Rapport fra tilsyn ved Toten asylmottak, avdeling EMA 07.12.2022

Statsforvalteren har myndighet til å føre tilsyn med at omsorgen for enslige mindreårige som bor i asylmottak utføres i samsvar med utlendingsloven og forskrift, jf. Utlendingsloven § 95 tredje ledd.

Statsforvalteren i Oslo og Viken gjennomførte den 07.12.2022 og 09.12.2022 et meldt tilsyn med Toten asylmottak, avdeling EMA. Varsel om tilsyn ble sendt 18.11.2022.

På bakgrunn av funn under tilsynet varslet vi Utlendingsdirektoratet (UDI) og driftsoperatør LINK i eget brev av 22.12.2022. Vi forutsetter at UDI og driftsoperatør LINK har fulgt opp brevets innhold ved å iverksette egne undersøkelser og tiltak.

Statsforvalteren i Oslo og Viken sendte ut foreløpig rapport fra tilsynet 7.3.23. Asylmottaket og UDI fikk frist til 21.3.23 for å oversende eventuelle innsigelser til rapportens faktadel. Vi har mottatt tilbakemelding fra driftsoperatør LINK AS og Utlendingsdirektoratet. Endelig rapport inneholder enkelte endringer basert på tilbakemeldingene som gjelder faktagrunnlaget. Se for øvrig bemerkninger i oversendelsesbrevet til rapporten.

Statsforvalterens konklusjon

Det ble avdekket lovbrudd under tilsynet. Statsforvalteren konkluderer med følgende:

1. Toten asylmottak avdeling EMA har ikke en bemanning med tilstrekkelig kompetanse til å tilby forsvarlig omsorg for beboerne.
   Dette er brudd på Forskrift om omsorg for enslige mindreårige som bor i asylmottak 7, jf. § 2.
   
   
2. Toten asylmottak avdeling EMA har ikke ivaretatt beboernes integritetsvern.
   Dette er brudd på Forskrift om omsorg for enslige mindreårige som bor i asylmottak § 3,  jf. § 2.

1. Tilsynets tema og omfang

Asylmottaket har ansvar for å yte forsvarlig omsorg for de enslige mindreårige som bor der. Dette innebærer at tjenesten må holde tilfredsstillende faglig kvalitet, hjelp ytes til rett tid og gis i et tilstrekkelig omfang. Forsvarlig omsorg og oppfølging innebærer blant annet å sørge for trygghet, sikkerhet og integritetsvern, samt å ivareta barnas rett til medvirkning og informasjon.

Stabil og god voksenkontakt er en viktig forutsetning for å kunne ivareta barnas rett på forsvarlig omsorg. Statsforvalteren har med bakgrunn i dette undersøkt hvordan mottaket sørger for at de har en bemanning med tilstrekkelig kompetanse. Herunder om mottaket:

• sørger for at beboerne blir ivaretatt av ansatte med nødvendig kompetanse
• sørger for at de ansatte får nødvendig faglig opplæring og veiledning
• har tilsatt personell med tilstrekkelig bredde i kompetanse, sett i sammenheng med mottakets målgruppe og målsetning
• har en turnus som sikrer stabilitet og kontinuitet for beboerne
• sørger for at ungdommen har en egen særkontakt

Under tilsynet kom det også frem funn som berører andre temaer, som var av en slik karakter at de vil omtales i rapporten, herunder:

• Beboernes rett på respekt og vern om sin integritet
• Beboernes rett til informasjon og medvirkning
• Asylmottakets fysiske utforming, herunder nødvendig utstyr og tilfredsstillende vedlikehold og hygienisk standard

2. Aktuelt lovgrunnlag for tilsynet

Tilsyn er kontroll av om en virksomhet driver i samsvar med gjeldende lover og forskrifter. Statsforvalteren gir derfor her en oversikt over hvilke krav som gjelder for temaene i tilsynet. Statsforvalteren har myndighet til å føre tilsyn med at omsorgen for enslige mindreårige som bor i asylmottak utføres i samsvar med utlendingsloven og forskrifter til loven jf. Utenlendingslovens § 95 tredje ledd. Statsforvalteren skal videre føre tilsyn med at Utlendingsdirektoratet (UDI), som har omsorgsansvaret for barna, og driftsoperatøren, gir en forsvarlig omsorg til enslige mindreårige asylsøkere som bor i asylmottak

Bemanning og kompetanse

Asylmottaket skal til enhver tid være bemannet for å gi ungdommene som bor der forsvarlig omsorg etter omsorgsforskriften. Asylmottaket skal ha tilstrekkelig barnefaglig kompetanse jf. omsorgsforskriften § 7 første ledd. I tråd med omsorgsforskriftens § 7 andre ledd skal asylmottaket ha en skriftlig turnus som sikrer døgnbemanning, kontinuitet og stabilitet for ungdommene som bor på mottaket.

Ungdommene som bor på asylmottaket skal ha en egen særkontakt jf. forskriftens § 7 tredje ledd. Det skal tilstrebes at denne har barnefaglig kompetanse. Ifølge UDIs kravspesifikasjoner for drift av enslige mindreårige mottak (2019) punkt 4.2 c er det et krav at særkontaktene skal inngå i turnus og ha minst 50% stilling. Asylmottaket skal ha en ansatt med pedagogisk utdanning som har ansvar for informasjonsarbeidet jf. 7.1b, og det skal være en ansatt som har god kunnskap om brannvernlovgivning jf. generelle krav til drift av asylmottak 4.1.2 f.

I henhold til kravspesifikasjon punkt 6.1, skal asylmottaket ha en skriftlig stillingsbeskrivelse for alle ansatte, og en plan for bemanning og arbeidstid som sikrer at ledelse, organisatoriske og administrative oppgaver og beboerrettet arbeid blir ivaretatt på en god måte.

Ifølge UDIs generelle krav til drift av asylmottak (2021) punkt 4.1.2 g og h skal asylmottaket sørge for at ansatte deltar på obligatoriske opplæringstiltak i regi av UDI herunder grunnopplæring for nytilsatte, samt gis anledning til å delta i andre opplæringstiltak som UDI organiserer. De skal også sørge for at ansatte gjennomgår UDIs e- læringskurs om brannsikkerhet i mottak senest tre måneder etter ansettelse. Det følges også av samme kravspesifikasjon 4.1.2. j og k, at asylmottaket skal sikre at ansatte får regelmessig ekstern veiledning i å håndtere spesielle utfordringer knyttet til arbeid i mottak. Veiledningen skal minimum utgjøre 20 timer fordelt over minst 4 sesjoner per år. I tillegg skal asylmottaket sikre at alle ansatte er kjent med egen og andres rolle i utenlendingsforvaltningen.

Forsvarlig omsorg

Asylmottaket skal utøve den daglige omsorgen for barna på vegne av UDI jf. Utenlendingsloven § 95 andre ledd. Barnets beste skal være grunnleggende for omsorgen som gis jf. omsorgsforskriften § 2 første ledd. Asylmottaket skal ivareta den enkeltes behov gjennom tett, daglig oppfølging.

Omsorgen som gis under den enslige mindreåriges opphold i asylmottak skal være forsvarlig jf. omsorgsforskriften § 1. Kravet innebærer at tjenesten må holde tilfredsstillende faglig kvalitet, ytes til rett tid og gis i et tilstrekkelig omfang. Forsvarlighetskravet tar utgangspunkt i anerkjent faglig praksis på feltet, fagkunnskap fra utdannings- og forskningsinstitusjoner, faglige retningslinjer og generelle samfunnsetiske normer. Det er dynamisk og utvikles over tid. Asylmottak skal til enhver tid ha forsvarlig bemanning og kompetanse. Driftsoperatør skal sørge for at ansatte er kvalifisert til å løse de oppgavene som asylmottaket skal ivareta og sørge for at alle ansatte får nødvendig opplæring og veiledning. Det skal legges vekt på høyere utdanning, ledererfaring og personlig egnethet ved ansettelse av mottaksleder.

Hva som er forsvarlig omsorg, er utdypet i omsorgsforskriftens § 2 tredje ledd. Asylmottaket skal blant annet sikre struktur i hverdagen, bygge relasjoner med ungdommen og bidra til et godt miljø i asylmottaket. Videre skal asylmottaket følge opp ungdommens skolegang og annen opplæring samt legge til rette for individuelt tilpassede fritidsaktiviteter. Asylmottaket skal også gi opplæring og veiledning til ungdommen om helse og kosthold, forebygge at ungdommen forlater mottaket uten å oppgi nytt oppholdssted, og legge til rette for å kontakt med familie og andre nære relasjoner dersom kontakten er til barnets beste.

Asylmottaket skal ha en skriftlig plan for omsorgsarbeidet og sikre at de ansatte i asylmottaket gir forsvarlig omsorg i samsvar med planen, jf. omsorgsforskriften § 2 andre ledd. Formålet med at det foreligger slike planer er at forutsetningene for oppholdet blir ivaretatt. Det er derfor viktig at mottaket har system og rutiner som bidrar til at personalet kjenner planenes innhold, og at planene følges i den daglige oppfølgingen av den enkelte beboer. For å sikre fremdrift i oppfølgingen av beboeren, må målene som er satt for oppholdet la seg evaluere. I tillegg må planene evalueres systematisk og jevnlig. Mottakene må videre ivareta beboernes rett til å medvirke i utarbeidingen av planene.

Barnets beste

Prinsippet om barnets beste framgår av Barnekonvensjonen artikkel 3 og Grunnloven § 104. Barnets beste skal være et grunnleggende hensyn ved alle handlinger og avgjørelser som berører barn.

Barnets beste skal være et grunnleggende hensyn for den omsorgen barnet får under oppholdet i asylmottaket jf. omsorgsforskriften § 2 første ledd.

Begrepet barnets beste er dynamisk og gir rom for skjønn. Barnekomiteen nevner både barnets synspunkter, barnets identitet, bevaring av familiemiljøet og opprettholdelse av relasjoner, omsorg, beskyttelse og sikkerhet for barnet, sårbarhetssituasjonen, barnets rett til helse, samt barnets rett til utdanning som forhold som kan være relevante for en nyansert vurdering av barnets beste.

Barnets medvirkning

Ungdommen har rett til medvirkning jf. omsorgsforskriftens § 5, og asylmottaket skal sikre at barnet blir hørt, og gis mulighet til medvirkning under oppholdet. Dette innebærer at det legges til rette for blant annet deltakelse og innflytelse i daglige rutiner og aktivitetstilbud.

I tråd med Barnekonvensjonen innebærer barns rett til medvirkning at barnet skal få tilstrekkelig og tilpasset informasjon og gis mulighet til fritt å gi uttrykk for sine synspunkter. Videre at barnet skal bli lyttet til og barnets synspunkter skal tillegges vekt i samsvar med barnets alder og modenhet.

Asylmottaket skal gi informasjon til den enslige mindreårige om rettigheter og plikter jf. omsorgsforskriftens § 4 første ledd. I tråd med bestemmelsen skal informasjonsarbeidet være tilpasset den enslige mindreåriges individuelle behov, alder og modenhet. Informasjonen skal gis på et språk den enslige mindreårige behersker.

Vern om integritet

Asylmottaket skal behandle den enslige mindreårige hensynsfullt og med respekt for hens integritet under oppholdet i asylmottak jf. omsorgsforskriftens § 3. Dette innebærer blant annet at den enkelte er vernet mot inngrep i sin fysiske integritet, og at ingen må utnyttes, krenkes eller ydmykes. Grunnleggende sett kan kravet om vern om den personlige integriteten sies å være et krav om at hvert enkelt menneske skal vises respekt. I tråd med forskriften skal asylmottaket ta hensyn til den enslige mindreåriges nasjonale, språklige, religiøse og kulturelle bakgrunn.

Plan for omsorgsarbeidet

Ifølge omsorgsforskriften § 2 andre ledd skal asylmottaket ha en skriftlig plan for omsorgsarbeidet, og skal sikre at de ansatte gir forsvarlig omsorg i samsvar med planen. Planen skal beskrive hvordan asylmottaket ivaretar omsorgen med den bemanningen asylmottaket har. Det skal utarbeides en skriftlig plan for omsorgsarbeidet som til enhver tid skal være oppdatert. I henhold til kravspesifikasjon for drift av plasser for enslige mindreårige 6.1 b skal alle ansatte involveres i arbeidet med omsorgsplanen, og skal arbeide etter felles faglig plattform som er en del av mottakets omsorgsplan. Jf. 6.2 a, skal leder i samarbeid med barnefaglige ansvarlige sikre at alle ansatte er kjent med, og jobber etter prinsippene i omsorgsplanen. Jf. 6.3 a -d, skal asylmottaket sikre at ansatte jobber i tråd med omsorgsplanen for å bygge relasjon med hver enkelt beboer, samt følge dem opp og bidra til et godt miljø på mottaket gjennom å drive oppsøkende miljøarbeid. Det skal sikres at det arbeides i tråd med omsorgsplanen og at beboerne vet til hvem de skal henvende seg ved behov, og at den enkeltes behov for skjerming og tilrettelegging ivaretas.

Materielle forhold

Asylmottaket skal være fysisk utformet og materielt utstyrt på en slik måte at mottaket kan ivareta sine oppgaver jf. omsorgsforskriften § 1 om forsvarlig omsorg. Asylmottaket skal ha tilfredsstillende vedlikehold og hygienisk standard jf. forskriftens § 8 tredje ledd.

I tråd med omsorgsforskriften § 8 første ledd skal asylmottaket være utformet og utstyrt med

a) egnede soverom

b) låsbare skap til private eiendeler

c) nødvendig utstyr til skolearbeid, herunder PC eller nettbrett

d) tilstrekkelige fellesarealer

e) lokaler som er egnet til fritidsaktiviteter og leksehjelp

f) tilstrekkelig fritidsmateriell tilpasset lokale forhold og de enslige mindreåriges alder.

Dersom ungdommen har spesielle behov, for eksempel på bakgrunn av sitt kjønn eller etnisitet, skal asylmottaket skjerme eller på andre måter tilrettelegge for den enkelte i tråd med omsorgsforskriften § 8 andre ledd.

3. Beskrivelse av fakta

Ikke publisert her.

Toten mottak er et privat asylmottak, som eies av LINK driftsoperatør.

Asylmottaket inngikk rammeavtale med UDI 01.11.2021 med en varighet på seks år, med opsjon for UDI til å forlenge avtalen på samme vilkår i to og to år. EMA-avdelingen er del av et ordinært asylmottak. Den ordinære avdelingen har plass til 180 beboere. Fra oppstartstidspunktet av hadde EMA-avdelingen en avtale på 25 plasser. Statsforvalteren ble opplyst muntlig fra mottaksleder om at avtalen i ettertid er utvidet til å gjelde for inntil 35 beboere.

3.1. Forarbeid til tilsynet

Vi mottok beboeroversikt i forkant av tilsynet. Av denne fremgikk det at 34 enslige mindreårige asylsøkere mellom 15 og 18 år bodde på mottaket da tilsynet ble gjennomført. I forberedelsene av tilsynet sendte vi ut en forespørsel til mottaket med invitasjon til ungdommene om individuelle samtaler med oss under tilsynet. Den 29.11.2022 ble det i tillegg sendt en e-post til mottaksleder med informasjonsskriv om Statsforvalterens besøk oversatt til den enkeltes morsmål, med beskjed om å gjennomgå innholdet muntlig og dele dette ut til hver enkelt beboer.

Rapport fra UDIs siste kontraktsoppfølging

Statsforvalteren fikk i forkant av tilsynet tilsendt rapport fra UDIs kontraktsoppfølging, gjennomført i november 2022. Rapporten viser at det var gitt åtte pålegg om å rette avvik med frist 22.11.2022.

Påleggene gjaldt oppdatering av kartleggingsplan, oppdatering av omsorgsplan, registrering av aktiviteter, registrering av informasjonsmoduler, mottakets returarbeid, tiltaksplaner og mangel på strukturert informasjonsprogram. I tillegg fikk mottaket oppfølgingspunkter som gjaldt for lite bruk av tolk, for få fritidsaktiviteter og at barna får for lite tid med de ansatte.

Rapport fra Arbeidstilsynet

Arbeidstilsynet har i rapport etter tilsyn 06.05.2022 gitt følgende pålegg: Iverksetting av rutine for avvikshåndtering, forbedring av virksomhetens kartlegging og risikovurdering som gjelder trusler og vold, og utarbeide og gjennomføre opplæring om forebygging og håndtering av vold og trusselsituasjoner.

3.2. Gjennomføring av tilsynet

Observasjoner under befaring

Under tilsynet fikk Statsforvalteren en omvisning i mottakets fellesarealer, auditorium/kinosal, beboerkjøkken og to beboerrom. Mottaket har flere fløyer, og ungdommene bor i et internatbygg med to etasjer og soverom fordelt på begge etasjer. Bygget har flere store oppholdsrom. Mange av disse rommene opplevdes å ha kald temperatur og ga inntrykk av å være ubenyttet. Ett rom hadde basseng uten vann, fra perioden stedet var kurssenter for brann/redning. Rommet ble oppgitt at skulle gjøres om til treningsrom. Videre har de biljardrom, et rom omtalt som bibliotek (uten bøker) og en «hobbykrok». I øvre etasje var det en liten stue. I sistnevnte var det mye sigarettrøyk under befaringen.

Mottaket har to beboerkjøkken, med til sammen fire komfyrer og noen skap for oppbevaring av tørrvarer. Begge kjøkken framstod som nedslitt, og det var skitten oppvask i en høy stabel i oppvaskkum, samt oppvask og matrester på gulvet. Det ble oppgitt at hvert barn i utgangspunktet hadde egne kjøleskap, enten på beboerrommet eller stablet oppå hverandre i fellesarealet.

Samtaler med ungdommene

Vi hadde ikke mottatt klager fra beboerne ved mottaket eller meldinger om alvorlige hendelser i forkant av tilsynet.

Statsforvalteren gjennomførte gruppesamtaler med til sammen 24 av de 34 ungdommene, og enesamtale med ett barn. Det var syv grupper med mellom to og seks deltagere i hver gruppe. Fremmøtetolker på respektive språk bisto under samtalene. To barn manglet tolk på sitt morsmål. Det ble på forhånd oppgitt at de snakket XXXX, mens det under tilsynet kom frem at morsmålet deres var XXXX.

Gruppesamtalene ble innledet med informasjon om Statsforvalterens rolle som tilsynsmyndighet og generell informasjon om gjennomføring av tilsynet.

Det viste seg at de forhåndstilsendte informasjonsbrevene på beboernes morsmål ikke var delt ut slik de skulle. Mange av ungdommene sa at de ikke visste om besøket, andre sa at de hadde fått beskjed om tilsynet og muligheten for samtale kvelden i forveien.

Flere ungdommer fortalte at de ikke visste navnet på representanten sin, og heller ikke vet hvem som var deres særkontakt. Flere oppga at de ikke fikk hjelp fra de ansatte til å få kontakt med representant og advokat ved behov. Flere hadde samme representant, noe de opplevde som lite ivaretakende. Noen ungdommer fortalte at det var de ansatte som valgte ut og avgjorde hvem av ungdommene som fikk snakke med UDI når UDI var på besøk. Ungdommer beskrev også at det ble vasket mye i forkant av slike besøk, og gitt tilbud til ungdommene om turer og pizza, og at det ikke var slik til vanlig.

Generelt ga ungdommene uttrykk for at det er få tilgjengelige ansatte på jobb, og at de ansatte tilbringer mye tid på kontoret framfor i miljøet sammen med dem. Flere av beboerne oppga at de i liten grad har oversikt over hvem som er, og skal komme på jobb.

Flere av ungdommene fortalte at det forventes at de selv skal komme innom kontoret når de kommer fra skolen, for å hilse på de ansatte. Flere ga uttrykk for at de ikke føler seg sett eller oppsøkt av de ansatte, for eksempel om de uteblir fra fellesrom over tid. Flere fortalte at de ikke hadde voksne å snakke med når de føler seg redde, triste og lei seg. De beskrev at det var mange ungdommer og få ansatte, og at de ansatte ikke fikk med seg hvem som hadde det vanskelig. Flere ansatte var nye. Ungdommene ga videre uttrykk for at det viktigste for dem er å få omsorg og kjærlighet. Enkelte ansatte ble nevnt som omsorgsfulle og oppmerksomme overfor ungdommene.

Flere av ungdommene fortalte at de ansatte har lite kunnskap om asylprosessen. Noen av de ansatte skal også, ifølge tilbakemeldinger fra ungdommene, ha gitt uttrykk for at uønsket eller dårlig oppførsel fra ungdommene kan påvirke ungdommens asylsak, noe som gjør ungdommene engstelige.

Flere ungdommer fortalte om en ansatt som oppførte seg sint og truende ovenfor dem. Den samme ansatte skal også ved noen anledninger både ha dyttet og fysisk tatt tak i barn i grensesettingssituasjoner. XXXX.

Noen av ungdommene oppga at de ansatte har svært god kontakt seg imellom, og er lojale med hverandre på måter som er negative for ungdommene. Ungdommene oppga at å klage på mottaksleder til andre ansatte skal ha medført tilbakemeldinger om at de risikerer å bli sendt tilbake til andre land der de har avgitt fingeravtrykk. Det ble videre beskrevet en konkret situasjon hvor en ungdom klaget på en ansatt. Den ansatte skal i etterkant ha oppsøkt ungdommen i miljøet, vært sint og fysisk tatt ungdommen i nakken. Ungdommen som da oppholdt seg i miljøet sammen med andre, opplevde situasjonen både som krenkende og truende, og XXXX ble redd. Flere ungdommer fortalte også om at en ansatt var blitt utsatt for vold fra en beboer.

De fleste ungdommene ga uttrykk for misnøye med en langvarig og uforutsigbar asylprosess, og flere ungdommer uttalte at de ansatte har liten eller ingen kunnskap om asylprosessen og dermed ikke kan informere og veilede dem slik de er i behov av.

De fleste av ungdommene fortalte at det er lite bruk av tolk på mottaket, og at både andre ungdommer og ansatte benyttes som tolker.

De fleste ungdommene vi snakket med oppga at de har skoletilbud og er fornøyd med tilbudet. Det var imidlertid ingen organisert leksehjelp ved mottaket, og ungdommene blir henvist til Røde kors sin leksehjelp i nærmiljøet 1-2 ganger pr. uke. De færreste av ungdommene sa at de hadde benyttet seg av dette tilbudet, da det er langt å reise etter endt skoledag. Ungdommene fortalte at de ikke hadde skyss til busstoppet, som ligger et stykke unna mottaket, og at de ikke rekker å lage mat og få spist før leksehjelpen starter.

Noen av ungdommene fortalte at mottaket bare hadde én tilgjengelig PC til bruk for 34 beboere, og at denne ble lagt beslag på av én etnisk gruppe. Ungdommene fortalte at de trenger PC til skolearbeid, og for at de skal kunne holde kontakt med familie og nettverk. Flere av ungdommene hadde ikke egen mobiltelefon.

Mange av ungdommene uttrykte at de ansatte ikke følger opp deres behov for helsehjelp. De fortalte at de må vente lenge på at legetime blir bestilt og at de må purre på de ansatte. Det skal også ha hendt at det ikke blir bestilt legetime i det hele tatt. Noen fortalte at de XXXX, og at de har vært hos lege uten at det hjelper eller blir fulgt opp ytterligere.

Noen av ungdommene deler små rom, og oppga at de ikke var tatt med i vurderingene når romdeling ble foretatt. XXXX.

Samtlige ungdommer beskrev kjøkkenet som dårlig utstyrt og skittent. Enkelte sa at de ikke bruker kjøkkenet på grunn av de hygieniske forholdene. Flere fortalte at de ansatte hadde brukt to dager på å vaske mottaket i forkant av Statsforvalterens tilsyn, og at det samme hadde skjedd i forkant av UDI sitt kontrollbesøk.

Flere av ungdommene vi snakket med oppga at de har for lite penger til å dekke klær, mat og annet de er i behov av. Flere av ungdommene eksemplifiserte dette ved å oppgi hvor lite klær de eide eller hvor lite mat de fikk kjøpt.

Dokumentgjennomgang

Statsforvalteren gjennomgikk dokumenter knyttet til temaet for tilsynet, i tillegg til mottakets omsorgsplan. Vi mottok også en oversikt over beboernes tiltaksplaner.

Skriftlige rutiner for opplæring

Det foreligger ingen skriftlige rutiner for opplæring av nytilsatte. Det ble opplyst i oversendelsesskriv at praksis er kollegabasert opplæring, hvor nytilsatte følger en annen tilsatt gjennom noen opplæringsvakter for å observere hvordan arbeidet utføres. Mottaket har ikke årshjul eller opplæringsplan for grunnopplæring av ansatte. I kontrakten mellom UDI og driftsoperatør er det avtalt at mottaket plikter å påse at alle ansatte har gjennomgått grunnopplæringen.

Oversikt over veiledning og avdelingsmøter

Mottaket har gjennomført to avdelingsmøter, ett i april og ett i november 2022. Utover dette benyttes overlappinger til å gi og dele felles informasjon. Statsforvalteren har ikke mottatt oversikt over intern eller ekstern veiledning, utover oversendelsesskriv med informasjon om opplæring fra Regionalt ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging (RVTS).

I dokumentasjon sendt fra mottaket til Arbeidstilsynet, er det beskrevet at mottaket har kurset fire ansatte til å lede dialoggrupper om vold, med ansatte og beboere. De har gjennomført tre veilednings- og opplæringssamlinger i regi av RVTS. De to første samlingene var rettet mot beboere på EMA-avdelingen og ansatte. I september 2022 har ansatte gjennomført VIVAT-kurs (førstehjelp ved selvmordsfare). Det kommer ikke frem av dokumentasjonen hvem av de ansatte som har deltatt på overnevnte kurs, og hvilket omfang kursene har hatt.

Bemanningsliste/ turnus/ vaktliste

Statsforvalteren mottok en oversikt over to ulike turnusuker som ikke var sammenhengende. Turnusen viser bemanning med fire personer på dagtid, tre på kveld (utenom fredag da det er fire personer på vakt), en våken og en hvilende nattevakt. I helgene viser oversikten to ansatte på vakt. Det er flere administrative stillinger på dagtid.

Stillingsbeskrivelser

Statsforvalteren ba om mottakets stillingsbeskrivelser, og mottok den 21.12.22 avisannonser med stillingsutlysninger. Annonsene inneholder ikke mer detaljerte beskrivelser av oppgavene og ansvaret tillagt stillingene. Vi fikk opplyst at kun én stilling har ytterligere stillingsinstruks. Følgende dokumenter ble oversendt: Særkontaktens oppgaver, stillingsbeskrivelse for barnefaglig, stillingsannonser for både avdelingslederstilling, beboerkoordinator og for informasjonsansvarlig, rutine for bosettingsansvarlig og rutine for returansvarlig.

Beboeroversikt og tiltaksplaner

Av beboeroversikten fremkom det at det var 34 beboere på mottaket. Av disse hadde 19 gyldig tiltaksplan. Tre hadde tiltaksplaner som var gått ut på dato. 12 manglet tiltaksplaner, med oppgitt årsak i for kort oppholdstid ved mottak til utarbeidelse av tiltaksplan. XXXX. Statsforvalteren har ikke gjort vurderinger av innholdet eller kvaliteten i den enkeltes tiltaksplan.

Omsorgsplan

Statsforvalteren mottok asylmottakets omsorgsplan fra 2022. Den beskriver en rekke aktiviteter ved driften, uten at det fremkommer mer konkret hvordan dette organiseres og hvordan innholdet gjøres kjent for personalet.

Intervju med ansatte – om bemanning og kompetanse

Statsforvalteren gjennomførte individuelle intervjuer med fire ansatte via Microsoft Teams den 09.12.2022. XXXX.

Bemanning

I omsorgsplanen står det at mottaket har et barnefaglig team på seks ansatte. Det ble videre oppgitt at Toten asylmottak har ansatte i roller som aktivitetsleder, barnefaglig ansvarlig, koordinatoransvarlig, informasjonsansvarlig og bosettingsansvarlig. I tillegg har to ansatte vaktmesteransvar, med blant annet ansvar for reparasjoner, kjøkken, innkjøp og transport.

Det ble oppgitt under intervjuene at mottaket har to-delt turnus med egne nattevakter. De er bemannet med tre på dagtid, fire på kveld og to på natt, hvorav én er hvilende. Det ble beskrevet at ekstra bemanning settes inn dersom det er behov for det. Dette kan for eksempel være for å kjøre til aktiviteter, eller annen oppfølging. Etter at mottaket fikk en økning i antall plasser, er det nå opptil fem ansatte på kvelden. Det jobber både kvinner og menn ved mottaket.

En av de ansatte mente at de alltid var tilstrekkelig ansatte på jobb. En annen mente at økningen av beboere hadde gått fort, og at bemanningen var tilstrekkelig før økningen i antall barn. Ifølge de ansatte har mottaket kontroll og oversikt over beboerne sine. Både avdelingsleder og mottaksleder vurderte at de er tilstrekkelig bemannet, men at de med fordel kunne vært flere ansatte på jobb i forbindelse med enkelte hendelser. Det ble oppgitt at mottaket har egne vikarer som de benytter seg av, i tillegg til flere ansatte i små stillinger som jobber ekstra. I mangel av avdelingsleder har mottaksleder til nå også fungert som avdelingsleder og hatt personalansvar. En del lederoppgaver har også vært fordelt ut i personalgruppen.

Mottaket har flere fløyer og beboerrom i to etasjer. Mottaksleder vurderte i denne sammenheng at det er forsvarlig med en hvilende og en våken nattevakt.

Kurs, veiledning og kompetanse

Av de ansatte Statsforvalteren snakket med, var det kun avdelingsleder som hadde deltatt på basiskurs i regi av UDI. Mottaksleder forklarte at det ble arrangert få slike kurs, og at de var svært kostbare. Det ble oppgitt at kursene går over flere dager med overnatting, og det ikke er mulig å delta på kursene kun på dagtid. Derfor var det en utfordring for de ansatte å gjennomføre kursene.

Noen av de ansatte har vært på kurs i regi av RVTS, om konflikthåndtering og VIVAT. I tillegg ble det beskrevet at mottaket har hatt egne kurs om vold og trusler, fra en ansatt i Sykehuset Innlandet.

Utover dette var det ikke gjennomført annen opplæring til ansatte i håndtering av situasjoner med utagering, vold og trusler.

Avdelingsleder opplyste at opplæringsplanen var under utarbeidelse. En av de ansatte vi snakket med, trakk frem kommunikasjonsevner som viktig kompetanse i jobben ved mottaket.

Det ble videre opplyst at mottaket per nå ikke har systematisk veiledning av de ansatte. Det ble oppgitt at veiledningen er behovsstyrt, ikke følger noen fast struktur, og i all hovedsak baserer seg på kollegaveiledning. De ansatte formidlet at ny avdelingsleder er mer tilstedeværende og tilgjengelig for å gi veiledning, enn det mottaksleder var da avdelingslederstillingen stod vakant.

Mottaksleder informerte om at de har fått på plass en ekstern veileder som skal begynne i 2023.

Alle ansatte skal ifølge avdelingsleder kjenne godt til de ulike prosessene i en asylsak. De ansatte skal kunne støtte, gi omsorg og formidle kontakt mellom ungdommene og deres representanter, og tar ofte kontakt med representanter på vegne av ungdommene. Det varierer hvor mye kontakt representantene har med ungdommene de skal følge opp, og avdelingsleder skulle ønske at representantene tok oftere kontakt med ungdommene.

Organisering av vaktene

Under intervjuet ble det beskrevet at hver vakt har en vaktansvarlig, og at denne har ansvar for å fordele oppgavene mellom de ansatte. Videre skal vaktansvarlig sørge for at det er kjøpt inn mat til frokost neste dag, at rapporten til overlappen er klar, at ungdommene blir kjørt på de aktiviteter de skal og at alt er i orden gjennom vakten. Det er i hovedsak de faste ansatte som er vaktansvarlig.

Mottaket har en overlapp mellom vaktene på 30 minutter. I overlappen fordeles oppgavene mellom de ansatte og viktig informasjon videreformidles. Mer konkret ble dette beskrevet ved at de ansatte forsøker å strukturere arbeidet i miljøet, men ikke at de fordeler ansvar for den enkelte. De ansatte bruker tid på å snakke om ungdommer med særlige behov og som de må ta ekstra hensyn til.

Ansatte kan orientere seg om ungdommene gjennom beskjeder i en egen teams-kanal, der ungdommene er omtalt med romnummer, uten navn.

Overlappen brukes også til å drøfte situasjoner som har oppstått, og om slike kunne vært håndtert annerledes. Det ble beskrevet som opp til den enkelte ansatte å vurdere hvordan man bør håndtere ulike situasjoner. Mottaket har en krisehåndteringsperm som er ment å gi de ansatte noen føringer for hvordan utfordrende situasjoner kan håndteres. Avdelingsleder ga tilbakemelding om at konflikthåndtering og «vergetrening» er noe de trenger mer kompetanse på. Det ble også gitt tilbakemelding om at kommunikasjon kan være en utfordring, da de ansatte er avhengig av å ha tilgjengelig ansatte som snakker felles språk som ungdommen for å kunne bidra til å roe ned situasjoner som eskalerer. De ansatte fortalte at det sjelden er mulig å skaffe tolk på kort varsel.

De ansatte oppgir at de har som felles mål å gi omsorg og veiledning til ungdommene, og at dette er tema i overlapper og på personalmøter. Siden april 2022 har mottaket hatt to personalmøter.

Særkontaktens rolle

Den enkelte ungdom skal få beskjed om hvem som er deres særkontakt. Oversikt over hvem som har særkontaktansvaret for hvilken beboer, henger på en tavle inne på det ene kontoret. De ansatte forteller at det gjerne tar litt tid før ungdommen forstår rollen til særkontakten, og de ansatte forsøker å forklare og informere den enkelte om særkontaktens rolle. De ansatte formidlet at særkontakten har et ansvar for å følge opp helsesituasjonen til den enkelte, være med i samtaler med representant og sørge for at barnet får god omsorg. De ansatte beskrev at de kjenner ungdommene de er særkontakt for, men at det ofte kan ta litt tid å bli kjent. Vi ble framvist mottakets egen beskrivelse av særkontaktens oppgaver.

Tiltaksplaner

Særkontakten skal utarbeide tiltaksplan for den enkelte. Denne skal ta utgangspunkt i ungdommens kartlegging, og mål ungdommen ønsker å jobbe mot. Planen skal utarbeides senest innen tre uker etter at ungdommen har ankommet mottaket. Eksempel på typiske mål i planen er at ungdommen skal lære seg å lage mat. Planen utarbeides i mottakets fagsystem, men ikke alle ansatte har tilgang til dette. Planen skrives derfor ut slik at den er tilgjengelig for alle ansatte. Tiltaksplanen kan ha en varighet på opptil tre måneder, og den oppdateres når ungdommen og mottaket mener at hen har nådd målene. Mottaket opplyste at de ikke er gode nok til å evaluere tiltaksplanene, og dato for evaluering er ikke alltid dokumentert. Det fremkom i samtalene med de ansatte at flere av ungdommene ikke hadde en tiltaksplan.

Andre forhold

Under tilsynet kom det også frem informasjon og funn som berører forhold som ikke direkte var tema for tilsynet. Grunnet informasjonens karakter, omtales denne likevel her.

Barnas rett på respekt og vern om sin personlige integritet, og håndtering av uønskede hendelser. Under tilsynet tok vi opp med mottaksleder at flere av beboerne fortalte at de var redde for enkelte ansatte. Ungdommene oppga blant annet at de har opplevd trusler om at deres oppførsel kan ha negativ påvirkning på asylsøknaden. Flere beskrev at de ansatte var sinte på dem. XXXX.

XXXX.

En fra personale fortalte at det hadde vært flere episoder med utageringer ved mottaket, og at det ikke var lenge siden de hadde vært i kontakt med politiet. Personalet ble i etterkant av dette fulgt opp av avdelingsleder. De ansatte skal skrive avvik når det skjer alvorlige hendelser. Etter alvorlige hendelser forsøker de ansatte å snakke med de øvrige beboerne om situasjonen. Har politiet vært involvert, er de ansatte særlig opptatt av å formidle at politiet er der for å hjelpe.

Rett til informasjon og medvirkning, herunder bruk av tolk

Flere av beboerne snakker verken norsk eller engelsk. Mottaket har egne ansatte som snakker tyrkisk, arabisk og pashto. Disse brukes aktivt inn i veiledningen av ungdommene. Det ble også oppgitt at beboerne og de ansatte ved behov benytter seg av Google translate. Barnefaglig ansvarlig har forsøkt å henge opp plakater med bilder og tekst på kjøkkenet.

De ansatte fortalte at mottaket ikke benytter seg av tolk i det daglige arbeidet, men at de benytter seg av de språkressursene som er ansatt ved mottaket, eller av beboere som har bodd der lenge. Det hender at mottaket bestiller tolk dersom beboerne har behov for å snakke om noe helt spesielt. I starten av oppholdet benyttes i hovedsak egne ansatte, men det er også tilfeller der det benyttes tolk. Mottaket bestiller tolk når beboerne for eksempel skal snakke med advokat, representant eller skal ha samtale med helsesykepleier. Det er barnefaglig ansvarlig som har ansvaret for å bestille tolk. Det er utarbeidet en brosjyre med informasjon om husregler, skole og helsesykepleiers rolle.

Brosjyren finnes foreløpig bare på norsk, men mottaket jobber med å få denne oversatt til flere språk.

Asylmottakets fysiske utforming, herunder nødvendig utstyr og tilfredsstillende vedlikehold og hygienisk standard

Det vises til beskrivelser av fellesområdene og beboerrom under rapportens avsnitt om befaring under tilsynet. Statsforvalteren tok opp i samtale med avdelingsleder at mange av ungdommene var misfornøyde med at de måtte ha kjøleskap på rommene sine. Avdelingsleder avviste at det har blitt gitt konsekvenser når barna har flyttet kjøleskapene, og fortalte at det har oppstått en del problematikk og uenigheter rundt fordeling av kjøleskap. Mottaket ønsker at ungdommen skal ha kjøleskapene sine plassert på rommene sine, noe enkelte av dem ikke ønsker. Årsaken til at det er ønskelig med en slik plassering, er at de låsbare kjøleskapene har nøkler der noen av nøklene passer til flere kjøleskap. Det er et problem at beboermat forsvinner, og de ansatte ønsker derfor at ungdommene skal ha kjøleskapene på rommene sine. Da kjøleskapene sto utenfor beboerrommene hadde noen av de «dominerende» ungdommene flere kjøleskap, mens andre hadde ingen.

Avdelingsleder uttalte at dersom kjøleskap bråker eller ikke fungerer, skal mottaket bytte dem ut.

4. Vurdering av fakta opp mot aktuelt lovgrunnlag

Bemanning og kompetanse

Asylmottak skal til enhver tid ha en bemanning som gjør mottaket i stand til å utøve omsorgen i samsvar med det som ellers er regulert i omsorgsforskriften. De ansatte må ha tilstrekkelig kompetanse og nødvendige faglige kvalifikasjoner til å utføre de oppgavene de blir tildelt. Bestemmelsen stiller imidlertid ikke et eksplisitt krav om et forhåndsdefinert spesifikt kompetansekrav, og det er heller ikke et krav til at en viss andel av de ansatte skal ha en bestemt utdanning eller bakgrunn.

Kravspesifikasjonen punkt 4.1 stiller et krav om at det blant de ansatte i et asylmottak er tilstrekkelig bredde i kompetansen til å ivareta de enslige mindreåriges omsorgsbehov og at ledelsen legger til rette for at de ansatte får tilstrekkelig opplæring, veiledning og oppfølging.

Det er ikke utarbeidet skriftlig opplæringsplan for nyansatte og en plan for gjennomføring av UDIs basiskurs for alle ansatte. Det kom frem i tilsynet at flere av de ansatte ikke har gjennomført kurset. Mottaksleder begrunnet den manglende grunnopplæringen med liten oversikt over UDIs opplæringstiltak, samt at det er utfordrende å sende ansatte på kurs basert på mottakets økonomi og at kursene er kostbare.

Grunnopplæringen av ansatte er ifølge UDIs generelle krav til drift av asylmottak 2021 punkt 4.1.2 b obligatorisk. I kontrakten mellom UDI og driftsoperatør er det avtalt at mottaket plikter å påse at alle ansatte har gjennomgått grunnopplæringen.

Det kom fram under tilsynet at mottaket ikke gjennomfører systematisk intern og ekstern veiledning, slik det kreves i UDIs generelle krav til drift av asylmottak 2021, kapittel 4.1.2 a, b, j. Veiledningen på mottaket er stort sett kollegabasert og sporadisk. Det avholdes ikke jevnlige avdelingsmøter, og mottaket mangler opplæring i håndtering av utfordrende atferd og håndtering av vold og trusler.

Flere tiltaksplaner manglet, og det forelå ikke tilfredsstillende skriftlig plan for omsorgsarbeidet slik kravet er i henhold til omsorgsforskriften § 2, andre ledd og § 6, andre ledd.

Statsforvalteren vurderer at det samlet sett er store mangler knyttet til systematikk i opplæring, veiledning og oppfølging av ansatte som har betydning for hvordan mottakets ansatte settes i stand til å ivareta ungdommene som bor på mottaket. Vi vurderer at den mangelfulle opplæringen og veiledningen utgjør en risiko for svikt og uforsvarlig arbeid.

Videre formidlet flere beboere at de ikke fikk god nok omsorg på mottaket. Mange beskrev at de ikke følte seg sett, de ga uttrykk for utrygghet og at det var ansatte de ikke stolte på. Noen ungdommer fortalte om sinne og trusler fra de ansatte ved uønsket oppførsel, og nesten ingen av ungdommene visste at de hadde en særkontakt. Oppfølgingen, omsorgen og informasjonen de fikk framsto tilfeldig og lite systematisk. Flere beboere uttrykte at de ansatte hadde liten eller ingen kunnskap om asylprosessen, og at de dermed ikke fikk tilstrekkelig informasjon og veiledning.

På bakgrunn av funnene fra tilsynet, herunder intervjuer med ansatte, beskrivelsene fra ungdommene og gjennomgått dokumentasjon, vurderer Statsforvalteren samlet sett at mottaket ikke har lagt til rette for en bemanning med tilstrekkelig kompetanse til å sikre forsvarlig omsorg, trygghet og god utvikling for beboerne. Statsforvalteren vurderer at mottaket ikke sikrer systematisk og tilstrekkelig opplæring, veiledning og oppfølging av de ansatte på mottaket.

Dette er brudd på Forskrift om omsorg for enslige mindreårige som bor i asylmottak § 7, f. § 2

I tillegg til at mottaket ikke tilrettelegger for å gi de ansatte den kompetansen de er i behov av, ble vi også bekymret for om mottaket sørger for at det er nok ansatte på jobb til enhver tid.

Hva som anses som forsvarlig bemanning og kompetanse kan variere avhengig av beboersammensetningen i det enkelte asylmottaket, den totale kapasiteten i asylmottakssystemet samt andre omstendigheter som kan variere over tid, og fra asylmottak til asylmottak.

Bemanningstettheten må som et minimum være tilstrekkelig til å gi de enslige mindreårige et forsvarlig omsorgstilbud etter utlendingsloven og tilhørende forskrifter. Egne asylmottak for enslige mindreårige skal derfor som et minimum være døgnbemannet.

Mottaket hadde, i henhold til oversendte turnuser til Statsforvalteren på tidspunkt for tilsynet, 34 ungdommer boende, og var i hovedsak bemannet med tre på dag, fire på kveld og to på natt, hvorav én hvilende. Det ligger ingen bemanningsnorm i Omsorgsforskriften, og Statsforvalteren kan dermed ikke konkludere med at mottaket bryter loven på dette området som sådan. Vi stiller imidlertid spørsmål ved om mottaket er i stand til å ivareta kravene i forskriften med et så lavt antall ansatte på hver vakt. Dette med bakgrunn i antall ungdom som bor på mottaket, behovene ungdommene har og kommuniserer, samt utforming av bygningsmassen ved mottaket.

Vi viser i denne forbindelse også til «Særkontkontaktens oppgaver» jf. mottakets egen funksjonsbeskrivelse, hvor det fremgår at særkontakten skal sørge for; nødvendig helsehjelp og oppfølging av skole og leksehjelptilbud, utforme og oppdatere tiltaksplan sammen med koordinator og barnefaglig ansvarlig, økonomisk oppfølging og veiledning, tilrettelegge for fritidsaktiviteter utenfor asylmottaket, legge til rette for religionsutøvelse, bistå barnet i å holde kontakt med familie og nettverk, følge opp barnets trivsel ved mottaket, bistå med ADL trening, påse at beboerne har nødvendig utstyr, se til at ungdommen får medvirke i eget tilbud samt legge til rette for å følge opp kontakten med representanten. Særkontakten skal jobbe tett på ungdommen og har et særskilt ansvar for å få en relasjon, og fange opp negativ utvikling om beboerens psykiske helse.

I samtaler vi gjennomførte med ungdommene var det få ungdommer som var klar over at de hadde en særkontakt, og de ga uttrykk for at de ikke får den voksenkontakten de er i behov av. Noen av beboerne beskrev at de ble overlatt til seg selv, at ingen oppdaget at de gråt og at ingen oppsøker dem dersom de sitter på rommet sitt en hel dag. Flere uttrykte bekymring for egen og andres psykiske og fysiske helse. Ungdommenes beskrivelser gir samlet sett grunn til bekymring for om mottaket i tilstrekkelig grad evner å ivareta deres individuelle behov.

Selv om både avdelingsleder og mottaksleder vurderte at bemanningen er tilstrekkelig og at de har oversikt over alle ungdommene som bor på mottaket, beskrev ungdommene i samtalene med oss forhold som indikerer at bemanningstettheten ikke er tilstrekkelig.

Statsforvalteren forventer at mottaket legger til rette for strukturert opplæring og veiledning til de ansatte og at det i denne forbindelse gjennomføres kompetansekartlegging og utarbeides opplæringsplan.

Vi forutsetter for øvrig at det vurderes og besørges at antall ansatte på vakt på mottaket er tilstrekkelig og forsvarlig til enhver tid, og at dette organiseres på en slik måte at kravene i forskriften er oppfylt. Herunder at turnusen gjør det mulig å ivareta alle beboernes behov for oppfølging, omsorg, integritetsvern, trygghet og sikkerhet, samt deres behov for oppfølging av sin fysiske og psykiske helse.

Vern om integritet

Under samtalene med beboerne kom det fram foruroligende beskrivelser av hvordan ungdommene opplevde å bli behandlet av enkelte ansatte. XXXX.

Ungdommene beskrev også en frykt for å bli sendt ut av landet dersom de ikke gjør som forventet, og flere beskrev en utrygghet som det vil være svært belastende å leve under over tid. Ungdommene ga i samtalene uttrykk for at de har begrensede eller ingen reell mulighet til å klage på ansatte, eller behandlingen de får på mottaket, av frykt for hvilke konsekvenser dette kan få. Dette utgjør en høy risiko for at ungdommene kan få uforsvarlig behandling og bli utsatt for krenkelser, uten at dette blir fanget opp og håndtert.

Målgruppen på mottaket er i en særdeles sårbar livssituasjon og kan allerede være preget av traumer, frykt og uvisshet. De lever i midlertidighet under nøkterne økonomiske og materielle forhold skilt fra familie og nettverk, og de må forholde seg til svært mange ungdommer i samme situasjon.Ungdommene har dermed et stort behov for å bli møtt av omsorgsfulle og varme voksne som behandler dem med respekt. Det å bli møtt med aggresjon, trusler om utkastelse og verbale krenkelser kan påføre dem ytterligere traumer og bidra til en forverring av en allerede svært utfordrendelivssituasjon.

Videre må dilemmaer som knytter seg til oppfølging og kommunikasjon med ungdommer som befinner seg i en uavklart livssituasjon relatert til opphold og fremtidsutsikter, møtes med en faglig metodisk tilnærming og godt miljøterapeutisk arbeid. Det må forutsettes at mottaket møter og håndterer ungdommenes uttrykk og utfordringer med faglig fundert relasjonsarbeid, også i de tilfeller der ungdommer kan utfordre relasjoner seg imellom, relasjonen til ansatte eller myndighetspersoner.

Selv om ungdommenes utsagn ikke knyttet seg til samtlige ansatte, ser vi alvorlig på det som kom frem i samtalene og hvordan ungdommene opplevde sin egen situasjon.

Statsforvalteren varslet UDI om ovennevnte funn i brev av 22.12.2022. I deres svar datert 09.02.2023 viser UDI til at tiltak er iverksatt XXXX.

På bakgrunn av funn på dette området under tilsynet, er Statsforvalterens samlede vurdering og konklusjon at mottaket har brutt Forskrift om omsorg for enslige mindreårige som bor i asylmottak § 3, som slår fast at asylmottaket skal behandle den enslige mindreårige hensynsfullt og med respekt for den enkeltes integritet.

Andre forhold

Oppfølging av skolearbeid

Mottaket skal følge opp beboernes skolegang og annen opplæring i henhold til omsorgsforskriften § 2 c. Ungdommene på mottaket hadde i hovedsak et skoletilbud, men flere beskrev en begrenset mulighet for å følge opp leksene, da det ikke legges til rette for dette på mottaket. Ungdommen blir henvist til leksehjelp i regi av Røde Kors. Bussholdeplassen ligger et stykke unna mottaket, og beboerne oppga at de ikke rekker å spise dersom de skal rekke leksehjelpen. I samtaler med ungdommene ble vi videre opplyst om at det kun er én PC på mottaket, og at ikke alle har tilgang på denne.

I omsorgsforskriften § 8 c og e, slås det fast at mottaket skal være utstyrt med nødvendig utstyr til skolearbeid, herunder PC eller nettbrett, og at de skal ha lokaler som er egnet til leksehjelp. Mottaket har altså selv visse plikter for å sørge for at beboerne får gjort leksene sine. Da oppfølging av skolegang ikke var tema i dette tilsynet, ble ikke dette området tilstrekkelig undersøkt under samtalene med ledelsen, og vi kan ikke konkludere med at det foreligger et lovbrudd. Statsforvalteren ble imidlertid bekymret for om beboerne får den oppfølgingen av skolegangen sin som de har krav på i henhold til Omsorgsforskriften §§ 2 c og 8 c og e, og forutsetter at mottaket sikrer dette. Vi forventer at beboere på asylmottak, på lik linje med andre barn og unge, får nødvendig oppfølging med leksene. Mottaket må som et minimum sørge for å være utstyrt med et tilstrekkelig antall PCer eller nettbrett, jf. kravene i forskriften.

Asylmottakets fysiske utforming, vedlikehold og hygieniske standard

Mottaket skal være utformet og utstyrt på en måte som ivaretar barnas behov, og ha tilfredsstillende vedlikehold og hygienisk standard, jf. Omsorgsforskriften § 8. Beskrivelser fra ungdommene, samt funn under befaring kan tyde på at mottaket ikke ivaretar dette. Vi viser her spesielt til beboerkjøkken, og vurderer at kjøkkenet under befaringen ikke hadde tilfredsstillende hygienisk standard. Det er også usikkert hvorvidt mottaket legger til rette for forsvarlig oppbevaring av matvarer for alle 34 beboerne. Da asylmottakets fysiske utforming, vedlikehold og hygieniske standard ikke var tema i dette tilsynet, ble området ikke tilstrekkelig undersøkt, og vi kan ikke konkludere med at det foreligger et lovbrudd. Statsforvalteren ble imidlertid bekymret for kjøkkenets standard og hygieneforhold, samt ungdommenes muligheter for oppbevaring av mat. Vi ber mottaket om å følge opp dette videre.

Annet

Statsforvalteren har mottatt etterspurt dokumentasjon på at tilsyn fra Arbeidstilsynet er avsluttet, og at pålegg fra UDIs omsorgskontroll er oppfylt.  

5. Statsforvalterens konklusjon

Det ble avdekket lovbrudd under tilsynet. Statsforvalteren konkluderer med følgende:

1. Toten asylmottak avdeling EMA har ikke en bemanning med tilstrekkelig kompetanse til å tilby forsvarlig omsorg for beboerne.
   Dette er brudd på Forskrift om omsorg for enslige mindreårige som bor i asylmottak 7, jf. § 2.
   
   
2. Toten asylmottak avdeling EMA har ikke ivaretatt beboernes integritetsvern.
   Dette er brudd på Forskrift om omsorg for enslige mindreårige som bor i asylmottak § 3, jf. § 2.

Utlendingsdirektoratet (UDI) har omsorgsansvaret for enslige mindreårige som bor i asylmottak. Asylmottaket ved driftsoperatøren kan utøve omsorgen på vegne av UDI. Statsforvalteren skal føre tilsyn med at omsorgen for enslige mindreårige som bor i asylmottak utøves i samsvar med denne loven og forskrifter til loven.

Dersom tilsynet avdekker forhold som er i strid med denne loven eller forskrifter til loven, kan Statsforvalteren gi pålegg til UDI og driftsoperatøren om å rette forholdet.

6. Oppfølging av påpekte lovbrudd

UDI og driftsoperatør bes om å gjennomgå denne rapporten, og merke seg funn der det foreligger svikt eller stor fare for svikt.

Vi ber om at driftsoperatør/mottak og UDI utarbeider en felles plan for hvordan forholdene skal rettes og forbedres, inkludert konkrete tiltak for utbedringer. Det må fremgå rolle-/ansvarsfordeling for gjennomføring av det enkelte tiltak. Planen må også inneholde beskrivelser av hvordan dere vil evaluere at tiltakene fører til endring og forbedring i praksis.

Frist for oversendelse av overnevnte plan til Statsforvalteren i Oslo og Viken er 22.05.2023.

Så langt taushetsplikten ikke er til hinder for det, ber vi om at barna på asylmottaket får tilpasset informasjon om innholdet i denne rapporten og tilbud om å lese den. Innen rammen av taushetsplikt ber vi også om at rapporten blir gjort tilgjengelig for ansatte og andre som ønsker å lese den.

Mari Hagve
avdelingsdirektør

Atle Grønstøl
seksjonssjef
Sosial- og barnevernavdelingen

 

Vedlegg: Gjennomføring av tilsynet

Varsel om tilsynet ble sendt 18.11.2022

Tilsynet var stedlig på dag 1 og på Microsoft Teams på dag 2.

I dette tilsynet har vi gjennomgått og vurdert følgende tilsendt dokumentasjon fra asylmottaket:

• Beboeroversikt
• Omsorgsplan
• Oversikt over to ulike turnusuker
• Drifts- og avtaledokumenter
• Utlendingsdirektoratets pålegg til mottaket etter oppfølgingsbesøk
• Avisannonser med stillingsutlysninger

Under tilsynet hadde vi, foruten samtale med 24 barn, intervju med:

Ikke publisert her.

Befaring ble gjennomført ved Toten mottak, avdeling EMA:

• fellesrom
• kjøkken
• aktivitetsrom med biljardbord
• tre barnerom
• kontorer
• personalets spiserom
• potensielt aktivitetsrom
• lokaler med møbler som ikke benyttes
• potensielt bibliotek
• rom med svømmebasseng u/vann
• toaletter
• korridorer og trappeganger
• kinosal/informasjonsrom

Tilsynet ble gjennomført av:

Ikke publisert her