Hopp til hovedinnhold
Tilsynsrapport

Rapport – Landsomfattende tilsyn med oppfølging av barn i fosterhjem – Øvre Eiker kommune 2023

Tidsrom for tilsynsbesøket:

24.01.23 – 27.01.23

Statsforvalteren i Oslo og Viken

Oppfølging av tilsynet

I dette tilsynet ble det ikke avdekket lovbrudd. Tilsynet er derfor avsluttet.

Statsforvalteren i Oslo og Viken gjennomførte tilsyn med barneverntjenesten i Øvre Eiker kommune fra 24. – 27. januar 2023. Vi undersøkte om barneverntjenestens arbeid med oppfølging av barn som bor i fosterhjem er forsvarlig og i henhold til gjeldende lovverk.

Tilsynet ble gjennomført som del av et landsomfattende tilsyn, initiert av Statens helsetilsyn.

Statsforvalteren mottok den 21. mars 2023 tilbakemelding fra kommunen ved barnevernleder, om at Øvre Eiker kommune ikke hadde bemerkninger til den foreløpige rapporten. Endelig rapport er derfor likelydende den foreløpige.

Konklusjon

Det er ikke avdekket lovbrudd under tilsynet.

Statsforvalteren forventer imidlertid at barneverntjenesten følger opp forbedringspunktene som fremgår av denne rapporten, og iverksetter adekvate tiltak på disse områdene.

Med hilsen

Mari Hagve
avdelingsdirektør

Atle Grønstøl
Seksjonsleder
Sosial- og barnevernsavdelingen

1. Tilsynets tema og omfang

I dette kapittelet beskriver vi hva som ble undersøkt i tilsynet.

Statsforvalteren har undersøkt og vurdert om kommunen sikrer at barneverntjenestens arbeid med oppfølging av barn i fosterhjem er forsvarlig. Tilsynet med forsvarlig oppfølging av barn i fosterhjem innebærer en undersøkelse og vurdering av om:

  • Barneverntjenesten tilrettelegger for og gir barnet mulighet til å medvirke i oppfølgingen, og medvirkningen er dokumentert
  • Barneverntjenesten planlegger oppfølgingen av barnet
  • Barneverntjenesten tilegner seg tilstrekkelig informasjon om barnets utvikling, omsorgssituasjon og behov for endringer eller ytterligere tiltak
  • Barneverntjenestens oppfølging av fosterhjemmet er helhetlig og tilpasset den enkelte fosterfamilie
  • Barneverntjenesten besøker fosterhjemmet så ofte som nødvendig for å gi barnet forsvarlig oppfølging
  • Barneverntjenesten gjør en forsvarlig vurdering av barnets utvikling og omsorgssituasjon og konkluderer på om det er behov for endringer eller ytterligere tiltak
  • Barneverntjenesten iverksetter nødvendige beslutninger om behov for endringer eller ytterligere tiltak
  • Kommunen sikrer systematisk og tilpasset internkontroll i oppfølgingsarbeidet

Statsforvalterens tilsyn er gjennomført som systemrevisjon. Det innebærer at Statsforvalteren har ført tilsyn med om kommunen utfører, styrer og leder arbeidet slik at de oppfyller aktuelle lov- og forskriftskrav. Statsforvalteren skal ikke overprøve enkeltsaker, men se på om tjenesten systematisk følger opp barn i fosterhjem i tråd med regelverket.

Kravene i tilsynet er utformet som overordnede krav knyttet til arbeidsprosesser i barneverntjenesten og gjenspeiler det viktigste som må skje hos tjenesten for at oppfølgingen av barnet skal bli av god og forsvarlig kvalitet.

Det er omsorgskommunens ansvar for oppfølging og kontroll av hvert enkelt barns situasjon i fosterhjem som har vært gjenstand for dette tilsynet, jf. barnevernloven (bvl.) § 8-4 tredje ledd og forskrift om fosterhjem § 1 annet ledd. Tilsynet har omfattet barneverntjenestens oppfølging av barn som bor i kommunale fosterhjem der det er snakk om omsorgsovertakelse og plasseringen har skjedd ved tvang jf. bvl. § 4-12 og 4-8 annet og tredje ledd. Med dette forstås hjem i barnets familie eller nære nettverk eller et fosterhjem som er rekruttert på generelt grunnlag. Barneverntjenestens ansvar for å følge opp biologiske foreldre har ikke vært en del av dette tilsynet.

Barn og fosterforeldres meninger om og erfaringer med barneverntjenestens arbeid med oppfølging, er viktig informasjon for å vurdere både kvaliteten på tjenestene og kommunens praksis når det gjelder brukermedvirkning. Et utvalg fosterforeldre og barn som bor eller nylig har bodd i fosterhjem har derfor blitt intervjuet i dette tilsynet.

2. Aktuelt lovgrunnlag for tilsynet

Statsforvalteren er gitt myndighet til å føre tilsyn med kommunal barneverntjeneste, etter barnevernloven § 2-3 b. Et tilsyn er en kontroll av om virksomheten er i samsvar med lov- og forskriftsbestemmelser. Nedenfor gis det en beskrivelse av lovkrav som ble lagt til grunn i tilsynet.

Overordnede rettslige prinsipper

Det sentrale lovgrunnlaget for tilsynet med kommunenes barneverntjenester i 2022 er Lov om barneverntjenester av 17. juli 1992 (bvl.) med tilhørende forskrifter.

Sammen med Norges menneskerettslige forpliktelser oppstiller barnevernloven noen helt grunnleggende prinsipper som er førende for barnevernsområdet generelt og derfor også for barneverntjenestens arbeid med oppfølging av barn i fosterhjem. Også forvaltningsloven (fvl.) inneholder regler som blir førende for dette tilsynet på et grunnleggende og overordnet nivå.

  • Barns rett til omsorg og beskyttelse kan utledes av både Grunnloven (Grl.) § 104 og FNs barnekonvensjon (Barnekonvensjonen) artikkel 3 og 19. Barns behov for omsorg og beskyttelse er også understreket av Den europeiske menneskerettsdomstol i mange saker, og er anerkjent som et legitimt inngrepsformål ved inngrep i retten til familieliv etter den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK) artikkel 8. Hvis myndighetene overtar omsorgen for et barn, påligger det dem likevel en positiv plikt til å sette inn tiltak for å tilrettelegge for gjenforening mellom barn og foreldre så snart det med rimelighet lar seg gjøre jf. Grl. § 102 og EMK art. 8 nr. 2.

  • Prinsippet om barnets beste er barnevernområdets mest sentrale hensyn. Prinsippet fremgår av Barnekonvensjonen artikkel 3 og Grunnloven § 104 og skal være et grunnleggende hensyn ved alle handlinger og avgjørelser som berører barn. I barnevernloven er prinsippet nedfelt i § 4-1 som sier at det skal legges avgjørende vekt på å finne tiltak til som er til det beste for barnet. Bestemmelsen slår også fast at det i vurderingen skal legges vekt på å gi barnet stabil og god voksenkontakt og kontinuitet i omsorgen. Prinsippet om barnets beste utgjør en selvstendig rettighet for hvert barn, men det skal også vektlegges når andre lovbestemmelser skal fortolkes og virke som en retningslinje for saksbehandlingen i saker som berører barn. Barnets mening er et helt sentralt moment i vurderingen av barnets beste.

  • Barnets rett til medvirkning er et særlig viktig krav som har vært undersøkt i dette tilsynet. Barnets rett til å bli hørt følger av både Grunnloven § 104 og FNs Barnekonvensjon art. 12. I barnevernloven er prinsippet nedfelt i § 1-6 om retten til medvirkning. Bestemmelsen gir barnet en ubetinget og selvstendig rett til å medvirke, men ingen plikt. Retten gjelder i hele beslutningsprosessen og i alle forhold som berører barnet, ikke bare når det skal tas rettslige eller administrative avgjørelser. Barnets synspunkter skal i samsvar med barnets alder og modenhet, alltid tas med i vurderinger og bidra til at avgjørelser som fattes er til barnets beste. Forskrift om medvirkning og tillitsperson gjelder for alle deler av barnevernets arbeid og utdyper hvordan barneverntjenesten skal sikre barnets medvirkning.

  • Forsvarlighetskravet i barnevernloven § 1-4 innebærer at tjenestene må holde tilfredsstillende kvalitet, ytes i tide og i et tilstrekkelig omfang. Barnevernlovens regel om forsvarlighet har et helhetlig utgangspunkt. Innholdet i kravet må tolkes i sammenheng med de øvrige bestemmelsene i barnevernloven, der særlig barnevernlovens formålsbestemmelse, prinsippet om barnets beste og barnets rett til å medvirke er viktige tolkningsfaktorer.
  • Dokumentasjon. Som en følge av forsvarlighetskravet i bvl. § 1-4, god forvaltningsskikk og plikten til internkontroll har barneverntjenesten plikt til å dokumentere både barnevernfaglige vurderinger og de faktiske forhold som ligger til grunn for de beslutninger og vedtak som fattes. Barneverntjenesten har en generell plikt til å dokumentere barnets medvirkning i saksbehandlingen jf. forskrift om medvirkning og tillitsperson § 7. Avgjørelser som gjelder ytelser og tjenester etter barnevernloven regnes som enkeltvedtak, jf. bvl. § 6-1 annet ledd. Dette innebærer at vedtaket skal begrunnes etter reglene i forvaltningsloven §§ 24 og 25.

Barneverntjenestens plikt til å følge opp barn i fosterhjem

Barnevernstjenestens plikt til å følge opp barn og foreldre etter vedtak om omsorgsovertakelse er overordnet regulert i barnevernloven § 4-16. Barneverntjenesten har etter § 4-16 et løpende og helhetlig ansvar for oppfølgingen for barnet, herunder å følge barnets utvikling og vurdere om det er nødvendig med endringer eller ytterligere tiltak for barnet slik at barnet får best mulig omsorg. En del av ansvaret innebærer også arbeidet med gjenforening, samt å legge til rette for samvær med søsken der hensyn til barnet ikke taler mot det. At barneverntjenesten har et løpende og helhetlig ansvar for oppfølgingen av barnet, innebærer at tjenesten på en systematisk og regelmessig måte må vurdere barnets behov. Det handler om å planlegge oppfølgingen, innhente informasjon og følge opp fosterhjemmet, vurdere, konkludere og iverksette beslutninger slik at barnet får den omsorgen og hjelpen det har behov for. Gjennomgående skal barnet medvirke og arbeidsprosessene understøttes av en systematisk internkontroll.

Forskrift om fosterhjem § 7 gir en nærmere utdyping av hva som ligger i barneverntjenestens plikt til kontroll og oppfølging av det enkelte barns situasjon i fosterhjemmet.

Barnevernstjenestens oppfølging av fosterhjemmet skal være helhetlig og tilpasset den enkelte fosterfamilie jf. forskrift om fosterhjem § 7 annet ledd. Oppfølgingsansvaret inkluderer nødvendig råd, veiledning og støtte til fosterforeldrene og gjelder så lenge barnet er i fosterhjemmet.  Fosterforeldrenes egne biologiske barn er også en del av fosterfamilien og må inkluderes i barneverntjenestens oppfølging av hvilke behov fosterhjemmet har.

Barneverntjenesten skal besøke fosterhjemmet så ofte som nødvendig, men minst fire ganger i året jf. forskrift om fosterhjem § 7 tredje ledd. For barn som har vært plassert i fosterhjemmet i mer enn to år, kan barneverntjenesten vedta at antall besøk skal reduseres til minimum to ganger i året.

Den delen av fosterhjemsarbeidet som handler om veiledning, oppfølging og kontroll av det enkelte barns situasjon i fosterhjemmet, er kanskje den delen av fosterhjemsarbeidet som er aller viktigst for å få fosterhjemsplasseringen til å fungere etter sitt formål. Ansvaret for kontroll av barnets situasjon i fosterhjemmet innebærer et ansvar for å foreta en jevnlig kontroll med at barnet får den omsorg det trenger og at fosterhjemsplasseringen for øvrig fungerer etter sitt formål. Det vil hele tiden være barneverntjenesten som har ansvaret for å vurdere hva som er nødvendig og forsvarlig oppfølging av det enkelte barn, om vilkårene for omsorgsovertakelse fortsatt er til stede og om det konkrete fosterhjemmet er et egnet tiltak for barnet. Barneverntjenesten vil også ha et ansvar for å foreta endringer i barnets omsorgssituasjon som viser seg å være nødvendige.

Barn som er under barnevernets omsorg, vil ofte ha særlige behov som må imøtekommes gjennom systematisk innsats. Å utarbeide planer er en skriftliggjøring av en systematisk arbeidsform. Barneverntjenesten har ansvar for å utarbeide ulike planer som for eksempel omsorgsplan, jf. bvl. § 4-15 tredje ledd, fosterhjemsavtale, jf. forskrift om fosterhjem § 6, samværsavtaler/samværsplaner, jf. bvl. § 4-19, tiltaksplaner for barn som mottar hjelpetiltak, jf. bvl. § 4-5 og individuell plan for barn som har behov for langvarige og koordinerte tiltak eller tjenester, jf. bvl. § 3-2 a.

Ved all oppfølging og utarbeidelse av planverk er det viktig at barneverntjenesten involverer og samarbeider både med barn og foreldre, jf. bvl. § 1-6 og § 1-7 på en systematisk måte.

Internkontroll

Det er nær sammenheng mellom styring av tjenesten og at tjenestene er forsvarlige. Kommuneloven § 25-1, jf. bvl. § 2-1, regulerer de krav som stilles til kommunene når det gjelder internkontroll. Internkontrollen skal være systematisk, og at den må ha et omfang og innhold som er tilpasset barnevernstjenestens størrelse, egenart, aktiviteter og risikoforhold. Det er kommunedirektøren i kommunen som er ansvarlig for internkontrollen. Bestemmelsens tredje ledd bokstav a til e stiller videre krav til innholdet i internkontrollen. Kommunen skal skaffe seg oversikt over, og følge med på, områder hvor det er fare for svikt i tjenesteenhetene eller at tjenestene ikke følger lov- og forskriftskravene. Hvilke styringsaktiviteter som er nødvendige for å få oversikt vil variere avhengig av blant annet organisering og størrelse på tjenestene.

God internkontroll kan bidra til at oppfølgingen av barn og fosterhjem foregår på en forsvarlig og kvalitativt god måte. Noen sentrale forutsetninger er imidlertid at den er risikobasert, tilstrekkelig formalisert og innbefatter ulike kontroll- og forbedringstiltak.

På barnevernsområdet må kravene til internkontroll ses i sammenheng med såkalte pliktbestemmelser i barnevernloven som har betydning for hvordan tjenesten skal sikre forsvarlige tjenester. I henhold til bvl. § 2-1 syvende ledd skal kommunen sørge for at de ansatte i barneverntjenesten får nødvendig opplæring og veiledning. Ansvaret innebærer blant at ansatte må følges opp og få nødvendig støtte i arbeidet. I i sitt internkontrollarbeid må kommunene identifisere behov for opplæring og/eller veiledning av de ansatte, iverksette kvalifikasjons-hevende tiltak ved behov og følge opp at de iverksatte tiltakene virker etter sitt formål.

3. Beskrivelse av faktagrunnlaget

Her gjøres det rede for hvordan virksomhetens aktuelle tjenester fungerer, inkludert virksomhetens tiltak for å sørge for at kravene til kvalitet og sikkerhet for tjenestemottakerne blir overholdt.

3.1 Virksomheten

3.1.1 Kommunens organisering

Øvre Eiker kommune i tidligere Buskerud fylke har ca. 20 000 innbyggere, hvorav ca. 4 137 er barn i alderen 0-17 år (SSB, Statistikkbanken).

Kommunen er organisert med fem seksjoner med hver sin kommunalsjef. En av disse er seksjon oppvekst, som tilsynet retter seg mot. Seksjon oppvekst består av tre enheter, blant annet tjenester til barn og familie, som barneverntjenesten er organisert inn under.

3.1.2 Barneverntjenestens organisering

I forbindelse med barnevernsreformen besluttet Øvre Eiker kommune å endre organiseringen av støttetjenester til barn og unge, med virkning fra 10. oktober 2022. Barneverntjenesten er nå organisert i tjeneste Barn og familie med felles virksomhetsleder.

Lederteamet i barneverntjenesten består av virksomhetsleder barn og familie, rådgiver barn og familie, barnevernleder og tjenesteledere.

Barn under omsorg er organisert i et eget team med 6 kontaktpersoner og egen tjenesteleder med personalansvar. Omsorgsteamet har ansvar for å sikre at barn som bor i fosterhjem får nødvendig støtte og oppfølging, slik at de får en utviklingsfremmende omsorgssituasjon.

Barneverntjenesten har tidligere slitt med høyt sykefravær, høy turnover og rekrutterings-utfordringer. Dette gjelder også omsorgsteamet. Det er derfor blitt lagt ned en stor innsats for å sikre stabilitet i tjenesten.

3.1.3 Annen forvaltningsrevisjon

Statsforvalteren er kjent med at Buskerud kommunerevisjon IKS, på oppdrag fra kontrollutvalget i Øvre Eiker kommune, gjennomførte forvaltningsrevisjon av barneverntjenesten i 2019. Temaet som ble undersøkt var om barn, fosterforeldre og biologiske foreldre fikk forsvarlig oppfølging fra barneverntjenesten etter omsorgsovertakelse. Vi gjengir kun de funnene som er relevante for tilsynets tema.

I rapporten fremgikk det blant annet at barneverntjenesten brukte lang tid på å følge opp/gi tilbakemelding på forespørsler fra barna, og i noen tilfeller var ikke forespørsler fulgt opp i det hele tatt. I tillegg viste mappegjennomgangen og spørreundersøkelsen at barna ikke stolte på barneverntjenesten. Rapporten konkluderte med at ikke alle barn som var under omsorg ble hørt i egen sak. Rapporten konkluderte med at det ikke forelå tilstrekkelig rutiner for å følge opp barns forespørsler og at de rutiner som faktisk forelå ble fulgt av alle ansatte i praksis. Kommunerevisjonen anbefalte videre kommunen å sørge for at ordningen med tillitsperson ble implementert.

Rapporten konkluderte også med at barna som var under omsorg ikke fikk en helhetlig og systematisk oppfølging fra barneverntjenesten.

Videre konkluderte rapporten med at fosterforeldrene ikke fikk tilstrekkelig tilbud om råd og veiledning, herunder kurs. Videre var det ikke tilstrekkelig dokumentert hvordan barneverntjenesten fulgte opp søknader og forespørsler fra fosterfamiliene. Det tok ofte lang tid å få svar på søknader, forespørsler og henvisninger, og enkelte ble ikke fulgt opp. Det ble også konkludert med at ikke alle fosterhjemsavtaler ble gjennomgått med fosterfamiliene hvert år.

Avslutningsvis ble det konkludert med at kommunen ikke hadde et internkontrollsystem som sikret at barneverntjenesten utfører sine oppgaver i tråd med krav fastsatt i barnevernloven med forskrift. Barneverntjenesten hadde ikke et styringssystem som sikret at barneverntjenestens aktiviteter planlegges, organiseres, utføres og vedlikeholdes i samsvar med krav fastsatt i barnevernloven med forskrift.

Statsforvalteren er kjent med at kommunen og barneverntjenesten har lagt ned et stort arbeid i etterkant av rapporten. I egenrapporteringen skriver kommunen at det i etterkant av rapporten har vært utarbeidet klare forbedringsmål som er lagt inn i tjenesteplanen. Det har vært jobbet med fagutvikling og endringstiltak på teammøter og fagdager på teamnivå og felles for hele tjenesten. Etter kommerevisjonen i 2019 og etter de forbedringstiltakene som ble iverksatt i etterkant av denne, ble det gjennomført en internrevisjon på omsorg i perioden mai til juni 2020. Kommunens kontrollutvalg har besluttet at iverksatte tiltak er tilstrekkelige til at oppfølgingsarbeidet ble ansett avsluttet i kommunen høsten 2022.

3.1.4 Egenrapportering

Kommunen ble i forkant av tilsynet bedt om å gjennomføre en egenrapportering av fem hovedkategorier, med underordnede deltemaer. Kategoriene ble organisert som følger;

  • overordnet styring
  • risikovurdering, avvik og håndtering
  • ansvar, oppgaver og myndighet
  • kompetanse
  • forsvarlig praksis

Innholdet i egenrapporteringen er tatt inn i det følgende.

3.2 Oppfølging av barn i fosterhjem

3.2.1 Medvirkning

Av mottatt kompetanseplan fremgår det at flertallet av de ansatte i omsorgsteamet har påbegynt opplæring i Barnesamtalen (DCM) i 2022. I intervjuer med de ansatte fremgår det at de er opptatt av å sikre barns stemme i oppfølgingsarbeidet. Dette bekreftes også av fosterforeldre og barn i intervjuer.

Av mottatte styringsdokumenter fremgår det at seksjon omsorg ikke har en overordnet rutine for medvirkning i oppfølgingsarbeidet. Det finnes imidlertid en rutine for planlegging av oppfølgingsbesøk og tilhørende mal for referat fra oppfølgingsbesøk, der medvirkning er tematisert.

I rutinehåndboken punkt 5.5.6 Gjennomføring av oppfølgingsbesøk, står det at barnet skal få tilbud om å snakke med kontaktpersonen alene. Barnet kan ha med seg fosterforeldre eller tillitsperson etter eget ønske. Barneverntjenesten har også en egen brevmal for å informere barn som bor i fosterhjem om deres rett til medvirkning og muligheten for å benytte seg av tillitsperson. Retten til å ha med tillitsperson er også et eget punkt i malen for referat fra oppfølgingsbesøk. Barnets mening er også et eget punkt i mal for årlig evaluering av fosterhjemsplasseringen.

Videre fremgår det i rutinehåndboken at barnet skal medvirke ut fra alder og modenhet. Det skal dokumenteres hvordan det er lagt til rette for medvirkning, hva barnet har blitt hørt om og hva som er barnets syn. I malen for referat fra oppfølgingsbesøk er det egne sjekkpunkter og hjelpetekst som sikrer dokumentasjon av barnets rett til medvirkning i oppfølgingsarbeidet. I hjelpeteksten fremgår det at kontaktperson skal ha fokus på hvem som skal være til stede under samtalen, hvor samtalen skal skje, om det er planlagt hvordan barnet vil snakke med barneverntjenesten og om det er spesielle forhold den skal snakke med barnet om under besøket. Det skal dokumenteres hva barnet får medvirke i, og eventuelt ikke medvirke i. Det er også egne punkter som skal sikre barnets syn på forhold som situasjon i skole/barnehage/dagtilbud, samvær/kontakt med biologisk familie, fysiske og psykiske helse og utvikling, venner og fritid og barnets opplevelser/erfaringer med andre instanser og om det er konkrete spørsmål fra barnet som skal følges opp. Gjennomgang av saksmapper og intervjuer med barn, fosterforeldre og ansatte bekrefter at rutinen etterleves i praksis. Referat fra oppfølgingsbesøk skal godkjennes av tjenesteleder, for å sikre at sentrale punkter følges opp.

I egenrapportering skriver barneverntjenesten at dokumentasjon knyttet til medvirkning er et område den har vurdert at det er fare for svikt. Barneverntjenesten skriver at den involverer barn i beslutninger som skal tas og den dokumentere hva de sier og i større grad gjør barnevernfaglige vurderinger hvor de vekter det barnet har sagt opp mot andre hensyn. Barneverntjenesten ser imidlertid et forbedringspotensial når det gjelder dokumentasjon knyttet til hvordan den legger til rette for medvirkning og dokumentasjon av hva barn har fått medvirke i og ikke, samt at det kontinuerlig må jobbes med barnets beste-vurderingen og hvordan den vektlegger barnets mening opp mot andre hensyn i saken.

I henhold til rutinen for oppfølgingsarbeid etter omsorgsovertakelsen fremgår det at barneverntjenesten må jobbe for at barnet skal få medvirke i utarbeidelse av planen ut fra alder og modenhet. Barneverntjenesten skriver i egenvurderingen at den per nå vurderer at den ikke sikrer barns medvirkning i utarbeidelse av omsorgsplan i tilstrekkelig grad. Dette bekreftes også i intervju med ledere og ansatte.

3.2.2 Planlegging av oppfølgingen av barnet

Av gjennomgåtte saksmapper fremstår det som at oppfølgingen av barna planlegges. I intervjuer fremgår det at noen kontaktpersoner planlegger besøk og treffpunkt for ett år av gangen, mens andre avtaler fra besøk til besøk. De ansatte forteller at de tilpasser besøkene ut ifra barnet og fosterhjemmets situasjon og behov – og sørger for å finne tidspunkt som passer.

De ansatte og ledere forteller at det ikke er noen rutiner for dokumentasjon av planleggingsarbeidet, men at det nylig er bestemt at det fremover skal benyttes et årshjul/skjema hvor datoer skal legges inn og at dette skal være et dokument som ferdigstilles ved slutten av året. Dette for å skape mer forutsigbarhet for barn, foreldre, fosterforeldre og ansatte, samt gjøre det lettere for ledere å følge opp planleggingsarbeidet.

I rutinehåndboken fremgår det at saksbehandler i forkant av oppfølgingsbesøk skal lese referat fra forrige oppfølgingsbesøk, lese siste tilsynsrapport og sjekke journalen om det er noen forespørsler fra barnet, biologiske foreldre eller fosterforeldre som skal følges opp. Videre skal det avklares om barnet ønsker å ha tillitsperson til stede under besøket. Vår forståelse er at tjenesteleder følger opp at besøkene planlegges. Mappegjennomgangen viser at oppfølgingspunkter fra besøkene skrives i referater og følges opp i etterkant av besøkene.

Fosterforeldrene vi snakket med forteller at kontaktpersonen ringer i forkant av oppfølgingsbesøket, for å høre om det er noe spesielt som bør følges opp under besøket. De fleste fosterforeldrene hadde en opplevelse at barneverntjenesten hadde en plan for oppfølgingsbesøkene og de opplevde at oppfølgingsarbeidet fremstod planmessig. Enkelte ønsket seg imidlertid mer informasjon om barneverntjenestens langsiktige planer.

3.2.3 Tilegning av informasjon om barnets utvikling, omsorgssituasjon og behov for endringer eller ytterligere tiltak

Av saksmapper og intervjuer fremgår det at de ansatte benytter seg av relevante informasjonskilder som barnet selv, fosterforeldre, biologisk familie, andre offentlige instanser, samarbeidsmøter eller ansvarsgrupper og viktige rapporter fra tilsynsførere, samvær og sakkyndige eller helsefaglige utredninger. Det fremstår som at kontaktpersonene er godt kjent med barnets utvikling og omsorgssituasjon.

Også her er malen for referat fra oppfølgingsbesøk et viktig verktøy, og sikrer forsvarlig dokumentasjon av arbeidet som gjøres. Tjenesteleder skal godkjenne referatet, samt andre sentrale dokumenter som gjennomgang av rapport fra tilsynsfører og evaluering av plasseringen.

Videre har barneverntjenesten egne samarbeidsmøter mellom fosterhjem, biologiske foreldre og barneverntjenesten, som sikrer en fellesforståelse av barnets situasjon og behov.

3.2.4 Oppfølgingsbesøk – helhetlig, tilpasset den enkelte fosterfamilie og så ofte som nødvendig

Alle sakene vi leste har fått de lovpålagte besøkene. Av mottatt saksmapper fremgår det at det ble gjort tilpasninger på grunn av pandemien, og at kontaktpersonene generelt er fleksible med å tilpasse tidspunkt for besøk etter fosterhjemmenes behov.

I intervjuer med ledere og ansatte fremgår det at tjenesten har en felles holdning om å være bevisst kommunens omsorgsansvar, og har fokus på at de lovpålagte besøkene er minimumskrav og at det ofte kan være behov flere. Ved eventuell reduksjon av oppfølgingsbesøk er dette gjort gjennom en skriftlig vurdering som er begrunnet ut ifra det enkelt barns behov og situasjon. Vurderingen er godkjent av tjenesteleder.

I saksmappene fremgår det at det foretas vurderinger knyttet til behovet for besøk, og mange har fått flere besøk enn lovens minstekrav. I intervjuene fremgår det at nye fosterhjem skal ha månedlige besøk de første seks månedene i tillegg til ukentlig kontakt med barneverntjenesten i denne perioden.

Videre er det besluttet at alle fosterforeldre skal gjennom opplæring i TBO-F med påfølgende veiledningsgruppe. I intervjuer bekrefter de ansatte at dette er utgangspunktet, men at det gjøres konkrete vurderinger knyttet til det enkelte fosterhjems behov.

Av de mottatte saksmappene fremgår det at det gis tilbud om avlastning, besøkshjem, andre kurs og samtaletilbud til fosterforeldrene der det er aktuelt. Dette bekreftes av fosterforeldre og ansatte i intervjuer.

3.2.5 Vurderinger av barnets utvikling og omsorgsbehov, konklusjon knyttet til behov for endring eller ytterlige tiltak og iverksetting av nødvendige beslutninger

Av mottatte saksmapper fremgår det at informasjon innhentes og vurderes, og at det konkluderes og iverksettes tiltak ved behov. Problemstillinger tas opp i ukentlige møter med teamet eller i saksoppfølging med tjenesteleder. Ved større eller alvorlige saker deltar barnevernleder og noen ganger virksomhetsleder. Tjenesteleder er også tilgjengelig for drøft utenom de avtalte møtene.

Tjenesten har ikke noen skriftlig rutine for hvordan drøftelser skal dokumenteres, men i intervjuer bekreftes det at alle vet hva og hvor vurderinger og utfallet av disse skal dokumenteres. Dette ser vi også i sakene.

I rutinens punkt 5.5.11 står det at det skal gjennomføres skriftlig evalueringer av alle plasseringer og vurderes om omsorgsovertakelsen fungerer etter sitt formål. Omsorgsplanen er et sentralt dokument i dette arbeidet. Hva som skal fremgå av evalueringen er også nedskrevet og koblet opp mot ny barnevernslov. Vår forståelse er at barneverntjenesten nå skal begynne dette arbeidet i tråd med ikrafttredelsen av ny barnevernlov.

3.2.6 Systematisk og tilpasset internkontroll

Interkontrolltrollsystem

I henhold til kommuneloven § 25-1 andre ledd bokstav a og d skal kommunen utarbeide en beskrivelse av virksomhetens hovedoppgaver, mål og organisering. Videre skal internkontrollen være dokumentert i den formen og det omfang som er nødvendig.

Av mottatt dokumentasjon fremgår det at kommunedirektøren rapporterer til kommunestyret og fylkestinget om internkontroll minst én gang årlig. I rapporteringen fra 2021 fremgår det at kommunedirektøren vurderer at kommunen har god systematikk knyttet til internkontrollen, men at det mangler en god del på systemsiden. Dette gir seg utslag i en fragmentert internkontroll og ulik praksis i organisasjonen.

Kommunen opplyser i egenrapporteringen at den per nå benytter avvikssystemet QM+ til å melde faglige avvik. Systemet er best tilpasset å melde avvik knyttet til HMS, sikkerhet og trusler, og har sine svakheter som kvalitetsverktøy. Kommunen vurderer selv at den per i dag ikke har et system som dokumenterer faglige avvik tilstrekkelig. Som et midlertidig tiltak er det besluttet at kontaktpersoner skal melde om faglige avvik til tjenesteleder. Tjenesteleder har oversikt over faglige avvik og håndterer dette videre. Dette bekreftes av ansatte og ledere i intervju.

Videre skriver kommunen at den vurderer at arbeidet med avvik og uønsket praksis ikke er satt godt nok i system, og at det er fare for svikt når nyansatte starter i tjenesten. Den vurderer at ikke alle ansatte vet hva som utgjør et faglig avvik og hvordan dette meldes. I intervjuer med de ansatte er det noe sprikende svar på spørsmål om de ansatte vet hva som utgjør et faglig avvik i tjenestene. De ansatte som har meldt avvik opplever at disse har blitt fulgt opp.

Kommunen opplyser at den er i anbudsprosess om innkjøp av nytt avvikssystem, og i intervju med kommuneledelsen ble det anslått at nytt system vil være på plass i løpet av høsten 2023.

Avdekke og følge opp avvik og risiko for avvik

En viktig del av internkontrollen er at kommunens ledelse avdekker og følger opp avvik og risiko for avvik, jf. kommuneloven § 25-1 andre ledd bokstav c.

Tjenesteleder forteller at hun har jevnlig saksoppfølging med de ansatte i fosterhjemsteamet, og at det er ekstra fokus på månedlig ajourføring. Det er tatt opp med de tillitsvalgte om det er anledning til å melde avvik der man ikke er a jour, for å synliggjøre avvik som en del av internkontrollen i tjenesten. Avklaring på dette var ikke landet på tidspunktet for tilsynet.

Tjenesteleder og barnevernleder forteller at de følger nøye med på nøkkeltall og at de opplever å ha god kontroll på dette, noe som bekreftes av de ansatte i intervjuer.

Nødvendige rutiner og prosedyrer

Av mottatt dokumentasjon fremgår det at barneverntjenesten siden omorganiseringen har fått på plass en rekke maler til arbeidet med oppfølging i fosterhjem. Videre har barneverntjenesten en omfattende rutinehåndbok.

Når det gjelder oppfølging av rutiner og prosedyrer opplyser kommunen at den har et system for gjennomgang og revidering av rutiner/prosedyrer, men dette er et område som ikke er fulgt godt nok opp og som dermed er definert som et område med fare for svikt. Derfor er det fra 10. oktober 2022 opprettet en stilling som fagkoordinator/rådgiver, som har fagansvar for hele tjenesten og som er ansvarlig for tilstrekkelige og oppdaterte rutiner og maler.

Opplæring og kompetanseutvikling

En annen del av internkontrollen er å sørge for tilstrekkelig opplæring og kompetanse hos de ansatte, herunder sørge for tilstrekkelig støtte og oppfølging i arbeidet, jf. bvl. § 2-1 syvende ledd.

Barneverntjenesten har oversikt over de ulike ansattes kompetanse. Barnevernleder forteller at mange er interessert i videreutdanninger, og at tjenesten oppfordrer de ansatte til å ta videreutdanninger. De ansatte mottar også veiledning fra eksterne.

Statsforvalteren har inntrykk av at det er et veldig godt arbeidsmiljø i fosterhjemsteamet og at de har en flink tjenesteleder som er tilgjengelig og følger opp arbeidet og de ansatte. I intervjuer beskrev både ansatte og ledere et stort forbedringspotensial når det gjaldt oppfølging og opplæring av nyansatte. I intervju med ledere fremgikk det at man ikke hadde en spesifikk opplæring for nyansatte i fosterhjemsarbeidet, og at man har sett behovet for å utarbeide dette. Tjenesteleder har fokus på ekstra oppfølging av nyansatte i lys av dette, og deltar på møter, leser gjennom dokumentasjon og brev og er tilgjengelig ved behov.

4. Vurdering av faktagrunnlaget opp mot aktuelt lovgrunnlag

I dette kapittelet vurderer vi fakta i kapittel 3 opp mot lovbestemmelsene i kapittel 2.

4.1 Medvirkning

Mappegjennomgang, intervjuer med ansatte, fosterforeldre og barn viser at barneverntjenesten tilrettelegger for medvirkning i oppfølgingen av barn som bor i fosterhjem. Vi vurderer at alle 15 saker vi har gjennomgått er i tråd med gjeldende lovkrav når det gjelder medvirkning, jf. bvl. § 1-6 og forskrift om medvirkning og tillitsperson.

Statsforvalteren vurdere at malen for oppfølgingsbesøk sikrer dokumentasjon av barnets rett til medvirkning på en forsvarlig måte, jf. bvl. § 1-4. Vi ser positivt på at barneverntjenesten ønsker å bli enda bedre på dette punktet, og har fokus på medvirkning som utviklingsområde.

Samlet sett vurderer vi at barneverntjenesten sikrer barns rett til medvirkning i oppfølgingsarbeidet på en forsvarlig måte, jf. bvl. § 1-6 og forskrift om medvirkning og tillitsperson § 7, jf. § 1-4.

4.2 Planlegging av oppfølgingen av barnet

Basert på mottatte rutiner og maler, mappegjennomgang og intervjuer med ansatte, ledere, fosterforeldre og barn vurderer Statsforvalteren at planleggingen av oppfølgingen av barn i fosterhjem fremstår systematisk. Vi begrunner dette med at oppfølgingsbesøkene forberedes og tilpasses det enkelte fosterhjem, og at forberedelsen tar utgangspunkt i tidligere hendelser i saken, tilgjengelig informasjon og forhold som skal følges opp fra forrige besøk.

Vi vurderer at malen for referat fra oppfølgingsbesøk er et godt hjelpemiddel i planleggingen, i tillegg til at rutinene for oppfølgingsbesøk har egne punkt om planlegging. Vi vurderer at tjenesteleder følger opp at besøkene planlegges, og at barn og fosterforeldre opplever at barneverntjenesten kommer forberedt til besøkene. Det fremstår som at barneverntjenesten tilstreber at barna og fosterhjemmene kan medvirke i planleggingen, herunder komme med innspill til datoer for oppfølgingsbesøk og til selve gjennomføringen.

Vi ser, i likhet med de ansatte og ledere, at det er rom for forbedring når det gjelder å benytte omsorgsplanen mer aktivt inn i planleggingen. Vår vurdering er at barneverntjenesten selv har identifisert dette forbedringsområdet, og at den har fokus på at dette er et forbedringspunkt i oppfølgingsarbeidet.

På bakgrunn av det ovennevnte vurderer vi at barneverntjenestens planlegging av oppfølgingen av barnet er i tråd med bvl. § 4-16 og kravet til forsvarlig saksbehandling, jf. bvl. § 1-4.

4.3 Tilegning av informasjon om barnets utvikling, omsorgssituasjon og behov for endringer eller ytterligere tiltak

Statsforvalteren vurderer at barneverntjenesten innhenter tilstrekkelig informasjon til å få et helhetlig bilde av barnets utvikling, omsorgssituasjon og behovene i fosterhjemmene. Som nevnt over fremgår det av saksmapper og intervjuer fremgår det at de ansatte benytter seg av relevante informasjonskilder i dette arbeidet.

Vi vurderer at malen for referat fra oppfølgingsbesøk også her gir de ansatte god støtte i hva de skal etterspørre og innhente informasjon om. Vi vurderer at malen sikrer forsvarlig dokumentasjon av arbeidet som gjøres.

På bakgrunn av det ovennevnte vurderer vi at barneverntjenestens informasjonsinnhenting knyttet til barnets utvikling, omsorgssituasjon og behov for endring eller ytterligere tiltak er i tråd med bvl. § 4-16 og kravet til forsvarlig saksbehandling, jf. bvl. § 1-4.

4.4 Oppfølgingsbesøk – helhetlig, tilpasset den enkelte fosterfamilie og så ofte som nødvendig

Statsforvalteren vurderer at oppfølgingen fremstår som helhetlig og tilpasset det enkelte fosterhjems behov. Vi vurderer at de ansatte strekker seg langt for å tilpasse oppfølgingen og legge til rette for gode relasjoner og løpende dialog med fosterhjemmene. Vi vurderer videre at barneverntjenesten har gjort vurderinger knyttet til behovet for besøk, og mange har fått flere besøk enn lovens minstekrav.

Barna og fosterforeldrene vi har snakket med opplever at de blir fulgt opp, og at barneverntjenesten kommer på besøkene de skal. Statsforvalteren vurderer at barneverntjenesten har klart å sikre kontinuitet ved bytte av kontaktperson, men barna og fosterforeldrene har opplevd dette som slitsomt, og at det har tatt tid å åpne seg for nye kontaktpersoner. Vi ber barneverntjenesten om å merke seg disse innspillene i sitt videre oppfølgingsarbeid.

På bakgrunn av det ovennevnte vurderer vi at barneverntjenestens oppfølgingsbesøk har vært i tråd med kravene i forskrift om fosterhjem § 7 andre og tredje ledd og bvl. § 4-16, jf. § 1-4.

4.5 Vurderinger av barnets utvikling og omsorgsbehov, konklusjon knyttet til behov for endring eller ytterlige tiltak og iverksetting av nødvendige beslutninger

Statsforvalteren vurderer at barneverntjenesten foretar jevnlige vurderinger av barnets utvikling og omsorgsbehov, og konkluderer der det er behov for endring, eller ytterligere tiltak. Der det konkluderes med at det skal gjøres endringer iverksettes disse. Vi vurderer at det ved enkelte tilfeller kan fremstå som at det burde vært iverksatt besluttede endringer raskere, men det er uklart for Statsforvalteren forsinkelsene skyldes forhold hos barneverntjenesten eller andre. Vi vurderer derfor at barneverntjenesten har et forbedringspotensiale når det gjelder dokumentasjon av årsaken til forsinkelsen, i tilfeller der det har tatt tid å iverksette tiltak eller foreta endringer.

Vi vurderer videre at malen for referat fra oppfølgingsbesøk også her er med på å sikre forsvarlig praksis samt dokumentasjon av dette. Barneverntjenesten har også utviklet nye maler og tilpasset rutinen i tråd med endringene som følger av den nye barnevernsloven.

På bakgrunn av det ovennevnte vurderer vi at barneverntjenestens arbeid på dette punktet er i tråd med bvl. § 4-16, jf. § 1-4.

4.6 Systematisk og tilpasset internkontroll

Statsforvalteren er enig i kommunens vurdering at den ikke har et optimalt internkontrollsystem. Vi vurderer at kommunen har iverksatt risikoreduserende tiltak frem til nytt system er på plass.

Arbeidet med å avdekke og følge opp avvik og risiko for avvik vurderer vi at sikres gjennom saksoppfølging med tjenesteleder, gjennomgang av nøkkeltall og månedlige ajourføringer. Sistnevnte har vi skjønt tidvis ikke har blitt gjennomført, men at det nå er nytt fokus på akkurat dette og at det skal skje den første fredagen hver måned. Vi vurderer at tjenesten har et forbedringsområde når det gjelder å få på plass skriftlige rutiner for det å melde faglige avvik og avvikshånderting. Vi vurderer det som positivt at flertallet av de ansatte vi snakket med vet hva som utgjør avvik, og tar eventuelle avvik til tjenesteleder. De som har meldt avvik opplever at dette blir fulgt opp.

Når det gjelder opplæring av nyansatte er vi enig med kommunen at den har et forbedringspotensial på dette punktet. Vi vurderer imidlertid at tjenesteleders ekstra oppfølging av nyansatte er et risikoreduserende tiltak. Vi vurderer at dette per nå gir tilstrekkelig oppfølging og nødvendig støtte i oppfølgingsarbeidet, noe som gjenspeiles i den faglige kvaliteten i sakene vi har lest. Vi ser imidlertid at det er behov for å få på plass et bedre system for opplæring, særlig i lys av hvor alene kontaktpersonene ofte er på oppfølgingsbesøk og i andre deler at fosterhjemsarbeidet. Vår forståelse er at kommunen arbeider med å få dette på plass.

Statsforvalteren vurderer på bakgrunn av det ovennevnte at barneverntjenesten har en systematisk og tilpasset interkontroll, jf. kommuneloven § 25-1 og bvl. § 2-1.

Samlet sett vurderer vi at barneverntjenesten i Øvre Eiker kommune yter forsvarlige tjenester til barn som bor i fosterhjem og at oppfølgingen som gis er i tråd med lovkravene, jf. bvl. § 4-16, jf. § 1- 4.

5. Statsforvalterens konklusjon

Det er ikke avdekket lovbrudd under tilsynet.

Statsforvalteren forventer imidlertid at barneverntjenesten følger opp forbedringspunktene som fremgår av denne rapporten, og iverksetter adekvate tiltak på disse områdene.

Vedlegg: Gjennomføring av tilsynet

I dette vedlegget omtaler vi hvordan tilsynet ble gjennomført, og hvem som deltok.

Varsel om tilsynet ble sendt 3. oktober 2022.

Informasjonsmøte med virksomheten ble gjennomført 22. november 2022.

Tilsynsbesøket ble gjennomført i Øvre Eiker kommune, og ble innledet med et kort informasjonsmøte 22. november 2022. Oppsummerende møte med gjennomgang av funn ble gjennomført den 27. januar 2023.

Følgende dokumenter ble gjennomgått og vurdert som relevante for tilsynet:

  • Kommunens egenrapportering
  • Organisasjonskart – tjenester barn og familie
  • Oversikt ansatte på omsorgsteamet
  • Delegeringsreglement 2020-2024
  • Tjenesteplan 2021-2022
  • Oversikt over møtestruktur
  • Tilstandsrapport
  • Årsmelding
  • ROS-analyse covid
  • Generelle rutiner
  • Rutiner omsorg
  • Maler familia
  • Beskrivelse internkontroll
  • Årshjul virksomhetslederteamet 2022-2023
  • Revisjon 2019 (BKR)
  • Svar kontrollutvalg mai 2019 etter revisjon (BKR)
  • Egenvurdering omsorg 2020
  • 15 saksmapper

I tabellen under gir vi en oversikt over hvem som ble intervjuet, og hvem som deltok på oppsummerende møte ved tilsynsbesøket.

2 barn og 6 fosterforeldre ble intervjuet i forbindelse med tilsynet.

Disse deltok fra tilsynsmyndigheten:

  • Seniorrådgiver, Christine Pahle Valner, revisjonsleder
  • Seniorrådgiver, Jonas Frislid Jarfonn, revisor
  • Rådgiver, Thea Rikter-Svendsen, revisor

Alle tilsynsrapporter fra dette landsomfattende tilsynet

2022–23 Barneverntjenestens ansvar for oppfølging av barn plassert i fosterhjem

Søk etter tilsynsrapporter

Søk