Hopp til hovedinnhold

Statsforvalteren gjennomførte tilsyn med tjenesten økonomisk rådgivning og besøkte i den forbindelse Modum kommune v/Nav Midt-Buskerud fra 07.06.2021 til 11.06.2021. Vi undersøkte om kommunen sørger for at tjenesten økonomisk rådgivning blir utført i samsvar med aktuelle lovkrav slik at tjenestemottakerne får trygge og gode tjenester.

Statsforvalterens konklusjon: 2 Lovbrudd

  1. Modum kommune v/Nav Midt-Buskerud sikrer ikke forsvarlig tildeling av tjenesten økonomisk rådgivning
  2. Modum kommune v/Nav Midt-Buskerud sikrer ikke forsvarlig gjennomføring av tjenesten økonomisk rådgivning

Dette er lovbrudd på:
Sosialtjenesteloven § 4 (krav til forsvarlighet), § 5 (internkontroll) og § 17 (opplysning, råd og veiledning), § 41 (Anvendelse av forvaltningsloven) og § 42 (Plikt til å rådføre seg med tjenestemottaker), og forskrift om internkontroll for kommunen i arbeids- og velferdsforvaltningen (internkontrollforskriften)

Statsforvalteren ber Modum kommune om å:

  • gjøre en egen vurdering av hvilke forhold som har påvirket og bidratt til lovbruddene
  • utarbeide en plan med tiltak for å rette lovbruddene. Planen skal beskrive:
    • tiltak som settes i verk for å rette lovbruddene
    • hvordan ledelsen vil følge med på og kontrollere at tiltakene er iverksatt
    • hvordan ledelsen vil gjennomgå om tiltakene har virket som planlagt etter at de har fått virke en stund
    • virksomhetens egne frister for å sikre fremdrift

Vi ber kommune oversende planen senest innen 29.10.2021. Når vi har mottatt planen vil vi ta stilling til om den er tilstrekkelig for å anse lovbruddene for rettet, og om tilsynet kan avsluttes.

1. Tilsynets tema og omfang

I dette kapittelet beskriver vi hva som ble undersøkt i tilsynet.

Tema var hvordan kommunen sørger for tjenesten økonomisk rådgivning til personer som har rett på det. Tilsynet undersøkte om kommunen sikrer:

At tjenesten økonomisk rådgivning er tilgjengelig og tildelingen er forsvarlig
Kommunen skal, ved styringsaktiviteter med tilstrekkelig innhold og omfang, sikre at tjenesten økonomisk rådgivning er tilgjengelig ved at alle som kan trenge den og ha rett på den får tjenesten, og at tildelingen av tjenesten (kartlegging, vurdering og beslutning) gjøres forsvarlig.

At tjenesten økonomisk rådgivning gjennomføres på en forsvarlig måte
Kommunen skal, ved styringsaktiviteter med tilstrekkelig innhold og omfang, sikre forsvarlig gjennomføring, herunder om tidsfristen for iverksetting av vedtak overholdes og at det tilbys en tilpasset tjeneste.

At tjenesten økonomisk rådgivning ytes med forsvarlig kompetanse
Kommunen skal, ved styringsaktiviteter med tilstrekkelig innhold og omfang, sikre forsvarlig kompetanse, herunder at kompetent personell utfører tjenesten økonomisk rådgivning og at kommunen overholder sin opplæringsplikt.

2. Aktuelt lovgrunnlag for tilsynet

Statsforvalteren er gitt myndighet til å føre tilsyn med sosiale tjenester i Nav, etter sosialtjenesteloven § 9. Et tilsyn er en kontroll av om virksomheten er i samsvar med lov- og forskriftsbestemmelser. Vi gir derfor her en oversikt over kravene som ble lagt til grunn i tilsynet.

Lovgrunnlaget for tilsynet:

  • Lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen – sosialtjenesteloven
  • Lov om behandlingsmåten i forvaltningssaker – forvaltningsloven
  • Lov om arbeids- og velferdsforvaltningen – Nav-loven
  • Lov om kommuner og fylkeskommuner - kommuneloven §25-1 – internkontroll i kommunen og fylkeskommunen
  • Forskrift om rammer for delegering mellom stat og kommune om oppgaveutførelsen i de felles lokale kontorene i arbeids- og velferdsforvaltningen.

3. Beskrivelse av faktagrunnlaget

Her gjøres det rede for hvordan virksomhetens aktuelle tjenester fungerer, inkludert virksomhetens tiltak for å sørge for at kravene til kvalitet og sikkerhet for tjenestemottakerne blir overholdt.

Organisering av tjenesten:

Nav-kontoret er organisert i etaten Helse- og sosial. Nav-kontoret ledes av Nav-leder Hilde L. Knutsen. Kontoret er organisert i to team med tre underteam. Teamene ledes av hver sin teamleder. Teamleder har personalansvar.

Kontoret har to ansatte som jobber med økonomisk rådgivning som sitt spesialområde. Spesialistene på kontoret er organisert i «Gjeld/forvaltning» som ledes av teamleder Hege Vang Bråthen. Spesialistenes arbeidsoppgaver er kjent ved Nav-kontoret. Nav-kontoret har en fagansvarlig for sosialtjenesteområdet.

Det er fagmøter ukentlig på sosialtjenesteområdet. Spesialistene er sjelden med på disse møtene. Det skal etter planen være månedlige fagmøter om økonomisk rådgivning, men dette har ikke vært gjennomført i praksis.

Alle veiledere ved Nav-kontoret skal kunne gi sine brukere grunnleggende økonomisk råd og veiledning. Kontoret har utarbeidet egen rutine på økonomisk råd og veiledning der det er definert ulike trinn av økonomisk rådgivning, fra trinn 1 til 3. De enkleste oppgavene knyttet til økonomisk rådgivning ligger på trinn 1. Ansatte som har arbeidsoppgaver knyttet til sosialtjenesteområdet, skal kunne tilby økonomisk råd og veiledning på trinn 2. Dette innebærer blant annet vurdering av utleggstrekk og om dette er korrekt. Dette innebærer videre bistand til å klage til namsmannen der dette er aktuelt. Oppgavene spesialistene utøver ligger på trinn 3.

I virksomhetsplanen kommer det frem følgende: «alle veiledere skal kunne gi sine brukere grunnleggende økonomisk råd og veiledning». Grunnleggende økonomisk råd og veiledning innebærer blant annet bistand til å endre utleggstrekk og om vurdering av om utleggstrekk i brukerens inntekt er korrekt.

Nav-kontoret har egen rutinehåndbok der sosialtjenesteloven § 17 er omtalt.

Det har ikke vært gjennomført brukerundersøkelser ved kontoret i 2020 eller i 2021.

Fange opp og tilby tjenesten:

Kommunen har informasjon på hjemmesidene sine, som viser at Nav-kontoret har ansvar for blant annet økonomisk rådgivning. Her er det en lenke til tjenesten økonomisk rådgivning. Publikumsmottaket har skriftlig informasjon om tjenesten.

Ifølge Nav-kontorets egen rutinehåndbok skal det dokumenteres i den enkelte sak om bruker har fått informasjon om tjenesten og om brukere har takket nei til tjenesten økonomisk rådgivning. I alle gjennomgåtte saker som viser at bruker har utfordringer med økonomi, foreligger det ingen dokumentasjon av hvorvidt bruker har fått informasjon om tjenesten, eller takket nei til tjenesten.

Ifølge rutinehåndboken skal det gis informasjon om tjenesten både i publikumsmottaket og av alle veiledere. Det kommer frem i samtaler med ansatte at det ikke informeres systematisk om retten til tjenesten opplysning, råd og veiledning til personer som kan ha rett på tjenesten.

Kommunen har ansvar for å identifisere hjelpebehovet til alle som henvender seg. Ulike informasjonskilder ved tilsynet bekrefter at det i hovedsak er når bruker selv tar opp problemer med økonomi og ber om hjelp, at tjenesten blir fanget opp og tilbudt. Det foreligger ingen egen rutine for håndtering av henvendelser fra nye brukere om behov for økonomisk rådgivning.

Intervju med ansatte viser at det er uklar oppfatning av hva innholdet i selve tjenesten er. Nav-kontoret er lovpålagt å tilby fem individuelle tjenester, der økonomisk rådgivning er del av tjenesten opplysning, råd og veiledning. Intervju med ansatte viser at de er usikre på innholdet i, og utøvelsen av rollen ved tjenesten. Det kommer frem i samtaler med ansatte at det kan være uklar forståelse av når de utfører en tjeneste som krever enkeltvedtak.

Kartlegging/utredning:

Nav-kontoret har utarbeidet eget kartleggingsskjema. Skjemaet inneholder blant annet spørsmål om brukere har gjeld. De fleste spørsmål som handler om økonomi i skjemaet kan besvares med ja/nei. Det vises også til gjeldsrådgiver og 800GJELD ved behov for hjelp med gjeld. Kartleggingsskjemaet oppfattes mer som en sjekkliste. Den inneholder ikke egne punkt som sikrer en fullverdig kartlegging av vedkommende sin økonomi og type gjeld ut over det som er nødvendig for å vurdere søknad om sosialhjelp. Spesialistene opplyser at de ikke benytter kartleggingsskjema eller noen form for kartleggingsverktøy i forbindelse med sin kartlegging.

Det er lite spor av kartlegging i gjennomgåtte saksmapper. Det føres ikke systematisk journalnotat som viser oppfølging av personer som mottar økonomisk rådgivning, i det elektroniske saksbehandlingssystemet.

Søknad om tjenesten økonomisk rådgivning:

Det foreligger ingen skriftlige søknader om tjenesten i gjennomgåtte mapper/saker. De fleste søknader er muntlige, og det er i hovedsak i de tilfeller bruker selv nevner behov for økonomisk rådgivning, som har ført til at tjenesten blir tilbudt og gitt. Samtaler med ansatte viser at det er uklart hva som skal oppfattes om en søknad, og når denne skal registreres i fagsystemet.

Vedtak:

I veileder til hvordan fatte vedtak etter sosialtjenesteloven § 17 fremkommer det i punkt 2.3 Hvordan skal det fattes vedtak? «Alle søknader om tjenesten skal vurderes individuelt og konkret ut fra søkerens behov på søknadstidspunktet, og avgjørelsen skal fattes i et enkeltvedtak. Vedtaket skal vise om tjenesten er innvilget eller avslått, hva som eventuelt er innvilget og begrunnelsen for avgjørelsen. Vedtak om innvilgelse skal inneholde tidspunkt for oppstart av tjenesten, i form av konkret timeavtale eller frist for når første samtale skal være avholdt, for eksempel «innen to uker»» og videre at «Begrunnelsen skal vise at det er samsvar mellom tjenesten og behovet, og mellom tidspunktet for iverksettelsen av tjenesten og hjelpebehovets karakter. Vedtaket og begrunnelsen vil også være med å danne grunnlag for å kunne vurdere om det er gitt en forsvarlig tjeneste. Begrunnelsen skal vise til regelen vedtaket bygger på, som her vil være sosialtjenesteloven § 17, og nevne faktiske forhold ved brukerens situasjon som har hatt betydning for avgjørelsen».

Alle veiledere på kontoret kan fatte vedtak etter sosialtjenestelovens § 17. Det er kun spesialistene som har fattet vedtak på tjenesten økonomisk rådgivning. Nav-kontoret har ikke fattet noen vedtak etter sosialtjenesteloven § 17, i 2020. I 2021 og frem til tidspunktet for tilsynet den 6.mai. Det kommer frem av innsendte dokumenter at tjenesten ikke har kommet ordentlig i gang før i 2021 og ifølge ledelsen skyldes dette blant annet pandemi og sykefravær.

Det foreligger ingen omforent forståelse for når tjenesten økonomisk rådgivning skal tilbys og når det skal fattes vedtak på retten til tjenesten.

Vedtakene om retten til tjenesten økonomisk rådgivning er som nevnt ovenfor skrevet av spesialistene ved kontoret. Disse vedtakene gir rett til tjenesten økonomisk rådgivning, men har flere ulike mangler. Gjennomgåtte vedtak mangler opprinnelig søknadstidspunkt og oppstartsdato. Vedtak er også fattet etter at tjenesten har vært igangsatt.

I samtaler kommer det frem at det sendes «ventebrev» til brukere som ber om tjenesten, grunnet manglende kapasitet på søknadstidspunktet. Det opplyses ikke når bruker kan forvente å få igangsatt tjenesten. Det er ikke blitt fattet vedtak med søknadstidspunkt eller oppstartstidspunkt for tjenesten.

Mappegjennomgang og samtaler med ansatte viser at flere brukere har hatt behov for tjenesten, men vedtak om økonomisk rådgivning er ikke blitt fattet. Enkelte brukere har fått vedtak lenge etter at tjenesten har vært igangsatt.

Det har vært et mangelfullt system for å sikre gjennomføring og oppstart av økonomisk rådgivning i tråd med enkeltvedtak. Ledelsen har ikke fanget opp formelle og faglige feil. Dette er med på å svekke brukernes rettssikkerhet.

Gjennomføring av tjenesten

Økonomisk rådgivning er en tjeneste som er etterspurt med stor pågang ved Nav Midt-Buskerud. Nav-kontorets ansatte og ledelse har meldt om kapasitetsproblemer. Kommunens ledelse opplyser at de har en utfordrende demografi med blant annet mange på uføretrygd og utdanningsnivå som ligger under landsgjennomsnittet.

I rutine kommer det frem at veilederne skal gi innbyggerne bistand til disponeringsproblematikk og budsjetthåndtering. Gjennomgang av fremlagte mapper viser lite spor av at dette skjer i praksis.

På trinn 2 (veiledere på sosial), er det definert oppgaver knyttet til utleggstrekk. Disse sakene blir i stor grad overført til spesialistene. Spesialistene skal ha kunnskap på alle trinn, men ifølge rutinen skal de i hovedsak utføre oppgaver på trinn 3. Rutinen beskriver at saker som skal til spesialist, først skal overføres fra trinn 2 når de har bistått med den råd og veiledningen som trinn 2 innebærer. I praksis ser vi at spesialistene også utfører oppgaver som i utgangspunktet skulle blitt utført på trinn 2. Dette fører til at spesialistene gjør flere oppgaver enn tiltenkt, noe som igjen fører til større press på spesialistene.

Samtaler med brukere viser at det har vært lang ventetid på tjenesten (inntil 8 måneder) uten at det har vært satt i gang tiltak for å avhjelpe situasjonen.

Spesialistene er også er ansvarlig for kontorets forvaltningsavtaler (brukere som har ordningen frivillig offentlig forvaltning). Det er antydet at spesialistene bruker 50% av tiden på økonomisk rådgivning og 50% på frivillig forvaltning. Frivillig forvaltning er ikke del av tjenesten økonomisk rådgivning, og heller ikke en lovpålagt oppgave.

Kompetanse

Kommunen skal sikre opplæring og kompetanseheving ut fra den ansattes individuelle og aktuelle behov. Kommunens opplæringsplikt kommer frem av sosialtjenesteloven § 6. Kommunen skal gjennom styringssystemer og internkontroll legge til rette for, - og påse, at de ansatte har nødvendig kompetanse til å utføre sine oppgaver. Dette for å kunne tildele tjenesten på en forsvarlig måte. Kommunen har ikke fremlagt for tilsynsmyndigheten at de har et system for å ivareta at alle ansatte har tilstrekkelig kompetanse innen økonomisk rådgivning.

Kontorets kompetanse-/opplæringsplaner inneholder ikke nødvendig opplæring knyttet til fagområdet økonomisk rådgivning. Samtaler viser at ansatte mener de ikke har fått tilstrekkelig opplæring på området, men kunne tenke seg mer opplæring.

Internkontroll

Nav Modum skal ifølge årshjulet, foreta internkontroll to ganger i året, i april og i oktober. Det er fagansvarlig som skal innkalle til internkontroll. Det skal i forkant av interkontrollen settes opp hva som skal gjennomgås. Det er ikke blitt gjennomført noen internkontroll innen fagområdet økonomisk rådgivning.

Spesialistene har egne permer med detaljert oversikt over kreditorer og diverse korrespondanse blant annet til namsmannen. Det journalføres i liten grad informasjon i fagsystemet Socio. Socio er det kommunale fagsystemet som det i samtale med ledelsen kommer frem at all relevant informasjon skal journalføres i.

Modum kommune bruker systemet Compilo til å melde om faglig svikt i tjenestene de yter. Compilo skal også brukes til å melde om faglig svikt (fagavvik) på de kommunale tjenestene på Nav-kontoret. I samtaler med ansatte kommer det frem at avvikssystemet Compilo ikke er så godt kjent. Det har ikke vært opplæring i bruken av dette systemet. Det kommer frem i samtaler med ansatte at avvikssystemet ikke er i bruk. Det har ikke vært lagt godt nok til rette for skriftlig avviksrapportering. Saksgjennomgangen viser at det ikke er meldt fagavvik på området vi fører tilsyn med.

Ledelsen har for eksempel ikke kontrollrutiner som har avdekket at vedtak ikke er i tråd med regelverk. Det har ikke vært mulig å følge med på søknadstidspunkt og oppstartstidspunkt for tjenesten. Ledelsen har dermed ikke oversikt over reell saksbehandlingstid eller ventetid på tjenesten. Hvorvidt brukere som skulle hatt vedtak har fått dette innvilget, har heller ikke vært mulig å fange opp. Ledelsen har heller ikke et system som sikrer at brukere som kan ha rett på tjenesten faktisk får den. Faglige mangler er dermed ikke blitt fanget opp, blitt korrigert, evaluert eller justert.

Det er ikke blitt etablert tilfredsstillende styring og kontroll på noen av ledertrinnene, i samsvar med krav til internkontroll, jf. kommuneloven § 25-1, eller i samsvar med egne etablerte system og rutiner.

4. Vurdering av faktagrunnlaget opp mot aktuelt lovgrunnlag

I dette kapittelet vurderer vi fakta i kapittel 3 opp mot lovbestemmelsene i kapittel 2.

Tilsynet har avdekket at ikke alle veiledere informerer systematisk om tjenesten økonomisk rådgivning til alle brukere som kan ha rett på tjenesten. Statsforvalteren vurderer at det dermed blir personavhengig hvem som gir informasjon om retten til tjenesten og dermed om brukere får tilbud om denne tjenesten.

Når det gjelder kartlegging, har Nav-kontoret et eget kartleggingsskjema. Kartleggingsskjemaet er utformet med spørsmål som i hovedsak kan besvares med ja eller nei. Den inneholder dermed ikke egne punkt som sikrer en fullverdig kartlegging av vedkommende sin økonomi og type gjeld ut over det som er nødvendig for å vurdere søknad om sosialhjelp.

Vår vurdering er som nevnt ovenfor at kartleggingsskjema som benyttes, ikke sikrer at alle saker får fullverdig og utvidet kartlegging. Spesialistene opplyser at de ikke benytter kartleggingsskjema eller noen andre former for kartleggingsverktøy i forbindelse med sin kartlegging. Vi kan ikke se at kontoret har et system som sikrer at det blir foretatt noen annen utvidet kartlegging av en persons økonomiske situasjon på senere tidspunkt. Fravær av nødvendig kartleggingsverktøy kan føre til at det er personavhengig hva som kartlegges i den enkelte sak. Et skjema som brukes for kartlegging av en persons situasjon vil sikre lik kartlegging og være retningsgivende for hva som kartlegges.

Det foreligger ikke skriftlige søknader om tjenesten i gjennomgåtte mapper/saker. Det er i hovedsak muntlige søknader hvor bruker selv nevner behov for økonomisk rådgivning som igjen har ført til at tjenesten blir tilbudt og gitt. Samtaler med ansatte viser at det er uklart hva som skal oppfattes som en søknad. Etter tilsynets vurdering så medfører mangel på registrering av søknader blant annet at søknadstidspunkt ikke blir synliggjort. Den faktiske saksbehandlingstiden fra søknad til tjenesten gis, er heller ikke mulig å følge med på fra ledelsens side.

Vedtakene om retten til tjenesten økonomisk rådgivning har flere ulike mangler. Gjennomgåtte vedtak mangler opprinnelig søknadstidspunkt og oppstartsdato. Vedtak er også fattet etter at tjenesten har vært igangsatt. Dermed er det etter tilsynets vurdering vanskelig å kontrollere at retten er gitt til rett tid ut fra brukers behov. For noen brukere som vurderer ventetiden som for lang, vil det dermed heller ikke være noe vedtak å klage på. Tilsynet vurderer at klageretten som et vedtak skal gi og som er ment som en rettsikkerhetsgaranti, dermed er blitt fratatt bruker.

Etter tilsynets vurdering har Nav-kontoret et mangelfullt system for å sikre gjennomføring og oppstart av økonomisk rådgivning i tråd med enkeltvedtak. Ledelsen har ikke fanget opp formelle og faglige feil. Dette er med på å svekke brukernes rettssikkerhet.

Det har vært lang ventetid på tjenesten (inntil 8 måneder) uten at det har vært satt i gang tiltak for å avhjelpe situasjonen. Tilsynet har fått opplyst at tjenesten økonomisk rådgivning ikke har kommet ordentlig i gang før i 2021 pga. pandemi og sykemelding.

Vi får opplyst at det er stor etterspørsel. En følge av dette blir at det må arbeides i mange gjeldssaker samtidig. Saker med kreditorkontakt og forhandlinger er komplekse og tidkrevende. Dette fører til stort arbeidspress på spesialistene og mindre tid til oppfølging av hver enkelt bruker. Etter tilsynets vurdering kan prinsippet om at brukere skal tilbys og få en individuelt tilpasset tjeneste, dermed bli en utfordring å innfri i praksis.

Spesialistene har i tillegg til økonomisk rådgivning ansvaret for kontorets forvaltningsavtaler (brukere som har ordningen frivillig offentlig forvaltning). Det er antydet at spesialistene bruker 50% av tiden på økonomisk rådgivning og 50% på frivillig forvaltning. Frivillig forvaltning er ikke del av tjenesten økonomisk rådgivning, og heller ikke en lovpålagt oppgave. Vår vurdering er at spesialistene kan måtte prioritere mellom ulike oppgaver som nevnt ovenfor, noe som igjen kan føre til for lite tid/kapasitet til å utføre lovpålagte oppgaver.

Kompetanse-/opplæringsplaner inneholder ikke nødvendig opplæring knyttet til fagområdet økonomisk rådgivning. Kommunen har ikke fremlagt for tilsynsmyndigheten at de har et system for å ivareta at alle ansatte har tilstrekkelig kompetanse innen økonomisk rådgivning.

Ledelsen har ikke foretatt en kartlegging av de ansattes opplæringsbehov knyttet til tjenesten. Samtaler viser at ansatte mener de ikke har fått tilstrekkelig opplæring på området, eller kunne tenke seg mer opplæring. Nav-kontoret har etter tilsynets vurdering ikke fanget opp, eller iverksatt tiltak som skal sikre at alle ansatte har fått nødvendig opplæring innen tjenesten økonomisk rådgivning.

I samtaler med ansatte kommer det frem at avvikssystemet Compilo ikke er i aktiv bruk. Det har ikke vært lagt godt nok til rette for skriftlig avviksrapportering. Saksgjennomgangen viser at det ikke er meldt fagavvik på området vi fører tilsyn med.

Det er ikke blitt etablert tilfredsstillende styring og kontroll på noen av ledertrinnene, i samsvar med krav til internkontroll, jf. kommuneloven § 25-1, eller i samsvar med egne etablerte system og rutiner.

Ledelsen har for eksempel ikke kontrollrutiner som har avdekket at vedtak ikke er i tråd med regelverk. Det har ikke vært mulig å følge med på søknadstidspunkt og oppstartstidspunkt for tjenesten. Ledelsen har dermed ikke oversikt over reell saksbehandlingstid eller ventetid på tjenesten. Hvorvidt brukere som skulle hatt vedtak har fått dette innvilget, har heller ikke vært mulig å fange opp. Ledelsen har heller ikke et system som sikrer at brukere som kan ha rett på tjenesten faktisk får den. Faglige mangler er dermed ikke blitt fanget opp, blitt korrigert, evaluert eller justert.

Det er etter tilsynets vurdering ikke etablert en tilfredsstillende internkontroll innen fagområdet økonomisk rådgivning. Det er ikke etablert en kultur, system og rutiner som sikrer at driften og tjenestetilbudet er tilfredsstillende, og at svikt og mangler avdekkes og håndteres.

5. Statsforvalterens konklusjon

Her presenterer vi konklusjonen av vår undersøkelse, basert på vurderingene i kapittel 4.

2 Lovbrudd

  1. Modum kommune v/Nav Midt-Buskerud sikrer ikke forsvarlig tildeling av tjenesten økonomisk rådgivning
  2. Modum kommune v/Nav Midt-Buskerud sikrer ikke forsvarlig gjennomføring av tjenesten økonomisk rådgivning

Dette er lovbrudd på:

Sosialtjenesteloven § 4 (krav til forsvarlighet), § 5 (internkontroll) og § 17 (opplysning, råd og veiledning), § 41 (Bruk av forvaltningsloven) og § 42 (Plikt til å rådføre seg med tjenestemottaker), og forskrift om internkontroll for kommunen i arbeids- og velferdsforvaltningen (internkontrollforskriften)

Endelig rapport oversendes Statens helsetilsyn for publisering på www.helsetilsynet.no.

Med hilsen

Grete Finstad
seksjonssjef
Sosial- og barnevernsavdelingen

Magnhild Budal Pettersen
seniorrådgiver

Dokumentet er elektronisk godkjent

Kopi til:

NAV Midt-Buskerud v/leder, Bergkrystallen 1, 3340, Aring;MOT