Rapport fra tilsyn med Nav-kontorets ansvar for å ivareta barns behov når familien søker økonomisk stønad i Jevnaker kommune 2022

Statsforvalteren gjennomførte tilsyn med Jevnaker kommune og besøkte i den forbindelse Nav Jevnaker fra 23.09.22 til 03.10.22. Vi undersøkte om Jevnaker kommune sørger for at barns behov ivaretas når familien søker økonomisk stønad og blir utført i samsvar med aktuelle lovkrav slik at barnefamilier får trygge og gode tjenester.

Tilsynet ble gjennomført som del av et landsomfattende tilsyn initiert av Statens helsetilsyn.

Statsforvalterens konklusjon:

Nav-kontoret foretar ikke en forsvarlig vurdering og beslutning ved søknad om økonomisk stønad til familier.

Dette er brudd på:
Lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen §§ 4, 18, 19, 42, forvaltningslovens §§ 24 og 25 og kommuneloven § 25-1.

Foreløpig rapport ble oversendt kommunen den 17.10.22, kommunen hadde ikke kommentar til rapporten. De gir tilbakemelding om at plan for å rette lovbruddet skal være klar 01.12.22.

Statsforvalteren imøteser planen til 01.12.22, for videre oppfølging viser vi til punkt 6 i rapporten.

1. Tilsynets tema og omfang

I dette kapittelet beskriver vi hva som ble undersøkt i tilsynet.

Statsforvalteren har undersøkt og vurdert om kommunen ivaretar barns behov i saker om økonomisk stønad.

Statsforvalteren har undersøkt om:

• Nav-kontoret foretar en tilstrekkelig kartlegging av barns behov ved søknad om økonomisk stønad.
• Nav-kontoret foretar en forsvarlig vurdering og beslutning ved søknad om økonomisk stønad til familier.
• Familier som mottar økonomisk stønad, får oppfølging ved behov.

Statsforvalterens tilsyn er gjennomført som en systemrevisjon. Det innebærer at Statsforvalteren har ført tilsyn med hvordan kommunen gjennom styring og ledelse oppfyller kravene til forsvarlige sosiale tjenester til familiene.

Brukerens meninger om og erfaringer med tjenestetilbudet i kommunen er viktig informasjon for tilsynsmyndighetene. Et utvalg brukere er derfor blitt intervjuet i dette tilsynet.

2. Aktuelt lovgrunnlag for tilsynet

Statsforvalteren er gitt myndighet til å føre tilsyn med kommunens oppfyllelse av plikter etter lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen (sosialtjenesteloven), jf. sosialtjenesteloven § 9. Etter bestemmelsen kan det også føres tilsyn med kommunens internkontroll med plikter etter kapittel 4, jf. lov om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven) § 25-1.

Et tilsyn er en kontroll av om virksomheten er i samsvar med lov- og forskriftsbestemmelser. Nedenfor gis det en beskrivelse av lovkrav som ble lagt til grunn i tilsynet.

Krav til kartlegging

Nav-kontoret skal foreta en helhetlig kartlegging av familiens situasjon, hvor behovene til hvert enkelt familiemedlem må undersøkes. Målsettingen er å fange opp, avverge og avhjelpe vanskelige livssituasjoner for barn og unge som lever i utsatte familier. Nav-kontoret skal kartlegge familiens behov med tanke på at barna skal ha mulighet til å delta på de samme sosiale arenaene som jevnaldrende barn der de bor.

Kommunen har en plikt til å innhente tilstrekkelige opplysninger før vedtaket fattes, jf. forvaltningsloven § 17. Sosialtjenesteloven §§ 18 og 19 sammenholdt med § 1 danner utgangspunkt for hvilke opplysninger som er nødvendige for å avgjøre en søknad om økonomisk stønad.

Det kommer ikke alltid tydelig frem hva familien har behov for. En del av kartleggingen blir å avdekke behov for stønad og hvordan familien bør følges opp for å oppnå lovens formål. Særlig nye brukere av sosiale tjenester er ikke alltid klar over at de kan søkes om stønad til andre utgifter utover livsopphold, husleie og strøm.

Hva som skal kartlegges vil avhenge av familiens situasjon og omfanget av hjelpebehovet. Opplysningene som innhentes kan være både muntlige og skriftlige. Muntlige opplysninger skal nedtegnes, jf. forvaltningsloven 11 d.

For førstegangssøkere vil det som hovedregel være behov for en grundig kartleggingssamtale. Ved løpende søknader er det viktig med jevnlige samtaler for at opplysningene blir oppdatert og eventuelle nye behov blir avdekket.

Brukermedvirkning skal være sentralt i kartleggingen, og tjenestetilbudet skal så langt som mulig utformes i samarbeid med familiene. Det er viktig at Nav-kontoret innhenter barnas synspunkter, direkte eller gjennom foreldrene. Kartleggingssamtalen kan gjennomføres på Nav, ved hjemmebesøk eller andre arenaer. Hvilken arena møtet bestemmes på, er opp til Nav og etter avtale med familien.

I samtale eller ved hjemmebesøk hvor det er språkutfordringer, er det viktig at Nav-kontoret bruker tolk slik at bruker får mulighet til å beskrive situasjonen. Manglende bruk av tolk kan medføre at Nav-kontoret får uriktige eller mangelfulle opplysninger slik at kartleggingen ikke blir tilstrekkelig.

Krav til vurdering og beslutning

Etter at Nav-kontoret har foretatt en tilstrekkelig kartlegging, skal Nav-kontoret gjøre en vurdering og fatte en beslutning om hvorvidt økonomisk stønad skal innvilges og eventuelt hva som innvilges. Har ikke Nav-kontoret foretatt en tilstrekkelig kartlegging, er det fare for at det kan oppstå følgefeil når søknaden skal vurderes og det skal fattes en beslutning.

Nav-kontoret skal foreta en individuell vurdering, basert på opplysningene som har kommet frem i kartleggingen. Nav-kontoret må også synliggjøre hvordan barnets beste er vurdert ut fra situasjon og behov, og hvordan hensynet til barnet er vektet opp mot andre hensyn.

I vurderingen etter § 18 skal familiens faktiske inntekter og utgifter legges til grunn. Fra 1. september 2022 fikk sosialtjenesteloven § 18 et nytt tredje ledd, hvor det går fram at barnetrygd skal holdes utenfor beregningen av økonomisk stønad.

I vurderingen av hjelpebehovet skal Nav-kontoret legge til grunn familiens utgifter til et forsvarlig livsopphold. Det er ikke spesifisert i bestemmelsen hvilke utgifter som inngår i livsoppholdet, men formålsbestemmelsen og kravet om forsvarlig livsopphold gir anvisning om stønadsnivået.

Statlige og kommunale satser gir kun et utgangspunkt for vurdering av stønadsnivået. Nav-kontoret må alltid foreta en individuell vurdering, hvor det blant annet tas hensyn til hvert enkelt barn.

Dersom Nav-kontoret avslår etter § 18, skal det vurderes om stønad i særlige tilfeller kan innvilges etter § 19. I likhet med § 18, må det foretas en konkret vurdering.

Stønad i særlige tilfeller er ikke en pliktmessig ytelse, men kan innvilges etter en konkret og individuell vurdering for å fange opp ulike behov for økonomisk hjelp som ikke dekkes gjennom § 18.

Krav til oppfølging

Familier som mottar økonomisk stønad, vil i mange tilfeller ha behov for tett oppfølging for at lovens formål skal nås. Hensikten med oppfølgingen er å løse eksisterende sosiale problemer, og å forebygge at slike problemer oppstår. Oppfølgingen skal støtte opp under familienes mulighet til å bli selvhjulpen.

Kommunene har stor grad av frihet til å velge hvordan oppfølging av familier skal gjennomføres og organiseres. Det går fram av veilederen til § 17 at oppfølgingen kan omfatte alt fra enklere veiledning for å kunne håndtere hverdagen, til faglig kvalifiserte råd og familieoppfølging.

Ifølge rundskrivet R35-00 til sosialtjenesteloven, skal Nav-kontoret gjennom motivasjons- og endringsarbeid styrke familiens mulighet til å mestre sin livssituasjon på ulike områder. Dette innebærer at Nav-kontoret skal tilby familien samtaler, og at samtaler er det viktigste elementet i oppfølgingen. Som utgangspunkt skal Nav-kontoret tilby oppfølgingssamtaler i alle saker hvor familier mottar økonomisk stønad. Imidlertid kan det være faglige årsaker til at det ikke er gjennomført samtaler i enkelte saker. Hos familier som er nye på Nav-kontoret vil det naturlig nok være mindre aktuelt med oppfølgingssamtaler.

Nav-kontorets oppfølgingsansvar inneholder ikke mer enn det Nav-kontoret har ansvaret for etter sosialtjenesteloven, og gjelder ikke utføring av tjenester og oppgaver som ligger til andre instanser. Samtidig er forsvarlig oppfølging ofte betinget av at Nav-kontoret samarbeider med andre instanser. Nav-kontorene skal ivareta sin oppfølgingsplikt ved at de fatter vedtak om opplysning, råd og veiledning etter § 17. At en avgjørelse er et enkeltvedtak har betydning for hele søknadsprosessen; fra informasjon, søknad og utredning, til avgjørelsens innhold og form og muligheten til å klage. Det kan enten fattes eget vedtak etter § 17, eller det kan fattes sammen med vedtak om økonomisk stønad.

Krav til styring og ledelse

Krav til ledelse, organisering og styring er viktige elementer i kommunens ansvar for å tilby og yte forsvarlige tjenester. God styring og ledelse bidrar til at brukerne får oppfylt sine rettigheter. Det kan derfor være stor risiko for svikt i tjenesteytingen hvis kommunen ikke har tilstrekkelig styring med kvaliteten på tjenestene. Svikten kan få store konsekvenser for den enkelte bruker.

I sosialtjenesteloven § 5 vises det til at kommunen skal ha internkontroll etter reglene i kommuneloven § 25-1. Styringssystemet skal tilpasses virksomhetens størrelse, egenart, aktiviteter og risikoforhold, og ha det omfang som er nødvendig.

3. Beskrivelse av faktagrunnlaget

Her gjøres det rede for hvordan virksomhetens aktuelle tjenester fungerer, inkludert virksomhetens tiltak for å sørge for at kravene til kvalitet og sikkerhet for tjenestemottakerne blir overholdt.

Organisering og bemanning

Kommunedirektøren med fire kommunalsjefer utgjør ledergruppen i Jevnaker kommune. Nav er plassert under kommunalsjefen med ansvarsområdet helse og omsorg. Nav Jevnaker har en Nav- leder med 14 medarbeidere i 13,1 årsverk. Arbeidsoppgavene er fordelt på to seksjoner, med et grensesnitt på over og under 30 år. I tillegg til minimumsløsningen er Husbanken og Flyktningtjenesten organisert i Nav. Det er 4 ansatte som har ansvar for å saksbehandle søknader om økonomisk stønad. En av disse fire har også fagansvar på sosialtjenesteområdet.

Styrende dokumenter, faktagrunnlag og funn

Jevnaker kommune har et innbyggertall i overkant av 6 900, hvorav 1 358 er barn under 18 år (kostra nøkkeltall 2. kvartal 2022). Handlingsmål i kommunen er blant annet at barn og familier tilbys tidlig og rett hjelp av personer med riktig kompetanse, det står i handlingsplan 2021-2024. Kommunen er opptatt av å forhindre utenforskap. Gjennom Bua Jevnaker, som eies og drives av Jevnaker frivillighetssentral, kan barn og unge i kommunen låne gratis utstyr til sport, lek og turer.

I forbindelse med barnevernsreformen og endringer i velferdslovgivningen om samarbeid, samordning og barnekoordinator, er kvalitetssystemet Bedre Tverrfaglig Innsats, forkortet BTI, tatt i bruk for å sikre tverrfaglig samarbeid mellom enhetene i kommunen. Det er også vedtatt redusert oppholdsbetaling i barnehage og SFO for familier med lav inntekt, samt at barnetrygden fra 1. januar 2022 ikke skulle tas med i vurderingen av stønadsbehov og ved utmålingen av økonomisk stønad.

Det skal gjennomføres to internrevisjoner på sosialtjenesteområdet i løpet av et arbeidsår. Dette arbeidet er utsatt som følge av pandemisituasjonen de to siste årene og fravær ved kontoret.

Derimot har Nav deltatt i egenvurderingen 2021 initiert av Statsforvalteren, hvor tema var økonomisk stønad til barnefamilier.

I årsmeldingen for 2021 står det at Nav skal jobbe videre i 2022 med at færre barn skal vokse opp i fattigdom. I virksomhetsplanene er blant annet et prioritert tiltak å styrke barne- og familieperspektivet. Nav Jevnaker fulgte opp rundt 550 personer i 2021, hvorav 58 barn levde i familier som mottok sosialhjelp.

Tilsynsteamet har gått igjennom 20 saksmapper med tilhørende vedtak og journaler. Nav Jevnaker har ingen familier som har mottatt økonomisk stønad utover 6 måneder. Faktagrunnlaget bygger derfor på de funn revisjonen fant i saksbehandlingen og oppfølging Nav foretar i ovennevnte gruppe. Totalt har vi sett på saker som berører 51 barn. Vi har gjennomgått aktive saker under tilsynsperioden og noen saker som var inaktive, men som hadde fått økonomisk bistand etter

01.07.21. Flertallet av sakene gjaldt utenlandske familier. Tilsynet har ikke vurdert kvaliteten på oppfølgningen, men om den enkelte familie får tilbud om relevant oppfølgning gjennom timeavtale, om Nav samarbeider med andre tjenester familien har kontakt med, og/eller om vedtak etter § 17 var gitt. Sistnevnte bestemmelse er rettighetsfestet oppfølgning den enkelte har ved behov i form av opplysning, råd og veiledning. Vi understreket at kun ett av de tre elementene skulle være til stede i de sakene vi så det var behov for oppfølgning.

Videre fremstilling av funn vil presenteres under de inndelte temaene kartlegging, vurdering og beslutning og oppfølging.

Kartlegging:

Kontoret har et kartleggingsskjema for helhetlig kartlegging til bruk i nye saker. I tillegg er det utarbeidet et eget skjema der barnas situasjon skal avklares. Ingen av disse rutinene blir fulgt systematisk. Kartleggingen skjer fortløpende i takt med saksbehandling og oppfølgning.

Journalføringen gir derfor ikke en samlet oversikt over barnas situasjon. Det foreligger heller ingen journalføring på bosituasjon til barna. Derimot fremkom det under intervjuer at bolig ikke var et problemområde i kommunen. Mappegjennomgangen indikerte også at det stemte. Alle ansatte oppgav at journalføringen av barnas situasjon ikke ble nedtegnet konsekvent. Det blir heller ikke fulgt opp av ledelsen at det enkelte barn blir kartlagt i tråd med kontorets rutiner. Derimot oppgav ansatte inkludert Nav-leder, at de hadde god oversikt og kunnskap om familiene og barna de følger opp. Dette ble også bekreftet gjennom brukersamtaler. Journalgjennomgangen og samtaler med ansatte viste at det i flertall av sakene ble innhentet skriftlige og muntlige opplysninger til søknaden. Saker ble også tatt opp på fagmøter, hvor Nav-leder også ofte deltar. Brukerne fikk tolketjeneste ved behov, og derav fremmet sine synspunkter på sitt morsmål. Både journalgjennomgang og samtaler med ansatte og brukere bekreftet at kontoret gjennomfører og tilrettelegger for samtaler på telefon, på kontoret og ved hjemmebesøk. I 14 av 20 saksmapper var det relevante notater om barna i samsvar med søknaden om økonomisk stønad.

Vurdering og beslutning

Det er fattet et politisk vedtak om at barnetrygden skal holdes utenfor vurderingen av stønadsbehov fra 1. januar 2022. Det er ikke klarlagt for ansatte hvilken betydning dette får i utøvelsen av praksis. Kontoret har en Kvalitetshåndbok til bruk i saksbehandlingen, og egne rutiner ved godkjenning av vedtak. Disse er kjent for de ansatte. Men i flere vedtak bygger utmålingen på en generell beregning ut fra fastsatt norm til livsopphold, tilsvarende de statlige veiledende satsene til økonomisk stønad. Det foreligger ikke en vurdering av hvert enkelt barn, utover den fastsatte normen som nevnt ovenfor. I 13 av 20 saker går det ikke fram av vurderingen hvilke opplysninger fra kartleggingen som avgjørelsen bygger på. Kontoret har en intern rutine på at det i vurderingen av stordriftsfordel skal foretas en konkret og individuell vurdering. Barnetillegg kan avkortes fra tredje barn med 20 % for øvrige barn. Praksis viser at den konkrete og individuelle vurderingen ikke foretas. Stordriftsfordelen legges systematisk til grunn. I ett flertall av sakene er begrunnelsen mangelfull og består hovedsakelig av en økonomisk beregning basert på kommunens retningslinje i samsvar med beslutningen. Journalgjennomgangen viste muntlige søknader som ikke er behandlet eller ikke fullt ut besvart i vedtak, da en standardisert norm var lagt til grunn i vurderingen. I 7 av 20 saker er det ytt ekstra stønad til barn. I flertallet av disse vedtakene er avgjørelsen ikke begrunnet. Det gjennomføres heller ikke tilstrekkelige vurderinger etter § 19 der det er gitt avslag etter § 18. Det foreligger ofte kun henvisning til § 19 som bestemmelse.

Ansatte oppgir at de foretar en konkret og individuell vurdering i hver sak, men at dette ikke nedtegnes i vedtaket. Den interne rutinen er at vurderingene skal journalføres i brukers saksmappe og ikke i vedtaket. Dette fant revisjonsteamet få spor av, og de notatene som ble fremlagt oss oppfylte ikke kravet til det en vurdering og begrunnelse skal inneholde. Vedtakskontrollen har heller ikke avdekket at flertallet av vedtakene mangler en tilstrekkelig vurdering.

Oppfølgning

Nav er en av flere etater i kommunen som er knyttet til det overordnede kvalitetssikringssystemet BTI «bedre tverrfaglig innsats i kommunen». I alle saksmappene revisjonsteamet gikk igjennom fremkom det at familier får oppfølgning ved behov. Dette ble bekreftet gjennom intervjuer med ansatte og brukere.

4. Vurdering av faktagrunnlaget opp mot aktuelt lovgrunnlag

I dette kapittelet vurderer vi fakta i kapittel 3 opp mot lovbestemmelsene i kapittel 2.

Kommunen skal føre internkontroll for å sikre at virksomheten og tjenester er i samsvar med krav fastsatt i eller i medhold av lov og forskrift, jf. kommuneloven 25-1. Formålet er å forebygge at det skjer svikt i tjenestetilbudet og oppfølgning til familier med barn, samt bidra til god kvalitet og faglig forsvarlige tjenester.

Statsforvalterens gjennomgang viser at Jevnaker kommune ved Nav, har skriftlige rutiner for en helhetlig kartlegging av familier og deres barn. Ledelsen gjennomfører imidlertid ikke noe form for stikkprøvekontroll for å kontrollere at denne kartleggingen blir gjennomført. I stedet for oppgir ledelsen at det skal gjennomføres to revisjoner på sosialtjenesteområdet i løpet av et arbeidsår.

Revisjonene er ikke gjennomført de to siste årene, men Nav har deltatt i egenvurderingen 2021 initiert av Statsforvalteren i Oslo og Viken. Temaet var kartlegging, vurdering og beslutning av barns behov ved søknad om økonomisk stønad. Kommunen konkluderte den gangen med at Nav Jevnaker hadde en praksis på området som var forsvarlig. Det ble kun påpekt et forbedringspunkt i forhold til manglende vurdering etter lovens § 19 når stønad etter lovens § 18 ble avslått. Selv om styringssystemet ved kontoret ikke var optimalt på tilsynstidspunktet, viser utredningen at det i overtall av sakene er journalført opplysninger om barna ved søknad om økonomisk stønad.

Beslutningene i vedtakene indikerer også at veileder har kunnskap om barna i familien da det er ytt særskilt stønad til flere av barna. Dette, sammen med informasjon om antall familier som har kontakt med Nav, kontorets størrelse, hyppigheten på kontakten mellom veileder og bruker, og informasjon fra brukere som bekrefter at Nav har kunnskap om barna, tilsier at praksis på kartleggingen ligger innenfor forsvarlighetsnivået etter sosialtjenesteloven § 4.

Kommunen arbeider etter samhandlingsmodell BTI, hvor Nav er en av flere tjenester for familier som trenger oppfølgning fra flere tjenesteenheter. Hensikten med modellen er kvalitetssikre helhetlig og koordinert innsats uten at det blir brudd i oppfølgingen. Modellen gir en oversikt over handlingsforløp, og kan bidra til å rette opp svikt i samhandlingen mellom tjenester både på lokalt, regionalt og statlig nivå. Revisjonsgjennomgang viser at Nav tilbyr barnefamilier relevant oppfølgning der dette er et behov.

Tilsynet har avdekket mangler ved vurdering og beslutning i saker som gjelder økonomisk stønad til barnefamilier etter sosialtjenestelovens §§ 18 og 19. Rutinen om at deler av begrunnelsen skal stå i journal er i strid med lovkravet om at begrunnelsen skal stå i vedtaket og inneholde de forhold som har hatt betydning for avgjørelsen. Når vurderingen ikke synliggjøres, er det vanskelig for leder å kontrollere om vurderingen er tatt og om den ligger innenfor lovverket. Avgjørelser som ikke viser til en klar vurdering på hvordan Nav har kommet frem til resultatet, sikrer ikke at bruker forstår vedtaket og eventuelt hva familien kan påklage. Dette svekker brukermedvirkningen. I flertall av sakene går det ikke fram hvilke fakta og momenter vurderingen bygger på av opplysninger som er innhentet i kartleggingen. Det er derfor uklart hva som ligger til grunn for beslutningen og om det er foretatt en konkret og individuell vurdering i den enkelte sak. Dette er brudd på sosialtjenestelovens §§ 4, 18, 19, 42 og forvaltningslovens §§ 24 og 25. Nav-kontoret har nedtegnet rutiner for saksbehandling, har fagmøter der saker drøftes og prosedyrer for godkjenning av vedtak. På tross av dette, har ikke kommunens ledelse fanget opp mangelen ved vedtakene som gjelder tjenester kommunen tildeler.

Det foreligger et kommunalt skriftlig avvikssystem som ikke er i bruk ved faglige feil ved Nav. Avvik og mangler blir meldt muntlig til nærmeste leder, og det er uklart hva kommuneledelsen fanger opp av systemfeil i saksbehandlingen. Rutinene for systematisk kvalitetssikring beskriver i stor grad aktiviteter på kontornivå. Selv om Nav-leder og kommunalsjef har ukentlige møter, har det ikke kommet fram at kommunens ledelse etterspør konkrete opplysninger om den faglige driften og saksbehandlingen utover de mer økonomiske forholdene. Når vurderingene ikke er nedtegnet i vedtakene mister kommunen viktige opplysninger om det totale utfordringsbildet lavinntektsfamiliene i kommunen har. Dette kan være viktig informasjon i en risiko og sårbarhets analyse, og i planarbeidet sentralt i kommunen.

5. Statsforvalterens konklusjon

Her presenterer vi konklusjonen av vår undersøkelse, basert på vurderingene i kapittel 4.

Nav-kontoret foretar ikke en forsvarlig vurdering og beslutning ved søknad om økonomisk stønad til familier.

Dette er brudd på:

Lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen §§ 4, 18, 19, 42, forvaltningslovens § 24 og 25 og kommuneloven § 25-1.

Kommunens styringstiltak sikrer ikke at vurdering og beslutning om økonomisk stønad er gjort ut fra de konkrete og individuelle forhold hos den enkelte barnefamilie. Det er derfor risiko for svikt i tjenesteytingen da kommunen ikke har tilstrekkelig kontroll med kvaliteten. Svikten kan følgelig få betydelige konsekvenser for det enkelte barn hvis familien ikke får oppfylt sine rettigheter etter lov om sosiale tjenester.

6. Oppfølging av påpekte lovbrudd

I dette kapittelet redegjør vi for hva Statsforvalteren forventer at kommunen skal gjøre i prosessen for å rette påpekte lovbrudd.

Vi ber kommunen utarbeide en plan med nødvendige tiltak for å rette lovbruddet, og sende den til Statsforvalteren innen 01.12.22.

Planen skal inneholde følgende:

• En vurdering av hvilke tiltak som må iverksettes for å sikre at økonomisk stønad til barnefamilier innvilges etter en konkret og individuell vurdering. Kravene til saksbehandlingen er utfyllende beskrevet i Helsetilsynets veileder for tilsynet.

• Tiltak som sikrer at vedtakene inneholder de opplysningene loven krever.

• Andre tiltak vil eksempelvis kunne være:
  • vurdering av kompetansebehov ved kontoret, herunder lovforståelse
  • revidering av rutiner og implementering
  • systemer for å avdekke feil inkludert evaluering og lederforankring

Planen må også inneholde:

• frister for iverksetting av tiltak og evaluering av om tiltakene har virket som planlagt
• hvordan ledelsen vil følge med, og kontrollere at tiltakene blir iverksatt
• hvordan ledelsen vil gjennomgå om tiltakene har virket som planlagt

For å undersøke om tiltakene har resultert i forsvarlig praksis, vil kommunen bli bedt om å utføre en egenkontroll. I egenkontrollen skal kommunen gjennomgå saker ved å fylle ut et skjema med spørsmål. Tidspunkt for gjennomføring av egenkontrollen avtales i dialogmøte.

Statsforvalteren kan i tillegg utføre en stikkprøvekontroll dersom det er nødvendig.

Ved påpekte lovbrudd vil endelig rapport inneholde videre forventninger til virksomhetens oppfølging.

Endelig rapport oversendes Statens helsetilsyn for publisering på www.helsetilsynet.no.

 

Med hilsen

Mari Hagve
avdelingsdirektør
Sosial- og barnevernavdelingen

Grete Finstad
seksjonssjef

 

Dokumentet er elektronisk godkjent

Kopi til:

NAV Jevnaker Kirkegata 6 3520 JEVNAKER

Vedlegg:

1            Vedlegg Gjennomføring av tilsynet

Alle tilsynsrapporter fra dette landsomfattende tilsynet

2022–23 Nav-kontorenes ansvar for å ivareta barns behov ved tildeling av sosiale tjenester

Søk etter tilsynsrapporter

Søk