Rapport fra tilsyn med Lillestrøm kommune - Nedre Romerike legevakt 2023

Statsforvalteren i Oslo og Viken gjennomførte tilsyn med Lillestrøm kommune og besøkte i den forbindelse Nedre Romerike legevakt fra 17.10.2023 til 08.11.2023. Vi undersøkte om Lillestrøm kommune sørger for at håndteringen av henvendelser til legevakten og legevaktssentralen blir utført i samsvar med aktuelle lovkrav slik at brukerne får trygge og gode tjenester.

Tilsynet ble gjennomført som del av årets planlagte tilsyn initiert av Statsforvalteren.

Statsforvalterens konklusjon:

Lillestrøm kommune sikrer ikke at:

• 80 % av alle telefonhenvendelser til legevaktssentralen normalt besvares innen to minutter
• alle ansatte på legevakten har gjennomført kurs i akuttmedisin og volds- og overgrepshåndtering
• samtrening med alle ledd i den akuttmedisinske kjeden gjennomføres
• opplæring i nødnett utføres av godkjente instruktører (superbrukere) eller via kurs i regi av Helsetjenestens driftsorganisasjon for nødnett HF (HDO)
• legevaktssentralen alltid besvarer telefonhenvendelser hele døgnet
• legevaktsentralen alltid bemannes med personell med relevant helsefaglig utdanning på bachelornivå

Kommunens drift av legevaktssentralen og legevakten medfører at de som henvender seg til Nedre Romerike legevakt ikke alltid raskt nok får en vurdering av helsehjelp de kan være i behov av. Ved høy pågang og kapasitetsproblematikk er det dermed en forhøyet risiko for at de som henvender seg ikke blir ivaretatt slik at de får nødvendig helsehjelp til rett tid.

Kommunen har identifisert enkeltområder med risiko for svikt, og iverksatt flere tiltak for å redusere denne risikoen. Iverksatte tiltak har imidlertid ikke vært tilstrekkelige for å redusere den samlede risikoen som er avdekket under tilsynet. Kommunen har kjent statistikk og styringsparametere som det rapporteres på, men disse benyttes ikke på en systematisk måte for å evaluere, korrigere og forbedre egen legevaktsdrift. Dette gjelder for eksempel bruk av ROS-analyser, avvik og klage- og tilsynssaksbehandling. Det er ikke foretatt en helhetlig gjennomgang av legevaktsdriften som belyser

alle risikoområdene, herunder individuell og samlet kompetanse per vaktlag, hvordan stor pågang påvirker svartider og ubesvarte anrop, antall besøkende på legevakten, ventetid og oversikt før og etter hastegradsvurdering.

Kommunens ledelse har dermed ikke oversikt og styring over alle aktuelle brudd på lov og forskrift eller alle relevante risikoforhold ved legevakten. Dette har konsekvenser for pasientsikkerheten, samtidig som det også kan ha en direkte innvirkning på andre ledd i den akuttmedisinske kjeden. Lillestrøm kommune oppfyller dermed ikke kravene til systematisk styring og ledelse av legevakten.

Dette er brudd på:

Helse- og omsorgstjenesteloven § 4-1 og § 4-2 jf. helsepersonelloven § 16, pasient- og brukerrettighetsloven § 3-2 og § 3-5, akuttmedisinforskriften §§ 4, 8, 12, 13 og 18, forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten §§ 6 til 9, jf. § 5.

1.     Tilsynets tema og omfang

I dette kapittelet beskriver vi hva som ble undersøkt i tilsynet.

Vi har undersøkt om kommunen sørger for forsvarlig helsehjelp til befolkningen som kontakter legevakten på telefon eller direkte ved oppmøte.

Tilsynet ble avgrenset til å gjelde håndteringen av henvendelser til legevaktssentral og legevakt som hastegradsvurdering, mottak, oversikt og oppfølging av pasientene i påvente av behandling på legevakten.

Tilsynet ble videre avgrenset til ikke å gjelde legens vurdering av pasientene eller videre pasientflyt.

Tilsynet ble gjennomført som systemrevisjon. En systemrevisjon har som formål å undersøke om gode og trygge tjenester er resultatet av systematisk styring og ledelse, og kontinuerlig forbedringsarbeid. I dette tilsynet har vi gjennomgått relevante dokumenter fra kommunen, lydlogger fra samtaler med tilhørende pasientjournal, avviksmeldinger, befaring på legevakten, intervjuer og møter med ledelse og ansatte.

Nærmere informasjon om gjennomføringen av tilsynet er gitt i vedlegget til denne rapporten.

Bakgrunn

Den akuttmedisinske kjeden består av en kommunal del og en statlig del. Den kommunale delen utgjøres av fastleger, legevakter og legevaktsentraler. Den prehospitale statlige delen er organisert under helseforetakene og består av AMK-sentraler og ambulanser. Den akuttmedisinske kjeden representerer en grunnleggende del av helsetjenesten og skal gi befolkningen trygghet for at alle som trenger det får rask og forsvarlig helsehjelp ved skader og alvorlig sykdom.

Statsforvalteren behandler hendelsesbaserte tilsynssaker mot legevakter etter henvendelser fra pasienter og deres pårørende. I en del saker konkluderer vi med at pasienter ikke har fått helsehjelp i tråd med god praksis. På bakgrunn av dette, og at legevakt er å anse som en høyrisikovirksomhet der svikt kan få alvorlige konsekvenser for pasientene, ble tilsyn vurdert. I tillegg hadde vi i forlengelsen av tilsynet med AMK Oslo i 2022, vurdert at det var et behov for tilsyn med legevaktssentraler og legevakter i Oslo og Viken. Etter en samlet risikovurdering besluttet vi å gjennomføre planlagt tilsyn med flere legevakter i vår region, blant annet Nedre Romerike legevakt.

2.     Aktuelt lovgrunnlag for tilsynet

Statsforvalteren er gitt myndighet til å føre tilsyn med kommunal helse- og omsorgstjeneste, etter helse- og omsorgstjenesteloven § 12-3 og helsetilsynsloven § 4.

Et tilsyn er en kontroll av om virksomheten er i samsvar med lov- og forskriftsbestemmelser. Vi gir derfor her en oversikt over kravene som ble lagt til grunn i tilsynet.

• Lov om statlig tilsyn med helse- og omsorgstjenesten v (helsetilsynsloven)
• Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m (helse- og omsorgstjenesteloven)
• Lov om helsepersonell v (helsepersonelloven)
• Lov om pasient- og brukerrettigheter (pasient- og brukerrettighetsloven)
• Lov om behandling av helseopplysninger ved ytelse av helsehjelp (pasientjournalloven)
• Forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten
• Forskrift om krav til og organisering av kommunal legevaktordning, ambulansetjeneste, medisinsk nødmeldetjeneste m.v (akuttmedisinforskriften)
• Forskrift om pasientjournal (pasientjournalforskriften)
• Nasjonal veileder om legevakt og legevaktsentral (utarbeidet av Helsedirektoratet)
• Veileder til forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten (utarbeidet av Helsedirektoratet)

I det følgende gis en oversikt over hvilke krav regelverket stiller til virksomheten og som har særskilt betydning for temaene vi har ført tilsyn med.

Kommunen skal sørge for at personer som oppholder seg i kommunen får nødvendige helse- og omsorgstjenester, jf. helse- og omsorgstjenesteloven § 3-1. For å oppfylle ansvaret skal kommunen blant annet ha legevakt som sikrer befolkningens behov for øyeblikkelig hjelp, jf. helse- og omsorgstjenesteloven § 3-2 første ledd nr. 3, jf. forskrift om krav til organisering av kommunal legevaktordning, ambulansetjeneste, medisinsk nødmeldetjeneste mv. (akuttmedisinforskriften).

Legevakt omfatter legevaktsentral, et fast nasjonalt legevaktnummer og lege i vaktberedskap. Legevaktsentralen skal ta imot og håndtere henvendelser, gi råd og veiledning, vurdere og prioritere pasienters helsetilstand og sette i verk eventuelle nødvendige tiltak, jf. akuttmedisinforskriften § 6 og § 13.

Krav til forsvarlighet

Det er et grunnleggende krav til helsetjenesten at helsetjenester som gis skal være forsvarlig. Dette følger av helse- og omsorgstjenesteloven § 4-1. Det er også et krav til helsetjenesten at den er organisert på en slik måte at helsepersonellet som gir helsehjelpen blir i stand til å overholde sine lovpålagte plikter, jf. helsepersonelloven § 16.

Kravet om forsvarlighet er en rettslig standard. Ved vurdering av innholdet i forsvarlighetskravet tas det utgangspunkt i hva som kan forventes av helsetjenesten og helsepersonell ut fra anerkjent fagkunnskap og samfunnsmessige normer i tillegg til lovkrav. Hva som kan anses som god faglig praksis på et område kan endre seg med fagutvikling, endringer i verdioppfatninger og situasjonen for øvrig. Veiledere og andre publikasjoner utgitt av Helsedirektoratet gir uttrykk for nasjonale helsemyndigheters oppfatning av hva som er god praksis. God faglig praksis er utgangspunktet for å fastsette grensen mot det uforsvarlige.

Det ligger også i forsvarlighetskravet at ledere har plikt til å etablere systemer som i størst mulig grad sikrer at menneskelig svikt ikke skjer.

Følgende publikasjoner fra Helsedirektoratet er aktuelle for dette tilsynet:

• Nasjonal veileder om legevakt og legevaktsentral
• Veileder til forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten

Krav til systematisk ledelse og kvalitetsforbedring

Etter helse- og omsorgstjenesteloven § 4-2 skal kommunen drive systematisk arbeid for kvalitetsforbedring og pasientsikkerhet, jf. helsetilsynsloven § 5 og forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten § 6 til § 9. Den som har det overordnede ansvaret for virksomheten har også det overordnede ansvaret for å planlegge, gjennomføre, evaluere og korrigere tjenestene i samsvar med kravene som følger av eller i medhold av helse- og omsorgslovgivningen. Ledere på alle organisatoriske nivåer må imidlertid følge med på at helsetjenestene er av god kvalitet og gis i tråd med gjeldende regelverk. Et slikt styringssystem skal bidra til at virksomheten leverer tjenester i tråd med god praksis over tid, at uønsket variasjon i praksis unngås, og med det ivaretar det ansvaret og de pliktene som er fastsatt i lov og forskrift.

Ledelsen må også gjennomgå alvorlige hendelser for å redusere risiko for at tilsvarende skjer igjen. I Helsedirektoratets veileder for legevakten står det at «øverste leder skal iverksette tiltak for å avdekke, rette opp og forebygge svikt og ha et system for å oppdage og håndtere uønskede hendelser».

Legevakten skal utarbeide risiko- og sårbarhetsanalyser (ROS-analyser) som en del av styringssystemet. En legevakt skal organiseres på bakgrunn av oppdaterte ROS-analyser om sykdoms- og skadeforekomst, bemanning, rekruttering og tilgang til spesialisthelsetjenester. Ved en ROS-analyse av legevakt bør blant annet legeberedskap, legebemanning, sykepleierbemanning, sikkerhet for ansatte i legevakten og pasienter, vaktdistriktets utbredelse, responstid, rekruttering og samarbeid med øvrige tjenester gjennomgås. Det er kommunens øverste leder ved kommunedirektøren som må sørge for at risikoområder i virksomheten er kartlagt, og at akseptabelt risikonivå defineres.

Disse kravene gir følgende forventninger til en forsvarlig drevet legevaktsordning:

• Kommunen har kunnskap om kvaliteten på tjenesten i virksomheten, inkludert oversikt over risiko og uønskede hendelser, for å kunne sette i verk tiltak for å redusere risiko.
• Legevaktens ledelse følger med på at rutiner fungerer og blir fulgt, og gjennomfører nødvendige og forebyggende tiltak når det blir meldt om feil, mangler eller uønskede hendelser.
• Legevaktens ledelse sørger for at fordeling av ansvar og myndighet er avklart og at ansatte ved legevakten har nødvendig faglig kompetanse.
• Legevaktens ledelse sørger for innarbeidede rutiner for vurdering, råd, veiledning, prioritering ved spørsmål om øyeblikkelig hjelp, mottak, diagnostikk og behandling av pasienter på legevakten/ved sykebesøk og ved ulykker og andre akutte situasjoner.
• Legevaktens ledelse sørger for at helsepersonell på legevakten har tilgang på nødvendig utstyr for diagnostikk, behandling og overvåkning på legevakten og ved utrykning.
• Legevaktens ledelse sørger for regelmessig øving/samtrening med andre ledd i den akuttmedisinske kjeden.

Krav til legevaktssentralene og legevakten

Legevaktsentralene skal motta og håndtere henvendelser fra publikum hele døgnet, og 80 prosent av henvendelsene på telefon skal normalt besvares innen to minutter, jf. akuttmedisinforskriften § 12 og § 13.

I Helsedirektoratets veileder for legevakt og legevaktssentral beskrives at legevakter bør benytte et verktøy for beslutningsstøtte som er basert på oppdatert medisinskfaglig kunnskap.

Helsedirektoratet beskriver at de mest kjente verktøyene for hastegradsvurdering er Norsk Indeks for medisinsk nødhjelp (NIMN), Legevaktindeks som er tett integrert med NIMN, Manchester Triage System (MTS), South African Triage Scale (SATS) og Rapid Emergency Triage and Treatment System (RETTS). Hensikten med å benytte slikt verktøy er beslutningsstøtte til å kunne prioritere de pasientene som haster mest. For å kunne vurdere riktig må helsepersonellet innhente den informasjonen som er nødvendig.

Alle pasienter som tar kontakt med legevakten bør hastegradsvurderes, uavhengig av hvor stor pasientpågangen er. Pasienter som er hastegradsvurdert over telefon bør vurderes på nytt ved ankomst på legevakten. Det er viktig å ha et system for å revurdere hastegraden til pasienter som blir ventende i lengre tid.

Pasienter som venter på legetilsyn, bør ha mulighet til å tilkalle hjelp om de skulle trenge det eller ha tilsyn dersom det er behov for det.

Ansatte ved legevaktsentral skal ha tilstrekkelig fagkunnskap til å kunne gjøre en rask faglig vurdering og iverksette nødvendige tiltak. Legevaktsentralen skal bemannes med sykepleiere eller paramedisinere og medisinstudenter med lisens som også fyller kravet til relevant utdanning på bachelornivå. Helsepersonellet skal sikre at meldinger blir mottatt og forstått raskt, gjøre vurderinger av behovet for helsehjelp og gi råd og veiledning til innringer. Kommunen må organisere og legge til rette for at helsepersonellet kan utføre sitt arbeid på en forsvarlig måte. Dette innebærer blant annet å sørge for tilstrekkelig bemanning og sikre at helsepersonellet har nødvendig kunnskap og ferdigheter. Ansatte ved legevaktsentral og legevakt skal ha tilstrekkelig kompetanse til å gjøre hastegradsvurderinger, dokumentere og videreformidle vurderingene slik at pasienten gis nødvendig helsehjelp. Dette medfører at helsepersonellet må gis nødvendig opplæring.

Kravet til opplæring innebærer å sørge for at helsepersonell får nødvendig opplæring og trening i å utføre egne arbeidsoppgaver, øving og trening i samhandling og samarbeid med de andre leddene i den akuttmedisinske kjeden, jf. helse- og omsorgstjenesteloven § 4-1 og akuttmedisinforskriften § 4 og 8.

Kommunen må sørge for at pasienter gis nødvendig informasjon på en måte som er tilpasset pasientens individuelle forutsetninger, herunder kultur- og språkbakgrunn. Det er forutsatt at dette innebærer en plikt til å bruke tolk, jf. pasient- og brukerrettighetsloven § 3-2 og § 3-5. Helsepersonell har plikt til å vurdere behovet for og eventuelt å bestille tolk med nødvendige kvalifikasjoner, samt ansvar for å informere pasienter om muligheten og plikten til å bruke tolk for å kunne gi forsvarlig helsehjelp. Helsepersonell på legevakten bør ha tilgang til døgnkontinuerlig tolketjeneste på de mest brukte språkene.

Legevakten må ha lokale rutiner og prosedyrer for å vurdere, diagnostisere og behandle akuttmedisinske tilstander i sykebesøk. Legevakt skal gi hjelp ved ulykker og andre akutte situasjoner og om nødvendig kunne rykke ut straks, jf. akuttmedisinforskriften § 6.

Legevaktlokalet skal være universelt utformet og ivareta taushetsplikt, nødvendig skjerming, observasjon, sikkerhet og oversikt. Kommunen har ansvar for at helsepersonell i legevakt har tilgang på nødvendig utstyr for kommunikasjon, diagnostikk, behandling og overvåkning i akutte situasjoner, journalsystem, transport ved eventuell utrykning og egnet lokale.

3.     Beskrivelse av faktagrunnlaget

Her gjøres det rede for hvordan virksomhetens aktuelle tjenester fungerer, inkludert virksomhetens tiltak for å sørge for at kravene til kvalitet og sikkerhet for tjenestemottakerne blir overholdt.

Organisering

Lillestrøm er en kommune i Akershus (tidligere Viken) fylke. Organiseringen er som følger:

Her finner du siste oppdaterte organisasjonskart for Lillestrøm kommune

Kommunedirektøren er den øverste administrative lederen i kommunen og utfører sine oppgaver på bakgrunn av myndigheten som kommunestyret har gitt kommunedirektøren i delegeringsreglementet. Kommunedirektøren kan delegere sin myndighet videre i egen organisasjon, så lenge lover, forskrifter og regler ikke sier noe annet.

Det er seks direktører i Lillestrøm kommune og de representerer stabs- og tjenesteområdene, oppvekst, helse og mestring, kultur miljø og samfunn, organisasjon og utvikling, digitalisering, økonomi og kommunikasjon.

Direktør for helse og mestring har fem kommunalsjefer i sin stab, hvorpå kommunalsjef for helsehus og institusjon blant annet har ansvaret for Nedre Romerike legevakt. Nedre Romerike legevakt er et tilbud til kommunene Lillestrøm, Lørenskog, Rælingen og Flateby. Legevakten er lokalisert i Romerike Helsebygg i sentrum av Lillestrøm. Det er også en avdeling på Sørumsand. Legevaktssentralen for begge avdelingene er lokalisert i avdeling Lillestrøm. Legevaktens ledelse, foruten seksjonsleder for legene, har kontorer i etasjen over selve legevakten og legevaktssentralen.

Legevakten er organisert med en avdelingsleder og to seksjonsledere. Seksjonsleder for operatørene har personalansvar for sykepleiere, paramedisinere, helsesekretærer og medisinstudenter, til sammen i overkant av hundre ansatte (heretter kalt operatørene). Det er tre fagutviklingssykepleiere som hver har 50 % stilling. Det er to tilgjengelige operatørplasser på telefonrommet, og ytterligere to plasser tilgjengelig lokalisert ved henholdsvis pauserommet og i et eget lukket rom i tilknytning til ekspedisjonen. På legevaktssentralen er det i utgangspunktet to operatører på dag og kveld, og en operatør på natt. Ved høytider eller forventet stor pågang vurderes behov for styrking av stab.

Legevakten benytter Manchester Triage System (MTS) som beslutningsstøtteverktøy for hastegradsvurderinger av henvendelser i mottak og Telephone Triage Advice (TTA) på legevaktssentralen.

Operatørene har ansvars- og arbeidsoppgaver for seks ulike stasjoner:

1. «Teamleder» er ansvarlig for drift og bemanning på sin vakt, og har delegeringsansvar for at legevakten driftes forsvarlig.
2. «Assisterende» er i miljøet og tar seg av pasientene som er på legevakten. Bistår der det er behov, tar telefoner, sitter i mottak, bistår lab og lege.
3. «Mottak» triagerer pasienter som henvender seg direkte til legevakten etter MTS.
4. «Legevaktssentral» svarer på innkomne anrop, gir råd og veiledning ved bruk av TTA. Ved behov henvises det til fysisk oppmøte på legevakten. Setter opp oppdrag til legevaktbilene eller setter over til AMK for ambulanse. Mulighet for videokonsultasjon.
5. «Lab» tar enkle laboratorieprøver, EKG og bistår legene ved behov.
6. «Legevaktsbil»: sykepleier og lege reiser på oppdrag og bistår andre nødetater ved behov.

Opplæring og kompetanse

Alle nyansatte får kurs i MTS først. Dette holdes av interne instruktører. Deretter får alle nyansatte to dagers opplæringer på hver arbeidsstasjon, med mulighet for å be om flere dager. Det er nylig startet en prøveordning med fadder for de fast ansatte, med intensjon om at de skal følges av samme person gjennom hele opplæringsperioden. Denne prøveordningen gjelder ikke for vikarer/ekstravakter. Alle nyansatte får utdelt et «Velkommen til legevakten»-hefte. I dette finnes blant annet sjekklister for oppgaver ved de ulike stasjonene. Etter endt opplæring skal det være en gjennomgang av sjekklistene sammen med seksjonsleder. Sjekklistene blir ikke samlet inn eller arkivert per i dag.

I intervju ble det gitt uttrykk for et savn etter veiledning på hvordan opplæring av nyansatte skulle utføres da sjekklistene er utformet med korte stikkord for hvert punkt og uten beskrivelse av hva som skal til for å sjekke ut et punkt. Det kom frem at opplæringen gjøres ulikt, og er personavhengig. Seksjonsleder gjør en gjennomgang etter endt opplæring med de fast ansatte, men ikke rutinemessig med vikarene/ekstravaktene. Det er ingen rutinemessig utsjekk av faglig utførelse og egnethet med fadder. Det settes ikke frister for fullføring av sjekklisten dersom det ved gjennomgang avdekkes mangler. Det kom videre frem i intervju at praktisk gjennomgang på legevaktssentral-stasjonen ikke utføres av interne instruktører. Opplæring i nødnett gjøres ikke av superbruker eller i regi av HDO. Av intervjuene kom det frem at det er en bred involvering i utarbeidelse av sjekklistene, og at dette gjøres i fellesskap mellom ledergruppen og fagutviklingssykepleierne, i tillegg til innspill fra de andre operatørene. Det kom også frem at ingen har et tydelig ansvar for revidering av disse og når og hvordan dette skal gjøres.

I intervju ble det opplyst at mange har sluttet på legevakten, og at dette har medført at det ofte er flere nye i opplæring samtidig slik at belastningen blir stor på de andre operatørene. Videre ble det uttrykt bekymring for bruk av mange medisinstudenter og nyutdannede sykepleiere med mangel på klinisk praksis og erfaring. Det ble opplyst at medisinstudenter ble satt direkte i arbeid på legevaktssentralen uten tett oppfølging av erfarne operatører. Nyutdannede sykepleiere fikk som regel noen måneders klinisk erfaring på legevakten før de ble satt i arbeid på sentralen.

Det er opprettet to ekstra stillinger som fagutviklingssykepleiere fra 1. mai 2023. Vi fikk oversendt to referater fra møter datert henholdsvis 16. februar 2021 og 8. mai 2023. Av siste referat fremkommer det at det i mai ble påstartet en prosess med å utvikle og fordele oppgavene mellom de tre fagutviklingssykepleierne. I intervju kom det frem at ansvarsfordelingen og oppgavene fortsatt er uklare, men at dette jobbes med. Det ble beskrevet at de fikk i oppgave å utarbeide enkelte prosedyrer den siste tiden, som deretter skal godkjennes av avdelingsleder. To av fagutviklingssykepleierne tok kurs for å bli superbruker i nødnett i oktober 2023. I etterkant av gjennomført tilsyn er det opplyst at en av fagutviklingssykepleierne hadde gjennomført kurs som superbruker i 2018. Av intervju kom det frem at fagutviklingssykepleierne er tiltenkt å brukes inn i opplæringen av nødnett, men at det foreløpig ikke er en konkret plan for hvordan.

Prosedyrer og rutiner på legevakten ligger i kvalitets- og internkontrollsystemet Samsvar, i tillegg til utskrifter av disse i en prosedyreperm. Det kom frem av intervju at det var uklart hvem som hadde ansvar for oppdateringen av prosedyrepermen. Ved vår gjennomgang fant vi at permen ikke var oppdatert, for eksempel manglet flere av prosedyrene vi hadde fått oversendt i forkant, i tillegg til at ny prosedyre om re-triagering manglet. Av 26 prosedyrer var seks udatert og ikke godkjent av avdelingsleder. Vi fant også at prosedyrer/rutiner tilsendt oss ikke alltid samsvarte med beskrevet praksis fra intervjuene. Videre ble medisinstudenter satt til å være teamledere som de ifølge prosedyren ikke kunne. Medisinstudenter kan først søke om lisens etter åttende/niende semester, men legevaktens prosedyre beskriver at de etter fullført sjette semester kan sitte på legevaktssentralen. Det var også flere punkter i sjekklistene som viste til rutiner vi ikke kunne finne skriftliggjort.

Det ble i intervju gitt uttrykk for savn etter tilstrekkelig informasjon om nye prosedyrer/rutiner eller endring av disse. Det kom også frem at ingen hadde klart ansvar for å følge med på å sikre at nye eller endrede prosedyrer/rutiner ble implementert og fulgt i avdelingen. Flere manglet kjennskap til nye prosedyrer/rutiner. I intervju ble vi gjort kjent med at informasjon om nye prosedyrer/rutiner sendes på epost til de ansatte, men det var flere ansatte som mente de ikke hadde mottatt slike eposter. Av intervju kom det frem at fagutviklingssykepleierne nylig hadde lært seg hvordan man i Samsvar kan be om lesebekreftelse, men det var ikke laget et system for å følge opp de som ikke hadde godkjent at de hadde lest.

A-møte blir holdt hver onsdag med ansatte og seksjonsleder, og er lagt inn i turnus. Møtet holdes to ganger, med kveldsvaktene først, deretter dagvaktene. De som ikke er på jobb denne dagen, inkludert nattvakter og ekstravakter, har mulighet til å koble seg opp på Teams. Agenda sendes til alle via SMS i forkant, og referat sendes på epost. Møtene har ulikt innhold, blant annet faglig input, personalmøte og foredrag. Det kom frem at deltagelse på Teams sjeldent ble benyttet, og at inntrykket var at disse møtene kun gjaldt for fast ansatte. Det er ikke system for å sikre at alle ansatte leser referatene fra møtene, og dermed får oppdatert informasjon.

Vi fikk oversendt en strategisk kompetanseplan for Helse og Mestring som var gjeldene fra 2022 til 2030. Oversikt over kursvirksomhet hos de ansatte registreres i GAT. Oversikten brukes ikke for å kartlegge videre behov for kompetanseutvikling. I intervju kom det frem at de ansatte ikke har kjennskap til individuell kompetansekartlegging eller planer.

I løpet av 2023 har mange av de fast ansatte fått gjennomført akuttmedisinkurset, og det er lagt en plan for at de resterende fast ansatte skal få gjennomført akuttmedisinkurs i mai 2024. Ledelsen hadde en oversikt over hvem som manglet lovpålagte kurs i akuttmedisin og volds- og overgrepshåndtering. Ved gjennomgang av denne fant vi at 57 operatører mangler kurs i akuttmedisin, hvorav fire er fast ansatte og 53 er vikarer/ekstravakter. Vi fant også at 63 operatører mangler kurs i volds- og overgrepshåndtering, hvorav 10 er fast ansatte og 53 er vikarer/ekstravakter. I intervju ble vi gjort kjent med at de ansatte ikke ble pålagt å gjennomføre kurs i volds- og overgrepshåndtering. Det ble sendt påminnelser på epost, men dette ble ikke fulgt opp videre.

Under tilsynet avdekket vi at medisinstudenter uten lisens ble satt til å besvare telefoner på legevaktssentralen, slik det fremgår av prosedyre godkjent i september 2023.

I intervju kom det frem at få ansatte har deltatt på samtrening med andre aktører i den akuttmedisinske kjeden. Ledelsen har over tid jobbet med å få ansatte på legebil med på PLIVO (pågående livstruende vold) øvelser, men de andre aktørene er oppfattet som motvillige til å ha med deltagere fra legevakten. Kommuneledelsen er klar over utfordringene, og det jobbes med måter å løse dette på.

Legevaktssentralen

Legevaktsentralen skal motta og håndtere henvendelser om øyeblikkelig hjelp via det nasjonale legevaktsnummeret 116 117 og et fast og offentlig kjent 8-sifret direktenummer til legevaktsentralen. På nettsiden til Lillestrøm kommune står blant annet følgende om legevakten:

«Legevakten er for alle, men ikke for alt. Ring legevakten på 116 117 før du kommer. Ikke ring legevakten om du er frisk». Ved tilsynets gjennomføring fantes ikke direktenummeret på kommunenes eller legevaktens nettsider.

Kravet i akuttmedisinforskriften om at 80 % av alle telefonhenvendelser normalt skal kunne besvares innen to minutter, blir ikke overholdt. Andel besvarte anrop innen to minutter varierte mellom 39 og 63 prosent per måned i den undersøkte perioden (se tabell 1). Antall ubesvarte anrop varierte mellom 837 og 2358 per måned.

Tabell 1

Grafen under viser at antall ubesvarte anrop øker og svarprosenten går ned når flere ringer legevaktssentralen. Den røde linjen viser prosent av alle anrop som besvares innen to minutter. Den grønne linjen viser kravet til svarprosent.

I intervju kom det frem at det ikke var praksis for å ringe opp ubesvarte anrop eller gjentatte ubesvarte anrop fra samme nummer. Telefonsystemet på legevaktssentralen ga oversikt over ubesvarte anrop.

Legevakten er innforstått med at de ofte ikke klarte å besvare telefoner i henhold til kravet om svartid. Det kom frem at ledelsen formidlet at de ansatte skal prioritere pasienter som er til stede på legevakten fremfor å besvare telefoner ved samtidighetskonflikter. Videre ble det opplyst om at det ofte ble flyttet en operatør fra legevaktssentralen til andre stasjoner. Det var ingen registrering eller oversikt over hvor hyppig dette inntraff eller årsakene til dette. Disse forholdene fant vi også i vår gjennomgang av avviksmeldinger.

En ekstra assisterende operatør har blitt satt inn som tiltak for å avhjelpe i legevaktssentralen, men i intervju kom det frem at ikke alle hadde tilstrekkelig kompetanse til å besvare telefoner. Teamleder har ansvar for å prioritere og omfordele ansatte mellom stasjonene, men denne oppgaven ble utført ulikt. I intervju kom det frem at det var tilfeller der teamleder selv måtte fungere som telefonoperatør fordi det ikke var tilstrekkelig kompetanse i vaktlaget. Det ble videre problematisert at mange var under opplæring samtidig, og at medisinstudenter ikke kunne fungere på alle stasjonene.

Ved vår gjennomgang av avviksmeldinger, fant vi fem meldte avvik som omhandlet at operatørene ikke prioriterte å besvare telefoner ved kapasitetsutfordringer eller samtidighetskonflikter. I intervju ble det opplyst at dette kunne skje ofte - opptil flere ganger i uken, inntil en time av gangen, og især på natt. Dette gjaldt alle samtaler inn til legevaktssentralen, inkludert overføringer fra AMK. Det var ingen registrering eller oversikt over hvor hyppig dette inntraff eller årsakene til dette.

Vi lyttet til 68 lydlogger fra innkomne samtaler til legevaktsentralen og vurderte tilhørende journalnotater. Gjennomgangen viste at triagering ble gjennomført ved telefonsamtalene og dokumentert i journal. Ingen presenterte seg med profesjon slik at innringer visste hvilken fagperson de snakket med. Alle brukte lokal utarbeidet maltekst ved journalføringen. Ved vår gjennomgang hørte vi ikke bruk av tolk på telefon. Videre fant vi at telefonoperatørene i stor grad opplyste og dokumenterte at innringerne skulle ringe tilbake hvis de opplevde en forverring av sin tilstand, og at de måtte holde linjen når samtalen ble satt over til AMK eller hvis operatørene konfererte med lege eller andre operatører.

I intervju ble det opplyst at samtaler med språklige utfordringer ble løst ved at pasientene ble bedt om å komme til legevakten. Det kom også frem at operatørene manglet kjennskap til muligheten for bruk av tolk på legevaktssentralen. Videre ble det sagt at video var et godt støtteverktøy å bruke ved noen problemstillinger, men det var stor variasjon blant de ansatte hvor ofte video ble brukt.

Samarbeid med AMK i vurderinger av pasientens behov for ambulanse ble det sagt at i all hovedsak fungerer godt. Mange beskrev et behov for økt kompetanse i vurdering av psykiatriske problemstillinger. Disse samtalene ble oppfattet som vanskelige, tok mye tid og de savnet opplæring i bruk av gode støtteverktøy. De ansatte hadde ulik oppfatning om, og eventuelt til hva, legebilen skulle brukes til på natt. Flertallet formidlet at legebilen kun reiste ut til uventet dødsfall på natt. Det finnes en prosedyre for utrykning og sykebesøk, men de ansatte sa at de savnet klarere føringer på hvilke oppdrag som skal settes opp til legebil.

Legevaktsmottak

Pasienter trakk kølapp ved ankomst til legevaktslokalet, og måtte vente på tur for å bli registrert og triagert. Pasienter på venterommet var en blanding av pasienter som ventet på å bli registrert, pasienter som var ferdig triagert og ventet på behandling hos lege samt deres pårørende. På venterommet var det skjermer og foliering på dørene inn til mottaksrommene med ulik informasjon om blant annet køordning og at pasientene må ta kontakt ved forverring. Venterommet på legevakten avdeling Lillestrøm hadde overvåkningskameraer uten opptaksfunksjon. I intervju kom det frem at disse ikke dekker alle områdene på venterommet.

Operatørene i mottak hadde oversikt på skjermer over antall trukne kølapper og pasienten med lengst ventetid uten å ha blitt hastegradsvurdert. Av avvik og intervju kom det frem at ventetid fra oppmøte til hastegradsvurdering tidvis kunne være over en time. Pasientene ble først registrert ankommet til legevakten når journalnotat ble åpnet ved registrering. Klokkeslett ved registrering benyttes i tidsregningen for anbefalt ventetid etter gitt hastegrad.

I brukerundersøkelsen fra 2021 og i intervju ble det opplyst om at cirka halvparten av pasientene møter direkte på legevakten uten å ha ringt på forhånd, eller fordi de ikke hadde kommet gjennom på telefon. Ved direkte oppmøte ble det brukt lengre tid på registrering, kartlegging og triagering. I intervju kom det frem at operatørene opplevde det vanskelig å holde oversikt over venterommet, blant annet grunnet lokalets utforming og folieringen på dørene til mottaksrommene. I intervju ble det sagt at det var teamleders ansvar å holde oversikt, men det var ulikt hvordan dette ble løst. I prosedyren «Arbeidsoppgaver teamleder» datert 15.09.23 står det at teamleder blant annet skal ha en oversikt over pasientene i avdelingen. Det ble opplyst at pasientene ved triagering fikk beskjed om å ta kontakt med personalet selv dersom de ble dårligere.

Legevakten benyttet journalsystemet CGM som viste en liste over pasienter med tilhørende hastegrad og fargekode og hvor lenge de hadde ventet på legebehandling etter hastegradsvurdering. Ifølge Norwegian Manchester Triage Group er anbefalt maksimal ventetid ved rød triage null minutter, ved oransje triage ti minutter og gul triage 60 minutter. Grønn og blå triage kan tilpasses lokalt. Av avvik og i intervju kom det frem at ventetidene ved oransje og gul triage ofte gikk langt utover anbefalt ventetid.

Vi ble under tilsynet gjort kjent med prosedyren «Retriage av pasienter», datert 10.10.23. Ifølge denne er det teamleders ansvar at prosedyren blir fulgt. I intervju kom det frem at de færreste utførte retriagering rutinemessig, men vanligvis utført dersom det ble sett behov for det når pasienten selv tok kontakt med operatør. Det kom frem at flere teamledere manglet kjennskap til den nye prosedyren, og at det ikke var noen som sikret at retriage ble utført eller at det ble utført innen anbefalt ventetid. Retriage ble problematisert å gi operatørene økt belastning i en allerede presset arbeidssituasjon der tiden ikke strakk til, og at det var utfordringer ved implementering av praksis hos alle personalgrupper på legevakten. I intervju kom det frem at retriagering i all hovedsak ble dokumentert i journal. Dersom hastegraden ble endret, kom ikke tidspunkt for retriage og ny anbefalt ventetid automatisk frem i journalsystemet.

Det ble i intervju gitt uttrykk for en opplevd mangel på klare føringer og eventuelt prosedyrer/rutiner for hvordan stor pågang og samtidighetskonflikter skulle løses. Det ble også beskrevet plassmangel på legevakten, noe som ga ekstra utfordringer for operatørene i forhold til taushetsplikt, oversikt og ivaretakelse av pasienter med særskilte behov.

Ved vår gjennomgang av 30 journalnotater fra pasienter som møtte direkte på legevakten, fant vi at nødvendig informasjon ble dokumentert, triagering ble utført og hastegrad gitt. Lokalt utarbeidet maltekst ble brukt.

Sørumsand avdeling

Avdelingen åpnet april 2023 i nye lokaler etter en politisk beslutning i den nye storkommunen. Det er innført oppmøtetid. Det er avsatt tid for mottak av akutte henvendelser som fra ambulanser og direkte oppmøte. Det ble beskrevet i intervju at legevakten på Sørumsand i praksis var for pasienter vurdert med hastegrad grønn. Avdelingen bemannes med to erfarne sykepleiere og en lege, noe som ble sagt å tappe kompetanse fra avdelingen på Lillestrøm. I intervju kom det frem at det ofte var satt opp få pasienter i løpet av en vakt, at det totalt sett opplevdes lite effektivt og ikke reduserte den samlede kapasitetsutfordringen ved Nedre Romerike legevakt. Vi hørte også i intervju at mange pasienter foretrakk å vente på avdeling Lillestrøm framfor å reise til Sørumsand. Det fremkom at pasienter behandlet ved Sørumsand var fornøyde med tilbudet. Under gjennomføringen av tilsynet ble vi ikke kjent med tidspunkt for evaluering av driften på Sørumsand.

Systematisk styring og ledelse

Lillestrøm kommune har en rammeavtale for leverandør av tolketjeneste til legevakten. Vi ble gjort kjent med at den fungerer bra ved behov i mottak, men de fleste ansatte kjente ikke til om tjenesten også kunne brukes på legevaktssentralen. Dette kom heller ikke tydelig frem av prosedyren «bestilling av tolk».

Risk Manager var inntil oktober 2023 Lillestrøm kommunes elektroniske kvalitets- og avvikssystem og opplyst å være et godt verktøy for statistikkuthenting. I starten av oktober gikk kommunen over til det nye systemet Samsvar, og det ble i intervju beskrevet at dette var mindre egnet for uthenting av statistikk. Ved gjennomgang av innsendt dokumentasjon og av intervju, ble vi ikke gjort kjent med at det finnes en prosedyre for avviksmelding og avviksbehandling. I sjekklisten for nyansatte stod det «vise system for prosedyrer og avvik» uten at det var spesifisert nærmere hva dette innebar. Det ble i intervju opplyst at flere ikke visste hvordan avvik skulle meldes, og at det ikke var en del av opplæringen å vise de nyansatte hvordan dette skulle gjøres i praksis.

Vi gjennomgikk avvik for hele 2022 og frem til oktober 2023, til sammen 289 avvik. Temaer som utpekte seg for oss var avvik meldt om:

• tidvis lav og/eller uforsvarlig bemanning (blant operatører og leger)
• telefonoperatør ble flyttet til andre stasjoner
• telefonen på sentralen besvares ikke
• lang ventetid før triagering
• lang ventetid for triagerte pasienter
• manglende retriagering
• feil på alarmer/dører
• mangler på legemidler eller avvik i beholdningen, mangler på akuttrom og i akutt-traller
• vold og trusler på arbeidsplassen

Vi så at avvikene ble lukket, men vi kunne ikke se arbeidsprosessen frem til lukking. I hovedsak ble det ikke fylt ut i felt der tiltak og risiko for gjentagelse skulle beskrives og tas stilling til. Avvikene ble ofte lukket med «takk for tilbakemelding» eller «tas med i videre kartlegging». Vi ble gjort kjent med at få operatører meldte avvik. Blant årsakene var liten tillit til avvikssystemet og at forbedring skjedde, manglende tid, manglende kjennskap til hvordan avvik skulle meldes, manglende og utilstrekkelige tilbakemeldinger og manglende konkrete tiltak med informasjon om videre prosess og utfall av dette.

Vi ble i intervju gjort kjent med at ledelsen førte en manuell liste over avvikene for å holde oversikt. Det var også formidlet utfordringer knyttet til lukkingen av avvik da disse automatisk ble sendt videre i lederlinjen innen 14 dager dersom de ikke ble lukket. Videre ble vi i intervju gjort kjent med at de ansatte seg imellom, samt ledelsen, oppfordret til at avvik skulle meldes og at avvikene skulle lukkes på laveste nivå. Tertialrapportering på avvik til kommuneledelsen foregikk tidligere i Risk manager. Der fremkom status på hva som er gjort og hva slags avvik det dreide seg om. I intervju ble det sagt at det foreløpig er uklart hvordan det nye systemet vil fungere i praksis, men at ledelsen jobbet med dette.

Praksis på klage- og tilsynssaksbehandling var beskrevet i «Nyansatthefte til legevaktsoperatører». Avdelingsleder kjente til alle klage- og tilsynssaker som kom inn. Ansvarlig overlege håndterte alle klagesaker som kom til legevakten og alle tilsynssaker som kom fra statsforvalteren. Ved hver klage eller tilsynssak ble det opprettet en intern undersøkelse (omtalt som «internt tilsyn») av ansvarlig overlege. Ved alle «interne tilsyn» ble den ansatte bedt om en skriftlig uttalelse innen tre uker. I intervju kom det frem at seksjonsleder for operatørene kun ble informert om innholdet i sakene der det ble bedt om tilbakemelding fra seksjonsleder. Videre ble det opplyst at få tok kontakt for oppfølging av sin leder. Det kom også frem at praksis rundt håndteringen av sakene ble opplevd som en påkjenning og belastning for operatørene. Det ble gitt uttrykk for manglende lederstøtte og mangel på tilbakemeldinger og informasjon om utfall etter egen uttalelse. Vi ble gjort kjent med at ansvarlig overlege plukket temaer fra tidligere tilsynssaker som ble brukt inn i internundervisning for ansatte. Videre ble det opplyst om lite kjennskap til omfanget av klage- og tilsynssaker og tema i sakene, både blant de ansatte og på kommuneledernivå. Slik vi forstod det i intervju ble kommuneledelsen informert om de mest alvorlige sakene.

I 2021 ble det iverksatt et kommunikasjonsprosjekt på legevakten. Dette var et samarbeidsprosjekt mellom legevakten, kommunikasjonsavdelingen og organisasjon- og tjenesteutvikling. Målet var kvalitetssikring av tjenestene i alle ledd, å styrke befolkningens generelle tillitt til legevakten, ansattes trivsel og teamarbeid. De ansatte ble involvert gjennom en workshop høsten 2021. Utfordringer som ble avdekket var blant annet mangel på faglig trygghet, mangel på teamfølelse og mangel på proaktiv kommunikasjon.

Som følge av kommunikasjonsprosjektet er mål for legevakten i perioden 2023 – 2025 oppsummert i tre satsningsområder med underpunkter; skape faglig trygghet, skape god teamfølelse og god pasientinformasjon. Målgrupper for prosjektet er definert, det samme er informasjonskanaler og roller og ansvar. Konkrete tiltak for satsningsområdene er også beskrevet med tidsangivelse for når de skal iverksettes og hvem som er ansvarlig. Når det gjelder evaluering fremkom det at tiltak og plan skal revideres årlig og at mål 1 og 2 skal måles gjennom 10-faktor medarbeiderundersøkelse og mål 3 skal måles gjennom ny brukerundersøkelse.

Under intervjuene forsto vi at tiltak var iverksatt som følge av blant annet kommunikasjonsprosjektet, som opprettelse av et ekstra mottaksrom for triagering av pasienter, økt antall ansatte og oppfrisket fagutvikling og opplæringsplaner.

I intervjuene ble det opplyst om enkelte utfordringer knyttet til arbeidsmiljøet. Av oversendt dokument med oppsummering fra workshopen høsten 2021 fremgår det også at blant annet arbeidsmiljø var et av temaene som det skulle jobbes videre med. Legevaktslokalenes utforming ble under intervjuene opplyst å skape et skille mellom ledelse og operatørene fordi de hovedsakelig jobber i hver sin etasje, noe som ble beskrevet å begrense nær og jevnlig kontakt mellom ledergruppen og operatørene, og at terskelen for å ta kontakt med nærmeste leder økte som følge av dette. Beskrivelser av mangelfull lederstøtte og oppfølging ved klager eller hendelser fremkom også, i tillegg til opplevelser av en belastende arbeidssituasjon den senere tid med mye opplæring som følge av mange nyansettelser.

Seksjonsleder for operatørene ble beskrevet å ha mange oppgaver og et stort lederspenn. På tre år hadde antall ansatte fordoblet seg. Av disse var 58 fast ansatte og cirka 54 vikarer/ekstravakter. I intervju kom det frem at seksjonsleder hadde mange drifts- og administrative oppgaver. I tillegg kom det frem at antall oppgaver hadde økt fra våren 2023 da kommunen valgte å overføre merkantile oppgaver til legevakten. Personaloppfølging, fagkompetanse og kvalitet på faglig utførelse ble oppgitt som vanskelig å følge opp og holde oversikt over. I intervju kom det frem at ledergruppen hadde en løpende dialog og nær kontakt rundt daglig drift, og det var fastsatte møtepunkt mellom alle ledernivåene.

Vi fikk oversendt en ROS-analyse for Nedre Romerike legevakt gjeldende fra mars 2022 til mars 2024. I denne fremkom tre høyrisikoområder som scoret rødt:

• manglende tilgang på personell: ikke tilstrekkelig med leger på jobb
• stort antall pasienter: samtidighetskonflikt med stor pågang av pasienter
• stort antall pasienter: samtidighetskonflikt med stort antall innringere på legevaktssentral

Risikoreduserende tiltak på disse tre områdene ble oppgitt å være digitalisering av sårbare prosesser, omdirigering av grønne pasienter og tilpliktning av fastleger. Under lederintervjuene ble vi gjort kjent med at det jobbes med planer for mer konkrete tiltak, og at det fantes et system for oppfølging. Vi er ikke kjent med at det er utarbeidet en ROS-analyse for nåværende drift av Sørumsand.

Sammen med oversendelsen av ROS-analysen fulgte det med et vedlegg navngitt «Pasientreisen kontaktpunkter». Dette dokumentet var udatert og usignert. Skjemaet beskrev hvor pasienten var i reisen, problem, dagens ordning og ønsket ordning, men kolonne for «løsning» var ikke fylt ut. Vi kunne ikke gjenfinne punktene i ROS-analysen fra 2022.

Styringsinformasjon inkluderer avvik og detaljert statistikk om for eksempel svartider, antall besøkende, samtaletider, fordeling mellom kommunene og gjennomsnittlig ventetid, hentes ut av avdelingsleder og presenteres for kommunalsjef. I årsrapporten fra 2022 fant vi at det rapporteres på antall konsultasjoner totalt, antall sykebesøk, antall telefoner og svarprosent på legevaktsentralen.

4.     Vurdering av faktagrunnlaget opp mot aktuelt lovgrunnlag

I dette kapittelet vurderer vi fakta i kapittel 3 opp mot lovbestemmelsene i kapittel 2.

Helse- og omsorgstjenesteloven stiller krav til ledelse og systematisk styring for å sikre forsvarlige helsetjenester. Det er et lederansvar å sørge for rammer og organisatoriske løsninger som reduserer sannsynligheten for svikt og å avgrense skadeomfang. I kommunen er det øverste leder som har det overordnede ansvaret for styringssystemet og for at tjenestene er trygge og forsvarlige. Regelmessig gjennomgang er nødvendig for å følge med på om tjenestene er forsvarlige, i tråd med lovgivningen og god praksis, og om styringssystemet er egnet til å ivareta dette.

Opplæring og kompetanse

I opplæringsprogram og veiledning av ansatte bør det benyttes utsjekkslister for å vurdere egnethet og tilegnet nødvendig kompetanse. Ulik, personavhengig og differensiert praksis i opplæringen av nyansatte medfører en risiko for at kompetansen til det enkelte helsepersonell ikke er tilstrekkelig etter endt opplæring. I tillegg gir ikke praksis rundt ledelsens oppfølging og kontroll av gjennomført opplæringsplan god nok vurdering av kompetanse og egnethet hos den nyansatte. Ledelsen har heller ikke forsikret seg om at nye eller endrede prosedyrer/rutiner er kjent, oppdateres eller blir etterlevd.

Legevaktssentralen skal bemannes med personell med relevant helsefaglig utdanning på bachelornivå, nødvendig klinisk praksis og gjennomført tilleggsopplæring for arbeid som operatør. Ifølge Helsedirektoratets nasjonale veileder for legevakt og legevaktsentral, anbefales det at nyansatte har minst to års relevant erfaring før man begynner i en stor legevaktsentral. Lillestrøm legevakt kan betegnes som stor. Vi ble ikke gjort kjent med at det gjøres en konkret og individuell vurdering av hva som utgjør tilstrekkelig klinisk praksis for å kunne besvare telefon på legevaktssentralen. Når det brukes operatører med lite eller ingen erfaring med pasientkontakt, herunder medisinstudenter og nyutdannede sykepleiere, vurderer vi at denne praksisen ikke er god nok. En medisinstudent med studentlisens kan jobbe som operatør i legevaktssentral, men må ha tett oppfølging. Vi fant ikke at disse fikk tett oppfølging i sitt arbeid på legevaktssentralen eller fikk en rutinemessig faglig vurdering og kontroll etter endt opplæringsprogram. Vi vurderer derfor at legevakten ikke alltid benytter rett kompetanse på rett plass.

Vi fant også at medisinstudenter uten lisens besvarte telefoner på legevaktssentralen, noe som er i strid med regelverket. Da ledelsen ble gjort kjent med dette underveis i gjennomføringen av tilsynet, gjennomgikk de oppsatte vaktplaner for å sikre at dette ikke skal skje fremover.

Ledelsen har ikke sikret at alle operatørene har gjennomført lovpålagte kurs i akuttmedisin og volds

-og overgrepshåndtering, eller at alle har gjennomgått opplæring i henhold til nasjonal veileder for nødnett i helsetjenesten. Operatørene får ikke nødvendig samtrening med alle aktørene i den akuttmedisinske kjeden. Mangelfull individuell kompetansekartlegging og bruk av individuell kompetanseplan fører til at ledelsen ikke har en fullstendig oversikt over hvilken kompetanse den enkelte medarbeider har eller er i behov av. Disse forholdene gir økt risiko for at legevakten ikke er bemannet med nødvendig kompetanse for å yte lovpålagte tjenester.

Legevaktssentralen

Legevakten besvarer normalt ikke 80 % av alle telefonhenvendelser innen to minutter. Statistikk viser tydelig at økt antall samtaler inn til sentralen fører til flere ubesvarte anrop og lavere svarprosent. Dette medfører en risiko for at befolkningen ikke får vurdert sitt behov for akutt helsehjelp og at flere møter opp på legevakten uanmeldt fordi de ikke når gjennom på telefon. Dette forsterkes ved fravær, samtidighetskonflikter, flytting av telefonoperatører til andre stasjoner og når sentralen ikke besvares opptil en time av gangen. Dette kan også føre til økt antall henvendelser til alarmsentralen 113 som skulle vært håndtert av legevakten. Problemet forsterkes når legevaktsentralen ikke besvares slik at heller ikke AMK får kontakt med legevakten. Mangel på registrering og oversikt over hvor hyppig dette inntreffer, samt årsakene til at det skjer, gjør det vanskelig å iverksette konkrete tiltak for å unngå slike situasjoner.

Lydloggene vi gjennomgikk viste at operatørene i hovedsak vurderte hastegrad og ga helsehjelp i tråd med god praksis, og det var stort sett omsorgsfull og god faglig kvalitet på samtalene.

Mottak

Venterommet må utformes slik at taushetsplikt, nødvendig skjerming, observasjon, sikkerhet og oversikt ivaretas. Utformingen av legevaktens lokaler og manglende oversikt over ventende pasienter medfører økt risiko for at de ansatte ikke klarer å fange opp de som er svært syke, raskt trenger helsehjelp eller får endringer i sykdomstilstand.

Vår gjennomgang av journalnotater fra mottak viste at pasientene i hovedsak ble hastegradsvurdert i tråd med god praksis. Mange nyansatte og nyutdannede operatører, samt medisinstudenter uten tilstrekkelig klinisk erfaring kan imidlertid påvirke den faglige vurderingen som skal gjøres, og kan øke køen av pasienter som venter på hastegradsvurdering. Manglende oversikt over venterommet og lang ventetid på å bli hastegradsvurdert utgjør etter vår vurdering en høy risiko for at svært syke pasienter ikke blir fanget opp eller får nødvendig helsehjelp raskt nok.

Ansatte på en legevakt må være i stand til å vurdere og prioritere pasienthenvendelser med tanke på riktig tiltak og hastegrad for tiltaket. Revurdering av hastegrad skal utføres dersom pasienter ikke får tilsyn av lege etter maksimal anbefalt ventetid. Dette blir ved stor pågang på legevakten ikke utført. Ved å ikke revurdere hastegrad er risikoen stor for at det ikke oppdages endringer i pasientens symptombilde, eventuelle forverringer og avdekkes behov for raskere legetilsyn. Å legge ansvaret for å gi beskjed om endringer til pasienten selv, er å legge et for stort ansvar på pasienten og kan ikke erstatte helsepersonellets revurdering av hastegrad. Ventetider for pasienter med triage gul (haster) og oransje (haster veldig) overskrides ofte på legevakten. Dette øker risikoen for at disse pasientene ikke får nødvendig helsehjelp til rett tid. Risikoen forsterkes ytterligere av at retriagering ikke utføres systematisk.

Samlet sett vurderer vi at det er flere risikoområder for svikt i pasientflyten, især ved kapasitetsproblematikk, stor pågang og lange ventetider, noe som ofte inntreffer på legevakten. Denne risikoen forsterkes ytterligere dersom svikt inntreffer i flere av risikoområdene samtidig.

Systematisk styring og ledelse

Kommunens ansvar for å tilby nødvendige legevakttjenester innebærer samtidig en plikt til å planlegge, gjennomføre, evaluere og korrigere virksomheten, slik at tjenestens omfang og innhold er i samsvar med lov og forskrift. Etter forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring er det blant annet krav om kartlegging av risikoforhold og behov for forbedring. Virksomheten plikter å ha rutiner for systematiske gjennomganger av tjenestene og resultatene. Dette er en kontinuerlig prosess og gjelder ledere på alle nivåer.

Lovverket forutsetter at helsepersonell har tilgang til døgnkontinuerlig tolketjeneste, noe som er på plass ved legevakten. Det kom frem under tilsynet at tolk på legevaktssentralen ikke benyttes eller at det er kjent at tolketjeneste er tilgjengelig for bruk der også. Legevaktens prosedyre presiserer ikke at tolk er tilgjengelig for bruk på legevaktssentralen.

Det er etablert et elektronisk avvikssystem. Det gis ikke tilstrekkelig opplæring i melding av avvik. Avvik meldes i varierende grad. Ledelsen sørger etter vår vurdering ikke for en systematisk behandling og oppfølging av avviksmeldingene. Dette inkluderer også mangelfull evaluering av om avvikssystemet fungerer etter hensikten. Avviksmeldinger kan derfor ikke benyttes som forutsatt i det kvalitetsforbedrende arbeidet. Når det gjelder klage- og tilsynssaker vurderer vi at det ligger en svakhet i at helsepersonellet ikke orienteres om utfall av sakene de er involvert i. Det mangler en oversikt over antall og type klage- og tilsynssaker som det rapporteres på til kommuneledelsen.

Kommuneledelsen har dermed sviktende grunnlag for systematisk å etterspørre og over tid følge opp hvordan sakene løses og brukes i det kvalitetsforbedrende arbeidet ved legevakten. Et fungerende system for avvik-, klage- og tilsynssaksbehandling er avgjørende for å kunne evaluere virksomhetens aktiviteter, å fremme læring ved å involvere ansatte, kvalitetsforbedring og for å forebygge at tilsvarende hendelser skjer på nytt. Nevnte forhold medfører etter vår vurdering en risiko for gjentatt svikt i tjenesteutførelsen, og at pasientene ikke sikres gode og trygge helsetjenester.

Kommunikasjonsprosjektet som ble iverksatt i 2021 er fortsatt i en pågående prosess slik vi oppfatter det. Perioden for måloppnåelse er satt til mellom 2023 og 2025. Flere tiltak er under planlegging og flere tiltak er også iverksatt som følge av prosjektet, noe vi ser positivt på. Det fremstår uklart for oss om årlig evaluering og revidering av tiltak og plan gjennomføres som beskrevet i kommunikasjonsplanen.

I kommunikasjonsprosjektets oppsummering/konklusjon påpekes viktigheten av å unngå å starte rett på tiltak som en antar kan løse problemene uten å ha analysert selve problemet i tilstrekkelig grad først. Videre fremgår det at prosjektets analysefase avdekket at legevakten hadde andre problemstillinger i tillegg til de kommunikasjonsfaglige. Faglig trygghet som opplæring, tillit til andre kollegaer, teamfølelse og arbeidskultur er trukket frem som momenter i oppsummeringen, noe som medfører at planen favner bredere enn kun temaet kommunikasjon. På bakgrunn av dette fremhever vi betydningen av en videre bred involvering av ansatte i prosjektet og prosessene legevakten er i gang med for å oppnå best mulig resultater og ønskede effekter.

Hensikten med å utarbeide en ROS-analyse er å identifisere områder der svikt kan inntre ofte, eller der svikt kan få alvorlige eller uønskede følger, og å kunne sette inn målrettede og forebyggende tiltak eller justeringer. Kommunens øverste leder ved kommunedirektøren må sørge for at risikoområder i virksomheten er kartlagt, og at akseptabelt risikonivå defineres. ROS-analysen er etter vår vurdering mangelfull, og med tiltak som hovedsakelig er å anse som langsiktige.

Tilleggsdokumentet «Pasientreisen kontaktpunkter» inneholder ikke vurdering av hvor ofte risiko for svikt i de ulike angitte problem kunne inntreffe, forslag til tiltak eller hvordan dette skulle følges opp og av hvem. Det er ikke gjort tilsvarende analyser av andre risikoområder som kommer frem gjennom meldte avvik som for eksempel telefoner på sentralen som ikke besvares i perioder, telefonoperatører som flyttes til andre stasjoner, lang ventetid før og etter hastegradsvurdering og manglende retriagering.

Etter vår vurdering har legevakten dermed ikke gjort en tilstrekkelig systematisk kartlegging av sannsynligheten for, og konsekvenser av, uønskede hendelser, og hvilke tiltak som skal iverksettes for å begrense konsekvenser.

Som det fremgår av punktet om styring og ledelse i tilsynsrapportens faktagrunnlag, er det identifisert flere enkeltområder med risiko for svikt. Kommunens ledelse har også over tid iverksatt flere tiltak for å redusere identifisert risiko. Vi vurderer imidlertid at disse tiltakene ikke er blitt tilstrekkelig evaluert, fulgt opp, eller vurdert i sammenheng med hverandre på en systematisk måte. Det er ikke foretatt en helhetlig gjennomgang av legevaktsdriften der alle risikoområdene på legevakten belyses, som for eksempel hvordan stor pågang påvirker svartider og ubesvarte anrop, antall besøkende på legevakten, ventetid og oversikt over pasientene før og etter hastegradsvurdering. Ved bare å identifisere enkelte risikoområder belyses ikke hele situasjonsbildet på legevakten. Tidligere iverksatte tiltak har derfor ikke vært tilstrekkelige for å redusere den totale risikoen som er avdekket under tilsynets gjennomføring.

Kommunens ledelse har styringsinformasjon som de kan styre etter og bruke i det kvalitetsforbedrende arbeidet på legevakten; som for eksempel svartider, samtaletider og gjennomsnittlig ventetid. Vi kan imidlertid ikke se at det er iverksatt dekkende tiltak som har medført tilstrekkelig forbedring av resultater på for eksempel svartidene. Dersom styringsdata skal ivareta funksjonene de er tiltenkt, må det også foretas evaluering av dataene, og som igjen må følges opp med relevante og målrettede tiltak. Det må videre evalueres og kontrolleres om de aktuelle tiltakene har hatt ønsket effekt med forbedrede resultater. Dersom ikke, må tiltakene korrigeres. Dette må etter vår vurdering være en systematisk, kontinuerlig og lederstyrt prosess.

Oppsummert har kommunens ledelse slik vi vurderer det, ikke tilstrekkelig oversikt og styring over alle relevante risikoforhold ved legevakten samt utilstrekkelig og lite systematisk oppfølging av avvik og klager. Allerede iverksatte tiltak er ikke tilstrekkelig evaluert og fulgt opp, og nødvendige styringsparametere som ledelsen må følge med på og følge opp, er ikke identifisert. Ut ifra dette vurderer vi at kommunen ikke har sikret systematisk styring og ledelse av legevakten.

5.     Statsforvalterens konklusjon

Her presenterer vi konklusjonen av vår undersøkelse, basert på vurderingene i kapittel 4.

Statsforvalterens konklusjon:

Lillestrøm kommune sikrer ikke at:

• 80 % av alle telefonhenvendelser til legevaktssentralen normalt besvares innen to minutter
• alle ansatte på legevakten har gjennomført kurs i akuttmedisin og volds- og overgrepshåndtering
• samtrening med alle ledd i den akuttmedisinske kjeden gjennomføres
• opplæring i nødnett utføres av godkjente instruktører (superbrukere) eller via kurs i regi av HDO
• legevaktssentralen alltid besvarer telefonhenvendelser hele døgnet
• legevaktsentralen alltid bemannes med personell med relevant helsefaglig utdanning på bachelornivå

Kommunens drift av legevaktssentralen og legevakten medfører at de som henvender seg til Nedre Romerike legevakt ikke alltid raskt nok får en vurdering av helsehjelp de kan være i behov av. Ved høy pågang og kapasitetsproblematikk er det dermed en forhøyet risiko for at de som henvender seg ikke blir ivaretatt slik at de får nødvendig helsehjelp til rett tid.

Kommunen har identifisert enkeltområder med risiko for svikt, og iverksatt flere tiltak for å redusere denne risikoen. Iverksatte tiltak har imidlertid ikke vært tilstrekkelige for å redusere den samlede risikoen som er avdekket under tilsynet. Kommunen har kjent statistikk og styringsparametere som det rapporteres på, men disse benyttes ikke på en systematisk måte for å evaluere, korrigere og forbedre egen legevaktsdrift. Dette gjelder for eksempel bruk av ROS-analyser, avvik, og klage- og tilsynssaksbehandling. Det er ikke foretatt en helhetlig gjennomgang av legevaktsdriften som belyser alle risikoområdene, herunder individuell og samlet kompetanse per vaktlag, hvordan stor pågang påvirker svartider og ubesvarte anrop, antall besøkende på legevakten, ventetid og oversikt før og etter hastegradsvurdering.

Kommunens ledelse har dermed ikke oversikt og styring over alle aktuelle brudd på lov og forskrift eller alle relevante risikoforhold ved legevakten. Dette har konsekvenser for pasientsikkerheten, samtidig som det også kan ha en direkte innvirkning på andre ledd i den akuttmedisinske kjeden. Lillestrøm kommune oppfyller dermed ikke kravene til systematisk styring og ledelse av legevakten.

Dette er brudd på:

Helse- og omsorgstjenesteloven § 4-1 og § 4-2 jf. helsepersonelloven § 16, pasient- og brukerrettighetsloven § 3-2 og § 3-5, akuttmedisinforskriften §§ 4, 8, 12, 13 og 18, forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten §§ 6 til 9, jf. § 5.

6.    Oppfølging av påpekte lovbrudd

Når det ved gjennomføring av tilsyn påvises lovbrudd i tjenestene, er det virksomheten selv som har ansvaret for å rette lovbruddene.

Når det påvises svikt i styringen, vurderer vi at det er hensiktsmessig med en trinnvis oppfølging fra oss. Dette gjør vi ved å be om styrende dokumenter og resultatdokumenter som dokumentasjon på at tjenesten er tilfredsstillende utviklet og etablert i tråd aktuelle lovkrav. Først da vil det være mulig å lukke lovbruddene og avslutte tilsynet.

Forbedringstiltak og frister

Nr.	Tilbakemelding og plan for fremdrift	Frist
1	Kommunens plan for forbedringsarbeidet og iverksetting av tiltak. Tiltaksplanen skal inneholde: en beskrivelse av iverksatte og planlagte tiltak frister for å sikre fremdrift i forbedringsarbeidet redegjørelse for kommunens endrede styringssystem for legevakten og legevaktssentralen. Herunder hva slags styringsinformasjon de ulike ledernivåene har valgt, hvordan det skal holdes oversikt over legevaktens drift og kvalitet og hvordan dette skal følges opp. Dette inkluderer også: plan for gjennomføring av kurs i akuttmedisin og volds- og overgrepshåndtering for de ansatte. Det må også fremgå av planen hvordan det fremover skal sikres at alle ansatte ved legevakten får gjennomført lovpålagte kurs og nødvendig etterutdanning og oppdatering av ny kunnskap. plan for samtrening med alle aktører i den akuttmedisinske kjeden at alle brukere av nødnett gjennomgår opplæring og oppdatering i hht. Nasjonal veileder for nødnett i helsetjenesten hvordan det sikres at telefonhenvendelser blir besvart med rett prioritet gjennom hele døgnet hvordan det sikres rett kompetanse på telefonoperatørene til enhver tid	01.05.24
2	Oversendelse av risiko og sårbarhetsanalyse på legevakten som en del av styringssystemet. Det bør også gå frem en plan for videre gjennomføring av ROS analyser. Veiledning for en slik ROS-analyse finnes her: legevakten skal utarbeide risiko og sårbarhetsanalyser som en del av styringssystemet - Helsedirektoratet	01.05.24
3	Utarbeidelse av målepunkter i det kvalitetsforbedrende arbeidet. For å undersøke om de iverksatte tiltakene har effekt, bes kommunen om å redegjøre for hvilke målepunkter som skal følges med på, dokumenteres og følges opp. Målepunktene må ta utgangspunkt i avdekket svikt og risikoområder som ble belyst under tilsynet og som fremgår av tilsynsrapporten. Denne måten å følge opp tilsyn på vil kunne bidra til endring av praksis, systematisk styring og kontinuerlig forbedring, og dermed bedret pasientsikkerhet. I dette forbedringsarbeidet er det viktig at dere også definerer mål for de ulike målepunktene for å kunne vurdere om de iverksatte tiltakene anses å være implementert med ønsket effekt og således fører til en varig endring av praksis. Dette som ledd i å sikre at målt forbedring ikke bare er et resultat av økt fokus i en oppfølgingsperiode etter tilsyn, men som sikrer en varig endring av praksis.	01.05.24
	Målingene må gjøres jevnlig og frem til dere ser måloppnåelse over tid. Underveis må det evalueres om tiltakene har ønsket effekt eller om disse må justeres eller korrigeres. Når kommunen har redegjort for tiltaksplan, ROS-analyse og hvilke målepunkter dere vurderer det er vesentlig å følge med på, hvordan dette skal gjøres og hyppigheten av målingene, vil statsforvalteren gi en tilbakemelding.
4	Rapport til Statsforvalteren. Vi kommer til å be om oversendelse av en rapport med dokumentasjon, som skal vise om det samlede forbedringsarbeidet er godt implementert og at tjenesten er tilfredsstillende utviklet og etablert i tråd med aktuelle lovkrav. Rapporten skal vise om tjenestene er i samsvar med regelverket etter at tiltakene har fått virke en stund, og at virksomheten har etablert systematisk styring som bidrar til at tjenestene planlegges, gjennomføres, evalueres og korrigeres. Nærmere detaljer om innholdet vil oversendes på bakgrunn av tidligere innsendte tilbakemeldinger.	Kommer senere
5	Videre oppfølging. Statsforvalteren vil på bakgrunn av innsendt dokumentasjon legge en plan for eventuell videre oppfølging og rapportering.	Kommer senere

Endelig rapport oversendes Statens helsetilsyn for publisering på www.helsetilsynet.no.

Med hilsen

 

Anne Hilde Crowo
Fylkeslege

Linn Norseth
Ass. fylkeslege, revisjonsleder

 

Dokumentet er elektronisk godkjent

Vedlegg: Gjennomføring av tilsynet

I dette vedlegget omtaler vi hvordan tilsynet ble gjennomført, og hvem som deltok.

Varsel om tilsynet ble sendt 08.05.2023.

Forberedende møte med virksomheten ble gjennomført 14.09.2023.

Befaring ble gjennomført 14.09.2023. Tema for befaringen: kjennskap til legevaktens lokaler.

Tilsynsbesøket ble gjennomført ved Nedre Romerike legevakt i to runder. Lydlogger, journaler og avvik ble gjennomgått 17. – 19.09.2023. Intervjuer ble gjennomført 6. – 8.11.2023, og innledet med et kort informasjonsmøte 06.11.2023. Oppsummerende møte med gjennomgang av funn ble avholdt 21.11.2023.

En del dokumenter var tilsendt og gjennomgått på forhånd, mens andre dokumenter ble mottatt og gjennomgått i løpet av tilsynsbesøket. Følgende dokumenter ble gjennomgått og vurdert som relevante for tilsynet:

• Organisasjonskart helse og mestring
• Organisasjonskart legevakt
• Organisering Lillestrøm legevakt
• Operatører Nedre Romerike Legevakt
• Innbyggerundersøkelse om Nordre Romerike Legevakt
• Brukerundersøkelse blant pasienter ved Nedre Romerike legevakt, 2021, vedlegg
• Fremtidens legevakt – oppfølging av kommunikasjonsprosjektet
• Kommunikasjonsplan og prosjektoppsummering, virksomhetsplan Nedre Romerike Legevakt 2023
• Prosjektplan legevakt kommunikasjonsprosjektet
• Referat fra planleggingsmøtet angående kommunikasjonsprosjektet på Nedre Romerike Legevakt
• Workshop kommunikasjonsprosjektet oppsummering
• Akuttmedisinkurs godkjenning
• Oversikt over kurs og kompetanseheving 1-3
• Referater Fagråd 2022 - 2023
• Avtale legevakt – Lørenskog kommune
• Budsjettnotat 2022
• Informasjonssikkerhetsinstruks
• Kommunedirektørens internkontroll - oversikt
• Kommunedirektørens delegasjonsreglement
• Legeplan ny versjon 11.2022
• Notat budsjett 2021 legevakt
• Organisasjonskart med årsverk og antall ansatte - Helsehus og institusjon 11.2022
• Organisasjonskart
• Overordnede plan og strategidokumenter - oversikt
• Strategisk kompetanseplan 2022 – 2030 – Helse og mestring, revidert etter høring
• Rollebeskrivelser for systemforvaltning i Lillestrøm kommune – versjon 1
• Utlysningstekst rådgiver legevakt
• Strategiplan Helsehus og institusjon 2023
• 10-Faktor; KS medarbeiderundersøkelse – legevakt - operatører
• Referater fra A-møter – operatører 09.02.2022 – 27.09.2023
• Oversikt over ansatte - operatører
• Bemanningsplan - GAT
• Grunnturnus - 6 uker
• Hjelpeturnus sommer og høst 2023
• Kompetanserapport fra GAT
• Prosedyre: Legevakt - Videoløsning legevaktssentral
• Prosedyre: Hjertestans på legevakten
• Rutine: Legevakt – Arbeidsoppgaver teamleder
• Rutine: Legevakt – Arbeidsstasjon Kir1 og Kir2
• Plan: Beredskapsplan
• Prosedyre: Bostedsløse
• Reglement og retningslinje: Legevakt – Brannalarm på Helsebygget
• Prosedyre: Legevakt – Definisjon høyenergitraume
• Prosedyre: Forebygging og håndtering av vold og trusler
• Prosedyre: Legevakt – Kvalifikasjonskrav til arbeidsstasjoner
• Prosedyre: Legevakt – Mistanke om voldtekt eller seksuelle overgrep voksen
• Prosedyre: Legevakt – Mottak av pasient per telefon
• Prosedyre: Legevakt – Mottak av pasient
• Prosedyre: Oppfølging av vold og trusler
• Rutine: Opplæring av nyansatte
• Prosedyre: Pasientflyt Nedre Romerike Legevakt, avdeling Sørumsand
• Rutine: Legevakt – Retningslinjer for Assisterende sykepleier
• Prosedyre: Utrykning og sykebesøk
• Prosedyre: Legevakt – Bestilling av tolk
• Prosedyre: Legevakt – Blodprøver og legeundersøkelse ved mistanke om kjøring i ruspåvirket tilstand
• Prosedyre: Legevakt – Behandling av hypotermi
• Prosedyre: Legevakt - Gjennomlysningsmaskin
• Nyansatthefte til leger 31.07.2023
• Nyansatthefte til legevaktsoperatører 01.08.2023
• Prosedyre: OUS, AMK – Overføring av telefoner til LGV
• Prosedyre: Prosedyre for journalføring i fagsystem i Lillestrøm
• Nedre Romerike Legevakt – Manchester Telefontriage (TTA)
• Referater ledermøter 2023
• Detaljert risikorapport – Risikovurdering: ROS-analyse nivå 2 – Helse og mestring
• Kontaktpunkt pasientreisen legevakt – vedlegg til ROS-analyse
• Referat fra samhandlingsmøte mellom legevakter og AMK Oslo 15.08.2023
• Referat fra digitalt samhandlingsmøte mellom legevakter og AMK Oslo 24.08.2022
• Referat fra samarbeidsmøte mellom kommunene Rælingen, Lørenskog, Enebakk og Lillestrøm 16.01.2023 og 05.08.2023
• Detaljerte driftstall legevakt 2022 og 2023
• Statistikk – Helse og mestring, Nedre Romerike Legevakt 2022
• Presentasjoner fra A-møter 1 og 2

Det ble valgt 40 lydlogger etter følgende kriterier:

• Variasjon i tid på døgnet
• Helligdager, inneklemte dager, helgedager og ukedager
• Rød, oransje, gul, grønn og blå triage
• Ulike operatører

Det ble valgt 40 journaler uten tilhørende lydlogg som indikerte uanmeldt oppmøte. Her var det ingen kriterier gitt.

I tabellen under gir vi en oversikt over hvem som ble intervjuet, og hvem som deltok på oppsummerende møte ved tilsynsbesøket. I tillegg til ledelse ble ansatte med tilleggsfunksjoner intervjuet, samt et utvalg ansatte tilfeldig valgt etter variasjon i stillingsstørrelse, ansiennitet og arbeidsforhold (fast/vikar).

Ikke publisert her.

Disse deltok fra tilsynsmyndigheten:

• fylkeslege, Kristin Damsgaard Grindstad, Statsforvalteren i Oslo og Viken, revisor
• seniorrådgiver, Tone Løken, Statsforvalteren i Oslo og Viken, revisor
• seniorrådgiver, Elin Skoglund, Statsforvalteren i Oslo og Viken, revisor
• seniorrådgiver, Lene Haugen, Statsforvalteren i Oslo og Viken, revisor
• rådgiver, Elin Winbland, Statsforvalteren i Oslo og Viken, observatør
• fylkeslege, Linn Norseth, Statsforvalteren i Oslo og Viken, revisjonsleder

 

Med hilsen

Helseavdelingen

Linn Norseth
ass. fylkeslege, revisjonsleder

Dokumentet er elektronisk godkjent

 

 Kopi til:

STATENS HELSETILSYN Postboks 231 Skøyen 0213  OSLO