Rapport – Landsomfattende tilsyn med oppfølging av barn i fosterhjem – Oslo kommune, Bydel Søndre Nordstrand 2022

Statsforvalteren i Oslo og Viken gjennomførte tilsyn med barneverntjenesten i Bydel Søndre Nordstrand fra 19. september – 23. september 2022. Vi undersøkte om barneverntjenestens arbeid med oppfølging av barn som bor i fosterhjem er forsvarlig og i henhold til gjeldende lovverk. Tilsynet ble gjennomført som del av et landsomfattende tilsyn initiert av Statens helsetilsyn.

Statsforvalteren har ikke mottatt tilbakemelding fra bydelen angående faktagrunnlaget i foreløpig rapport, og opprettholder derfor innholdet i den foreløpige rapporten.

Konklusjon

Det er ikke avdekket lovbrudd under tilsynet.

Statsforvalteren forventer imidlertid at barneverntjenesten følger opp forbedringspunktene som fremgår av denne rapporten, og iverksetter adekvate tiltak på disse områdene.

 

Med hilsen

Mari Hagve
avdelingsdirektør
Sosial- og barnevernsavdelingen

Atle Grønstøl
seksjonssjef

 

 

1.  Tilsynets tema og omfang

I dette kapittelet beskriver vi hva som ble undersøkt i tilsynet.

Statsforvalteren har undersøkt og vurdert om bydelen sikrer at barneverntjenestens arbeid med oppfølging av barn i fosterhjem er forsvarlig. Tilsynet med forsvarlig oppfølging av barn i fosterhjem innebærer en undersøkelse og vurdering av om:

• Barneverntjenesten tilrettelegger for og gir barnet mulighet til å medvirke i oppfølgingen, og medvirkningen er dokumentert
• Barneverntjenesten planlegger oppfølgingen av barnet
• Barneverntjenesten tilegner seg tilstrekkelig informasjon om barnets utvikling, omsorgssituasjon og behov for endringer eller ytterligere tiltak
• Barneverntjenestens oppfølging av fosterhjemmet er helhetlig og tilpasset den enkelte fosterfamilie
• Barneverntjenesten besøker fosterhjemmet så ofte som nødvendig for å gi barnet forsvarlig oppfølging
• Barneverntjenesten gjør en forsvarlig vurdering av barnets utvikling og omsorgssituasjon og konkluderer på om det er behov for endringer eller ytterligere tiltak ​
• Barneverntjenesten iverksetter nødvendige beslutninger om behov for endringer eller ytterligere tiltak ​
• Bydelen sikrer systematisk og tilpasset internkontroll i oppfølgingsarbeidet

Statsforvalterens tilsyn er gjennomført som systemrevisjon. Det innebærer at Statsforvalteren har ført tilsyn med om bydelen utfører, styrer og leder arbeidet slik at de oppfyller aktuelle lov- og forskriftskrav. Statsforvalteren skal ikke overprøve enkeltsaker, men se på om tjenesten systematisk følger opp barn i fosterhjem i tråd med regelverket.

Kravene i tilsynet er utformet som overordnede krav knyttet til arbeidsprosesser i barneverntjenesten og gjenspeiler det viktigste som må skje hos tjenesten for at oppfølgingen av barnet skal bli av god og forsvarlig kvalitet.

Det er omsorgskommunens ansvar for oppfølging og kontroll av hvert enkelt barns situasjon i fosterhjem som har vært gjenstand for dette tilsynet, jf. barnevernloven (bvl.) § 8-4 tredje ledd og forskrift om fosterhjem § 1 annet ledd. Tilsynet har omfattet barneverntjenestens oppfølging av barn som bor i kommunale fosterhjem der det er snakk om omsorgsovertakelse og plasseringen har skjedd ved tvang jf. bvl. § 4-12 og 4-8 annet og tredje ledd. Med dette forstås hjem i barnets familie eller nære nettverk eller et fosterhjem som er rekruttert på generelt grunnlag. Barneverntjenestens ansvar for å følge opp biologiske foreldre har ikke vært en del av dette tilsynet.

Barn og fosterforeldres meninger om og erfaringer med barneverntjenestens arbeid med oppfølging, er viktig informasjon for å vurdere både kvaliteten på tjenestene og kommunens praksis når det gjelder brukermedvirkning. Et utvalg fosterforeldre og barn som bor eller nylig har bodd i fosterhjem har derfor blitt intervjuet i dette tilsynet.

2.  Aktuelt lovgrunnlag for tilsynet

Statsforvalteren er gitt myndighet til å føre tilsyn med kommunal barneverntjeneste, etter barnevernloven § 2-3 b. Et tilsyn er en kontroll av om virksomheten er i samsvar med lov- og forskriftsbestemmelser. Nedenfor gis det en beskrivelse av lovkrav som ble lagt til grunn i tilsynet. 

Overordnede rettslige prinsipper

Det sentrale lovgrunnlaget for tilsynet med kommunenes barneverntjenester i 2022 er Lov om barneverntjenester av 17. juli 1992 (bvl.) med tilhørende forskrifter.

Sammen med Norges menneskerettslige forpliktelser oppstiller barnevernloven noen helt grunnleggende prinsipper som er førende for barnevernsområdet generelt og derfor også for barneverntjenestens arbeid med oppfølging av barn i fosterhjem. Også forvaltningsloven (fvl.) inneholder regler som blir førende for dette tilsynet på et grunnleggende og overordnet nivå.

• Barns rett til omsorg og beskyttelse kan utledes av både Grunnloven (Grl.) § 104 og FNs barnekonvensjon (Barnekonvensjonen) artikkel 3 og 19. Barns behov for omsorg og beskyttelse er også understreket av Den europeiske menneskerettsdomstol i mange saker, og er anerkjent som et legitimt inngrepsformål ved inngrep i retten til familieliv etter den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK) artikkel 8. Hvis myndighetene overtar omsorgen for et barn, påligger det dem likevel en positiv plikt til å sette inn tiltak for å tilrettelegge for gjenforening mellom barn og foreldre så snart det med rimelighet lar seg gjøre jf. Grl. § 102 og EMK art. 8 nr. 2.

• Prinsippet om barnets beste er barnevernområdets mest sentrale hensyn. Prinsippet fremgår av Barnekonvensjonen artikkel 3 og Grunnloven § 104 og skal være et grunnleggende hensyn ved alle handlinger og avgjørelser som berører barn. I barnevernloven er prinsippet nedfelt i § 4-1 som sier at det skal legges avgjørende vekt på å finne tiltak til som er til det beste for barnet. Bestemmelsen slår også fast at det i vurderingen skal legges vekt på å gi barnet stabil og god voksenkontakt og kontinuitet i omsorgen. Prinsippet om barnets beste utgjør en selvstendig rettighet for hvert barn, men det skal også vektlegges når andre lovbestemmelser skal fortolkes og virke som en retningslinje for saksbehandlingen i saker som berører barn. Barnets mening er et helt sentralt moment i vurderingen av barnets beste.

• Barnets rett til medvirkning er et særlig viktig krav som har vært undersøkt i dette tilsynet. Barnets rett til å bli hørt følger av både Grunnloven § 104 og FNs Barnekonvensjon art. 12. I barnevernloven er prinsippet nedfelt i § 1-6 om retten til medvirkning. Bestemmelsen gir barnet en ubetinget og selvstendig rett til å medvirke, men ingen plikt. Retten gjelder i hele beslutningsprosessen og i alle forhold som berører barnet, ikke bare når det skal tas rettslige eller administrative avgjørelser. Barnets synspunkter skal i samsvar med barnets alder og modenhet, alltid tas med i vurderinger og bidra til at avgjørelser som fattes er til barnets beste. Forskrift om medvirkning og tillitsperson gjelder for alle deler av barnevernets arbeid og utdyper hvordan barneverntjenesten skal sikre barnets medvirkning.

• Forsvarlighetskravet i barnevernloven § 1-4 innebærer at tjenestene må holde tilfredsstillende kvalitet, ytes i tide og i et tilstrekkelig omfang. Barnevernlovens regel om forsvarlighet har et helhetlig utgangspunkt. Innholdet i kravet må tolkes i sammenheng med de øvrige bestemmelsene i barnevernloven, der særlig barnevernlovens formålsbestemmelse, prinsippet om barnets beste og barnets rett til å medvirke er viktige tolkningsfaktorer.

• Dokumentasjon. Som en følge av forsvarlighetskravet i bvl. § 1-4, god forvaltningsskikk og plikten til internkontroll har barneverntjenesten plikt til å dokumentere både barnevernfaglige vurderinger og de faktiske forhold som ligger til grunn for de beslutninger og vedtak som fattes. Barneverntjenesten har en generell plikt til å dokumentere barnets medvirkning i saksbehandlingen jf. forskrift om medvirkning og tillitsperson § 7. Avgjørelser som gjelder ytelser og tjenester etter barnevernloven regnes som enkeltvedtak, jf. bvl. § 6-1 annet ledd. Dette innebærer at vedtaket skal begrunnes etter reglene i forvaltningsloven §§ 24 og 25.

Barneverntjenestens plikt til å følge opp barn i fosterhjem

Barnevernstjenestens plikt til å følge opp barn og foreldre etter vedtak om omsorgsovertakelse er overordnet regulert i barnevernloven § 4-16. Barneverntjenesten har etter § 4-16 et løpende og helhetlig ansvar for oppfølgingen for barnet, herunder å følge barnets utvikling og vurdere om det er nødvendig med endringer eller ytterligere tiltak for barnet slik at barnet får best mulig omsorg. En del av ansvaret innebærer også arbeidet med gjenforening, samt å legge til rette for samvær med søsken der hensyn til barnet ikke taler mot det. At barneverntjenesten har et løpende og helhetlig ansvar for oppfølgingen av barnet, innebærer at tjenesten på en systematisk og regelmessig måte må vurdere barnets behov. Det handler om å planlegge oppfølgingen, innhente informasjon og følge opp fosterhjemmet, vurdere, konkludere og iverksette beslutninger slik at barnet får den omsorgen og hjelpen det har behov for. Gjennomgående skal barnet medvirke og arbeidsprosessene understøttes av en systematisk internkontroll.

Forskrift om fosterhjem § 7 gir en nærmere utdyping av hva som ligger i barneverntjenestens plikt til kontroll og oppfølging av det enkelte barns situasjon i fosterhjemmet.

Barnevernstjenestens oppfølging av fosterhjemmet skal være helhetlig og tilpasset den enkelte fosterfamilie jf. forskrift om fosterhjem § 7 annet ledd. Oppfølgingsansvaret inkluderer nødvendig råd, veiledning og støtte til fosterforeldrene og gjelder så lenge barnet er i fosterhjemmet. Fosterforeldrenes egne biologiske barn er også en del av fosterfamilien og må inkluderes i barneverntjenestens oppfølging av hvilke behov fosterhjemmet har.

Barneverntjenesten skal besøke fosterhjemmet så ofte som nødvendig, men minst fire ganger i året jf. forskrift om fosterhjem § 7 tredje ledd. For barn som har vært plassert i fosterhjemmet i mer enn to år, kan barneverntjenesten vedta at antall besøk skal reduseres til minimum to ganger i året.

Den delen av fosterhjemsarbeidet som handler om veiledning, oppfølging og kontroll av det enkelte barns situasjon i fosterhjemmet, er kanskje den delen av fosterhjemsarbeidet som er aller viktigst for å få fosterhjemsplasseringen til å fungere etter sitt formål. Ansvaret for kontroll av barnets situasjon i fosterhjemmet innebærer et ansvar for å foreta en jevnlig kontroll med at barnet får den omsorg det trenger og at fosterhjemsplasseringen for øvrig fungerer etter sitt formål. Det vil hele tiden være barneverntjenesten som har ansvaret for å vurdere hva som er nødvendig og forsvarlig oppfølging av det enkelte barn, om vilkårene for omsorgsovertakelse fortsatt er til stede og om det konkrete fosterhjemmet er et egnet tiltak for barnet. Barneverntjenesten vil også ha et ansvar for å foreta endringer i barnets omsorgssituasjon som viser seg å være nødvendige.

Barn som er under barnevernets omsorg, vil ofte ha særlige behov som må imøtekommes gjennom systematisk innsats. Å utarbeide planer er en skriftliggjøring av en systematisk arbeidsform. Barneverntjenesten har ansvar for å utarbeide ulike planer som for eksempel omsorgsplan, jf. bvl. § 4-15 tredje ledd, fosterhjemsavtale, jf. forskrift om fosterhjem § 6, samværsavtaler/samværsplaner, jf. bvl. § 4-19, tiltaksplaner for barn som mottar hjelpetiltak, jf. bvl. § 4-5 og individuell plan for barn som har behov for langvarige og koordinerte tiltak eller tjenester, jf. bvl. § 3-2 a.

Ved all oppfølging og utarbeidelse av planverk er det viktig at barneverntjenesten involverer og samarbeider både med barn og foreldre, jf. bvl. § 1-6 og § 1-7 på en systematisk måte. 

Internkontroll 

Det er nær sammenheng mellom styring av tjenesten og at tjenestene er forsvarlige.

Kommuneloven § 25-1, jf. bvl. § 2-1, regulerer de krav som stilles til kommunene når det gjelder internkontroll. Internkontrollen skal være systematisk, og at den må ha et omfang og innhold som er tilpasset barnevernstjenestens størrelse, egenart, aktiviteter og risikoforhold. Det er kommunedirektøren i kommunen som er ansvarlig for internkontrollen. Bestemmelsens tredje ledd bokstav a til e stiller videre krav til innholdet i internkontrollen. Kommunen skal skaffe seg oversikt over, og følge med på, områder hvor det er fare for svikt i tjenesteenhetene eller at tjenestene ikke følger lov- og forskriftskravene. Hvilke styringsaktiviteter som er nødvendige for å få oversikt vil variere avhengig av blant annet organisering og størrelse på tjenestene.

God internkontroll kan bidra til at oppfølgingen av barn og fosterhjem foregår på en forsvarlig og kvalitativt god måte. Noen sentrale forutsetninger er imidlertid at den er risikobasert, tilstrekkelig formalisert og innbefatter ulike kontroll- og forbedringstiltak.

På barnevernsområdet må kravene til internkontroll ses i sammenheng med såkalte pliktbestemmelser i barnevernloven som har betydning for hvordan tjenesten skal sikre forsvarlige tjenester. I henhold til bvl. § 2-1 syvende ledd skal kommunen sørge for at de ansatte i barneverntjenesten får nødvendig opplæring og veiledning. Ansvaret innebærer blant at ansatte må følges opp og få nødvendig støtte i arbeidet. I i sitt internkontrollarbeid må kommunene identifisere behov for opplæring og/eller veiledning av de ansatte, iverksette kvalifikasjons-hevende tiltak ved behov og følge opp at de iverksatte tiltakene virker etter sitt formål.

3.  Beskrivelse av faktagrunnlaget

Her gjøres det rede for hvordan virksomhetens aktuelle tjenester fungerer, inkludert virksomhetens tiltak for å sørge for at kravene til kvalitet og sikkerhet for tjenestemottakerne blir overholdt.

3.1 Virksomheten

3.1.1 Bydelens organisering

Bydel Søndre Nordstrand i Oslo kommune har ca. 39 000 innbyggere, hvorav ca. 10 000 er barn i alderen 0-18 år (Bydelsfakta, Oslo kommune).

Bydelsdirektøren og de fire avdelingsdirektørene (oppvekst og nærmiljø, helse, omsorg og mestring, økonomi og NAV Søndre Nordstrand) utgjør ledergruppen i bydelen.

Avdelingsdirektør for oppvekst og nærmiljø har ansvar for fire enheter, hvorav en er barneverntjenesten.

Bydelen har også en egen enhet for juridisk og internkontroll, der en av juristene har et særskilt ansvar for å bistå barneverntjenesten.

3.1.2 Barneverntjenestens organisering

Barneverntjenesten i Bydel Søndre Nordstrand er organisert under avdeling for oppvekst og nærmiljø. Fra 1. mars 2021 ble barneverntjenesten omorganisert. Ifølge tilstandsrapporten for 2021 gikk enheten fra å ha 8 seksjoner til 6 seksjoner. Videre gikk tjenesten fra å arbeide etter en spesialistmodell til en mer generell modell, hvor de ansatte arbeider med undersøkelser og tiltak på samme seksjon. En av disse 6 seksjonene er seksjon omsorg, som tilsynet har retter seg mot.

Seksjon omsorg har ansvar for oppfølging av barn som er under barneverntjenestens omsorg, herunder plasseringer i fosterhjem, familiehjem og i institusjon. Videre har seksjonen ansvar for å forløpende vurdere tilbakeføring av omsorgsplasserte barn til biologisk familie, samt ansvar for ettervernstilbudet til ungdom som har vært under omsorg. Seksjon omsorg ledes av en seksjonsleder og består av 15 ansatte, inkludert seksjonsleder. Én av de ansatte i seksjonen fungerer som fagkonsulent.

I forbindelse med omorganiseringen ble stillingene som controller og fagutvikler lagt rett under enhetsleder (barnevernleder). Videre ble fagkonsulentenes rolle tydeliggjort, og de fikk blant annet økt ansvar for opplæring av nyansatte, og skal fungere som faglig støttefunksjon for seksjonsleder. Omorganiseringen innebar også revidering av alle rutiner, og det ble økt fokus på flyt, samkjøring og tydeliggjøring av ansvar.

Barneverntjenesten har slitt med høyt sykefravær, høy turnover, rekrutteringsutfordringer og flere vakante stillinger over lengre tid. Dette har også vært situasjonen i seksjon omsorg. Barneverntjenesten har satt i verk en rekke tiltak for å bedre situasjonen, og opplever at den nå er på god vei. Blant annet har barneverntjenesten fått ansatt flere i seksjon omsorg, og i sentrale stillinger som controller og fagutvikler det siste året. Halvtårsrapporteringen fra første halvår i 2022 viser en positiv utvikling i tjenesten, og særlig når det gjelder oppfølging av barn i fosterhjem.

3.2 Oppfølging av barn i fosterhjem

3.2.1 Medvirkning

Barneverntjenesten er opptatt av medvirkning på overordnet nivå, og medvirkning er et fokusområde i opplæringen av nyansatte. Hver sjette uke får de ansatte veiledning i temaet dokumentasjon og juss, der et av fokusområdene er hva barnets medvirkning betyr. Videre har tjenesten et satsningsområde knyttet til BBIS (barnets beste i sentrum), der samtaler med barn er et viktig tema. Barneverntjenesten har også et eget brukerråd med ungdomsrepresentanter.

Av mottatte styringsdokumenter fremgår det at seksjon omsorg ikke har en overordnet rutine for medvirkning i oppfølgingsarbeidet. Det finnes imidlertid en rutine for planlegging av oppfølgingsbesøk og tilhørende mal for referat fra oppfølgingsbesøk, der medvirkning er tematisert. I disse fremgår det at kontaktperson alltid skal forberede og gjennomføre samtaler med barnet alene på oppfølgingsbesøk, og dersom barnet ikke snakkes med skal dette begrunnes i referatet. I malen for referat fra oppfølgingsbesøk er det egne sjekkpunkter og hjelpetekst som sikrer dokumentasjon av barnets rett til medvirkning i oppfølgingsarbeidet.  Malen har egne ruter der kontaktperson skal beskrive barnets opplevelser at ulike temaer. Malen legger også opp til at de ansatte skal foreta en selvstendig vurdering av informasjonen som har kommet frem på oppfølgingsbesøket, herunder barnets beskrivelser. Videre skal det, i henhold til malen, årlig gjennomføres en samtale med barnet om egen historie.

Mappegjennomgangen viser at ikke alle ansatte benytter denne malen. Mottatt rutine viser at alle ansatte skal benytte malen, og vi har i intervju med seksjonsleder fått opplyst at hun har særlig oppmerksomhet mot enkeltansatte som ikke benytter malen. Videre er det i 2 av 10 saker tilstrekkelig dokumentert hvordan barnet har fått medvirke, herunder hvilken informasjon barnet har fått, vekting av barnets stemme, og dokumentasjon på tilbakemeldinger barna fikk om noe skulle følges opp videre.

Videre viser mappegjennomgang at barneverntjenesten tilrettelegger for og tilstreber at barna skal få medvirke i sakene vi har lest. Det er foretatt samtaler med barna, både i forbindelse med oppfølgingsbesøk og utenom disse. Det fremstår som at de ansatte etterstreber å sikre barnets stemme, og at de tilrettelegger besøkene slik at barna får tilbud om å snakke med kontaktperson alene. Der barna ikke ønsker samtaler alene dokumenteres barneverntjenestens vurderinger knyttet til dette.

I intervjuer med de ansatte går det frem at de ansatte vet hva som ligger i barnets rett til medvirkning og er opptatt av å sikre dette på en god måte. Flere av de ansatte har videreutdanning i Barnesamtalen (DCM). Tilrettelegging av samtaler med barn skjer ut ifra barnas alder og kjennskap til barnet, og samtaler gjennomføres på rommet, gjennom aktiviteter utendørs mm. De ansatte vi intervjuet opplyste at de legger opp oppfølgingsbesøk slik at det er en samtale med fosterforeldrene mens barnet er på skole/barnehage, deretter en egen samtale med barnet og til slutt en fellessamtale med både fosterforeldre og barnet. Videre opplyste de at medvirkning er et kontinuerlig tema i saksoppfølging med seksjonsleder.

De ansatte opplyste at barna ofte får kontaktpersonens mobilnummer, og at de følger opp henvendelser fra barn og fosterhjem forløpende. Enkelte strekker seg lengre enn det som kan forventes, og er tilgjengelige for barna utenom arbeidstid, i helger og ferier.

De ansatte opplyste at de ikke har en fast rutine når det gjelder å spørre om barnet vil ha med tillitsperson i samtaler. De ansatte viste til at alder og kjennskap til barnet gjorde at dette ikke alltid var aktuelt. De ansatte opplyste at de alltid prøver å legge til rette for at samtaler oppleves som trygge. I intervjuene opplyste de ansatte at de informerer om innsynsretten etter alder og modenhet, og tidvis ut ifra sakstype.

Intervjuer med barn og fosterforeldre støtter opp om at barneverntjenesten tilrettelegger for medvirkning i oppfølgingsarbeidet. Barna vi snakket med gav uttrykk for at barneverntjenesten snakker med dem alene på besøk, og de er kjent med at dette er en rettighet de har.

3.2.2 Planlegging av oppfølgingen av barnet

Barneverntjenesten har en egen rutine knyttet til planlegging av oppfølgingsbesøk i fosterhjem. I denne beskrives fremgangsmåten for planlegging av oppfølgingsbesøk, både årlig og det enkelte besøk. Rutinen minner om viktige temaer som skal følges opp og hvem som har ansvaret for at det blir gjort. Rutinen viser til relevant lovgrunnlag og rutinehåndboken i fagsystemet. Rutinen viser også til et eget skjema for planlegging av oppfølgingsbesøk, som skal benyttes i planleggingen. Skjemaet kan betraktes som et årshjul, der de ansatte legger inn planlagte besøk. Videre er det i malen for referat for oppfølgingsbesøk et eget punkt om planer, der den ansatte skal krysse av for hvilke type planer barnet har – midlertidig omsorgsplan, omsorgsplan, tiltaksplan, samværsplan og om fosterhjemmet har en oppdragsavtale, fosterhjemsavtale og ev. andre planer (plan for fremtidige tiltak, individuell plan, arbeidsplan etc.). Videre er det egne kolonner der den ansatte skal krysse av om barnet/fosterhjemmet har de ulike planene, når planene sist ble evaluert og om det skal utarbeides ny plan. I tilknytning til fosterhjemsavtalen er det lagt inn hjelpetekst som minner om at avtalen, i tråd med forskrift om fosterhjem § 6, skal gjennomgås minst én gang per år.

Av mottatte saksmapper fremstår det som at besøkene er godt planlagt i forkant. I alle mapper vi gjennomgikk hadde barna omsorgsplan eller midlertidig omsorgsplan. I sakene der det er aktuelt er det utarbeidet samværsplaner og i enkeltsaker har vi også sett planer for oppfølging av biologisk familie.

I intervjuer med ansatte fremgår det at de lager en plan for oppfølgingsbesøk, enten for hele året eller for et halvt år av gangen. De ansatte forteller at de tilpasser besøkene ut ifra fosterhjemmets situasjon, og tilrettelegger besøkene i tråd med fosterhjemmets og barnets ønsker. De ansatte forbereder besøkene med utgangpunkt med hendelser i saken, ting som skal følges opp fra tidligere besøk og spørsmål i malen for referat fra oppfølgingsbesøk. Det er åpent for å gjennomgå planleggingen i saksoppfølging, men seksjonsleder opplyser at hun har stor tillitt til at de ansatte planlegger forsvarlige oppfølgingsbesøk. Både ansatte og ledere uttrykker at de har et forbedringspotensial når det gjelder å benytte omsorgsplanen mer aktivt i oppfølgingsarbeidet, og da også i planleggingen av oppfølgingsbesøkene.

I intervjuer med barna fremgår det at de opplever det som forutsigbart når kontaktpersonen skal komme på besøk, og de opplever at temaer og spørsmål fra tidligere samtaler følges opp.

3.2.3 Tilegning av informasjon om barnets utvikling, omsorgssituasjon og behov for endringer eller ytterligere tiltak

Malen for referat for oppfølgingsbesøk legger opp til at de ansatte skal benytte seg av barnet og fosterforeldrene som informasjonskilder. Videre skal fosterforeldrenes opplevelse av kontakt og samarbeid mellom skole/barnehage, kontakt og samarbeid med andre hjelpeinstanser dokumenteres i referatet. Temaer som barnets fysiske og psykiske helse og generelle fungering skal også følges opp i oppfølgingsbesøkene.

Malen legger opp til at barnet selv skal være en sentral informasjonskilde i oppfølgingsbesøkene, og de ansatte skal snakke med barnet om temaer som hvordan det har det i fosterhjemmet og om relasjon til/samspill med fosterforeldrene. Videre skal sentrale temaer i samtalen med barnet være relasjon til ev. andre barn i fosterhjemmet, barnehage/skole, fritid og sosialt liv, ev. kontakt med andre hjelpeinstanser og andre temaer barnet er opptatt av. Kontakt med biologisk familie skal også tematiseres i henhold til malen – både under og utenom samvær. Malen legger også opp til at det skal gjennomføres milepælsamtaler ved sentrale overganger i barnets liv, særlig knyttet til overgangen til å bli part i saken (14/15 år) og ved oppstart av planleggingen av ettervern (16/17 år).

Mappegjennomgangen viser at rutiner og maler etterleves i praksis. Barneverntjenesten dokumenterer referat fra ansvarsgruppemøter og andre samarbeidsmøter. Videre ligger sentrale rapporter fra samvær, tilsynsfører og helseinstanser i sakene. Dersom det er noe til oppfølging ser vi at dette tas med inn i oppfølgingsbesøkene, og at temaer fra tidligere samtaler følges opp på neste besøk, der det er behov.

I én av sakene opplevde vi at det var mangelfullt dokumentert hvordan en bekymring knyttet til utsagn om vold i fosterhjemmet var fulgt opp. I samtale med barneverntjenesten om denne konkrete saken ble det opplyst at det ved en feil var forsvunnet flere dokumenter fra saksbehandlingssystemet, som viste oppfølgingen av denne informasjonen i saken. Barneverntjenesten opplyste at informasjonen var fulgt opp med barnesamtale og ekstra besøk i fosterhjemmet, og at denne informasjonen nå er dokumentert på nytt i saken.

I intervjuer forteller de ansatte at de benytter seg av relevante informasjonskilder som barnet selv, fosterforeldre, biologisk familie, andre offentlige instanser, samarbeidsmøter eller ansvarsgrupper og viktige rapporter fra tilsynsførere, samvær og sakkyndige eller helsefaglige utredninger i oppfølgingsarbeidet. De ansatte forteller at informasjonen som er kommet inn også følges opp i saksoppfølgingen, og at de har fokus på å følge opp informasjon så lenge som nødvendig. Seksjonsleder opplyser at hun i saksoppfølging er opptatt av at tjenesten ikke kan lene seg på fosterforeldrenes utsagn alene, og ved behov oppfordres de ansatte til å innhente bredere informasjonsgrunnlag.

Barna vi har snakket med opplevde at kontaktpersonene var nysgjerrige når de kom på oppfølgingsbesøk og at de stilte relevante spørsmål om hvordan de hadde det i fosterhjemmet og hva som ellers skjedde i livene deres.

3.2.4 Oppfølgingsbesøk – helhetlig, tilpasset den enkelte fosterfamilie og så ofte som nødvendig

Mappegjennomgangen viser at det er gjennomført lovpålagte oppfølgingsbesøk eller flere besøk i alle sakene. Det er imidlertid ikke alltid dokumentert vurderinger knyttet til økning eller reduksjon av oppfølgingsbesøk. Mappegjennomgangen viser at flere av fosterforeldrene mottar veiledning fra Barne- og familieetaten i Oslo kommune (BFE).

Mappegjennomgangen viser også at barneverntjenesten har et bevisst forhold til at den ikke skal dokumentere for mye om andre barn i fosterhjemmet i barnets mappe, men vi ser at relasjon til andre barn i fosterhjemmet tematiseres i oppfølgingsbesøkene der det er aktuelt.

I intervjuer forteller de ansatte at de gjør vurderinger av hvor mange besøk det er behov for, og sentrale momenter i vurderingen er hvor lenge barnet har bodd i fosterhjemmet, hvor stabil plasseringen er, hvordan samvær med biologisk familie fungerer, om det er fremmet tilbakeføringskrav eller annen informasjon som tilsier endring i antallet oppfølgingsbesøk. Ved behov legges det til rette for flere besøk enn de lovpålagt. Beslutning om flere besøk tas i samråd med seksjonsleder, og seksjonsleder etterspør når de ansatte sist var på besøk i saksoppfølgingen. Videre følger controller med på nøkkeltallene, og disse gjennomgås månedlig i seksjonsmøtene. Controller gjennomgår også nøkkeltallene på ledermøtene og sender ut halvårlige sjekklister der det blant annet skal kontrolleres om oppfølgingsbesøk er registret og ferdigstilt.

Videre forteller de ansatte at de er opptatt av å få god relasjon og dialog med barna og fosterhjemmene. Besøkene tilrettelegges ut ifra barnas alder og individuelle behov. De ansatte forteller også at de ofte har kontakt med fosterhjemmet ut over de lovpålagte oppfølgingsbesøkene.

De ansatte opplyser at de ikke har noen faste stoppunkter knyttet til vurderinger av når det er behov for tiltak eller endringer, men større endringer skal drøftes med seksjonsleder i saksoppfølging, alternativt tas opp i felles drøft på seksjonsmøter. Seksjonsleder bekrefter at hun er avhengig av at de ansatte tar opp behov for endringer med henne i saksoppfølgingen, samtidig som hun er opptatt av å stille spørsmål som belyser situasjonen i fosterhjemmet i saksoppfølgingen. De ansatte forteller at vurderinger knyttet til justeringer i oppfølgingen skal dokumenteres i saksbehandlingssystemet. Videre forteller de ansatte at de er opptatt av å evaluere iverksatte tiltak med fosterforeldrene, barna og de som leverer tiltaket. De ansatte forteller at de har et særlig fokus på å dokumentere barnets stemme i evalueringen.

I intervjuene med barna bekrefter de at barneverntjenesten kommer på besøk som avtalt, og barna er kjent med minimumsantallet besøk de skal ha i årene. Fosterforeldrene forteller det samme. I intervjuene kom det frem at barneverntjenesten hadde fulgt opp ønsker og behov fra barn og fosterhjem, og at både barna og fosterforeldrene opplever at kontaktpersonen er tilgjengelig ved behov. Enkelte av barna fortalte at bytte av kontaktperson var slitsomt og at det hadde vært vanskelig å åpne seg for en ny person.

3.2.5 Vurderinger av barnets utvikling og omsorgsbehov, konklusjon knyttet til behov for endring eller ytterlige tiltak og iverksetting av nødvendige beslutninger

Mappegjennomgangen viser at referat fra oppfølgingsbesøk er dokumentert i barnas mapper, i tråd med gjeldende rutine for oppfølgingsbesøk. Malen legger opp til at de ansatte skal foreta en konkret vurdering av barnets situasjon, om iverksatte tiltak fungere etter sin hensikt og om det er behov for endringer knyttet til ulike forhold. Mappegjennomgangen viser at det systematisk innhentes informasjon som belyser barnas behov og situasjon, og at det på bakgrunn av informasjonen som innhentes gjøres endringer ved behov.

Malen for referat fra oppfølgingsbesøk var imidlertid ikke benyttet konsekvent i alle sakene vi leste, og det er uklart for Statsforvalteren om det gjøres systematiske vurderinger i saker hvor malen ikke benyttes, da referatene fra disse oppfølgingsbesøkene er mindre detaljerte. Vi ser videre at det er mangelfull dokumentasjon av vurderinger som foretas utenom oppfølgingsbesøk, eksempelvis vurderinger fra saksoppfølging eller andre fora for drøfting.

De ansatte forteller at malen benyttes i oppfølgingsbesøkene, i tillegg til at vurderinger og eventuelle behov for endring er tema i saksoppfølging med seksjonsleder. Videre kan bekymringsfulle forhold drøftes med leder og/eller tas opp på seksjonsmøtene. De ansatte forteller at det som besluttes iverksettes og at de er kjent med at utfallet av drøftelser skal dokumenteres. De ansatte forteller at utfallet av vurderingen dokumenteres i saken og fosterhjem og barnet informeres om konklusjonen.

Statsforvalteren opplever at det er noe usikkerhet knyttet til dokumentasjon, og hvor vurderinger skal dokumenteres. I intervju med seksjonsleder fremgikk det at referat fra saksoppfølging eller drøft i seksjonsmøter skal dokumenteres i postjournal i saksbehandlingssystem, men at mange legger dette på journalnivå. Videre skal referatet settes til godkjenning hos seksjonsleder, men seksjonsleder tror ikke at alle ansatte er klar over dette.

Vi har i intervjuene fått opplyst at dokumentasjon skal være tema på fagdag i seksjonen uken etter det stedlige tilsynet. Videre har barneverntjenesten i strategisk kompetanseplan satt særlig fokus på dokumentasjon og juss i forbindelse med barnevernsreformen og ny barnevernlov. Slik vi forstår det skal disse temaene behandles i felles fagsamlinger for alle ansatte i tjenesten, hver sjette uke.

3.2.6 Systematisk og tilpasset internkontroll

Internkontrollsystem

I henhold til kommuneloven § 25-1 andre ledd bokstav a og d skal bydelen utarbeide en beskrivelse av virksomhetens hovedoppgaver, mål og organisering. Videre skal internkontrollen være dokumentert i den formen og det omfang som er nødvendig.

Av Årsberetning for 2021 fremgår det at avdelinger og enheter fortløpende fører kontroll med sin virksomhet gjennom ulike fagsystem, kvalitets- og avvikssystemet EQS og faste økonomirapporteringer. Barneverntjenesten benytter EQS. I dette systemet skal maler og rutiner legges inn, og EQS fungerer også som avvikssystem. I tillegg har bydelen en egen enhet for juridisk og internkontroll, med ansvar for internkontroll og tilsyn.

Barneverntjenesten har en egen internkontroll som ble revidert av controller sommeren 2022. Videre har tjenesten internkontrollskjemaer knyttet til alle faser av en barnevernssak. Skjemaene er å anse som sjekklister, der det fremgår hvem som har ansvar for å sikre at lovpålagte krav etterleves. Det finnes en egen sjekkliste for plasseringer utenfor familien.

Fagutvikler og controller har ansvar for å utvikle system og struktur for å sikre en god internkontroll i barneverntjenesten. Videre har de samme ansvar for å planlegge, utføre og følge opp interkontrollen, herunder systematisering og oppfølging av avvik. Controller har en sentral rolle inn i det pågående rutinearbeidet, mens fagutvikler har hovedansvar for opplæring av nyansatte og kompetanseplaner for de ansatte.

Den 4. august 2022 gjennomførte seksjonsleder omsorg og controller en risikovurdering av arbeidet knyttet til oppfølging av barn under omsorg. Det ble konkludert med at det i tiden fremover var viktig å følge opp gjennomgang av rutiner og tilrettelegging for kjennskap til dem, samt jevnlig revidering av rutinene. Videre fant de at opplæring innen oppfølgingsarbeidet, månedlig gjennomgang av nøkkeltall og måltall, systematisert saksoppfølging og rekruttering var viktige risikoreduserende tiltak. 

Avdekke og følge opp avvik og risiko for avvik

En viktig del av internkontrollen er at bydelens ledelse avdekker og følger opp avvik og risiko for avvik, jf. kommuneloven § 25-1 andre ledd bokstav c.

Barnevernleder deltar på ukentlige møter med avdelingsdirektør for oppvekst og nærmiljø. Seksjonsleder for omsorg opplyste i intervju at hun også deltar i disse møtene ved behov. I møtene gjennomgås ulike tema - status i enhetene, utviklingsarbeid og dersom det er noe overordnet knyttet til risiko tas dette opp i disse møtene mm. Videre orienteres det om viktige temaer som sykefravær eller omorganisering. Avdelingsdirektør skal informeres om noe skal videre til MBU (medbestemmelsesutvalget). Én gang i måneden gjennomføres det økonomirapporteringer. På dette møtet deltar enhetsledere, Økonomisjef og direktører i bydelen.

Bydelsledelsen sikrer seg kunnskap om tilstanden i barneverntjenesten gjennom jevnlige ledermøter. Avdelingsdirektørene har ledermøter med bydelsdirektøren annen hver uke. Bydelsdirektøren har siden 2021 hatt en tett oppfølging av barneverntjenesten. I møtet den 18. juni 2022 fikk Statsforvalteren opplyst at det ble gjennomført regelmessige møter i ledelsen i bydelen annenhver uke, for å kartlegge hva som må til for at barneverntjenesten skal kunne levere tilstrekkelige tjenester. I disse møtene har det vært fokus på fag, personale og økonomi, og ledelsen fulgte opp nøkkeltall. Møtehyppigheten ble etter hvert redusert til hver tredje uke. Bydelsdirektøren har i senere tid trukket seg mer ut av barneverntjenesten, og følger ikke med utover jevnlige rapporteringer.

Bydelsdirektøren fortalte i intervju at hun i 2021 kontaktet BFE, for å få gjennomført en komparativ analyse av tiltaksbruk i barneverntjenesten, der bydelen ble sammenlignet med tre andre Oslo-bydeler. Analysens resultater og anbefalinger følges opp videre.

Internt i barneverntjenesten avholdes det ukentlige ledermøter mellom seksjonsledere og støttefunksjoner som controller og fagutvikler. Seksjonslederne har et eget møte seg imellom hver mandag. Innad i seksjon omsorg gjennomføres det ukentlige seksjonsmøter med seksjonsleder og de ansatte i seksjonen. Controller deltar på seksjonsmøtet én gang i måneden og har gjennomgang av nøkkeltall med de ansatte. Controller gjennomgår også tallene på ledermøter.

De ansatte forteller at de har saksoppfølging med fagkonsulent eller seksjonsleder hver 14. dag eller én gang i måneden, avhengig av erfaringsnivå. Videre gjennomføres det personalmøter for alle ansatte i barneverntjenesten hver sjette uke. I tillegg gjennomføres fagsamlinger for alle ansatte hver sjette uke. Fokusområdet på fagsamlingene er for tiden dokumentasjon og juss. Dette innebærer et særlig fokus på dokumentasjon av barnets beste, hva som ligger i barnets rett til medvirkning, hva som ligger i forsvarlighetskravet og minstestandard for tiltak og tjenesten, samt ny barnevernlov, barneloven og oppvektsreformen.

Når det gjelder avvik og avvikshåndtering har tjenesten en rutine for dette. Flertallet av de ansatte vi intervjuet vet hva som utgjør avvik, og hvor og hvordan avvik skal meldes. De ansatte opplever at ledelsen oppfordrer til at avvik skal meldes, og sier det meldes for lite. Alle de ansatte sa at mangelfull oppfyllelse av lovkrav – eksempelvis manglende oppfølgingsbesøk – utgjør ett avvik. De ansatte som har meldt avvik opplever at dette følges opp av leder og controller. De fleste ansatte anså den største risikoen i oppfølgingsarbeidet som mangel på tid og stort arbeidspress medfører at man ikke rekker å gjennomføre arbeidsoppgavene eller dokumentere det som gjøres. I intervjuer med lederne fremgikk det at de undrer seg over hvorfor det er meldt så få avvik, når rapporteringen fra 2021 viser mangler knyttet til blant annet oppfølgingsbesøk og andre lovpålagte oppgaver. I samtale med ledere kom det også frem at det ikke offisielt er uttalt hva som er et avvik i fosterhjemsarbeidet og at dette bør tydeliggjøres.

Opplæring

En annen del av internkontrollen er å sørge for tilstrekkelig opplæring og kompetanse hos de ansatte, herunder sørge for tilstrekkelig støtte og oppfølging i arbeidet, jf. bvl. § 2-1 syvende ledd.

Av mottatte styringsdokumenter fremgår det at barneverntjenesten har en strategisk kompetanseplan for 2022-2025. I denne har tjenesten valgt ut fire fokusområder; traumesensitivt barnevern, barnets beste i sentrum (BBIS), dokumentasjon og juss samt lederutvikling. Videre har tjenesten et omfattende opplæringsprogram for nyansatte. Opplæringen av nyansatte er delt i en introdel og en fagdel. I henhold til internkontrolldokumentet er det seksjonsleder og fagutvikler som har ansvar for å påse at alle ansatte har nødvendig opplæring. Fagutvikler har ansvar for koordineringen av opplæringen. Opplæringen består både av eksterne kurs fra BFE og intern opplæring i tjenesten.

De ansatte forteller om et godt arbeidsmiljø, der man spiller hverandre gode og det er lav terskel for å spørre hverandre om hjelp og at man benytter hverandres erfaringer og kunnskap. Alle er på tilbudssiden og hjelper hverandre. Flere etterlyste mer systematisk opplæring, og flere opplever å ikke ha fått tilstrekkelig opplæring eller å ha full oversikt over forventinger som stilles til dem. De ansatte gav uttrykk for at de ikke er fullstendig sikre på hva som ligger i ansvaret med oppfølgingsarbeidet, og flere uttrykker usikkerhet knyttet til hva som faktisk er bestemt praksis i tjenesten. Flere var usikre på hvordan andre løser ting og om de selv gjør det riktig. Både nyansatte og ansatte med lengre erfaring gav uttrykk for at de ikke har fått tilstrekkelig opplæring. Flere av de ansatte i seksjon omsorg har blitt ansatt de to siste årene. Videre fremgikk det i intervjuer at sentrale roller som fagutvikler og fagkonsulent først nylig har kommet ordentlig på plass.

Nødvendige rutiner og prosedyrer

Videre omfatter internkontrollen at tjenesten har nødvendige rutiner og prosedyrer på plass, jf. kommuneloven § 25-1 andre ledd bokstav b.

Barneverntjenesten skriver i sin egenrapportering til Statsforvalteren at den vurderer at den delvis har nødvendige rutiner for oppfølgingsarbeidet, som er kjent for de ansatte i seksjon omsorg. Tjenesten skriver at den jobber aktivt med rutiner i tjenesten etter omorganiseringen. Den har kartlagt hva som finnes av rutiner, og har et stort fokus på revidering av eksisterende, og utarbeidelse av nye rutiner der det er behov. Flere rutiner er den siste tiden blitt tilgjengeliggjort i EQS og eget kartotek.

Mappegjennomgangen og intervjuer viser at de fleste ansatte benytter malen for referat oppfølgingsbesøk og er kjent med maler for planlegging av oppfølgingsbesøk og årshjul. De ansatte opplyser at de savner flere maler og rutiner, men at de får god støtte fra kollegaer dersom det dukker opp problemstillinger eller situasjoner det ikke finnes maler eller rutiner for.

Når det gjelder rutiner knyttet til dokumentasjon er det stor usikkerhet og sprik i svar om hva som skal dokumenteres og hvor ting skal dokumenteres. Flere opplyser at de ønsker seg en rutine på dokumentasjon utenom oppfølgingsbesøk, og opplever at det ligger til den enkelte ansatte å innarbeide seg gode rutiner for dette. Vår opplevelse er at mangelen på rutiner og maler, i kombinasjon med manglende opplæring, skaper usikkerhet og bekymring hos de ansatte.

4.  Vurdering av faktagrunnlaget opp mot aktuelt lovgrunnlag

I dette kapittelet vurderer vi fakta i kapittel 3 opp mot lovbestemmelsene i kapittel 2.

4.1 Medvirkning

Mappegjennomgang, intervjuer med ansatte, fosterforeldre og barn viser at barneverntjenesten tilrettelegger for medvirkning i oppfølgingen av barn som bor i fosterhjem. Vi vurderer at 8/10 saker er i tråd med gjeldende lovkrav når det gjelder medvirkning, jf. bvl. § 1-6 og forskrift om medvirkning og tillitsperson.

Statsforvalteren vurdere at malen for oppfølgingsbesøk sikrer dokumentasjon av barnets rett til medvirkning på en forsvarlig måte, jf. bvl. § 1-4. Mappegjennomgangen viser imidlertid at ikke alle ansatte benytter denne, og vi ser en kvalitetsforskjell knyttet til dokumentasjon i de sakene den benyttes og ikke. Mottatt rutine viser at alle ansatte skal benytte malen, og vi har i intervju fått opplyst at seksjonsleder har oppmerksomhet mot enkeltansatte som ikke benytter malen. Vi vurderer at det hører til lederansvaret å sikre at vedtatte rutiner etterleves, og vi vurderer at barneverntjenesten har fokus på å få alle ansatte til å benytte malen.

Statsforvalteren minner om at maler og rutiner må være levende verktøy og evalueres jevnlig. Ved neste evaluering oppfordrer vi barneverntjenesten til å vurdere hvorvidt det vil styrke dokumentasjonen av barns rett til medvirkning dersom det legges til et punkt om vekting av barnets syn i siste punkt i malen.

Samlet vurderer Statsforvalteren at barneverntjenesten sikrer barns rett til medvirkning i oppfølgingsarbeidet på en forsvarlig måte, jf. bvl. § 1-6 og forskrift om medvirkning og tillitsperson § 7, jf. § 1-4.

4.2 Planlegging av oppfølgingen av barnet

Basert på mottatte rutiner og maler, mappegjennomgang og intervjuer med ansatte, ledere, fosterforeldre og barn vurderer Statsforvalteren at planleggingen av oppfølgingen av barn i fosterhjem fremstår systematisk. Vi begrunner dette med at oppfølgingsbesøkene forberedes og tilpasses det enkelte fosterhjem, og at forberedelsen tar utgangspunkt i tidligere hendelser i saken, tilgjengelig informasjon og forhold som skal følges opp fra forrige besøk.

Vi vurderer at malen for referat fra oppfølgingsbesøk er et godt hjelpemiddel i planleggingen, i tillegg til at rutinene for oppfølgingsbesøk har eget punkt om planlegging. Vi vurderer at leder følger opp at besøkene planlegges, og at barn og fosterforeldre opplever at barneverntjenesten kommer forberedt til besøkene. Det fremstår som at barneverntjenesten tilstreber at barna og fosterhjemmene kan medvirke i planleggingen, herunder komme med innspill til datoer for oppfølgingsbesøk og til selve gjennomføringen.

Vi ser, i likhet med de ansatte og ledere, at det er rom for forbedring når det gjelder å benytte omsorgsplanen mer aktivt inn i planleggingen. Vår vurdering er at barneverntjenesten selv har identifisert dette forbedringsområdet, og at den har fokus på at dette er et forbedringspunkt i oppfølgingsarbeidet.

På bakgrunn av det ovennevnte vurderer vi at barneverntjenestens planlegging av oppfølgingen av barnet er i tråd med bvl. § 4-16 og kravet til forsvarlig saksbehandling, jf. bvl. § 1-4.

4.3 Tilegning av informasjon om barnets utvikling, omsorgssituasjon og behov for endringer eller ytterligere tiltak

Statsforvalteren vurderer at barneverntjenesten innhenter tilstrekkelig informasjon til å få et helhetlig bilde av barnets utvikling, omsorgssituasjon og behovene i fosterhjemmene. Vi vurderer at malen for referat fra oppfølgingsbesøk også her gir de ansatte god støtte i hva de skal etterspørre og innhente informasjon om. Vi vurderer at malen sikrer forsvarlig dokumentasjon av arbeidet som gjøres, og vi ser tydelig at dette er dårligere dokumentert i saker der malen ikke benyttes.

Videre vurderer vi at de ansatte er kjent med relevante informasjonskilder og at det gjennom saksoppfølging er fokus på å innhente et bredt informasjonsgrunnlag. Det fremstår som at de ansatte har fokus på å være godt kjent med barnets omsorgssituasjon og utvikling.

På bakgrunn av det ovennevnte vurderer vi at barneverntjenestens informasjonsinnhenting knyttet til barnets utvikling, omsorgssituasjon og behov for endring eller ytterligere tiltak er i tråd med bvl. § 4-16 og kravet til forsvarlig saksbehandling, jf. bvl. § 1-4.

4.4 Oppfølgingsbesøk – helhetlig, tilpasset den enkelte fosterfamilie og så ofte som nødvendig

Statsforvalteren vurderer at oppfølgingen fremstår som helhetlig og tilpasset det enkelte fosterhjems behov. Vi vurderer at de ansatte strekker seg langt for å tilpasse oppfølgingen og legge til rette for gode relasjoner og løpende dialog med fosterhjemmene.

Barna og fosterforeldrene vi har snakket med opplever at de blir fulgt opp, og at barneverntjenesten kommer på besøkene de skal. Statsforvalteren vurderer at barneverntjenesten har klart å sikre kontinuitet ved bytte av kontaktperson, men barna har opplevd dette som slitsomt, og at det har tatt tid å åpne seg for nye kontaktpersoner. Vi ber barneverntjenesten om å merke seg disse innspillene i sitt videre oppfølgingarbeid.

Vi vurderer at i 10/10 saker vi leste har de lovpålagte besøkene blitt gjennomført, til tross for at dette var en periode barneverntjenesten slet med bemanningen og hadde utfordringer med å gjennomføre dette. Videre vurderer vi at barneverntjenesten gjorde tilpasninger på grunn av korona og generelt var fleksible med å tilpasse tidspunkt for besøk etter fosterhjemmenes behov.

Vi vurderer videre at barneverntjenesten har gjort vurderinger knyttet til behovet for besøk, og mange har fått flere besøk enn lovens minstekrav. Dersom barneverntjenesten har hatt drøftinger/vurderinger knyttet til om det skulle foreta ekstra besøk, og ikke gjennomførte det, har vi ikke sett slike vurderinger dokumentert. Vi ser generelt at barneverntjenesten har et forbedringspotensial når det gjelder dokumentasjon av interne drøftelser.

På bakgrunn av det ovennevnte vurderer vi at barneverntjenestens oppfølgingsbesøk har vært i tråd med kravene i forskrift om fosterhjem § 7 andre og tredje ledd og bvl. § 4-16, jf. § 1-4.

4.5 Vurderinger av barnets utvikling og omsorgsbehov, konklusjon knyttet til behov for endring eller ytterlige tiltak og iverksetting av nødvendige beslutninger

Statsforvalteren vurderer at barneverntjenesten foretar jevnlige vurderinger av barnets utvikling og omsorgsbehov, og konkluderer der det er behov for endring, eller ytterligere tiltak. Der det konkluderes med at det skal gjøres endringer iverksettes disse. Vi vurderer at malen for referat fra oppfølgingsbesøk også her er med på å sikre forsvarlig praksis samt dokumentasjon av dette.

Vi vurderer imidlertid at barneverntjenesten har et forbedringspotensial når det gjelder å sikre dokumentasjon av vurderinger og drøftelser som foretas utenom oppfølgingsbesøkene. Intervjuene avdekket at disse dokumenteres ulike steder, og at det var noe usikkerhet knyttet til dette, til tross for at seksjonsleder opplyste hva uttalt praksis var. Statsforvalteren har ikke mottatt interne dokumenter i sakene. Vi vurderer at vi derfor ikke har grunnlag til å fastslå at drøftelser og vurderinger med kollegaer/ledere ikke dokumenteres. Vi finner det synliggjort at det foretas flere vurderinger enn vi har lest, da vi ser at beslutninger om endringer og nye tiltak iverksettes. Vi minner imidlertid om at vurderinger som gjøres må dokumenteres i barnets mappe.

Vi vurderer at barneverntjenesten selv er kjent med usikkerheten knyttet til dokumentasjon, og at dette derfor skulle være tema på seksjonsmøte kort tid etter vårt tilsyn. Tjenesten arbeider også med å få på plass rutiner. Vi har i forbindelse med oppsummeringsmøtet spilt inn at tjenesten bør diskuterer hvorvidt det er behov for en rutine for dokumentasjon, eller om det er tilstrekkelig å ta opp hvor drøftelser og vurderinger skal dokumenteres i seksjonsmøte.

Statsforvalteren vurderer på bakgrunn av funn i saksmapper og intervjuer med ansatte og ledere at det er sannsynlighetsovervekt for at kravene til vurderinger, konklusjon og iverksettelse av beslutninger ved behov for endring er tilstrekkelig ivaretatt. Det er ikke et krav om at barnevernfaglige vurderinger som gjøres systematisk nedtegnes i kronologisk journal, og vi ser at det ved behov iverksettes tiltak og gjøres endringer. Derfor vurderer vi at barneverntjenesten saksbehandling på dette området er innenfor kravene som fremgår av, bvl. § 4-16, jf. § 1-4, men at den delvis mangelfulle dokumentasjonen er i nedre grense av forsvarlighetskravet. Vi ser positivt på at tjenesten selv har fokus på dette risikoområdet, og holder på å iverksette risikoreduserende tiltak.

4.6 Systematisk og tilpasset internkontroll

Kravene til interkontroll utledes av kommuneloven § 25-1 og bvl. § 2-1 syvende ledd. Det er bydelsdirektøren har overordnet ansvar, men oppgavene er delegert nedover til barnevernleder. I de nevnte bestemmelsene forventes det at internkontrollen skal være systematisk og ha et omfang som er tilpasset barneverntjenestens størrelse, egenart, aktiviteter og risikoforhold. Videre skal internkontrollen være risikobasert, tilstrekkelig formalisert og inkludere ulike kontroll og forbedringstiltak. Videre skal ledelsen kontrollere at oppgavene blir utført og at forsvarlige tjenester ytes, samt ha tilstrekkelig oversikt over risikofaktorer og risikoområder i oppfølgingsarbeidet. 

Statsforvalteren vurderer at kravene til internkontroll sikres gjennom kvalitetssystemet EQS, dokumentet internkontroll og tiltak som saksoppfølging med leder og controller sitt arbeid. Vi vurderer at bydelens ledelse er tett på barneverntjenesten, og følger opp status og forbedringsområder gjennom møter og rapporteringer. Da Statsforvalteren var bekymret for tjenesten på bakgrunn av rapporteringer i 2020, fulgte bydelsdirektøren i lys av sitt overordnede ansvar opp tjenesten i tråd med ansvaret som følger av kommuneloven § 25-1 første ledd andre setning.

Vi vurderer at tjenesten har et tilstrekkelig avvikssystem, som er kjent for de ansatte. Vi vurderer videre at tjenesten har en god avvikskultur, der de ansatte oppfordres til å melde avvik og avvik følges opp systematisk. Vi ser imidlertid forbedringspotensiale når det gjelder at avvik faktisk blir meldt. Vi vurderer at tjenesten selv er bevisst dette, og at lederne følger dette opp med de ansatte.

Tilsynet har identifisert flere forbedringspunkter i oppfølgingsarbeidet. Statsforvalteren vurderer at manglende opplæring, i kombinasjon med mange nyansatte og manglende rutiner, utgjør en fare for svikt. Det er en fare for at oppfølgingen blir personavhengig og kan bidra til ulik praksis i tjenesten. Vi vurderer at tjenesten selv er klar over denne risikoen, og har selv identifisert dette gjennom en nylig gjennomført risikovurdering. Vi vurderer at dette er i nedre grense av forsvarlighetskravet, jf. bvl. § 1-4, jf. kommuneloven § 25-1.

Vi vurderer imidlertid at tjenesten har iverksatt flere risikoreduserende tiltak gjennom tett oppfølging fra seksjonsleder, og god kollegastøtte. Vi vurderer at dette per nå gir tilstrekkelig oppfølging og nødvendig støtte i oppfølgingsarbeidet, noe som gjenspeiles i den faglige kvaliteten i sakene vi har lest. Vi vurderer at tjenesten, ved hjelp av gode ansatte, klarer å redusere risikoen for svikt, og er på god vei til å få på plass permanente risikoreduserende tiltak. Vi oppfordrer seksjonen til å fortsette det gode arbeidet og gi hverandre faglig støtte.

Vår vurdering er at tjenesten har store ambisjoner og etterstreber en høy faglig standard i oppfølgingsarbeidet, som strekker seg ut over lovens minstekrav. Tjenesten har et stort fokus på opplæring gjennom strategisk kompetanseplan og individuelle opplæringsplaner. Statsforvalteren tar med i vår vurdering at flere av de ansatte har startet opp under pandemien, samtidig som det var fravær av sentrale funksjoner i tjenesten. Vi har tillitt til at barneverntjenesten i tiden fremover vil kartlegge opplæringsbehovet i seksjon omsorg som helhet, og fortsette med planlagte fagsamlinger og workshops.

Statsforvalteren vurderer på bakgrunn av det ovennevnte at barneverntjenesten har en systematisk og tilpasset interkontroll, jf. kommuneloven § 25-1 og bvl. § 2-1.

Samlet sett vurderer at barneverntjenesten i Bydel Søndre Nordstrand yter forsvarlige tjenester til barn som bor i fosterhjem og at oppfølgingen som gis er i tråd med lovkravene, jf. bvl. § 4-16, jf. § 1-4.

5.  Statsforvalterens konklusjon

Det er ikke avdekket lovbrudd under tilsynet.

Statsforvalteren forventer imidlertid at barneverntjenesten følger opp forbedringspunktene som fremgår av denne rapporten, og iverksetter adekvate tiltak på disse områdene.

Alle tilsynsrapporter fra dette landsomfattende tilsynet

2022–23 Barneverntjenestens ansvar for oppfølging av barn plassert i fosterhjem

Søk etter tilsynsrapporter

Søk