Hopp til hovedinnhold
Tilsynsrapport

Rapport fra tilsyn med habiliterings og opplæringstjenester til barn i barne- og avlastningsboliger ved Løvenstadvegen avlastningsbolig, Rælingen kommune 2022

Tidsrom for tilsynsbesøket:

06.12.22 - 07.12.22

Statsforvalteren i Oslo og Viken

Oppfølging av tilsynet

Ved dette tilsynet ble det avdekt lovbrudd. Kontakt etaten som har utført tilsynet for status på avviket.

Statsforvalteren gjennomførte tilsyn med Rælingen kommune og besøkte i den forbindelse Løvenstadvegen avlastningsbolig fra 06.12.2022 til 07.12.2022. Vi undersøkte om kommunen sørger for at kommunens helse- og omsorgstjenester til mennesker med utviklingshemming blir utført i samsvar med aktuelle lovkrav slik at barna får trygge og gode tjenester.

Tilsynet ble gjennomført som del av et landsomfattende tilsyn initiert av Statens helsetilsyn.

Statsforvalterens konklusjon:

Rælingen kommune sikrer ikke at barn i Løvenstadvegen avlastningsbolig får forsvarlige tjenester innen habilitering og opplæring. Kommunen har ikke:

  • sikret dokumentasjon av informasjon om barna, slik at nødvendig informasjon blir tilgjengelig for alle ansatte i boligen
  • sikret tilstrekkelig koordinering og samhandling i tjenestene til barna innen habilitering og opplæring
  • sikret at informasjon om barnas behov har ført til definering av individuelt tilpassede mål og tiltak innen habilitering og opplæring
  • sikret at tiltak innen habilitering og opplæring har blitt gjennomført tilsvarende barnas behov, og på en ensartet måte
  • sikret nødvendig kompetanse innen tjenestene knyttet til habilitering og opplæring
  • sikret en systematisk evaluering og korrigering av tiltak, slik at tiltakene innen habilitering og opplæring blir oppdatert og i samsvar med barnas behov

Vi finner at dette er lovbrudd på:

Plikten til å yte forsvarlige tjenester og til å planlegge, gjennomføre, evaluere og korrigere virksomheten, slik at tjenestens omfang og innhold er i samsvar med lov og forskrift, jf. hol. §§ 4-1 og 3-1 tredje ledd, helsetilsynsloven § 5 og forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten §§ 3, 8-9.

Plikten til å samarbeide og samordne tjenestene etter hol. §§ 3-4, 7-1, 7-2 og 7-2 a.

Plikten til å dokumentere i henhold til forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten § 5 og etter hpl. §§ 39 og 40, jf. pasientjournalforskriften.

1. Tilsynets tema og omfang

I dette kapittelet beskriver vi hva som ble undersøkt i tilsynet.

Tilsynets tema er om barn i barne- og avlastningsboliger får habilitering og opplæring i samsvar med sine behov.

Habilitering er i tilsynet definert som målrettede samarbeidsprosesser på ulike arenaer mellom pasient, bruker, pårørende og tjenesteytere med formål å oppnå best mulig funksjons- og mestringsevne, selvstendighet og deltagelse sosialt og i samfunnet. Habilitering iverksettes etter en vurdering av barnas funksjonsnivå, hva det kan være mulig å oppnå og hvilke tiltak som er nødvendig. Det forventes at prosessene er koordinerte, sammenhengende og det benyttes kunnskapsbaserte tiltak for å nå individuelt tilpassede mål.

I tilsynet er begrepet opplæring tatt med, og det skal forstås som målrettede tiltak knyttet til barnets ferdigheter i dagliglivet (ADL) og sosiale ferdigheter. Dette er ferdigheter som har stor betydning for barnets mestringsevne og selvstendighet.

I tilsynet har Statsforvalteren undersøkt om Løvenstadvegen barne- og avlastningsbolig:

  • har tilstrekkelig informasjon om barnets situasjon og behov
  • bruker informasjonen til å identifisere behov for habilitering/opplæring og til å utforme mål og tiltak for barnet
  • gjennomfører tiltak for habilitering/opplæring
  • evaluerer og korrigerer mål og tiltak for habilitering/opplæring

Tilsynsprosessen har bygget på systemrevisjon som metode. En systemrevisjon har som formål å undersøke om gode og trygge tjenester er resultatet av systematisk styring og ledelse og kontinuerlig forbedringsarbeid. I dette tilsynet har undersøkelsene vært tett knyttet til faglige arbeidsprosesser for habilitering/opplæring. I undersøkelse av krav til styring og ledelse er det derfor aktiviteter tett på de faglige prosessene, som har vært mest aktuelle.

Statsforvalteren inkluderte XXX barn under 18 år med avlastningstilbud i Løvenstadvegen bolig i tilsynet.

Som ledd i tilsynet utførte Statsforvalteren 01.12.22 journalgjennomgang for barna som er inkludert i tilsynet. Vi gikk gjennom alle journaldokumenter de siste seks måneder. Vi så også på møtereferater og annet innhold dokumentert i elektronisk journal for inntil to år, samt innhold i brukerperm, nyhetsprotokoll, og «blekka».

Selve tilsynsbesøket ble gjennomført 06.12.2022 til 07.12.2022 i Løvenstadvegen avlastningsbolig.

Det ble gjennomført intervjuer med foreldre til XXX barn på teams. Det ble gjennomført intervjuer med ansatte i boligen, tre ansatte i fast stilling fra til 10 til 32 prosent som i rapporten vil bli omtalt som «assistent» og tre primærkontakter som alle var ansatt i 100% stilling. Videre ble det gjennomført intervjuer med assisterende avdelingsleder/fagleder som også var primærkontakt for ett barn i boligen og avdelingsleder. Det ble også gjennomført intervjuer med Enhetsleder tilrettelagte tjenester og kommunalsjef for helse, omsorg og velferd.

2. Aktuelt lovgrunnlag for tilsynet

Tilsynsmyndighet

Statsforvalteren er gitt myndighet til å føre tilsyn med kommunale helse- og omsorgstjenester, jf. helse- og omsorgstjenesteloven (hol.) § 12-3 og helsetilsynsloven § 4.

Kommuneloven kapittel 30 setter den rettslige rammen for hvordan statlig tilsyn med kommunene skal gjennomføres, med unntak av kommuneloven § 30-4. Et eventuelt pålegg om retting skjer i henhold til helsetilsynsloven § 8, jf. hol. § 12-3. Statsforvalterens myndighet til å føre tilsyn med privat tjenesteleverandør følger av helsetilsynsloven § 4.

Kommunens ansvar for heldøgns helse- og omsorgstjenester i barne- og avlastningsboliger

Når et barn har opphold i barne- og avlastningsbolig har kommunen innvilget avlastningsopphold eller fulltidsplass i slik institusjon til familier med særlig tyngende omsorgsarbeid, jf. hol. § 3-6 og § 3- 2 første ledd nr. 6 bokstav c. Barne- og avlastningsboliger regnes som omsorgsinstitusjon med heldøgns helse- og omsorgstjenester, jf. forskrift om kommunal helse- og omsorgsinstitusjon § 1 første ledd bokstav a.

Habiliteringen/opplæringen skal være forsvarlig

Helse- og omsorgstjenester som tilbys eller ytes etter helse- og omsorgstjenesteloven skal være forsvarlige, jf. hol. § 4-1. Forsvarlighetskravet er en rettslig standard, som betyr at innholdet bestemmes av normer utenfor loven. I tolkningen av hva som er forsvarlig inngår blant annet anerkjent fagkunnskap, faglitteratur, faglige retningslinjer og allmenngyldige samfunnsetiske normer. I dette tilsynet bygger det faglige innholdet på følgende normerende produkter fra Helsedirektoratet:

  • nasjonal veileder for oppfølging av personer med store og sammensatte behov,
  • nasjonal veileder om barn og unge med habiliteringsbehov,
  • nasjonal veileder for rehabilitering, habilitering, individuell plan og koordinator
  • nasjonal veileder for gode helse- og omsorgstjenester til personer med utviklingshemming

Et fellestrekk for de faglige anbefalingene i disse veilederne er at god praksis er å jobbe tverrfaglig, målrettet og systematisk overfor personer med sammensatte behov.

Krav om individuelt tilpasset habilitering/opplæring

Individuelt tilpassede tjenester bidrar til å oppnå forsvarlige tjenester og til å oppfylle barnets og foreldrenes rett til medvirkning og informasjon etter pasient- og brukerrettighetsloven (pbrl.) kapittel 3.

For habilitering/opplæring er brukerinvolvering, medvirkning og informasjonsutveksling viktig i hele prosessen. Det vil si at barnet/foreldrene får informasjon og kan medvirke både når tjenester skal planlegges, gjennomføres, evalueres og korrigeres.

Tverrfaglig samarbeid og koordinering av tiltak

Tverrfaglig samarbeid skal understøtte forsvarlige tjenester, og er regulert flere steder i helse- og omsorgslovgivningen. Det følger av forsvarlighetskravet i hol. § 4-1 bokstav a at kommunen skal tilrettelegge tjenestene slik at den enkelte pasient eller bruker gis et helhetlig og koordinert helse- og omsorgstjenestetilbud. Bestemmelsen stiller krav til koordinering og samarbeid internt, med andre etater og andre tjenestenivåer og tilsvarer kommunens plikt til samarbeid og samordning hol. § 3-4.

Andre bestemmelser som skal understøtte koordinerte tjenester av betydning for dette tilsynet, er hol. § 7-1 om individuell plan og §§ 7-2 og 7-2 a om koordinator og barnekoordinator.

En viktig begrunnelse for krav til samarbeid og koordinering er at det er flere kjente risikofaktorer forbundet med samarbeid og overganger internt og eksternt. I planlegging av tjenester skal det legges vekt på å minimalisere risikofaktorer forbundet med samhandling internt og eksternt, ifølge forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten § 6 bokstav e.

Krav til styringssystem som sikrer tjenester i henhold til krav fastsatt i lov og forskrift

Kommunen har etter hol. § 3-1 tredje ledd en plikt til å planlegge, gjennomføre, evaluere og korrigere virksomheten, slik at tjenestenes omfang og innhold er i samsvar med krav i lov og forskrift. Denne plikten går også frem av helsetilsynsloven § 5, som pålegger enhver virksomhet som yter helse- og omsorgstjenester å opprette internkontrollsystem. Internkontrollsystemet omtales i forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten som styringssystem: Begrepet er i stor grad sammenfallende med kravene til internkontroll, men omfatter også krav til systematisk arbeid med kvalitetsforbedring og pasient- og brukersikkerhet, samt oppfyllelse av pasientrettigheter. Hvordan en virksomhet skal oppfylle kravet til et styringssystem må vurderes konkret, jf. forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten § 5:

  • Styringssystemet skal være tilpasset virksomhetens størrelse, egenart, aktiviteter og risikoforhold, og ha det omfang som er nødvendig.
  • Hvordan pliktene etterleves, skal dokumenteres i den form og det omfang som er nødvendig ut ifra virksomhetens art, aktiviteter, risikoforhold og størrelse.

Vi legger til grunn at kompleksiteten i tjenestene til barn i en barne- og avlastningsbolig tilsier at de fleste styringstiltakene må være skriftlige.

Innholdet i kravet til styringssystemet er nærmere beskrevet i forskriften §§ 6 til og med 9. I dette tilsynet har vi særlig sett på følgende styringskrav:

Krav til kompetanse

En viktig forutsetning for at habilitering/opplæring skal være forsvarlig, er at ansatte har nødvendig kompetanse sett opp mot barnas behov. Det følger av hol. § 4-1 om forsvarlighet at kommunen skal tilrettelegge med tilstrekkelig fagkompetanse i tjenestene. Dette er nærmere omtalt i forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten § 6 bokstav f og 7 bokstav b. Der det er iverksatt kompetansetiltak skal virksomheten kontrollere at tiltakene har effekt og korrigere tiltakene om nødvendig, jf. § 8 bokstav c og § 9 bokstav b.

Krav til planer, dokumentasjon og informasjonsflyt for å sikre forsvarlig og omforent praksis

Barne- og avlastningsboligen må ha en plan for hvordan barnet skal få dekket sine behov under oppholdene. En slik plan skal inkludere barnets behov for mål og tiltak for habilitering/opplæring. En slik plan for gjennomføringen omtales i pasientjournalforskriften § 6 første ledd bokstav d som en behandlingsplan. I barne- og avlastningsboliger benyttes som oftest begrepet tiltaksplan. Det er ingen formkrav til en slik plan, men den skal være en del av pasientjournalen.

For å sikre individuell, forsvarlig og omforent praksis må det være beskrevet hvordan tiltak skal gjennomføres (rutiner og prosedyrer), jf. forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten§ 7 bokstav c. Rutiner og prosedyrer som beskriver gjennomføringen bør inngå i selve tiltaksplanen for at planen skal være et hensiktsmessig verktøy for ansatte. Informasjon om bruk av hjelpemidler, der dette er nødvendig må også være beskrevet i tiltaksplanen.

For å sikre informasjonsflyt om endringer i barnets behov skal det være utarbeidet rutiner for hvordan informasjon skal innhentes og utveksles. Rutinene må omfatte samarbeid med foreldre, de ulike arenaene barna oppholder seg og relevante instanser. Det skal videre være rutiner som omhandler hvordan muntlig rapportering og dokumentasjon i barnets journal skal foregå.

Journalføringen skal være i tråd med hpl. § 40 og pasientjournalforskriften §§ 5 til og med 8. Det er i helse- og omsorgstjenesteloven§ 5-10 presisert at både kommunen og virksomheten som har avtale med kommunen skal sørge for at journal- og informasjonssystemene er forsvarlige.

3. Beskrivelse av faktagrunnlaget

Her gjøres det rede for hvordan virksomhetens aktuelle tjenester fungerer, inkludert virksomhetens tiltak for å sørge for at kravene til kvalitet og sikkerhet for tjenestemottakerne blir overholdt.

Rælingen kommune har i underkant av 20000 innbyggere.

Tilbudet om barne- og avlastningsbolig er i kommunen organisert under enhet for tilrettelagte tjenester, ledet av enhetsleder ETT. Enhetsleder skal bl.a. sørge for tilstrekkelig kvalitets og internkontrollsystem og legge til rette for prosesser og samarbeidsprosesser på tvers. Enhet tilrettelagte tjenester er organisert under kommunalsjef helse, omsorg og velferd. Kommunen ledes av kommunedirektør.

Kommunen har fire boliger hvor det ytes heldøgns bo- og miljøarbeidertjenester, bare Løvenstadvegen bolig gir avlastningstilbud til barn og unge under 18 år. Løvenstadvegen bolig gir også tilbud til unge voksne over 18 år. Løvenstadvegen bolig startet med avlastning i heldøgns bemannet omsorgsbolig 01.04.2019. Boligen har i dag 9 leiligheter, hvorav syv benyttes av fastboende, og to leiligheter benyttes til avlastning. Det er arn under 18 år som har tilbud om avlastning i boligen, med varierende avlastningstilbud fra 45 timer per mnd. uten overnatting, til åtte døgn per mnd. Alle barna er inkludert i tilsynet.

Boligen ledes av avdelingsleder. Avdelingsleder har personalansvar for ansatte i fulltidsstillinger og har ansvar for daglig drift, resultatledelse og utviklingsarbeid. Assisterende avdelingsleder har personalansvar for ansatte i deltidsstillinger, faglederansvar og skal bistå avdelingsleder i daglig drift og utviklingsarbeid. Assisterende avdelingsleder er for tiden primærkontakt for ett av barna i boligen. I tillegg til avdelingsleder og assisterende avdelingsleder er det seks faste ansatte i 100% stillinger. Tre av de ansatte i 100 % stilling har oppgave som primærkontakt for barna i tilsynet. Tre primærkontakter har høyskoleutdanning og en har fagbrev som helsearbeider. Primærkontakten skal ha en helhetlig oversikt over brukerens ressurser og behov, bidra til brukermedvirkning, samarbeid og forventningsavklaring og sørge for at det fagadministrative systemet er oppdatert. Det fremgår av funksjonsbeskrivelsen for primærkontakt at primærkontakt har ansvar for å sikre at den enkelte brukers ressurser blir benyttet, og at behov blir ivaretatt. Primærkontakten skal ha en helhetlig oversikt over brukerens ressurser og behov og sørge for levende målvalgsplaner/lP, samt oppdatering av ukeplaner, rutiner, tiltaksbeskrivelser og opplæringsplan. Det er 24 faste deltidsstillinger i boligen, med stillingsprosent fra 10,56% til 89%. Flere av de som er ansatt i faste deltidsstillinger jobber i tillegg som vikar. To ansatte har midlertidige stillinger, og det er to ansatte som er tilknyttet boligen som timelønnet vikar. Fire deltidsansatte ble ansatt 01.12.2022 Åtte ansatte er ansatt som nattevakter. Det er høy andel av ansatte som har fagutdanning eller er under relevant utdanning for arbeidet i boligen. Kommunen fører oversikt over forventet behov for tilrettelagte tjenester til kommunens innbyggere, forventet bemanningsbehov, kompetansenivået i sine ulike virksomheter og det er utarbeidet en kompetanseplan for 2022. Her fremgår også oversikt over meldte awik siste år og oversikt over kommunens opplæringsmodell Det beskrives i intervju at det er høyt fokus i kommunen på å rekruttere ansatte med høy fagkompetanse, og at det stimuleres til videre- og etterutdanning. Det fortelles at et virkemiddel for å øke det faglige nivået i tjenestene er å ansette studenter under utdanning innen relevante fagområdet, i håp om at de forblir i virksomheten etter endt utdanning.

Det foregår flere faste møter mellom de ulike ledelsesnivåene. Det oppgis i intervjuer at habilitering og opplæring til barn i barne- og avlastningsboligen ikke har vært tema på noen slike faste møter og at tjenestene til barna innen habilitering og opplæring ikke etterspørres i ledelseslinjen. Seks ganger i året gjennomføres møter i fagforum. Her møter fagleder ETT og fagledere fra boligene. Bakgrunnen for disse møtene er behov for kompetanseutveksling og kvalitetssikring på tvers av avdelingene innen ETT. Det opplyses i intervjuer at tilsynets temaer ikke har vært diskutert i slike møter. Det fremgår av dokumentet organisasjonsbeskrivelse ETT at det ikke alltid skrives møtereferat, men at enhetsleder ETT og andre involverte orienters om endringer i rutiner og standarder. Det oppgis i intervjuer at awiksmeldinger følges med på i ledelseslinjen, men at det ikke er meldt awik innenfor tilsynets tema, og det er ikke meldt klager knyttet til barn som mottar bo- eller avlastningstjenester i Løvenstadvegen boliger.

Faste møter i boligen er «overlapp» i hvert vaktbytte hvor viktige beskjeder og informasjon om brukerne gis til neste skift. Ansvarsvakten har ansvar for gjennomføring av overlapp. Ansvarsvakt har også ansvar for å sikre forsvarlige tjenester til brukerne gjennom vakten og dokumentasjon fra vakten. En gang i uken gjennomføres personalmøter. Det ble fortalt at det i personalmøter foregikk veiledning, diskusjoner og informasjonsutveksling. Det ble videre fortalt at det i hovedsak var ansatte med store stillingsprosenter som deltok på personalmøter, men at det ble skrevet referater fra møtene. Det var ingen faste møter for ansatte med små stillingsprosenter. For XXX av barna var det brukermøter hver 6. til 8. uke der alle som arbeidet med barna var invitert. For XXX av barna var det ingen slike faste møter.

Det ble fortalt i intervjuer at det generelt i boligens møter har vært høyt fokus på at barna skal trives og oppleve trygghet i boligen, og at barna skal oppleve stor grad av medvirkning. Det har i liten grad vært fokusert på å sette mål for barna innen habilitering og opplæring.

Det føres elektronisk journal. Profil er fagprogrammet med løpende journal. I tillegg brukes Compilo for styringsdokumenter, prosedyrer, rutiner osv. for ansatte i Rælingen kommune. Avvik føres i Compilo.

Av dokumentet «kommunedirektørens internkontroll» (IK) fremgår at IK er et formalisert kontrollsystem der kontrollaktiviteter utformes, gjennomføres og følges opp med utgangspunkt i vurderinger av risiko for styringssvikt, samt feil og mangler i virksomhetens arbeidsprosesser. Det vises til kommunedirektørens overordnede IK, samt enhetsvise og avdelingsvise internkontrollsystemer. Det vises videre til at betryggende kontroll kan oppnås ved styring av kontrollmiljø, gjennomførte risikovurderinger, kontrollaktiviteter som rapporterings- og oppfølgingsrutiner, informasjon og kommunikasjon og lederoppfølging. Eksempler på kontrollmiljø oppgis å være bl.a. prosedyrer for oppgaver, prosesser, tjenester og prosjektgjennomføring, system for kvalitetsstyring, risikovurdering, awik og internkontrolldokumentasjon. Kontrollaktiviteter oppgis å foregå på alle nivåer og i alle funksjoner.

3.1  Har barne- og avlastningsboligen tilstrekkelig informasjon om barnets situasjon og behov?

I forbindelse med kartlegging av avlastningstilbudet innhentet tildelingskontoret samtykke fra foreldre til at relevant og nødvendig dokumentasjon fra øvrige tjenesteytere for barna kunne etterspørres. Det ble også utført IPLOS kartlegging av barna. Resultatet av kartleggingen fremgikk av vedtakene om avlastningstilbud. Vedtakene ble lagt i barnas journal i boligen. Flere av barna inkludert i tilsynet hadde tidligere hatt avlastningstilbud i annen bolig i kommunen, slik at både kommunen og flere ansatte kjente barna før etablering av tilbud i Løvenstadvegen avlastningsbolig. Foreldre oppga i intervju at de opplevde kartleggingen som god. Det ble i hovedsak gjort ny IPLOS kartlegging årlig for barna inkludert i tilsynet, kartleggingen fremgikk av barnas elektroniske journal. XXX barna som var inkludert i tilsynet hadde ikke IP, for to av barna var dette fordi foreldrene til barna ikke ønsket dette. Tildelingskontoret hadde ansvar for tildeling av koordinator til barna. Det ble oppgitt at to av barna inkludert i tilsynet hadde koordinator.

For alle barna ble det gjennomført ansvarsgruppemøter minst en gang årlig. Det ble skrevet referat fra møtene, referatene ble lagt i barnas journal. Foreldre deltok i stor grad i disse møtene, og foreldrenes medvirkning i utforming av tilbudet til barna fremgikk av referatene. Barnas primærkontakt deltok også i ansvarsgruppemøter. Videre deltok flere samarbeidende tjenesteytere tilpasset barnas behov, bl.a. skole, habiliteringstjeneste, fysioterapeut, ergoterapeut og PPT. Foreldrene opplyste i intervjuer at de opplevde at ansvarsgruppemøtene ga dem god informasjon om tilbudet til barna. Flere foreldre fortalte at de var mest opptatt av at barna skulle trives på avlastningen og ha lyst til å være der.

Det var gjennomført kartlegging fra habiliteringstjenesten for noen av barna. Det fantes dokumentasjon på denne kartleggingen i barnas journal. Det ble i intervjuer opplyst at kontakten med habiliteringstjenesten og skolen var god og at det foregikk et tett samarbeid om kartlegging av barnas behov og tilrettelegging av behovstilpassede tiltak. For noen av barna var det avtalt at tiltak skulle innføres på skolen først, så skulle boligen videreføre tiltakene når de var godt etablert på skolen.

Informasjonsutveksling internt i boligen foregikk skriftlig via brukerperm, nyhetsprotokoll, «blekka» og møtereferater. Det skulle signeres for at informasjonen var lest. Det ble i intervjuer beskrevet at ikke alle signerte og at noen signerte uten å ha lest informasjonen. Det ble i intervjuer fortalt at primærkontakter og assisterende avdelingsleder fulgte med på signeringen, og at ansatte ble bedt om å sette seg inn i den skriftlige informasjonen dersom dette ikke var gjort. Det ble oppgitt at dette ga ønskede resultater. Det foregikk muntlig informasjonsutveksling mellom ansatte i «overlapp» mellom vaktskiftene og mellom foreldre og ansatte ved henting/levering av barn til boligen. Det foregikk også mail-utveksling mellom ansatte i boligen for utveksling av informasjon eller for faglige spørsmål.

Primærkontakt hadde ansvar for løpende kontakt med barnas foreldre. Foreldre kunne også ta direkte kontakt med avdelingsleder ved behov. De foreldrene som ønsket det, fikk regelmessig/ etter hver vakt informasjon fra de ansatte som hadde vært hos barnet deres. Graden av kontakt var tilpasset foreldrenes ønsker. Foreldrene oppga i intervjuer at de visste hvordan og med hvem de skulle kommunisere, og var fornøyd med informasjonsutvekslingen med boligen.

Informasjonsutvekslingen mellom foreldre og boligen ble dokumentert i barnas journal.

3.2  Brukes innhentet informasjon til å identifisere behov for habilitering og opplæring og utforme mål og tiltak for barna

Ved journalgjennomgang fant vi ingen definerte tiltak for barna hvor det fremgikk hvordan de skulle øke eller opprettholde sitt funksjonsnivå eller utvikle økende selvstendighet. Dette til tross for at det forelå dokumentasjon på at habiliteringstjenesten, fysioterapeut, og skolen hadde anbefalt konkrete tiltak som for eksempel bruk av kommunikasjonsbok, aktiv trening på å øke bruk av muntlig språk eller økt bruk av kroppen. For XXX barn fremgikk av årsrapporten for 2021 at XXX for å opprettholde funksjon og oppleve mestringsfølelse. For XXX barn forelå det referat fra samarbeidsmøte 08.09.21 hvor det konkret var beskrevet at XXX ved intervjuer fremgikk at XXX ikke hadde oppnådd slike funksjoner, men det fantes ingen mål eller tiltak knyttet til økt eller opprettholdt XXX funksjon fordette barnet. Det forelå rutinebeskrivelser og videoer til ansatte om hvordan de skulle bistå XXX men det var ingen beskrivelse eller tiltak knyttet til hvordan XXX selv skulle være delaktig, eller mål for delaktighet. For et annet barn var det utført utredning av habiliteringstjenesten, med dokumentasjon 22.09.22 hvor det ble konkludert med lavt funksjonsnivå, men med fortsatt noen år på å utvikle seg. Det ble der anbefalt at fokus burde være på å opprettholde funksjonsnivå. I barnets journal var det referert til utredningen og beskrevet at man kunne forvente noe bedring av barnets funksjonsnivå, men det var ikke definert mål eller tiltak som skulle sørge for bedring eller opprettholdelse av eksisterende funksjonsnivå.

Kommunikasjonshjelpemiddelet ASK ble brukt til noen av barna, men det var ikke definert som tiltak og det var ingen beskrivelse av hvorfor det skulle brukes (mål). I intervjuer ble det fortalt at den enkelte ansatte kunne ha mål for barnet, men det ble ikke dokumentert eller satt i system slik at alle som jobbet med barnet kunne ha samme mål.

Ingen av barna hadde en fullstendig tiltaksplan, der barnets samlede behov for habilitering og opplæring har ført til utforming av mål og tiltak rettet mot de identifiserte behovene, med tilhørende prosedyrebeskrivelser for hvert tiltak, og med en beskrivelse av hvordan det skal dokumenteres i journal at tiltakene blir gjennomført. Det var ingen tiltaksplaner som inneholdt beskrivelser av når eller hvordan tiltak skulle evalueres. Det fantes heller ingen alternativ dokumentasjonsform hvor mål og tiltak for barna var systematisert. Ett barn hadde enkelte tiltak som kunne knyttes til tilsynets tema, men ikke som dekket barnets samlede behov for opplæring og habilitering. Det fantes rutinebeskrivelse for gjennomføring av disse tiltakene, og det framgikk av beskrivelsen for ett av tiltakene at det skulle føres nøye journal. Det framgikk ikke hva som skulle dokumenteres eller hvordan. Det ble opplyst at det planlegges en overgang til nytt elektronisk journal system, og at det etter overgangen vil bli lettere å utforme og følge med på tiltaksplan i barnas journal. Det ble også opplyst at det pågår et samarbeid med skole og habiliteringstjeneste for flere av barna i boligen om utarbeiding av tiltak innen habilitering og opplæring som først skal etableres på skolen før tilsvarende tiltak overføres til boligen. Vi ble vist videoer tatt opp på skolen under gjennomføring av tiltak som siden skulle overføres til boligen. Videoene var laget for å sikre at tiltakene skulle gjøres likt på skolen og i boligen.

Primærkontaktene hadde ansvaret for utforming av tiltaksplaner. Det ble i intervjuer fortalt at det ikke foregikk systematisk veiledning av primærkontakter og det var ikke gitt opplæring i hvordan tiltaksplaner skulle lages. Det fantes heller ikke prosedyrer for hvordan tiltaksplaner skulle utformes. Det ble heller ikke gitt tilbakemelding fra ledere til primærkontaktene om at tiltaksplaner manglet.

Det ble fortalt i intervjuer at systematisering av mål og tiltak for barna ikke hadde vært tema i interne møter eller i løpende kontakt mellom ansatte og ledere.

3.3  Gjennomføres tiltak for habilitering og opplæring?

3.3.1 Gjennomføring:

Når det ikke foreligger systematiske tiltak knyttet opp til mål om bedret eller opprettholdt funksjonsnivå hos noen av barna, kan det heller ikke gjennomføres slike tiltak. Det kan likevel være aktiviteter som gjøres med barna hvor barna blir stimulert til økt eller opprettholdt funksjonsnivå. Vi ble i intervjuer fortalt om slike aktiviteter. Det ble fortalt at slike aktiviteter ikke var satt i system og de var personavhengige. Det var gjennomgående lite journaldokumentasjon som beskrev hvordan aktiviteter med barna ble gjennomført. Som beskrevet i forrige kapittel var det XXX barn hvor det var et kartlagt behov for å øke bruk XXX i journal fant vi XXX flere eksempler på at det var dokumentert XXX var skrevet i journalen, uten ytterligere forklaring. Det var ingen beskrivelse av hva som hadde ført til bruken XXX om dette kom i en spesiell sammenheng, etter målrettet aktivitet for å oppnå bruk XXX eller helt tilfeldig.

3.3.2 Kompetanse/opplæring:

Kommunen har felles opplæringsskjema for nyansatte for administrative rutiner. Boligen har opplæringsskjema knyttet til hver bruker og antall opplæringsvakter tilpasses den enkelte bruker. Nyansatte skal gjennomføre obligatoriske kurs ved tilsetting og oversikt over gjennomførte kurs følges med på av boligens ledelse. Oversikt over kurs følges også med på i kommunens lederlinje og fremgår i kommunens kompetanseplan. Det fremgår videre av kompetanseplanen at nyansatte skal ha oppfølgingssamtaler etter fast mal ved 1 mnd. - 2,5 mnd. og 5 mnd. ansettelse. Ansatte skal fylle ut «skjema for egenevaluering» en gang per år i forkant av årlig utviklingssamtaler med leder.

Fagleder skal følge opp at opplæring blir gjennomført.

Det ble opplyst i intervjuer at to dager med opplæringsvakter var vanlig og at dette vanligvis ble gjennomført. Det ble fortalt at for enkelte barn som ble regnet som enkle å jobbe med, var det ansatte som ikke hadde fått opplæring om barnet. Det var ingen systematisk veiledning av ansatte i boligen. Det ble fortalt at det ble gitt generell veiledning på personalmøter og det var lett å be ledere eller kollegaer om hjelp i den daglige tjenesten med barna og de ansatte følte seg trygge på oppgavene sine. Det ble fortalt at det ikke var gjennomført systematisk oppfølging etter 1 - 2,5 og 5 mnd. etter nyansettelse, eller systematiske utviklingssamtaler med de ansatte i deltidsstillinger. Det ble gitt opplæring i journalskriving ved ansettelse, men det var ingen opplæring i hva et journalnotat skulle inneholde. Primærkontakter fortalte i intervjuer at de leste journal og av og til ga tilbakemelding til andre ansatte om journalføringen. Dette hadde ikke ført til en felles forståelse av hvordan journal skulle føres. Det ble i intervjuer fortalt at ansatte ikke fikk tilbakemelding på journalinnhold fra boligens ledere.

3.4  Evaluerer barne- og avlastningsboligen tiltak for habilitering og opplæring?

Det forelå ingen mål og så å si ingen tiltak innen habilitering eller opplæring som kunne evalueres. Det ble opplyst i intervjuer at primærkontaktene gjorde fortløpende vurderinger av tjenestene til barna basert på direkte miljøarbeid med barna og muntlig overleverte erfaringer fra foreldre og andre ansatte. Erfaringer kunne også utveksles på avdelingens møter eller ved mail-kontakt med andre ansatte. For XXX barna ble det gjennomført brukermøter hvor barnas utvikling og behov ble diskutert. Det ble ikke skrevet referat fra disse møtene. To av de fire intervjuede primærkontaktene hadde minimal direkte kontakt med barnet de var primærkontakt for, da de hadde svært få vakter med barnet. Årsaken til dette var ifølge intervjuene at fagkompetansen til de aktuelle primærkontaktene måtte brukes til andre oppgaver. Det ble opplyst at manglende direkte arbeid med barnet gjorde det vanskelig å følge med på tjenestene til barnet og barnets utvikling. Det ble i intervjuer fortalt at primærkontaktene ikke opplevde journaldokumentasjonen som et egnet verktøy til å følge med på barnets tjenester eller utvikling. Det ble gitt enkelte konkrete eksempler på hvordan tjenesten til barna hadde blitt endret som følge av erfaringer som var gjort og faglige vurderinger. Vi fant ved journalgjennomgang ingen dokumentasjon på gjennomført evaluering.

4. Vurdering av faktagrunnlaget opp mot aktuelt lovgrunnlag

I dette kapittelet vurderer vi fakta i kapittel 3 opp mot lovbestemmelsene i kapittel 2.

4.1  Boligen har tilstrekkelig informasjon om barnets situasjon og behov.

Barna har krav om individuelt tilpasset habilitering/opplæring. Det medfører at planleggingen av barnas opphold i boligen må bygge på informasjon om barnets situasjon og behov både ved etablering av avlastningstilbud, og også fortløpende. Kommunen må legge til rette for slik informasjonshenting. Vi vurderer utfra dokumentasjon og intervjuer at informasjonsinnhentingen ved etablering av avlastningstilbudet var god, og at foreldrene medvirket ved informasjonsinnhentingen. Det ble utført IPLOS kartlegginger av alle barna ved etablering av avlastningstilbudet og deretter årlig. Vi vurderer at slik kartlegging kan være et relevant verktøy for å følge med på barnas behov for habilitering og opplæring. Vi vurder videre at den løpende informasjonsutvekslingen mellom ulike tjenesteytere i form av faste ansvarsgruppemøter og øvrige møter ved behov var god, spesielt fant vi dokumentasjon på tett samarbeid og god informasjonsutveksling om barnas behov for opplæring og habilitering mellom skole, bolig og habiliteringstjenesten. Vi vurderer utfra møtereferater, journaldokumentasjon og foreldrenes uttalelser at foreldrene medvirket aktivt ved informasjonsutveksling både ved etablering av avlastningstilbud og fortløpende, og foreldrene fikk tilstrekkelig informasjon tilpasset deres ønsker.

Vi vurderer at boligens rutiner for fortløpende informasjonsutveksling om barnas behov var kjent og ble brukt av foreldre og ansatte. Referater fra ansvarsgruppemøter og epikriser og utredningsrapporter fra andre tjenesteytere fantes i barnas journal og var slik tilgjengelig for alle ansatte. Selv om det fantes referater fra personalmøter der barnas behov ble diskutert, var det ingen systematisk dokumentasjon av møteinnholdet som var relatert til hvert barn i deres journal. Vi vurderer at dette gjør det vanskeligere for ansatte å følge med på informasjonen knyttet til hvert enkelt barn som er formidlet i disse møtene, og at boligen her har et forbedringspotensiale. Samlet sett vurderer vi likevel at kommunen og boligen har tilstrekkelig informasjon om barnets behov for opplæring og habilitering.

4.2 Boligen bruker ikke informasjonen til å utforme mål og tiltak for barnet:

Vi vurderer utfra intervjuer at det har vært et høyt fokus i boligen på at barna skal oppleve stor grad av medvirkning i utforming av aktivitetene i boligen, mens det har vært lite faglig fokus på barnas behov for habilitering og opplæring. Barnas rett til individuelt tilrettelagte habiliterings og opplæringstjenester forutsetter en faglig prosess med å identifisere barnas behov for å bedre eller opprettholde sine funksjoner, og deretter utforme innholdet i tjenesten med mål og tiltak som skal gjennomføres tilpasset de kartlagte behovene. For at alle ansatte skal utføre tiltakene likt må det foreligge prosedyrebeskrivelse av hvordan tiltakene skal gjennomføres. Mål, tiltak og prosedyrebeskrivelse må fremgå av en plan som er tilgjengelig for alle som jobber med barnet og planen må være dokumentert i barnets journal. Planen skal være et verktøy for de ansatte for å sørge for at gjennomføring av tjenestene til barnet er i samsvar med barnets behov. Planen har dermed stor betydning for om det blir god praksis i tjenesten. I tråd med dette mangler samtlige barn i tilsynet en fullstendig tiltaksplan, slik det er beskrevet i kapittel 3.2. Det var kun enkeltstående tiltak som kunne knyttes til habilitering og opplæring, uten at det var definert hvilket mål som var satt for barna ved gjennomføring av tiltaket. Svikt i planleggingen og manglende definerte mål for barnet øker risikoen for at barnet ikke får habilitering og opplæring i tråd med sine behov. Vi vurderer at manglende identifisering av mål for barnet med tilpassede tiltak for å nå målene er brudd på plikten til å yte forsvarlige tjenester og til å planlegge virksomheten slik at tjenestenes omfang og innhold er i samsvar med lovkravet.

Kommunen har plikt til å tilby barnekoordinator og Individuell plan (IP) til barn med langvarige og sammensatte tjenestebehov. Ikke alle barna inkludert i tilsynet hadde barnekoordinator/koordinator eller IP, og noen foreldre ønsket heller ikke dette. Koordinatorfunksjonen og IP skal sikre samordning mellom tjenesteytere og sikre at barna får helhetlige og koordinerte tjenester. Vi vurderer at fravær av koordinator og IP øker risikoen for at informasjon og anbefalinger fra flere tjenesteytere ikke blir fulgt opp og fører til konkrete tiltak for barna. Vi fant ved tilsynet at informasjonen som var tilgjengelig om barnas behov og ressurser ikke ble systematisk brukt til å identifisere mål for habilitering og opplæring i boligen. Vi viser til at det var dokumentert flere eksempler på konkrete behov og tiltak som ble anbefalt gjennomført i boligen, både fra skole og spesialisthelsetjenesten og gjennom ansvarsgruppemøter, uten at dette førte til utarbeiding av slike tiltak. Dette er ikke faglig begrunnet av boligen. Vi vurderer derfor at selv om det foregikk samarbeid mellom boligen og andre tjenesteytere og skole, har dette likevel ikke ført til tilstrekkelig koordinerte tjenester for barna. Vi vurderer at dette er brudd på plikten til å samarbeide og samordne tjenestene til barna innen habilitering og opplæring.

Vi finner etter dette at det foreligger brudd på:

Plikten til å yte forsvarlige tjenester og til å planlegge slik at tjenestens omfang og innhold er i samsvar med lov og forskrift, jf. hol §§ 4-1 og 3-1 tredje ledd, og forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten.

Plikten til å samarbeide og samordne tjenestene etter hol. §§ 3-4, 7-1, 7-2 og 7-2 a.

Plikten til å dokumentere i henhold til forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten § 5 og etter hpl. §§ 39 og 40, jf. pasientjournalforskriften.

4.3 Boligen gjennomfører ikke tiltak innen habilitering og opplæring i tråd med barnas behov

Når det ikke foreligger systematiske tiltak knyttet opp til mål om bedret eller opprettholdt funksjonsnivå hos noen av barna, kan det heller ikke gjennomføres slike tiltak. Selv om det ble fortalt i intervjuer at det ble gjennomført aktiviteter med barna som kunne bidra til bedret eller opprettholdt funksjonsnivå, fant vi ikke at dette var dokumentert i journal Vi vurderer utfra intervjuer og journaldokumentasjon at slik aktivitet ikke ble gjennomført systematisk, og i stor grad var personavhengig. Det fantes ingen felles forståelse av hvordan aktivitet med barna skulle føre til bedret eller opprettholdt funksjonsnivå. Tjenestene var basert på enkeltansattes kompetanse, erfaring og kunnskap om det enkelte barn.

Selv om vi vurderer at utdanningsnivået blant ansatte er godt og opplæringen i boligen ved ansettelse i all hovedsak ble gjennomført i tråd med kommunens og boligens planer, vurderer vi at manglende opplæring og veiledning i systematisk miljørettet arbeid, herunder utforming av mål og tiltaksplaner tilpasset barnas behov, er medvirkende til manglende gjennomføring av tiltak og målrettede aktiviteter innen habilitering og opplæring. Kommunen har overordnede planer for at det skal gjennomføres samtaler med nyansatte etter 1 mnd. – 2,5 mnd. og 5 måneders ansettelse. Det skal også gjennomføres årlige utviklingssamtaler med leder. Dette kunne vært arenaer hvor ansattes manglende kunnskap kunne vært fanget opp av leder, men det fremgikk av intervjuer at slik oppfølging ikke ble systematisk gjennomført i tråd med planene. Vi vurderer at ledelsen ikke har styrt tjenesteutformingen via systematisk veiledning av de ansatte, etterspørring av- og evt. veiledning til utvikling av tiltaksplan og gjennomføring av tjenesten til barna. Ledelsen har heller ikke fulgt med på og korrigert mangelfull dokumentasjon knyttet til utføring av tjenestene i barnas journal. Vi vurderer at gjennomføring av tjenestene innen habilitering og opplæring ikke har vært fulgt med på i ledelseslinjen i kommunen. Det har heller ikke vært fulgt med på om veiledning og oppfølgingssamtaler med ansatte har vært gjennomført i tråd med kommunens planer. Vi vurderer at kommunen via sine ledelseslinjer ikke har istandsatt de ansatte til å utføre sine pålagte oppgaver.

Vi ble under tilsynet informert om at flere tiltak var under utvikling på skolen, og at de senere skulle videreføres i boligen, etter råd fra habiliteringstjenesten. Vi vurderer at manglende tiltak i boligen på disse områdene derfor var faglig begrunnet. Vi fant at for flere av barna var det kartlagt andre behov for tiltak og aktiviteter for å opprettholde eller bedre barnas funksjonsnivå, (beskrevet i kapittel 3.2.) som ikke ble gjennomført i boligen, uten at det var en faglig begrunnelse for hvorfor det ikke har blitt satt mål og tiltak i tråd med anbefalingene. Når slike tiltak og aktiviteter ikke gjennomføres får ikke barna tjenester som er i tråd med sine behov, og barnet får ikke forsvarlige tjenester innen habilitering og opplæring.

Vi vurderer at dette utgjør brudd på:

Plikten til å yte forsvarlige tjenester og til å gjennomføre virksomheten, slik at tjenestens omfang og innhold er i samsvar med lov og forskrift, jf. hol. §§ 4-1 og 3-1 tredje ledd, og forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten.

Plikten til å dokumentere i henhold til forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten § 5 og etter §§ 39 og 40, jf. pasientjournalforskriften

4.4 Boligen evaluerer ikke tiltak innen habilitering og opplæring i tråd med barnas behov

Når det ikke foreligger systematiske tiltak knyttet opp til mål om bedret eller opprettholdt funksjonsnivå hos noen av barna, kan slike mål og tiltak heller ikke evalueres. Dette medfører høy risiko for at barnet ikke får habilitering og opplæring i tråd med sine behov. Risikoen kan reduseres hvis det likevel foregår en systematisk evaluering av tjenestene som utføres vurdert opp mot barnas utvikling og behov. Vi fant ved tilsynet ingen planer for når eller hvordan tjenesten til barna innen habilitering og opplæring skulle evalueres, og vi fant ingen dokumentasjon på den faglige prosessen som ligger til grunn for en evaluering og korrigering av tjenestene. Selv om det ble opplyst om evaluerende refleksjoner og diskusjoner blant ansatte, og at det var gjort enkelte korrigeringer i tjenestetilbudet til barna utfra en vurdering av deres ressurser, behov og ønsker, var dette ikke satt i system, og det ble ikke dokumentert slik at det var mulig å følge med på over tid.

Vanlige hjelpemidler ved evaluering kan være journaldokumentasjon, faglige møter og avviksmeldinger. Det fantes nærmest ingen journaldokumentasjon med beskrivelser av hvordan aktivitet som kunne føre til forbedring eller opprettholdelse av funksjoner hos barna har vært gjennomført, eller hvordan effekten var av gjennomføringen. Vi vurderer at den tilgjengelige journaldokumentasjonen ikke er egnet til å evaluere barnas funksjonsnivå eller tjenestene til barna.

Det foregår faste personalmøter hvor erfaringsutveksling egnet til evaluering kan foregå. For to av barna i tilsynet gjennomføres brukermøter for alle som jobber med barna hvor barnas utvikling diskuteres. Evaluerende vurderinger utført i personalmøter ble ikke nedtegnet i barnas journal.

Evaluerende vurderinger utført i brukermøter ble ikke dokumentert. Manglende dokumentasjon av evaluerende vurderinger i barnas journal gjør det vanskelig å følge med på utviklingen over tid og korrigere tjenestene til barna i samsvar med utviklingen.

Det har ikke vært meldt avvik på forhold knyttet til manglende gjennomføring av tiltak/aktiviteter innen habilitering eller opplæring og avvikssystemet er derfor ikke egnet til å følge med på tjenestene innen tilsynets tema.

Vi vurderer at risikoen for svikt i tjenestene til to av barna i boligen er ytterligere økt ved at deres primærkontakter hadde svært lite arbeidstid knyttet opp mot det aktuelle barnet. Vi vurderer at når primærkontaktene i liten grad selv deltar i tjenesteytingen til barna, er god journaldokumentasjon avgjørende for om det er mulig å følge med på tjenestene til barnet. Når dokumentasjonen er så mangelfull som det ble funnet i tilsynet, er forutsetningene for disse primærkontaktene for å evaluere og eventuelt korrigere tjenestene ikke til stede. Vi vurderer derfor ledelsen ikke har tilrettelagt for at primærkontaktene til disse barna kunne utføre sine oppgaver med å ha en helhetlig oversikt over barnas ressurser og behov og evaluere og korrigere tjenestene i tråd med disse.

Vi vurderer samlet at forutsetningene for en faglig forsvarlig evaluering av tjenestene innen habilitering og opplæring ikke er til stede og at det heller ikke ble gjennomført en faglig forsvarlig evaluering av tjenestene til barna innen habilitering og opplæring. Vi vurderer at dette er brudd på plikten til å evaluere og korrigere virksomheten, slik at tjenestens omfang og innhold er i samsvar med lovkravet/ barnets behov.

Vi vurderer at det utgjør brudd på:

Plikten til å yte forsvarlige tjenester og til å evaluere og korrigere virksomheten slik at tjenestens omfang og innhold er i samsvar med lov og forskrift, jf. hol.§§ 4-1 og 3-1 tredje ledd, og forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten.

Plikten til å dokumentere i henhold til forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten§ 5 og etter hpl. §§ 39 og 40, jf. pasientjournalforskriften

4.5   Avsluttende bemerkninger

Vi vurderer at tjenestene til barn i Løvenstadvegen boliger ikke har vært planlagt, gjennomført eller fulgt opp i tråd med kommunens plan for internkontroll (IK).

Vi finner at Rælingen kommune ikke har sett på habilitering og opplæring til barn i barne- og avlastningsboliger som et risikoområde eller fokusområde. Det er ikke utført risiko og sårbarhetsanalyser hvor dette er tema. Det er ikke etablert rutiner eller prosedyrer som sikrer at tjenestene innen habilitering og opplæring utformes, utføres eller evalueres etter en systematisk plan. Det er heller ingen systematisk etterspørsel eller rapportering knyttet til tjenestene i boligen innen habilitering og opplæring, slik at ledere på ulike ledelsesnivåer kan holde seg orientert om tjenestene er i tråd med lovkravet. Det finnes møtestruktur i ledelseslinjen som er egnet til oppfølging og styring av tjenestene, men informasjon om tjenestene knyttet til habilitering og opplæring har ikke vært etterspurt på disse møtene, og det faglige innholdet i tjenesten har heller ikke vært fulgt opp systematisk i slike møter. Vi vurderer at det er god oversikt i kommunen om formell kompetanse i ansatte-gruppen i boligen, men kommunen har ikke hatt oversikt i hvorvidt den formelle kompetansen har ført til faglig forsvarlige tjenester i form av planlegging, gjennomføring og evaluering av tilbudet til barna innen habilitering og opplæring.

5. Statsforvalterens konklusjon

Her presenterer vi konklusjonen av vår undersøkelse, basert på vurderingene i kapittel 4.

Statsforvalterens konklusjon:

Rælingen kommune sikrer ikke at barn i Løvenstadvegen barne- og avlastningsbolig får forsvarlige tjenester innen habilitering og opplæring.

Kommunen og boligen har tilfredsstillende kartlegging og kunnskap om barnas funksjon og behov for habilitering og opplæring. Det har vært god informasjonsutveksling mellom ulike tjenesteytere, boligen og barnas foreldre. Kunnskapen og informasjonsutvekslingen har likevel ikke ført til at det har blitt utarbeidet individuelt tilpassede mål eller tiltak innen habilitering og opplæring for barna. Vi ser spesielt alvorlig på at tilsynet har avdekket at det har vært anbefalinger om konkrete mål og tiltak fremsatt fra spesialisthelsetjenesten eller dokumentert i referater fra ansvarsgruppemøter, uten at det har ført til utforming av mål og tiltak i boligen.

Ingen av barna har en fullstendig tiltaksplan der det foreligger mål, tiltak eller prosedyrebeskrivelse knyttet til habilitering og opplæring. Det har ikke vært gjennomført systematiske tiltak eller aktiviteter med barna, med det formål å bedre eller opprettholde deres funksjonsnivå.

Det er ikke tilstrekkelig dokumentasjon av gjennomføring av tjenestene til barna, slik at det blir mulig å følge med på barnas utvikling eller innholdet i tjenestene til barna.

Det har ikke vært utført systematisk evaluering av tjenestene til barna innen habilitering og opplæring, og det er manglende dokumentasjon i barnas journal av den evalueringen som har foregått.

Det har ikke vært tilstrekkelig tilrettelegging av arbeidsoppgaver til ansatte slik at alle som har ansvar for koordinering, utforming og evaluering av tjenestene til et barn har direkte arbeidstid knyttet til det barnet de har ansvar for. Det har ikke vært systematisk veiledning eller systematisk faglig oppfølging av ansatte i boligen.

Det har ikke på noe ledelsesnivå blitt fulgt med på manglende systematikk i utforming, gjennomføring og evaluering av tjenestene til barna i boligen innen habilitering og opplæring. Det har heller ikke vært fulgt med på og korrigert mangelfull dokumentasjon i barnas journal.

Konsekvensen er at barna ikke har fått koordinerte tverrfaglige tjenester og at barna ikke har fått habilitering og opplæring i samsvar med sine behov.

Vi finner at dette er lovbrudd på:

Plikten til å yte forsvarlige tjenester og til å planlegge, gjennomføre, evaluere og korrigere virksomheten, slik at tjenestens omfang og innhold er i samsvar med lov og forskrift, jf. hol. §§ 4-1 og 3-1 tredje ledd, helsetilsynsloven § 5 og forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten §§ 3, 8-9.

Plikten til å samarbeide og samordne tjenestene etter hol. §§ 3-4, 7-1, 7-2 og 7-2 a.

Plikten til å dokumentere i henhold til forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten § 5 og etter hpl. §§ 39 og 40, jf. pasientjournalforskriften.

6. Oppfølging av påpekte lovbrudd

Når det ved gjennomføring av tilsyn påvises lovbrudd i tjenestene, er det virksomheten selv som har ansvaret for å rette lovbruddet. I Haugentunet barne- og omsorgsbolig konkluderte tilsynet med lovbrudd knyttet til planlegging, gjennomføring, evaluering og korrigering av tjenestene til barna innen temaet habilitering og opplæring.

Når det påvises svikt i alle trinn i kjeden, vil det nødvendigvis måtte gjennomføres et trinnvist forbedringsarbeid hvor første trinn er å rette opp svikt i planleggingsfasen og neste trinn er å rette opp svikt i gjennomførings- og oppfølgingsfasen. Det holder ikke med en plan for hvilke tiltak virksomheten har tenkt å iverksette. Først når den faglige prosessen med mål, tiltak, gjennomføring og evaluering kan dokumenteres over tid, som tegn på en stabilt endret praksis, vil det være mulig å lukke lovbruddet og avslutte tilsynet.

Vi ber derfor om en trinnvis tilbakemelding fra kommunen, hvor første trinn har hovedvekt på planlegging av mål og tiltak for barna innen habilitering og opplæring

Vi ber om en første tilbakemelding innen 21.06.23 hvor det fremgår:

  • informasjon om hvor mange barn som er vurdert til å ha behov for mål og tiltak for habilitering/opplæring
  • informasjon om hvor mange barn som har fått utformet slike mål og tiltak.
  • informasjon om hvorvidt det er avklart når og hvordan tiltakene skal evalueres
  • informasjon om hvordan kommunen vil legge til rette for å gjennomføre og følge opp tiltakene. Vi viser her til de seks kulepunktene i konklusjonen på første side i rapporten.

Det ble i tilsynet også konkludert med lovbrudd knyttet til dokumentasjonsplikten. Vi ber derfor om at det i den første tilbakemeldingen fremgår:

  • En beskrivelse av hvordan journalføring skal utføres slik at det er mulig å følge med på gjennomføring av tjenestene innen habilitering og opplæring

Videre ber vi om

  • En beskrivelse av hvordan kommunen gjennom sine ledelsesnivåer planlegger å følge med på og styre tjenestetilbudet innen habilitering og opplæring.

Endelig rapport oversendes Statens helsetilsyn.

Med hilsen

Anne Hilde Crowo
Fylkeslege/avdelingsdirektør

Helene Belle Laszlo
Revisjonsleder Helseavdelingen

 

Alle tilsynsrapporter fra dette landsomfattende tilsynet

2022–2023 Barne- og avlastningsboliger habilitering/opplæring i samsvar med barnas behov

Søk etter tilsynsrapporter

Søk