Rapport fra landsomfattende tilsyn på barnevernområdet 2021

Statsforvalteren gjennomførte tilsyn med Asker kommune og besøkte i den forbindelse kommunen fra 20.09.2021 til 23.09.2021, med oppsummerende møte den 25.09.2021. Vi undersøkte om kommunen sørger for at barneverntjenestens arbeid med undersøkelser blir utført i samsvar med aktuelle lovkrav slik at familiene får trygge og gode tjenester.

Tilsynet ble gjennomført som del av et landsomfattende tilsyn initiert av Statens helsetilsyn.

Det ble ikke avdekket lovbrudd under tilsynet. Tilsynet er derfor avsluttet.

1. Tilsynets tema og omfang

Statsforvalteren har undersøkt og vurdert om kommunen sikrer at barneverntjenestens arbeid med undersøkelser er forsvarlig. Tilsynet med forsvarlig undersøkelsesarbeid innebærer en undersøkelse og vurdering av om barneverntjenesten har

• forberedt og planlagt undersøkelsen ut fra innholdet i meldingen og eventuelt tidligere undersøkelser/annen kontakt med familien
• sørget for at undersøkelsens innhold, omfang og fremdrift er i tråd med alvoret i situasjonen for barnet
• gjort relevante barnevernfaglige og juridiske vurderinger underveis og til slutt i undersøkelsen
• konkludert undersøkelsen i tråd med de vurderingene som er gjort
• har gjort nødvendige vurderinger og tiltak for arbeidet med undersøkelsene som følge av koronasituasjonen i 2020-21

Tilsynet har omfattet undersøkelser som gjelder barn som bodde hjemme da barneverntjenesten mottok bekymringsmeldingen. Med dette forstås barn under 18 år som bor i biologisk familie, adoptivfamilie eller er plassert hos andre uten barneverntjenestens medvirkning.

Statsforvalterens tilsyn er gjennomført som systemrevisjon. Det innebærer at Statsforvalteren har ført tilsyn med hvordan kommunen styrer og leder arbeidet med om barneverntjenesten oppfyller de aktuelle lovkravene.

Barn og foreldres meninger om og erfaringer med barneverntjenestens arbeid med undersøkelser, er viktig informasjon for tilsynsmyndigheten, både når det gjelder kvaliteten på tjenestene og kommunens praksis når det gjelder brukermedvirkning. Et utvalg foreldre og barn har derfor blitt intervjuet ved dette tilsynet.

2. Aktuelt lovgrunnlag for tilsynet

Statsforvalteren er gitt myndighet til å føre tilsyn med kommunal barneverntjeneste, etter barnevernloven § 2-3 b.

Et tilsyn er en kontroll av om virksomheten er i samsvar med lov- og forskriftsbestemmelser. Vi gir derfor her en oversikt over kravene som ble lagt til grunn i tilsynet.

Barneverntjenesten har en rett og plikt til å foreta undersøkelse i saken når den vurderer at det er «rimelig grunn til å anta» at det foreligger forhold som kan gi grunnlag for tiltak etter barnevernloven kapittel 4. Formålet med undersøkelsen er å vurdere og konkludere om barnet lever i en omsorgssituasjon som kan gi grunnlag for barneverntiltak. Kravene til undersøkelsen følger av lovbestemmelser i barnevernloven (bvl.) og forvaltningsloven (fvl.).

Forsvarlighet

Alle tjenester og tiltak etter barnevernloven skal være forsvarlige etter bvl. § 1-4.

Barnevernlovens regel om forsvarlighet har et helhetlig utgangspunkt. Innholdet i kravet må tolkes i sammenheng med de øvrige bestemmelsene i barnevernloven, for eksempel prinsippet om barnets beste. Videre vil både barnevernlovens og forvaltningslovens saksbehandlingsregler gi innhold til kravet om forsvarlig gjennomføring av undersøkelsene.

Kravet om forsvarlighet er rettet mot både tjenester og tiltak, og innebærer også krav til ledelse, organisering og styring. Det er en nær sammenheng mellom kravet til forsvarlighet og kravet om internkontroll for å sikre at oppgavene blir utført i samsvar med krav fastsatt i medhold av lov, jf. bvl. § 2-3 tredje ledd.

Barnets beste

Prinsippet om barnets beste fremgår av Barnekonvensjonen artikkel 3 og Grunnloven § 104. Barnets beste skal være et grunnleggende hensyn ved alle handlinger og avgjørelser som berører barn. I barnevernloven er prinsippet nedfelt i § 4-1, som sier at det skal legges avgjørende vekt på å finne tiltak som er til beste for barnet. Bestemmelsen slår også fast at det i vurderingen skal legges vekt på å gi barnet stabil og god voksenkontakt og kontinuitet i omsorgen. Prinsippet utgjør en selvstendig rettighet for hvert barn, men det skal også vektlegges når andre lovbestemmelser skal fortolkes og virke som en retningslinje for saksbehandlingen i saker som berører barn.

Barnets rett til medvirkning

Barnets rett til å bli hørt er nedfelt i bvl. § 1-6. Bestemmelsen gir barnet en ubetinget og selvstendig rett til å medvirke, men ingen plikt. Retten gjelder i hele beslutningsprosessen og i alle forhold som berører barnet, ikke bare når det skal tas rettslige eller administrative avgjørelser. Retten til medvirkning betyr at beslutningstakerne har en plikt til gi barnet en mulighet til å medvirke. I en undersøkelse plikter barneverntjenesten å sikre at barnet får oppfylt sin rett til medvirkning.

Prinsippet om barnets beste henger uløselig sammen med barnets rett til medvirkning. Formålet med medvirkning er å få frem barnets synspunkter om egen situasjon for å bidra til at de avgjørelser barnevernet fatter i en undersøkelsesfase er til barnets beste.

Samarbeid med foreldrene

Foreldrene som undersøkelsen omhandler, har selvstendige rettigheter i undersøkelsessaken. Når foreldrene er part i barnevernssaken, vil de ha rett til å uttale seg etter fvl. § 17. Barnevernet skal i utgangspunktet forelegge opplysninger som de mottar under undersøkelsen, for foreldrene for uttalelse. Barneverntjenesten bør også gjøre foreldrene kjent med andre opplysninger som er av vesentlig betydning etter fvl. § 17.

Barnevernet skal utøve sin virksomhet med respekt for og så langt som mulig i samarbeid med barnet og barnets foreldre, jf. bvl. § 1-7.

Nærmere krav til undersøkelsens innhold, omfang og fremgangsmåte

Forvaltningsloven pålegger barneverntjenesten å påse at sakens faktum er klarlagt så langt det er mulig før det treffes vedtak, jf. fvl. § 17. Dette innebærer at relevante sider av saken må komme frem. Barnverntjenesten må vurdere riktigheten av de opplysninger som kommer inn underveis i undersøkelsen. Hvor omfattende undersøkelse barneverntjenesten skal gjøre beror på en konkret vurdering av meldingens innhold og karakter og annen informasjon i saken. Momenter som alvorlighet, kompleksitet og hastegrad har betydning for hvor grundig barneverntjenesten skal undersøke.

Barnevernloven § 4-3 andre ledd slår fast at undersøkelsen skal gjennomføres slik at den minst mulig skader noen som den berører, og den skal ikke gjøres mer omfattende enn formålet tilsier. Foreldrene eller den barnet bor hos, kan ikke motsette seg at en undersøkelse blir gjennomført ved besøk i hjemmet, jf. bvl. § 4-3 tredje ledd, og barneverntjenesten kan også engasjere sakkyndige, jf. bvl. § 4-3 fjerde ledd.

Etter bvl. § 6-4 femte ledd skal barneverntjenesten innhente opplysninger i samarbeid med foreldrene. Innhenting av taushetsbelagte opplysninger fra andre forvaltningsorganer og helsepersonell omfattes av taushetsplikten. Dette innebærer at barneverntjenesten må ha gyldig samtykke fra foreldrene for å innhente opplysningene, jf. fvl. § 13 a nr. 1 eller en lovhjemmel som gir adgang til å unnta fra taushetsplikten. Barneverntjenester har hjemmel til å pålegge offentlige myndigheter m.fl. pålegg om å gi taushetsbelagte opplysninger i de situasjonene som er beskrevet i bvl. § 6-4.

I følge bvl. § 6-9 skal undersøkelser gjennomføres snarest og senest innen tre måneder, eventuelt seks måneder i særlige tilfeller. Videre fremgår det av § 6-9 første ledd andre setning at en undersøkelse først anses som gjennomført «når barneverntjenesten har truffet vedtak om tiltak eller saken er besluttet henlagt». Bestemmelsen er ikke oppdatert i henhold til endringen i bvl. § 4-3 siste ledd, der det fremgår at henleggelser av undersøkelser er å anse som et enkeltvedtak. Vi legger til grunn at en undersøkelse anses som avsluttet når vedtak i saken er fattet; enten om henleggelse eller hjelpetiltak. Det er dermed vedtaksdatoen som utgjør datoen for avslutningen av undersøkelsen.

Dokumentasjon

Det hører til god forvaltningsskikk å sørge for tilstrekkelig og etterrettelig dokumentasjon, slik at man kan gjøre rede for hva som er gjort i saken og begrunnelsen for dette. Dokumentasjonsplikten er også en følge av forsvarlighetskravet og plikten til internkontroll.

Både avgjørelser om å innvilge hjelpetiltak og henleggelse av en sak etter undersøkelse regnes som enkeltvedtak etter forvaltningsloven, jf. bvl. § 6-1 andre ledd og § 4-3 sjette ledd. Dette innebærer at vedtaket skal begrunnes etter reglene i forvaltningsloven §§ 24 og 25. I tillegg skal det etter bvl. § 6- 3a fremgå av vedtaket hva som er barnets synspunkt, og hvilken vekt barnets mening er tillagt.

Hvordan barnets beste er vurdert skal også fremgå av vedtaket.

Kravene til styring og ledelse

Kravet til internkontroll er et viktig element i kommunens ansvar for å tilby og yte forsvarlige tjenester. Kravene til internkontroll er regulert i kommuneloven jf. bvl. § 2-1 andre ledd.

Kommuneloven § 25-1 slår fast at kommunen skal ha internkontroll med barneverntjenestens arbeid med undersøkelser. Målet med internkontrollen er å sikre at barnevernloven med tilhørende forskrifters krav til undersøkelser følges. Kommunedirektøren er ansvarlig for internkontrollen. Kommunen må også kunne redegjøre for hvordan den oppfyller kravet til internkontroll.

Internkontrollplikten innebærer at kommunen skal ha systematiske tiltak som sikrer at barnevernets aktiviteter planlegges, organiseres, utføres og vedlikeholdes i samsvar med de lov- og forskriftskrav som regulerer aktivitetene.

Det følger av bvl. § 2-1 syvende ledd at kommunen skal sørge for at ansatte som gjennomfører undersøkelser i barneverntjenesten får tilstrekkelig opplæring og vedlikeholder sine kvalifikasjoner til å utføre arbeidet på en forsvarlig måte. Det er opp til kommunen å vurdere hvilke krav som skal stilles til nødvendig kvalifikasjoner. Kommunen skal identifisere behov for opplæring og/eller veiledning av de ansatte, og iverksetter kvalifikasjonshevende tiltak ved behov.

I kommuneloven § 25-1 tredje ledd bokstav a til e stilles det krav til innholdet i internkontrollen. Kommunen skal skaffe seg oversikt over, og følge med på, områder hvor det er fare for svikt i tjenesteenhetene eller at tjenestene ikke følger lov- og forskriftskravene. Hvilke styringsaktiviteter som er nødvendige for å få oversikt vil variere avhengig av blant annet organisering og størrelse på tjenestene.

Det skal iverksettes tiltak slik at mangler i tjenestene fanges opp. Kommunen skal utvikle, iverksette, kontrollere, evaluere og forbedre nødvendige prosedyrer, instrukser, rutiner eller andre tiltak for å avdekke, rette opp og forebygge feil og mangler i tjenesten. Det er opp til kommunen å vurdere i hvilken grad det er behov for rutinebeskrivelser for å oppfylle lovkravene. Rutiner som ikke er skriftlige, men som åpenbart er kjent for ansatte, kan være tilstrekkelig.

3. Beskrivelse av faktagrunnlaget

3.1 Om virksomheten

3.1.1. Kommunens organisering

Asker kommune har per 2. kvartal 2021 95 577 innbyggere, hvorav 21 665 er barn i alderen 0-17 år jf. Statistisk sentralbyrå, SSB. Etter kommunesammenslåingen 1. januar 2020 består nye Asker kommune av tidligere Røyken, Hurum og Asker kommune.

Kommunedirektøren og direktørene utgjør kommunens øverste administrative ledelse, og har et totalansvar for hele organisasjonen. Direktørene har kommunedirektørens fullmakter innen sine tjenesteområder.

Tjenesteområde oppvekst har tre kommunalsjefer som inngår i direktørens ledergruppe. Kommunalsjef for barn, familie og inkludering har fem virksomhetsledere under seg, deriblant virksomhetsleder for barneverntjenesten.

3.1.2 Barneverntjenestens organisering

Barneverntjenesten er delt inn i fire avdelinger:

De fire avdelingslederne rapporterer til virksomhetsleder for barneverntjenesten, heretter kalt barnevernleder. I tillegg er Asker og Bærum Barnevernvakt organisert under barnevernleder. Totalt teller barneverntjenesten 90,4 årsverk hvis vi ser bort fra 3,6 årsverk i barnevernvakten.

Avdeling for Rådgivning, inntak og undersøkelser (RIU) ledes av avdelingsleder, og er organisert i tre team som ledes av hver sin fagleder/teamleder. Ved siden av disse finnes mottaket som består av fire mottakskonsulenter.

Kommunen hadde ifølge Barne-, ungdoms- og familiedirektoratets kommunemonitor 4,5 fagstillinger per 1000 barn i befolkningen 0-17 år i 2020. Gjennomsnittet for Viken var 5 stillinger. Antall barn med undersøkelser eller tiltak per årsverk var 13 barn, mot fylkessnitt på 16 barn (tall fra 2020). Det fremgår av halvårsrapporteringen til Statsforvalteren at barneverntjenesten per 30.06.2021 hadde avsluttet 350 undersøkelser. 45 % av disse ble konkludert med hjelpetiltak.

3.1.3 Rapporteringssystem og møtestruktur

I tråd med kommunedirektørens oppdragsbrev gjennomføres en årlig ROS-analyse, og det avgis årlig tilstandsrapport til kommunestyret i tråd med lovens krav. Direktør for oppvekst avgir årsrapport og beredskapsrapport til kommunedirektøren. Utover dette rapporteres det ved behov.

Kommunalsjef for barn, familie og inkludering har faste møter med direktør for oppvekst. Kommunalsjefen rapporterer om økonomi, faglige mål, sykefravær, personalsaker og overordnede mål i handlingsplanen på barnevernområdet. Som en del av lederavtalen skal «ledelsens gjennomgang» gjennomføres i februar hvert år. Under koronapandemien har det ukentlig blitt rapportert på antall bekymringsmeldinger og tematikken for disse. Denne ble avsluttet rett før tilsynsbesøket i tråd med nedgradering av beredskapsnivå, og tilsynsmyndigheten fikk opplyst fra kommuneledelsen at det jobbes med å finne form på rapporteringen ved ordinær drift.

Barnevernleder har faste månedlige møter med kommunalsjef sammen med de andre virksomhetslederne i kommunalområde; barn, familie og inkludering. I tillegg er det møter ved behov, eksempelvis om politiske saker. Barnevernleder rapporterer på økonomisituasjonen månedlig. Barnevernleder møter flere ganger i året i ulike politiske organer.

Internt i barneverntjenesten avholdes ukentlige ledermøter med barnevernleder og avdelingsledere, egne avdelingsledermøter, ukentlige avdelingsmøter og teammøter. Det avholdes månedlig fagmøte og virksomhetsmøte for hele barneverntjenesten.

Lederteamet i RIU har ukentlige utviklingsmøter, og det avholdes ukentlige fagledermøter samt to inntaksmøter i uken der meldinger behandles. Mottakskonsulentene har i tillegg et fast månedlig møte med avdelingsleder. Det er også avsatt tidspunkt ukentlig for drøfting av komplekse saker med lederteamet i avdelingen.

Barnevernkonsulentene har veiledning med sin fagleder hver tredje uke. Nyansatte har ukentlig veiledning, og ved behov kan også barnevernkonsulentene motta veiledning oftere.

3.1.4 Internkontroll

Rutiner

En oversikt over fasene med prosessbeskrivelser i undersøkelsesarbeidet finnes i kommunens kvalitetssystem Simpli. Barneverntjenesten har også et elektronisk fagbibliotek som består av ulike håndbøker utarbeidet av tjenesten selv, prosedyrebeskrivelser, kartleggingsverktøy og annet støttemateriell til gjennomføring av undersøkelser. Til sammen danner dette et utfyllende bilde av hva slags praksis kommunen ønsker for sitt arbeid med undersøkelser i barneverntjenesten.

Kontrolltiltak

Asker kommune er ISO-sertifisert, og på barnevernområdet kommer dette blant annet til uttrykk gjennom et system for å kartlegge sentrale lovkrav. Alle ansatte i RIU fyller ut et selvrapporteringsskjema hvert kvartal som avdelingsledelsen går gjennom. Det utarbeides en samlet oversikt over tjenesten som helhet for å identifisere sviktområder og iverksette tiltak. Ledergruppen har også en årlig gjennomgang av hele tjenesten etter egen prosessbeskrivelse i kvalitetssystemet, sist dokumentert gjennomført i mars 2021. Kontrolltiltak på saksnivå beskrives i de videre underkapitlene om fasene i undersøkelsesarbeidet.

Avvik

Kommunen har sitt avvikssystem i det elektroniske kvalitetssystemet. Vi fikk opplyst at barneverntjenesten ikke benytter dette. Barnevernleder oppga at det har vært tema på personalmøter hva som skal regnes som avvik og hvordan avvik meldes, men at dette likevel ikke skjer i praksis. Av intervjuene med de ansatte fremgikk det at det ikke var klart for dem hva som defineres som avvik, eller hvor dette skal meldes, men at de informerer fagleder dersom de gjør feil eller oppdager svikt i sakene sine. Ledere i RIU som ble intervjuet beskrev at avvik tas opp direkte med den det gjelder, og at de sammen lager en plan for hvordan dette skal rettes. Ved gjentatte saksbehandlingsfeil kan dette bli forhold som tas opp i medarbeidersamtale og i ytterste konsekvens munne ut i personalsak.

Brukermedvirkning på systemnivå

Barneverntjenesten hadde på tilsynstidspunktet ikke gjennomført brukerundersøkelse siden kommunesammenslåingen, og har heller ikke noe formalisert samarbeid med noen brukerorganisasjoner. Det står beskrevet i virksomhetsplanen at dette skal realiseres i inneværende år, noe barnevernleder og direktør for oppvekst bekreftet at er under planlegging.

3.1.5 Annen forvaltningsrevisjon

Statsforvalteren er kjent med at det før tilsynet ble gjennomført en forvaltningsrevisjon med barneverntjenesten etter anmodning fra kontrollkomitèen. Målsettingen med denne var å se på om barneverntjenesten var hensiktsmessig organisert og om kvaliteten på tjenesteutførelsen i barneverntjenesten er tilfredsstillende. Revisjonen anbefalte kommunen å iverksette tiltak for å rette opp svikt og redusere fare for svikt, blant annet når det kom til manglende avvikssystem.

Statsforvalteren fikk opplyst fra kommuneledelsen at et slikt arbeid allerede er igangsatt.

3.1.6 Opplæring og kompetanseutvikling

Det foreligger rutine og sjekkliste for opplæring av nyansatte. Av intervjuene fremgår det at denne tilpasses hvilken erfaring og bakgrunn den nyansatte har. Barneverntjenesten har en kompetanseplan for perioden 2021-2025. Det gjennomføres et omfattende opplæringsprogram for ansatte som er utarbeidet av tjenesten. De ansatte har månedlig tilbud om fagmøter om ulike temaer. Tjenesten har samlet ansatte med spisskompetanse på vold og seksuelle overgrep samt foreldrekonflikter, i egne ressursteam.

3.1.7 Vurderinger og tiltak knyttet til koronapandemien

Vi fikk oppgitt i intervjuer at koronasituasjonen ikke påvirket gjennomføringen av undersøkelser på tilsynstidspunktet. Saksgjennomgangen bekreftet dette. I et par saker var noen undersøkelsesaktiviteter blitt utsatt grunnet karantene, men dette påvirket ikke gjennomføringen totalt sett.

3.2  Kommunens arbeid med undersøkelser

3.2.1 Forberedelse og planlegging av undersøkelsen

Rutiner

Barneverntjenesten har en rutine for mottak av meldinger, samt en prosessbeskrivelse for oppstart av undersøkelser. Prosessen «planlegging» i kvalitetssystemet mangler på tilsynstidspunktet innhold, men det er lagt ved rutiner for seksuelle overgrep og voldssaker (SOV) og saker som omhandler skadelig foreldrekonflikt. «Hjelpehefte for kartlegging og vurdering» i fagbiblioteket er også relevant for hvordan barneverntjenesten forbereder og planlegger sitt arbeid med undersøkelser.

Av rutiner og prosessbeskrivelser fremgår det at meldingene avklares i inntaksmøtet, og at det skal begrunnes i gjennomgangsdokumentet hvorfor meldingen går til undersøkelse, vurdert opp mot bvl. 4-3. Det skal vurderes om det kan være aktuelt å åpne undersøkelse på eventuelle søsken. Vurdering av hvorvidt meldingen anses akutt skal også fremgå. Videre beskrives det at det skal lages en plan for undersøkelsen etter mal i fagsystemet og settes av tid til møter.

I saker der det er bekymring for at barn utsettes for seksuelle overgrep skal leder for SOV-gruppa kontaktes for oppstartsdrøft, og i saker der det er bekymring for vold skal saken drøftes med fagleder før oppstart. SOV-rutinen skal i begge tilfeller følges. Rutinen for saker som omhandler foreldrekonflikt legger føringer for at barneverntjenesten planlegger et løp med ulike kartleggingssamtaler og interne drøftinger.

Intervjuer

Avdelingsleder deltar i arbeidet med å avklare meldinger, og bekrefter at praksis er i tråd med rutinene. Der mottaket konkluderer med opprettelse av undersøkelse er vurderingene i gjennomgangsdokumentet kortfattet, da det prioriteres å dokumentere mer ved henleggelse av meldinger. Avdelingsleder fordeler undersøkelsessaker til barnevernkonsulentene, alltid med en 1’er og en 2’er. Noen ganger formidler avdelingsleder beskjeder om fokusområder eller tips til tilnærming basert på hva mottaket har drøftet i inntaksmøtet, enten per mail eller muntlig. Det forekommer at undersøkelser gjennomføres med et annet fokus enn det mottak har drøftet.

Barnevernkonsulentene beskriver i intervjuer at de tar utgangspunkt i bekymringsmeldingen når de skal planlegge en undersøkelse, og ut fra denne bestemmes omfanget og valg av undersøkelsesaktiviteter. De tilstreber å planlegge sammen med 2’er, men ofte er kalenderne for fulle til å få det til. Planlegging av undersøkelsen kan også skje sammen med fagleder, eller at barnevernkonsulenten sørger for at fagleder går gjennom undersøkelsesplanen som er laget for å få denne forankret. Dette kan skje i eget møte eller på en planlagt veiledning/saksgjennomgang. I SOV- saker og foreldrekonfliktsaker følges egen prosedyre for oppstart, med oppstartsdrøft etter egen mal sammen med fagleder, psykolog og evt. flere i ledelsen. Videre beskrives det at barnevernkonsulentene leser seg opp på tidligere historikk, avgrenset til nøkkeldokumenter dersom historikken er omfattende. Beskrivelsene varierer når det kommer til hvordan eventuelt tidligere kjennskap benyttes aktivt i planleggingen.

Det uttrykkes ulike syn på hvilket detaljnivå det bør være på undersøkelsesplanen. Noen gir uttrykk for at det ikke er nødvendig å datofeste de ulike aktivitetene, da undersøkelsene ofte må justeres underveis. Flere gir uttrykk for at undersøkelsesplanen ikke benyttes aktivt som et arbeidsverktøy for barneverntjenesten gjennom undersøkelsen, men at planen gir et bilde av undersøkelsens innhold for partene. Sakene drøftes i veiledning med fagleder, og fagleder sender så en mail til barnevernkonsulenten med en oppsummering av hva de er blitt enige om. Denne oppsummeringen benyttes i det videre arbeidet med undersøkelsen, og fagleder kan gå tilbake til forrige oppsummering for å følge opp og sikre fremdrift. Undersøkelsesplanen presenteres i førstegangssamtalen med foreldrene, og kan justeres der ved behov. Faglederne er tydelige på at undersøkelsesplanen ikke skal ferdigstilles ved oppstart, slik at den kan justeres underveis.

Saksgjennomgang

Statsforvalteren har gjennomgått 20 undersøkelsessaker som del av tilsynet. I saksdokumentasjonen finner vi at det foreligger gjennomgangsdokument i alle saker, med korte vurderinger. Det bekreftes at det er tidligere kjennskap der saken er kjent fra før, uten at det fremgår om dette har relevans for videre planlegging eller arbeid i saken. Vi finner at det er dokumentert oppstartsdrøft i SOV- og foreldrekonfliktsaker, men noe spredt praksis i saker som omhandler andre bekymringer. Det foreligger undersøkelsesplaner i alle saker, og disse varierer i innhold. I 13 av 20 saker finner vi konkrete målformuleringer, konkrete undersøkelsesaktiviteter og flere er tidfestet. I de resterende syv sakene er det mangler knyttet til angivelse av formål og gjennomgående generell benevning av aktiviteter, for eksempel «samtaler med foreldrene» og «samtaler med barnet» uten nærmere beskrivelse av formål eller tidfesting. Av saksgjennomgangen fremgår det at oppstart av undersøkelsene samsvarer med sakens alvorlighetsgrad.

Kontrolltiltak

• Avdelingsleder deltar i meldingsavklaringen og fordeler saker, og kontrollerer denne delen av fasen.
• Det varierer mellom faglederne om de er involvert i utformingen av undersøkelsesplanen, om de leser gjennom eller om de snakker om den uten en konkret gjennomgang.
• Ledelsen kontrollerer om det foreligger undersøkelsesplan gjennom den kvartalsvise selvrapporteringen.
• Avdelingsleder har et system for oppfølging av frister, og kommuniserer dette til fagledere og barnevernkonsulenter.

3.2.2 Undersøkelsens gjennomføring – innhold, omfang og fremdrift

Rutiner

I kvalitetssystemet finnes prosessbeskrivelse for førstegangssamtalen, innhenting av opplysninger og for videre kontakt med familien, samt rutine for barn og unges medvirkning. Rutinene for SOV- saker, foreldrekonflikter, «Hjelpehefte for kartlegging og vurdering» samt andre støtteverktøy i fagbiblioteket som samtaleguider og kartleggingsverktøy, er også relevante for gjennomføringen av undersøkelsesarbeidet.

Førstegangssamtalen skal gjennomføres etter en fast mal og innhenting av opplysninger skal tilpasses etter konkret vurdering i den enkelte saken. Barnets helhetlige omsorgssituasjon skal kartlegges i det omfang som er nødvendig sett opp mot undersøkelsens formål. Ved strukturert samspillsobservasjon skal denne gjennomføres i eget rom hos barneverntjenesten. Barneverntjenesten kan gjennomføre hjemmebesøk, men det skal vurderes når det er hensiktsmessig. Hvordan barneverntjenesten ivaretar barn og unges rett til medvirkning skal synliggjøres i dokumentasjonen.

Der meldinger omhandler bekymring for foreldrekonflikt skisserer rutinen en egen fremgangsmåte der det vises til egne samtaleguider for de ulike kartleggingssamtalene som skal finne sted. Den innebefatter også flere interne drøftinger underveis som skal foregå etter egen mal. Rutinen beskriver hvordan barneverntjenesten skal forholde seg for å ikke bli en del av konflikten mellom foreldrene, samt tydelige mål for kartleggingen som skal hjelpe barneverntjenesten til å holde fast fokus på barnet og barnets behov.

SOV-rutinen beskriver konkret fremgangsmåte i disse sakene, og henviser videre til ulike prosedyrer, for kartlegging med og uten politianmeldelse, for første møte når det gjennomføres tilrettelagt avhør, og der barneverntjenesten vurderer at de ikke kan vente på politiet er det egen prosedyre for gjennomføring av samtaler før tilrettelagt avhør finner sted.

Intervjuer

Det fremkommer av intervjuene at undersøkelsene startes i tråd med rutinene, med førstegangssamtale og innhenting av opplysninger i ordinære undersøkelser, og etter SOV-rutine i saker der det vurderes aktuelt. Videre kartlegges det i tråd med hva som er planlagt, og at undersøkelsen også justeres ved behov. Både ansatte og ledere viser til at det benyttes ressurser fra fagbiblioteket i gjennomføringen av de ulike undersøkelsesaktivitetene. SOV-rutinen og foreldrekonflikt-rutinen trekkes frem som særlig sentrale og som er aktivt i bruk. I saker der det er relevant benyttes strukturerte samspillsobservasjoner og traumekartleggingsskjema.

Barneverntjenesten har et eget rom som er spesielt utformet for å observere samspill, og ansatte har fått opplæring i metodikken. Psykologen som er ansatt i tjenesten bistår med scoring og videre oppfølging av funnene.

Både ledere og ansatte fremholder at de har fokus på at barnet skal involveres gjennom undersøkelsen. Barnet skal alltid snakkes med og helst flere ganger. Dersom det ikke snakkes med barnet, skal begrunnelsen for dette dokumenteres. Flere trekker imidlertid frem at de ser at det kan glippe med involvering av barnet mot slutten av undersøkelsen, og mener de kan bli bedre på å involvere barnet rundt valg av tiltak.

Saksgjennomgang

Vi ser av de gjennomgåtte sakene at planlagte aktiviteter gjennomføres, og at barns omsorgssituasjon kartlegges tilstrekkelig. Videre finner vi at det benyttes ulike kartleggingsverktøy til ulike formål. Undersøkelsene er ikke mer omfattende enn formålet tilsier, samtidig som bekymringene i tilstrekkelig grad er kartlagt. Vi ser at det gjøres tilpasninger ved innhenting av informasjon. Barneverntjenesten involverer samværsforelder, og får gjennom dette kartlagt barnets omsorgssituasjon mer helhetlig. Vi ser videre at SOV-rutinen og foreldrekonflikt-rutinen følges og at disse sakene skiller seg ut når det kommer til struktur. Her fremgår det tydelig hva som skal kartlegges og på hvilken måte, samt når sakene skal drøftes internt. Vi finner ikke tilsvarende gjennomgående systematikk i saker som omhandler for eksempel rus.

Barnets stemme kommer i hovedsak tydelig frem gjennom undersøkelsene. Vi finner utfyllende dokumentasjon fra samtaler med barn der det fremkommer at barneverntjenesten tilpasser sin tilnærming til barnet i kontaktetableringsfasen, og i tilpasning av informasjon og generell kommunikasjon der de benytter barnets språk. Vi ser av sakene at barneverntjenesten har en etablert praksis der de snakker med barnet flere ganger underveis i undersøkelsen.

Barnet gis anledning til å uttale seg om sin egen situasjon og behov for hjelp. I flere av sakene som blir henlagt gjennomfører barneverntjenesten en avsluttende samtale der det også blir formidlet hvor og med hvem barnet kan kontakte dersom situasjonen skulle bli vanskelig igjen. I mange av sakene som går til tiltak, får barnet mulighet til å uttrykke sitt syn på hjelpebehov. Vi ser imidlertid tilfeller av at kontakten med barnet glipper i flere saker i siste halvdel av undersøkelsen, der det ikke gjennomføres samtaler eller det er kontakt med barnet på annen måte.

Samtaler med barn og foreldre

I samtalene med barn og foreldre fikk vi i hovedsak beskrevet at de har opplevd kontakten med barneverntjenesten som positiv. De har fått tilstrekkelig informasjon, og beskriver at de har blitt møtt med respekt.

Kontrolltiltak

• Saker drøftes på teammøtene.
• I SOV-saker og foreldrekonfliktsaker er det faste strukturer for drøftinger og avklaringer med ledelsen.
• Alle saker blir gjennomgått i individuell veiledning hver annen/tredje uke. Dersom de ikke rekker gjennom alle sakene, følges dette opp på neste veiledning, eventuelt avtaler egen tid ved behov.
• Det er alltid to barnevernkonsulenter i undersøkelsen.
• Barnevernkonsulentene fyller ut kvartalsvis selvrapporteringsskjema som gjennomgås av ledelsen.

3.2.3 Vurderinger i og konklusjon av undersøkelsesarbeidet

Rutiner

I kvalitetssystemet Simpli finnes en prosessbeskrivelse for evaluering og avslutning av undersøkelsesfasen. Her fremkommer det at undersøkelsen skal vurderes midtveis i samråd med leder. Dersom det er en foreldrekonflikt- eller SOV-sak skal leder for gruppene kalles inn. Ved avslutning skal man ha en samtale med foreldrene om undersøkelsen og hva som skal skje videre. Barn skal ha egne samtaler ved avslutning. Dersom saken går til tiltak, skal det utarbeides en tiltaksplan i samarbeid med foreldre/barn. Henleggelse skal skje der vilkårene for tiltak etter loven ikke er oppfylt, videre er det beskrevet forhold rundt henleggelse med bekymring.

Undersøkelsesrapport skal utarbeides, og den skal sendes til partene sammen med henleggelsesvedtaket.

Det er også en prosessbeskrivelse for hvordan vedtak skal fattes. Her fremgår retningslinjer for faktabeskrivelse, vurdering og konklusjon, herunder hvordan en vurdering av barnets beste skal foregå. Videre er prosessbeskrivelse for barn og unges medvirkning relevant. Barnets mening skal alltid fremgå av vedtaket.

I fagbiblioteket finnes det i tillegg et hjelpehefte for kartlegging og vurdering. Her er det beskrevet modellen barnets behov i sentrum (trekanten). Heftet er deretter delt inn i hovedkategoriene barn og unge, sped- og småbarn, omsorgspersonene og familie og miljø, med tilhørende undertemaer. Under de ulike temaene er det beskrevet hvordan en skal kartlegge og vurdere, med undermomenter/spørsmål som skal besvares under hvert punkt.

Intervjuer

Det beskrives at sakene drøftes fortløpende både med fagleder og kollegaer for å kvalitetssikre og forankre vurderinger, i tillegg til den faste veiledningen og teammøtene. Fagledere og ansatte forteller at midtveisevaluering gjøres rutinemessig i SOV- og foreldrekonfliktsaker. I øvrige saker er det opp til den enkelte barnevernkonsulent hvorvidt det gjennomføres midtsveisvaluering. Mange formidler likevel at den løpende veiledningen ofte vil dekke mange av punktene som ville vært tema i en midtveisevaluering. Det kommer frem at slik løpende veiledning ikke dokumenteres systematisk. På spørsmål om hvordan de sikrer at alle relevante opplysninger vurderes, fortelles det at de bruker malen for undersøkelsesrapport/sluttvurdering som er basert på barnets behov i sentrum (trekanten). Både barnevernkonsulenter og fagledere forteller imidlertid at denne ofte skrives etter vedtaket er fattet.

I intervjuene kom det også frem at i saker der undersøkelsen henlegges, kan vedtakene fattes etter henlagtdato som fremkommer i undersøkelsesbildet i Familia. Noen barnevernkonsulenter fortalte at det er en rutine at vedtak i henlagte saker skal fattes innen to uker etter at saken er henlagt.

Barnevernleder formidlet at dette ikke var en rutine, men en fagleder bekreftet at det var en muntlig rutine. Det ble også lagt til at det i flere tilfeller gikk mer enn to uker før henleggelsesvedtak var ferdigstilt.

Saksgjennomgang

I vår gjennomgang av sakene finner vi at det er gjennomført midtveisevalueringer i 10 av 20 saker. Flertallet av sakene der det er dokumentert midtveisevaluering er SOV- eller foreldrekonfliktsaker der midtveisevaluering er gjennomført i tråd med rutinen og mal for midtveisevaluering. I et mindretall av sakene varierer dokumentasjonen på hva barneverntjenesten har vurdert underveis i undersøkelsen.

Det foreligger undersøkelsesrapporter i alle saker, men ofte er denne ferdigstilt etter at vedtaket er fattet. Undersøkelsesrapportene viser til dokumenterte aktiviteter som er gjennomført, og fokuserer på vurderingene av de opplysningene som er kommet frem. Vi finner konkrete vurderinger med utgangspunkt i temaene i trekanten, samt en samlet avsluttende vurdering som henger sammen med vurderingen i det avsluttende vedtaket.

Vedtakene henvender seg direkte til barnet, med unntak av et par saker. Her fremgår i hovedsak tydelige vurderinger, vekting og en eksplisitt vurdering av barnets beste. Vi finner også at konklusjonene står i forhold til opplysningene i saken og barneverntjenestens vurdering.

I tre av 20 saker er vedtaket godkjent etter at undersøkelsesfristen gikk ut.

Kontroll

• Fagleder kontrollerer sakene gjennom veiledning og drøftinger på teammøter.
• Fagleder og avdelingsleder følger opp frister.
• Fagleder godkjenner alle dokumenter som sendes ut.
• Fagleder sikrer konklusjonen gjennom veiledning og godkjenning av vedtak.
• Avdelingsleder/barnevernleder kontrollerer vedtak gjennom godkjenning av tiltak av større økonomisk betydning.

4. Vurdering av faktagrunnlaget opp mot aktuelt lovgrunnlag

4.1  Om virksomheten – internkontroll og styring

Det stilles krav til at kommunen gjennomfører systematiske tiltak for å sikre at barneverntjenestens aktiviteter planlegges, organiseres, utføres og vedlikeholdes i samsvar med lovkravene i barnevernloven, jf. § 2-1 andre ledd.

Statsforvalteren vurderer at kommunen har en klar organisering og en tydelig delegering av myndighet. Ansvars- og rapporteringslinjene mellom barneverntjenestens ledelse og øvrig kommuneledelse er satt i system. Ledelsens gjennomgang og kvartalsvis selvrapportering, ROS- vurderinger, og barneverntjenestens møtestruktur utgjør til sammen et tilstrekkelig grunnlag for å fange opp områder med risiko for svikt. Avvikssystemet er imidlertid ikke tilfredsstillende.

Statsforvalteren forventer at kommunen sørger for å implementere et system for å fange opp avvik på en systematisk måte, slik forvaltningsrevisjonens rapport til kontrollutvalget også angir. Vi legger til grunn at arbeidet med å følge opp dette er iverksatt, slik kommuneledelsen informerte om under tilsynsbesøket. Selv om vi finner en mangel i kommunens internkontroll kvalifiserer ikke dette til lovbrudd i dette tilsynet, så lenge vi ikke finner gjennomgående lovstridig praksis. Dette er i tråd med våre føringer fra Helsetilsynet.

Vi vurderer at Asker kommune samlet sett har gode rutiner og støtteverktøy for undersøkelsesarbeidet. Vi ser at det kan være utfordrende å ha oversikt og manøvrere når ikke alt ligger samlet i kvalitetssystemet, men har ikke funnet grunnlag for å vurdere at dette går ut over forsvarligheten på undersøkelsesarbeidet samlet sett. Vi oppfatter at kommunen selv er klar over at det gjenstår en del og er i prosess når det kommer til å samle alt i kvalitetssystemet, og sørge for at barnevernkonsulentene tar dette aktivt i bruk.

Kommunen legger til rette for god opplæring og intern kompetanseheving, systematisk veiledning og oppfølging på saksnivå. Samlet sett vurderer vi at dette støtter opp under god faglig praksis.

Statsforvalteren vurderer at koronarestriksjoner ikke er til hinder for gjennomføring av undersøkelser på tilsynstidspunktet.

4.2  Forberedelse og planlegging av undersøkelsen

Forsvarlighetskravet i § 1-4 innebærer at kommunen sikrer planmessighet og forutsigbarhet for å sikre nødvendig fremdrift, kontakt og kommunikasjon med barnet og familien, samt innhenting av relevant informasjon. Barneverntjenesten må kunne vise hvordan de ivaretar et systematisk og planmessig arbeid med undersøkelser.

Vi vurderer på bakgrunn av funnene i rutiner, intervjuer, saksdokumentasjonen og kontrolltiltak at Asker kommune sikrer at undersøkelsene forberedes og planlegges på forsvarlig måte.

Barneverntjenesten gjør nødvendige akuttvurderinger der dette er aktuelt. Vi oppfatter at tidligere kjennskap og om søsken eventuelt skal inkluderes er temaer i meldingsavklaringen. Vi merker oss imidlertid at vurderingene som går frem av gjennomgangsskjemaet er minimale, og at det forekommer at det utveksles informasjon om mottakets vurderinger via andre kanaler som for eksempel mail eller muntlige beskjeder. Sett opp mot de strukturer vi finner som veiledning, opplæring, kompetanseheving og muligheter for drøfting, vurderer vi at opplysningene som gis ved fordelingen av sakene gir et tilstrekkelig grunnlag for å planlegge undersøkelsen. Statsforvalteren vurderer samtidig at det vil være hensiktsmessig å dokumentere mottakets vurderinger i gjennomgangsskjemaet direkte, og mer utfyllende enn det gjøres i dag. Etter vårt syn vil dette tjene flere formål, blant annet:

• å tydeliggjøre for de som skal planlegge undersøkelsen samt for partene det gjelder, hvilke forhold som er vektlagt ved beslutningen om å opprette undersøkelse.
• å synliggjøre hvilke hypoteser som ligger til grunn, samt angi retning for fokusområder som bør kartlegges
• å skape bedre sammenheng i RIU fra mottak til gjennomføring av undersøkelse. Hvilke vurderinger som ligger til grunn for at det opprettes undersøkelse er et viktig utgangspunkt for hvordan undersøkelsen skal planlegges.

Når vi i tillegg ser av funn i intervjuer der det fremkommer at barnevernkonsulentene tar utgangspunkt i bekymringsmeldingen når de skal planlegge undersøkelsen, samt at avdelingsleder ser at undersøkelser får et annet fokus enn det som er drøftet ved meldingsavklaringen, vurderer Statsforvalteren at dette er et forbedringsområde.

Vi oppfatter at det fremstår klart for barnevernkonsulentene hvordan de planlegger å gjennomføre undersøkelsene, og at det er gode strukturer for veiledning, teamdrøft og uformelle kollegadrøftinger der de nyttiggjør seg verktøyene som ligger tilgjengelig i fagbiblioteket. Vi ser positivt på at det foreligger undersøkelsesplan i alle saker. Innholdet varierer, noe som også gjenspeiles i intervjuene. Vi vurderer at det er et forbedringspotensiale når det kommer til å ta i bruk undersøkelsesplanen som et aktivt arbeidsverktøy som gjenspeiler det reelle arbeidet som gjøres, slik vi ser i flere av sakene. Ettersom modellen med barnets behov i sentrum (trekanten) benyttes aktivt i undersøkelsesrapporten kan kommunen vurdere å løfte denne frem som verktøy i undersøkelsesplanen også.

4.3  Undersøkelsens gjennomføring – innhold, omfang og fremdrift

Forvaltningsloven pålegger barneverntjenesten å påse at sakens faktum er klarlagt så langt det er mulig før det treffes vedtak, jf. fvl. § 17. Dette innebærer at relevante sider av saken må komme frem. Samtidig stilles det krav om at undersøkelsen ikke skal gjøres mer omfattende enn formålet tilsier, jf. bvl. § 4-3. En viktig aktivitet i barneverntjenestens undersøkelsesarbeid er å la barnet selv medvirke i egen sak, jf. bvl. § 1-6. Formålet med medvirkning er å få frem barnets synspunkter om egen situasjon for å bidra til at de avgjørelser barnevernet tar i en undersøkelsesfase er til barnets beste. Alle aktiviteter barneverntjenesten foretar i en undersøkelse skal være forsvarlige, både samlet og isolert, jf. bvl. § 1-4. Hva som ligger i dette, vil bero på en konkret vurdering.

Vi vurderer at barneverntjenestens gjennomfører undersøkelsene innenfor hva som fremgår av forsvarlighetskriteriet, jf. bvl. § 1-4.

Barneverntjenestens rutiner fremstår godt integrert hos den enkelte saksbehandleren. Både intervjuer og dokumentgjennomgang bekrefter barneverntjenestens rutiner og prosessbeskrivelser. Vi har ved gjennomgang av saker sett et undersøkelsesarbeid av god faglig kvalitet, der undersøkelsene justeres og tilpasses etter behov. Det gjøres gode vurderinger av hvilke aktiviteter som skal gjennomføres. Barneverntjenesten kartlegger sakene systematisk og tilpasser undersøkelsene mot bekymringsnivået i saken. Når barneverntjenesten innhenter opplysninger ser vi at det gjøres vurderinger ved at informasjonsinnhentingen tilpasses. Også hvorvidt det skal gjennomføres hjemmebesøk eller en strukturell observasjon vurderes, og vi ser at det ikke er en tilfeldig aktivitet ved gjennomgang av sakene. Vi vurderer også at tilgjengeligheten til faglederne sikrer kvaliteten på undersøkelsene ytterligere.

Barneverntjenestens rutiner kunne med fordel vært samlet på ett sted da mye av tjenestens faglige verktøy ligger på ulike steder. Kvaliteten på undersøkelsene synes imidlertid ikke å være påvirket av dette. I sakene som omhandler foreldrekonflikt eller SOV vurderer vi at gjennomføringen har en høy faglig kvalitet. Det fremstår som at disse sakene er nøye planlagt noe som også gjør at gjennomføringen blir god. Barneverntjenesten kunne med fordel også hatt slike prosessbeskrivelser for saker som faller utenfor disse to kategoriene, eksempelvis rus, da vi tydelig ser resultatet av gode prosessbeskrivelser.

Medvirkning

Vi vurderer at barneverntjenesten involverer barn og foreldre i tilstrekkelig grad i undersøkelsesarbeidet, noe som også bekreftes i tilbakemeldingene familiene selv gir i intervjuene. Det er i undersøkelsene stort fokus på barnet og det legges til rette for medvirkning i begrepets rette forstand. Flere ansatte har på spørsmål svart at et forbedringspotensial kan være å i enda større grad involvere barnet rundt valg av tiltak. Ved gjennomgang av sakene ser også Statsforvalteren at medvirkningen er til stede og tilstrekkelig, men at barna i større grad kunne vært mer synlig i medvirkningen rundt valg av tiltak.

4.4  Vurderinger i og konklusjon av undersøkelsesarbeidet

Forsvarlighetskravet i bvl. § 1-4 sammenholdt med dokumentasjonskravet som fremgår av god forvaltningsskikk gir hjemmel for at barneverntjenestens vurderinger dokumenteres og at det fremgår av konklusjonen hva barneverntjenesten har kommet frem til i undersøkelsesarbeidet. En undersøkelse skal avsluttes med vedtak, jf. bvl. § 6-1 andre ledd og § 4-3 sjette ledd. Det skal fremgå av vedtaket hva som er barnets synspunkt, hvilken vekt barnets mening er tillagt og hvordan barnets beste er vurdert, jf. bvl. § 6-3 a. Barneverntjenesten skal vurdere og konkludere om barnet lever i en omsorgssituasjon som kan gi grunnlag for tiltak, og det stilles derfor også krav til barnevernfaglige vurderinger.

Barneverntjenesten har rutiner på at det midtveis i undersøkelsen skal gjøres en vurdering av saken i samråd med leder, midtveisevaluering. I praksis fremstår det som at dette kun gjennomføres i foreldrekonflikt- og SOV saker. Det fremgår av intervjuene at det er opp til den enkelte kontaktperson å be leder om en slik samtale. Dette gir en risiko for at det kan utvikle seg en personavhengig praksis med utilsiktede variasjoner. Videre kan det føre til at enkelte momenter i sakene ikke løftes frem, eller at sakene ikke justeres tilstrekkelig i forhold til ny kjennskap underveis i undersøkelsen, da fagleder og kontaktperson ikke gjennomfører en systematisk gjennomgang av saken for å forhindre dette. Midtveisevaluering er ikke et lovkrav, men kan være en nyttig metode for å sikre kontroll og fremdrift i sakene.

Rutinene til barneverntjenesten tilsier at kontaktperson skal ha egne samtaler med barnet ved avslutning. Det fremkommer imidlertid i intervjuene at dette glipper i flere saker, noe Statsforvalteren også så i dokumentgjennomgangen. Dette er imidlertid noe både kontaktpersonene og faglederne var opptatt av å løfte frem som et forbedringspotensial som de var bevisste på under intervjuene.

I dokumentgjennomgangen så vi undersøkelsesrapporter med utfyllende og helhetlige vurderinger, som står godt i sammenheng med vurderingene i vedtakene. I intervjuene fremkom det at malen i undersøkelsesrapporten/sluttvurderingen var basert på modellen barnets behov i sentrum (trekanten), og at denne sikret at barneverntjenesten vurderte alle relevante opplysninger i saken. Da det imidlertid også fremkommer i intervjuene at disse rapportene ofte skrives etter at vedtaket er fattet, er det risiko for at relevante momenter ikke kommer med i vedtaket og konklusjonen for undersøkelsen. Statsforvalteren vurderer at en slik mal kan være en god støtte til å sikre en helhetlig vurdering av barnets situasjon, og anbefaler at barneverntjenesten gjør justeringer i praksis slik at modellen for barnets behov i sentrum gjennomgås før vedtak fattes.

Vedtakene i sakene vi har gjennomgått har i hovedsak god faglig kvalitet. Det skilles tydelig mellom beskrivelse av bakgrunn og vurderinger, og vurderingene fremstår som systematiske, relevante, konkrete og logiske. Det finnes gode eksempler på at ulike momenter er vektet opp mot hverandre og at barnets beste er grundig vurdert. Flere av vedtakene er skrevet direkte til barnet det gjelder, og i disse er språket tydelig tilpasset barnet som mottaker, samtidig som at de vesentlige momentene tydelig blir beskrevet og vurdert. Vi vurderer at dette er eksempler på god praksis.

Når det gjelder vedtak i henlagte saker er det i intervjuer og dokumentgjennomgang blitt avdekket at det er en muntlig rutine og praksis at vedtakene ferdigstilles innen to uker etter registrert henlagtdato i Familia. Det fremkommer også at vedtakene ikke alltid blir ferdigstilt innen disse to ukene. Statsforvalteren har blitt klar over at fagsystemet gjør det mulig å omgå regelverket, og at det er flere barneverntjenester som gjør denne feilen. Vi vurderer at dette er feil praksis, og ikke i tråd med bvl. § 6-9, jf. § 4-3 hvor det fremkommer tydelig at en undersøkelse først er konkludert når vedtak er fattet.

I et rettsikkerhetsperspektiv vil det være uheldig om familien må vente i lang tid på å få det skriftlige vedtaket. Dette vil kunne påvirke klageadgangen på vedtaket, eksempelvis i tilfeller der en eller begge foreldrene er uenig i henleggelse av undersøkelsen. Statsforvalteren har gjennomgått alle sakene under ett, og av de gjennomgåtte sakene gjelder dette et fåtall. Det utgjør derfor ikke en så stor andel at vi vurderer det som et lovbrudd. Det er likevel ikke en praksis som er i overensstemmelse med lovverket og vi ber barneverntjenesten rette opp i dette.

5. Statsforvalterens konklusjon

Det ble ikke avdekket lovbrudd under tilsynet. Tilsynet er derfor avsluttet.

Endelig rapport oversendes Statens helsetilsyn for publisering på www.helsetilsynet.no.

Med hilsen

Bente Rygg
avdelingsdirektør
Sosial- og barnevernsavdelingen

Nina Hotvedt Sinding-Larsen
Seniorrådgiver/revisjonsleder

 

Vedlegg: Gjennomføring av tilsynet

I dette vedlegget omtaler vi hvordan tilsynet ble gjennomført, og hvem som deltok. Varsel om tilsynet ble sendt 29.06.2021.

Forberedende møte med virksomheten ble gjennomført 09.08.2021.

Tilsynsbesøket ble gjennomført ved Asker kommune, barneverntjenesten, og innledet med et kort informasjonsmøte 20.09.2021. Oppsummerende møte med gjennomgang av funn ble avholdt 24.09.2021.

Etterspurt dokumentasjon var tilsendt og gjennomgått på forhånd. Vi fikk også tilgang til kommunens elektroniske kvalitetssystem, fagbibliotek og fagsystem i tilsynsperioden. Følgende dokumenter ble gjennomgått og vurdert som relevante for tilsynet:

• rutine for mottak av meldinger
• Kvalitetssystemet Simpli med tilhørende fasebeskrivelser, prosessbeskrivelser og rutiner
• Prosessbeskrivelse for oppstart av undersøkelser
• Prosedyre for barneverntjenestens arbeid i saker med bekymring for vold eller seksuelle overgrep (SOV-rutinen)
• Prosedyrer for barneverntjenestens arbeid i saker med skadelige foreldrekonflikter (foreldrekonflikt-rutinen)
• Hjelpehefte for kartlegging og vurdering
• Prosessbeskrivelse første møte - undersøkelser
• Prosessbeskrivelse innhenting av opplysninger
• Prosessbeskrivelse videre kontakt med familien
• Samtaleguider og kartleggingsverktøy i fagbiblioteket

Det ble valgt 20 mapper etter følgende kriterier:

• De 20 siste avsluttede undersøkelsene beregnet fra dato i varsel om tilsynet.

I tabellen under gir vi en oversikt over hvem som ble intervjuet, og hvem som deltok på oppsummerende møte ved tilsynsbesøket.

Ikke publisert her

Anne-Karin Andvik gikk over i ny stilling i kommunen fra 13.09.2021 etter å ha overlappet med ny barnevernleder Carl-Magnus Hammarström, som tiltrådte 01.09.2021. Andvik har vært kontaktperson for tilsynet, og ble intervjuet sammen med ny barnevernleder.

10 foreldre og barn ble intervjuet i forbindelse med tilsynet.

Disse deltok fra tilsynsmyndigheten:

• seniorrådgiver, Pernille Wittbank Alexandersson, Statsforvalteren i Oslo og Viken, revisor
• seniorrådgiver, Josefine Høyem Høifødt, Statsforvalteren i Oslo og Viken, revisor
• seniorrådgiver, Nina Sinding-Larsen, Statsforvalteren i Oslo og Viken, revisjonsleder

Alle tilsynsrapporter fra dette landsomfattende tilsynet

2020–2021 Undersøkelser i barnevernet

Søk etter tilsynsrapporter

Søk