Rapport fra tilsyn med kommunens behandling av søknader om økonomisk stønad etter sosialtjenesteloven ved Nav Vestre Aker 2023

Statsforvalteren gjennomførte tilsyn med Oslo kommune, bydel Vestre Aker og besøkte i den forbindelse Nav Vestre Aker fra 15.09.2023 til 25.09.2023. Vi undersøkte om bydelen sørger for at Nav-kontorets behandling av søknader om økonomisk stønad etter sosialtjenesteloven blir utført i samsvar med aktuelle lovkrav slik at barna får trygge og gode tjenester.

Tilsynet ble gjennomført som del av et landsomfattende tilsyn initiert av Statens helsetilsyn.

Statsforvalterens konklusjon:

1. Bydel Vestre Aker ved Nav-kontoret foretar ikke en tilstrekkelig kartlegging av barns behov ved søknad om økonomisk stønad.
2. Bydel Vestre Aker ved Nav-kontoret foretar ikke en konkret og individuell vurdering og
   beslutning ved søknad om økonomisk stønad til barnefamilier.

Dette er lovbrudd på:

Sosialtjenestelovens §§ 4, 18, 19, 42 og 43, forvaltningslovens § 17, 24, 25 og 41 og kommunelovens § 25-1.

Statsforvalteren finner ikke grunnlag for å gi lovbrudd på om familier som mottar økonomisk stønad får oppfølging ved behov.

Tilsynet viser at bydelens styringstiltak og internkontroll ikke har sikret at barnas behov blir tilstrekkelig kartlagt, og at utmåling av økonomisk stønad er konkret og individuelt begrunnet. Bydelens mangelfulle kartlegging, vurdering og beslutning av barns behov fører til at vanskeligstilte familier ikke får økonomisk stønad de har rett til.

Utkast til rapport fra tilsynet ble sendt 05.10.23 med svarfrist 23.10.23 for eventuelle kommentarer til faktagrunnlaget. Bydelen og Nav-kontoret har ikke hatt kommentarer til rapporten.

1.  Tilsynets tema og omfang

I dette kapittelet beskriver vi hva som ble undersøkt i tilsynet.

Statsforvalteren har undersøkt og vurdert om bydelen ivaretar barns behov i saker om økonomisk stønad. Statsforvalteren har undersøkt om: 

• Nav-kontoret foretar en tilstrekkelig kartlegging av barns behov ved søknad om økonomisk stønad. 
• Nav-kontoret foretar en forsvarlig vurdering og beslutning ved søknad om økonomisk stønad til familier. 
• Familier som mottar økonomisk stønad, får oppfølging ved behov. 
• Statsforvalterens tilsyn er gjennomført som en systemrevisjon. Det innebærer at Statsforvalteren har ført tilsyn med hvordan bydelen gjennom styring og ledelse oppfyller kravene til forsvarlige sosiale tjenester til familiene.  

Brukerens meninger om og erfaringer med tjenestetilbudet i bydelen er viktig informasjon for tilsynsmyndighetene. Et utvalg brukere er derfor blitt intervjuet i dette tilsynet.  

2.  Aktuelt lovgrunnlag for tilsynet

Statsforvalteren er gitt myndighet til å føre tilsyn med sosiale tjenester i Nav, etter sosialtjenesteloven § 9.

Et tilsyn er en kontroll av om virksomheten er i samsvar med lov- og forskriftsbestemmelser. Vi gir derfor her en oversikt over kravene som ble lagt til grunn i tilsynet.

Statsforvalteren er gitt myndighet til å føre tilsyn med kommunens oppfyllelse av plikter etter lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen (sosialtjenesteloven), jf. sosialtjenesteloven § 9. Etter bestemmelsen kan det også føres tilsyn med kommunens internkontroll med plikter etter kapittel 4, jf. lov om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven) § 25-1.  

Et tilsyn er en kontroll av om virksomheten er i samsvar med lov- og forskriftsbestemmelser. Nedenfor gis det en beskrivelse av lovkrav som ble lagt til grunn i tilsynet.  

Krav til kartlegging 

Nav-kontoret skal foreta en helhetlig kartlegging av familiens situasjon, hvor behovene til hvert enkelt familiemedlem må undersøkes. Målsettingen er å fange opp, avverge og avhjelpe vanskelige livssituasjoner for barn og unge som lever i utsatte familier. Nav-kontoret skal kartlegge familiens behov med tanke på at barna skal ha mulighet til å delta på de samme sosiale arenaene som jevnaldrende barn der de bor. 

Kommunen har en plikt til å innhente tilstrekkelige opplysninger før vedtaket fattes, jf. forvaltningsloven § 17. Sosialtjenesteloven §§ 18 og 19 sammenholdt med § 1 danner utgangspunkt for hvilke opplysninger som er nødvendige for å avgjøre en søknad om økonomisk stønad. 

Det kommer ikke alltid tydelig frem hva familien har behov for. En del av kartleggingen blir å avdekke behov for stønad og hvordan familien bør følges opp for å oppnå lovens formål. Særlig nye brukere av sosiale tjenester er ikke alltid klar over at det kan søkes om stønad til andre utgifter utover livsopphold, husleie og strøm.  

Hva som skal kartlegges vil avhenge av familiens situasjon og omfanget av hjelpebehovet. Opplysningene som innhentes kan være både muntlige og skriftlige. Muntlige opplysninger skal nedtegnes, jf. forvaltningsloven 11 d.  

For førstegangssøkere vil det som hovedregel være behov for en grundig kartleggingssamtale. Ved løpende søknader er det viktig med jevnlige samtaler for at opplysningene blir oppdatert og eventuelle nye behov blir avdekket. 

Brukermedvirkning skal være sentralt i kartleggingen, og tjenestetilbudet skal så langt som mulig utformes i samarbeid med familiene. Det er viktig at Nav-kontoret innhenter barnas synspunkter, direkte eller gjennom foreldrene. Det er opp til avtale mellom Nav-kontoret og familien om kartleggingssamtalene skjer på Nav-kontoret, ved hjemmebesøk eller på andre arenaer. 

I samtale eller ved hjemmebesøk hvor det er språkutfordringer, er det viktig at Nav-kontoret bruker tolk slik at bruker får mulighet til å beskrive situasjonen. Manglende tolk kan medføre at Nav-kontoret får uriktige eller mangelfulle opplysninger slik at kartleggingen ikke blir tilstrekkelig. 

Krav til vurdering og beslutning 

Etter at Nav-kontoret har foretatt en tilstrekkelig kartlegging, skal Nav-kontoret gjøre en vurdering og fatte en beslutning om hvorvidt økonomisk stønad skal innvilges og eventuelt hva som innvilges. Har ikke Nav-kontoret foretatt en tilstrekkelig kartlegging, er det fare for at det kan oppstå følgefeil når søknaden skal vurderes og det skal fattes en beslutning.  

Nav-kontoret skal foreta en individuell vurdering, basert på opplysningene som har kommet frem i kartleggingen. Nav-kontoret må også synliggjøre hvordan barnets beste er vurdert ut fra situasjon og behov, og hvordan hensynet til barnet er vektet opp mot andre hensyn. 

I vurderingen etter § 18 skal familiens faktiske inntekter og utgifter legges til grunn. Fra 1. september 2022 fikk sosialtjenesteloven § 18 et nytt tredje ledd, hvor det fremgår at barnetrygd skal holdes utenfor beregningen av økonomisk stønad. 

I vurderingen av hjelpebehovet skal Nav-kontoret legge til grunn familiens utgifter til et forsvarlig livsopphold. Det er ikke spesifisert i bestemmelsen hvilke utgifter som inngår i livsoppholdet, men formålsbestemmelsen og kravet om forsvarlig livsopphold gir anvisning om stønadsnivået. 

Statlige og kommunale satser gir kun et utgangspunkt for vurdering av stønadsnivået. Nav-kontoret må alltid foreta en individuell vurdering, hvor det blant annet tas hensyn til hvert enkelt barn.  

Dersom Nav-kontoret avslår etter § 18, skal det vurderes om stønad i særlige tilfeller kan innvilges etter § 19. I likhet med § 18 må det foretas en konkret vurdering. 

Stønad i særlige tilfeller er ikke en pliktmessig ytelse, men kan innvilges etter en konkret og individuell vurdering for å fange opp ulike behov for økonomisk hjelp som ikke dekkes gjennom § 18.  

Krav til oppfølging 

Familier som mottar økonomisk stønad, vil i mange tilfeller ha behov for tett oppfølging for at lovens formål skal nås. Hensikten med oppfølgingen er å løse eksisterende sosiale problemer, og å forebygge at slike problemer oppstår. Oppfølgingen skal støtte opp under familienes mulighet til å bli selvhjulpen 

Kommunene har stor grad av frihet til å velge hvordan oppfølging av familier skal gjennomføres og organiseres. Det fremgår av veilederen til § 17 at oppfølgingen kan omfatte alt fra enklere veiledning for å kunne håndtere hverdagen, til faglig kvalifiserte råd og familieoppfølging. 

Ifølge rundskrivet skal Nav-kontoret gjennom motivasjons- og endringsarbeid styrke familiens mulighet til å mestre sin livssituasjon på ulike områder. Dette innebærer at Nav-kontoret skal tilby familien samtaler, og at samtaler er det viktigste elementet i oppfølgingen. Som utgangspunkt skal Nav-kontoret tilby oppfølgingssamtaler i alle saker hvor familier mottar økonomisk stønad. Imidlertid kan det være faglige årsaker til at det ikke er gjennomført samtaler i enkelte saker. Hos familier som er nye på Nav-kontoret vil det naturlig nok være mindre aktuelt med oppfølgingssamtaler. 

Nav-kontorets oppfølgingsansvar inneholder ikke mer enn det Nav-kontoret har ansvaret for etter sosialtjenesteloven, og gjelder ikke utføring av tjenester og oppgaver som ligger til andre instanser. Samtidig er forsvarlig oppfølging ofte betinget av at Nav-kontoret samarbeider med andre tjenester. 

Nav-kontorene skal ivareta sin oppfølgingsplikt ved at de fatter vedtak om opplysning, råd og veiledning etter § 17. At en avgjørelse er et enkeltvedtak har betydning for hele søknadsprosessen; fra informasjon, søknad og utredning, til avgjørelsens innhold og form og muligheten til å klage. Det kan enten fattes eget vedtak etter § 17, eller det kan fattes sammen med vedtak om økonomisk stønad. 

Krav til styring og ledelse 

Krav til ledelse, organisering og styring er viktige elementer i kommunens ansvar for å tilby og yte forsvarlige tjenester. God styring og ledelse bidrar til at brukerne får oppfylt sine rettigheter. Det kan derfor være stor risiko for svikt i tjenesteytingen hvis kommunen ikke har tilstrekkelig styring med kvaliteten på tjenestene. Svikten kan få store konsekvenser for den enkelte bruker. 

I sosialtjenesteloven § 5 vises det til at kommunen skal ha internkontroll etter reglene i kommuneloven § 25-1. Styringssystemet skal tilpasses virksomhetens størrelse, egenart, aktiviteter og risikoforhold, og ha det omfang som er nødvendig. 

3.  Beskrivelse av faktagrunnlaget

Her gjøres det rede for hvordan virksomhetens aktuelle tjenester fungerer, inkludert virksomhetens tiltak for å sørge for at kravene til kvalitet og sikkerhet for tjenestemottakerne blir overholdt.

Generelt om bydelen og organiseringen

Bydel Vestre Aker har omtrent 51000 innbyggere, og et areal på 16,6 km² som er Oslos tredje største etter areal. Bydelen ble opprettet med bydelsreformen i 2004 og omfatter de tidligere bydelene Vinderen og Røa. Bydelen grenser mot Nordmarka og Bærum og bydelene Ullern, Frogner og Nordre Aker. Bydelen har lavest andel personer med lav utdanning og lavest andel barnehusholdninger med lav inntekt i Oslo kommune. Tilsvarende gjelder for antall ikke sysselsatte og dødelighet i kommunen. Bydelen scorer også i toppsjiktet på de øvrige levekårsindikatorene (kilde: Oslo kommune bydelsfakta).

I bydelens årsrapport fra 2022 fremgår det at bydel Vestre Aker har hatt en økning i antall sosialhjelpsmottakere i 2022, og at den jevne nedgangen bydelen har hatt de siste tre årene har snudd fra mai 2022. Årsaksbildet beskrives som sammensatt og skyldes flere forhold som spiller inn samtidig. Økte priser på strøm, konsumvarer og økt husleie ser ut til å ha stor betydning. Bydelen opplever tilsvarende en økning i antall henvendelser fra innbyggere som har behov for økonomisk råd og veiledning. Bydelen har også hatt en betydelig økning i antall barnefamilier som trenger hjelp fra Nav fremgår det av årsrapporten.

Nav Vestre Aker har felles enhetsleder for statlig og kommunal del. Nav-kontoret er inndelt i publikumsmottak, avdeling for avklaring og kvalifisering, oppfølgingsavdeling og avdeling for ungdom og rus. Foruten de fem obligatoriske tjenestene i sosialtjenesteloven har Nav Vestre Aker også ansvar for bosetting og integrering av flyktninger i bydelen.

Nav Vestre Aker har tverrfaglig sammensatte avdelinger med ansatte som jobber med ulike fagområder. Det er derfor ikke alle i en avdeling som jobber med økonomisk sosialhjelp.  Alle avdelingene kartlegger, vurderer og behandler søknader om økonomisk sosialhjelp for brukere med barn. Publikumsmottaket har ansvaret for kartlegging og oppfølging av brukere som er helt nye ved Nav-kontoret. Publikumsmottaket følger brukerne opp videre i inntil tre måneder. De andre avdelingene har ansvaret for kartleggingen av nye søkere av økonomisk sosialhjelp som har en sak eller en oppfølging ved Nav Vestre Aker fra før. Disse avdelingene har også ansvaret for langvarig oppfølging.

Nav-kontoret inngår i flere samarbeid/nettverk med andre tjenester i bydelen, og samarbeider blant annet tett med Oslohjelpen, barnevernet, uteteamet og seksjon for psykisk helse og rus.

Nav-kontoret var fra september 2022 til september 2023 organisert under avdeling Tjenester og utvikling i bydelen, og Nav-leder rapporterte til avdelingens direktør i denne perioden. Fra september 2023 rapporterer Nav-leder direkte til bydelsdirektøren.

Nav-kontorets planer og systemer

I oversendt egenrapportering er det opplyst at det er faste møtepunkter mellom bydelens øverste ledelse og Nav-kontoret. I møtene blir det gitt informasjon om tilstand og risiko i Nav-kontoret. Det gjennomføres i tillegg månedlige resultatoppfølgingsmøter mellom bydelens øverste ledelse og Nav-leder. Nav-kontoret benytter felles avvikssystem for HMS og faglige avvik. Meldte avvik blir tatt opp i et HMS-utvalg hvor iverksetting av tiltak skal vurderes. Det gjennomføres også månedlige stikkprøvekontroller hvor hvert 25. vedtak blir kontrollert. Det er fagsystemet Fasit som benyttes til å behandle søknader om sosiale tjenester og journalføre det som er relevant i den forbindelse. Annen oppfølging av brukerne gjøres også i systemene Modia, Socio, Arena og Gosys. 

Nav-kontoret har jevnlige møter for de som godkjenner vedtak for å sikre en felles praksis, kvalitetssikre vedtak, journalføring, kartlegging og oppfølging av de sosiale tjenestene. Det er utarbeidet en egen onboardingsplan som skal sikre god opplæring av nyansatte ved kontoret. Fagkoordinatorene på kontoret er gitt et overordnet ansvar for å sikre at de ansatte får tilstrekkelig opplæring og veiledning. Nav Vestre Aker gjennomførte i 2022 en risiko- og sårbarhetsanalyse som også omfattet økonomisk sosialhjelp.

Kartlegging

Statsforvalteren har i tilsynet gjennomgått 20 saksmapper i kommunens fagsystem Fasit for sosiale tjenester. Gjennomgangen omfatter hovedsakelig vedtak med tilhørende dokumentasjon fra 2022 og 2023. Relevante opplysninger i fagsystemene Modia, Socio og Gosys er også gjennomgått.

I 13 av 20 mapper var ikke barnas behov tilstrekkelig kartlagt. Kartlagt informasjon i mappene var hovedsakelig om barnet går på skole/barnehage, og enkelte fritidsaktiviteter. Manglende kartlegging omfattet helse, boforhold, omsorgssituasjon, sosialt nettverk, utstyrsbehov og andre særlige behov barna måtte ha. I samværssakene var det ingen kartlegging av barnas behov. Mappene viste at det gjennomføres samtaler med brukerne, men kartlegging av barnas behov for økonomisk stønad fremgikk i liten grad av journalnotatene. I enkelte journaler og vedtak stod det at barna må kartlegges mer uten at dette er fulgt opp senere.  

Ansatte og ledelsen opplyste i intervjuene at sakene blir kartlagt ulikt, men at kontoret er i prosess med innføringen av metoden Målrettet oppfølging som omfatter en felles kartleggingsmetodikk. Det fremgikk også av intervjuene at det brukes forskjellige kartleggingsmaler, blant annet kartleggingsmalen i Fasit. Noen ansatte sa at de ikke benytter noe kartleggingsverktøy. Flere fremhevet at stor saksmengde gjør at de ikke får kartlagt så grundig som de ønsker. En del samtaler blir av samme grunn gjennomført på telefon i stedet for fysisk.   

8 av 15 inviterte brukere deltok i intervju. Samtlige brukere sa at Nav-kontoret ikke aktivt etterspør barnas behov i saker om økonomisk stønad.

I intern rutine for utmåling av økonomisk sosialhjelp er det omtalt hva som må kartlegges i ulike typer saker – eksempelvis ved samvær. Sjekklisten for godkjenning og stikkprøvekontroll av vedtak omfatter også barns situasjon. Mappegjennomgangen og intervjuene viste at mange vedtak likevel har blitt godkjent uten tilstrekkelig kartlegging av barna. I Nav-kontorets ROS-analyse fra 2022 er det gitt rødt nivå for dårlig kartlegging av brukere.  

Vurdering og beslutning

I 19 av 20 saksmapper var det ikke foretatt en konkret og individuell vurdering av barnas stønadsbehov. 7 av sakene var tilstrekkelig kartlagt, men i 6 av dem var ikke opplysningene benyttet til å gjøre en konkret og individuell vurdering av stønadsbehovet. Eksempelvis var informasjon om helseproblemer og omsorgssituasjon fra kartleggingen ikke kommentert videre i saksbehandlingen.  

I saksbehandlingen var det heller ikke ellers synliggjort hvordan barnets beste var vurdert ut fra situasjon og behov. Vedtakene inneholdt i all hovedsak standardtekst. Dette gjaldt også vedtak om nødhjelp. Stønad til klær/sko var gjennomgående innvilget uten en spesifisering av hva beløpet skulle dekke. I enkelte vedtak stod det at ekstra stønad til klær kun gis én gang i året, og at øvrige behov må dekkes innenfor livsoppholdssatsen.  

En tilstrekkelig kartlegging er en forutsetning for en konkret og individuell vurdering, og flertallet av mappene manglet en tilstrekkelig kartlegging. Resultatet blir derfor i disse sakene også en følgefeil.  

Ansatte og ledere sa i intervjuene at kontoret kan bli bedre på individuelle vurderinger, og at det benyttes mye standardtekst og veiledende satser i vedtakene. Ledelsen erkjente at godkjenningen i en del tilfeller ikke er grundig nok, og at vedtak kan bære preg av tidspress.

To brukere sa at de muntlig ble fortalt at de ikke hadde krav på stønad til bestemte fritidsaktiviteter som svømming, fornøyelsespark og dansing. En bruker sa at barna trengte fotballsko og treningstøy. Hun sa at hun likevel ikke hadde søkt fordi hun ikke visste at det kunne gis stønad til det. Brukeren har flere barn og hadde mottatt stønad siden 2017. En bruker sa at det er personavhengig om saksbehandleren gir stønad til fritidsaktiviteter. En bruker oppga at en konkret matintoleranse ikke ble tatt hensyn til for barnet. Brukeren hadde heller ikke fått informasjon om at det kunne søkes om stønad til fritidsaktiviteter.  

Nav-kontoret har en skriftlig rutine for utmåling av økonomisk sosialhjelp. I rutinen er det presisert at den ikke overgår lovverket, og at det alltid skal foretas en individuell vurdering. Nav-kontoret har også en rutine for vedtaksgodkjenning og stikkprøvekontroll med eget punkt for vurdering av barns situasjon. Hvert 25. vedtak skal kontrolleres. I intervjuene ble det opplyst at det ikke er mulig å lage direkte statistikk fra kontrollen.  

Bydelen har et skriftlig avvikssystem, men intervjuene bekreftet at det ikke er benyttet til å melde de faglige avvikene. Det ble likevel opplyst at mangler i tjenestens kvalitet er meldt videre til bydelens øverste ledelse via styringsdialogen.  

Bydelens årsrapport fra 2022 beskriver at det har vært en betydelig økning i antall barnefamilier som trenger hjelp fra Nav. Rapporten sier også at Nav har hatt for lav kapasitet til å kunne håndtere alle nye henvendelser raskt nok.  

Oppfølging

De fleste mappene viste at det gjennomføres samtaler med brukerne, og at det samarbeides med andre tjenester. I intervjuene ble det også opplyst at det samarbeides med andre både i enkeltsaker og på systemnivå.  

4.  Vurdering av faktagrunnlaget opp mot aktuelt lovgrunnlag

I dette kapittelet vurderer vi fakta i kapittel 3 opp mot lovbestemmelsene i kapittel 2.

Kartlegging

For å kunne gjøre forsvarlige vurderinger i sakene og utmåle stønad konkret og individuelt, er det en forutsetning at Nav-kontoret innhenter relevante og nødvendige opplysninger. Nav-kontoret skal foreta en helhetlig kartlegging hvor behovene til hvert enkelt barn undersøkes. Nav-kontoret må i kartleggingen nedtegne sentrale opplysninger av betydning for brukerens sak uavhengig av hvilken kanal opplysningene er mottatt i. Saksbehandlingen må dokumenteres tilstrekkelig til at bruker, veileder, andre ansatte og ledere kan se hva som er gjort og vurdert i saken. Hva som skal nedtegnes, vil bero på en konkret vurdering i den enkelte sak.

Statsforvalteren vurderer at Nav Vestre Aker ikke godt nok sikrer at sakene er tilstrekkelig opplyst og kartlagt før det fattes vedtak om økonomisk stønad. I mange saker føres det journal, men et flertall av mappene inneholdt få eller ingen opplysninger om barnas situasjon. Vi vil spesielt fremheve at det manglet kartlegging av helse, boforhold, omsorgssituasjon, sosialt nettverk, utstyrsbehov og andre særlige behov barna måtte ha. Det er ikke alltid det kommer tydelig frem hva familien har behov for i en søknad, og kartleggingen må i slike tilfeller avdekke stønadsbehovene og hvordan familien bør følges opp for å oppnå lovens formål. Selv om Nav-kontoret har skriftlige rutiner for kartlegging, har mappegjennomgangen og intervjuene avdekket at det er en ulik og mangelfull praksis i kartleggingen. Brukerintervjuene tilsier også at Nav-kontoret i mange tilfeller ikke har opplyst saken nok ved aktivt å etterspørre barnas behov.

Vurdering og beslutning

Nav-kontoret skal foreta en konkret og individuell vurdering basert på opplysningene som har kommet frem i kartleggingen. Har ikke Nav-kontoret foretatt en tilstrekkelig kartlegging, er det fare for at det kan oppstå følgefeil når søknaden skal vurderes og det skal fattes en beslutning. Sosialtjenesteloven gir ikke adgang til å fastsette stønadsbeløpet i henhold til satser alene uten å ha foretatt individuelle vurderinger.

Statsforvalteren anser at Vestre Aker ikke vurderer barnas behov konkret og individuelt ved søknad om økonomisk stønad. Fordi det i de fleste sakene heller ikke var gjort en tilstrekkelig kartlegging, blir dette en i stor grad en følgefeil. Selv om noen saker hadde en god nok kartlegging, var ikke opplysningene benyttet videre til å gjøre en konkret og individuell vurdering av barnas stønadsbehov. Stønad var i all hovedsak utmålt etter veiledende satser uten at vedtakene var begrunnet konkret og individuelt.

Oppfølging

Tilsynet har ikke funnet grunnlag for å konkludere med lovbrudd på dette området. Statsforvalteren vil samtidig presisere at kvaliteten og innholdet i oppfølgingen ikke skulle undersøkes nærmere i tilsynet. 

Styring og ledelse

Tilsynet viser at Nav Vestre Aker har rutiner for godkjenning av vedtak og stikkprøvekontroll. Det er også etablert systemer for opplæring og veiledning. Tilsynet har imidlertid avdekket at mange saker likevel godkjennes uten at rutinene og lovens krav er fulgt. Iverksatte tiltak etter Nav-kontorets ROS-vurdering fra 2022 har heller ikke forbedret kartleggingen tilstrekkelig. Samlet utgjør dette en betydelig risiko for de som mottar sosiale tjenester ved Nav-kontoret. Statsforvalteren vurderer derfor at bydelens styringstiltak ikke sikrer godt nok at barnas behov blir tilstrekkelig kartlagt og at utmåling av stønad er konkret og individuelt begrunnet.

5.  Statsforvalterens konklusjon

Her presenterer vi konklusjonen av vår undersøkelse, basert på vurderingene i kapittel 4.

Statsforvalterens konklusjon:

2. Bydel Vestre Aker ved Nav-kontoret foretar ikke en tilstrekkelig kartlegging av barns behov ved søknad om økonomisk stønad.
3. Bydel Vestre Aker ved Nav-kontoret foretar ikke en konkret og individuell vurdering og beslutning ved søknad om økonomisk stønad til barnefamilier.

Dette er lovbrudd på:

Sosialtjenestelovens §§ 4, 18, 19, 42 og 43, forvaltningslovens § 17, 24, 25 og 41 og kommunelovens § 25-1.

Statsforvalteren finner ikke grunnlag for å gi lovbrudd på om familier som mottar økonomisk stønad får oppfølging ved behov.

Tilsynet viser at bydelens styringstiltak og internkontroll ikke har sikret at barnas behov blir tilstrekkelig kartlagt og at utmåling av økonomisk stønad er konkret og individuelt begrunnet. Bydelens mangelfulle kartlegging, vurdering og beslutning av barns behov fører til at vanskeligstilte familier ikke får økonomisk stønad de har rett til.

6.  Oppfølging av påpekte lovbrudd

I dette kapittelet redegjør vi for hva Statsforvalteren forventer at bydelen skal gjøre videre i prosessen for å rette påpekte lovbrudd.

Bydelen skal utarbeide en plan med nødvendige tiltak for å rette lovbruddet som beskrevet i utkast til rapport. Frist for oversendelse av planen til Statsforvalteren er 01.12.23.

Dialogmøter med Statsforvalteren om oppfølgingen vil avholdes etter nærmere avtale med Nav Vestre Aker. Det er planen for retting av lovbrudd som vil være tema på det første møtet, i tillegg til at det planlegges for videre dialog.

For å undersøke om tiltakene har resultert i forsvarlig praksis, vil Nav-kontoret bli bedt om å utføre en egenkontroll. I egenkontrollen skal Nav-kontoret gjennomgå saker ved å fylle ut et skjema med spørsmål. Tidspunkt for gjennomføring av egenkontrollen avtales i dialogmøte. Kravene til saksbehandlingen er utfyllende beskrevet i Helsetilsynets veileder for tilsynet.

Statsforvalteren kan i tillegg utføre en stikkprøvekontroll dersom det er nødvendig. 

Tilsynet avsluttes når resultatet av etterkontrollen er vurdert å være tilfredsstillende.

Med hilsen

Mari Hagve
avdelingsdirektør
Sosial- og barnevernavdelingen

Henrik Lie Nymoen
revisjonsleder

 

 

Vedlegg: Gjennomføring av tilsynet

I dette vedlegget omtaler vi hvordan tilsynet ble gjennomført, og hvem som deltok.

Varsel om tilsynet ble sendt 22.05.2023.

Forberedende møte med virksomheten ble gjennomført 19.06.23.

Tilsynsbesøket ble gjennomført ved Nav Vestre Aker, og innledet med et kort informasjonsmøte 15.09.2023. Oppsummerende møte med gjennomgang av funn ble avholdt 25.09.2023.

En del dokumenter var tilsendt og gjennomgått på forhånd, mens andre dokumenter ble mottatt og gjennomgått i løpet av tilsynsbesøket. Følgende dokumenter ble gjennomgått og vurdert som relevante for tilsynet:

• Skjema for egenrapportering og dokumentinnhenting
• Organisasjonskart med oversikt over ledere Nav Vestre Aker
• Oversikt over ansatte
• Årsberetning 2022 bydel Vestre Aker
• Partnerskapsavtale bydel Vestre Aker og Nav Oslo
• Referat partnerskapsmøte bydel Vestre Aker og Nav Oslo
• Virksomhetsplaner for avdelingene ved Nav Vestre Aker
• Møtestruktur hvor sosiale tjenester er tema
• ROS-analyse gevinstrealisering økonomisk sosialhjelp
• Delegasjonsvedtak vedtaksgodkjenning
• Rutine og sjekkliste for vedtaksgodkjenning
• Oversikt over fagsystemer
• Intern rutine ved utmåling av økonomisk sosialhjelp
• Felles kartleggingsmal for Nav Vestre Aker
• Opplæringsplan sosiale tjenester
• Opplæringsplan økonomisk rådgivning, bolig og familieperspektivet
• Tiltak for forbedring av tjenestene ved Nav Vestre Aker
• Program, referater, fremdriftsplan og felles utflyttingsplan fra prosess om tjenestereiser psykisk helse og rus i bydel Vestre Aker
• Rutine for avvikshåndtering
• Kommunerevisjonens sammenfatning av mappegjennomgang ved Nav Vestre Aker
• Stikkprøvekontroll mai 2023
• Rutine for registrering av muntlige henvendelser
• 5 vedtak om økonomisk sosialhjelp til barnefamilier med søknader

Det ble valgt 20 mapper etter følgende kriterier:

• Nye familier
• Langtidsmottakere (mer enn seks måneder)
• Familier med flere enn tre barn
• Samvær
• Hastesaker

I tabellen under gir vi en oversikt over hvem som ble intervjuet, og hvem som deltok på oppsummerende møte ved tilsynsbesøket.

Ikke publisert her

8 brukere ble intervjuet i forbindelse med tilsynet.

Disse deltok fra tilsynsmyndigheten:

• Seniorrådgiver Henrik Lie Nymoen, Statsforvalteren i Oslo og Viken, tilsynsleder
• Seniorrådgiver Magnhild Bell Pettersen, Statsforvalteren i Oslo og Viken, revisor
• Seniorrådgiver Kari Telstø, Statsforvalteren i Oslo og Viken, revisor

Alle tilsynsrapporter fra dette landsomfattende tilsynet

2022–23 Nav-kontorenes ansvar for å ivareta barns behov ved tildeling av sosiale tjenester

Søk etter tilsynsrapporter

Søk