike behov som ikke dekkes gjennom § 18. For unge med barnevernserfaring kan det være aktuelt å dekke særskilte utgifter i en overgangsfase før annen inntekt er på plass.

Vilkår om aktivitet skal stilles med mindre tungtveiende grunner taler mot det, jf. § 20a. Nav- kontoret må foreta en konkret, individuell vurdering av hvilke aktiviteter som er hensiktsmessig for den enkelte. Den unges behov, synspunkter og ønsker skal tas med i vurderingene.

Brukermedvirkning er en forutsetning for individuelle vurderinger, jf. § 42.

Forsvarlighetskravet
Barnevernloven § 1-4 og sosialtjenesteloven § 4 slår fast at kommunen er forpliktet til å sørge for at tiltak og tjenester er forsvarlige. Tjenestene må ha tilfredsstillende kvalitet, ytes i tide og i et tilstrekkelig omfang.

Kravet er rettet mot både tjenester og tiltak, og innebærer krav til ledelse, organisering og styring. Det er en nær sammenheng mellom kravet til forsvarlighet og kravet om internkontroll for å sikre at oppgavene blir utført i samsvar med krav fastsatt i medhold av lov, jf. barnevernloven § 2-3 tredje ledd og sosialtjenesteloven § 5. Forsvarlighetskravet har et helhetlig utgangspunkt og innholdet må tolkes i sammenheng med de øvrige bestemmelsene i barnevernloven og sosialtjenesteloven.

Kommunen kan innenfor lovens rammer organisere virksomhetene og tjenestene ut fra lokale forutsetninger og behov, så lenge kravet til faglig forsvarlighet overholdes.

Samarbeid og koordinering
Barneverntjenesten og sosiale tjenester i Nav er forpliktet til å samarbeide med andre tjenesteenheter og sektorer. Samarbeid og koordinering av tjenester er avgjørende for at unge i målgruppa skal få et forsvarlig tjenestetilbud. Kommunens generelle plikt til å samarbeide er presisert i barnevernloven § 3-2 og sosialtjenesteloven § 13. Plikten til å samarbeide på individnivå følger av bestemmelsene om tiltak og tjenester, som i reglene om individuell plan i barnevernloven § 3-2 a. og sosialtjenesteloven § 28.

Taushetsplikten er i utgangspunktet til hinder for at opplysninger om unge som ansatte i barneverntjenesten eller på Nav-kontoret får kjennskap til gjennom sitt arbeid, gis videre eller gjøres tilgjengelig for uvedkommende. Bestemmelsene som regulerer samarbeid gir ikke hjemmel til å fravike taushetspliktsreglene i barnevernloven § 6-7 og sosialtjenesteloven § § 43 og 44, jf. forvaltningsloven § 13 til § 13 e. Samtykke fra den unge er derfor nødvendig for at tjenestene skal kunne utveksle informasjon i enkeltsaker.

Krav til skriftlighet
Etter forvaltningsloven § 11 d skal muntlige opplysninger, av betydning for saken, så vidt mulig nedtegnes eller protokolleres. Videre forutsetter §§ 17 og 18 indirekte skriftlighet ved at partene skal kunne gjøre seg kjent med sakens opplysninger og sakens dokumenter. Barneverntjenesten og Nav-kontoret skal dokumentere sentrale og relevante opplysninger om unge i den løpende tjenesteytingen. Det skal være synlig hva tjenestene har gjort for den enkelte og hvorfor det er gjort. Dokumentasjonsplikten er en naturlig følge av forsvarlighetskravet og plikten til internkontroll.

Krav til enkeltvedtak
Avgjørelser som gjelder tiltak og tjenester etter barnevernloven skal regnes som enkeltvedtak etter forvaltningsloven, jf. barnevernloven § 6-1 andre ledd. Alle tildelinger, avslag og endringer av sosiale tjenester og fastsetting, endringer og konsekvenser av vilkår regnes for enkeltvedtak, jf. sosialtjenesteloven § 41 andre ledd.

I barnevernloven § 1-3 er det presisert at barneverntjenesten plikter å begrunne opphør av tiltak etter fylte 18 år eller avslag på søknad om tiltak etter fylte 18 år ut ifra hensynet til barnets beste.

Styring og ledelse
Krav til ledelse, organisering og styring er viktige elementer i kommunens ansvar for å tilby og yte forsvarlige tjenester. Kommunens plikt til å føre internkontroll følger av

barnevernloven § 2-1 andre ledd, og Forskrift om internkontroll etter barnevernloven, og sosialtjenesteloven § 5, og Forskrift om internkontroll i kommunalt Nav.

Internkontrollplikten innebærer at kommunen skal ha systematiske tiltak som sikrer at aktiviteter knyttet til å tilby og yte tiltak og tjenester til unge planlegges, organiseres, utføres og vedlikeholdes i samsvar med de lov- og forskriftskrav som regulerer aktivitetene.

Styringssystemet skal tilpasses virksomhetens størrelse, egenart, aktiviteter og risikoforhold og ha det omfang som er nødvendig.

Det følger av barnevernloven § 2-1 syvende ledd og sosialtjenesteloven § 6 at kommunen skal sørge for at ansatte som yter tjenester etter loven har tilstrekkelig kompetanse til å utføre arbeidet på en forsvarlig måte. Kommunen har ansvaret for å gi nødvendig opplæring ved behov. Kontaktpersoner/veiledere som jobber med ungdom må ha kunnskap om de særlige utfordringene unge som har ettervern eller har hatt barneverntiltak kan ha. De ansatte vil også ha behov for kunnskap om det øvrige hjelpeapparatet som det vil være naturlig å samarbeide med ved bistand og oppfølging av unge.

3. Beskrivelse av faktagrunnlaget

Her gjøres det rede for hvordan virksomhetens aktuelle tjenester fungerer, inkludert virksomhetens tiltak for å sørge for at kravene til kvalitet og sikkerhet for tjenestemottakerne blir overholdt.

Bydel Bjerke, organisering

Bydel Bjerke omfatter områdene Årvoll, Veitvet, Linderud, Refstad og Ulven. Det bor 32 500 mennesker i bydelen, jfr. Oslo kommunes hjemmeside. Tall fra 2019 viser at det er 9755 barn og unge i alderen 0-23 år i bydelen (30%). Av disse var 8126 barn og unge i alderen 0-18 år (25 %), og 1613 barn og unge i alderen 18-23 år (5 %). Bydelen er blant de 5 bydelene i Oslo som har hatt høyest befolkningsvekst i perioden 2008-2018.

Bydelsdirektør er øverste administrative leder i bydelen. Det er 6 avdelinger i linje under bydelsdirektøren, herunder Kommunikasjon, Administrasjonsavdeling, Utviklingsavdeling, Oppvekst- og kulturavdeling, Helse og mestringsavdeling, samt Velferdsavdeling.

Barneverntjenesten er organisert under Oppvekst og kulturavdelingen, og sosiale tjenester i Nav er organisert under Velferdsavdelingen. Seksjonssjef/barnevernleder, og seksjonssjef for Nav rapporterer direkte til hver sin avdelingsdirektør. Avdelingsdirektørene er organisert i direkte linje under bydelsdirektøren.

Barneverntjenesten
Barneverntjenesten ledes av seksjonssjef/barnevernleder. Tjenesten er organisert i 5 avdelinger i tillegg til stab; Avdeling barn og ungdom 1, Avdeling barn og ungdom 2, Avdeling omsorg, Avdeling tiltak, Kontorfaglig avdeling. Avdelingene har hver sin leder.

Avdeling barn og ungdom 1 og 2 har ansvar for mottak, undersøkelses- og tiltaksarbeid, Avdeling omsorg har ansvar for oppfølging av barn i omsorgstiltak utenfor hjemmet. Avdeling tiltak har ansvar for Veiledning i familier, individuelle samtaler og gruppetilbud. Ansvaret for ettervern ligger i Avdeling barn og ungdom 1 og 2, samt Avdeling omsorg. Avdelingene har henholdsvis 11, 10 og 7 ansatte, inklusiv leder. Hver avdeling har også en stedfortreder.

Avdelingslederne for Avdeling barn og ungdom 1 og 2 har ansvar for tjenestens samarbeid med Nav.

Av barneverntjenestens halvtårsrapportering, per 30.06.19, til Fylkesmannen, fremgår at det totalt er 36 ungdommer som mottar ettervernstiltak. Dette utgjør 13 % av det totale antall barn og unge som mottar hjelpetiltak. Av de 36 ungdommene som mottar ettervern er det 3 unge som har botiltak med hjemmel i bvl. § 4-4 andre ledd (hybel, bolig med oppfølging, bofellesskap), og 3 unge med hjemmel i bvl. § 4-4 sjette ledd (fosterhjem, institusjon). Rapporteringen viser videre at det er 2 ungdommer som har vært under omsorg og som har fylt 18 år siste halvår.

Nav
Nav ledes av seksjonssjef. Nav-kontoret har 6 avdelinger, henholdsvis Avdeling mottak, Avdeling oppfølging, Avdeling kvalifisering og sysselsetting, Avdeling økonomi – drift, Avdeling publikumsmottak og Avdeling arbeid og marked. Videre er det to stabsavdelinger med henholdsvis controller, fagressurs integrering, markedskonsulent, fagansvarlig psykisk helse, samt avdeling tjenesteutvikling.

Ansvaret for unge i alderen 18 til 30 med behov for sosiale tjenester er lagt til Avdeling mottak. Avdelingen ledes av avdelingsleder, og denne rapporterer til seksjonssjef Nav. I avdeling mottak er det organisert eget ungdomsteam, med fire mottakskonsulenter, én teamkoordinator ungdom, tre ungdomskonsulenter, én psykiatrikonsulent og én gjeldsrådgiver.

Internkontroll

Rutiner
I april 2019 gjennomførte barneverntjenesten en internrevisjon om ettervern, med gjennomgang av 15 saker. På bakgrunn av denne iverksatte barneverntjenesten et forbedringsarbeid med fokus på tiltaksplaner og evaluering av disse.

I september 2019 ble rutinen Ettervern revidert.

Rapporteringslinjer
Bydelsdirektøren har ledermøter med avdelingsdirektørene hver 14 dag. Det holdes månedlige prognosemøter med avdelingsdirektørene der budsjettoppfølging er tema. Bydelsdirektøren har også driftsmøter med avdelingsdirektørene hver måned, der tema er avdelingens handlingsplan, fokusområder, ressurssituasjon, lovkrav/forsvarlighetskrav.

Det er ikke formalisert en møtestruktur mellom avdelingsdirektørene for Oppvekst og kultur og Velferd. Det er likevel et samarbeid mellom avdelingsdirektørene, og det gjennomføres felles prosjekter.

Avdelingsdirektør Oppvekst og kultur har månedlige møter med seksjonssjef/barnevernleder. Videre gjennomfører direktøren ukentlige møter med barnevernleder.

Barnevernleder har ledermøter med avdelingslederne én gang per uke. Tema er planarbeid for kontoret og utveksling av informasjon. Det gjennomføres også et utvidet ledermøte én gang per uke der også fagkonsulentene deltar. Tema for dette møtet er det faglige arbeidet. Avdelingsleder har også et prognosemøte én gang per måned. Videre har barnevernleder driftssamtaler med hver avdelingsleder en gang per måned.

Hver avdeling har et avdelingsmøte én gang per uke, der dagsorden er informasjon fra leder og faglig drøfting av saker.

Ansatte i barneverntjenesten har avdelingsmøter én gang i uken per avdeling. Agenda for møtene er planer, enkeltsaker og faglige drøftinger. Alle kontaktpersonene har oppfølgingssamtale med sin avdelingsleder 2-4 ganger per måned, avhengig av hvor lenge de har jobbet i barneverntjenesten.

Seksjonssjef Nav har ukentlige møter med sine avdelingsledere. Agenda for møtene er status i tjenesten, herunder økonomi og produksjon. Det avholdes også månedlige møter med avdelingslederne.

Avdelingsleder mottaksavdelingen har ukentlige avdelingsmøter, der tema er generell informasjon og saksdrøfting. Videre er det saksveiledning med kollegaer. Det gjennomføres fagmøter hver fredag. Seksjonssjef Nav deltar også på disse møtene.

Ungdomsteamet har møte annenhver uke, der også avdelingslederne deltar. Møtet som kalles fot i bakken, holdes én gang hver måned og temaet er der trivsel, den ansattes portefølje og lederstøtte. Avdelingsleder har også møtet fot i bakken med seksjonssjef Nav.

Avvikssystem
Bydelen bruker avvikssystemet, EQS. Ansatte er kjent med systemet. Det meldes i liten grad faglige avvik i EQS. Bydelens ledelse er kjent med at det er ulik kultur og kunnskap knyttet til å melde fagavvik for de ulike tjenestene. Avvikene gjennomgås jevnlig av ledelsen.

Bydelen har kvalitetsstyringsdokumenter, kvalitetsråd, kvalitetskomitéer og handlingsplaner. Ansatte er kjent med systemet.

Kvalitetskomité gjennomføres 2 ganger per år med verneombud og tillitsvalgt, der tema for møtet er gjennomgang av avviksmeldinger, sykefraværsstatistikk mm.

Faglige forbedringspunkter og mangler/feil meldes videre muntlig og løses fortløpende.

Vår gjennomgang av oversendte avviksmeldinger fra begge tjenester, og disse viser at det i hovedsak gjelder HMS problematikk og noe knyttet til saksdokumentasjon.

Brukermedvirkning på systemnivå
Det fremgår av Strategidokument for Bjerke barneverntjeneste 2019 at barneverntjenesten skal gjennomføre profftreff to ganger per år, og at kunnskapen fra profftreffene systematiseres og deles med alle medarbeiderne. Det opplyses i intervjuer at proffene har eller har hatt tiltak fra Bjerke barneverntjeneste. Seneste profftreff ble gjennomført 12.06.19.

Nav har brukerråd.

Samarbeidsmøtene hver måned tar opp aktuelle temaer til drøfting, i tillegg til enkeltsaker.

Ettervern fra barneverntjenesten

Forberedelse av ettervern
Det fremgår av rutinen «Ettervern – ettervern fra 18 til 23 år» at kontaktpersonen skal samarbeide med ungdom ved fylte 17 år, og eventuelle viktige støttepersoner, avklare og vurdere om ungdommen er i behov for videre tiltak fra barneverntjenesten eller andre hjelpeinstanser etter fylte 18 år. For ungdom under omsorg, fremgår det av rutinen at kontaktpersonen skal begynne å snakke med den unge ved fylte 16 år.

Rutinen presiserer at dersom ungdommen er i behov av å bli overført til NAV, skal NAV varsles 6 måneder før ungdommen fyller 18 år.

Det fremtidige samarbeidet/tiltakene utarbeidet i forberedelsesfasen skal nedfelles i barnets plan.

I rutinen «Fellesskriv til bydelene – Bydelenes tilrettelegging av ettervern for ungdom som har hatt omsorgs- og/eller hjelpetiltak i barnevernet» fremgår at barneverntjenesten bør starte planleggingen av ettervernet tidlig, og at i perioden fra 16 til 18 år vurderes å være en planleggings- og øvelsesperiode, organisert med gode rammer for ungdommens medvirkning. Barnets særlige behov er styrende for hvordan samarbeidet i denne perioden skal organiseres.

Det fremgår av intervjuene av de ansatte at rutinen følges i praksis. For unge som har tiltak, starter forberedelsen av ettervernet fra 17 års alder. For unge barneverntjenesten har omsorgen for, starter forberedelsene fra 16 år. Det foretas også individuelle vurderinger ut over dette for oppstart av forberedelsene.

Medvirkning dokumenteres hovedsakelig gjennom referater fra samtaler/møter.

Utredning og vurdering av behovet for ettervern
I rutinen Ettervern står det at kontaktperson skal informere om at igangsatte tiltak kan opprettholdes eller erstattes etter fylte 18 år, og vare inntil fylte 23 år. Alle typer tiltak etter loven kan opprettholdes, med unntak av tvangstiltak etter § 4-24 der tidsbegrensing satt at Fylkesnemnda gjelder. For ungdom plassert i institusjon bør kontaktpersonen trekke inn institusjonsansatte og andre personer ungdommen har tillit til.

For ungdom som er under omsorg fremgår det av rutinen at det skal vurderes om plasseringen skal opprettholdes etter fylte 18 år, eventuelt om andre hjelpetiltak er aktuelle. Fosterforeldrene, institusjonsansatte eller andre som kjenner ungdommen, og som ungdommen har tillit til skal involveres i ungdommens plan for fremtidige tiltak.

Barneverntjenesten gir uttrykk for at de har fokus på skolegang, selvstendiggjøring og henvisning til riktig instans for unge med langvarig og sammensatte behov. Barneverntjenesten yter også hjelpetiltak i form av økonomisk stønad.

Det fremgår av praksis at barneverntjenesten har løpende vurderinger, og at det er glidende overgang frem mot etableringen av ettervernet.

Unge som Fylkesmannen har hatt samtale med, gir i hovedsak uttrykk for at de har fått tiltak de har vært i behov av.

Gjennomgangen av saksmappene viser at det fattes vedtak om ettervern, at samtykke fra unge foreligger og at det utarbeides tiltaksplaner. De fleste tiltaksplanene er signerte.

Barneverntjenesten opplyser i intervjuene at dette er uttrykk for at planen er utarbeidet i samarbeid med den unge.

Vi ser at det er utarbeidet samtykkeskjemaer i enkelte saker, herunder et konkret skjema for samtykke til ettervern, samt utarbeidelse av informasjon.

Evaluering og avslutning av etterverntiltak
I rutinen Ettervern fremgår at evaluering av tiltaksplanen skal utføres i samarbeid med ungdommen

I rutinen Barneverntiltak i hjemmet står det at barneverntjenesten skal evaluere tiltakene regelmessig, og kontinuerlig vurdere om det er grunnlag for nye tiltak. Kontaktpersonen skal evaluere barnets plan 3 måneder etter iverksatt tiltak, deretter minimum hver 6. måned. Barneverntjenesten skal også foreta en konkret vurdering av den unges omsorgssituasjon, og vurdere om det er behov for hyppigere evalueringer. Rutinen opplyser hvilke punkter som skal nedtegnes i evalueringsdokumentet og det presiseres at evalueringer og ferdigstillelse av barnets plan/tiltaksplanen skal være nedtegnet innen 30. juni og 31. desember hvert år.

Det fremgår av rutinen Ettervern at ungdom som har hatt tiltak fra barneverntjenesten, senere kan komme tilbake og angre på at tiltak ikke ble opprettholdt etter 18 år. Barneverntjenesten skal da vurdere om det skal iverksettes hjelpetiltak på bakgrunn av samtykke.

Ansatte opplyser at rutinen er kjent. Det er utarbeidet et eget evalueringsskjema. Videre opplyses det at ettervernstiltakene evalueres så ofte som hver tredje måned til hver sjette måned. Det foretas også individuelle vurderinger av når ettervernstiltaket skal evalueres. Evalueringsfrekvensen har vært tema for bydelens forbedringsarbeid i 2019.

Ansatte opplyser om at de motiverer til ettervern, og at de har et ønske om at flest mulig takker ja til tiltak.

De ansatte opplyser om at evalueringsskjemaene skal godkjennes av avdelingsleder. Sakene kan drøftes i oppfølgingssamtaler og avdelingsmøter.

Når ettervernstiltaket avsluttes, eller en ungdom takker nei til ettervern, opplyses det at det fattes vedtak om dette. Vedtakene godkjennes av avdelingsleder.

Saksgjennomgangen viser at evalueringsskjemaet brukes i varierende grad, og vurderinger knyttet til evalueringen av tiltaket kan også fremgå av andre dokumenter i saksmappen, som referat fra møter, oppfølgingsbesøk o.l. Saksgjennomgangen viser en endring i bruk av evalueringsskjemaet det siste året. Evalueringsfrekvensen i gjennomgåtte saker varierer, og samsvarer med det som opplyses av de ansatte.

Oppfølging av unge som takker nei
Det fremgår av rutinen Ettervern at unge skal gjøres oppmerksom på at de, dersom de takker nei til etterverntiltak, senere kan ombestemme seg og motta etterverntiltak fra barneverntjenesten.

Avdelingsleder skal kontakte ungdommen etter ett år. Det opplyses at dette er en ny rutine.

I intervjuer formidler de ansatte at avslutningsvedtakene legges til avdelingsleder i omsorgsteamet, som igjen legger vedtakene inn i en egen perm.

De ansatte formidler at de er tilgjengelig for kontakt med unge etter avsluttet ettervern, og at det er et fokus på å sikre at unge får tjenester de er i behov av.

Avdelingsleder omsorg formidler at det per i dag er tre vedtak i permen, og at disse skal kontaktes etter ett år.

Tre av fire unge gir uttrykk for at de får det ettervernet de har behov for. Vi har ikke sett saker med avslutning av ettervern.

Sosiale tjenester i Nav

Informasjon og kartlegging
Arbeids- og velferdsdirektorat har utarbeidet skriftlige retningslinjer for saksbehandling i Nav. Disse retningslinjene er tilgjengelige på www.nav.no. Oslo kommune har utarbeidet «Fellesskriv for Oslo kommune» og «Kvalitetshåndbok for sosiale tjenester» (2017) som blant annet omtaler informasjon- og kartleggingsfasen.

Bydelen har rutiner for å kartlegge de unges behov, og det benyttes et kartleggingsverktøy i tillegg til et eget kartleggingsskjema som benyttes ved mottakssamtalen.

De unge får raskt snakke med en ungdomsveileder.

De ansatte opplyser at ansvarsfordelingen mellom mottaksteam og ungdomsteam er kjent. Bydelen informerer de unge om rettigheter etter sosialtjenesteloven §§ 18 og 19. Tjenesten etter § 17 ytes ved behov.

Ansatte formidler at de har kjennskap til retten om ettervern fra barneverntjenesten. Nav kontaktes i all hovedsak direkte fra barneverntjenesten til ungdomsteamet. Alle nye søkere under 30 år blir kartlagt av ungdomsteamet.

Hvis det fanges opp at en ny søker har hatt tiltak eller har tiltak fra barneverntjenesten, blir disse unge søkerne sluset rett til ungdomsteamet for kartlegging.

Informasjon og kartleggingen finnes dokumentert i saksgjennomgangen. Avdelingsleder tar stikkprøver av kartleggingen ved rode-gjennomgangen.

Opplysning, råd og veiledning
Arbeids- og velferdsdirektorat tjenesten har utarbeidet både veileder og retningslinjer for tjenesten opplysning, råd og veiledning. Disse retningslinjene er tilgjengelige på www.nav.no. I tillegg omtales tjenesten i «Kvalitetshåndbok for sosiale tjenester».

Bydelens rutiner fremgår av kvalitetshåndboken. Det er en rutine at rundskriv H-35 benyttes i saksbehandlingen.

De ansatte opplyser at tjenesten § 17 ytes ved behov. Det fattes i liten grad vedtak om § 17, og dette er kjent for ledelsen. § 17 ytes også i forbindelse med vedtak om økonomisk stønad. Det fattes vedtak på § 17 om gjeldsrådgivning, og det fattes § 17 vedtak i § 18 vedtakene.

Veiledningen tar utgangspunkt i det unge beskriver er behovet, samt det som fremgår under kartleggingen.

Vi har ikke sett søknader om eller vedtak på § 17 i saksgjennomgangen. Men vi har gjennom journalnotater og i § 18 vedtak sett at tjenesten ytes.

Økonomisk stønad med vilkår
Økonomisk stønad og vilkårssetting omtales i retningslinjene fra arbeids- og velferdsdirektoratet samt i Kvalitetshåndbok for sosiale tjenester.

Ansatte formidler at det er ulike satser til livsopphold for unge, og at det gjøres individuelle vurderinger etter § 18. Bydelen vurderer også saker etter §19 der det er aktuelt. Ansatte er kjent med regelverket knyttet til § 20a.

Det formidles at det settes vilkår i samarbeid med den unge.

Tre av fire unge opplyser at de har vært i kontakt med Nav via SMS eller møte.

Vi har ikke sett ved gjennomgangen av sakene at vilkår settes i samarbeid med den unge. Brukermedvirkningen fremgår av gjennomgåtte journaler. Ledelsen har fokus på dokumentasjon av brukermedvirkning i sakene.

Vi har sett at det i § 18 vedtakene stilles vilkår, og at det også fremgår at tjenesten har vurdert individuelt der den kommer til at det foreligger tungtveiende grunner til å ikke stille vilkår.

Samarbeid og koordinering mellom barneverntjenesten og Nav
Det fremgår av rutinen «Samarbeid barnevern og NAV» at barneverntjenesten og Nav skal ha samarbeidsmøte én gang i måneden for å ta opp temaer og drøfte saker der unge har samtykket til samarbeid eller drøfting anonymt. Fra Nav deltar leder for familieteamet, KVP (sysselsetting), ungdomsteamet, leder av familieenheten, og leder av mottak. Fra barneverntjenesten deltar avdelingsledere fra barn og ungdom 1 og 2, omsorg, og avdeling tiltak.

For enkeltsaker gjelder at dersom barneverntjenesten vurderer at den unge kan ha behov for tiltak fra Nav, tar barneverntjenesten, etter samtykke fra den unge, kontakt med ungdomskonsulent Nav for en første fellessamtale mellom den unge, Nav og barnevernet. I denne samtalen avklares den unges behov og fremtidige planer/ønsker. Nav gir informasjon om sitt ansvarsområde, muligheter og begrensninger for å ivareta den unges behov. Fokus i avklaringen skal være den unges evne til å planlegge, ta ansvar for egne valg og prioriteringer, opprettholde kontakt med viktige relasjoner i barneverntjenesten eller annet nettverk, utdanning/arbeid, helse, praktisk støtte og veiledning, økonomiske forhold og bolig. I samarbeid med den unge avklarer tjenestene hvilke instanser som best kan ivareta den unges ytelser og behov/ønsker, og hvorvidt begge instanser for en periode skal gi tjenester. Videre avklares det med den unge om det er behov for flere fellesmøter.

Det fremgår av rutinen «Individuell plan» at bydelen har utarbeidet en «Veileder for tverrfaglig samarbeid» som omhandler Brukermedvirkning, koordinatorrolle, ansvarsgruppe, IP, forslag til mal for IP, lovverk, ansvarsavklaring i bydelen, med mer. Ansvarsgruppe og koordinator har roller i dette arbeidet. Behovet for individuell plan vurderes av bruker og ansvarsgruppen.

Helse og Mestring (tidligere Søknadskontoret) har også en rolle – herunder ut ifra om bruker ikke har eller har hatt kontakt med noen av bydelens tjenester.

Av dokumentet «Mottaksavdelingen» fremgår at mottakskonsulentenes arbeidsoppgaver er blant annet er å ha samtaler/samarbeidsmøter med blant annet barneverntjenesten. Videre skal det sendes bekymringsmeldinger til barneverntjenesten der det er nødvendig.

For ungdomsteamet fremgår det at noen mottakstimer må tas andre steder, eksempelvis hos barneverntjenesten. Det skal også gjennomføres samtaler/samarbeidsmøter med barneverntjenesten. Samarbeid med andre instanser som barnevern, skole og helsetjenester er også presisert i dokumentet.

Opplysninger om praksis viser at det er et formalisert samarbeid mellom barneverntjenesten og Nav.

Det er rutine for at barneverntjenesten har etterverntiltak til unge som går på videregående skole, og at barneverntjenesten for disse yter tiltak i form av økonomisk stønad. Unge blir satt i kontakt med Nav i det tilfelle et er aktuelt med arbeidsrettede tiltak.

Ansatte i Nav opplyser at det er et ønske om å bli kontaktet på et tidligere tidspunkt i enkeltsaker, særlig i de sakene der unge har behov for fremskaffelse av bolig.

Ansatte i barneverntjenesten opplyser at de i liten grad kjenner til innholdet i § 17 tjenesten. Nav har og skal gjennomføre informasjonsmøter hos barneverntjenesten.

Det opplyses at dokumentasjon av brukermedvirkning er et fokusområde.

Gjennomgangen av saksmappene viser at det samarbeides i enkeltsaker, da i form av journaler og referat fra samarbeidsmøter/ansvarsgruppemøter. Fylkesmannen har ikke sett dokumentasjon på individuell plan (IP).

Nav har et brukerråd og barneverntjenesten har proffmøter. Enkelte barn og unge som mottar tiltak/har mottatt tiltak fra barneverntjenesten i bydelen er proffer.

4. Vurdering av faktagrunnlaget opp mot aktuelle lovgrunnlag

I dette kapittelet vurderer vi fakta i kapittel 3 opp mot lovbestemmelsene i kapittel 2.

Internkontroll
Kommunen skal ha et styringssystem (internkontroll) som sikrer at oppgaver utføres i samsvar med krav fastsatt i lov eller i medhold av lov, jfr. barnevernloven § 2-1 og sosialtjenesteloven § 5 med tilhørende internkontrollforskrifter. Internkontroll er en samling med systematiske tiltak som sørger for at en virksomhet arbeider i henhold til gjeldende krav. Styringssystemet skal tilpasses virksomhetens størrelse, egenart, aktiviteter og risikoforhold og ha det omfang som er nødvendig.

Bydelen har i høst revidert samarbeidsrutinen for barneverntjenesten og Nav. De ansatte bekrefter at rutinen følges og samarbeidsmøtene gjennomføres slik rutinen beskriver. Bydelen har kvalitetsstyringsdokumenter, kvalitetsråd, kvalitetskomitéer og handlingsplaner. Tjenestene har sjekklister, og kontrolltiltak som sikrer alle ledd i saksbehandlingen.

Fylkesmannen finner på denne bakgrunn at bydelen har et styringssystem som sikrer at oppgaver utføres i samsvar med lovkrav som nevnt over.

Avvikssystem
Det å ha et fungerende avvikssystem, gjør at det enklere kan foretas en systematisk og helhetlig vurdering av risiko i tjenesten. Dette ved at en kan oppdage gjentagende feil og sårbare områder

Bydelens avvikssystem er kjent for de ansatte, men tjenestene melder i liten grad faglige avvik i EQS. Dette bekreftes også av oversendte avviksmeldinger. Bydelens ledelse opplyser at den er kjent med at det er ulik kultur og kunnskap knyttet til å melde fagavvik for de ulike tjenestene. Meldte avvik gjennomgås jevnlig av tjenesten, herunder også i ulike kvalitetsfora.

Fylkesmannen finner at bydelen på bakgrunn av ovennevnte har etablert et system for å sikre en systematisk og helhetlig vurdering av risiko i tjenesten. Men fordi bydelen i mindre grad registrerer faglige avvik i EQS, er det vår vurdering at dette kan medføre en risiko for at bydelen dermed ikke får den systematiske oversikten over de faglige avvikene. Fylkesmannen finner derfor at bydelen har et forbedringspotensial for bruken av EQS.

Brukermedvirkning på systemnivå
Nav har et brukerråd og barneverntjenesten har proffmøter. Brukermedvirkning er også nedfelt i bydelens rutiner for brukere med behov for langvarige og koordinerte tjenester. Videre fremgår det av samarbeidsrutinen at det der drøftes temaer generelt og konkret for enkeltsaker. Det er vår vurdering at bydelen på denne bakgrunn har system for å sikre brukermedvirkning på et overordnet nivå.

Ettervern fra barneverntjenesten

Forberedelse av ettervern
Barneverntjenesten skal forberede og informere den unge om ettervern på en forsvarlig måte. Videre skal ettervern planlegges i samarbeid med den unge, jfr. barnevernloven §§ 1-3, 1-4, 1-6, 6-3, 6-3a, 2-1 og forskrift om internkontroll etter barnevernloven.

For å oppfylle kravene må barneverntjenesten, i god tid før ungdommen fyller 18 år, informere om adgangen til å opprettholde tiltak etter fylte 18 år og avklare med ungdommen hva han eller hun selv ønsker, jfr. rundskriv Q-13/2011.

Det er Fylkesmannens vurdering at barneverntjenesten forbereder, informerer og planlegger ettervernet i samarbeid med den unge. Vi viser til opplysningene fra de ansatte om at de er kjent med bydelens rutiner om at arbeidet skal starte i god tid, og at de fleste ungdommene får informasjon om ettervern så tidlig som i 16 års alderen. Barnets særlige behov er styrende for hvordan samarbeidet i denne perioden organiseres, og det foretas også individuelle vurderinger for oppstart av forberedelsene. Videre viser vi til saksgjennomgangen der medvirkningen dokumenteres gjennom referater fra samtaler og møter.

Det fremgår av intervju og rutiner at barneverntjenesten skal samarbeide om forberedelse av etterverntiltak med unge som mottar hjelpetiltak, og som ikke er under omsorg, fra fylte 17 år.

Selv om noen unge er nærmere 18 års alder før informasjon om ettervern gis, vurderer Fylkesmannen likevel at kommunen har startet forberedelse av ettervern i god tid. Dette fordi barneverntjenestens oppstart at forberedelsene av ettervernet er vurdert og begrunnet i individuelle behov.

Utredning og vurdering av behovet for ettervern
Barneverntjenesten skal foreta en forsvarlig utredning av den unges behov for ettervern. Videre skal barneverntjenesten gjøre en forsvarlig, individuell og konkret vurdering av om den unge skal innvilges ettervern, jfr. barnevernloven §§ 1-3, 1-4, 4-1, 6-1, 6-3, 6-3a, 2-1 og forskrift om internkontroll etter barnevernloven.

Det er Fylkesmannens vurdering at barneverntjenesten utreder og vurderer behovet for ettervernet og at dette skjer i samarbeid med den unge. Vi viser til intervju med de ansatte, som gir uttrykk for en holdning om at det er viktig for unge å motta ettervern. Barneverntjenesten har fokus på skolegang, selvstendiggjøring og henvisning til riktig instans for unge med langvarig og sammensatte behov. I det tilfelle unge går på videregående skole, yter også barneverntjenesten hjelpetiltak i form av økonomisk stønad. De ansatte opplyser at de i forbindelse med rekruttering av fosterhjem, også tar med i vurderingen om fosterhjemmet kan fortsette utover fylte 18 år.

Unge Fylkesmannen har snakket med opplyser at de i hovedsak har fått medvirket i utformingen av ettervernet. Fylkesmannen finner på bakgrunn av ovennevnte at barneverntjenesten dermed arbeider for at de fleste unge skal få ettervern etter 18 år.

Saksgjennomgangen bekrefter praksis ved at det er fattet vedtak om ettervern og utarbeidet tiltaksplaner i sakene. De fleste tiltaksplanene er signerte, hvilket opplyses er et uttrykk for at planen er utarbeidet i samarbeid med den unge. Vi ser at det er utarbeidet samtykkeskjemaer i enkelte saker, og at det har skjedd en endring i praksis.

Det fremgår av praksis at barneverntjenesten har løpende vurderinger, og at det er glidende overgang frem mot etableringen av ettervernet. Fylkesmannen vil på denne bakgrunn påpeke at en mer systematisk kartlegging og nedtegning av ungdommens mening og ønsker om ettervernstiltak, vil kunne bidra til at den unges medvirkning kommer tydeligere frem i saksgangen.

Sett hen til at barneverntjenesten har iverksatt et arbeid med å sikre at ungdommen signerer et samtykkeskjema, som en bekreftelse på at den unge har fått informasjon om og medvirket til etableringen av ettervernet, er det vår vurdering at barneverntjenesten med dette har iverksatt systematiske tiltak for å sikre at etableringen av ettervernet skjer i samsvar med bvl. § 1-3.

Vi vurderer at barneverntjenesten har en lav terskel for å tilby ettervern, noe vi ser på som svært positivt.

Opplysninger fra de ansatte viser også at det gis informasjon om andre instanser etter en konkret vurdering av den unges behov. Dette gjelder både med tanke på utarbeidelse av IP og henvisning til helse- og omsorgstjenester. Fylkesmannen ser det som positivt at ansatte har fokus på å henvise ungdom videre til riktig instans der hvor de har langvarige og sammensatte behov.

Evaluering og avslutning av etterverntiltak
Barneverntjenesten skal evaluere etterverntiltak og avslutte dem på forsvarlig måte, jfr. barnevernloven §§ 1-3, 2 ledd, 1-4, 1-6, 4-5, 6-3, 6-3a, 2-1 og forskrift om internkontroll etter barnevernloven.

Som ledd i å evaluere tiltak forsvarlig, skal det utarbeides en tiltaksplan. Planen tydeliggjøre hva som er den unges behov og hvordan disse skal imøtekommes. Videre skal planen sikre at det arbeides systematisk og målrettet med å oppnå målene, den skal evalueres jevnlig og det skal vurderes om tiltakene er tjenlige, jfr. Q-1104 Tiltaksplaner og omsorgsplaner i barneverntjenesten.

Fylkesmannen finner at tiltakene evalueres, og at evalueringene skjer i samarbeid med de unge. Saksgjennomgangen og intervjuene viser at evalueringen skjer med varierende frekvens, og at det evalueres med et tidsintervall på tre til seks måneder. Evalueringsfrekvensen kan også settes ut fra en individuell vurdering. Vi ser ut fra dette at praksis varierer mer enn det som fremgår av rutinene.

Vi er kjent med at barneverntjenesten har evaluering av tiltak som et forbedringsarbeid i 2019, og vi ser i sakene at det har skjedd en bedring på evalueringen av tiltak, blant annet ved bruk av standardiserte evalueringsskjema. Fylkesmannen vurderer på denne bakgrunn at barneverntjenesten med dette har iverksatt systematiske tiltak for å bedre tjenestens praksis med evalueringsarbeidet.

Barnevernleder godkjenner alle evalueringsskjemaer, og saker drøftes i oppfølgingssamtaler og avdelingsmøter. Barneverntjenesten har dermed kontrollrutiner for å sikre at praksis er i samsvar med bvl. § 4-5, jf. 1-3 andre ledd.

Oppfølging av unge som takker nei
Barneverntjenesten skal gjøre unge som takker nei til ettervern oppmerksomme på muligheten til å ombestemme seg. Videre skal unge som har takket nei til tiltak kontaktes etter ett år for å undersøke om de likevel ønsker å motta tiltak, jfr. barnevernloven §§ 1-3, 1-6, 1-4, 2-1 og forskrift om internkontroll etter barnevernloven.

Det fremkommer under intervjuer at unge som har takket nei til etterverntiltak, har blitt oppfordret til å motta tiltak og at de har blitt informert om mulighet til å ombestemme seg.

Fylkesmannen ser det som positivt at barneverntjenesten har fokus på at unge med behov for ettervern skal få det.

I rundskriv Q-13/2011 sies det at «Under enhver omstendighet bør ungdom som har takket nei til tiltak kontaktes etter ett år etter at alle tiltak er avsluttet, for å høre om de nå likevel ønsker å motta tiltak». I barneverntjenesten er alle ansatte kjent med at unge som takker nei skal kontaktes.

Fylkesmannen får opplyst i intervjuer med de ansatte at ansvaret for å kontakte ungdom som har takket nei til ettervern, ligger til avdelingsleder for omsorgsteamet. Kontrollen gjøres ved at avslutningsvedtakene samles i en egen perm, og at avdelingsleder på denne bakgrunn kontakter ungdommene etter ett år. Fylkesmannen mener at dette er en praksis med risiko. Dette fordi det kan bli opp til avdelingsleder å huske når det er tid for å kontakte unge.

Sosiale tjenester i Nav

Informasjon og kartlegging
Nav-kontoret skal sikre at unge som har eller har hatt tiltak fra barneverntjenesten får informasjon om sosiale tjenester når det oppstår et behov for hjelp. Videre skal Nav tilby samtale ved første kontakt og deretter ved behov. Nav skal også sørge for at unge får sin situasjon og sine behov kartlagt og at de medvirker i denne kartleggingen. Kravene fremgår av sosialtjenesteloven §§ 17, 18 og 19, forvaltningsloven §§ 11 og 43, jfr. forskrift om internkontroll for kommunen i arbeids- og velferdsforvaltningen.

Fylkesmannen har gjennom tilsynet sett at unge får informasjon om tjenesten etter §§ 18 og 19. For informasjon om tjenesten opplysning, råd og veiledning i sosialtjenesteloven § 17, se punkt om dette nedenfor. Både muntlige og skriftlige søknader om økonomisk stønad etter §§ 18 og 19 tas imot. Nav-kontoret har som nevnt over også en egen rutine knyttet til håndtering av søknader, og Fylkesmannen finner at denne er kjent for alle ansatte.

Fylkesmannen ser at det gis tilbud om timeavtale hos ungdomsteamet raskt, og at kontoret tilrettelegger for kontakt med unge. Fylkesmannen vurderer, med grunnlag i opplysningene vi har fått i intervjuer og mappegjennomgang, at unge har fått medvirke i kartleggingen.

Opplysning, råd og veiledning
Nav-kontoret skal sikre at unge som har eller har hatt tiltak fra barneverntjenesten får opplysning, råd og veiledning utfra sitt konkrete behov og at ettervern er en del av veiledningen. Videre skal Nav-kontoret samarbeide med barneverntjenesten om hvordan tjenesten skal gis og hvilken av de to tjenestene som er nærmest til å gi tjenesten, jfr. sosialtjenesteloven §§ 17, 4 og 5, og forskrift om internkontroll for kommunen i arbeids- og velferdsforvaltningen.

Når det gjelder informasjon om retten til tjenesten opplysning, råd og veiledning i sosialtjenesteloven § 17, vurderer Fylkesmannen at Nav-kontoret foretar en konkret og individuell vurdering av informasjonsbehovet og at de individuelle vurderingene danner grunnlag for veiledning tilpasset mottakers behov. Fylkesmannen ser av saksgjennomgangen at tjenesten ytes, men har ikke sett et vedtak etter § 17.

Det opplyses at det i liten grad fattes vedtak etter § 17. Det opplyses samtidig at det kan fattes tjeneste etter § 17 i vedtak etter §§ 18 og 19. Fylkesmannen mener at det ikke fremgår av § 18 vedtakene at råd og veiledning som er gjort i medhold av § 17 er hjemlet i § 18 vedtaket. Vi finner at unge dermed ikke blir klar over muligheten til å klage på dette. Fylkesmannen mener at dette er et område med risiko, fordi kontrolltiltaket stikkprøvekontroll og vedtaksgodkjenning dermed ikke får kontrollert om § 17 tjenesten gis i samsvar med loven, sett hen til at egne § 17 vedtak ikke fattes. Tjenesten opplyser at dette er en kjent risiko, og at det vil være et fokusområde. Fylkesmannen finner at tjenesten med dette har iverksatt tiltak for bedring.

Økonomisk stønad med vilkår
Nav-kontoret skal sørge for at unge, som har eller har hatt kontakt med barneverntjenesten, får behandlet sine søknader om økonomisk stønad etter en konkret og individuell vurdering. Videre skal Nav sørge for at unge får fastsatt vilkår etter en konkret og individuell vurdering, jfr. sosialtjenesteloven §§ 18, 19 og 20a, jfr. forskrift om internkontroll for kommunen i arbeids- og velferdsforvaltningen.

Informasjon Fylkesmannen har mottatt fra de ansatte viser at Nav gjør individuelle vurderinger ved behandling av søknader om økonomisk stønad. De fleste unge som Fylkesmannen har snakket med, bekrefter at de har vært i kontakt med Nav. Vi kan ikke se brukermedvirkningen av gjennomgåtte dokumenter/vedtak, men vi ser at det er brukermedvirkning i gjennomgåtte journaler.

Samarbeid og koordinering mellom barneverntjenesten og Nav

Bydelen skal sikre at barneverntjenesten og sosialtjenesten i Nav samarbeider med hverandre, og eventuelt med andre kommuner i den grad det er nødvendig for å kunne gi unge et forsvarlig tjenestetilbud. Videre skal bydelen sørge for at tiltak til unge blir koordinert i den grad det er behov for det, jfr. barnevernloven §§ 3-2, 3-2a, 1-3, 1-4, 1-7, 4-1, 6-7, 1 ledd, og 2-1, sosialtjenesteloven §§ 4, 17, 18, 19, 20a, 28, 41, 43, 44, forvaltningsloven §§ 13 og 13a nr. 1 og tilhørende internkontrollforskrifter.

Det foreligger rutiner om samarbeid på systemnivå mellom barneverntjenesten og Nav knyttet til ettervern i kommunen, og det gjennomføres samarbeidsmøter med tjenestene hver måned. Bydelens praksis med at unge som er i et videregående utdanningsløp beholdes av barneverntjenesten. Barneverntjenesten yter i disse tilfellene også ettervernstiltak som økonomisk stønad til bolig og livsopphold. De unge henvises ikke til Nav, selv om de samtidig kan ha rett på tjenester etter sosialtjenesteloven. Fylkesmannen vurderer at dette er et forbedringsområde. Dette fordi en slik praksis vil kunne medføre at kunnskapen og virkemidlene i tjenestene ikke utnyttes fullt ut.

Fylkesmannen får opplyst at det er planlagt informasjonsmøter, der Nav skal informere barneverntjenesten om de sosiale tjenestene. Bydelen har dermed iverksatt tiltak som skal bidra til at tjenestene vil få et bedre grunnlag til å utnytte tjenestene i større grad. Selv om unge, som kan ha rettigheter etter sosialtjenesteloven, ikke har blitt henvist til Nav, har Fylkesmannen ikke funnet grunnlag til å konstatere lovbrudd på området. I vurderingen har vi lagt vekt på at barneverntjenesten gir ettervernstiltak som de unge i utgangspunktet også kunne hatt rett på etter sosialtjenesteloven både hva gjelder økonomi, bolig, oppfølging og veiledning. Vi ser at barneverntjenesten går langt i å dekke det den unge opplyser å ha behov for, samtidig har vi forståelse for at Nav ikke alltid må kobles på etter en konkret vurdering av den unge situasjon.

5. Fylkesmannens konklusjon

Her presenterer vi konklusjonen av vår undersøkelse, basert på vurderingene i kapittel 4.

Det er vår vurdering at kommunens styringstiltak, funn fra resultatdokumenter og samtaler med ungdom, ansatte og ledere fører til at det ikke er grunnlag for å fastslå lovbrudd på det undersøkte området. Vi har i kapittel fire likevel påpekt noen forbedringspunkter som vi oppfordrer kommunen til å arbeide videre med.

Det ble ikke avdekket lovbrudd under tilsynet. Tilsynet er derfor avsluttet.

Med hilsen

Bente Rygg 
avdelingsdirektør

Atle Grønstøl
seksjonssjef

Grete Nanna Finstad
seksjonssjef

Dokumentet er elektronisk godkjent

 

Vedlegg: Gjennomføring av tilsynet

I dette vedlegget omtaler vi hvordan tilsynet ble gjennomført, og hvem som deltok. Varsel om tilsynet ble sendt 06.06.2019.

Et forberedende møte med virksomheten ble gjennomført 14.10.2019. Tilsynet ble gjennomført hos Bydel Bjerke i perioden 14.10.2019 til 21.10.2019, og ble innledet med et kort informasjonsmøte 14.10.2019. Oppsummerende møte med gjennomgang av funn ble avhold 21.10.2019.

En del dokumenter var tilsendt og gjennomgått på forhånd, mens andre dokumenter ble mottatt og gjennomgått i løpet av tilsynsbesøket. Følgende dokumenter ble gjennomgått og vurdert som relevante for tilsynet:

  • Kartleggingsverktøy, NAV Bjerke
  • Organisasjonskart NAV
  • Sjekkliste ved introduksjon av nyansatte, Nav
  • Delegeringsfullmakt, Nav
  • Avviksmeldinger, Nav og barneverntjenesten
  • Årsberetning for 2019 fra Bydel Bjerke
  • Ettervern, rutine barneverntjenesten
  • Prosedyre for internrevisjon av barnevernssaker
  • Fellesskriv til bydelene, Oslo kommune
  • Årshjul for opplæring Bjerke barneverntjeneste 2019
  • Referat fra møte med barnevernproffene 12. juni 2019
  • Navn på ansatte og ledere som jobber med ettervern
  • Internkontroll/sjekkliste ettervern, barneverntjenesten
  • Individuell plan, rutine
  • Opplæringsplan nyansatte, barneverntjenesten
  • Delegeringsfullmakter, avdelingsledere og barnevernleder
  • Sjekkliste opplæring hos fagkonsulentene
  • Utnevning av barnevernleder
  • Beskrivelse av intern møtestruktur for Bjerke barneverntjeneste
  • Rutiner for samarbeid i enkeltsaker med barnevern og Nav sosial
  • Kvalitetshåndbok for sosiale tjenester
  • Organisasjonskart Bjerke barneverntjeneste
  • Mottaksavdelingen
  • Veileder i koordinering av tjenester
  • Barneverntiltak i hjemmet
  • Vedtaksmaler, Nav
  • Redusert sats, Nav
  • Vilkår for aktivitet for personer under 30 år, Nav
  • Økonomisk stønad «det siste sikkerhetsnettet», Nav
  • Hjemmeboende unge voksne 18-24 år, Nav
  • Veileder til sosialtjenesteloven § 17, Nav

Det ble valgt 20 mapper etter følgende kriterier:

  • er i alderen 18-23 år
  • har, har hatt eller har takket nei til ettervern
  • har eller har ikke sosiale tjenester fra Nav eller tiltak
  • har eller har ikke tjenester fra andre enheter, instanser eller kommuner
  • bor alene, i foreldrehjem, i fosterhjem eller institusjon

I tabellen under gir vi en oversikt over hvem som ble intervjuet, og hvem som deltok på oppsummerende møte ved tilsynsbesøket.

Ikke publisert her

Disse deltok fra tilsynsmyndigheten:

seniorrådgiver Elisabeth Volle, seniorrådgiver Magnhild Budal Pettersen, seniorrådgiver Kjersti Barbakken, og seniorrådgiver Marie Fladmoe Halvorsen.

Alle tilsynsrapporter fra dette landsomfattende tilsynet

2019 Barneverntjenestens tilbud om ettervern og samhandling med sosiale tjenester i Nav

Søk etter tilsynsrapporter

Søk