Rapport med pålegg om å rette opp i lovbrudd – Nav sitt ansvar for tjenesten økonomisk rådgivning til personer i en vanskelig økonomisk situasjon Aurskog–Høland kommune 2024

Statsforvalteren gjennomførte tilsyn med Aurskog–Høland kommune og besøkte i den forbindelse Nav Aurskog–Høland fra 10.06.24 til 04.09.24. Vi undersøkte om Aurskog–Høland kommune ved Nav-kontoret gir tjenesten økonomisk rådgivning til personer i krevende økonomiske situasjoner, med behov for tjenesten.

Tilsynet ble gjennomført som del av et landsomfattende tilsyn initiert av Statens helsetilsyn.

Statsforvalterens utkast til rapport datert 27.09.24, med foreløpige vurdering og konklusjon, ble sendt til kommunen. Aurskog–Høland kommune hadde anledning til å komme med innsigelser eller kommentarer både til Statsforvalterens beskrivelse av de faktiske forhold, gjennomføringen av tilsynet og vurderingene. Frist var satt til 11.10.24. Kommunen og Nav-kontoret har ingen kommentarer til rapporten.

Statsforvalteren i Østfold, Buskerud, Oslo og Akershus har konkludert med at Nav Aurskog Høland har brutt sosialtjenesteloven § 17 og § 4, forvaltningsloven §§ 17 og 23 og kommuneloven § 25-1. Denne rapporten er derfor også et pålegg om å rette lovbrudd i medhold av kommuneloven § 30-4.

Statsforvalterens konklusjon:

I dette tilsynet avdekket vi følgende lovbrudd:

Nav Aurskog-Høland sørger ikke for, gjennom styring og ledelse, at personer som er i en vanskelig økonomisk situasjon får den hjelpen de har behov for og rett på, med hjemmel i § 17 om opplysning, råd og veiledning.

Tilsynet avdekket at personer med økonomiske vanskeligheter, som var i kontakt med Nav, i stor grad selv må ta kontakt for rådgivning. Videre var det en varierende praksis for hvordan ansatte skal definere en muntlig søknad. Konsekvensen blir at ikke alle personer med økonomiske vansker blir identifisert, tilbudt eller gitt tjenesten.

I flere saker der personer hadde vedvarende økonomiske vanskeligheter, som for eksempel gjentagende saker om nødhjelp, med gjeld, tvangssalg og stenging av strøm kommer det ikke frem om personen har fått opplysning, råd og veiledning eller er tilbudt tjenesten. Når ikke brukerne med behov for rådgivning blir identifisert, er det stor risiko for at de får større økonomiske vansker.

Nav-kontoret bruker i liten grad sitt kartleggingsskjema. Ledelsen opplyser at de ønsker og jobber mot en lik kartleggingspraksis hvor brukernes økonomi kartlegges, også særskilt der det er barn involvert i saken. I et flertall av sakene tilsynet har gått gjennom er ikke brukernes økonomi kartlagt, heller ikke der det er barn i familien. Dette kan bety at familiens økonomiske situasjon kan prege barnas oppvekstsvilkår på en negativ måte.

Det er ulik praksis blant de ansatte for, om og i hvilke tilfeller veiledning gis. Det er ikke en omforent praksis for i hvilke tilfeller det skal fattes vedtak. Konsekvensen for brukerne, også de med mindre alvorlige økonomiske problemer, er at de ikke får vedtaksfestet sin rett til å få tjenesten. Manglende vedtak øker også risikoen for at hjelpen ikke blir gitt til rett tid.

Tilsynet har avdekket at ledelsen ikke har nødvendig oversikt over de brukerne som kan ha behov for og rett på hjelp. Ledelsen har ikke gjennom styringstiltak avdekket at det er ulik praksis for når veiledning skal gis eller når det skal fattes vedtak, og har heller ikke oppdaget mangler i tjenesten. 

1. Tilsynets tema og omfang

I dette kapittelet beskriver vi hva som ble undersøkt i tilsynet.

Statsforvalteren har undersøkt og vurdert om tjenesten økonomisk rådgivning til personer i en vanskelig økonomisk situasjon er forsvarlig. 

Statsforvalteren har undersøkt om:

• Nav-kontoret gjør tjenesten økonomisk rådgivning tilgjengelig
• Nav-kontoret fatter skriftlig vedtak om tjenesten og starter opp tjenesten til riktig tid
• Nav-kontoret sørger for en forsvarlig oppfølging av tjenesten økonomisk rådgivning 

Tilsynet er gjennomført som en systemrevisjon. Det betyr at Statsforvalteren har ført tilsyn med hvordan kommunen gjennom styring og ledelse oppfyller kravene til forsvarlig økonomisk rådgivning.

Brukerens meninger om og erfaringer med tjenestetilbudet i kommunen er viktig informasjon for tilsynsmyndighetene. Statsforvalteren har derfor hatt samtale med et utvalg brukere i dette tilsynet.

2. Aktuelt lovgrunnlag for tilsynet

Statsforvalteren er gitt myndighet til å føre tilsyn med sosiale tjenester i Nav, etter sosialtjenesteloven § 9.

Et tilsyn er en kontroll av om virksomheten er i samsvar med lov- og forskriftsbestemmelser. Vi gir derfor her en oversikt over kravene som ble lagt til grunn i tilsynet.

Økonomisk rådgivning er en del av tjenesten opplysning, råd og veiledning som er hjemlet i sosialtjenesteloven § 17. I følge § 4 skal tjenesten være forsvarlig.

For å kontrollere om tjenesten er forsvarlig har Statsforvalteren undersøkt:

Krav til forsvarlig tilgjengelighet til tjenesten

Nav-kontoret gjør tjenesten økonomisk rådgivning tilgjengelig, se sosialtjenesteloven §§ 17, 4, forvaltningsloven § 11 og kommuneloven § 25-1.

Kravet innebærer at kommunen ved Nav-kontoret

• identifiserer personers mulige behov for økonomisk rådgivning
• ikke avviser personer med mulig behov for økonomisk rådgivning ved å henvise til Økonomi- og gjeldsrådgivningstelefonen i Nav eller andre aktører
• gir personer med mulig behov for økonomisk rådgivning tilpasset informasjon ut fra personens forutsetninger og behov, slik at de blir i stand til å søke om tjenesten
• nedtegner og dokumenterer muntlige søknader om økonomisk rådgivning

Krav til forsvarlig beslutning og oppstart av tjenesten 

Nav-kontoret fatter skriftlig vedtak om tjenesten og starter opp tjenesten i riktig tid, se sosialtjenesteloven §§ 17, 4, 41, 42, 43, forvaltningsloven §§ 17 og 23, og kommuneloven § 25-1.

Kravet innebærer at kommunen ved Nav-kontoret

• gir brukeren mulighet til samtale om sitt behov før det fattes vedtak
• fatter skriftlige vedtak om økonomisk rådgivning
• setter frist for oppstart av tjenesten i vedtaket, ut fra brukerens behov og om saken haster
• starter tjenesten ut fra brukerens behov og om saken haster

Krav til forsvarlig oppfølging

Nav-kontoret sørger for en forsvarlig oppfølging av tjenesten økonomisk rådgivning, se Sosialtjenesteloven §§, 17, 4 og 42, kommuneloven § 25-1 forvaltningsloven §§ 17.

Kravet innebærer at kommunen ved Nav-kontoret

• gir brukeren tilbud om samtaler under oppfølgingen
• kartlegger brukerens økonomiske forhold, det vil si inntekter, utgifter, eiendeler/ og gjeld, og om brukeren har prioritert bort nødvendige utgifter 
• kartlegger særskilte utgifter til barn, når brukeren har forsørgeransvar
• kartlegger om andre forhold i brukerens livssituasjon kan påvirke valg av tiltak i den økonomiske rådgivningen
• kartlegger i samarbeid med brukeren
• utformer tiltakene i samarbeid med brukeren
• tilbyr økonomisk rådgivning for ulike typer av økonomiske problemer med ulik alvorlighetsgrad
• dokumenterer opplysninger som kommer fram i oppfølgingen, slik at opplysningene kan kontrolleres og etterprøves, og for å sikre kontinuitet i tjenesten 

Krav til styring og ledelse

Krav til ledelse, organisering og styring er viktige elementer i kommunens ansvar for å tilby og yte forsvarlige tjenester. God styring og ledelse bidrar til at brukerne får oppfylt sine rettigheter. Det kan derfor være stor risiko for svikt i tjenesteytingen hvis kommunen ikke har tilstrekkelig styring med kvaliteten på tjenestene. Svikten kan få store konsekvenser for den enkelte bruker.

I sosialtjenesteloven § 5 vises det til at kommunen skal ha internkontroll etter reglene i kommuneloven § 25-1. Styringssystemet skal tilpasses virksomhetens størrelse, egenart, aktiviteter og risikoforhold, og ha det omfang som er nødvendig.

For mer utfyllende informasjon, se Veileder for landsomfattende tilsyn 2024-25 Nav-kontorenes ansvar for tjenesten økonomisk rådgivning til personer i en vanskelig økonomisk situasjon

3. Beskrivelse av faktagrunnlaget

Her gjøres det rede for hvordan virksomhetens aktuelle tjenester fungerer, inkludert virksomhetens tiltak for å sørge for at kravene til kvalitet og sikkerhet for tjenestemottakerne blir overholdt.

Aurskog–Høland kommune ligger i Akershus fylke, med 18 207 innbyggere (SSB 2024). Kommunen gjennomfører en omorganisering i 2024. Nav-leder er organisatorisk plassert i sektor for Helse og livsmestring i kommunen, og rapporterer nå til kommunalsjef der. Fra 1. januar 2025 flyttes Nav-kontoret organisatorisk til sektor Oppvekst og utdanning, og skal i tillegg få flyktningetjenesten inn som del av kontoret. Nav-leder og kommunalsjef har i dag regelmessige møter, der sosiale tjenester inklusive økonomisk rådgivning er tema. Det skal rapporteres månedlig på økonomi og risiko. Kommunen bruker Qm365 som verktøy for kvalitetsarbeid og internkontroll, og alle ansatte i Nav skal ha fått opplæring i hvordan å melde om faglige feil og mangler (avvik). Avvik er månedlig tema i kommunens medbestemmelsesapparat (MBA).

Nav Aurskog–Høland har 34 ansatte og er delt inn i to avdelinger, tre tverrfaglige team og et ungdomsteam. Hvert team har én team-/fagkoordinator, og kontoret har én fagansvarlig på sosiale tjenester som er underlagt avdelingsleder i avdeling to. Fagansvarlig sosial og avdelingsleder avdeling to er de som i all hovedsak godkjenner vedtak etter sosialtjenesteloven. Avdelingsleder avdeling én, samt Nav-leder godkjenner etter behov. Fagansvarlig sosial deltar regelmessig i utvidet ledermøte der vedtaksgodkjenning er blant temaene. I teamene er det et gradvis høyere søkelys på personer som får inntektsfall fra en ytelse til en annen, og dette skal ha medført at noen flere brukere med gjeldsproblemer er fanget opp og henvist til økonomisk rådgiver.

Nav Aurskog-Høland oppgir at de siden 2022 har hatt en økning på mottakere av økonomisk stønad med cirka 40 %, og at de har hatt høy turnover av ansatte på sosialtjenesteområdet. Ledelsen opplyser til Statsforvalteren at store deler av 2023 har gått med på å lage rutiner, prosedyrer, ansette medarbeidere og gjennomføre kompetansehevende tiltak. Det oppgis at ledere sammen med ansatte skal gjennomgå rutinene systematisk én gang i året. I egenrapporteringen opplyses det at de etter særskilte hendelser eller evalueringer kan endres oftere.

Det går frem av intervjuene med ansatte og ledere at alle veilederne som jobber med sosiale tjenester, har gjennomført grunnleggende kurs i økonomisk rådgivning. Kontoret har én økonomisk rådgiver. Denne lærer opp ansatte og deltar i både interne møter og i samtaler med brukere.

Kontoret har under tilsynet fremlagt en opplæringsplan for nyansatte, der økonomisk rådgivning er tema. I intervjuene får vi opplyst at ikke alle har fått opplæring og at noen ansatte ønsker mer kompetanse for å føle seg tryggere på å gi en forsvarlig tjeneste.

Det kommer frem under tilsynet at brukerne henvender seg til Nav på telefon, med søknadsskjema, via kontaktsenteret, digitalt eller ved fysisk oppmøte. Enkelte brukere tilsynet har snakket med oppga at de opplevde seg avvist da de ba om hjelp knyttet til økonomi.

I egenrapporteringen skriver ledelsen at det er besluttet at alle ansatte skal ha kunnskap nok og ansvar på alle tre nivåene når det gjelder økonomisk rådgivning. Statsforvalteren opplyses i intervjuene at det er fokus på økonomisk rådgivning også i de ulike tverrfaglige teamene. Nav-ledelsen skriver at kompetansehevingen er påbegynt, men at det vurderes at det må jobbes ytterligere over tid for at kunnskapen og ferdighetene skal komme på et generelt høyt nivå i kontoret.

Kontoret har et kartleggingsskjema, og det er en forventning fra ledelsen om at alle brukere som henvender seg over noe tid skal få sin økonomiske situasjon kartlagt. Statsforvalteren avdekket i tilsynet at kartleggingsskjemaet i liten grad brukes.

Statsforvalteren gikk gjennom 20 brukersaker i saksbehandlingssystemet Velferd. Nav-kontoret sier at de har rutine for at informasjon om brukere som mottar økonomisk stønad og økonomisk rådgivning, skal journalføres i Velferd. Tilsynet fant få spor av at brukerne hadde blitt kartlagt eller fått råd og veiledning. I gjennomgangen så vi saker hvor det var gjentatte søknader om nødhjelp, med gjeld, tvangssalg av bolig og fare for stengning av strøm uten at vi fant journalnotater eller vedtak som viste at det var tilbudt eller gitt økonomisk rådgivning.

Ansatte fortalte i intervju at de ga økonomisk rådgivning, men at det ikke ble fattet vedtak. Vi så at brukere med alvorlige økonomiske problemer ble henvist til økonomisk rådgiver. Det var også en praksis blant noen ansatte at de som søkte nødhjelp gjentatte ganger først ble tilbudt samtale ved hver tredje søknad.

I oversendt dokumentasjon ligger det ved en retningslinje «Opplysning, råd og veiledning om strøm og økonomisk hjelp». I intervjuene med ansatte og ledere kommer det frem at denne i liten grad er kjent og i bruk.

I tilsynet er det ikke fremlagt en risiko- eller konsekvensvurdering av tjenesten §17 særskilt.

4. Vurdering av faktagrunnlaget opp mot aktuelt lovgrunnlag

I dette kapittelet vurderer vi fakta i kapittel 3 opp mot lovbestemmelsene i kapittel 2.

Vi har i tilsynet sett av saksgjennomgang og fått beskrevet at ledelsen at kontoret er i positiv utvikling. De har en forholdsvis ny ledergruppe og mange nye ansatte. Ledelsen i kontoret opplyser at flere tiltak knyttet til både kompetanse og internkontroll er i gang.

Nav-kontoret har en retningslinje «Opplysning, råd og veiledning om strøm og økonomisk hjelp». I denne rådes brukerne til å ringe gjeldstelefonen på 55 55 33 39, eventuelt be om å bli oppringt av veileder/økonomisk rådgiver. Konsekvensen ved å først henvise til gjeldstelefonen kan for noen være at terskelen blir høy for å ta kontakt med Nav-kontoret, som har bedre anledning til å følge opp tett de som trenger det. Ovennevnte retningslinje inneholder praktiske tips som veilederne kan benytte seg av i sin kontakt med brukerne, og kunne bidratt til god hjelp for brukerne. Tilsynet avdekket at retningslinjen i liten grad er kjent og i bruk. I intervjuene med ansatte og ledere får vi oppgitt at brukerne ikke henvises til gjeldsrådgivningstelefonen.

Intervjuene og gjennomgangen av brukersakene viste at brukerne i stor grad selv må legge frem sine behov i de tilfellene de har gjeld, betalingsproblemer og trenger bistand. Kartleggingsskjemaet er som nevnt over lite brukt og vi har sett og hørt at brukerne i liten grad direkte blir informert om eller spurt om de vil ha tjenesten §17. Når brukerne ikke vet hva tjenesten er, hvilken hjelp de kan få og hva tjenesten kan være med på å løse, vil færre søke om tjenesten. Når Nav heller ikke fanger opp brukernes behov systematisk, gir råd og veiledning eller kartlegger økonomi tilstrekkelig vurderer Statsforvalteren at tjenesten ikke gjøres tilgjengelig. Vi vurderer at lovens krav til en tilgjengelig tjeneste ikke er oppfylt, og internkontrolltiltak som kunne ha bidratt til en oversikt over disse personene ikke er tilfredsstillende.

Statsforvalteren avdekket at Nav-kontoret i liten grad forstod at informasjon fra brukeren kan være en muntlig søknad. Kontorets kartleggingsskjema var i lite brukt, og vi så i gjennomgangen av brukersakene få spor av at rådgivningstjenester var tilbudt, selv om sakens karakter tilsa at det burde det vært. Vi så personer som hadde søkt nødhjelp flere ganger i løpet av en kortere tidsperiode, som hadde henvendt seg med begjæring om tvangssalg, stenging av internett for familier med barn i skolealder og avstengt strøm.

Vår samlede vurdering er at Nav i for liten grad fanger opp brukere som har behov for tjenesten, råd og veiledning tilbys ikke systematisk til de som har behov for tjenesten og brukere blir ikke i tilstrekkelig grad gjort kjent med hva økonomisk rådgivning kan innebære. Vi mener at risikoen for at brukere med økonomiske vanskeligheter ikke blir fanget opp og tilbud om hjelp er for høy. Brukersakene vi gikk gjennom viste få spor av at brukerne fikk oppfølging og hjelp for å redusere sine utgifter, få oversikt over sin økonomi eller fikk hjelp til å sette opp et hverdagsbudsjett. Når det gjelder personer med store og alvorlige gjeldsproblemer har vi sett at disse henvises til økonomisk rådgiver og at flere har fått hjelp til å søke om gjeldsordning.

Flere ansatte fortalte under tilsynet at de snakker med brukerne om økonomi og at brukerne gis råd og veiledning uten at det er fattet vedtak etter §17. Likevel viser et flertall av sakene i Velferd ikke spor av dette. Statsforvalteren ser at noen få samtaler med brukere har hatt økonomisk rådgivning som tema. Enkelte brukere vi snakket med oppga at de opplevde seg avvist da de ba om hjelp knyttet til økonomi. Manglende journalføring vurderer vi videre som en risiko ved for eksempel fravær, ferieavvikling, for ledelsens internkontroll og brukeres rettsikkerhet ved for eksempel en klagesak. Om informasjon som vedrører brukerne og deres familier ikke journalføres er det en risiko for at fakta og hensyn i saken ikke tas inn i vurderingene og at brukeren må gjenta seg selv flere ganger. Ledelsen vil også mangle dokumentasjon som sikrer nødvendig internkontroll og styring. Enkelte ansatte opplyste også selv i intervjuene at de har forbedringspotensial når det gjelder både systematisk kartlegging og journalføring.

Kontoret har en opplæringsplan for nyansatte, der økonomisk rådgivning er tema. I intervjuene får vi opplyst at ikke alle har fått opplæring og at noen ansatte ønsker mer kompetanse for å føle seg tryggere på å gi en forsvarlig tjeneste. Statsforvalteren er kjent med at enkelte brukere ikke nødvendigvis åpner seg om økonomiske vansker i første timeavtale, og at kartlegging og oppfølging kan ta tid. På tilsynstidspunktet vurderer vi at kontorets totale kunnskap og kompetanse om tjenesten ikke ivaretar brukernes behov. Lederne bekrefter selv i egenrapporteringen at det må jobbes over tid med å øke kunnskapen om økonomisk rådgivning i hele kontoret.  Konsekvensen er at personer med økonomiske vansker ikke blir informert om tjenesten, tilbudt hjelp etter sitt behov og ønsker, eller får sin rett i form av et vedtak med frist for oppstart av tjenesten.

Vi så i sakene med gjentatte nødhjelpssøknader at flere av brukerne også har økonomiske utfordringer. Konsekvensen av en praksis hvor noen kun får tilbud om samtale etter hver tredje søknad kan bli at brukerne får ulik behandling og varierende tilbud om samtaler/oppfølging fra én veileder til en annen.   

Kontorets rutiner sier at alle ansatte skal kunne fange opp brukere med økonomiske problemer og vurdere brukerne for tjenesten etter § 17, samt fatte vedtak. Roller og ansvar virker således avklart og kjent i kontoret. Tilsynet avdekket i all hovedsak at brukere med de mest omfattende gjeldsproblemene får tjenesten. Det er fattet få vedtak om økonomisk rådgivning, men i disse sakene er tjenesten gitt i tråd med brukerens behov for oppstart. Det kommer imidlertid ikke frem i sakene om det er barn eller andre forhold ved brukerens livssituasjon som kan påvirke valg av tiltak. I gjennomgangen av brukersakene så Statsforvalteren enkelte saker hvor det var fattet vedtak, med dato for avslutning av tjenesten. Dette er ikke i henhold til gjeldene regelverk.

Tjenesten økonomisk rådgivning skal være tilgjengelig i Nav-kontoret. At tjenesten innbefattet vedtak i liten grad gis, er ikke avdekket av ledelsen. Kontorets størrelse og økningen av søknader om økonomisk stønad tilsier at langt flere brukere enn i dag skulle hatt vedtak om tjenesten økonomisk rådgivning etter § 17. Det er ledelsens ansvar å sørge for at tjenesten gis. Internkontrollen må være slik at den fanger opp mangler i tjenesten og at dette rettes opp fortløpende. Dette er et lederansvar.

Nav-leder rapporterer månedlig til kommunalsjef på økonomi og risiko.  Kommunens øverste ledelse er ikke gjort kjent med, eller selv har avdekket svikt i tjenesten.

5. Statsforvalterens konklusjon

Her presenterer vi konklusjonen av vår undersøkelse, basert på vurderingene i kapittel 4.

Statsforvalterens konklusjon:

Nav Aurskog-Høland sørger ikke for, gjennom styring og ledelse, at personer som er i en vanskelig økonomisk situasjon får den hjelpen de har behov for og rett på, med hjemmel i § 17 om opplysning, råd og veiledning.

Tilsynet avdekket at personer med økonomiske vanskeligheter, som var i kontakt med Nav, i stor grad selv må ta kontakt for rådgivning. Videre avdekket tilsynet en varierende praksis for hvordan ansatte skal definere en muntlig søknad. Konsekvensen blir at ikke alle personer med økonomiske vansker blir identifisert, tilbudt eller gitt tjenesten.

I flere saker der personer hadde vedvarende økonomiske vanskeligheter, som for eksempel gjentagende saker om nødhjelp, med gjeld, tvangssalg og stenging av strøm kommer det ikke frem om personen har fått opplysning, råd og veiledning eller er tilbudt tjenesten. Når ikke brukerne med behov for rådgivning blir identifisert, er det stor risiko for at de får større økonomiske vansker.

Nav-kontoret bruker i liten grad sitt kartleggingsskjema.  Ledelsen opplyser at de ønsker og jobber mot en lik kartleggingspraksis hvor brukernes økonomi kartlegges, også særskilt der det er barn involvert i saken. I et flertall av sakene tilsynet har gått gjennom et ikke brukernes økonomi kartlagt, heller ikke der det er barn i familien. Dette kan bety at familiens økonomiske situasjon kan prege barnas oppvekstsvilkår på en negativ måte.

Det er ulik praksis blant de ansatte for, om og i hvilke tilfeller veiledning gis. Det er ikke en omforent praksis for i hvilke tilfeller det skal fattes vedtak. Konsekvensen for brukerne, også de med mindre alvorlige økonomiske problemer, er at de ikke får vedtaksfestet sin rett til å få tjenesten. Manglende vedtak øker også risikoen for at hjelpen ikke blir gitt til rett tid.

Tilsynet har avdekket at ledelsen ikke har nødvendig oversikt over de brukerne som kan ha behov for og rett på hjelp. Ledelsen har ikke gjennom styringstiltak avdekket at det er ulik praksis for når veiledning skal gis eller når det skal fattes vedtak, og har heller ikke oppdaget mangler i tjenesten

6. Vedtak med pålegg om å rette lovbrudd

Statsforvalteren i Østfold, Buskerud, Oslo og Akershus pålegger kommunen å rette lovbrudd i medhold av kommuneloven § 30-4.

Et pålegg om å rette lovbrudd innebærer at:

1. Aurskog-Høland kommune skal iverksette tiltak for å sørge for at tjenestene er i tråd med lovkrav på følgende områder:
   1. Gjøre tjenesten økonomisk rådgiving tilgjengelig
   2. Fatte vedtak om tjenesten og starte opp tjeneste til riktig tid
   3. Sørge for en forsvarlig oppfølging av tjenesten økonomisk rådgivning
2. Kommunen skal legge en plan for forbedringsarbeidet med egne frister, og oversende denne til Statsforvalteren. Planen skal inneholde en beskrivelse av hvordan kommunen vil følge med på om de iverksatte tiltakene fører til endring, ved å sammenligne de forventede og faktiske resultatene.
3. Lovbruddene skal være rettet innen 18.10.25.
4. Innen denne fristen skal kommunen oversende følgende til Statsforvalteren:
   1. beskrivelse av gjennomførte tiltak
   2. beskrivelse av hvordan kommunen evaluerer tiltakenes effekt
   3. beskrivelse av hvordan kommunen skal følge med på at tjenesten fremover er i tråd med lovkrav
   4. resultatet av en eventuell egenkontroll
5. Kommunen har allerede oversendt en handlingsplan for forbedringsarbeidet og videre oppfølging og dialog avtales nærmere.

Med hilsen

Mari Hagve
avdelingsdirektør

Elin Landsverk
Seniorrådgiver
Sosial- og barnevernavdelingen

Vedlegg: Gjennomføring av tilsynet

I dette vedlegget omtaler vi hvordan tilsynet ble gjennomført, og hvem som deltok.

Varsel om tilsynet ble sendt 17.04.2024.

Tilsynsbesøket ble gjennomført ved Nav Aurskog-Høland, og innledet med et informasjonsmøte 10.06.2024. Oppsummerende møte med gjennomgang av funn ble avholdt 04.09.2024.

En del dokumenter var tilsendt og gjennomgått på forhånd, mens andre dokumenter ble mottatt og gjennomgått i løpet av tilsynsbesøket. Følgende dokumenter ble gjennomgått og vurdert som relevante for tilsynet:

• Egenrapporteringsskjema
• Organisasjonskart og bemanning
• Oversikt over fagsystemer
• Referat partnerskapsmøter
• Organisasjonsbeskrivelse NAV Aurskog-Høland
• Strategidokument Aurskog - Høland
• Prosedyre for internkontroll Nav Aurskog-Høland
• Kvalitet og internkontroll dokument
• Rutine Økonomisk gjeldsrådgivning
• Veileder sosialtjenesteloven §17
• Retningslinje økonomisk rådgivning
• Nav AHK Kartlegging og risikovurdering, Vold og trusler
• Lav bemanning Nav Kartlegging og risikovurdering
• Rutine godkjenning av vedtak
• Rutine for å melde avvik Qm365
• Stillingsbeskrivelser
• Vedtak
• Serviceklage

Det ble valgt 20 mapper etter følgende kriterier:

Saker vi ba om tilgang til gjaldt brukere som har fått

• kun økonomisk rådgivning
• kun økonomisk stønad
• både økonomisk rådgivning og økonomisk stønad

Noen av sakene skulle handle om

• strøm/husleierestanse
• nødhjelp

Et utvalg av sakene måtte være noen brukere

• med forsørgeransvar
• noen av sakene må gjelde brukere under 30 år

I tabellen under gir vi en oversikt over hvem som ble intervjuet, og hvem som deltok på oppsummerende møte ved tilsynsbesøket.

Ikke publisert her

7 brukere ble intervjuet i tilsynet.

Disse deltok fra tilsynsmyndigheten:

Seniorrådgiver Joo Luraas, revisor

Seniorrådgiver Kari Telstø, revisor

Seniorrådgiver Elin Landsverk, revisjonsleder  

Alle tilsynsrapportar frå dette landsomfattande tilsynet

2024-2025 Nav – økonomisk rådgivning til personer i en vanskelig livssituasjon

Søk etter tilsynsrapporter

Søk