Rapport fra tilsyn med Akuttmedisinsk kommunikasjonssentral i Oslo

Statsforvalteren gjennomførte tilsyn med Oslo Universitetssykehus HF (OUS), Akuttmedisinsk kommunikasjonssentral (AMK) Oslo. Tilsynets tema ble avgrenset til å gjelde sentralens håndtering av 113-samtaler. Statsforvalteren peker på følgende:

• Kravet om å besvare 90 prosent av henvendelser fra publikum innen 10 sekunder, blir ikke overholdt i lange perioder.

 Dette medfører at mange innringere må vente på svar og noen legger på, slik at nødvendig helsehjelp forsinkes eller uteblir. Dette innebærer at innbyggere som står i akutte situasjoner ikke alltid får kontakt med AMK så fort som de skulle. Dette kan bety at de som ringer kan måtte vente lenger enn de skulle på å få helsehjelp i akutte situasjoner.

• Responsen på publikumshenvendelser til 113 er ikke alltid forsvarlige.

 Dette fører blant annet til at innringere med alvorlig akutt medisinsk behov ikke alltid får rett helsehjelp til rett tid, slik at det kan oppstå varig skade og/eller tap av liv.

Både i enkeltsaker og ved gjennomgang av lydlogger er det kommet fram at situasjoner for ofte ikke oppfattes korrekt eller vurderes i samsvar med god praksis. Forsvarlige tiltak blir derved ikke iverksatt raskt nok. Dette er ofte relatert til kommunikasjonsutfordringer, manglende eller forsinket bruk av tolketjenesten, en mangelfull medisinsk indeks og for stor tilknytning til denne slik at operatørene føler seg bundet til å stille irrelevante spørsmål til innringer. Dette forsinker rett respons.

Oppfølging

Dette tilsynet har også avdekket forhold som ligger utenfor OUS sitt ansvarsområde. Det gjelder mangler ved de kommunale delene av den akuttmedisinske kjeden og mangler ved Norsk Indeks for Medisinsk Nødhjelp. Dette vil vi følge opp på en egnet måte.

Vi ber OUS om en tilbakemelding om hvordan dere vil arbeide videre med å rette opp avvikene og redusere risiko for framtidig svikt.

Vi ber om denne tilbakemelding innen 15. oktober 2022.

1. Tilsynets tema og omfang

Statsforvalteren har ført tilsyn med Akuttmedisinsk kommunikasjonssentral (AMK) ved Oslo Universitetssykehus HF. Tema for tilsynet var sentralens håndtering av 113-samtaler.

Tilsynet ble utført som systemrevisjon. Dette innebærer gjennomgang av dokumenter og 34 hendelser med tilhørende lydlogger, hospitering og observasjon i sentralen, intervjuer og møter.

Nærmere informasjon om gjennomføringen av tilsynet er gitt i vedlegget til denne rapporten.

2. Bakgrunn

Den akuttmedisinske kjeden består av en kommunal del og en statlig del. Den kommunale delen utgjøres av fastleger, legevakter og legevaktsentraler. Den prehospitale, statlige delen er organisert i helseforetakene og består av AMK-sentraler og ambulanser. Den akuttmedisinske kjeden representerer en grunnleggende del av helsetjenesten og gir befolkningen trygghet for at alle som trenger det får rask og forsvarlig helsehjelp ved skader og alvorlig sykdom.

Oppstart av tilsyn

Siden 2020 har Statsforvalteren behandlet flere hendelsesbaserte tilsynssaker etter anmodning fra innringere, deres pårørende og AMK. Vi har også mottatt flere varslinger om forholdene i AMK. I de fleste sakene konkluderte vi med at innringer ikke hadde fått forsvarlig behandling. Vi vurderte at det var stor risiko for svikt som kunne medføre alvorlige konsekvenser for pasienter. På bakgrunn erfaringene fra tilsynssaker og risikovurderingen besluttet vi å gjennomføre planlagt tilsyn med sentralen.

Vi varslet administrerende direktør om tilsynet 21. desember 2021, og gjennomførte et formøte med helseforetaket 19. januar 2022, der representanter for helseforetaksledelsen, klinikkledelsen og AMK deltok. Vi hadde også et møte med de som skulle intervjues den 17. mars 2022.

Organisering av AMK-Oslo

AMK ved OUS er en av fem avdelinger i Prehospital klinikk (PRE).

AMK-Oslo mottar medisinske nødmeldinger fra Oslo, Asker, Bærum, Follo, Østfold, Romerike og Glåmdalen. AMK-sentralen dekker en befolkning på ca. 1,7 millioner innbyggere, og mottar ca. 248 000 113-samtaler årlig. Avdelingen har et stabselement bestående av avdelingsleger, fagutviklere, driftskoordinatorer og ledelse. AMK-operatører er utdannet som paramedisinere, sykepleiere eller ambulansefagarbeidere. Personellet i sentralen er fordelt på ulike funksjoner med hver sine ansvarsområder.

Nærmere informasjon om AMK-Oslo er gitt i vedlegget til denne rapporten.

3. Aktuelt lovgrunnlag

Statsforvalteren fører tilsyn med spesialisthelsetjenesten etter helsetilsynsloven § 4. Et tilsyn er en kontroll av om virksomhetens praksis er i samsvar med gjeldende regler i lov og forskrift. Formålet med tilsyn er å styrke sikkerheten og kvaliteten i helsetjenesten, og befolkningens tillit til helsetjenesten, jf. helsetilsynsloven § 1.

Vi har lagt til grunn følgende regelverk:

• Lov om statlig tilsyn med helse- og omsorgstjenesten (helsetilsynsloven)
• Lov om spesialisthelsetjenesten (spesialisthelsetjenesteloven)

• Forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og
• Forskrift om krav til og organisering av kommunal legevaktordning, ambulansetjeneste, medisinsk nødmeldetjeneste (akuttmedisinforskriften)

Vi vil i det følgende gi en oversikt over hvilke krav regelverket stiller til virksomheten, som har særskilt betydning for temaene vi har ført tilsyn med.

Krav til forsvarlighet

Det er et grunnleggende krav at helsetjenester skal være forsvarlige. Dette følger av spesialisthelsetjenesteloven § 2-2.

Kravet om forsvarlighet er en rettslig standard. Det betyr at innholdet bestemmes av normer utenfor loven. Forsvarlighetskravet er forankret i anerkjent fagkunnskap, faglige retningslinjer og allmenngyldige samfunnsetiske normer. Kravet om forsvarlighet innebærer at de ansvarlige for virksomheten må organisere og tilrettelegge for at helsepersonellet kan utøve sin virksomhet på en forsvarlig måte.

Det er en forutsetning at virksomheten har tilfredsstillende bemanning og kompetanse på plass for å yte forsvarlig spesialisthelsetjeneste innen godkjent fagområde fra pasienten tas inn til utredning og behandling er avsluttet. Det foreligger ingen klar eller generell normering som angir eksakt hvor mange ansatte som er nødvendig eller hvordan tjenestene skal organisere seg, men tjenestene må være forsvarlige.

Utgangspunktet blir derfor hvilke medisinskfaglige krav som stilles for å kunne gi den aktuelle pasientgruppen et forsvarlig tilbud.

Krav til systematisk ledelse og kvalitetsforbedring

Forsvarlighetskravet gjelder på alle nivå i virksomheten. Forhold som vurderes under forsvarlighetskravet vil ofte være sammenfallende med de plikter ledelsen i virksomheten har til systematisk kvalitetsarbeid. Ledelsen skal sørge for systematisk styring av virksomhetens aktiviteter, ha system for å forebygge svikt og sikre at tjenestene er i samsvar med regelverket. Dette følger blant annet av spesialisthelsetjenesteloven § 3-4 a.

Ledelsesprinsippene er utdypet i forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten. Av forskriften §§ 6-9 følger det at ledelsen plikter:

• å planlegge og ha oversikt over risiko og hvilke områder det er behov for kvalitetsforbedring
• å gjennomføre og iverksette nødvendige prosedyrer for å forebygge brudd på faglig forsvarlighet
• å evaluere for å vurdere om tiltak og planer er egnet for å etterleve kravet til faglig forsvarlighet
• å korrigere og rette opp uforsvarlig og lovstridige forhold

§ 15 Akuttmedisinforskriften, Krav til AMK-sentralene

AMK-sentralene skal besvare 90 prosent av henvendelser fra publikum innen 10 sekunder.

4. Fremstilling av faktagrunnlaget

Lokaler

AMK er lokalisert i et gammelt bygg som har vært en midlertidig løsning siden 2003. De ansatte er fordelt på to forskjellige rom. Dette svekker operasjonsleders muligheter for å ha oversikt over aktivitetene og mulighetene for samarbeid og samhandling. Det var mangler ved lokalene ved at det ikke fantes tilstrekkelige fellesarealer, møterom, mv.

Sak om framtidige lokaler og plassering av AMK ble fremmet som styresak i OUS 31. mars 2022. Saken er nå styrebehandlet og oversendt Helse Sør-Øst RHF til videre behandling. (SAK 23/2022)

Kommunikasjon

Ved gjennomgang av lydlogger registrerte vi gjentatte ganger utilfredsstillende kommunikasjon mellom innringer og operatør, og at operatør først langt ut i samtalen forsto situasjonen som innringer beskrev. Dette skyldtes flere forhold, blant annet at operatør ikke tolket beskrivelsen korrekt, at operatør systematisk (mekanisk) fulgte spørsmålene i indeks i stedet for å stille relevante oppfølgingsspørsmål, at frykt og engstelse hos innringer ikke ble sett på som uttrykk for at det forelå en alvorlig situasjon og fordi operatør manglet kunnskap til å forstå alvoret og behovet for rask handling i situasjonen. Språkvansker bidro til ytterligere kommunikasjonsproblemer, se avsnittet nedenfor.

Vurdering av Norsk indeks for medisinsk nødhjelp, publisert 2018

Fra forordet til siste utgave hitsettes: “Norsk indeks for medisinsk nødhjelp (Norsk indeks) har vært det viktigste verktøyet for å håndtere telefonhenvendelser om medisinske nødstilfeller i mer enn 20 år. Den har vært i daglig bruk i både akuttmedisinske kommunikasjonssentraler (AMK) og legevaktssentraler (LVS). Fra den første norske oversettelsen av Seattles “Criteria based dispatch” ble tatt i bruk i 1994, har dette beslutningsverktøyet vært benyttet ved håndteringen av mer enn 10 millioner akutthenvendelser i helsetjenesten i Norge.”

Vår erfaring fra dette tilsynet er at Norsk indeks sin tilnærming til en del akuttmedisinske situasjoner er sjablongmessig og delvis preget av overforenkling. Når indeksen følges fullt ut – slik operatørene i stor grad er opplært til – fører det for ofte til at de tiltakene som iverksettes ikke blir godt nok tilpasset den aktuelle situasjon. Et eksempel på det er unødig bruk av ambulanse på grunn av “overtriagering”. Vi vil videre nevne at utspørringen om og bruken av kriteriet om respirasjon/pusting i mange situasjoner har framstått som ganske meningsløs både for innringer og for oss, og at pustevansker ofte feilaktig tillegges vekt og derved utløser unødvendig ressursbruk.

På den andre siden har vi erfart at medisinsk indeks ikke legger til rette for at innringers angst og fortvilelse blir hensyntatt og vektlagt i samsvar med lovkravet om at helsepersonell skal yte forsvarlig og omsorgsfull hjelp. I tillegg har medisinsk indeks mangelfulle regler for en del alvorlige tilstander, som for eksempel sterke atypiske smerter.

Etter å ha gjennomgått lydlogger og gjennomført et stort antall intervju/samtaler, er vår konklusjon at medisinsk indeks er utdatert som beslutningsverktøy og at den bør erstattes av et IKT-basert beslutningsstøtteverktøy der operatøren kan anvende sin faglige kunnskap, erfaring og kjennskap til lokale forhold, i en helt annen grad enn det som er praksis i dag. Vi antar at løsninger som brukes innen andre lands prehospitale tjenester, vil være til nytte i den videre prosess.

Tolketjenesten

Fra tidligere tilsynssaker og ved gjennomgang av lydlogger har vi avdekket et klart underforbruk av tolketjenester i forhold til behovet. Tidligere medførte mangelfull tolketjeneste begrensninger på bruken av tolk. Dette har rammet publikum på en uheldig måte.

Høsten 2021 fikk AMK-Oslo på plass en avtale med en ny tolketjeneste. Vi har fått beskrevet at denne fungerer langt bedre enn den forrige, med raskere responstid og mindre tidstap. Tross dette, erfarte vi ved å lytte på lydlogger at det fortsatt tar for lang tid før behovet for tolk erkjennes og tolken kobles på. Vi så også at nåværende IKT-system gjør det komplisert for medisinsk operatør å bruke tolketjenesten på en rask og hensiktsmessig måte, slik at varigheten av den enkelte samtale ble unødig forlenget.

Svartider

Akuttmedisinforskriften stiller krav om at 90 % av telefonene skal besvares innen 10 sekunder. AMK- Oslo monitorerer svartidene fortløpende, og resultatene er synlige for operatørene på skjermer i lokalene. Våre observasjoner, samt nyere analyser fra OUS, viser at det er lange perioder der sentralens svartid ligger under 90% (innen 10 sekunder). Analyser viser at virksomheten i 2021 kun oppnådde 90% en måned ila året.

Det er flere årsaker til forlenget svartid. En viktig årsak er misforhold mellom pågangen av anrop og bemanningen. Dette skyldes blant annet at AMK må håndtere innringere som skulle fått hjelp av legevaktsentraler og kommunal legevakt. Operatørene ved AMK opplever ofte lang ventetid når AMK ringer legevaktsentraler, der også operatør låses til samtalen med legevakt og innringer når det er ringt inn på rød linje. Det kan ta opptil 15 min før AMK får svar ved oppringning av legevakt. Andre faktorer som bidrar til lang svartid, er samtaler med multibrukere og omstendelige arbeidsoperasjoner ved bruk av tolk.

Bemanning

Det har i lang tid vært stor utskiftning (høy turnover) av ansatte. Grunnene til dette er oppgitt å være blant annet høyt arbeidspress, ekstravakter, utrygghet og redsel for sanksjoner, tilsynssaker og redusert trivsel. Høyt sykefravær har ført til overbelastning av de som er igjen. Sykefraværet i avdelingen har vært opp mot 15,8 % når man ser bort fra COVID-relatert fravær.

Aktivitetsøkningen i AMK-Oslo har ikke fullt ut blitt kompensert gjennom økt bemanning. I tillegg har det vært store rekrutteringsproblemer. AMK-Oslo har den siste tiden iverksatt ulike tiltak som endret rekrutteringsprosess og opplæring av nyansatte. I budsjettet for 2022 er avdelingen tildelt budsjettmidler tilsvarende 140 årsverk. I praksis betyr dette 22 flere årsverk enn i 2021.

Styring og ledelse

Vi fant svakheter ved organisering, styring og ledelse i sentralen. Det det har vært betydelige vansker med å få gjennomført endrings- og forbedringsprosesser og det var liten tiltro til avvikssystemet. Vi fikk inntrykk av at det var en klar sammenheng mellom arbeidsmiljøet og behovet for organisasjonsutvikling. Arbeidspresset er høyt og oppgavene for operatørene er krevende. Den enkelte må ta viktige beslutninger under tidspress, med begrenset tilgang på informasjon og faglig støtte. Arbeidet blir kontinuerlig logget og beslutningene kan spores tilbake ned til minste detalj. I tillegg pekes det på klager, avvik og tilsynssaker som ansatte mener ledelsen ikke har vært håndtert på en god måte internt. Det har ført til at ansatte er redde for slike saker og får lite psykososial støtte i vanskelige situasjoner. I tillegg ble det problematisert at mange medisinske operatører har liten erfaring på grunn av stor utskiftning av personell.

Det er også avdekket mangelfull etterutdanning, både formell og uformell. Støtteverktøyene har mangler på grunn av gamle IKT-programmer/systemer og det er også mangler ved Norsk indeks for medisinsk nødtelefon (NIMN).

AMK-Oslo har selv tatt tak i mange av problemstillingene, ved blant annet ny systemoppdatering i januar 2022 som la til rette for innføring av den nyeste versjonen av NIMN, og i tillegg er det gjort lokale tilpasninger i NIMN. Det er ansatt fagkoordinator, foretatt utskiftninger på ledernivå slik at ledelsen fremstår mer stabil og håndterer klagesaker på en bedre måte. Det ble også lagt til rette for bruk av video (i kontakten med innringer) som støtteverktøy for operatørene fra mai 2020. Et annet viktig tiltak er at det nå er lege i sentralen i deler av døgnet. Dette ble innført som et koronatiltak i april 2020, og har vært til stor hjelp for operatørene når de må foreta vanskelige beslutninger.

Kommunenes akuttmedisinske tjenester

De siste 20 – 30 årene har legevaktdistriktene blitt større, legevaktene er blitt sentralisert og det gjøres færre legebesøk i hjemmet ved legevaktslege eller fastlege. Dette har medført at pasientene ofte må transporteres til legevakten for å få hjelp. Ambulanse blir brukt til noen av disse pasienttransportene. Dette har igjen ført til flere ambulanseoppdrag og økt aktivitet i AMK. I tillegg er det blitt vanligere å sende ut ambulanse til pasientens bosted for å gjøre vurderinger som tidligere ble gjort av lege ved hjemmebesøk.

Tilsynet har vist at AMK-sentralen får et betydelig antall telefonhenvendelser som skulle vært ivaretatt av kommunale legevaktsentraler, legevakter og fastleger. Ved gjennomgang av avvik de siste 14 månedene fant vi i overkant av ti avvik der publikum oppga at de ringte 113 på grunn av lang svartid i kommunehelsetjenesten, eller fordi de ikke slapp inn på legevakten uten avtale om time. Både ved dette tilsynet og i hendelsesbaserte tilsynssaker er det avdekket utfordringer rundt samhandlingen mellom legevaktene/legevaktsentralene og AMK. Vi har også gjentatte ganger hørt i lydloggene situasjoner der legevakter og fastleger fraskriver seg ansvaret for å yte øyeblikkelig hjelp i situasjoner der de helt klart har et slikt ansvar.

Bruk av ambulanser for transport av pasienter fra eget hjem eller institusjon til legevakt, i stedet for at legen kommer hjem eller at pasienten får annen adekvat transport til legevakt, tar ressurser fra AMK og ambulansetjenestene. Det samme gjør pasienttransport ved utskrivinger og overflytting mellom helseinstitusjoner der det ikke alltid er behov for ambulanse. Dette går ut over betjeningen av nødsamtaler og tilgjengeligheten på ambulanser for akuttoppdrag.

Selv om transport av pasienter til behandling er en oppgave som ligger til spesialisthelsetjenesten, løser AMK-Oslo et stort antall transportoppdrag som kunne vært løst på andre måter, og som i noen grad genereres på grunn av ulik type svikt i kommunehelsetjenesten. I intervjuene kom det fram at det hadde vært nok ambulanseressurser til alle hasteoppdrag dersom ambulansene ble brukt til akuttoppdrag og ikke til rene transportoppdrag. Våre observasjoner viste at knappheten på ambulanseressurser førte til at de medisinske operatørene måtte ha høy terskel for å sende ut ambulanse. Denne uheldige bruken av bilambulansene bidrar til å svekke ambulanseberedskapen.

5. Statsforvalterens vurdering og konklusjon

I kapittel 4 har vi beskrevet de funn vi har gjort ved dette tilsynet. Vi har konkludert med at det foreligger to avvik fra kravet til faglig forsvarlighet:

Mangler ved organisering, styring, ledelse, bygninger, tekniske hjelpemidler og kompetanse i AMK- sentralen medfører at arbeidssituasjonen til de ansatte og spesielt de medisinske operatørene er krevende. Dette har medført svikt i helseforetakets prehospitale tjenester:

Kravet om å besvare 90 prosent av henvendelser fra publikum innen 10 sekunder, blir ikke overholdt i lange perioder.

 Dette er brudd på Akuttmedisinforskriften § 15 bokstav b.

Dette medfører at mange innringere må vente på svar og noen legger på, slik at nødvendig helsehjelp forsinkes eller uteblir. Det innebærer og at innbyggere som står i akutte situasjoner ikke alltid får kontakt med AMK så fort som de skulle. Dette kan bety at de som ringer kan måtte vente lenger enn de skulle på å få helsehjelp i akutte situasjoner.

Responsen på publikumshenvendelser til 113 er ikke alltid forsvarlige. 

Dette er brudd på spesialisthelsetjenesteloven § 2-2.

Dette fører blant annet til at innringer med alvorlig akutt medisinsk behov ikke får rett helsehjelp til rett tid, slik at det kan oppstå varig skade og/eller tap av liv. Både i enkeltsaker og ved gjennomgang av lydlogger er det kommet fram at situasjoner for ofte ikke oppfattes korrekt eller vurderes i samsvar med god praksis. Forsvarlige tiltak blir derved ikke iverksatt raskt nok. Dette er ofte relatert til kommunikasjonsutfordringer, manglende eller forsinket bruk av tolketjenesten, en mangelfull medisinsk indeks og for stor tilknytning til denne slik at operatørene føler seg bundet til å stille irrelevante spørsmål til innringer. Dette forsinker rett respons.

6. Oppfølging av lovbrudd

Her gjør vi rede for hva vi forventer at OUS ved AMK-Oslo skal gjøre i prosessen med å rette lovbruddene slik at krav til kvalitet og sikkerhet i tjenesten blir ivaretatt.

Vi ber AMK-Oslo om å gjøre rede for hvilke tiltak dere vil iverksette for å rette lovbruddene og hvordan dere vil evaluere om tiltakene har ført til endring i praksis. På bakgrunn av svaret vil vi konkretisere nærmere hvordan vi vil følge dere opp videre. Frist for tilbakemelding er 15. oktober 2022.

Denne rapporten vil bli sendt til Statens helsetilsyn for publisering på www.helsetilsynet.no.

Med hilsen

Hanne Fisknes
fung. fylkeslege
Helseavdelingen

Magnar Kleppe
revisjonsleder

 

Vedlegg

1. Om Akuttmedisinsk kommunikasjonssentral Oslo
2. Gjennomføring av tilsyn
3. Deltakere fra Statsforvalteren
4. Liste over relevante dokumenter

1. Om Akuttmedisinsk kommunikasjonssentral (AMK) Oslo

Avdelingen mottar anrop til medisinsk nødnummer 113 med opphav i et geografisk område som dekker de tidligere fylkene Oslo, Akershus og Østfold, Kongsvinger-regionen og Hurum og Røyken i tidligere Buskerud. Medisinsk nødmeldetjeneste består av 113 og legevaktsnummeret 116 117. De samhandler med 16 legevaktsentraler i sitt dekningsområde. Dette utgjør 30 % av Norges befolkning. AMK-avdelingen er landets største AMK og er alene større enn de 10 minste AMK- sentralene i Norge til sammen, selv om den i vest-europeisk forstand er relativt liten.

I tillegg til henvendelser direkte fra publikum på 113, mottar sentralen telefonhenvendelser fra legevakter, sykehus, sykehjem og legekontorer angående ambulansebestilling og anrop fra de andre nødsentralene i området (112 og 110). Sentralen koordinerer oppdragene til vel 80 ambulanser og 8 «hvite» ambulanser. AMK-operatørene videreformidler også klinisk informasjon om oppdragene til samarbeidende sykehus dersom ambulansepersonellet ikke selv kan rekke dette på grunn av oppgaver knyttet til håndtering av pasientens tilstand. I tillegg har avdelingen funksjon som AMK-LA og koordinerer luftambulanseoppdrag i hele Sørøst-Norge. Ved større hendelser som påvirker flere AMK-områder, har AMK-Oslo en ledende rolle som koordinerende AMK.

Hver av seksjonene har sin seksjonsleder som er nærmeste leder for de ansatte som sørger for rekruttering og oppfølging av linjeansvaret for sine ansatte. Fra januar 2021 har seksjonslederne i AMK det helhetlige lederansvaret for sin seksjon. Dette inkluderer det formelle personalansvaret, formelt budsjett-, drifts- og resultatansvar for sine seksjoner.

Medisinsk operatør (MO)
Mottar nødtelefoner samt telefoner fra helsepersonell eller andre nødetater. MO gjør medisinske vurderinger, gir råd og veiledning til innringer, fastsetter hastegrad og vurderer ambulanserespons.

Ressurskoordinator (RK)
Iverksetter prehospital respons, prioriterer mellom ambulanseoppdrag innenfor samme hastegrad, flåtestyrer ambulanseressurser og bistår ambulansene i oppdragshåndteringen.

Luftambulansekoordinator (LAK)
Iverksetter luftambulanserespons. Koordinerer luftambulanser i Helse Sør-Øst og ivaretar flight- following for ambulansehelikoptre.

Ambulansebestillingsoperatør (ABO)
Mottar ambulansebestilling fra helsepersonell. Alle nyansatte operatører ved AMK opplæres som ABO før de fortsetter videre til annen funksjon. Avdelingen har enkelte medisinstudenter og paramedisinstudenter som jobber som ABO-timevikarer.

Operasjonsleder (OPL)
Øverste operative lederfunksjon i prehospital klinikk. Følger opp spesielle eller ressurskrevende hendelser, koordinerer aksjoner internt i sentralen, samt ekstern samhandling med andre aktører. Bistår AMK- operatører med beslutningsstøtte.

Lege
Tilstedeværende lege i sentralen, bistår AMK-operatører i vurderingsarbeid og beslutningsstøtte. Når det ikke er tilstedeværende lege i sentralen ivaretas denne funksjonen av vaktgående leger i Luftambulanseavdelingen.

Beslutnings- /støtteverktøy og hastegrad:
AMK-Oslo benytter NIMN versjon 4.2 som beslutnings- /støtteverktøy for vurdering av nødtelefoner. Hastegrader som benyttes for ambulanserespons er:

• Kode 1 (Akutt / Rød) – Umiddelbar ambulanserespons med varsling (blålys).
• Kode 2 (Haster / Gul) – Første tilgjengelige ambulanse, uten bruk av varsling, der beredskapen tilsier det.
• Kode 3 (Vanlig / Grønn) – Når det er ledig ambulanse (ingen kode 1 eller 2 oppdrag som venter).

Hastegrad gul og grønn settes som hovedregel over til legevakt for vurdering, men ambulanserespons kan iverksettes uten involvering av legevakt.

2. Gjennomføring

Melding om tilsyn ble sendt institusjonen 21. desember 2021. Vi har gjennomført følgende møter:

• Forberedende møte med ledelsen 19. januar 2022
• Observasjon i sentralen 15. og 22. februar 2022
• Gjennomgang av lydlogger og avviksmeldinger: 21. - 23. februar 2022
• Informasjonsmøte 17. mars 2022
• Åpningsmøte 21. mars 2022
• Intervju 21 - 23.mars, 29. mars og 5. april 2022
• Møte med administrerende direktør 30. mars 2022
• Møte med ny klinikkleder og administrerende direktør 25. april 2022
• Sluttmøte 9. mai 2022

26 ansatte ble intervjuet i forbindelse med tilsynet. Av disse var 13 i administrasjon og ledelse, to operasjonsledere, syv medisinske operatører, tre ressurskoordinatorer og en ambulansebestiller.

Seleksjon av lydlogger ut ifra følgende kriterier:

• Ikke eldre enn 2021
• Bruk av tolketjeneste
• Gjentatte henvendelser
• Gul eller grønn hastegrad
• Noen tilfeldig utvalgte lydlogger

Oversikt over intervjuede:

Ikke publisert her

3. Fra Statsforvalteren deltok følgende:

Rådgiver/jurist Julie Askekjær
Tilsynsleder Magnar Kleppe
Seniorrådgiver/jurist Tonje Larsen
Ass. fylkeslege Linn Norseth
Seksjonsleder Sara C.W. Solheim

4. Liste over relevante dokumenter (dokumentdato):

• Redegjørelse fra AMK-Oslo (30.06.2020)
• Tilbakemelding fra OUS HF til Statsforvalteren om tiltak etter tilsynssak (27.05.2021)
• Melding om tilsyn fra Statsforvalteren (21.12.2021)
• Organisasjonskart for Prehospital klinikk (mars 2022)
• Prosedyre for mottak av nødmelding - Bruk av NIMN (10.11.2021)
• Mottak av nødmelding, flytskjema (10.11.2021)
• Overføring av telefoner til LGV (10.11.2021)
• Oversikt over ansatte i AMK-OUS med ansattdato, stilling, , mv. (mars 2022)
• AMK-Oslo, Vurdering av svartider våren 2022 (11.02.22)
• Svartider 2021 (01.03.22)