Rapport etter tilsyn ved Apartments AS, Færder asylmottak 2024

Statsforvalteren i daværende Oslo og Viken gjennomførte den 14.05.2024 et meldt tilsyn ved Færder ordinære asylmottak, med målgruppen enslige mindreårige med følgeperson.

Statsforvalteren har myndighet til å føre tilsyn med at omsorgen for enslige mindreårige (EMA) som bor i asylmottak utføres i samsvar med utlendingsloven og forskrift, jf. utlendingsloven § 95 tredje ledd.

Tema for tilsynet:

Statsforvalteren har i dette tilsynet undersøkt mottakets system og praksis for arbeid med kartlegging og tiltaksplan i henhold til gjeldende lovkrav.

Statsforvalterens konklusjon:

Færder asylmottak har ikke et tilfredsstillende system og praksis for arbeidet med kartlegging og tiltaksplan i henhold til gjeldende forskriftskrav.

Dette er brudd på Forskrift om omsorg for enslige mindreårige som bor i asylmottak (omsorgsforskriften) § 6.

I brev av 26.09.2024 meddelte UDI at de ikke har innsigelser til rapportens faktadel. Apartments AS og Apartments AS avd. Nøtterøy har heller ikke fremmet innsigelser til rapportens faktadel.

1. Tilsynets tema og omfang

I tråd med tilsynsforskriften planlegger Statsforvalteren det enkelte tilsyn med bakgrunn i en risikobasert tilnærming. Som tilsynsmyndighet prioriterer vi hvilke mottak det skal gjennomføres tilsyn ved, hvilke henvendelser eller hendelser som skal utredes, hvilke vurderingstema som skal gjennomgås, hvor grundig undersøkelsen skal være og hvilken oppfølging som er nødvendig. Vi velger fremgangsmåter og metodikk som er egnet til å ivareta formålet med tilsyn på en effektiv måte. Statsforvalterens tilsynsmyndighet er uhildet og utøves uavhengig av Utlendingsdirektoratets ordninger for oppfølging og kontroll med driftsoperatør og mottakene. Statens helsetilsyn er overordnet faglig myndighet for tilsynet.

Tema for dette tilsynet er valgt med bakgrunn i risikovurdering basert på at enslige mindreårige asylsøkere med følgeperson er plassert i ordinære mottak.

Asylmottaket ved driftsoperatøren utøver den daglige omsorgen for de enslige mindreårige under opphold på asylmottaket på vegne av Utenlendingsdirektoratet (UDI). Asylmottaket skal under barnets opphold på mottaket følge særskilt med på hvordan omsorgssituasjonen er, og tildele særkontakt og kartlegge både følgepersonens egnethet og den enslige mindreåriges omsorgsbehov. Snarest etter barnets ankomst skal mottaket kartlegge barnets situasjon og behov. Det skal utarbeides en tiltaksplan som skal danne grunnlag for asylmottakets individuelle oppfølging av barnet under hele oppholdet ved asylmottaket, og fram til bosetting eller eventuell retur. Mottaket skal sikre forsvarlig oppfølging av det enkelte barn i tråd med tiltaksplanen. Asylmottaket skal også gi både barnet og barnets representant mulighet til å medvirke i arbeidet med kartlegging og tiltaksplan. I tilsynet har vi undersøkt om mottaket har et tilfredsstillende system og praksis for arbeidet med kartlegging og tiltaksplan for de enslige mindreårige asylsøkerbarna med følgeperson.

Tilsynet gjennomføres med avgrensede temaer. Statsforvalterens vurderinger og konklusjoner inneholder dermed ingen generell kvalitetsvurdering av mottakets øvrige praksis.

2. Aktuelt lovgrunnlag for tilsynet

Tilsyn er kontroll av om en virksomhet driver i samsvar med gjeldende lover og forskrifter. Vi gir derfor her en oversikt over hvilke krav som gjelder for temaene i tilsynet.

Forsvarlig omsorg

UDI har omsorgen for enslige mindreårige som bor i asylmottak. Asylmottaket ved driftsoperatøren kan utøve omsorgen på vegne av UDI, jf. utlendingsloven § 95 andre ledd. UDI har også omsorgen for enslige mindreårige med følgeperson som bor i asylmottak.

Omsorgen som gis under den enslige mindreåriges opphold i asylmottak skal være forsvarlig jf. omsorgsforskriften § 1. I omsorgsforskriften § 2 andre og tredje ledd er det utdypet krav til hva asylmottaket er forpliktet til for å oppfylle kravet til forsvarlig omsorg for den enkelte beboer. Kravet innebærer at tjenesten må holde tilfredsstillende faglig kvalitet, ytes til rett tid og gis i et tilstrekkelig omfang. Asylmottaket skal blant annet sikre struktur i hverdagen, bygge relasjoner med ungdommen og bidra til et godt miljø i asylmottaket. Videre skal asylmottaket følge opp ungdommens skolegang og annen opplæring samt legge til rette for individuelt tilpassede fritidsaktiviteter. Asylmottaket skal også gi opplæring og veiledning til ungdommen om helse og kosthold, forebygge at ungdommen forlater mottaket uten å oppgi nytt oppholdssted, og legge til rette for kontakt med familie og andre nære relasjoner dersom kontakten er til barnets beste.

Asylmottaket skal ha en skriftlig plan for omsorgsarbeidet og sikre at de ansatte i asylmottaket gir forsvarlig omsorg i samsvar med planen, jf. omsorgsforskriften § 2 annet ledd. Planen skal beskrive hvordan asylmottaket ivaretar omsorgen med den bemanningen asylmottaket har. For å sikre fremdrift i oppfølgingen av beboeren, må målene som er satt for oppholdet la seg evaluere. I tillegg må planene evalueres systematisk og jevnlig.

Barnets beste

Prinsippet om barnets beste fremgår av Barnekonvensjonen artikkel 3 nr. 1 og Grunnloven § 104. Barnets beste må avgjøres fra sak til sak. Det skal tas utgangspunkt i barnets spesifikke situasjon, personlige kontekst, situasjon og behov. Rent konkret må asylmottakene når de foretar en handling som angår barnet, identifisere hvilke interesser barnet har i den konkrete saken (kartlegging) og gjøre en helhetsvurdering av hva som vil være til barnets beste. Når barnets beste er konstatert, skal det avveies mot andre hensyn i saken.

Prinsippet om barnets beste utgjør en selvstendig rettighet for hvert barn, men det skal også vektlegges når andre lovbestemmelser skal fortolkes og virke som en retningslinje for saksbehandlingen i saker som berører barn. Barnets beste skal være et grunnleggende hensyn for den omsorgen barnet får under oppholdet i asylmottaket jf. omsorgsforskriften § 2 første ledd.

Barnets mening er et helt sentralt moment i vurderingen av barnets beste. FNs Barnekomite nevner i tillegg forhold som barnets identitet; bevaring av familiemiljøet og opprettholdelse av relasjoner; omsorg, beskyttelse og trygghet for barnet; sårbarhetssituasjonen, barnets rett til helse; og barnets rett til utdanning som kan være relevante for en nyansert vurdering av barnets beste (Generell kommentar til Barnekonvensjonen nr. 14, 2013).

Rett til informasjon

Omsorgsforskriften § 4 bokstav a, b og c pålegger asylmottaket å gi informasjon til den enslige mindreårige om dennes rettigheter og plikter, tilpasset den enslige mindreåriges individuelle behov, alder og modenhet. Asylmottaket skal gi informasjon til den enslige mindreårige på et språk den enslige mindreårige behersker. Asylmottaket skal gi barnet informasjon som setter barnet i stand til å medvirke i den daglige omsorgen under oppholdet i asylmottak og gir den enslige mindreårige økt forståelse for egen livssituasjon, økt grad av selvstendighet og forberede den enslige mindreårige til bosetting eller retur.

Rett til medvirkning

Barnets rett til å bli hørt følger av både Grunnloven § 104 og FNs Barnekonvensjon art. 12 og i omsorgsforskriftens § 5. Bestemmelsen gir barnet en ubetinget og selvstendig rett til å medvirke, men ingen plikt. Retten gjelder i hele beslutningsprosessen og i alle forhold som berører barnet, ikke bare når det skal tas rettslige eller administrative avgjørelser. Retten til medvirkning betyr at beslutningstakerne har en plikt til å gi barnet en mulighet til å medvirke. Den enslige mindreårige skal bli hørt og gis mulighet til medvirkning under oppholdet i asylmottak, herunder gjennom deltakelse i og innflytelse i daglige rutiner og aktivitetstilbud.

Barnekonvensjonen artikkel 12 nr. 1 og 2 skal sikre at barn som er i stand til å danne seg egne synspunkter, gis retten til fritt å gi uttrykk for sine synspunkter i alle forhold som vedrører barnet. Barnets synspunkter skal tillegges behørig vekt i samsvar med dets alder og modenhet. For dette formål skal barnet særlig gis anledning til å bli hørt i enhver rettslig og administrativ saksbehandling som angår barnet, enten direkte eller gjennom en representant eller et egnet organ, på en måte som er i samsvar med saksbehandlingsreglene i nasjonal rett.

Det er tett sammenheng mellom retten til å bli hørt og barnets beste. FNs barnekomité har uttalt at en forsvarlig vurdering av barnets beste først kan skje når barnet har fått anledning til å uttale seg, og det er lagt tilstrekkelig vekt på barnets synspunkter. Barnekomiteen uttaler videre at de to prinsippene utfyller hverandre; barnets beste skal være målet, og fremgangsmåten for å nå dette målet er å høre på barnet.

Kartlegging og tiltaksplan

I tråd med omsorgsforskriften § 6 skal asylmottaket så snart som mulig etter ankomst kartlegge den enslige mindreåriges behov og situasjon, og utarbeide en tiltaksplan sammen med barnet.

Tiltaksplanen danner grunnlaget for videre individuell oppfølging under hele oppholdet i asylmottak, og frem til den enslige mindreårige enten bosettes eller returneres. Omsorgsforskriftens § 6 sier også at asylmottaket skal følge opp planen. I dette ligger det krav til planmessig oppfølging av det enkelte barnet.

Asylmottaket skal gi den enslige mindreåriges representant anledning til å medvirke i arbeidet med kartleggingen og tiltaksplanen.

Kartlegging av følgepersonens egnethet

UDI skal sikre at driftsoperatør for asylmottak med enslige mindreårige legger til rette for opplæring og veiledning av mottaksansatte, jf. GI-05/2023 – Instruks til Utlendingsdirektoratet om innkvartering av asylsøkere. Det følger også av instruksen at UDI skal sikre at asylmottaket følger særskilt med på hvordan omsorgssituasjonen er, blant annet ved å tildele særkontakt og kartlegge både følgepersonens egnethet og den enslige mindreåriges omsorgsbehov.

Barnets representant

Alle enslige mindreårige asylsøkere skal ha en representant. Etter utlendingslovens § 98 b første ledd skal representanten oppnevnes av Statsforvalteren i det vergemåldistriktet hvor den mindreårige bor.

Utlendingsdirektoratet og asylmottaket skal bidra til at den enslige mindreårige under oppholdet i asylmottak får nødvendig oppfølging fra sin representant og andre ansvarlige myndigheter, jf. omsorgsforskriften § 9.

3. Beskrivelse av fakta

Adresse og kontaktinformasjon 

Type mottak, navn og besøksadresse	Ordinært mottak Færder asylmottak Stalsbergveien 5 3128 Nøtterøy
Mottaksleder/tlf: Barnefaglig ansvarlig/tlf:	Henrik Riis, 94473069 Cathrine Opstad Alfshus, 45226096
Driftsoperatør, navn og adresse	Apartments AS Langmyra 2 3185 Skoppum

Færder asylmottak er et ordinært mottak, som eies av driftsoperatør Apartments AS (kommersiell aktør). Mottaket har en rammeavtale på 120 faste plasser, og 30 stykkprisplasser. Mottaket åpnet 21.08.2023 og har en rammeavtale på tre år.

Planlegging av tilsynet

Statsforvalteren sendte varsel om tilsyn den 23.04.2024. I varselbrevet ba vi mottaket om å sende beboeroversikt, omsorgsplan, kartleggingsplaner, tiltaksplaner, og samtykkeerklæring fra mindreårige og representanten i forbindelse med kartlegging. Mottaket ble bedt om å gi barna

informasjon om vår tilsynsrolle, og at vi ønsket å snakke med dem under tilsynet, hvis de hadde lyst til å snakke med oss.

Varselbrevet inneholdt et vedlegg til barna med invitasjon til individuelle samtaler med Statsforvalteren. Det var også vedlagt et informasjonsskriv til barnas følgepersoner om Statsforvalteren og tilsynet. Mottaket ble bedt om å dele ut informasjonsskrivene til barna og følgepersonene og oversette det for dem.

Vi mottok etterspurt dokumentasjon den 07.05.2024.

Gjennomføring av tilsynet

Vi innledet tilsynsbesøket med en oppstartsamtale med mottaksleder. Her avtalte vi det praktiske for gjennomføring av tilsynet og plan for dagen. Vi fikk en omvisning på mottakets fellesarealer, og et rom på mottaket for en enslig mindreårig og følgeperson. Vi gjennomførte deretter intervju med barnefaglig ansvarlig og miljøarbeider, hver for seg.

Siste del av dagen gjennomførte vi en kort forberedende samtale med følgepersonene, og deretter samtaler med barna.

Den 15.05.2024 hadde vi et oppsummeringsmøte, via Microsoft Teams, med mottaksleder.

Dokumentgjennomgang

Beboeroversikt

Beboeroversikten gir informasjon om barnet, som navn, alder, nasjonalitet, språk og navn til følgeperson og kontaktopplysninger til representant. Det står dato for gjennomføring av kartlegging og utarbeidelse av tiltaksplan og oppfølging av planene.

Omsorgsplan

Mottaket har en omsorgsplan for enslige mindreårige asylsøkere med følgeperson, datert februar 2024. Omsorgsplanen har ni kapitler. Første kapittel inneholder beskrivelse av overordnet målsetting, henvisninger til kildene planen bygger på, og overordnede føringer for «omsorg» og «rutiner og planer». Om rutiner og planer står det blant annet at mottaket skal følge gjeldende rutiner for oppfølgning av enslige mindreårige asylsøkere med følgeperson, og utføre kartlegging og «eventuelt tiltaksplan».

De resterende kapitlene i omsorgsplanen inneholder mer detaljerte føringer for ulike stadier/forhold ved de enslige mindreårige asylsøkernes opphold på mottaket. I hvert kapittel er det inntatt henvisninger til mottakets skriftlige rutiner på ulike områder.

Siste kapittel er av særlig relevans for tilsynets tema og har overskriften «kartlegging og tiltaksplan». Her fremgår det at barnefaglig ansvarlig og miljøarbeider med høyere utdanning skal gjennomføre strukturerte, individuelle kartleggingssamtaler og utarbeide tiltaksplaner sammen med den enkelte enslige mindreårige asylsøker. Videre fremgår det at de samme ansatte skal oppdatere kartleggingen og tiltaksplanen, og følge rutinebeskrivelsen for arbeidet med kartlegging og tiltaksplan.

Rutine for kartlegging av enslige mindreårige

Mottaket har utarbeidet «Rutine for kartlegging av enslige mindreårige». Rutinen inneholder beskrivelse av rutinenes hensikt, kartleggingens ulike faser, gjennomføring av kartleggingssamtaler, dokumentasjon i MOT, samt gjengivelse av kartleggingsspørsmålene i kartleggingsskjemaet i MOT.

I «den innledende fasen» skal det ifølge rutinen fokuseres på å danne en relasjon med barnet, gjennom observasjoner og uformelle samtaler. I «den første systematiske fasen», som ifølge rutinen starter når barnet har vært ca. 1 måned på mottaket, skal den første systematiske samtalen gjennomføres. Etter at den første systematiske fasen er over, begynner «den utdypende systematiske fasen». Målet er her å utfylle bildet som allerede er etablert, slik at tiltaksplanen blir tilstrekkelig individuelt tilpasset og kartleggingen gir et så helhetlig bilde av ungdommen som mulig. Siste kartleggingsfase som beskrives i rutinen er «justerings- oppdaterings- og avslutningsfasen».

Denne fasen varer ifølge rutinen frem til ungdommen skal flytte ut av mottaket, og alle nye opplysninger, observasjoner eller forståelser som kan ha betydning for ungdommens fremtidige situasjon skal fremkomme her.

Rutine for særkontakter ved Færder asylmottak

I rutinen for særkontakter fremkommer det at særkontakt har ansvar for å starte arbeidet med individuell kartleggingsplan ved ankomst, og senest innen to uker, i samarbeid med barnefaglig ansvarlig. Videre fremkommer det at særkontakt har ansvar for at tiltaksplan utformes i samarbeid med barnefaglig ansvarlig. Tiltak skal «trekkes ut fra kartleggingsplan og inn i tiltaksplan», og tiltaksplanen skal vise at det er utvikling i tiltaket opp mot den enslige mindreårige asylsøkerens individuelle mål.

Rutine for oppfølgning av EMA m/følgeperson i ordinære mottak

Rutinen inneholder i likhet med rutinen for kartlegging en rekke føringer for hvordan mottaket skal arbeide i de ulike fasene av barnas opphold. Det fremgår at velkomstsamtale skal gjennomføres så snart som mulig etter ankomst, og helst i løpet av de to første dagene. Relevant informasjon som fremkommer i velkomstsamtalen, kan ifølge rutinen legges inn i kartleggingen. I velkomstsamtalen skal det også avtales kartleggingssamtale innen første uke på mottaket.

Videre fremgår det av rutinen at tiltakene skal være forankret i livssituasjonen til den enkelte, og barnets behov for omsorg og oppfølging. Dokumentet skal brukes aktivt i det daglige arbeidet og oppdateres jevnlig. Tiltak skal bygge på kartleggingen og ferdigstilles ved måloppnåelse. Barnet skal være aktiv part i kartleggings- og planarbeidet, og ha innsyn i det som blir dokumentert, unntatt når det foreligger særlige grunner. Tiltaksplanen skal ifølge rutinen brukes som et aktivt redskap i oppfølgningen av det enkelte barn så lenge barnet bor på asylmottaket.

Endelig fremgår det at mottaket skal ha struktur for overlapp mellom miljøarbeidere med barnefaglig ansvar, barnefaglig ansvarlig og mottaksleder, og at det i overlappsmøter skal kontrolleres at eventuelle observasjoner av omsorgssituasjonen til de enslige mindreårige asylsøkerne og samspillet med følgeperson, er dokumentert i kartleggingsplan og at tiltak er opprettet.

Rutine for oppretting av kontakt mellom representant og EMA

Rutinen er datert februar 2024, og inneholder blant annet føringer for når de enslige mindreårige asylsøkerne skal informeres om representantenes rolle og kontaktinformasjon. Involvering av representantene i kartleggingsarbeidet er ikke omtalt i rutinen.

Kartleggingsplaner

Alle seks barna har kartleggingsplaner som er utarbeidet av Færder mottak. To av barna har i tillegg kartleggingsplaner som er utarbeidet av andre mottak, i forbindelse med tidligere opphold.

Kartleggingsplaner fra andre mottak er ikke i seg selv gjenstand for dette tilsynet. Det er likevel relevant å vurdere hvordan Færder mottak har brukt, og eventuelt supplert, tidligere innhentede opplysninger i sin oppfølging av barna.

Det fremgår ikke av alle kartleggingsplanene Statsforvalteren har fått oversendt hvordan opplysningene er innhentet – om de er innhentet i strukturerte, individuelle samtaler, slik forskriften legger opp til, eller om de er innhentet i en annen sammenheng. Dette er imidlertid belyst nærmere i intervjuene med de ansatte.

I kartleggingsplanene til to av barna er det dokumentert opplysninger allerede på ankomstdagen, mens for tre av barna er første notat datert i løpet av de ti første dagene av oppholdet. For det siste barnet er første notat datert bortimot to uker etter ankomst. Statsforvalteren legger til grunn at datering av første notat i kartleggingsplanen samsvarer med dato for påbegynt kartlegging.

I kartleggingsplanen til ett av barna var det på tidspunktet for mottakets oversendelse av dokumenter til Statsforvalteren, 12 dager etter barnets ankomst på mottaket, ikke dokumentert noe om barnets helse eller opplevelser under flukten. Det var imidlertid inntatt i et notat om mottakets observasjoner av samspill med følgeperson, samt kopiert inn enkelte opplysninger fra intervju på transittmottaket.

For et annet barn var flere av de grunnleggende forholdene for å kunne yte forsvarlig omsorg påbegynt kartlagt i løpet av de tre første ukene på mottaket, herunder barnets helse, forhold til følgepersonen, følgepersonens omsorgsevner, og barnets opplevelser under flukten.

Vedrørende et av de to barna som tidligere har bodd på andre mottak, var helseforhold, følgeperson og opplevelser under flukten allerede kartlagt av tidligere mottak. Opplysningene var ikke supplert av Færder mottak på tidspunktet for oversendelse av dokumenter til Statsforvalteren, som var cirka én uke etter barnets ankomst på mottaket. Hva gjelder det andre barnet som tidligere hadde bodd på et annet mottak, ble forholdet til følgepersonen, samspillsobservasjoner og helseforhold påbegynt kartlagt mellom to til fire måneder ut i oppholdet på Færder mottak. Forholdene var i ulik grad kartlagt ved tidligere mottak.

For det femte barnet ble forholdet til følgeperson og barnets helsesituasjon påbegynt kartlagt i løpet av de to første ukene på mottaket, mens opplevelser under flukten ble påbegynt kartlagt etter litt over én måned. Rundt tre måneder ut i oppholdet inntas merknader om fysisk og psykisk helse i kartleggingsplanen.

Det sjette barnets forhold til følgeperson og tidligere skolegang ble påbegynt kartlagt omtrent én uke ut i oppholdet på Færder mottak, mens barnets helsesituasjon og opplevelser under flukten ble kartlagt to måneder og tre uker ut i oppholdet.

Det fremgår ikke av noen av kartleggingsplanene at barnas representant bevisst eller aktivt er involvert i kartleggingen av barnets situasjon og behov. I én av kartleggingsrapportene er det imidlertid dokumentert en lengre telefonsamtale hvor representanten formidler bekymring knyttet til barnets følgeperson.

Tiltaksplaner

Alle utenom ett barn hadde tiltaksplaner da Statsforvalteren fikk oversendt dokumentasjon 03.05.2024. Barnet som ikke hadde tiltaksplan på dette tidspunktet ankom mottaket halvannen uke før dokumentene ble oversendt, og kartleggingen av dette barnet ble påbegynt samme uke. Barnas tiltaksplaner er utarbeidet i standardiserte maler i UDI sitt fagsystem MOT.

To av barna hadde ett tiltak, to av barna hadde to tiltak, og ett av barna hadde tre tiltak i sin tiltaksplan. Blant disse hadde tre av barna leksehjelp som tiltak, mens to av barna hadde hjelp med fritidsaktivitet som tiltak i sin plan. Eksempler på andre tiltak i barnas tiltaksplaner er veiledning knyttet til personlig hygiene, hjelp til å kontrollere følelser, hyppige enesamtaler, og faste besøkshelger hos  Tiltakene varierer i lengde, fra én uke til ni måneder. Flesteparten av tiltakene har en varighet på to måneder.

Samtaler med barn

Det bodde seks enslige mindreårige asylsøkere med følgeperson på mottaket på tidspunktet for tilsynet. Vi snakket med alle seks barna. Barna var i alderen fem til 17 år. To av dem ønsket å ha med særkontakt i samtalen, og én ville ha med følgepersonen sin. Det ble brukt fjerntolk over video.

Samtalereferat i sin helhet er arkivert internt hos Statsforvalteren. Under følger et sammendrag av samtalene.

To av barna kjente til at de hadde en plan for oppholdet, men husket ikke hva som stod i den.

De fleste av barna sa at de kunne si ifra til personalet hvis de trengte hjelp med noe. De samme barna sa at de snakket med særkontakt flere ganger i uken, noen av dem hver dag.

Barna fortalte at de er på aktiviteter som å gå på tur, grille og å spille spill. De sa også at de får hjelp med lekser. Flere av dem sa at de den siste tiden ikke hadde fått lov til å være med på aktiviteter. Det kom frem at dette handlet om et ønske om en konkret tur til et senter hvor man leker med laser.

Mot slutten av tilsynet fikk vi vite at det var planlagt ny tur til dette senteret dagen etter, hvor barna fikk tilbud om å være med.

Flere av barna sa at de ikke snakket med noen, hverken følgepersoner eller ansatte, når de hadde det vanskelig. Ett av barna fortalte at hen ikke følte seg trygg på mottaket. Hen forklarte at dette handlet om XXXX. Et annet barn fortalte at hen nesten ikke sov om natten. Hen sa at hen snakket med særkontakt om dette. Barnet uttrykte også fortvilelse over at hen ikke hadde skoletilbud, som ble oppgitt at hang sammen med XXXX.

Fire av de seks barna sa at de hadde det bra på mottaket. De formidlet imidlertid at det var en vanskelig situasjon for dem ved at de stadig ventet på avgjørelse fra UDI.

De fleste barna kjente til at de hadde en representant og to av dem spurte om vi kunne hjelpe dem å bytte. Vi forklarte at de ansatte kan hjelpe barna når det gjaldt forhold knyttet til oppfølging fra representantene.

Intervju med ansatte og mottaksleder

Organisering, roller og ansvar

Asylmottaket har syv ansatte som skal jobbe med enslige mindreårige asylsøkere, til sammen fire årsverk. Fem av disse ble ansatt i april og jobber med å aktivisere barna, mens én er barnefaglig ansvarlig og én er særkontakt. Både barnefaglig ansvarlig og særkontakt er utdannet som barnevernspedagog. Særkontakt har i tillegg lærerutdanning fra utlandet.

Barnefaglig ansvarlig og særkontakten har begge dagstillinger. Barnefaglig ansvarlig har delt stilling som barnefaglig ansvarlig og informasjonsansvarlig.

Det kom frem i intervjuene at særkontakt har oppfølgingsansvar for alle barna. Videre at barnefaglig ansvarlig og særkontakt sammen har ansvaret for kartlegging av barna, mens barnefaglig ansvarlig og mottaksleder har ansvar for å kvalitetssikre planarbeidet. De ansatte oppga at mottaksleder ikke selv er involvert i arbeidet med kartlegging og tiltaksplaner. Derimot leser mottaksleder alle kartleggingsrapportene, og har kjennskap til innholdet i disse. Mottaksleder ønsker generelt å holde seg oppdatert om forhold ved de enslige mindreårige asylsøkerne på mottaket. Mottaksleder sikrer kartleggingsarbeidet gjennom rutiner og tiltak ved mottaket som er utarbeidet sammen med barnefaglig ansvarlig, og ved bruk av omsorgsplanen.

De nyansatte skal ivareta barna når barnefaglig ansvarlig og særkontakten ikke er på jobb. På tilsynstidspunktet vurderte barnefaglig ansvarlig at det ikke var behov for at samtlige nyansatte skulle ha fullt fokus på de enslige mindreårige asylsøkerne, da det også var behov for fokus på unge voksne ved mottaket parallelt.

Barnefaglig ansvarlig og særkontakten har ikke egne felles møter med de øvrige ansatte som jobber med de enslige mindreårige. Informasjonsflyt mellom de ansatte sikres ved at de har overlappsmøter, månedlige personalmøter, og en lukket gruppe på Telegram. Det som ikke kan deles i den lukkede gruppen på grunn av GDPR, tas muntlig, enten fysisk eller per telefon. De ansatte har også hatt uformelle møtepunkter utover dette. Mottaksleder ønsker å etablere et fast, mer formelt ukentlig møte for de som jobber med enslige mindreårige asylsøkere. Mottaksleder understreker at ikke alle de ansatte trenger all informasjon, men at spesielt de som jobber med enslige mindreårige asylsøkere trenger å få en del mer informasjon som ikke de andre får.

Barnefaglig ansvarlig formidler at hun har flere tanker om å bidra med konkret kvalitetsutvikling. Det har imidlertid ikke kunnet prioriteres særskilt opp mot arbeidsoppgaver og arbeidsmengde for barnefaglig ansvarlig og særkontakten totalt sett.

Opplæring/veiledning

Det kommer frem i intervjuet at barnefaglig ansvarlig og særkontakt ikke har fått konkret opplæring i hvordan de skal jobbe med kartlegging av enslige mindreårige asylsøkere eller tiltaksplan.

Mottaksoppfølger hos UDI har imidlertid sagt at hun kan kontaktes om det er noe de lurer på. Særkontakt var tidligere ansatt ved et annet asylmottak, og fikk ekstern opplæring i kartleggingsarbeid der. Hun bruker denne kunnskapen i kartleggingsarbeidet, men ønsker seg mer opplæring i arbeidet med enslige mindreårige asylsøkere. Barnefaglig ansvarlig er kjent med at det finnes en forskrift om omsorgen for enslige mindreårige som bor i asylmottak og har lest denne.

Barnefaglig ansvarlig har for øvrig vært i kontakt med UDI for mer informasjon og veiledning, men gir uttrykk for at hun opplever ikke å ha fått tilbakemelding med svar på de konkrete spørsmålene hun hadde. De ansatte har blant annet sett videofilmer fra UDI, og barnefaglig ansvarlig var på grunnkurs i februar. De ansatte opplever den tilgjengelige opplæringen som generell og overordnet.

Fordi mottaket har fått mange enslige mindreårige asylsøkere plassert, har barnefaglig ansvarlig etterspurt hjelp fra UDI, og UDI skal ha koblet på mottaksoppfølger. De ansatte gir imidlertid uttrykk for at de savner mer konkret oppfølging. Da mottaket nevnte for UDI at det skulle føres tilsyn med kartleggingsarbeidet, skal det imidlertid ha blitt gjennomført et felles møte om tematikken.

Mottaksleder gir gode tilbakemeldinger om barnefaglig ansvarlig og kunnskapen hun har blant annet fra barnevernstjenesten. Han har derfor ikke sett behov for å engasjere ekstern opplæring til de øvrige ansatte. Mottaksleder understreker samtidig at det er behov for mer opplæring, og at de savner opplæring fra UDI. Mottaksleder oppgir videre at han bruker mye tid på å holde alle de ansatte oppdatert på omsorgsplanen og det juridiske rammeverket. Mottaksleder har også informert UDI om at datasystemene ikke fungerer som arbeidsverktøy etter formålet, men opplever foreløpig at endringer uteblir. Mottaksleder skal ha fått råd om å lese en veileder som ifølge mottaksleder er datert i 2006 eller 2007. Han opplever veilederen som omfattende og at mye av innholdet er utdatert. Det skal ikke ha vært barnefaglige kurs i perioden mottaket har hatt enslige mindreårige asylsøkere. Mottaksleder oppgir for øvrig at oppfølgingen av de enslige mindreårige asylsøkerne er et godt innarbeidet og mye omtalt tema på personalmøtene, og han erfarer at de har gode rutiner på dette.

Kartlegging og utarbeidelse av kartleggingsplan

Barnefaglig ansvarlig har hovedansvaret for kartleggingsarbeidet, men oppgir at særkontakten også er godt informert om løpende oppfølging i hverdagen. Det kommer frem at samarbeidet er godt mellom barnefaglig ansvarlig og særkontakt om hvordan å gjennomføre disse oppgavene, og det er disse to som fyller ut kartleggingsskjemaene. Barnefaglig ansvarlig prøver å gjennomføre første del av kartleggingen, i form av velkomstsamtalen, i løpet av den første uken på mottaket. Hun oppgir å være bevisst på at barna skal få ro den første tiden, og er opptatt av å skape trygghet, observere og se om barna har det bra. Hun og særkontakten har fokus på naturlige samtaler og kontakt med barna i denne første fasen, spesielt om barna ikke ønsker å delta i en mer formell samtale. De er også opptatt av å tilpasse samtalene etter barnets alder og modenhet. Omfanget strukturerte samtaler tilpasses etter hvert barnas botid på mottaket, slik at det blir mest mulig naturlig for dem.

På spørsmål om mottaket har rutine for at de skal gå gjennom alle punktene i kartleggingsplanen, informerer barnefaglig ansvarlig om at de tilpasser dette til hvordan de blir kjent med barna. Videre at hun uansett vil at de skal gjennom alt i løpet av perioden barna bor på mottaket.

Hvis det i kartleggingen fremkommer at et barn har ekstra behov for hjelp eller oppfølging, kommer det frem at mottaket først jobber med å veilede følgepersonen. Hvis det vurderes at følgepersonen ikke følger opp tilfredsstillende, hjelper særkonktakt til der det er nødvendig.

Barnefaglig ansvarlig har spurt UDI om hvor hun skal dokumentere kartlegging av følgepersonene, da det ikke er noen egnet fane for dette i MOT, og fordi det kun er de enslige mindreårige asylsøkerne som skal ha en aktiv kartleggingsplan. Hun opplever at hun ikke har fått noe tydelig svar, og at oppsettet i MOT er lite egnet på dette området. UDI har svart at informasjonen skal føres under punktet «følgeperson» i kartleggingsskjemaet til de enslige mindreårige asylsøkerne.

Barnefaglig ansvarlig tenker imidlertid at det ikke blir riktig om barnet alltid skal vite hva følgepersonen har sagt. Hun gjør derfor en konkret vurdering av hva hun skal ta med i planen til barnet, og dokumenterer det øvrige i et Word-dokument/Sharepoint, som sendes til UDI.

På spørsmål om kartlegging av følgepersonenes egnethet er satt i system, eller om den er mer løpende, informerer barnefaglig ansvarlig at de gjør dette ut fra observasjoner. Hvis andre ansatte gjør relevante observasjoner når barnefaglig ansvarlig og særkontakt har fri, får de også videreformidlet dette. Det oppgis videre at mottaket har god kontakt med barnevernstjenesten i kommunen, og at de er godt kjent med regelverket om meldeplikt til barnevernet.

Det oppgis i intervjuene at innholdet i kartleggingsplanene, og planverket som sådan, kunne vært tematisert mer med barna underveis gjennom oppholdet. Samtidig får vi opplyst at mottaket er opptatt av at barna skal vite om dokumentasjonspliktene og at de ansatte noterer om dem i en kartleggingsplan. Mottaket har ikke hatt behov for tolk i kartleggingsarbeidet, da de har flere ansatte med relevant språkkompetanse. Dette oppgir de at gir en fordel med tanke på styrker i relasjonen til barna.

Utarbeidelse av tiltaksplan og bruken av denne

De ansatte informerte om at mottaket oppretter tiltaksplan hvis de ser noe som barna behøver å øve på, for eksempel hygiene eller døgnrytme. Videre at tiltaksplaner ikke bestandig er nødvendig, mens i andre tilfeller er et viktig verktøy. Barnefaglig ansvarlig og særkontakt samarbeider tett om tiltaksplanarbeidet. Barnefaglig ansvarlig har ikke inkludert mottaksleder i selve tiltaksplanarbeidet, men oppdaterer han muntlig og løpende når det trengs. Mottaksleder oppgir å ha høy tillit til barnefaglig ansvarlig.

De ansatte hadde ønsket mer veiledning fra UDI, for eksempel om grenseoppgangene for hva en tiltaksplan bør inneholde mer konkret, og om hvorvidt også kortvarige tiltak i hverdagen skal innarbeides i planen. De ansatte er bevisst på at tiltaksplanen er barnets plan, og gjør derfor vurderingene ut ifra dette. Barnefaglig ansvarlig og særkontakt oppgir at de prøver å lage mål sammen med barna, og at de forsøker å sikre en sammenheng mellom kartlegging og tiltaksplan. På spørsmål om hvorvidt kartleggingsplanen er det mest levende dokumentet, mens bruken av tiltaksplanene varierer mer avhengig av om barna har aktive tiltak, svarte barnefaglig ansvarlig bekreftende. De ansatte nevnte for øvrig eksempler på mål, tiltak og hvordan de følger opp disse i planarbeidet.

I intervjuene ble det klart at mottaket ønsker å få en bedre systematikk når det gjelder evaluering av planarbeidet. De oppgir å mangle tilstrekkelig opplæring på området, blant annet når det gjelder hvordan evalueringen praktisk skal gjennomføres i systemet. Mottaket har etterspurt veiledning fra UDI. Særkontakt opplyste for øvrig at de skal se på status for tiltaksplanene ca. hver andre eller tredje måned. Det er hovedsakelig barnefaglig ansvarlig og særkontakt som gjør dette. De øvrige ansatte kan gå inn og lese planene, men det er usikkert om dette gjøres i særlig grad.

Når det gjelder kvalitetssikring av planarbeidet så oppgir barnefaglig ansvarlig at hun har dette ansvaret, men at hun er noe usikker på hva konkret som ligger til ansvaret i praksis. UDI skal ha sett på mottakets planarbeid og gitt tilbakemelding om at de vurderte det de så som godt. Barnefaglig ansvarlig informerer om at hun har fokus på at kartleggingen blir fylt ut og at utvikling følges opp.

Kontakt med andre instanser, og forsøk på å oppnå slik kontakt, prioriteres også at blir dokumentert.

Samarbeid med representantene

Det kommer frem av intervjuene at barnas representanter ikke involveres i arbeidet med kartlegging og tiltaksplaner. Videre at representantene ikke blir aktivt informert om medvirkning i dette arbeidet, annet enn at de vet at mottaket kartlegger de enslige mindreårige asylsøkerne. Barnefaglig ansvarlig oppgir at hun synes det er lite informasjon tilgjengelig om hva representantene skal gjøre, og er usikker på mandatet deres. Det oppleves å være et varierende engasjement hos representantene, og at det kan ta litt tid før barnefaglig ansvarlig får kontaktinformasjon til representantene. Når det ankommer en enslig mindreårig asylsøker, pleier imidlertid de fleste representantene å ringe barnefaglig ansvarlig. Mottaket oppdaterer deretter representantene i telefonsamtaler, og inviterer dem for eksempel til å delta på møter med barneverntjenesten der dette er aktuelt. Mottaket erfarer at flere av representantene er vanskelig å holde kontakten med og oppleves som lite tilgjengelige for mottaket. Barnefaglig ansvarlig er videre kjent med krav om samtykke fra representantene i enkelte tilfeller. De har ikke utarbeidet et eget samtykkeskjema på mottaket.

4. Vurdering av fakta opp mot aktuelt lovgrunnlag

Omsorgsplan

Statsforvalteren vurderer at asylmottaket har utarbeidet en omsorgsplan som gir en tilfredsstillende beskrivelse av asylmottakets arbeid med å ivareta omsorgen til enslige mindreårige asylsøkere på mottaket. Dette er i tråd med omsorgsforskriften § 2.

Kartlegging og tiltaksplan

Systematisk kartlegging og oppfølgning er nødvendig for at asylmottaket skal kunne sikre at enslige mindreårige får forsvarlig omsorg under hele oppholdet på asylmottak. I forskrift om omsorgen for enslige mindreårige som bor i asylmottak § 6, pålegges asylmottak å gjennomføre strukturerte, individuelle samtaler for å kartlegge den enslige mindreåriges situasjon og behov, og utarbeide en tiltaksplan sammen med den enslige mindreårige. Begge deler skal ifølge samme paragraf påbegynnes så snart som mulig.

Tidlig oversikt over barnets omsorgsbehov er en forutsetning for at asylmottaket skal kunne ivareta sin plikt til å sikre forsvarlig omsorg under hele oppholdet. Forsinkelser eller tilfeldigheter i kartleggings- og tiltaksarbeidet kan medføre risiko for barnet, for eksempel i form av å leve med en følgeperson som ikke er egnet, at barnet ikke får dekket sine grunnleggende omsorgs- eller helsebehov, eller på annen måte mangler i oppfølging av barnet med konsekvenser i form av omsorgssvikt.

Statsforvalteren vurderer at Færder asylmottak ikke har et tilfredsstillende system og praksis for arbeidet med kartlegging og tiltaksplan. Manglene knytter seg delvis til selve arbeidet med kartleggingen, og delvis til mottakets forståelse og bruk av tiltaksplan som verktøy for å sikre at barna mottar forsvarlig omsorg under hele oppholdet på asylmottak. Mottakets planarbeid samlet sett er heller ikke tilstrekkelig systematisk.

Tilsynet avdekket at de ansatte ikke har fått tilstrekkelig opplæring i planarbeid. Statsforvalteren forventer at mottaket sørger for å ha både skriftlige rutiner samt en hensiktsmessig opplæring og veiledning til de ansatte som gjør dem i stand til å utføre oppgavene sine på en tilfredsstillende måte, i tråd med regelverket. Dette er også et viktig internkontrolltiltak for å sikre lik og forsvarlig praksis. Ansattes formalkompetanse og erfaringskunnskap fra tidligere arbeidsforhold kan således ikke erstatte mottakets eget ansvar for å sikre opplæring. Både nøkkelpersoner og øvrige ansatte skal motta systematisk opplæring og oppfølging i arbeidet sitt.

Når det gjelder kartleggingsarbeidet så benytter asylmottaket en kombinasjon av strukturerte, formelle samtaler og mer uformelle samtaler. Vi legger til grunn at mottaket i praksis ikke har faste frister for når de ulike temaene skal være kartlagt, men at målsettingen er at alle temaene skal være dekket i løpet av tiden barna bor på mottaket. Forskriften inneholder ikke noe forbud mot at det også benyttes opplysninger fra mer ustrukturerte og uformelle samtaler i kartleggingen. Slik informasjonsinnhenting kan imidlertid ikke fullt ut erstatte strukturerte samtaler, som er et forskriftskrav. En svakhet med utstrakt bruk av mer tilfeldige, uformelle samtaler er at det kan være krevende å få dekket alle de nødvendige temaene tidlig nok til å sikre at barna får forsvarlig omsorg under hele oppholdet sitt på mottaket. Det kan også være utfordrende å sikre etterprøvbarhet rundt hva som blir sagt. I intervjuene fremkom det også at det ikke alltid blir dokumentert systematisk fra samtalene. Videre fremkom det at barna i liten grad gjøres kjent med det konkrete som blir kartlagt underveis i oppholdet. Begge deler utgjør en risiko for at det kan oppstå misforståelser og manglende reell medvirkning, som igjen kan få konsekvenser for mottakets oppfølging av barna.

Statsforvalteren vurderer at det for flere av barna likevel har vært noenlunde rimelig fremdrift i kartleggingen av kritisk viktige temaer, slik som helserelaterte behov og kontakten med følgeperson. Det gjelder imidlertid ikke alle. For ett av barna som tidligere hadde bodd på et annet mottak var det dokumentert svært lite om helseforhold i tidligere kartleggingsplaner. Likevel ble opplysningene først supplert av det aktuelle mottaket to måneder etter barnets ankomst. Vi har ikke opplysninger om at den forsinkede kartleggingen har ført til omsorgssvikt i dette tilfellet, men det er ikke tvilsomt at en slik praksis innebærer en betydelig risiko for svikt i mottakets ivaretakelse av barna.

Kartlegging og tiltaksplan skal etter forskriften legges til grunn for den individuelle oppfølgingen av den enslige mindreårige. Det skal være asylmottakets verktøy og rammeverk for å sikre at hvert enkelt barn mottar forsvarlig omsorg tilpasset barnets egne behov gjennom hele oppholdet. Derfor må kartlegging og tiltaksplan være tilstrekkelig grundig, detaljert og oppdatert til at det enkelte barn sikres forsvarlig omsorg, uavhengig av hvilke ansatte som er på jobb. Forutsetningene for å gi det enkelte barn forsvarlig omsorg skal kunne leses ut av planverket. Det må derfor være en tydelig sammenheng mellom avdekkede behov i kartleggingene og hvilke tiltak som fremgår i tiltaksplanene. Vi vurderer at det i flere av kartleggingsplanene fremkommer opplysninger om oppfølgingsbehov som burde resultert i tiltak i barnas tiltaksplaner. Det dreier seg blant annet om opplysninger knyttet til helse, herunder søvnproblemer, traumer, konsentrasjonsvansker på skolen, og vitaminmangel.

Særkontakt og barnefaglig ansvarlig er tydelige i intervjuene om at de har et høyt fokus på planarbeidet og etterstreber å sikre en god praksis. En ordning som bygger på muntlig formidling og tilstedeværelse av én eller flere nøkkelpersoner, er imidlertid sårbart. Dette gjelder særlig når barna går på skole og er borte mesteparten av arbeidsdagen til barnefaglig ansvarlig og særkontakt. På bakgrunn av intervjuene legger vi videre til grunn at tiltaksplanene ikke alltid brukes aktivt i oppfølgingen av barna, og at det primært er barnefaglig ansvarlig og særkontakt som har oversikt og innsyn i planene, ikke de øvrige ansatte. Sistnevnte selv om det er de øvrige ansatte som i realiteten har ansvaret for å sikre at barna mottar forsvarlig omsorg etter ordinær arbeidstid og i helger.

Endelig legger vi på bakgrunn av intervjuene til grunn at mottaket ikke har tilstrekkelig systematikk for når planarbeid skal evalueres. Det står ikke direkte i forskriften at planarbeidet skal evalueres, men kravet om at kartleggingen og tiltaksplanen skal legges til grunn for oppfølgningen av barna under hele oppholdet, forutsetter jevnlig evaluering.

Statsforvalteren vurderer samlet sett at ovennevnte praksis for tiltaksplanarbeid innebærer risiko for at barna ikke får den omsorgen og oppfølgingen som de er i behov av.

Involvering av representanter

Svakhetene ved kartleggingsarbeidet knytter seg også til mottakets manglende involvering av representantene. Etter forskriften § 6 plikter asylmottaket å gi den enslige mindreåriges representant mulighet til å medvirke i arbeidet med kartlegging og tiltaksplan. På bakgrunn av intervjuene og oversendt dokumentasjon legger vi til grunn at mottaket verken har rutine eller praksis for å sikre at barnas representanter gis mulighet til å delta i dette arbeidet. Representantene blir ikke rutinemessig invitert til å delta i planlagte kartleggingssamtaler, eller i mottakets arbeid med utforming av tiltaksplaner. Verken barnefaglig ansvarlig eller mottaksleder synes å ha vært bevisst på denne plikten som fremgår direkte av forskriften.

For at representanten skal ha mulighet til å delta i kartleggings- og tiltaksarbeidet, må vedkommende få beskjed om når mottaket planlegger å utføre dette og inviteres aktivt inn til å bidra. Alternativt må det settes av tid til et supplerende møte med representanten for å sikre nødvendig informasjon og innspill fra denne. Representantene kan ha viktig informasjon om barnet fra blant annet samtaler med utlendingsmyndighetene, som asylmottaket uten slik involvering risikerer å gå glipp av. Involvering av representantene kan altså være avgjørende for at mottaket mottar de opplysningene det behøver for å sikre at barna får forsvarlig omsorg under oppholdet, og er derfor et viktig ledd i kartleggingsarbeidet.

5. Statsforvalterens konklusjon

På bakgrunn av funnene fra tilsynet, herunder intervjuer med ansatte, beskrivelsene fra barna og gjennomgått dokumentasjon, vurderer Statsforvalteren at mottaket ikke har et tilfredsstillende system og praksis som ivaretar arbeidet med kartlegging og barnas tiltaksplaner. Den mangelfulle organiseringen av planarbeidet og oppfølging innebærer en risiko for at det enkelte barn ikke blir sikret forsvarlig omsorg, trygghet og god utvikling tilpasset den enslige mindreåriges individuelle behov, alder og modenhet.

Det ble avdekket lovbrudd under tilsynet. Statsforvalteren konkluderer med følgende:

Færder asylmottak har ikke tilfredsstillende system og praksis for arbeidet med kartlegging og tiltaksplan i henhold til gjeldende forskriftskrav.

Dette er brudd på Forskrift om omsorg for enslige mindreårige som bor i asylmottak (omsorgsforskriften) § 6.

Utenlendingsdirektoratet (UDI) har omsorgsansvaret for enslige mindreårige som bor i asylmottak. Asylmottaket ved driftsoperatøren kan utøve omsorgen på vegne av UDI. Statsforvalteren skal føre tilsyn med at omsorgen for enslige mindreårige som bor i asylmottak utøves i samsvar med denne loven og forskrifter til loven. Dersom tilsynet avdekker forhold som er i strid med denne loven eller forskrifter til loven, kan Statsforvalteren gi pålegg til UDI og driftsoperatøren om å rette forholdet.

6. Oppfølging av påpekte lovbrudd

Vi ber UDI og driftsoperatør om å gjennomgå denne rapporten, og utarbeide en felles plan for hvordan forholdene skal rettes og forbedres, inkludert konkrete tiltak for utbedringer. Det må fremgå rolle-/ansvarsfordeling for gjennomføring av det enkelte tiltak. Planen må også inneholde beskrivelser av hvordan dere vil evaluere at tiltakene fører til endring og forbedring i praksis.

Frist for oversendelse av overnevnte plan til Statsforvalteren i Østfold, Buskerud, Oslo og Akershus er 01.11.2024.

Så langt taushetsplikten ikke er til hinder for det, ber vi om at de enslige mindreårige barna på asylmottaket får tilpasset informasjon om innholdet i denne rapporten og tilbud om å lese den. Vi ber også om at rapporten blir gjort tilgjengelig for ansatte og andre som ønsker å lese den.

Med hilsen

Mari Hagve
avdelingsdirektør
Sosial- og barnevernavdelingen

Kristin Børli Rustad
fagleder

 

Vedlegg: Gjennomføring av tilsynet

Her omtaler vi hvordan tilsynet ble gjennomført, og hvem som deltok. Varsel om tilsynet ble sendt den 23.04.2024.

Vi gjennomførte stedlig tilsyn den 14.05.2024. Oppsummeringsmøte med mottaksleder ble avholdt den 15.05.2024 via Microsoft teams.

Tilsynet ble gjennomført av:

• Seniorrådgiver Toril Jore, Statsforvalteren i Østfold, Buskerud, Oslo og Akershus
• Seniorrådgiver Marita Østereng, Statsforvalteren i Østfold, Buskerud, Oslo og Akershus
• Rådgiver Kasper Nilsen, Statsforvalteren i Østfold, Buskerud, Oslo og Akershus