Rapport fra Nav sitt ansvar for tjenesten økonomisk rådgivning til personer i en vanskelig økonomisk situasjon i Frogn kommune 2024

Statsforvalteren gjennomførte tilsyn med Frogn kommune og besøkte i den forbindelse Nav Frogn fra 08.04.2024 til 10.04.2024. Vi undersøkte om Nav gir innbyggerne økonomisk råd og veiledning som kan bidra til å løse eller forebygge sosiale problemer. Tjenesten økonomisk råd og veiledning i sosialtjenesteloven § 17, er en av de individuelle tjenestene som kommunen har ansvaret for. 

Tilsynet ble gjennomført som del av et landsomfattende tilsyn initiert av Statens helsetilsyn.

Statsforvalterens konklusjon:

Ved dette tilsynet ble det ikke avdekket lovbrudd.  

Tilsynet viser samlet sett at kommunens styringstiltak og internkontroll sikrer at det informeres om tjenesten slik at den er tilgjengelig og at det fattes vedtak som viser oppstartstidspunkt på bakgrunn av hvor mye saken haster. Videre viser tilsynet at innbyggere som mottar tjenesten får forsvarlig oppfølging. 

Statsforvalteren ba om tilbakemelding på utkast til rapport innen 13.05.2024 for eventuelle kommentarer til faktagrunnlaget. Kommunen har ikke kommet med kommentarer eller innsigelser.

1. Tilsynets tema og omfang

Statsforvalteren har undersøkt og vurdert om tjenesten økonomisk rådgivning til personer i en vanskelig økonomisk situasjon er forsvarlig.  

Statsforvalteren har undersøkt om:

• Nav gjør tjenesten økonomisk rådgivning tilgjengelig 
• Nav fatter skriftlig vedtak om tjenesten og starter opp tjenesten til riktig tid
• Nav sørger for en forsvarlig oppfølging av tjenesten økonomisk rådgivning  

Statsforvalterens tilsyn er gjennomført som en systemrevisjon. Det betyr at Statsforvalteren har ført tilsyn med hvordan kommunen gjennom styring og ledelse oppfyller kravene til forsvarlig økonomisk rådgivning. Brukerens meninger om og erfaringer med tjenestetilbudet i kommunen er viktig informasjon for tilsynsmyndighetene. Statsforvalteren har derfor hatt samtale med et utvalg brukere i dette tilsynet. 

2. Aktuelt lovgrunnlag for tilsynet

Statsforvalteren har myndighet til å føre tilsyn med kommunens oppfyllelse av plikter etter lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen (sosialtjenesteloven), jf. sosialtjenesteloven § 9. Etter bestemmelsen kan det også føres tilsyn med kommunens internkontroll med plikter etter kapittel 4, jf. lov om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven) § 25-1. 

Et tilsyn er en kontroll av om virksomheten er i samsvar med lov- og forskriftsbestemmelser. Nedenfor gis det en beskrivelse av lovkravene som ble lagt til grunn i tilsynet. 

Økonomisk rådgivning er en del av tjenesten opplysning, råd og veiledning som er hjemlet i sosialtjenesteloven § 17. I følge § 4 skal tjenesten skal være forsvarlig. For å kontrollere om tjenesten er forsvarlig har statsforvalteren undersøkt:

Krav til forsvarlig tilgjengelighet til tjenesten

Nav gjør tjenesten økonomisk rådgivning tilgjengelig, se sosialtjenesteloven §§ 4 og 17, forvaltningsloven § 11 og kommuneloven § 25-1.

Kravet innebærer at kommunen ved Nav Frogn

• identifiserer personers mulige behov for økonomisk rådgivning
• ikke avviser personer med mulig behov for økonomisk rådgivning ved å henvise til Økonomi- og gjeldsrådgivningstelefonen i Nav eller andre aktører
• gir personer med mulig behov for økonomisk rådgivning tilpasset informasjon ut fra personens forutsetninger og behov, slik at de blir i stand til å søke om tjenesten
• nedtegner og dokumenterer muntlige søknader om økonomisk rådgivning 

Krav til forsvarlig beslutning og oppstart av tjenesten  

Nav fatter skriftlig vedtak om tjenesten og starter opp tjenesten i riktig tid, se

sosialtjenesteloven §§ 4, 17, 41, 42, 43 forvaltningsloven §§ 17 og 23, og kommuneloven § 25-1.

Kravet innebærer at kommunen ved Nav Frogn

• gir brukeren mulighet til samtale om sitt behov før det fattes vedtak 
• fatter skriftlige vedtak om økonomisk rådgivning 
• setter frist for oppstart av tjenesten i vedtaket, ut fra brukerens behov og om saken haster  
• starter tjenesten ut fra brukerens behov og om saken haster 

Krav til forsvarlig oppfølging

Nav sørger for en forsvarlig oppfølging av tjenesten økonomisk rådgivning. Sosialtjenesteloven §§ 4, 17 og 42, kommuneloven § 25-1 forvaltningsloven § 17.

Kravet innebærer at kommunen ved Nav Frogn

• gir brukeren tilbud om samtaler under oppfølgingen
• kartlegger brukerens økonomiske forhold, det vil si inntekter, utgifter, eiendeler/ og gjeld, og om brukeren har prioritert bort nødvendige utgifter  
• kartlegger særskilte utgifter til barn, når brukeren har forsørgeransvar
• kartlegger om andre forhold i brukerens livssituasjon kan påvirke valg av tiltak i den økonomiske rådgivningen 
• kartlegger i samarbeid med brukeren
• utformer tiltakene i samarbeid med brukeren 
• tilbyr økonomisk rådgivning for ulike typer av økonomiske problemer med ulik alvorlighetsgrad
• dokumenterer opplysninger som kommer fram i oppfølgingen, slik at opplysningene kan kontrolleres og etterprøves, og for å sikre kontinuitet i tjenesten  

Krav til styring og ledelse

Krav til ledelse, organisering og styring er viktige elementer i kommunens ansvar for å tilby og yte forsvarlige tjenester. God styring og ledelse bidrar til at brukerne får oppfylt sine rettigheter. Det kan derfor være stor risiko for svikt i tjenesteytingen hvis kommunen ikke har tilstrekkelig styring med kvaliteten på tjenestene. Svikten kan få store konsekvenser for den enkelte bruker.

I sosialtjenesteloven § 5 vises det til at kommunen skal ha internkontroll etter reglene i kommuneloven § 25-1. Styringssystemet skal tilpasses virksomhetens størrelse, egenart, aktiviteter og risikoforhold, og ha det omfang som er nødvendig.

For mer utfyllende informasjon, se Veileder for landsomfattende tilsyn 2024-25 Nav-kontorenes ansvar for tjenesten økonomisk rådgivning til personer i en vanskelig økonomisk situasjon

3. Beskrivelse av faktagrunnlaget

Her gjøres det rede for hvordan virksomhetens aktuelle tjenester fungerer, inkludert virksomhetens tiltak for å sørge for at kravene til kvalitet og sikkerhet for tjenestemottakerne blir overholdt.

Generelt om kommunen og organiseringen av de sosiale tjenestene

Frogn kommune har litt over 16 000 innbyggere. Kommunens ledelse består av kommunedirektør, leder for økonomi, HR og assisterende kommunedirektør. Kommunen har fem kommunalsjefer som har ansvaret for Helse og omsorg, Oppvekst, Livsmestring, Plan samfunn og teknikk samt Kultur og næring. Nav ligger under etat Oppvekst med oppfølgingsansvar for Nav Frogn.

Kommunalsjefens oppfølgingsansvar for Nav Frogn gjelder kun den delen av Navs arbeid som omfatter kommunale tjenester. I praksis betyr dette at Nav-lederen i Frogn rapporterer til kommunalsjefen om de sosiale tjenestene i Nav. 

Nav Frogn er organisert i tre avdelinger. Dette er avdeling arbeid- og sosiale tjenester, avdeling arbeid og helse, avdeling arbeid og flyktningtjenesten. De sosiale tjenestene ligger i avdeling arbeid- og sosiale tjenester. Avdelingen består av to mottakskonsulenter med særskilt ansvar for å ta imot nye henvendelser. Videre har avdelingen en gjeldsrådgiver, en som jobber med kvalifiseringsprogrammet, en med oppfølgingsansvar for barne- og ungdomsfamilier, en koordinerende tillitsperson for personer med rus og psykisk lidelse, sekretærer og flere veiledere som er sosialkonsulenter. 

Nav-leder rapporterer til kommunalsjef for Oppvekst. Nav-leder har møter med avdelingslederne ukentlig. Nav-kontoret har månedlige møter for hele virksomheten. Kontoret har ukentlig fag- og vedtaksmøter for de sosiale tjenestene. Gjeldsrådgiver deltar månedlig på disse fag- og vedtaksmøtene. Det er månedlig samarbeidsmøter mellom Sosialtjenesten og Psykisk helse- og rustjenesten. Det er ukentlig samarbeidsmøter mellom Sosialtjenesten og Flykningtjenesten. Ellers er sosialtjenesten representert i månedlig tverrfaglige boligtildelingsmøter. Gjeldsrådgiver informerer årlig på møter hos andre relevante virksomheter i oppvekst, livsmestring og koordinering og tildeling. 

Det skrives journalnotater i det kommunale fagsystemet Socio. Gjeldsrådgiver journalfører all oppfølging i Socio og bruker i tillegg fanen økoråd i den økonomiske rådgivningen. 

Forsvarlig tilgjengelig tjeneste: 

Statsforvalteren har i forbindelse med tilsynet intervjuet 12 ansatte med ledere. I intervjuer kommer det frem at økonomi og gjeld er naturlige temaer i kontakt med bruker. Det opplyses i intervjuene at brukere får direktenummer til veiledere og gjeldsrådgiver. Videre sies det at terskel for å komme i kontakt med Nav er lav. Ansatte oppgir i intervju at de ikke ber brukere med behov for økonomisk rådgivning å ringe økonomi- og gjeldsrådgivningstelefonen, men gir økonomisk bistand på kontoret til dem som måtte ha behov for det. 

Gjeldens størrelse er ikke alltid avgjørende for behovet for bistand. Eksempelvis nevnes at noen brukere som opplever å ikke ha kontroll på egen økonomi kan slite med stress og søvnproblemer, mens andre som har varige gjeldsbyrde oppleves å være mer avslappet. Veiledere oppgir i intervju at de ofte drøfter saker med gjeldsrådgiver for å se på aktuelle tiltak og videre oppfølging. Intervjuene med ansatte viser at det er lik oppfattelse av at alle brukere som selv mener de har behov for økonomisk rådgivning har rett på tjenesten og at ingen blir avvist. Det kommer frem i intervjuene at Nav tilpasser informasjon om tjenesten økonomisk rådgivning utfra den enkeltes livssituasjon. Eksempel på dette og som nevnes, er personer med rus og psykisk lidelse som kan ha nedsatt funksjonsnivå og som følge av dette ofte har behov for mer forenklet informasjon. Unge nevnes også som en gruppe som kan trenge tilpasset informasjon om eksempelvis budsjettstyring, bistand til å håndtere hverdagsøkonomi med mer. Intervjuene viser at brukerne får samtale når de ønsker det. Møtet kan gjennomføres innen kort tid. Ansatte antyder ventetid på under to uker. 

Journalnotater i fagsystemet Socio viser at det informeres om tjenesten økonomisk rådgivning til aktuelle brukere. Journaler viser blant annet trekantsamtaler mellom veileder, gjeldsrådgiver og bruker med informasjon om tjenesten. Saksmapper viser at ved søknad om økonomisk stønad innhentes opplysninger og dokumentasjon om inntekter, utgifter, gjeld og formue. Det kommer frem i saksmappene at veileder raskt henviser til gjeldsrådgiver ved kontoret i saker med midlertidige og varige betalingsvansker. Der bruker har fått informasjon om tjenesten og takket nei til den, kommer dette frem av journalnotat. Journaler viser at tjenesten er tilgjengelig i form av jevnlige møter mellom Nav og bruker. Journalene viser at samtalene gjennomføres både på telefon, digitalt, på kontoret, hjemmebesøk og på institusjon. Muntlige søknader registreres og journalføres fortløpende i fagsystemet Socio. Saksmappene viser at det også er samsvar mellom søknadsdato i Socio og den muntlige henvendelsen. Tolk benyttes ved behov.

I brukerintervjuer kommer det frem at alle har hatt samtaler med gjeldsrådgiver. Brukerintervjuer viser at de har kommet i kontakt med gjeldsrådgiver på ulike måter. Noen har fått informasjon om tjenesten fra andre instanser i kommunen, noen har funnet informasjon om tjenesten på kommunens hjemmeside og noen er henvist til gjeldsrådgiver internt på kontoret.

Kontoret har utarbeidet egen informasjonsbrosjyre som ligger i mottaket og på servicetorget. Kontoret har egen vakttelefon som blant annet er tilgjengelig utenom kontorets ordinære åpningstider. Informasjon om tjenesten økonomisk rådgivning ligger på kommunens hjemmeside. Det er utarbeidet eget kartleggingsskjema ved telefonhenvendelser og nye søkere. Skjemaet har egne punkt om gjeld, utleggstrekk, formue mm. Kontoret har egen rutine for gjeldsrådgivning og her kommer det blant annet frem at muntlige søknader skal nedtegnes. Kontoret har eget skjema der bruker kan krysse av på ønske om økonomisk rådgivning. Alle ansatte på kontoret har fått innføring i økonomisk rådgivning fra gjeldsrådgiver. Det er blant annet gjennomført egne fagdager der dette har vært tema. Veiledere på kontoret har gjennomført grunnkurs i økonomisk rådgivning. Gjeldsrådgiver driver utadrettet arbeid som informasjon om tjenesten økonomisk rådgivning til aktuelle samarbeidspartnere i kommunen. Gjeldsrådgiver er videre med i nettverk med andre gjeldsrådgivere i Follo-distriktet. 

Forsvarlig beslutning og oppstart av tjenesten: 

Intervjuer med ansatte bekrefter at brukere har samtaler der formålet er å avklare/utrede behov for økonomisk rådgivning. Intervjuene bekrefter at det er lav terskel for å få tjenesten og at det gis tilbud om tidspunkt for oppstart av tjenesten så raskt som dagen etter henvendelsen. Intervjuer viser også at ansatte har en lik forståelse av at innholdet i tjenesten innebærer alt fra enkel budsjettveiledning, reduksjon av utleggstrekk til kontakt med kreditorer og namsmann med mer. 

Intervjuer med ansatte viser at både veiledere og gjeldsrådgiver fatter vedtak på tjenesten. Det fattes alltid vedtak i saker der gjeldsrådgiver er inne i saken. Intervjuene viser samtidig at de ansatte har en god forståelse av når en sak haster og kommer med eksempler på saker som kan haste, som utkastelser, strømrestanser, ubetalte utgifter til barnepass som barnehage med mer. 

Gjennomgåtte saksmapper viser at alle som mottar tjenesten økonomisk rådgivning har fått vedtak om dette. Saksmapper viser at det i noen tilfeller er fattet vedtak flere år tilbake der tjenesten har pågått over flere år. Kontoret har etter varsel om tilsyn ble sendt, endret praksis når det gjelder formkrav til vedtak om økonomisk rådgivning. Endret praksis viser at vedtak nå er i tråd med lovverket om oppstartsdato for tjenesten og begrunnelse. I fagsystemet Socio under fanen økoråd er det laget oversikter i form av kreditorliste, kontakt med kreditorer, avtaler om nedbetaling, kontakt med namsmannen mm.

Kontoret har rutine for gjeldsrådgivning – her inngår eget punkt om vedtak og hva disse skal inneholde som blant annet frist for oppstart av tjenesten. Kontoret har egen saksbehandlingsprosedyre – saksbehandling etter lov om sosiale tjenester § 17 – her inngår informasjon om vedtak og innhold som starttidspunkt for rådgivningen. Alle vedtak som fattes etter Lov om sosiale tjenester, unntatt akutte saker og nødhjelp, godkjennes etter vedtaksmøte. I ukentlige vedtaksmøter leser både leder og andre veiledere som er til stede gjennom alle vedtak med status «til godkjenning». Kontoret har videre definert grensesnitt for gjeldsrådgiver og råd og veiledning på veiledernivå i egen prosedyre. 

Forsvarlig oppfølging: 

I intervjuer opplyses det at tjenesten er frivillig og at det derfor i oppfølgingen legges vekt på at det skal være bruker selv som ønsker hjelpen. Intervjuer viser at det tilbys ulike typer tiltak utfra hvilket behov bruker har. Tiltak som nevnes er frivillig forvaltning der personer ikke er i stand til å håndtere egen økonomi, hjelp til å betale regninger månedlig, se på mulighet for å øke inntekt og redusere utgifter, praktisk hjelp til innlogging i nettbank, kontakt med kreditorer, forhandlinger og bistand til å søke gjeldsordning med mer.

Saksmapper viser utvidet kartlegging av brukerens økonomiske forhold, det vil si inntekter, utgifter, eiendeler/ og gjeld. Kontoret benytter eget barnekartleggingsskjema i saker med barn. Barnekartleggingsskjema er scannet inn i saksmappene. Her kommer det blant annet frem ulike utgifter knyttet til barna. Saksmappene viser at det tas hensyn til ulike utfordringer brukere har som somatisk helse, rus/psykisk helse, familiesituasjon, barn med mer. All informasjon om bruker registreres i fagsystemet Socio. Gjeldsrådgiver bruker også dette fagsystemet til journalføring og i den planmessige oppfølgingen av brukere. 

Kontoret har egen rutine/prosedyre for kartlegging av brukere. Denne rutinen/prosedyren beskriver formålet med prosedyren, hvem som har ansvar for å kartlegge, hva som skal kartlegges som blant annet hjemmesituasjon/familie og gjeld. Kontoret har utarbeidet eget skjema for utfylling av opplysninger om faste utgifter som bruker har hver måned. Gjeldsrådgiver har eget kartleggingsskjema. Her inngår oversikt over inntekter, utgifter, gjeld, formue, kreditorliste med oversikt over krav med mer. Veiledere har eget kartleggingsskjema. Her er eget punkt der bruker kan krysse av på ønske eller behov for økonomisk rådgivning. Videre inneholder skjemaet kartlegging av brukers økonomi. Kontoret har egen prosedyre som understreker at alle opplysninger herunder oppfølging skal journalføres i fagsystemet Socio.

4. Vurdering av faktagrunnlaget opp mot aktuelt lovgrunnlag

I dette kapittelet vurderer vi fakta i kapittel 3 opp mot lovbestemmelsene i kapittel 2.

Forsvarlig tilgjengelig tjeneste: 

Personer med behov for økonomisk rådgivning er ofte i vanskelige livssituasjoner. Det er derfor viktig at tjenesten er tilgjengelig slik at personene får dekket sine individuelle behov. Nav må kunne avdekke mulige behov for økonomisk rådgivning ved å identifisere personer som har, eller står i fare for å få økonomiske problemer. 

Intervjuer viser at alle ansatte har hatt opplæring/innføring i tjenesten økonomisk rådgivning i form av fagdager som gjeldsrådgiver har hatt. Veiledere på sosialtjenesteområdet har gått grunnkurs i økonomisk rådgivning. Saksmappene/journaler viser samtaler der tema er behov for tjenesten økonomisk rådgivning. Alle vedtak og saker etter sosialtjenesteloven drøftes i felles ukentlige vedtaks- og fagmøter, og på denne måten kan ledelsen følge med på og fange opp behov for tjenesten økonomisk rådgivning. Kontoret har også et system der lister over alle brukere gjennomgås med jevne mellomrom. I denne gjennomgangen vil også behov for tjenesten økonomisk rådgivning kunne fanges opp. Nav har i tillegg informasjonsbrosjyre og søknadsskjema i kommunens servicetorg samt informasjon på kommunens hjemmeside. 

Statsforvalteren vurderer at når alle ansatte har fått innføring/opplæring i tjenesten økonomisk rådgivning er dette et godt utgangspunkt for å kunne identifisere behov for tjenesten samt å informere om den. Nav informerer samarbeidspartnere om tjenesten. Tilpasset informasjon om tjenesten til aktuelle brukere bidrar til at tjenesten også er tilgjengelig. 

Forsvarlig beslutning og oppstart av tjenesten: 

Nav skal fatte skriftlige vedtak der det er satt frist for oppstart av tjenesten. Fristen skal være forsvarlig, slik at brukeren mottar tjenesten i tide. Det er viktig at Nav avklarer om det haster å sette i gang med den økonomiske rådgivningen. Dersom Nav ikke har undersøkt hvor mye saken haster vil det være en følgefeil som kan ha betydning både for fastsettelsen av fristen og oppstart av tjenesten. Oppstart av tjenesten må være i tråd med brukerens behov.

Opplysninger i saksmappene viser at det tilbys samtaler til brukere som kan ha behov for økonomisk rådgivning. I journaler kommer det frem at samtaler dreier seg om å avklare behov for tjenesten. Der tjenesten innvilges blir det fattet vedtak på tjenesten med oppstartstidspunkt. Der bruker har fått tilbud om tjenesten og takket nei, kommer dette frem i journalen. 

Gjeldsrådgiver har kort ventetid på å tilby tjenesten og dermed starte tjenesten raskt, ofte noen dager etter at behovet er meldt. På denne måten vil alle brukere kunne få hjelp i tide. Oppsummert viser saksmappene og intervjuene at det er foretatt en forsvarlig beslutning og oppstart av tjenesten.  

Forsvarlig oppfølging: 

Nav må foreta en tilstrekkelig kartlegging med oversikt over brukers situasjon, og etter dette sette inn riktige tiltak i den økonomiske rådgivningen. Nav må blant annet kartlegge hvilke særskilte utgifter barnefamilier har til barna. For å kunne gi god oppfølging må Nav også kartlegge om brukere har andre utfordringer enn de økonomiske problemene. Tiltakene i den økonomiske rådgivningen må tilpasses brukerens forutsetninger og behov.

Saksmappene viser utvidet kartlegging av inntekter, utgifter, gjeld og formue. Journalnotater viser tett oppfølging i form av samtaler og samarbeid med andre tjenester i kommunen i enkeltsaker. Kontoret benytter eget barnekartleggingsskjema i saker med barn. I skjema kommer det frem om bruker har ekstrautgifter eller andre utfordringer knyttet til barna. Intervjuer viser at Nav har ulike tiltak som benyttes i den økonomiske rådgivningen og at disse tilpasses den enkeltes behov.  Ledelsen har ukentlige vedtaks- og fagmøter med veilederne der alle saker blir gjennomgått i fellesskap. Statsforvalteren vurderer på denne bakgrunn at de som mottar tjenesten økonomisk rådgivning vil få forsvarlig oppfølging.

Styring og ledelse

Kontoret har vedtaks- og fagmøter ukentlig der alle vedtak og saker etter sosialtjenesteloven blir gjennomgått i fellesskap. Avdelingsleder har ansvar for møtene og tar endelige avgjørelser i sakene. Dersom det er mangler eller feil i sakene får saksbehandler saken i retur til forbedring før endelig godkjenning. Ledelsen vil på denne måten kunne fange opp behov for opplæring hos ansatte. Målsettingen med felles vedtaks- og fagmøter er å bistå hverandre for å yte best mulig kvalitet i arbeidet samt sikre likebehandling. Dette systemet gir ledelsen og veilederne god innsikt i sakene og fører til kompetansedeling. Statsforvalteren vurderer at kontorets størrelse og antall saker gjør at systemet med felles vedtaks- og fagmøte ukentlig er gjennomførbart og gir ledelsen kontroll med kvaliteten på tjenesten.  

Nav benytter det kommunale avvikssystemet Compilo for å melde om faglige feil og mangler på sosialtjenesteområdet. Avvikssystemet er kjent, og alle ansatte har fått opplæring i det. Det er ikke meldt skriftlige avvik på temaet for tilsynet. Avvik meldes i hovedsak muntlig til nærmeste leder. Leder har ikke mottatt noen avvik knyttet til tjenesten økonomisk rådgivning.  

Ledelsen har i egen ROS-vurdering konkludert med at det kan være sårbart med kun én gjeldsrådgiver i ferier og ved annet fravær. Kontoret skal derfor ansette ytterligere en slik som vil kunne avlaste og overlappe gjeldsrådgiver.

5. Statsforvalterens konklusjon

Her presenterer vi konklusjonen av vår undersøkelse, basert på vurderingene i kapittel 4.

Statsforvalterens konklusjon:

Ved dette tilsynet ble det ikke avdekket lovbrudd.  

Tilsynet viser samlet sett at kommunens styringstiltak og internkontroll sikrer at det informeres om tjenesten slik at den er tilgjengelig og at det fattes vedtak som viser oppstartstidspunkt på bakgrunn av hvor mye saken haster. Videre viser tilsynet at innbyggere som mottar tjenesten får forsvarlig oppfølging. 

Med hilsen

Mari Hagve
avdelingsdirektør
Sosial- og barnevernavdelingen

Magnhild Bell Pettersen
revisjonsleder

 

Dokumentet er elektronisk godkjent

Kopi til:

NAV Frogn v/leder Postboks 10 1441 DRØBAK

 

Vedlegg: Gjennomføring av tilsynet

I dette vedlegget omtaler vi hvordan tilsynet ble gjennomført, og hvem som deltok.

Varsel om tilsynet ble sendt 09.02.2024

Tilsynsbesøket ble gjennomført ved Nav Frogn, og innledet med informasjonsmøte 06.03.2024. Oppsummerende møte med gjennomgang av funn ble avholdt 15.04.2024.

En del dokumenter var tilsendt og gjennomgått på forhånd, mens andre dokumenter ble mottatt og gjennomgått i løpet av tilsynsbesøket. Følgende dokumenter ble gjennomgått og vurdert som relevante for tilsynet:

• Skjema for egenrapportering og dokumentinnhenting
• Organisasjonskart med oversikt over ledere i Frogn kommune og Nav Frogn
• Grensesnittrutine – veiledere og gjeldsrådgivere
• Oversikt over ansatte
• Årsberetning 2023
• Partnerskapsavtale 
• Referat partnerskapsmøte Nav Frogn og Nav Øst-Viken
• Virksomhetsplan
• Møtestruktur hvor sosiale tjenester er tema
• ROS-analyse gevinstrealisering økonomisk sosialhjelp
• Delegasjonsvedtak vedtaksgodkjenning
• Rutine for vedtaksgodkjenning
• Internkontrolloversikt og avvikssystem
• Oversikt over fagsystemer
• Intern rutine - § 17
• Felles kartleggingsmaler for Nav Frogn
• Opplæringsplan sosiale tjenester
• Rutine for avvikshåndtering
• 5 anonymiserte vedtak om økonomisk rådgivning og 5 vedtak om økonomisk stønad

Det ble valgt 20 mapper etter følgende kriterier:

• Kun økonomisk rådgivning
• Kun økonomisk stønad
• Både økonomisk rådgivning og økonomisk stønad
  - Noen av sakene vi ba om skulle gjelde brukere med forsørgeransvar og brukere under 30 år

I tabellen under gir vi en oversikt over hvem som ble intervjuet og som deltok på oppsummerende møte. 

Ikke publisert her.

Disse deltok fra tilsynsmyndigheten:

• Seniorrådgiver Magnhild Bell Pettersen, Statsforvalteren i Oslo og Viken, revisjonsleder
• Seniorrådgiver Lena Hjelle, Statsforvalteren i Oslo og Viken, revisor 
• Seniorrådgiver Joo Luraas, Statsforvalteren i Oslo og Viken, revisor 

Alle tilsynsrapporter fra dette landsomfattende tilsynet

2024-2025 Nav – økonomisk rådgivning til personer i en vanskelig livssituasjon

Søk etter tilsynsrapporter

Søk