Rapport fra tilsyn med tjenesten økonomisk rådgivning av Sarpsborg 2022

1.  Tilsynets tema og omfang

I dette kapittelet beskriver vi hva som ble undersøkt i tilsynet.

Statsforvalteren har ved tilsynet undersøkt hvordan kommunen gir tjenesten økonomisk rådgivning.

Statsforvalteren har undersøkt om:

• økonomisk rådgivning er tilgjengelig, og tildelingen er forsvarlig
• det er en forsvarlig gjennomføring av økonomisk rådgivningen som gis
• det er forsvarlig kompetanse til å yte økonomisk rådgivning

Statsforvalterens tilsyn er gjennomført som en systemrevisjon. Det innebærer at Statsforvalteren har ført tilsyn med hvordan kommunen gjennom styring og ledelse oppfyller kravene til forsvarlige sosiale tjenester til økonomisk rådgivning.

Brukerens meninger om og erfaringer med tjenestetilbudet i kommunen er viktig informasjon for tilsynsmyndighetene. Et utvalg brukere er derfor blitt intervjuet i dette tilsynet.

2.  Aktuelt lovgrunnlag for tilsynet

Statsforvalteren er gitt myndighet til å føre tilsyn med sosiale tjenester i Nav, etter sosialtjenesteloven § 9. Etter bestemmelsen kan det også føres tilsyn med kommunens internkontroll med plikter etter kapittel 4, jf. lov om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven) § 25-1.

Et tilsyn er en kontroll av om virksomheten er i samsvar med lov- og forskriftsbestemmelser. Vi gir derfor her en oversikt over kravene som ble lagt til grunn i tilsynet.

Tildeling

Opplysning, råd og veiledning er en av kjerneoppgavene i Nav-kontoret. Kommunen og Nav-kontoret skal gjøre råd og veiledningstilbudet, inkludert tjenesten økonomisk rådgivning, tilgjengelig ved å gjøre tjenesten allment kjent.

Hvis tjenestemottaker har behov for råd og veiledning, kan vedkommende søke om denne tjenesten og få et vedtak om retten til tjenesten. Det er retten til tjenesten som sådan, og ikke det nærmere innhold i hva rådgivningen skal gå ut på, som må fremgå av vedtaket. Vedtaket skal i tillegg inneholde tidspunktet for rådgivningen.

Det er Nav-kontoret som har ansvaret for å gi tjenesten økonomisk rådgivning. For å kjenne den enkelte tjenestemottakers forutsetning og behov må Nav-kontoret kartlegge vedkommende.

Gjennomføring av tjenesten

Ut fra det som kommer frem under kartleggingen, må Nav-kontoret vurdere på hvilket nivå rådgivningen skal gis. Tjenesten kan deles inn i tre nivå; betalingsvansker, midlertidig betalingsudyktig og varig betalingsudyktig.

Basert på tjenestemottakers behov kan aktuelle tiltak være opplæring i økonomistyring og budsjettering, konkrete økonomiske råd, kontakt med kreditorer i enklere saker og tyngre rådgivningsoppgaver, herunder å utarbeide utenrettslige gjeldsordninger.

Kompetanse

For at Nav-kontoret skal gi tjenestemottakerne en individuelt tilpasset tjeneste er det en forutsetning at veiledning, utover saksorienterte opplysninger, gis av faglig kvalifisert personale. Ledelsen må arbeide aktivt for at veiledere tilegner seg kunnskap om ulike sosiale problemer og livssituasjoner for å kunne tilby tilpasset råd og veiledning, og at veiledere som gir råd og veiledning på de ulike nivåene har tilstrekkelig kompetanse. Kommunen har ansvar for å gi nødvendig opplæring til ansatte som yter tjenesten.

Styring og ledelse

Krav til ledelse, organisering og styring er viktige elementer i kommunens ansvar for å tilby og yte forsvarlige tjenester. God styring og ledelse bidrar til at tjenestemottakerne får oppfylt sine rettigheter. Det kan derfor være stor risiko for svikt i tjenesteytingen hvis kommunen ikke har tilstrekkelig styring med kvaliteten på, og dimensjonering av tjenesten. Svikt kan få store konsekvenser for den enkelte tjenestemottaker.

I sosialtjenesteloven § 5 vises det til at kommunen skal ha internkontroll etter reglene i kommuneloven § 25-1. Styringssystemet skal tilpasses virksomhetens størrelse, egenart, aktiviteter og risikoforhold, og ha det omfang som er nødvendig.

3.  Beskrivelse av faktagrunnlaget

Her gjøres det rede for hvordan virksomhetens aktuelle tjenester fungerer, inkludert virksomhetens tiltak for å sørge for at kravene til kvalitet og sikkerhet for tjenestemottakerne blir overholdt.

Tildeling

Det er informasjon om Nav-kontoret på Navs nettsider for Nav Sarpsborg og på Sarpsborg kommunes nettsider. Det fremgår ikke tydelig der at det er Nav Sarpsborg som tilbyr tjenesten økonomisk rådgivning, og det er ingen informasjon om hvordan innbyggerne kan kontakte Nav-kontoret direkte. Av nettsiden fremgår det at innbyggerne kan sende søknad i posten.

Ansatte opplyser at de gir informasjon til tjenestemottakere om at de kan bruke digitalt søknadsskjema for sosialhjelp til også å søke om tjenesten økonomisk rådgivning. Det er ikke informert om dette til alle innbyggere.

Det er Nav-kontoret som har ansvaret for å gi tjenesten økonomisk rådgivning. Nav-kontoret viser innbyggerne i mange sammenhenger, som på egne nettsider, i vedtak og i samtaler, ut av Nav-kontoret og til Navs sentrale økonomitelefon.

Tjenestemottakerne forteller om lang ventetid for å komme gjennom hos Navs sentrale økonomitelefon, inkludert kontaktsenteret (NKS). De som allerede har veileder, vil ofte ha fått direkte kontaktinformasjon til veileder.

Nav-kontoret har fysisk søknadsskjema til tjenesten økonomisk rådgivning i mottaket. Gjennomgang av saker viser at det er varierende i hvor stor grad skjemaene er utfylt og søkerens behov er tydeliggjort.

Det kommer frem i samtaler med ansatte og i dokumentasjon at bruker i stor grad selv må tydelig- gjøre et behov for å få bistand. Noen ansatte mener det ikke er naturlig å spørre om økonomi og gjeld, og det gjelder særlig oppfølging av tjenestemottakere på statlige ytelser.

Søknadsskjemaet for økonomisk rådgivning blir brukt som kartleggingsskjema. Det blir i varierende grad fylt ut, og i flere tilfeller er det ikke fylt ut. I andre sammenhenger fremstår søknadsskjemaet som et skjema for å komme til spesialistene ved kontoret innen økonomisk rådgivning. Da blir det fylt ut som henvisningsskjema internt til spesialistene. 

Det blir oppgitt ulike måter å kartlegge på, som budsjettmaler, skjema for utvidet kartlegging for barn, søknadsskjemaet for økonomisk rådgivning osv. Det er ingen systematikk i bruken, og flere oppgir at de ikke bruker kartleggingsskjema.

Det er vanskelig å finne utvidet kartlegging av økonomi i gjennomgåtte saker. Samtidig viste flere gjennomgåtte saker at det var behov for økonomisk rådgivning. I disse sakene var det vanskelig å finne spor av at tjenesten økonomisk rådgivning var tilbudt. Det er ikke journalført om en bruker er tilbudt tjenesten og eventuelt har takket nei. Dermed er det vanskelig for ledelsen å vite om tjenestemottakere får tjenesten ut fra sitt behov. 

Intervju med tjenestemottakere som har fått tjenesten økonomisk rådgivning fra spesialistene forteller at de er fornøyde.

De ulike nivåene for økonomisk rådgivning er stort sett kjent av ansatte, men nødvendigvis ikke innholdet i de tre nivåene for rådgivning. Det uklart for mange ansatte når og hvordan de skal tilby tjenesten, og hvordan de skal kartlegge den enkelte bruker. Ledelsen har ikke tydeliggjort de ulike oppgavene den enkelte veileder skal gjøre i prosessen med å gi tjenesten økonomisk rådgivning. 

Det foreligger rutiner for økonomisk rådgivning, også for tildeling av tjenesten. Det går fram av intervjuene at rutinene i liten grad blir brukt av ansatte.

Samtaler viser at økonomisk rådgivning blir gitt av veiledere, men at det kun i noen få tilfeller har blitt fattet vedtak på tjenesten etter § 17. Veilederne oppgir også at de har myndighet og kan fatte vedtak etter § 17, men de gjør det ikke. Det er heller ikke dokumentert at det er gjort vurderinger om det skal fattes rettighetsvedtak i disse sakene.

Flere veiledere oppgir at de bistår tjenestemottakere som trenger økonomisk rådgivning med å fylle ut søknadsskjemaet, som så sendes til spesialistene. Dermed fremstår søknadsskjemaet også som et internt henvisningsskjema. Det fremgår ikke om det er gitt økonomisk rådgivning på nivå 1-2 eller om det er foretatt en vurdering av hva veilederne kan bistå tjenestemottakeren med av disse nivåene, før sak sendes videre. Risikoen er da at spesialistene vil få saker oversendt som ikke bare er nivå 3 saker.

Spesialistene prioriterer noen søkere fremfor andre, som dermed får tjenesten før andre. Det gjelder blant annet tvangssalg av bolig og tjenestemottakere under 25 år.  I tillegg gjør de noen individuelle vurderinger uten at det er definert kriterier for hvordan det gjøres.

Det er venteliste for å få tjenesten økonomisk rådgivning hos spesialistene ved kontoret. Intervju med ansatte, og av selve vedtakene, viser at det er utfordringer med kapasiteten på tjenesten. Det er oppgitt at i uke 36 (da tilsynet ble gjennomført) var det 51 saker som ventet. Det blir i vedtak oppgitt en generell antakelse om at tjenestemottakere får time om «ca. fire måneder». Denne ventetiden har variert ut fra kapasitet ved kontoret. Ingen gjennomgåtte vedtak etter § 17 har en individuell begrunnelse.

Søknadsdato oppgitt i vedtaket stemmer ikke med faktisk søknadsdato. Det kan gi inntrykket av at det er kortere tid mellom da behovet for hjelp ble meldt eller fanget opp, og tidspunkt for når bruker får vedtak om retten til tjenesten.

Ledelsen er kjent med at rundt en tredjedel av sakene for de som får tilbud om økonomisk rådgivning fra spesialistene blir avsluttet grunnet manglende medvirkning fra bruker. Det fremgår ikke om ledelsen har undersøkt hvorfor dette skjer. Det er opplyst at mange som får vedtak ikke møter til time.

I de fleste saker, der søknad er mottatt, blir det gitt et vedtak med omtrentlig tid for timeavtale.   Etter en tid kommer brev med innkalling til timeavtale med tidspunkt. I de fleste saker er det kort tid mellom innkallingsbrevet og tidspunkt for samtale. I innkallingsbrevet gis det beskjed om at bruker må ha åpnet og sortert all relevant dokumentasjon knyttet til gjeld før timeavtale, og at de ikke vil få bistand med dette i samtalen.

Mange saker, der bruker er innvilget tjenesten, blir liggende inaktive over lang tid dersom vedkommende ikke møter til time. Det blir opplyst at flere av sakene burde blitt avsluttet grunnet manglende medvirkning fra bruker. Dersom tjenesten blir avsluttet grunnet manglende medvirkning fra bruker, står det i Nav-kontorets rutine at det skal lages vedtak om at vedkommende mister retten til tjenesten. Nav-kontoret fatter ikke avslutningsvedtak i disse tilfellene, og dermed får ikke vedkommende klagerett og andre rettigheter dette vedtaket gir. Nav-kontoret opplyser imidlertid at tjenestemottakere som tar kontakt med Nav-kontoret, etter at saken er avsluttet på grunn av manglende medvirkning, får ny timeavtale og saken blir gjenåpnet.

Gjennomføring av tjenesten

Vedtakene gir ikke et klart tidspunkt for når bruker kan kreve retten til tjenesten.

Flere ansatte oppgir at de ber tjenestemottakere om å ordne opp i utleggstrekk selv. Brukes behov for bistand i disse tilfellene er ikke tydeliggjort.

Det er gitt økonomisk rådgivning i mange saker. Ledelsen forventer at alle veiledere skal gi økonomisk rådgivning på nivå 1, og ansatte sier i intervju at de gir tjenesten på dette nivået. Det er imidlertid vanskelig å se spor av dette i gjennomgåtte saker.

I saker om økonomiske rådgivning gitt av spesialistene er det mye dokumentasjon. Dokumentasjonen i sakene tyder på at tjenestemottakerne får tjenesten ut fra sitt behov på nivå 3.

Det blir gitt økonomisk rådgivning i mange saker der tjenestemottakerne også har forvaltning, også som del av gjennomføring av en gjeldsordning. Forvaltning er en sivilrettslig avtale, og i seg selv ikke del av tjenesten økonomisk rådgivning (og ikke en del av dette tilsynet). Det fremkommer ikke om ledelsen har definert om selve rådgivningen knyttet til forvaltning er en del av tjenesten økonomisk rådgivning og som kan gi rett til vedtak etter § 17.

Kompetanse

Ledelsen forventer at alle veiledere som et minimum kan nivå 1 for tjenesten økonomisk rådgivning. Intervju og gjennomgang av saker viser at ikke alle har tilstrekkelig kunnskap. Det er tilfeller hvor økonomiske problemer ikke blir fanget opp, hvor kunnskap om utleggstrekk og ferdigheter til å bistå tjenestemottakere med trekk mangler og at budsjettveiledning ikke blir gitt. Flere veiledere oppgir at de ikke ser det som sin oppgave å gi økonomisk rådgivning.

Ledelsen har ingen oversikt over den enkelte veileders kunnskap om økonomisk rådgivning. Det er opplyst at det er frivillig å delta på opplæring, og det blir ikke stilt forventninger til den enkeltes ferdigheter til å bistå tjenestemottakerne.

Internkontroll

Nav-kontoret har rutiner for tjenesten økonomisk rådgivning. Det er flere veiledere som ikke er kjent med rutinene. Manglende kjennskap til rutiner for økonomisk rådgivning skaper ulik praksis ved kontoret. Ledelsen har ikke systematisert bruken av rutiner i Nav-kontoret.

Det er få møteplasser der økonomisk rådgivning systematisk er tema. Nav-kontoret har flere faglige møter, uten at temaene økonomi og gjeld er fast tema.

Intervju med ansatte og gjennomgåtte dokumenter viser at ledelsen ikke har nødvendige rutiner og prosedyrer for tjenesten. Det skal som praksis være porteføljegjennomgang med den enkelte veileder fire ganger i året. Det opplyses at for de fleste veiledere gjøres dette to ganger i året. Porteføljegjennomgangen har ikke avdekket at personer som har behov for tjenesten økonomisk rådgivning ikke får den.

Ledelsen har evaluert internkontrollen i forkant av tilsynet. Evalueringen viser flere mangler i internkontrollen. Det er laget en oversikt over forbedringer som skal gjøres i tiden fremover.  

Kommunen har et avvikssystem for å melde faglige avvik. Et slik avvikssystem er viktig for å systematisere faglige feil og mangler, slik at ledelsen kan følge opp svikt. Ansatte ved Nav-kontoret bruker ikke dette systemet. Mange har ikke fått opplæring og/eller kjenner til at det finnes. 

4.  Vurdering av faktagrunnlaget opp mot aktuelt lovgrunnlag

I dette kapittelet vurderer vi fakta i kapittel 3 opp mot lovbestemmelsene i kapittel 2.

I kapittel 3 har Statsforvalteren beskrevet flere hinder og omveier for innbyggere som kan trenge tjenesten økonomisk rådgivning. På Nav-kontorets nettsider er informasjon uklar om hvordan den enkelte kan å få tjenesten. Tilgangen blir vanskeliggjort når det vises til Navs sentrale økonomitelefon, som deretter må vise tilbake til Nav-kontoret som skal gi tjenesten. Det blir også vanskelig tilgang når nettsiden beskriver at den som trenger tjenesten må sende et fysisk søknadsskjema per post, mens det veiledes på at det også kan skrives på den digitale søknaden om økonomisk stønad. Det er vår vurdering at risikoen er stor for at innbyggere som ikke er i kontakt med Nav-kontoret og trenger tjenesten, ikke får søkt om tjenesten.

Det er også en risiko at de som allerede er tjenestemottakere på Nav-kontoret ikke får tjenesten økonomisk rådgivning når de har behov for den. I sakene som er gjennomgått kom det frem at tjenestemottakeren hadde problemer med økonomi og/eller gjeld uten at det var dokumentert at vedkommende var tilbudt tjenesten økonomisk rådgivning, eller gitt informasjon om rettigheten. Vi vurderer at manglende rutiner og systematikk rundt å fange opp og tilby tjenesten gjør at det er variabelt om tjenesten blir tilbudt.

Et vedtak om en individuell tjeneste skal ha en individuell vurdering av den enkelte søkers behov, og vil være begrunnelsen for tidspunktet i vedtaket om når vedkommende får retten til tjenesten. Det er klagerett på oppstartstidspunktet for tjenesten. Ingen gjennomgåtte vedtak etter § 17 har en individuell begrunnelse. Uten en slik begrunnelse, er det vanskelig å vurdere om det er foretatt en slik vurdering. Brukers mulighet til å klage blir også vanskeliggjort når de ikke har et tydelig tidspunkt for å kreve tjenesten. Samtidig blir det vanskelig for ledelsen å vurdere om tjenesten er gitt på rett tidspunkt ut fra den enkeltes behov. Uten en vurdering av behovet kan heller ikke ledelsen ha oversikt om innholdet i tjenesten er korrekt.  

Det er også variabelt hvor godt den enkelte tjenestemottaker som trenger tjenesten blir kartlagt. Det er manglende systematikk og forskjellig hva som kartlegges. Det er manglende dokumentasjon av eventuelle kartlegginger som er gjort. Dermed er det vanskelig å vite om tjenestemottakers behov blir ivaretatt og om tjenesten blir gitt på rett nivå. Uten dokumentasjon på tjenestemottakeres behov vil ikke ledelsen ha oversikt om tjenesten blir gitt med rett innhold til rett tid til den enkelte tjenestemottaker.

Bruken av søknadsskjemaet som et kartleggingsskjema/henvisningsskjema gjør at det i mange saker er uklart om tjenesten skal gis av spesialistene ved Nav-kontoret eller av veiledere. Det er et uklart skille som gjør at mange saker som er nivå 1-2 kunne blitt løst av veileder, blir sendt til spesialistene. Det er dokumentert at spesialistene har lang ventetid, opptil flere måneder. Det er ikke et system ved Nav-kontoret for å fordele saker ut fra nivå på tjenesten som skal gis. Det kan øke ventetiden hos spesialistene. Konsekvensen er at mange som trenger tjenesten økonomisk rådgivning må vente lenge på å få bistand. Økonomiske og sosiale problemer kan øke i ventetiden.

Det er stort sett spesialistene som skriver rettighetsvedtak etter sosialtjenesteloven § 17. Disse vedtakene har formkrav. De skal tydeliggjøre den retten tjenestemottakeren har til å kunne få bistand ut fra sitt behov. Dette behovet kan være tjeneste både på nivå 1, 2 og 3. Det er bestemt at spesialistene skal gi tjenesten kun på nivå 3. At i stor grad kun spesialistene skriver rettighetsvedtakene betyr at mange som har rett til tjenesten ikke får ivaretatt rettigheten sin gjennom et vedtak. Det vises her til risikoen for ikke å få bistand beskrevet over. Når en person enten søker selv eller Nav-kontoret tilbyr tjenesten og vedkommende ønsker hjelp, skal behovet kartlegges. Deretter skal vedtak fattes uten ugrunnet opphold. Grunnet manglende dokumentasjon i sakene i form av vedtak eller journalnotat, er det vanskelig å anta hvor mange som trenger tjenesten, hvilke vurderinger som er gjort og hvilken bistand som er gitt. Risikoen er da stor for at de som trenger tjenesten på nivå 1 og 2 ikke får en forsvarlig tjeneste.

Spesialistene gir vedtak til alle som søker på tjenesten økonomisk rådgivning. Det er lovkrav til konkrete og individuelle vurderinger i vedtak om økonomisk rådgivning.  Gjennomgåtte vedtak viser lite spor av konkrete og individuelle vurderinger. I vedtakene skal tjenestemottaker få et tidspunkt for når retten til tjenesten starter, men det gjør det ikke i gjennomgåtte vedtakene. De må vente på et nytt brev for når de får time. Regelverket sier at tjenestemottakeren skal få bistand ut fra sitt behov, mens her fremstår det som at alle tjenestemottakerne må vente på tur. Det er noen unntak for noen utpekte grupper, men hovedinntrykket er at den enkeltes rettsikkerhet ikke blir ivaretatt når vedtaket ikke inneholder et tidspunkt for når de kan kreve retten sin. Uten tidspunktet for når retten kan kreves får ikke tjenestemottakeren rettssikkerheten vedkommende skal ha, og kan ikke klage på tidspunktet for når de får tjenesten.

Regelverket beskriver at når tjenestemottakere får retten til tjenesten, men ikke bidrar som det kan forventes, skal saken avsluttes grunnet manglende medvirkning. Det kan være ulike grunner til at vedkommende ikke har medvirket. Nav-kontoret opplyser imidlertid at tjenestemottakere som tar kontakt med Nav-kontoret, etter at saken er avsluttet på grunn av manglende medvirkning, får ny timeavtale og saken blir gjenåpnet. Spesialistene har statistikk på at en stor andel av sakene ender på denne måten. Regelverket sier at i disse sakene skal det fattes et vedtak om å frata tjenestemottakeren retten som ble gitt i det første vedtaket. En viktig grunn er at dersom tjenestemottaker er uenig i at dette skjer så gir vedtaket klagerett og vedkommende sin rettsikkerhet blir da ivaretatt. Selv om det er mange saker som avsluttes grunnet manglende medvirkning ved Nav-kontoret, så fattes det ingen vedtak om å avslutte tjenesten.

Når det ikke fattes vedtak ved avslutning grunnet manglende medvirkning, blir risikoen for høy for at tjenestemottakere som er uenig i at tjenesten avsluttes ikke blir kjent med avgjørelsen og sin klagerett.

Når vedtakene ikke har et klart tidspunkt for når bruker kan kreve retten til tjenesten, når det mangler dokumentasjon på vurdering av hjelpebehovet, det mangler dokumentasjon på om tjenesten er gitt på nivå 1 og 2, og kompetansen til de ansatte på dette fagområdet er varierende, vil ikke ledelsen kunne ha oversikt over om retten til tjenesten er ivaretatt overfor tjenestemottakerne. Det er dermed også vanskelig for ledelsen å styre tjenesten, og vite at kommunen ivaretar tjenestemottakere som har behov for økonomisk rådgivning.

Vi er kommet til at tjenesten på nivå 1 og 2 i liten grad er ledelsesstyrt og det dermed blir tilfeldig om tjenestemottakere får den bistanden de har behov for. Nav-kontoret har rutiner for tjenesten økonomisk rådgivning, men som vist over så blir de i varierende grad brukt. Det er også varierende kunnskap om økonomisk rådgivning blant ledere ved Nav-kontoret, det kan ha bidratt til at de porteføljegjennomgangene som er gjennomført ikke har avdekket manglende tilbud om og dokumentasjon av økonomisk rådgivning.

Vi ser også at det er en større risiko for at tjenestemottakere som er i kontakt med Nav-kontoret for i utgangspunktet statlige ytelser, ikke får tjenesten økonomisk rådgivning når de har behov for det. I de tilfeller det også gis økonomisk rådgivning i forbindelse med frivillig forvaltning må den rådgivningen være faglig forsvarlig.

For tjenestemottakere som får tjenesten på nivå 3 av spesialistene innen økonomisk rådgivning har ledelsen styring av at tjenestens innhold blir gitt ut fra behov.

I forkant og forbindelse med tilsynet har ledelsen laget en egen risikovurdering som viser at det er mange forbedringspunkter ved Nav-kontoret. Ledelsen har dermed allerede avdekket behovet for forbedringer i ledelse og styring av tjenesten økonomisk rådgivning.

5.  Statsforvalterens konklusjon

Her presenterer vi konklusjonen av vår undersøkelse, basert på vurderingene i kapittel 4.

Statsforvalterens konklusjon:

Sarpsborg kommune gir ikke tjenesten økonomisk rådgivning til alle som har rett på den.

Dette er lovbrudd på:

Sosialtjenesteloven § 17, jf. §§ 4, 5, 41, 42 og 43, forvaltningsloven §§ 11, 17, 24, og 25, og kommuneloven § 25-1.

6.  Oppfølging av påpekte lovbrudd

Statsforvalteren ber Sarpsborg kommune om å:

Gjøre en egen vurdering av hvilke forhold som har påvirket og bidratt til lovbruddet og utarbeide en plan med tiltak for å rette lovbruddet. Planen skal beskrive:

• tiltak som settes i verk for å rette lovbruddet
• frister for iverksettelse
• hvem som er ansvarlig for at tiltaket iverksettes
• hvordan ledelsen vil følge med på og kontrollere at tiltakene er iverksatt
• hvordan ledelsen vil påse at tiltakene har virket som planlagt etter at de har fått virket en periode

Vi ber kommunen oversende planen så snart den er klar, og senest innen 01.02.23. Når vi har mottatt planen vil vi ta stilling til om den er tilstrekkelig til å anse lovbruddet for rettet og om tilsynet kan avsluttes.

Rapport oversendes Statens helsetilsyn for publisering på www.helsetilsynet.no.

 

Med hilsen

Mari Hagve
avdelingsdirektør
Sosial- og barnevernavdelingen

Joo Luraas
revisor

 

Dokumentet er elektronisk godkjent

 

Kopi til:

NAV Sarpsborg Postboks 237 1702 SARPSBORG