Rapport fra tilsyn med kommunal beredskapsplikt og helseberedskap Hvaler kommune 2024

Bakgrunn

Den 14. mars 2024 gjennomførte Statsforvalteren i Oslo og Viken tilsyn med Hvaler kommune sitt arbeid med og etterlevelse av kravene til kommunal beredskapsplikt og helseberedskap.

Tilsynet var avgrenset til tre temaer innen kommunenes beredskapsplanlegging:

1. Kommunen har utarbeidet risiko- og sårbarhetsanalyser (ROS-analyser) som oppfyller kravene
2. Beredskapsplanleggingen bygger på ROS-analyser
3. Kommunen har en forberedt kriseorganisasjon

I kravene til helseberedskap og kommunal beredskapsplikt ligger også forventninger om forebyggende beredskapsarbeid for å redusere sannsynligheten for at uønskede hendelser inntreffer, bl.a. koblet til kommunens samfunns- og arealplanlegging mm., samt sosialberedskap. Tilsynet omfattet ikke disse temaene.

Tilsynet ble gjennomført med hjemmel i:

• Lov juni 2010 om kommunal beredskapsplikt, sivilbeskyttelse og Sivilforsvaret (sivilbeskyttelsesloven) § 29.
• Forskrift august 2011 om kommunal beredskapsplikt § 10.
• Lov desember 2017 nr. 107 om statlig tilsyn med helse- og omsorgstjenester mv. (helsetilsynsloven) § 4 andre ledd.

Under tilsynet deltok to personer fra samfunnssikkerhets- og beredskapsstaben og en person fra helseavdelingen hos Statsforvalteren, med ansvar for tilsyn med hhv. kommunal beredskapsplikt og helseberedskap. Tilsynet ble gjennomført med en gjennomgang av fremsendte dokumenter fra Hvaler kommune som ble mottatt 22. februar, 8. mars og 14. mars 2024. Under tilsynet ble det gjennomført intervjuer med kommunedirektør, ordfører, brannsjef, beredskapsleder, kommunalsjef helse, kommuneoverlege, to rådgivere for miljørettet helsevern fra Fredrikstad kommune og kommunikasjonsansvarlig.

Kommunal beredskapsplikt

Hvaler kommune er en øykommune, og hadde i 4. kvartal 2023 4 587 innbyggere. Avhengighet til båt i visse områder, veinettet mellom øyene og tunnelforbindelsen til Skjærhalden medfører beredskapsmessige særtrekk ved kommunen. Svikt i infrastruktur som følge av tunnelbrann med påfølgende langvarig tunnelstengning og lyngbrann på øyene, er hendelser som brannvesenet og beredskapsleder under tilsynet trakk frem som en særlig risiko på Hvaler. Kommunen har i nyere tid opplevd Godafossulykken og koronapandemien.

Brann- og redningsberedskapen på Hvaler dekkes av Fredrikstad brannvesen, som har 16 personer i en egen deltidsstyrke som håndterer de fleste oppdragene på Hvaler. Under tilsynet ble det fra kommunens side tatt opp en bekymring med Statsforvalteren rundt hvordan ny ferge påvirker transport av brannvesenets kjøretøy. Beredskapskoordinatoren i kommunen er ansatt som leder for teknisk drift, og det er ikke avsatt egen stillingsprosent til arbeid med beredskap.

Ved tilsynet oversendte kommunen Nedre Glomma helhetlige risiko- og sårbarhetsanalyse fra 2014, samt utkastet til en ny helhetlig ROS som er under utarbeidelse. Analysen fra 2014 ble vedtatt av kommunestyret på Hvaler i 2015 og ligger til grunn som Hvaler kommunes helhetlige ROS-analyse i dag. Det er denne som er lagt til grunn for tilsynet.

Nedre Glomma ROS var et samarbeid mellom Rakkestad, Fredrikstad, Sarpsborg og Hvaler kommune, og tar for seg 29 hendelser. Hendelsene analyseres gjennom et skjema som konkluderer med risiko i de fem kategoriene «ufarlig, en viss fare, farlig, kritisk, katastrofe» og om risikoen endres ut fra analysens start, etter eksisterende tiltak og etter nye tiltak. Videre inneholder analysen en angivelse av mulige årsaker til hendelsen og konsekvenser av hendelsen, samt eksisterende og nye tiltak. Konsekvensanalysene er svært overordnet og er i liten grad knyttet opp mot minimumskravene til analyser som fremgår i forskrift om kommunal beredskapsplikt § 2.

Analysene i Nedre Glomma ROS er i liten grad knyttet opp mot sårbarheter, gjensidige avhengigheter, konkret infrastruktur eller utsatte områder på Hvaler. Hvaler kommune har imidlertid utarbeidet en oppfølgingsplan fra ROS-analysen med tiltak. Statsforvalteren merker seg at ny helhetlig ROS i langt større grad har en analytisk tilnærming til geografi og kommunale forhold på Hvaler, og at denne i større grad kartlegger og innhenter konkret og detaljert kunnskap til videre arbeid med samfunnssikkerheten på Hvaler, i tråd med bestemmelsene i sivilbeskyttelsesloven og forskrift om kommunal beredskapsplikt.

Hvaler kommunes overordnede beredskapsplan ble sist oppdatert 19. januar 2024 og samordner på en god måte kommunens øvrige beredskapsplanverk. Da tilsynet har vært et fellestilsyn har det ikke vært intervjuer eller vurderinger av det kommunale beredskapsarbeidet på sektornivå utover helse. Det vises likevel til at kommunen har utarbeidet planer for drikkevann, helseberedskap og alvorlige skolehendelser. På tross av at kommunen har lyngbrannutsatte, bebodde øyer, har kommunen ikke evakueringsplaner utover en plan for evakuert- og pårørendesenter. Det er ikke ført avvik på dette, men Statsforvalteren anbefaler kommunen å gjøre nærmere analyser og vurdere planverk på dette området når ny ROS foreligger.

Kommunens kriseledelse ledes av kommunedirektøren og består av ordfører, kommunalsjefen for helse og friskliv, kommunalsjefen for oppvekst og beredskapsleder. Kommunalsjefene vil ved fravær overlappe hverandre, og det er ikke lagt opp til bruk av stedfortredere. At det er få personer i kriseledelsen ble av enkelte av intervjuobjektene trukket frem som en mulig sårbarhet ved kommunens krisehåndtering. Kriseledelsen støttes av en krisestab som er organisert i stabsfunksjonene K1 til K6. Planverket inneholder lister over et større antall navngitte personer i kommunen som er øvet til å kunne bemanne ulike stabsfunksjoner. Staben opererer med funksjonene K1-personell, K2-situasjon, K3-operasjon, K4-logistikk, K5-presse og informasjon og K6- juridisk, i tillegg kommer kommuneoverlege og liaisoner. Stabsorganiseringen har en oppbygning som er gjenkjennbar fra Forsvaret.

Beredskapsplanen inneholder ikke en oversikt over materiellressurser, og det er ført avvik for dette. Beredskapsplanen har oversikt over personer internt og eksternt som kan mobiliseres, og som ifølge kommunen sannsynligvis har tilgang til eller kunnskap om utstyr.

Det ble til tilsynet ikke fremlagt skriftlige evalueringer av hendelser eller øvelser, og det ble til sluttmøtet med Hvaler kommune 3. april presentert et avvik for dette. Kommunen korrigerte Statsforvalterens inntrykk under sluttmøtet, og har i etterkant fremsendt to evalueringer etter øvelser. Statsforvalteren har på bakgrunn av dette strøket avviket.

Kommunen har ikke et dokumentert system for opplæring, og det er ført avvik på dette.

Kommunen har per tid ikke uttalte strategier for samfunnssikkerhet gjennom eksempelvis samfunnsdel eller overordnet strategidokument, men har en oppfølgingsplan av tiltak etter ROS- analysen fra 2014. Ettersom denne oppfølgingsplanen foreligger, er det valgt å ikke føre avvik for manglende strategier.

Generelt viser Statsforvalteren til at Hvaler kommune på enkelte områder har gjort vurderinger av beredskapsdimensjonering, dette baserer seg på funn i intervju. Enkelte av avvikene knytter seg likevel til at vurderingene ikke er dokumentert gjennom analyser, evalueringer eller lister over materiell jf. forskrift om kommunal beredskapsplikt § 9.

Helseberedskap

Helseberedskapsområdet er organisert etter ansvars- og likhetsprinsippet og kommunens enhetsledere har ansvar for beredskapen i egen virksomhet. Linjestrukturen følges også i kriser, jamfør at kommunalsjef for helse og friskliv sitter i kriseledelsen. Helse og friskliv har videre et eget beredskapsteam. Dette ledes av kommunalsjefen og består av enhetsledere innenfor tjenesteområdet og kommuneoverlegen.

Under tilsynet kom det frem at kommunen ikke har utarbeidet en egen overordnet ROS–analyse for helsesektoren. Det foreligger en overordnet helseberedskapsplan, men denne er av eldre dato og utdatert på flere områder. Kommunen er i gang med å utarbeide ny beredskapsplan for sektoren, men må koordinere arbeidet med denne, med den pågående overordnede ROS–analysen.

Innenfor miljørettet helsevern (MHV) har kommunen inngått en avtale med Fredrikstad kommune om at de skal ivareta MHV–feltet for dem, også beredskapsmessig. Det foreligger ROS-analyse og beredskapsplanverk med tiltakskort for en rekke hendelser innen miljørettet helsevern. Både ROS- analysen og deler av planverket er fra 2019/2020, men Fredrikstad kommune er i gang med revidering. Det har variert i hvilken grad Hvaler har fulgt opp avtalen for å sikre at deres ansvar er ivaretatt, men fra og med 2024 er det satt opp faste møter for å sikre oppfølgingen.

Hvaler har også inngått avtale med Fredrikstad kommune om smittevernoverlegeressurs. Det er etablert et tett og godt samarbeid. Under pandemien deltok smittevernoverlegen på møter i kriseledelsen. Kommunalsjef for helse og friskliv deltok også regelmessig på møter med kriseledelsen i Fredrikstad, for å sikre omforent strategi. Det foreligger en felles smittevernplan, sist oppdatert og godkjent av kommunen i 2023.

Kommunen har kommuneoverlegestilling tilsvarende 50 prosent stilling, men har over flere år hatt utfordringer med å besette denne. Det har vært hyppige bytter og i perioder har kommunen vært uten kommuneoverlege, blant annet under deler av pandemien. I perioder uten egen kommuneoverlege, har Hvaler hatt et samarbeid med Fredrikstad og fått bistand fra deres kommuneoverleger. Nåværende kommuneoverlege har jobbet i kommunen siden november 2023. Han har et tett og godt samarbeid med kommuneoverlegene i Fredrikstad. Kommuneoverlegen er også leder av legetjenesten. Hvaler har de siste par årene tatt flere grep for å sikre en stabil legetjeneste, herunder opprettet fire kommunale stillinger. Kommuneoverlegen sitter ikke i kriseledelsen. Statsforvalteren oppfordrer kommunen til en fortløpende vurdering av hvorvidt kommuneoverlegen bør tas inn i kriseledelsen.

Kommunen har ikke gjort en oppsummerende evaluering av pandemien. Det skal ha blitt foretatt evalueringer underveis, men disse er ikke skriftliggjort.

Resultater fra tilsynet

Definisjoner:

Avvik: Manglende etterlevelse av krav fastsatt i bestemmelsene om kommunal beredskapsplikt i sivilbeskyttelsesloven og i forskrift til kommunal beredskapsplikt, samt helseberedskapsloven § 2-2, 1. ledd, lov om folkehelsearbeid §§ 27 og 28, 2. ledd, forskrift om krav til beredskapsplanlegging og beredskapsarbeid mv. §§ 1 til 9, og smittevernloven § 7-1 og § 7-2, forskrift om miljørettet helsevern § 5.

Avvik

Følgende avvik ble avdekket under tilsynet:

Avvik 1: Hvaler kommunes helhetlig ROS-analyse oppfyller ikke kravene i sivilbeskyttelsesloven.

Regelhenvisning

Sivilbeskyttelsesloven § 14. Forskrift om kommunal beredskapsplikt § 2 Det følger av sivilbeskyttelsesloven § 14:

«Kommunen plikter å kartlegge hvilke uønskede hendelser som kan inntreffe i kommunen, vurdere sannsynligheten for at disse inntreffer og hvordan de i så fall kan påvirke kommunen. Resultatet av dette arbeidet skal vurderes og sammenstilles i en helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse.

Risiko og sårbarhetsanalysen skal legges til grunn for kommunens arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap, herunder ved utarbeiding av planer etter lov 27. juni 2008 nr. 71 om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven).

Risiko og sårbarhetsanalysen skal oppdateres i takt med revisjon av kommunedelplaner jf. (…) plan og bygningsloven, og for øvrig ved endringer i risiko- og sårbarhetsbildet.»

Forskrift om kommunal beredskapsplikt § 2 konkretiserer hva analysen skal inneholde, og lister opp minimumskrav til analyser av blant annet eksisterende og fremtidig risiko i kommunen, hvordan ulike risiko og sårbarhetsanalyser påvirker hverandre, særlige utfordringer knyttet til kritiske samfunnsfunksjoner og tap av kritisk infrastruktur. Videre kommunens evne til å opprettholde sin virksomhet og evne til å gjenoppta virksomhet når en uønsket hendelse inntreffer, samt å vurdere behovet for befolkningsvarsling og evakuering.

Vurdering og begrunnelse

I forarbeidene til sivilbeskyttelsesloven § 14 tredje ledd fremgår det:

«ROS-analysen skal oppdateres i takt med de bestemmelser som gjelder for revisjon av kommunedelplaner, jf. lov 27. juni 2008 nr. 71 om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven) § 11-4 første ledd. De prosessuelle reglene for slike planer sikrer at ROS-analysen oppdateres minst en gang i valgperioden. Planen skal oppdateres hyppigere enn hvert fjerde år når det skjer endringer av betydning i risiko- og sårbarhetsbildet. Endringer i risiko- og sårbarhetsbildet kan for eksempel være etablering av en ny virksomhet som håndterer farlige stoffer, etablering av flyktningmottak eller barnevernsinstitusjon, erfaringer fra øvelser og hendelser mv.¹

Når det gjelder vurderingsplikten i helhetlig ROS innebærer denne blant annet å anslå hvor hyppig hendelsen kan forventes å inntreffe. Vurderingen må bygge på kjennskap til lokale forhold, erfaringer, statistikk og annen relevant informasjon. Sannsynlighet og konsekvens (hvordan hendelsen kan påvirke kommunen) av ulike hendelser gir til sammen uttrykk for risikoen som hendelsen representerer. Det at ROS-analysen skal vurderes og sammenstilles henspeiler på at kommunen skal vurdere sammenhengen mellom de sektorvise ROS-analysene og bidra til at samfunnssikkerhet vurderes i et mer helhetlig perspektiv. Denne analysen gjelder ikke bare innenfor kommunens egne sektorer, men skal være en kartlegging og analyse knyttet til kommunens geografiske område som helhet. Kommunene har i tillegg til sitt sektoransvar også et geografisk område og en organisasjon/virksomhet som ivaretar mange roller, f.eks. som arealforvalter, lokal myndighet, tjenesteprodusent/kjøper og tilbyder. I ROS-analysen skal totaliteten i den kommunale virksomheten komme til uttrykk, slik at bildet blir helhetlig og avdekker bl.a. gjensidig avhengighet mellom ulike sektorer ²

«Nedre Glomma helhetlige risiko- og sårbarhetsanalyse» ligger i dag til grunn som Hvaler kommunes helhetlige ROS-analyse. Denne er et resultat av et samarbeid mellom Fredrikstad, Sarpsborg, Rakkestad og Hvaler kommuner i 2014. Analysen inneholder 29 uønskede hendelser som kan inntreffe i Nedre Glomma-regionen.

For Hvalers del har analysen flere svakheter, den mest grunnleggende at analysen i liten grad gjør vurderinger av Hvaler. Kommunen trekkes kun frem i enkelte scenarioer som anses særlig relevante, blant annet skipsulykke, tunnelulykke og svikt i transportsektoren. Tunnelulykkehendelsen skiller seg ut ved at den inneholder en relativt detaljert vurdering av konsekvenser en slik ulykke kan få for Skjærhalden. Skipsulykke og svikt i transportsektoren har i mindre grad vurderinger av konsekvenser og håndteringsevne, men henviser til at disse hendelsen kan få betydning for Hvaler. Selv om også andre av hendelsene i ROS-analysen kan inntreffe på Hvaler, har analysen i liten grad vurderinger som oppfyller minimumskravene i forskriften. Ettersom Hvaler på flere områder skiller seg ut i forhold til storbyene Fredrikstad og Sarpsborg og landbruks- og skogskommunen Rakkestad, gir analysen svært få opplysninger om risiko- og sårbarhetsbildet i Hvaler kommune.

Konkret medfører det avvik at analysen i svært liten grad inneholder vurderinger av konkrete forhold på Hvaler, slik som gjensidige avhengigheter eller sårbarheter ved ulike sektorer i kommunen, institusjoner på Hvaler, Hvaler kommunens evne til å drive krisehåndtering under uønskede hendelser, sårbarheter ved svikt i kritisk infrastruktur på Hvaler eller geografiske utfordringer og andre særegenheter eller sårbarheter som finnes på Hvaler. Statsforvalteren kan derfor vanskelig se at analysen fra 2014 oppfyller det grunnleggende formålet i sivilbeskyttelsesloven § 14, som er å kartlegge og systematisere kunnskap om risiko i egen kommune. Analysens overordnede og svært generelle tilnærming til risiko og sårbarheter over et stort geografisk område, der Hvaler i liten grad er konkret inkludert, medfører at få av kravene i forskriften § 2 er oppfylt.

Videre er Nedre Glomma ROS-analyse per 2024 ti år gammel. Analysen har ikke vært gjenstand for revideringer i etterkant, på tross av de samfunnsendringer som har skjedd siden 2014 eller kravet til oppdatering etter kommunevalg. Hvaler kommunes nåværende ROS-analyse fra 2014 oppfyller dermed ikke grunnkravene i sivilbeskyttelsesloven § 14, og må gjennomgå større revideringer for å oppfylle kravene.

Avvik 2: Hvaler kommune mangler ressursoversikt

Regelhenvisning

Sivilbeskyttelsesloven § 15. Forskrift om kommunal beredskapsplikt § 4 bokstav c. Det følger av forskrift om kommunal beredskapsplikt § 4 bokstav c:

«Kommunen skal være forberedt på å håndtere uønskede hendelser, og skal med utgangspunkt i den helhetlige risiko- og sårbarhetsanalysen utarbeide en overordnet beredskapsplan. Kommunens overordnede beredskapsplan skal samordne og integrere øvrige beredskapsplaner i kommunen. Den skal også være samordnet med andre relevante offentlige og private krise- og beredskapsplaner.

Beredskapsplanen skal som et minimum inneholde:

Bokstav c: En ressursoversikt som skal inneholde opplysninger om hvilke ressurser kommunen selv har til rådighet og hvilke ressurser som er tilgjengelige hos andre aktører ved uønskede hendelser. Kommunen bør på forhånd inngå avtaler med relevante aktører om bistand under kriser».

Vurdering og begrunnelse

I DSBs veileder til kommunal beredskapsplikt, fremgår det at ressursoversikten bør vise tilgang på ressurser som kan bidra til at kommunen kan opprettholde sine tjenester og egen kriseorganisasjon, samt beskytte befolkningen. Dette kan for eksempel være ressurser som er nødvendige for å ivareta grunnleggende behov, gi omsorg for utsatte grupper og ta imot evakuerte. DSB skriver også at ressursoversikten ikke bør være så detaljert at det blir vanskelig å holde oversikt.

Hvorvidt kommunen oppfyller kravet eller ikke, må etter Statsforvalterens oppfatning bero på en konkret vurdering hvor kommunens størrelse, risikobildet som særpreger kommunen, hvilke behov som er identifisert i ROS-analyser og planverk, og til en viss grad kommunalt skjønn, er forhold som kan vektlegges.

Hvaler kommune har en relativt liten og oversiktlig organisasjon, samtidig har kommunen blant annet en sårbar transportinfrastruktur. Geografisk ligger kommunen utsatt til for stormer fra Skagerak, og består av flere hovedøyer og en rekke mindre øyer uten veiforbindelse. Geografi og infrastruktur gjør kommunen sårbar for følgehendelser av ekstremvær, og det ble under intervjuene trukket frem at det er en konkret risiko forbundet med gress- og lyngbrann på øyene. Hvilke konsekvenser dette medfører, og hvordan beredskapen bør dimensjoneres, er imidlertid i liten grad analysert i kommunens helhetlige ROS fra 2014 jf. avvik 1.

Hvaler kommunes beredskapsplan inneholder oversikt over personellressurser, men det finnes i dag ikke et dokument som gir en samlet oversikt over materiell som er tilgjengelig for kommunen ved en uønsket hendelse. Eksempelvis for at stab og kriseledelse skal kunne fungere ved bortfall av elektrisitet eller ekom, eller hvilken tilgang kommunen har til eksempelvis kjøretøyer, båter eller gravemaskiner ved en krise. Statsforvalteren er kjent med at kommunen har gjort vurderinger av flere slike forhold, samtidig er nødvendig utstyr ikke systematisert i en oversikt.

Flere av hensynene bak kravet til en ressursoversikt, og andre beredskapsmessige forhold ved Hvaler, medfører at Statsforvalteren mener mangelen på en samlet oversikt over viktig materiell, utgjør et avvik fra bokstav c.

Avvik 3: Hvaler kommune har ikke et system for opplæring

Regelhenvisning

Sivilbeskyttelsesloven § 15. Forskrift om kommunal beredskapsplikt § 7.

Det følger av sivilbeskyttelsesloven § 15 at kommunen skal sørge for at beredskapsplanverket øves jevnlig. Fra bestemmelsen kan det utledes et krav om at kommunen skal ha en forberedt kriseorganisasjon. Dette kravet konkretiseres i forskriften § 7, hvor det fremgår at kommunen ved siden av plikten til å øve på scenarier fra helhetlig ROS, også skal ha et system for opplæring.

Vurdering og begrunnelse

Hva som ligger i at kommunen skal ha et system for opplæring, er beskrevet i DSBs veileder til kommunal beredskapsplikt, hvor det fremgår ³

«Forskriften stiller krav om at kommunen har et system for opplæring. Bakgrunnen for dette er at ansatte som er tiltenkt en rolle i kommunens krisehåndtering skal få tilstrekkelig opplæring for å kunne ivareta rollen på en god måte. Varslingslisten (§ 4 b) kan benyttes som oversikt over hvem som inngår i et system for opplæring. Opplæring gis først og fremst i forbindelse med øvelser, men kan også gis som egen internopplæring. Kommunen skal dokumentere sitt system for opplæring. Dette kan for eksempel gjøres gjennom plan for oppfølging og/eller i kommunens kompetanseplan.»

Statsforvalteren er kjent med at Hvaler kommune holder jevnlige øvelser, og at tunnelbrann ved flere anledninger har vært øvelsesscenario. Dette er hendelsen som også er mest fremtredende i ROS-analysen fra 2014 for Hvalers del. En slik hendelse vil kunne medføre en langvarig tunnelstegning og ble trukket frem av flere under intervjuene. Videre er Statsforvalteren kjent med at beredskapsleder i Hvaler tidligere har sendt personer i kommunens kriseledelse på kurs hos DSB og at det sørges for opplæring på ulike sambandsmidler slik som satellittelefon og nødnett.

Kommunen oppfyller slik sett i praksis kravet til å ha et system for opplæring. Samtidig er ikke det kommunen gjør for å gjennomføre øvelser og opplæring, systematisert i et dokument eller på annen måte skriftliggjort. Statsforvalteren vurderer at dette er et avvik fra kravet i forskrift om kommunal beredskapsplikt § 7.

Avvik 4: Kommunen har ikke utarbeidet en helhetlig ROS-analyse for helseberedskap

Regelhenvisning

Helse- og omsorgstjenesteloven § 5-2, jf. helseberedskapsloven § 2-2, og forskrift om krav til beredskapsplanlegging § 3.

Vurdering og begrunnelse

ROS-analysen skal sikre at kommunen gjennomgår hendelser som kan føre til ekstraordinære belastninger. Kravet til ROS-analyse er hjemlet i forskrift om krav til beredskapsplanlegging § 3.

Hvaler kommune har ikke utarbeidet ROS-analyse på sektornivå for helse- og omsorgstjenesten. Kommunen mangler dermed en systematisk tilnærming til hvilke tiltak det er relevant for kommunen å gjennomføre ved en hendelse, for å sikre at kommunen kan yte de helsetjenestene den skal. I tillegg skal ROS-analysen avdekke tiltak for å forebygge at en hendelse inntreffer og for å redusere konsekvensen av en hendelse dersom den inntreffer. Manglende ROS-analyse innebærer derfor også økt risiko både for at en hendelse kan inntreffe og for at den kan ramme hardere enn nødvendig. Kommunen er selv klar over de mangler ROS-analyse. Arbeidet med å utarbeide egen ROS-analyse for helsesektoren vil bli koordinert med det pågående arbeidet med kommunens overordnede ROS-analyse.

Avvik 5: Kommunens overordnede helseberedskapsplanverk bygger ikke på ROS-analyse

Regelhenvisning

Helse- og omsorgstjenesteloven § 5-2, jf. helseberedskapsloven § 2-2, og forskrift om krav til beredskapsplanlegging §§ 2 og 3.

Vurdering og begrunnelse

Det er krav til at kommunens helseberedskapsplaner skal sikre opprettholdelse av tjenester ved mulige hendelser, knyttet til avdekket risiko og sårbarhet. Dette må forstås slik at beredskapsplanen skal ta utgangspunkt i hendelser og sårbarheter som er avdekket og vurdert i ROS-analysene.

Kommunens beredskapsplan på sektornivå er av eldre dato og bygger ikke på ROS-analyse for helseområdet. Dette medfører risiko for at prioriterte og forberedte tiltak som er fastsatt i beredskapsplanene, ikke er egnet for å sikre at driften kan opprettholdes ved hendelser som medfører at kommunen får redusert evne til å yte helse- og omsorgstjenester. Kommunen må derfor sørge for å oppdatere sine helseberedskapsplaner på sektornivå når ROS-analysen er ferdig.

Både i arbeidet med ROS-analyse og i revidering av helseberedskapsplanverket, vil det være viktig at kommunen evaluerer pandemien, slik at dere kan ta med dere erfaringen inn i planverket.

Videre saksbehandling

Statsforvalteren har mottatt kommunens svar på den foreløpige tilsynsrapporten. Statsforvalteren ber om en plan for hvordan Hvaler kommune vil følge opp avvikene med rimelige tidsfrister. En plan for oppfølging skal sendes til oss innen seks uker etter dato for mottatt endelig tilsynsrapport. Når planen er mottatt vil vi vurdere om planen og fristene er akseptable.

Når avvik er fulgt opp i tråd med oppfølgingsplanen, ber vi kommunen orientere Statsforvalteren om dette.

Tilsynsleder vil være i permisjon i perioden fra nå og til og med august. Eventuelle spørsmål i dette tidsrommet kan rettes til Britt Falmår på telefon +4732266646 eller e-post . For spørsmål av helsefaglig karakter kan Maren Heldahl kontaktes på e-post .

Vi takker for et åpent og konstruktivt samarbeid under tilsynet.

Med hilsen

Christine Torjussen
direktør/fylkesberedskapssjef
samfunnssikkerhet- og beredskapsstaben

Anne Hilde Crowo
fylkeslege
helseavdelingen

 

 

Kristian Fosaas
seniorrådgiver - jurist
samfunnssikkerhet- og beredskapsstaben

Maren Heldahl
ass. fylkeslege
helseavdelingen

 

Dokumenter

Oversikt over dokumenter som ble benyttet under tilsynet:

• Nedre Glomma helhetlige risiko- og sårbarhetsanalyse 2014
• Status anbefalte tiltak fra Nedre Glomma ROS
• Beredskapsplan Hvaler kommune
• Vedlegg A Rutiner for kriseledelse og krisestab
• Vedlegg I Etablering av evakuert og pårørendesenter
• Vedlegg J Etablering av psykososialt kriseteam
• Vedlegg G Handlingsplan ved stenging av Hvalertunnelen
• Beredskapsplan for alvorlige skolehendelser
• Hvaler ROS 2024 (utkast)
• Beredskapsøvelse 02.2024
• Nødvannsamarbeid Østfold
• Prosedyre nødvannsamarbeid
• Rapport Hvaler kommune risikoanalyse avløpsanlegg ytre miljø
• ROS-analyse Hvaler drikkevann 2021
• Saksfremlegg for kommunestyret 02.2015, Nedre Glomma ROS
• Smittevernplan for Fredrikstad og Hvaler – behandling i kommunestyret
• Smittevernplan for Fredrikstad og Hvaler – vedtatt i bystyret 02.2023
• Beredskapsdelplan helse- og friskliv 2024
• Beredskapsdelplan kommunikasjon
• Vedlegg til beredskapsdelplan kommunikasjon - tiltakskort
• Kommuneplanens samfunnsdel vedtatt 06.2021
• ROS-analyse for miljørettet helsevern
• Beredskapsplan miljørettet helsevern
• Vedlegg til beredskapsplan miljørettet helsevern, varslingsliste
• MHV – akutt forurensning
• MHV – tiltakskort forurenset vann i friluftsbad
• MHV – generelt tiltakskort
• MHV – industriulykke
• MHV – legionella
• MHV – utbrudd av smittsomme sykdommer
• HOM DYP Infeksjonskontrollprogram sykehjem
• Beredskapsdelplan helse- og velferd

Deltakere

Ikke publisert her.

¹ Prop 91 L (2009-2010) kapittel 18, merknader til § 14 tredje ledd

² Prop 91 L (2009-2019) kapittel 18, merknader til § 14 første ledd

³ Veileder til kommunal beredskapsplikt s. 32