Tilsynsrapport – Hurdal kommune 2022 – Kommunal beredskapsplikt og helseberedskap 2022

Bakgrunn

Den 30. november 2022 gjennomførte Statsforvalteren i Oslo og Viken tilsyn med Hurdal kommune sitt arbeid med og etterlevelse av kravene til kommunal beredskapsplikt og helseberedskap.

Tilsynet var avgrenset til tre temaer innen kommunenes beredskapsplanlegging:

1. Kommunen har utarbeidet risiko- og sårbarhetsanalyser (ROS-analyser) som oppfyller kravene
2. Beredskapsplanleggingen bygger på ROS-analyser
3. Kommunen har en forberedt kriseorganisasjon

I kravene til helseberedskap og kommunal beredskapsplikt ligger også forventninger om forebyggende beredskapsarbeid for å redusere sannsynligheten for at uønskede hendelser inntreffer bl.a. koblet til kommunens samfunns- og arealplanlegging mm., samt sosialberedskap. Tilsynet omfatter ikke disse temaene.

Tilsynet ble gjennomført med hjemmel i:

• Lov juni 2010 om kommunal beredskapsplikt, sivilbeskyttelse og Sivilforsvaret (sivilbeskyttelsesloven) § 29.
• Forskrift august 2011 om kommunal beredskapsplikt § 10.
• Lov desember 2017 nr. 107 om statlig tilsyn med helse- og omsorgstjenester mv. (helsetilsynsloven) § 4 andre ledd.

Hovedinntrykk

Statsforvalteren har inntrykk av at kommuneledelsen har oppmerksomhet på samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet i Hurdal. Arbeidet vies oppmerksomhet, og det er blant annet satt av ressurser for å forsterke området fremover gjennom ansettelsen av en ny beredskapskoordinator. Statsforvalteren merker seg at det i løpet av høsten også er lagt ned et betydelig arbeid for å øke kvaliteten på dokumenter som omhandler beredskapen i Hurdal. Blant annet er det utarbeidet beredskapsplaner og risikovurderinger på flere ulike tjenesteområder. Samtidig vurderer Statsforvalteren at det gjenstår noe arbeid. I hovedsak knytter dette seg til mangler ved helhetlig ROS som under tilsynet fremstod mangelfull og med behov for ytterligere revisjon og mer detaljerte delanalyser. Statsforvalteren finner også at det er mangler knyttet til kommunens oppfølgingsplan av tiltak, samordning med annet planverk, system for opplæring og evaluering av hendelser og øvelser.

Statsforvalteren vil likevel bemerke at personene involvert i kommunens beredskapsarbeid fremstår som dedikerte og kompetente, og at kommunen har et godt utgangspunkt for videre arbeid med blant annet utarbeidelse av ROS-analyser og vurderinger som allerede finnes på tjenesteområdene. Dette vil være viktig å knytte sammen i overordnet ROS-analyse og beredskapsplan for å styrke den sektorovergripende beredskapen og sette kunnskap og funn i system. Vi henviser ellers til DSBs veiledning for kommunal beredskapsplikt for tips og anbefalinger til hvordan kravene i forskriften kan følges opp.

Helseberedskap:

I helse- og omsorgstjenesten har enhetslederne ansvar for beredskapen i egen virksomhet. Likhetsprinsippet er lagt til grunn for alt beredskapsarbeid og linjestrukturen følges også i kriser. Kommunen har felles kommuneoverlege med Eidsvoll kommune, der 40% av stillingen tilfaller Hurdal kommune. Kommuneoverlegen er fast medlem av kommunens kriseledelse, mens kommunalsjefen innkalles ved behov.

Det er vårt inntrykk at Hurdal kommune har håndtert pandemien på en god måte. Kommunen har et godt samarbeid med nabokommunene, også i beredskapssammenheng. Tilsynet har likevel avdekket at det foreligger til dels store mangler når det gjelder ROS – analyser og beredskapsplanverket på helseberedskapsområdet. Det er viktig at kommunen evaluerer og implementerer sine erfaringer fra beredskapsarbeidet de siste årene i oppfølgingen av avvikene som ble avdekket under tilsynet.

Nå det gjelder kravene til kommunal beredskapsplikt viser vi til rådene i Veileder til forskrift om kommunal beredskapsplikt og Veileder til helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse i kommunen som gode hjelpemidler i det videre arbeidet.

Innen helseberedskap viser vi til rådene i Tips ved risikovurdering som grunnlag for arbeidet med helse og-omsorgsberedskap i kommunen som støtte i det videre arbeidet.

Vi viser videre til følgende veiledere som gode hjelpemidler i det videre arbeidet med kommunal beredskap og helseberedskap:

Resultater fra tilsynet

Definisjoner

Avvik: Manglende etterlevelse av krav fastsatt i bestemmelsene om kommunal beredskapsplikt i sivilbeskyttelsesloven §§ 14 og 15, forskrift til kommunal beredskapsplikt, samt helseberedskapsloven § 2-2, 1. ledd, lov om folkehelsearbeid §§ 27 og 28, 2. ledd, forskrift om krav til beredskapsplanlegging og beredskapsarbeid mv. §§ 1 til 9, og smittevernloven § 7-1 og § 7-2, forskrift om miljørettet helsevern § 5.

Det ble avdekket seks avvik etter tilsyn med kommunal beredskapsplikt og helseberedskap:

Avvik 1: Hurdal kommunes helhetlige ROS-analyse oppfyller ikke minimumskravene i forskrift om kommunal beredskapsplikt.

Det følger av Sivilbeskyttelsesloven § 14 første ledd at «kommunen plikter å kartlegge hvilke uønskede hendelser som kan inntreffe i kommunen, vurdere sannsynligheten for at disse hendelsene inntreffer og hvordan de i så fall kan påvirke kommunen. Resultatet av dette arbeidet skal vurderes og sammenstilles i en helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse.»

Av forskrift om kommunal beredskapsplikt § 2 følger det at «kommunen skal gjennomføre en helhetlig risiko og sårbarhetsanalyse, herunder kartlegge, systematisere og vurdere sannsynligheten for uønskede hendelser som kan inntreffe i kommunen og hvordan disse kan påvirke hverandre.»

Som et minimum skal analysen inneholde:

1. hvordan ulike risiko- og sårbarhetsfaktorer kan påvirke hverandre.
2. særlige utfordringer knyttet til kritiske samfunnsfunksjoner og tap av kritisk infrastruktur.
3. kommunens evne til å opprettholde sin virksomhet når den utsettes for en uønsket hendelse og evnen til å gjenoppta sin virksomhet etter at hendelsen er inntruffet.
4. Behovet for befolkningsvarsling og evakuering.

Kommunen skal påse at relevante offentlige og private aktører inviteres med i arbeidet med utarbeidelse av risiko- og sårbarhetsanalysen.

Statsforvalteren vurderer at ovenstående utdrag fra bestemmelsen ikke oppfylles i helhetlig ROS. I DSBs veileder til forskrift om kommunal beredskapsplikt er det nøyere beskrevet hva som ligger i kravene som § 2 bokstav c, d og e oppstiller.

DSB skriver at helhetlig ROS skal omfatte en vurdering av hvordan ulike risiko- og sårbarhetsfaktorer påvirker hverandre. Som eksempler nevner DSB hvordan uønskede hendelser påvirker kritiske samfunnsfunksjoner og hvordan svikt i en eller flere samfunnsfunksjoner vil påvirke andre kritiske samfunnsfunksjoner. Eksempelvis trekker DSB frem konkrete eksempler som hvordan et strømbrudd kan gi konsekvenser for vann- og avløpstjenester. Videre skriver DSB at helhetlig ROS skal omfatte særlige utfordringer knyttet til kritiske samfunnsfunksjoner og tap av kritisk infrastruktur, og vurderinger av kommunens evne til å opprettholde og gjenopprette sin virksomhet. Det fremkommer også at det må gjøres analyser av mulige behov for befolkningsvarsling og evakuering knyttet til ulike hendelser.

Statsforvalteren legger til grunn at det etter ordlyden i sivilbeskyttelsesloven § 14 og forskrift om kommunal beredskapsplikt § 2 er krav til skriftlige analyser av hvordan hendelser påvirker og berører forholdene som er nevnt i bokstav c, d, e og f. Det fremgår av DSBs veileder at det i analysen også må foreligge en viss detaljgrad. Ut fra hensikten bak en ROS-analyse vil dette være nødvendig for en god kartlegging av sårbarhet og risiko, og for at tiltak skal kunne planlegges og iverksettes på en systematisk og kunnskapsbasert måte på tvers av sektorene i kommunen.

Hurdals helhetlige ROS-analyse har ikke tilstrekkelig systematiske vurderinger rundt temaene som skal vurderes etter § 2. Dette gjør at helhetlig ROS etter vår vurdering er mangelfull jf. minimumskravene som listes opp i § 2. Kommunen har i helhetlig ROS foretatt vurderinger rundt sårbarhet for kritiske samfunnsfunksjoner, hendelsenes påvirkning på hverandre og behov for befolkningsvarsling og evakuering. Vurderingene er imidlertid i hovedsak gjennomført gjennom avkrysning i et matriseskjema avslutningsvis i ROS, og er ikke dokumentert gjennom delanalyser tilknyttet scenarioene som kommunen mener er aktuelle i Hurdal.

Når det gjelder kommunens evne til å opprettholde eller gjenopprette sin virksomhet ved uønskede hendelser er det gjort en analyse av dette for digitale hendelser, men det er i for liten grad gjennomført systematiske analyser av påvirkning på kommunale tjenester og gjenopprettelse for øvrige scenarier. Kommunen har vist til at det foreligger mer detaljerte vurderinger i underordnede ROS-analyser som er gjort på tjenesteområdene, og det er fremlagt ROS-analyser som inngår i underordnede beredskapsplaner for stab og styring, helse og omsorg, tilrettelagte tjenester, oppvekst, barnevern og vann og avløp. Statsforvalteren viser her til at eventuelle funn og vurderinger fra underordnede ROS-analyser på tjenesteområdene skal vurderes og sammenstilles i helhetlig ROS jf. Sivilbeskyttelsesloven § 14. Det bør dermed gjøres delanalyser knyttet opp til bokstavene som listes opp i forskriftens § 2 for hvert scenario hvor eventuelle funn på tjenesteområdene tas inn for videre arbeid på sektorovergripende nivå.

Når det gjelder kravet i § 2 fjerde ledd, skal kommunen påse at relevante offentlige og private virksomheter inviteres med i arbeidet med utarbeidelse av helhetlig ROS. Det fremkommer ikke av helhetlig ROS hvilke aktører som har deltatt i arbeidet jf. kravet i fjerde ledd, og dette var gjenstand for spørsmål under statsforvalterens intervjuer. Under intervjuene kom det frem at det ikke har vært involvering av eksterne aktører ved utarbeidelsen, og at det også i liten grad har vært involvering fra de ulike kommunale tjenesteområdene. Statsforvalteren vurderer at dette er et avvik i forhold til kravet i bestemmelsen.

Avvik 2: Hurdal kommune har ikke en oppfølgingsplan knyttet til anbefalte tiltak i helhetlig ROS

Det følger av forskriften § 3: «På bakgrunn av den helhetlige risiko- og sårbarhetsanalysen skal kommunen: utarbeide langsiktige strategier, prioriteringer og plan for oppfølging av samfunnssikkerhet og beredskapsarbeidet».

Det kommer frem av DSBs veileder at kommunen skal lage en plan for oppfølging av samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet. Dette skal være et dokument som sikrer systematikk i samfunnssikkerhetsarbeidet både når det gjelder revisjoner, oppdateringer og oppfølging av funn fra tilsyn og evalueringer etter øvelser og hendelser.

Forskriften stiller ikke krav til oppfølging av funn utover at det skal lages en plan for oppfølging, men DSB anbefaler at planen for oppfølging blir et sentralt dokument i kommunens arbeid og «navet» i det systematiske samfunnssikkerhetsarbeidet.

Statsforvalteren legger til grunn at forskriften oppstiller et krav om at kommunen skal ha en plan for oppfølging av samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet. Dokumentet bør beskrive plan for samfunnssikkerhetsarbeidet fremover og hvordan arbeidet skal følges opp, men konkret organisering og konkretisering er tillagt kommunalt skjønn.

I forbindelse med tilsynet har kommunen ikke fremlagt et dokument som beskriver en plan for oppfølging slik forskriften setter krav til. Statsforvalteren tok dette opp under intervjuene, og det kom frem at kommunen per tid ikke har noen dokumentert plan for oppfølging. Dette var likevel noe kommunen ønsket å arbeide med videre for å sette funn og kunnskap om samfunnssikkerhetsarbeidet i system.

Avvik 3: Kommunen har ikke et dokumentert system for opplæring

Det følger av forskriften § 7 annet ledd «Kommunen skal ha et system for opplæring som sikrer at alle som er tiltenkt en rolle i kommunens krisehåndtering har tilstrekkelige kvalifikasjoner».

Det følger av § 9 og av DSBs veileder til § 7 at kommunen skal dokumentere sitt system for opplæring.

I forbindelse med tilsynet har ikke kommunen lagt frem en beskrivelse av hvordan opplæring skal gjennomføres. Under intervjuene kom det frem at det per i dag ikke foreligger en dokumentert plan for hvordan opplæring skal gjennomføres.

Avvik 4: Kommunen har ikke gjennomført tilstrekkelige evalueringer av hendelser og øvelser

Det følger av § 8 «Kommunen skal etter øvelser og uønskede hendelser evaluer krisehåndteringen. Der evaluering gir grunnlag for det skal det foretas nødvendige endringer i risiko- og sårbarhetsanalysen og beredskapsplaner.»

Bestemmelsen setter krav til evaluering etter øvelser og uønskede hendelser og konkretiserer sivilbeskyttelsesloven § 14 og § 15 om at helhetlig ROS og overordnet beredskapsplan skal revideres i takt med ny kunnskap og endringer. Bestemmelsen er gitt for å synliggjøre at erfaringer og læring gjennom øvelser og uønskede hendelser er viktige for å videreutvikle samfunnssikkerhetsarbeidet. Evaluering og læring er også viktige elementer i kommunens helhetlige og systematiske arbeid med samfunnssikkerhet.

Statsforvalteren legger til grunn at forskriften setter krav om at det som et minimum må gjennomføres en evaluering av kommunen, og at evalueringen må inneholde en identifisering av svakheter som ble oppdaget. Kommunen må også gjøre en vurdering av om kartlagte svakheter eller sårbarheter bør følges opp. I forbindelse med tilsynet har kommunen fremlagt to dokumenter som omhandler evaluering. Det ene dokumentet er utarbeidet av Statsforvalteren i forbindelse med øving av Hurdals kriseledelse 11-12. desember 2019, der temaet var en skogbrannøvelse. Det andre dokumentet er en evaluering av øvelsen «Malware» i Hurdal kommune.

Statsforvalteren vurderer at evalueringen fra 2019 ikke oppfyller kravet ettersom dette ikke er en evaluering foretatt av kommunen. Når det gjelder «Malware» vises det til at dette er et spørsmålsskjema der deltakerne har besvart hvordan de opplevde øvelsen. Statsforvalteren vurderer at evalueringen ikke oppfyller minimumskravet ettersom det ikke er dokumentert noen overordnet evaluering av øvelsen fra kommunens side med identifisering av svakheter eller vurdering av behov for oppfølging.

Avvik 5: Kommunen har ikke utarbeidet en helhetlig ROS – analyse for helseberedskap, smittevern eller miljørettet helsevern.

Regelhenvisning

Helse- og omsorgstjenesteloven § 5-2, jf. helseberedskapsloven § 2-2, og forskrift om krav til beredskapsplanlegging § 3, folkehelseloven kapittel 3 om miljørettet helsevern, jf. forskrift om miljørettet helsevern § 5.

I veileder for tilsyn med kommunal beredskapsplikt og helseberedskap fremgår følgende utdyping av innholdet i lovkravene: For helseberedskapen følger det av forskrift om krav til beredskapsplanlegging at avdekket risiko og sårbarhet skal reduseres gjennom forebyggende og skadeavvergende tiltak. For at ROS-analysene skal ha praktisk nytte, må kommunen ta stilling til hvilke tiltak som kommunen skal prioritere og forberede for å sette kommunen i stand til å håndtere slike hendelser. Det er et krav om at helseberedskapsplaner skal sikre tilstrekkelig produksjon av tjenester ved mulige hendelser knyttet til avdekket risiko og sårbarhet. Dette må forstås slik at beredskapsplanen skal ta utgangspunkt i hendelser og sårbarheter som er avdekket og vurdert i ROS-analysene.

Det er ikke beskrevet krav til ROS-analyse i smittevernloven, men smitteutbrudd kommer inn under miljørettet helsevernforskriftens virkeområde, jf. folkehelseloven § 8 første ledd, som lyder:

«Miljørettet helsevern omfatter de faktorer i miljøet som til enhver tid direkte eller indirekte kan ha innvirkning på helsen. Disse omfatter blant annet biologiske, kjemiske, fysiske og sosiale miljøfaktorer». Kravet fremgår også av forskrift om miljørettet helsevern § 5, første ledd, annen setning, som lyder:

«Kommunen skal gjennomføre en risiko- og sårbarhetsanalyse av faktorer i miljøet som kan ha negativ innvirkning på befolkningens helse, og legge det til grunn for sin beredskapsplanlegging, jf. helseberedskapsloven § 2- 2”.

For at ROS-analysene skal ha praktisk nytte, må kommunen ta stilling til hvilke tiltak som kommunen skal prioritere og forbedre for å sette kommunen i stand til å håndtere uønskede hendelser.

Vurdering og begrunnelse

Hurdal kommune har ikke fremlagt ROS - analyser for helse- og omsorgstjenesten. Selv om kommunen i sin helhetlige ROS - analyse har tatt med områder som også er aktuelle for helseberedskapen, er ROS – analysene som foreligger ikke dekkende for helse. Vi viser i den sammenheng også til at det under intervjuene ble avdekket at det ikke var kjent hvorvidt noen fra helse hadde vært involvert i utarbeidelsen av den overordnede Ros – analysen, eventuelt hvem. Det er utarbeidet ROS – analyser på virksomhetsnivå innenfor helse- og omsorgstjenesten, men disse er i all hovedsak rettet inne mot hendelser som rammer den enkelte virksomhet og ikke hendelser som rammer på tvers av virksomhetene. Videre er ikke legetjenesten tatt med inn i de foreliggende ROS – analysene.

Kommunen har en smittevernplan, men vi har ikke kunnet finne at det er utarbeidet en ROS – analyse som grunnlag for denne. Videre foreligger det heller ingen ROS – analyse knyttet opp mot hendelser innenfor miljørettet helsevern.

Avvik 6: Kommunen har ikke utarbeidet en omforent, helhetlig plan for helseberedskap, smittevernplan eller beredskapsplan for miljørettet helsevern.

Avvik 6: Kommunen har ikke utarbeidet en omforent, helhetlig plan for helseberedskap, smittevernplan eller beredskapsplan for miljørettet helsevern.

Regelhenvisning

Helse- og omsorgstjenesteloven § 5-2, jf. helseberedskapsloven § 2-2, og forskrift om krav til beredskapsplanlegging §§ 3-7, folkehelseloven kapittel 3 om miljørettet helsevern, jf. forskrift om miljørettet helsevern § 5.

I veileder for tilsyn med kommunal beredskapsplikt og helseberedskap fremgår følgende utdyping av innholdet i lovkravene:

Kommunens ansvar for helseberedskap må ses i sammenheng med kommunens ansvar for helse- og omsorgstjenester etter helse- og omsorgstjenesteloven. Helseberedskapen skal være basert på ansvars- og ledelsesprinsipper som for de ordinære tjenestene. Kommunens helse- og omsorgstjeneste skal kunne gi befolkningen nødvendige tjenester ved hendelser som truer virksomhetens drift eller setter krav til økt kapasitet i tjenesteytelsen. Avhengig av krisens art og omfang, kan det bli behov for å legge om eller utvide drift ved kommunens legevakt/skademottak, sykehjem, hjemmebaserte tjenester og barne- og avlastningsboliger, omstille kommunens fastleger, etablere evakuerings- og pårørendesenter, etablere tilbud om psykososial krisehjelp og avlaste sykehus med å motta pasienter mm.

I tillegg omfatter kommunens helseberedskap ansvar for smittevern etter smittevernloven og for miljørettet helsevern etter folkehelseloven. På smittevernområdet skal kommunen ha forberedt tiltak for håndtering av større smitteutbrudd, for smittevern i institusjoner, for vaksinasjon, og for undersøkelse av flyktninger i samsvar med krav i smittevernloven. På folkehelseområdet skal kommunen ha beredskap mot farlige miljøfaktorer, kjenne nasjonale spesialistinstanser på området og være beredt til å beskytte befolkningen mot kjemiske stoffer (C), biologiske agens (B), radioaktive stoffer (R), nukleært materiale (N) og eksplosiver (E) (såkalte CBRNE-hendelser).

I tillegg til krav om intern samordning av helseberedskapen, er det et krav om at kommunen, gjennom avtaler med det aktuelle helseforetak, har omforente beredskapsplaner og samarbeider med helseforetak om de akuttmedisinske tjenester.

Utdypende kommentar

Under tilsynet ble det avdekket at kommunen ikke har en overordnet beredskapsplan for helse. Det foreligger en «beredskapsplan Helse og omsorg», men denne er begrenset til å gjelde sykehjemmet, hjemmebaserte tjenester, rus og psykisk helsetjeneste samt servicefunksjonene og er basert på ROS fra virksomhetsnivå. Verken den akuttmedisinske kjeden, helseforetaket eller fastlegene er nevnt i de foreliggende beredskapsplanene.

Det foreligger en smittevernplan, men denne bygger ikke på en egen ROS – analyse. Planen er på flere områder mangelfull, herunder at pandemi kun kort er nevnt samtidig som det ikke foreligger en egen pandemiplan. For flere av de vanligste smittehendelsene er det beskrevet at det skal lages tiltakskort, men dette har så langt ikke blitt gjort. Vi har forståelse for at kommunen ikke har kunnet prioritere omfattende planarbeid under pandemien. Samtidig som det er svært viktig at kommunen evaluerer pandemihåndteringen og bruker funnene og erfaringene til å forbedre planverket innenfor smittevern.

Kommunen har ikke en egen beredskapsplan for miljørettet helsevern. Av kommunens planverk fremgår det ikke hvordan kommunen skal sikre at de kan utføre alle oppgaver de har innenfor miljørettet helsevern ved ekstraordinære og uønskede hendelser som utfordrer kommunens kapasitet på området. Det foreligger tiltakskort på flom, leirskred og transportulykke, men disse fremstår svært generelle når det det gjelder hvordan kommune skal sikre eventuelle helsemessige konsekvenser som følge av farlig utslipp, forurensning mm. Kommunene i Øvre Romerike har etablert en interkommunal enhet som ivaretar flere av oppgavene innenfor miljørettet helsevern, men beredskap er ikke nevnt blant disse oppgavene. Under intervjuene kom det frem at kommunen ikke har egne ansatte som jobber med miljørettet helsevern, men at dette ivaretas av den interkommunale enheten.

Kommunen må gjennomgå sine beredskapsplaner innenfor helse- om omsorgstjenesten og sørge for at disse er omforente og bygger på ROS – analyser. Manglende ROS – analyse og beredskapsplaner utgjør en risiko for kommunens evne til å håndtere uforutsette interne og eksterne hendelser som kan utfordre kommunens evne til å yte helsetjenester. Det er viktig at kommunen snarlig påbegynner arbeidet med ROS – analyser for helsetjenesten og utarbeidet et beredskapspanverk basert på denne. Vi gjør oppmerksom på at helseberedskapslanen skal samordnes med kommunenes øvrige planer jf. helse- og omsorgstjenesteloven § 5-2, og det skal det stå i helseberedskapsplanen hvor ofte planen, og ROS - analysen den bygger på, skal evalueres og oppdateres. Dette skal dateres og dokumenteres i en plan for oppfølging. Det er også et krav om at helseberedskapsplanen skal godkjennes av kommuneledelsen. Det er viktig at kommunen implementerer disse kravene i sitt planverk og internkontrollsystem.

Veien videre

Statsforvalteren har mottatt kommunens svar på den foreløpige tilsynsrapporten, og kommunen hadde ikke merknader til denne. Statsforvalteren ber om en plan for hvordan Hurdal kommune vil følge opp avvikene med rimelige tidsfrister. En plan for oppfølging skal sendes til oss innen seks uker etter dato for mottatt endelig tilsynsrapport. Når planen er mottatt vil vi vurdere om planen og fristene er akseptable.

Når avvik er fulgt opp, i tråd med oppfølgingsplanen, ber vi kommunen orientere Statsforvalteren om dette.

Eventuelle spørsmål knyttet til tilsynet generelt eller til sivilbeskyttelsesloven kan rettes til Kristian Fosaas på telefon 69247513 eller e-post . Spørsmål relatert til helseberedskap kan rettes til Maren Heldahl på telefon 69247077 eller e-post .

Vi takker for et åpent og konstruktivt samarbeid under tilsynet.

Med hilsen

Marit Strengen
fylkesberedskapssjef
samfunnssikkerhet- og beredskapsstaben   

Anne Hilde Crowo
fylkeslege 
helseavdelingen

Kristian Fosaas  
seniorrådgiver - jurist
samfunnssikkerhet- og beredskapsstaben   

Maren Heldahl
ass. fylkeslege
helseavdelingen

Dokumenter benyttet under tilsynet

Oversikt over dokumenter som ble benyttet under tilsynet:

• Overordnet ROS analyse Hurdal kommune
• Overordnet beredskapsplan Hurdal kommune
• Plan for kommunal kriseledelse
• Plan for evakuering og befolkningsvarsling
• Beredskapsavtale for kommunene på Øvre Romerike
• Plan for smittevern i Hurdal kommune
• Plan for psykososialt kriseteam i Hurdal kommune
• Varslingslister Hurdal kommune
• Ressursliste Hurdal kommune
• Beredskapsplan Stab og styring
• Beredskapsplan Helse og omsorg
• Beredskapsplan Tilrettelagte tjenester
• Beredskapsplan Oppvekst
• Beredskapsplan Barnevern
• Beredskapsplan Vann og avløp administrativ del
• Beredskapsplan Vann og avløp operativ del
• Kommuneplanens samfunnsdel Hurdal kommune
• Evalueringsrapport etter beredskapsøvelse (Fylkesmannen i Oslo og Viken)
• Evaluering Malware

Deltakere

Ikke publisert her