Rapport – Landsomfattende tilsyn med oppfølging av barn i fosterhjem – Kongsberg kommune 2023

Statsforvalteren i Oslo og Viken gjennomførte tilsyn med barneverntjenesten i Kongsberg kommune fra 16. – 18. januar 2023. Vi undersøkte om barneverntjenestens arbeid med oppfølging av barn som bor i fosterhjem er forsvarlig og i henhold til gjeldende regelverk.

Som en del av tilsynet har Statsforvalteren gjennomført intervjuer med barn barneverntjenesten har omsorgen for etter barnevernloven § 4-12 og deres fosterforeldre.

Tilsynet er en del av et landsomfattende tilsyn initiert av Statens helsetilsyn.

Statsforvalteren mottok den 30. mars 2023 tilbakemelding fra kommunen ved barnevernleder, om at Kongsberg kommune ikke hadde bemerkninger til den foreløpige rapporten. Endelig rapport er derfor likelydende den foreløpige.

Konklusjon

Det er ikke avdekket lovbrudd under tilsynet.

Statsforvalteren forventer imidlertid at barneverntjenesten følger opp forbedringspunktene som fremgår av denne rapporten, og iverksetter adekvate tiltak på disse områdene.

Med hilsen

Mari Hagve
avdelingsdirektør
Sosial- og barnevernavdelingen

Atle Grønstøl
seksjonssjef

 

1.   Tilsynets tema og omfang

Statsforvalteren har undersøkt og vurdert om kommunen sikrer at barneverntjenestens arbeid med oppfølging av barn i fosterhjem er forsvarlig. Tilsynet med forsvarlig oppfølging av barn i fosterhjem innebærer en undersøkelse og vurdering av om:

• Barneverntjenesten tilrettelegger for og gir barnet mulighet til å medvirke i oppfølgingen, og medvirkningen er dokumentert
• Barneverntjenesten planlegger oppfølgingen av barnet
• Barneverntjenesten tilegner seg tilstrekkelig informasjon om barnets utvikling, omsorgssituasjon og behov for endringer eller ytterligere tiltak
• Barneverntjenestens oppfølging av fosterhjemmet er helhetlig og tilpasset den enkelte fosterfamilie
• Barneverntjenesten besøker fosterhjemmet så ofte som nødvendig for å gi barnet forsvarlig oppfølging
• Barneverntjenesten gjør en forsvarlig vurdering av barnets utvikling og omsorgssituasjon og konkluderer på om det er behov for endringer eller ytterligere tiltak
• Barneverntjenesten iverksetter nødvendige beslutninger om behov for endringer eller ytterligere tiltak
• Kommunen sikrer systematisk og tilpasset internkontroll i oppfølgingsarbeidet

Statsforvalterens tilsyn er gjennomført som systemrevisjon. Det innebærer at statsforvalteren har ført tilsyn med om kommunen utfører, styrer og leder arbeidet slik at de oppfyller aktuelle lov- og forskriftskrav. Statsforvalteren skal ikke overprøve enkeltsaker, men se på om tjenesten systematisk følger opp barn i fosterhjem i tråd med regelverket.

Kravene i tilsynet er utformet som overordnede krav knyttet til arbeidsprosesser i barneverntjenesten og gjenspeiler det viktigste som må skje hos tjenesten for at oppfølgingen av barnet skal bli av god og forsvarlig kvalitet.

Det er omsorgskommunens (jf. barnevernsloven § 9-6 første ledd og forskrift om fosterhjem § 1 annet ledd) ansvar for oppfølging og kontroll av hvert enkelt barns situasjon i fosterhjem som har vært gjenstand for dette tilsynet. Tilsynet har omfattet barneverntjenestens oppfølging av barn som bor i kommunale fosterhjem der det er snakk om omsorgsovertakelse og plasseringen har skjedd ved tvang jf. barnevernsloven (bvl.) § 5-1. Med dette forstås hjem i barnets familie eller nære nettverk eller et fosterhjem som er rekruttert på generelt grunnlag. Barneverntjenestens ansvar for å følge opp biologiske foreldre har ikke vært en del av dette tilsynet.

Barn og fosterforeldres meninger om og erfaringer med barneverntjenestens arbeid med oppfølging, er viktig informasjon for å vurdere både kvaliteten på tjenestene og kommunens praksis når det gjelder brukermedvirkning. Et utvalg fosterforeldre og barn som bor eller nylig har bodd i fosterhjem har derfor blitt intervjuet i dette tilsynet.

2.   Aktuelt lovgrunnlag for tilsynet

Statsforvalteren er gitt myndighet til å føre tilsyn med kommunal barneverntjenesten, etter barnevernsloven § 17-3 første ledd (tidligere bvl. § 2-3 b). Et tilsyn er en kontroll av om virksomheten er i samsvar med lov- og forskriftsbestemmelser.

Overordnede rettslige prinsipper

Det sentrale lovgrunnlaget for tilsynet med kommunenes barneverntjeneste i 2022 var lov om barneverntjenester av 17. juli 1992 (nå erstattet med lov om barnevern, barnevernsloven) med tilhørende forskrifter.

Sammen med Norges menneskerettslige forpliktelser oppstiller barnevernloven noen helt grunnleggende prinsipper som er førende for barnevernsområder generelt og derfor også for barneverntjenestens arbeid med oppfølging av barn i fosterhjem. Også forvaltningsloven (fvl.) inneholder regler som blir førende for dette tilsynet på et grunnleggende og overordnet nivå.

• Barns rett til omsorg og beskyttelse kan utledes av både Grunnloven (Grl.) 104 og FNs barnekonvensjon (Barnekonvensjonen) artikkel 3 og 19. Barns behov for omsorg og beskyttelse er også understreket av Den europeiske menneskerettsdomstol i mange saker, og er anerkjent som et legitimt inngrepsformål ved inngrep i retten til familieliv etter den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK) artikkel 8. Hvis myndighetene overtar omsorgen for et barn, påligger det dem likevel en positiv plikt til å sette inn tiltak for å tilrettelegge for gjenforening mellom barn og foreldre så snart det med rimelighet lar seg gjøre, jf. Grl. § 102 og EMK art. 8 nr. 2.
• Prinsippet om barnets beste er barnevernområdets mest sentrale Prinsippet fremgår av Barnekonvensjonen artikkel 3 og Grl. § 104 og skal være et grunnleggende hensyn ved alle handlinger og avgjørelser som berører barn. I barnevernloven er prinsippet nedfelt i § 4-1 som sier at det skal legges avgjørende vekt på å finne tiltak som er til det beste for barnet. Bestemmelsen står også fast at det i vurderingen skal legges avgjørende vekt på å gi barnet stabil og god voksenkontakt og kontinuitet i omsorgen. Prinsippet om barnets beste utgjør en selvstendig rettighet for hvert barn, men det skal også vektlegges når andre lovbestemmelser skal fortolkes og virke som en retningslinje for saksbehandlingen i saker som berører barn. Barnets mening er et helt sentralt moment i vurderingen av barnets beste.
• Barnets rett til medvirkning er et særlig viktig krav som har vært undersøkt i dette Barnets rett til å bli hørt følger av både Grl. § 104 og Barnekonvensjonen artikkel 12. I bvl. er prinsippet nedfelt i § 1-6 om retten til medvirkning. Bestemmelsen gir barnet en ubetinget og selvstendig rett til å medvirke, men ingen plikt. Retten gjelder i hele beslutningsprosessen og i alle forhold som berører barnet, ikke bare når det skal tas rettslige eller administrative avgjørelser. Barnets synspunkter skal i samsvar med barnets alder og modenhet, alltid tas med i vurderinger og bidra til at avgjørelser som fattes er til barnets beste. Forskrift om medvirkning og tillitsperson gjelder for alle deler av barnevernets arbeid og utdyper hvordan barneverntjenesten skal sikre barnets medvirkning.
• Forsvarlighetskravet i § 1-4 innebærer at tjenestene må holde tilfredsstillende kvalitet, ytes i tid og i et tilstrekkelig omfang. Barnevernlovens regel om forsvarlighet har et helhetlig utgangspunkt. Innholdet i kravet må tolkes i sammenheng med de øvrige bestemmelsene i barnevernloven, der særlig barnevernlovens formålsbestemmelse, prinsippet om barnets beste og barnets rett til medvirkning er viktige tolkningsfaktorer.
• Dokumentasjon Som en følge av forsvarlighetskravet i § 1-4, god forvaltningsskikk og plikten til internkontroll, har barneverntjenesten plikt til å dokumentere både barnevernfaglige vurderinger og de faktiske forhold som ligger til grunn for de beslutninger og vedtak som fattes. Barneverntjenesten har en generell plikt til å dokumentere barnets medvirkning i saksbehandlingen, jf. forskrift om medvirkning og tillitsperson § 7- avgjørelser som gjelder ytelser og tjenester etter barnevernloven regnes som enkeltvedtak, jf. bvl. § 6-1 annet ledd. Dette innebærer at vedtaket skal begrunnes etter reglene i forvaltningsloven §§ 24 og 25.

Barneverntjenestens plikt til å følge opp barn i fosterhjem

Barneverntjenestens plikt til å følge opp barn og foreldre etter vedtak om omsorgsovertakelse er overordnet regulert i bvl. § 4-16. Barneverntjenesten har etter § 4-16 et løpende og helhetlig ansvar for oppfølgingen av barnet, herunder å følge med på barnets utvikling og vurdere om det er nødvendig med endringer eller ytterligere tiltak slik at barnet får best mulig omsorg. En del av ansvaret innebærer også arbeidet med gjenforening, samt å legge til rette for samvær med søsken der hensyn til barnet ikke taler mot det. At barneverntjenesten har et løpende og helhetlig ansvar for oppfølgingen av barnet, innebærer at tjenesten på en systematisk og regelmessig måte må vurdere barnets behov. Det handler om å planlegge oppfølgingen, innhente informasjon, følge opp fosterhjemmet, vurdere, konkludere og iverksette beslutninger slik at barnet får den omsorgen og hjelpen det har behov for. Gjennomgående skal barnet medvirke og arbeidsprosessene understøttes av en systematisk internkontroll.

Forskrift om fosterhjem § 7 gir en nærmere utdyping av hva som ligger i barneverntjenestens plikt til kontroll og oppfølging av det enkelte barns situasjon i fosterhjemmet.

Barneverntjenestens oppfølging av fosterhjemmet skal være helhetlig og tilpasset den enkelte fosterfamilie, jf. forskrift om fosterhjem § 7 annet ledd. Oppfølgingsansvaret inkluderer nødvendig råd, veiledning og støtte til fosterforeldrene og gjelder så lenge barnet er i fosterhjemmet.

Fosterforeldrenes egne biologiske barn er også en del av fosterfamilien og må inkluderes i barneverntjenestens oppfølging av hvilke behov fosterhjemmet har.

Barneverntjenesten skal besøke fosterhjemmet så ofte som nødvendig, men minst fire ganger i året, jf. fosterhjemsforskriften § 7 tredje ledd. For barn som har vært plassert i fosterhjemmet i mer enn to år, kan barneverntjenesten vedta at antall besøk skal reduseres til minimum to ganger i året.

Den delen av fosterhjemsarbeidet som handler om veiledning, oppfølging og kontroll av det enkelte barns situasjon i fosterhjemmet, er kanskje den delen av fosterhjemsarbeidet som er aller viktigst for å få fosterhjemsplasseringen til å fungere etter sitt formål. Ansvaret for kontroll av barnets situasjon i fosterhjemmet innebærer et ansvar for å foreta en jevnlig kontroll med at barnet får den omsorg det trenger og at fosterhjemsplasseringen for øvrig fungerer etter sitt formål. Det vil hele tiden være barneverntjenesten som har ansvaret for å vurdere hva som er nødvendig og forsvarlig oppfølging av det enkelte barn, om vilkårene for omsorgsovertakelse fortsatt er til stede og om det konkrete fosterhjemmet er et egnet tiltak for barnet. Barneverntjenesten vil også ha et ansvar for å foreta endringer i barnets omsorgssituasjon som viser seg å være nødvendige.

Barn som er under barnevernets omsorg, vil ofte ha særlige behov som må imøtekommes gjennom systematisk innsats. Å utarbeide planer er en skriftliggjøring av en systematisk arbeidsform.

Barneverntjenesten har ansvar for å utarbeide ulike planer som for eksempel omsorgsplan (bvl. § 4- 15 tredje ledd), fosterhjemsavtale (forskrift om fosterhjem § 6), samværsavtaler/samværsplaner (bvl. § 4-19), tiltaksplaner for barn som mottar hjelpetiltak (bvl. § 4-5) og individuell plan for barn som har behov for langvarige og koordinerte tiltak eller tjenesten (bvl. § 3-2 a).

Ved all oppfølging og utarbeidelse av planverk er det viktig at barneverntjenesten involverer og samarbeider både med barn og foreldre, jf. bvl. § 1-6 og § 1-7 på en systematisk måte.

Internkontroll

Det er nær sammenheng mellom styring av tjenesten og at tjenestene er forsvarlige. Kommuneloven § 25-1 jf. bvl. § 2-1, regulerer de krav som stilles til kommunene når det gjelder internkontroll. Internkontrollen skal være systematisk, og den må ha et omfang og innhold som er tilpasset barneverntjenestens størrelse, egenart, aktiviteter og risikoforhold. Det er kommunedirektøren i kommunen som er ansvarlig for internkontrollen. Bestemmelsens tredje ledd bokstav a til e stiller videre krav til innholdet i internkontrollen. Kommunen skal skaffe seg oversikt over, og følge med på, områder hvor det er fare for svikt i tjenesteenhetene eller at tjenestene ikke følger lov- og forskriftskravene. Hvilke styringsaktiviteter som er nødvendige for å få oversikt vil variere avhengig av blant annet organisering og størrelse på tjenestene.

t oppfølgingen av barn og fosterhjem foregår på en forsvarlig og kvalitativt god måte. Noen sentrale forutsetninger er imidlertid at den er risikobasert, tilstrekkelig formalisert og innbefatter ulike kontroll- og forbedringstiltak.

På barnevernsområdet må kravene til internkontroll ses i sammenheng med såkalte pliktbestemmelser i barnevernloven som har betydning for hvordan tjenesten skal sikre forsvarlige tjenester. I henhold til bvl. § 2-1 syvende ledd skal kommunen sørge for at de ansatte i barneverntjenesten får nødvendig støtte i arbeidet. I sitt internkontrollarbeid må kommunene identifisere behov for opplæring og/eller veiledning av de ansatte, iverksette kvalifikasjonshevende tiltak ved behov og følge opp at de iverksatte tiltakene virker etter sitt formål.

3.   Beskrivelse av faktagrunnlaget

Her gjøres det rede for hvordan virksomhetens aktuelle tjenester fungerer, inkludert virksomhetens tiltak for å sørge for at kravene til kvalitet og sikkerhet for tjenestemottakerne blir overholdt.

3.1  Virksomheten

3.1.1  Kommunens organisering

Kongsberg kommune hadde i utgangen av 2022, 28 274 ^[1] innbyggere hvorav 10 063 ^[2] er barn i alderen 0-17 år.

Kommunedirektøren og kommunalsjefene utgjør kommunens øverste administrative ledelse, og har et totalansvar for hele organisasjonen. Kommunalsjefene har kommunedirektørens fullmakter innen sine tjenesteområder.

Kommunalsjef for oppvekst har overordnet ansvar for flere tjenester, deriblant barneverntjenesten.

3.1.2  Barneverntjenestens organisering

Barneverntjenesten er organisert under oppvekstenheten, sammen med skoler, barnehager, oppvekstkontoret, PPT og forebyggende helsestjenester for barn og unge. Barneverntjenesten har 24 fulle stillinger.^[3] Tjenesten består av 19 fagutdannede saksbehandlere/tiltaksarbeider, en teamleder som også fungerer som stedfortreder for barnevernleder i hennes fravær, en fag-/ utviklingsrådgiver, en kontorfaglig ansatt og en skolelos, i tillegg til barnevernleder.

Lederteamet i barneverntjenesten består av barnevernleder, teamleder med stedfortredende ansvar, og fag-/utviklingsrådgiver. Sammen skal lederteamet sørge for at fagligheten til barneverntjenesten styres, utvikles og opprettholdes. Tjenesten er organisert i tre team og jobber i hovedsak generalist.

Barnevernleder har etter delegeringsreglementet i kommunen personal- og økonomiansvar, og det overordnede faglige ansvaret i tjenesten. Leder godkjenner alle vedtak, men deltar ikke fast på noen av de ukentlige teammøtene. Teamleder leder alle tre teamene, og har i den forbindelse det løpende fagansvar i enkeltsaker. Fag-/utviklingsrådgiver skal ha fokus på tjenesteproduksjon, rammer, retningslinjer og føringer fra sentralt hold, tillegg til risikovurderinger knyttet til avvik.

Team 1, 2 og 3 består av til sammen 19 ansatte som jobber med undersøkelse og tiltak, i og utenfor hjemmet. De aller fleste ansatte har barnevern/sosialfaglig utdannelse.^[4]. Tjenesten er organisert i to hovedgrupper; saksbehandlere og tiltaksarbeidere. Saksbehandlere har forvaltningsansvar i enkeltsaker, og tiltaksarbeidere er ansvarlig for drift av tiltakene og veiledning til foreldre/fosterhjem. Alle tre teamene er satt sammen av både saksbehandlere og tiltaksarbeidere. Teamene møtes en gang i uken og drøfter saker.

Tjenesten har en kontorfaglig ansatt med hovedansvar for økonomihåndtering, postføring og telefonhenvendelser til tjenesten.

Kommunen hadde ifølge Barne-, ungdoms- og familiedirektoratets kommunemonitor 3.9 fagstillinger per 1000 barn i befolkningen 0-17 år i 2021.^[5] Gjennomsnittet for Viken var 5.1 stillinger.

Andel barn som bodde utenfor hjemmet i aldersgruppen 0-17 år (2021) var 0,9 %^[6]. Det er samme prosentandel som på landsbasis. Det fremgår av halvårsrapporteringen til Statsforvalteren at barneverntjenesten per 1. halvår i 2022 hadde 21 barn under omsorg, og 10 barn som mottok ettervernstiltak.

3.1.3   Systematisk og tilpasset internkontroll

I henhold til kommuneloven § 25-1 andre ledd bokstav a og d skal kommunen utarbeide en beskrivelse av virksomhetens hovedoppgaver, mål og organisering. Videre skal internkontrollen være dokumentert i den formen og det omfang som er nødvendig.

Rapporteringssystem og møtestruktur

Kommunedirektør møter kommunalsjef ukentlig. Det rapporteres på drift, nærvær, strategi, politiske saker og økonomi. I forbindelse med tilstandsrapport er det noe utvidet møtevirksomhet.

Annenhver uke avholdes det møte mellom barnevernleder og kommunalsjef. I møtene gjennomgås økonomi, sykefravær og ledige stillinger. I forbindelse med ny barnevernlov har det vært tema i tillegg til nytt fagsystem.

Barnevernleder, teamleder og fag- og kvalitetsrådgiver møtes ukentlig. I møtene drøftes saker der det er behov for større beslutninger, både faglig og økonomisk. Lederteamet overlapper hverandre på daglig drift og det gjennomføres en statussjekk. Utover møtene avklares ting fortløpende og ved behov.

De ulike teamene møtes ukentlig for drøfting av saker. Saker det er behov for å drøfte meldes inn i forkant og skal forberedes i et analysedokument. Det avholdes personalmøter annenhver uke, og det er egne saksbehandlermøter og tiltaksmøter på tvers av teamene. Saksbehandlerne mottar gruppeveiledning av ekstern veileder. Det blir også iverksatt individuell veiledning ved behov.

Nødvendige rutiner og prosedyrer

Videre omfatter internkontrollen at tjenesten har nødvendige rutiner og prosedyrer på plass, jf. kommuneloven § 25-1 andre ledd bokstav b.

Barneverntjenesten har en rutine for plassering av barn i fosterhjem og på institusjon. Rutinen beskriver prosessen rundt innflytting, og oppfølgingen av barn under omsorg. Rutinen inneholder nærmere beskrivelser av hva som skal følges opp i fosterhjemsarbeidet og er oppsummert i 14 punkter. Det foreligger en nærmere beskrivelse av kravene som stilles til omsorgsplan og saksbehandlers ansvar for gjennomføring av samvær. Det foreligger egne rutiner for tilsynsfører, ettervern og godkjenning av fosterhjem. Statsforvalteren har ikke funnet rutiner som omhandler hvordan barneverntjenesten skal sikre at barnet får medvirke i oppfølgingen av barnevernssaken. Den har likevel et punkt i malen for oppfølgingsbesøk som sikrer at barnet skal få tilbud om samtale med barneverntjenesten og at det skal dokumenteres dersom barnet ikke vil snakke med barneverntjenesten. Tjenesten er i en prosess med å utarbeide en rutine knyttet til barnets medvirkning.

Barneverntjenesten har utarbeidet en egen sjekkliste hvor alle saksbehandlers oppgaver rundt plassering er listet opp. Sjekklisten er et arbeidsdokument som følger barnets mappe.

Det foreligger tre sentrale maler i barneverntjenestens oppfølgingsarbeid. Den ene blir benyttet ved gjennomføringen av oppfølgingsbesøkene og inneholder fastsatte punkter som skal gjennomgås i besøkene. Den andre benyttes som et notat etter drøfting av saker. Dokumentet sikrer at hypoteser blir gjennomgått, hvilke beskyttelse- og risikofaktorer som kommer frem i saken samt at barneverntjenesten foretar en vurderinger knyttet til informasjonen som foreligger. Den tredje malen gir informasjon om barnets muligheter til å ha med en tillitsperson i kontakten med barneverntjenesten. Det fremgår også som et punkt i sjekklisten for plassering av barnet skal ha denne informasjonen.

Barneverntjenesten har utarbeidet en samhandlingsveileder mellom saksbehandler og tiltaksarbeider, der det er behov for bistand fra tiltaksarbeider i sakene.

Avdekke og følge opp avvik og risiko for avvik

En viktig del av internkontrollen er at kommunes ledelse avdekker og følger opp avvik og risiko for avvik, jf. kommuneloven § 25-1 andre ledd bokstav c.

Fag-/utviklingsrådgiver har saksgjennomgang med alle ansatte en til fire ganger årlig. Barneverntjenesten har i den forbindelse et skjema der det blant annet registreres gjennomgang av vedtak, gjennomføring av samvær, oppfølging av foreldre og siste kontakt med barnet. Fag-/utviklingsrådgiver noterer oppfølgingspunkter etter gjennomgangen. Saksbehandler og teamleder mottar kopi av skjemaet for å kunne følge opp det som blir avdekket som et resultat av saksgjennomgangen.

Kommunen har sitt avvikssystem i Compilo. Det foreligger en skriftlig veiledning for melding av avvik på oppvekstfeltet. I tillegg til veilederen er det i de aktuelle rutinene beskrevet at avvik fra rutinene skal meldes, følges opp og håndteres/lukkes av leder eller tas videre opp i kommuneledelsen.

Compilo blir benyttet til å melde avvik. Faglige avvik blir meldt fortløpende til teamleder/barnevernleder. Fag-/kvalitetsrådgiver melder også om avvik eller fare for avvik som blir avdekket gjennom saksgjennomgang. Av intervjuene kommer det frem at det er kultur for å melde avvik, både fra ledelsen og ansatte.

Opplæring og kompetanseutvikling

Tjenesten har utarbeidet en kompetanseplan for perioden 2021-2023. Planen beskriver barneverntjenestens verdier, hvilken kompetanse tjenesten har med en oversikt over de ansatte. Den viser hvilke faglige fokusområder tjenesten har for perioden, med beskrevne mål, tiltak og ansvar.

Det foreligger en oversikt over basiskompetanse som forventes at de ansatte har. Teamleder gjennomgår denne ved årlige fag- og utviklingssamtaler med saksbehandlere og tiltaksarbeidere. Ansatte er tildelt 10 lesedager per år for å holde seg faglig oppdatert. I tillegg har tjenesten gruppeveiledning og individuell veiledning av en ekstern ved behov.

3.1.4   Egenrapportering

Kommunen ble i forkant av tilsynet bedt om å gjennomføre en egenrapportering av fem hovedkategorier, med underordnede deltemaer. Kategoriene ble organisert som følger;

• Overordnet styring
• Risikovurdering, avvik og håndtering
• Ansvar, oppgaver og myndighet
• Kompetanse
• Forsvarlig praksis

Kommunen rapporterte bekreftende på at det forelå overordnet styring av tjenesten. Det avholdes jevnlige ledermøter og det utarbeides tilstandsrapport årlig. Barneverntjenesten har gjennom flere år hatt egen ungdomsgruppe bestående av tidligere barnevernsbarn; Kongsbergproffene.

Det rapporteres på at det foreligger rutiner og nødvendige tiltak for å identifisere og redusere fare for svikt i tjenesten. Det er påbegynt utarbeidelse av en fosterhjemsstrategi som ferdigstilles i løpet av januar 2023. Barneverntjenesten innehar en egen kompetanseplan.

3.2  Kommunens arbeid med oppfølging av barn i fosterhjem

Barneverntjenesten hadde per desember 2022 20 barn under omsorg. I tillegg har barneverntjenesten et høyt antall barn som er plassert etter bvl. § 4-4 sjette ledd (nåværende bvl. § 3-2). Det var 15 barn som er plassert etter denne bestemmelsen i tillegg til 6 ungdommer som mottar ettervern.

Som en del av tilsynet har Statsforvalteren gjennomgått 12 saksmapper der barn eller ungdom bor i fosterhjem. Vi har valgt ut de ulike mappene på bakgrunn av barnas alder, tiden de har bodd i fosterhjemmet og utfordringer, slik at vi samlet sett får god kjennskap til barneverntjenestens oppfølging. Det er gjennomført 4 intervjuer med barn/ungdom som er under omsorg og 3 fosterforeldre i tillegg til intervjuer av barneverntjenestens ansatte.

3.2.1  Medvirkning

I saksdokumentasjonen ser vi at alle barn snakker med sin kontaktperson. Barneverntjenesten følger opp aktuelle temaer fra tidligere oppfølgingsbesøk/tilsynsrapport i samtaler med barna og deres fosterforeldre. Dersom barnet ikke ønsker samtale, dokumenteres og begrunnes dette.

Barneverntjenesten legger til rette for at barnet kan uttale seg fritt, ved at barnet får mulighet til samtale alene. Det er flere eksempler på at barneverntjenesten tilrettelegger for kontakt med barnet gjennom andre aktiviteter enn en samtale i fosterhjemmet.

Ved endringer, slik som tilbakeføringskrav, innstilling til samværsomfanget, ettervern og hyppigheten av oppfølgingsbesøk, orienteres barnet, og barnets synspunkt tas med i vurderinger. Barneverntjenesten dokumenterer noe ulikt hvordan barnets synspunkt vektes. I saker hvor det fremmes sak om tilbakeføring/økning av samvær vektes i større grad barnets synspunkt.

Barna får informasjon om tillitsperson per brev, og barneverntjenestens mal benyttes. Vi kan ikke se at det dokumenteres hvorvidt denne informasjonen også er gitt muntlig. Det er generelt lite dokumentert om hvilken informasjon barneverntjenesten gir til barnet.

De ansatte er opptatt av at barnet skal medvirke i egen sak og at saksbehandlerne har samtaler med barna i forbindelse med oppfølgingsbesøk. Alle barn får tilbud om samtaler alene med saksbehandler. Hva barnet har fortalt, dokumenteres i referat fra oppfølgingsbesøket.

Saksbehandlerne ønsker at det skal legges til rette for at barna er med på å bestemme hvordan oppfølgingen skal foregå. Om det oppstår sårbare temaer barneverntjenesten må følge opp, opplyses det om ulike måter å ta med barnet i slike prosesser, slik at det legges til rette for trygg oppfølging for barnet.

Barna som er intervjuet, bekrefter at de får medvirke i saken. Det fremgår at barna opplever at de er med på å bestemme i sitt eget liv, og at de også orienteres om ettervern.

3.2.2   Planlegging av oppfølging av barnet

Av de gjennomgåtte sakene foreligger det noe variasjon i hvordan de ulike ansatte planlegger oppfølgingen av barnet og i hvilken grad omsorgsplanen brukes som utgangspunkt for planleggingen. I noen saker planlegges oppfølgingsbesøk i et årshjul, mens andre avtaler fra gang til gang. Planleggingen varierer noe, men det finnes spor av planlegging i alle saker utover de lovpålagte oppfølgingsbesøkene. Dette bekreftes også i intervjuene med ansatte og fosterforeldre, som hovedsakelig opplever planleggingen forutsigbar. I ett fåtall av sakene ble det benyttet en arbeidsplan som i større grad tydeliggjorde barnets behov og barneverntjenestens oppfølging i ulike livsfaser. Når det gjelder å følge opp fra siste kontaktpunkt, varierer praksis fra å ha egne mer systematiserte lister til å se igjennom referatet fra siste besøk. Planleggingen varierer ut fra sakens kompleksitet og behov. Individuell plan ble tematisert der det er aktuelt. I de gjennomgåtte sakene foreligger det omsorgsplaner og oppdaterte samværsplaner.

3.2.3  Barneverntjenesten tilegner seg tilstrekkelig informasjon om barnets utvikling, omsorgssituasjon og behov for endringer eller ytterligere tiltak

Barneverntjenesten innhenter informasjon om barna i oppfølgingsbesøk, fra tilsynsrapporter, samarbeidsmøter, Bup, skole, barnehage, biologiske foreldre og fra fosterforeldre i sin oppfølging av barna. Barna er også en sentral informasjonskilde. Fosterforeldres vurdering av barnets utvikling og fungering er dokumentert i referatene fra oppfølgingssamtaler.

Barneverntjenesten deltar i samarbeidsmøter der det er aktuelt. Dette blir også bekreftet i intervjuer med både ansatte og fosterforeldrene. Fosterforeldrene beskriver saksbehandlere som tilgjengelige og oppdaterte på sakens status.

3.2.4  Oppfølgingsbesøk – helhetlig, tilpasset den enkelte fosterfamilie og så ofte som nødvendig

Av saksdokumentene kommer det frem at barna får sine lovpålagte oppfølgingsbesøk. Barneverntjenesten tar kontakt/kommer på besøk dersom det oppstår behov utover dette. Det igangsettes tiltak raskt dersom situasjonen tilsier det. Barneverntjenesten veileder i utfordrende problemstillinger og sender henvisninger ved behov. Barn og fosterforeldre involveres ved at deres behov blir fulgt opp. Drøftinger innad i tjenesten som knytter seg til fosterhjemmets behov dokumenteres i barnets mappe.

Oppfølgingsbesøkene reguleres med utgangspunkt i en konkret vurdering av fosterfamiliens behov. Vurderingsmomenter som trekkes frem i intervjuene er stabilitet ved plasseringen, barnets ønsker, fosterforeldrene ønsker eller hvordan samvær fungerer. Det gjøres en konkret vurdering. Eksempel på situasjoner der det er behov for ekstra oppfølgingsbesøk kan være overgangen til ettervern eller utfordringer i fosterhjemmet. Reduksjon av oppfølgingsbesøk dokumenteres i saken. Fosterforeldre og barn involveres i beslutningen. Beslutningen bygger på konkrete vurderinger.

Det er noe variasjon i hvorvidt fosterforeldrene opplever at barneverntjenesten lytter til utfordringer som oppstår eller om den er opptatte av hvordan det går med fosterforeldrene.

Fosterforeldre beskriver at barneverntjenesten er tilgjengelige og responderer raskt på forespørsler og kontakt. Det fremkommer imidlertid at barneverntjenesten kunne gitt mer informasjon ved innflytting, slik at fosterforeldre informeres bedre og kan ivareta barnas behov.

3.2.6 Vurderinger av barnets utvikling og omsorgsbehov, konklusjon knyttet til behov for endring eller ytterligere tiltak og iverksetting av nødvendige beslutninger

Av mottatte saksmapper fremgår det at informasjon innhentes og vurderes, og at det konkluderes og iverksettes tiltak ved behov. Dette gjelder eksempelvis vurderinger knyttet til samvær, flytting og barnets behov. Problemstillinger tas opp i ukentlige møter med teamet eller i saksoppfølging med tjenesteleder. Tjenesteleder er også tilgjengelig for drøft utenom de avtalte møtene.

I etterkant av barneverntjenestens oppfølgingsbesøk gjøres det vurderinger av fosterhjemsplasseringen, det er imidlertid noe variasjon på hvor utfyllende vurderingen er. Det fremkommer større grad av vurderinger knyttet opp mot omsorgsplanen i de sakene der hvor det er spørsmål om endring av samvær eller ved spørsmål om flytting.

Ved vurdering av økning av samvær, er dette også noe som tas opp i teamdrøft før det besluttes. Enkelte fosterforeldre opplevde at økning av samvær ikke ble gjennomført i tråd med hva som var barnets beste.

Nødvendige endringer eller tiltak som er besluttet følges opp raskt. Det fremgår av saksgjennomgang og intervjuer med ansatte og ledere at barneverntjenesten tilbyr forsterkning, avlastning, veiledning og kurs og at det er lav terskel for å iverksette tiltak. Dette bekreftes også i intervjuer med fosterforeldre. Det opprettes samarbeidsmøter der det er aktuelt, og barneverntjenesten følger raskt opp og orienterer fosterforeldre og barn der det er aktuelt med tilbakemelding.

4.  Vurdering av faktagrunnlaget opp mot aktuelt lovgrunnlag

Det stilles krav til at kommunen gjennomfører systematiske tiltak for å sikre at barnevernstjenestens aktiviteter planlegges, organiseres, utføres og vedlikeholdes i samsvar med lovkravene i barnevernloven, jf. § 2-1 andre ledd.

Statsforvalteren vurderer at kommunen har en klar organisering og tydelig delegering av myndighet. Ansvars- og rapporteringslinjene mellom barneverntjenestens ledelse og øvrig kommuneledelse er satt i system. Vi vurderer at Kongsberg kommune samlet sett har gode rutiner for oppfølging av barn i fosterhjem og at rutinene er tilpasset tjenesten og gir en klar føring for lovkravene i oppfølgingsarbeidet. Ledelsens gjennomgang, ROS-vurderinger, saksgjennomgang og barneverntjenestens møtestruktur utgjør til sammen et tilstrekkelig grunnlag for å fange opp områder med risiko for svikt. Barneverntjenesten har et avvikssystem som er tilpasset tjenestens egenart. Systemet er egnet til å fange opp avvikene på en systematisk måte.

Kommunen legger til rette for god opplæring og intern kompetanseheving, systematisk veiledning og oppfølging på saksnivå. Det er avklart hva saksbehandler kan beslutte på egenhånd og hva som skal forankres hos leder. Samlet sett vurderer vi at dette støtter opp under god faglig praksis.

Barneverntjenestens egenrapportering gir et godt innblikk av status i tjenesten. Statsforvalteren vurderer at kommunen har tatt et objektivt blikk på egen tjeneste. Egenrapporteringen samsvarer også med de funnene Statsforvalteren har avdekket i tilsynet.

Vi vurderer at barneverntjenesten i stor grad tilrettelegger for og gir barnet mulighet til å medvirke i sin oppfølging av barn i fosterhjem. Barneverntjenesten gir barna mulighet for samtaler alene, og tar barna med i planleggingen av oppfølgingen der det er behov og/eller hensiktsmessig.

Barneverntjenesten har imidlertid et forbedringspotensial når det gjelder å dokumentere hvilken informasjon som gis til barna, eksempel informasjon om partsrettigheter og ettervern. Dette vurderes å være vesentlig informasjon som sier noe om barna har fått tilstrekkelig informasjon for å kunne medvirke i alle forhold som berører barnet. Det fremgår også at barneverntjenesten informerer skriftlig om mulighet for tillitsperson, men vi kan ikke se at dette blir fulgt opp i samtaler med barnet i etterkant. Barneverntjenestens rutiner mangler beskrivelser av innholdet i barnets medvirkning. Vi utelukker ikke at de manglende rutinene kan sees i sammenheng med funnene om forbedring. Barna og fosterforeldrene medvirker i planleggingen av besøkene. De kommer med innspill til datoer og selve gjennomføringen. Samlet sett vurderer vi at barneverntjenesten ivaretar medvirkningskravet tilstrekkelig i sin saksbehandling, jf. bvl. § 1-6 og forskrift om medvirkning og tillitsperson § 7, jf. § 1-4.

Videre vurderer vi på bakgrunn av de undersøkelsene vi har gjort at barneverntjenesten planlegger oppfølgingen i lys av fosterfamiliens behov. Barneverntjenesten tilrettelegger sin oppfølging med utgangspunkt i relevant informasjon som fremkommer i saken. Vi ser i likhet med ansatte og ledere, at det er rom for forbedring når det gjelder å benytte omsorgsplanen mer aktivt inn i planleggingen. Barneverntjenesten har et forbedringspotensial når det gjelder å dokumentere de mer systematiske barnevernfaglige vurderingene av fosterhjemsplasseringen opp mot barnets omsorgsplan. Vi ser likevel at ved behov for større endringer eller faglige vurderinger benytter barneverntjenesten en analysemodell for å få alle faglige vurderinger belyst før det treffes beslutninger i saken. At barneverntjenesten fortløpende drøfter konkrete behov i fosterhjemmet i teamdrøft og med kollegaer, er med på å kvalitetssikre oppfølgingen. Vår vurdering er at barneverntjenesten selv har identifisert dette forbedringsområdet, og at den har fokus på at dette er et forbedringspunkt i oppfølgingsarbeidet. På bakgrunn av ovennevnte vurderer vi at barneverntjenestens planlegging av oppfølgingen av barnet er i tråd med bvl. § 4-16 og kravet til forsvarlig saksbehandling, jf. bvl. § 1-4.

Statsforvalteren vurderer at samtlige mapper som er gjennomgått inneholder oppdatert informasjon om relevante områder i barnets liv. Mal for oppfølgingsbesøk tilrettelegger for at barneverntjenesten sikrer forsvarlig dokumentasjon av de fleste relevante temaer. Ansatte deltar på nødvendige samarbeidsmøter rundt barnet og innhenter relevant informasjon om barnet. Det vurderes at dette er en viktig del av informasjonsinnhentingen som gir kontaktpersonen oversikt over flere arenaer i barnets liv. På bakgrunn av det ovennevnte vurderer vi at barneverntjenestens informasjonsinnhenting knyttet til barnets utvikling, omsorgssituasjon og behov for endring eller ytterligere tiltak er i tråd med bvl. § 4-16 og kravet til forsvarlig saksbehandling, jf. bvl. § 1-4.

Oppfølgingen fremstår som helhetlig og tilpasset det enkelte fosterhjemmets behov. Av saksgjennomgangen ser vi stor variasjon i tilpasninger av tiltak, omfang og oppfølging.

På bakgrunn av mappegjennomgang og intervjuer vurderer Statsforvalteren at barnevernstjenesten iverksetter nødvendige beslutninger på bakgrunn av informasjon som fremkommer i det enkelte barnets saksmappe. Statsforvalteren vurderer at tiltak iverksettes innen rimelig tid etter at beslutningene fattes. Barnets behov for hjelp og alvorligheten i barnets situasjon avgjør hvor raskt tiltak tilbys. Det vurderes derfor at saksbehandlingen er innenfor kravene som fremgår av bvl. § 4- 16, jf. § 1-4.

5.  Statsforvalterens konklusjon

Det ble ikke avdekket lovbrudd under tilsynet.

Statsforvalteren forventer imidlertid at barneverntjenesten følger opp forbedringspunktene som fremgår av denne rapporten, og iverksetter adekvate tiltak på disse områdene.

Disse deltok fra tilsynsmyndigheten

• Fagleder, Pernille Wittbank Alexandersson, revisjonsleder
• Seniorrådgiver, Linn Timenes, revisor
• Seniorrådgiver, Trine Land Nilsen, revisor
• Seniorrådgiver, Annette Rasmussen, observatør

Deltakere fra kommunen

Ikke publisert her.

[1] Tallene ble presentert av SSB 17. november 2022

[2] Barne-, ungdoms- og familiedirektoratets kommunemonitor 2021 (Kongsberg).

[3] Barneverntjenestens årsrapport fra 2021 side 9.

[4] Kompetanseplan for barneverntjenesten i Kongsberg kommune vår 2021

[5] Barne- og familiedepartementets kommunemonitor- Kongsberg- Kvalitet (2021)

[6] Barne- og familiedepartementets kommunemonitor- Kongsberg- Dekningsgrad og kapasitet (2021)

Alle tilsynsrapporter fra dette landsomfattende tilsynet

2022–23 Barneverntjenestens ansvar for oppfølging av barn plassert i fosterhjem

Søk etter tilsynsrapporter

Søk