Tilsynsrapport

Rapport med vedtak med pålegg om å rette lovbrudd - Oslo kommune bydel Alna sitt ansvar for tjenesten økonomisk rådgivning til personer i en vanskelig økonomisk situasjon 2024

Tidsrom for tilsynsbesøket:

10.04.24–16.04.24

Statsforvalteren i Oslo og Viken 18.07.2024

Oppfølging av tilsynet

Ved dette tilsynet ble det avdekt lovbrudd. Kontakt etaten som har utført tilsynet for status på avviket.

Statsforvalteren gjennomførte tilsyn med Oslo kommune og besøkte i den forbindelse Nav Alna fra 10.04 til 16.04.24. Oppsummerende møte ble avholdt 25.04.2024. Vi undersøkte om Oslo kommune ved Nav Alna gir tjenesten økonomisk rådgivning til personer i krevende økonomiske situasjoner med behov for tjenesten.

Tilsynet ble gjennomført som del av et landsomfattende tilsyn initiert av Statens helsetilsyn.

Oslo kommune ved bydel Alna/Nav Alna fikk anledning til å fremsette innsigelser eller kommentarer til Statsforvalterens foreløpige rapport med varsel om å pålegge retting av 24.05.2024. Det ble gitt kommentarer tilbake på foreløpig rapport. Kommentarene gjaldt tilbakemeldinger på faktiske forhold som ikke var korrekt, men ikke hadde innvirkning på lovbruddet og er fjernet fra endelig rapport. Videre ble det gitt tilbakemeldinger om tolkning av beskrivelser i rapporten, der vi har skrevet dette om slik at funn og vurdering er tydeligere. Sist var det tilbakemelding med ønske om at enkelte forhold ble mer konkret beskrevet i rapporten. Statsforvalteren har endret der det er mulig å være mer tydelig,

Statsforvalterens konklusjon:

Ved dette tilsynet ble det avdekket følgende lovbrudd:

Bydel Alna, ved Nav Alna har ikke et system som identifiserer alle brukere med behov for tjenesten økonomisk rådgivning. Det blir ikke systematisk gitt tilpasset informasjon om tjenesten, og konsekvensen er at brukere med behov for økonomisk rådgivning ikke søker om tjenesten, og gir en risiko for at de økonomiske problemene blir unødvendig store før Nav identifiserer de økonomiske utfordringene og tilbyr bistand.

Nav Alna har ikke et system der brukere med behov for økonomisk rådgivning får en tilpasset tjeneste med rettighetsvedtak og oppfølging. Dermed får ikke brukere ivaretatt egne rettigheter til å kreve tjenesten. Manglende systematisk oppfølging i tjenesten medfører at brukere ikke blir kartlagt, inkludert brukere med forsørgeransvar. Det er heller ikke dokumentert at brukerne får tiltak basert på sitt behov for tjenesten. Konsekvensen for brukerne er at de kan komme i større økonomisk uføre enn nødvendig.

Statsforvalteren i Oslo og Viken har kommet til at Nav Alna har brutt sosialtjenesteloven § 17, jf. §§ 4, 41, 42, 43, forvaltningsloven §§ 11, 11d, 17, 23 og kommuneloven § 25-1.

Statsforvalteren har på denne bakgrunn vedtatt å pålegge retting av lovbrudd, i medhold av kommuneloven § 30-4. Vedtaket fremkommer av kapittel 6.

1. Tilsynets tema og omfang

Statsforvalteren har undersøkt og vurdert om tjenesten økonomisk rådgivning til personer i en vanskelig økonomisk situasjon er forsvarlig.

Statsforvalteren har undersøkt om:

Nav-kontoret gjør tjenesten økonomisk rådgivning tilgjengelig
Nav-kontoret fatter skriftlig vedtak om tjenesten og starter opp tjenesten til riktig tid
Nav-kontoret sørger for en forsvarlig oppfølging av tjenesten økonomisk rådgivning

Statsforvalterens tilsyn er gjennomført som en systemrevisjon. Det betyr at Statsforvalteren har ført tilsyn med hvordan kommunen gjennom styring og ledelse oppfyller kravene til forsvarlig økonomisk rådgivning.

Brukerens meninger om og erfaringer med tjenestetilbudet i kommunen er viktig informasjon for tilsynsmyndighetene. Statsforvalteren har derfor hatt samtale med et utvalg brukere i dette tilsynet.

2. Aktuelt lovgrunnlag for tilsynet

Statsforvalteren har myndighet til å føre tilsyn med kommunens oppfyllelse av plikter etter lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen (sosialtjenesteloven), jf. sosialtjenesteloven § 9. Etter bestemmelsen kan det også føres tilsyn med kommunens internkontroll med plikter etter kapittel 4, jf. lov om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven) § 25-1.

Et tilsyn er en kontroll av om virksomheten er i samsvar med lov- og forskriftsbestemmelser. Nedenfor gis det en beskrivelse av lovkravene som ble lagt til grunn i tilsynet.

Økonomisk rådgivning er en del av tjenesten opplysning, råd og veiledning som er hjemlet i sosialtjenesteloven § 17. I følge § 4 skal tjenesten skal være forsvarlig.

For å kontrollere om tjenesten er forsvarlig har statsforvalteren undersøkt:

Krav til forsvarlig tilgjengelighet til tjenesten

Nav-kontoret gjør tjenesten økonomisk rådgivning tilgjengelig, se sosialtjenesteloven §§ 17, 4, forvaltningsloven § 11 og kommuneloven § 25-1.

Kravet innebærer at kommunen ved Nav-kontoret

identifiserer personers mulige behov for økonomisk rådgivning
ikke avviser personer med mulig behov for økonomisk rådgivning ved å henvise til Økonomi- og gjeldsrådgivningstelefonen i Nav eller andre aktører
gir personer med mulig behov for økonomisk rådgivning tilpasset informasjon ut fra personens forutsetninger og behov, slik at de blir i stand til å søke om tjenesten
nedtegner og dokumenterer muntlige søknader om økonomisk rådgivning

Krav til forsvarlig beslutning og oppstart av tjenesten

Nav-kontoret fatter skriftlig vedtak om tjenesten og starter opp tjenesten i riktig tid, se
Sosialtjenesteloven §§ 17, 4, 41, 42, 43 forvaltningsloven §§ 17 og 23, og kommuneloven § 25-1.

Kravet innebærer at kommunen ved Nav-kontoret

gir brukeren mulighet til samtale om sitt behov før det fattes vedtak
fatter skriftlige vedtak om økonomisk rådgivning
setter frist for oppstart av tjenesten i vedtaket, ut fra brukerens behov og om saken haster
starter tjenesten ut fra brukerens behov og om saken haster

Krav til forsvarlig oppfølging

Nav-kontoret sørger for en forsvarlig oppfølging av tjenesten økonomisk rådgivning., Sosialtjenesteloven §§, 17, 4 og 42, kommuneloven § 25-1 forvaltningsloven §§ 17.

Kravet innebærer at kommunen ved Nav-kontoret

gir brukeren tilbud om samtaler under oppfølgingen
kartlegger brukerens økonomiske forhold, det vil si inntekter, utgifter, eiendeler/ og gjeld, og om brukeren har prioritert bort nødvendige utgifter
kartlegger særskilte utgifter til barn, når brukeren har forsørgeransvar
kartlegger om andre forhold i brukerens livssituasjon kan påvirke valg av tiltak i den økonomiske rådgivningen
kartlegger i samarbeid med brukeren
utformer tiltakene i samarbeid med brukeren
tilbyr økonomisk rådgivning for ulike typer av økonomiske problemer med ulik alvorlighetsgrad
dokumenterer opplysninger som kommer fram i oppfølgingen, slik at opplysningene kan kontrolleres og etterprøves, og for å sikre kontinuitet i tjenesten

Krav til styring og ledelse

Krav til ledelse, organisering og styring er viktige elementer i kommunens ansvar for å tilby og yte forsvarlige tjenester. God styring og ledelse bidrar til at brukerne får oppfylt sine rettigheter. Det kan derfor være stor risiko for svikt i tjenesteytingen hvis kommunen ikke har tilstrekkelig styring med kvaliteten på tjenestene. Svikten kan få store konsekvenser for den enkelte bruker.

I sosialtjenesteloven § 5 vises det til at kommunen skal ha internkontroll etter reglene i kommuneloven § 25-1. Styringssystemet skal tilpasses virksomhetens størrelse, egenart, aktiviteter og risikoforhold, og ha det omfang som er nødvendig.

For mer utfyllende informasjon, se Veileder for landsomfattende tilsyn 2024-25 Nav-kontorenes ansvar for tjenesten økonomisk rådgivning til personer i en vanskelig økonomisk situasjon

3. Beskrivelse av faktagrunnlaget

Her gjøres det rede for hvordan virksomhetens aktuelle tjenester fungerer, inkludert virksomhetens tiltak som skal sørge for at kravene til kvalitet og sikkerhet for tjenestemottakerne blir overholdt.

Generelt om kommunen og organiseringen av de sosiale tjenestene

Bydel Alna ligger i Groruddalen i Oslo, og har nærmere 50 000 innbyggere. Bydelen er organisert i ulike avdelinger med bydelsdirektør som øverste leder. Nav Alna er organisert under avdeling oppvekst og lokalsamfunn.

Nav Alna har i overkant av 180 ansatte, og er organisert i seks avdelinger: Avdeling Inngang, Avdeling Ung Voksen, Skaffe Arbeid 1, Skaffe Arbeid 2, Marked & Arbeid og Tett oppfølging. Avdelingene er tverrfaglige, og det er veiledere som jobber med tjenester etter sosialtjenesteloven i alle avdelinger. Hver avdeling ledes av en avdelingsleder, som rapporterer til Nav-leder. Avdelingene er organisert i flere team, med hver sin teamansvarlig.

Nav Alna har to økonomiske rådgivere som skal behandle saker på nivå 3, og delvis på nivå 2. Begge er kommunalt ansatte og de er organisert i avdelingen Tett oppfølging. Ved ordinær fungering rapporterer de økonomiske rådgiverne til avdelingsleder i sin avdeling. Imidlertid funger avdelingsleder for tiden som assisterende enhetsleder, men har beholdt lederansvaret for de økonomiske rådgiverne i sin portefølje.

I perioden Statsforvalteren gjennomførte tilsynet innehas mange av lederfunksjonene ved kontoret av fungerende ledere. Enhetslederfunksjonen i Nav-kontoret bemannes av den som ordinært er assisterende enhetsleder.

Nav-leder inngår ordinært i bydelsdirektørens ledergruppe og rapporterer direkte til bydelsdirektør. Fra 1. januar til 31. mai 2024 fungerer Nav-leder som avdelingsdirektør for avdeling Oppvekst og lokalsamfunn, og fungerende Nav-leder rapporterer til denne. Økonomisk rådgivning har ikke vært tema i bydelsdirektørens ledergruppe. Nav-leder sitter i bydelsdirektørens ledergruppe og oppdaterer jevnlig fra Nav sitt arbeid og de utfordringer som ligger med. Bydelens ledelse etterspør regelmessig om tilstanden og risiko for svikt i tjenesten på generelt grunnlag, og det er Nav-leder som må melde inn dersom det er tjenester det er behov for å diskutere.

Alle team ved Nav-kontoret har faste møtetidspunkter, og avdelingsmøter avholdes ved behov. I tillegg har ledergruppen ved kontoret ukentlige møter.

Etter en risikovurdering etablerte kontoret høsten 2023 tre fagansvarligstillinger med fagansvar for de sosiale tjenestene. Disse tre er organisert i avdelingene Ung, Skaffe arbeid 1 og Skaffe arbeid 2, og har fagmøter med veiledere som behandler saker om økonomisk sosialhjelp annen hver uke. Fagansvarlige skal sammen med kvalitetsrådgiver sikre ivaretakelse av hvordan det jobbes med sosiale tjenester. Kvalitetsrådgiver og fagansvarlige på sosiale tjenester møtes til ukentlig fagtreff. Kvalitetsrådgiver møter hver 14. dag i ledergruppen. Her gjennomgås status på fagfeltet og funn i internkontrollen.

Fagansvarlige godkjenner vedtak. Som en del av internkontrollen gjennomfører Nav vedtakskontroll, omtalt som ”25-kontrollen”, der både kvalitetsrådgiver og fagansvarlige bidrar. Kontrollen består av at det utføres en kontroll av hvert 25. Vedtak til godkjenning tas ut og kontrolleres etter en fast sjekkliste. Denne godkjennes av enhetsleder. Intervju med ansatte viser at ingen vedtak om tjenesten økonomisk rådgivning er fanget opp i denne kontrollen. Ledelsen ved Nav Alna påpeker at det som en del av kontrollen avdekkes mangler, som for eksempel at det burde vært fattet vedtak etter § 17.

Nav Alna oppgir at de bruker avvikssystemet EQS til å melde faglige feil og avvik, også fra internkontrollen. Meldinger i avvikssystemet går til avdelingsleder. Avsluttede avvik tas opp månedlig i kvalitetsutvalget.

Vedtak om tjenester etter sosialtjenesteloven fattes i det kommunale fagsystemet Fasit. Journalnotater som omhandler kommunale tjenester, skal føres i det samme systemet. Spesialistene (de økonomiske rådgiverne) lagrer i tillegg informasjon om brukere de følger opp i et eget mappesystem på sikker sone.

Nav Alna har selv avdekket et behov for å styrke veilederens kompetanse på området økonomisk rådgivning. De påbegynte i 2022 en kartlegging av hvordan veilederne jobbet på nivå 1og 2, og dette arbeidet har resultert i flere endringer gjeldene fra november 2023. Spesialistene skal bistå veilederne i samtaler med brukere, med den hensikt at veileder skal få opplæring og at bruker skal få bistand under samtalen.

Når en innbygger henvender seg til Nav Alna første gang, blir henvendelsen kartlagt i avdeling Inngang. Avdelingen har blant annet publikumsverter som bemanner publikumsmottaket, og veiledere som jobber med videre avklaring og behandler første søknad fra brukere som søker tjenester etter sosialtjenesteloven. Avdelingen kartlegger også nyregistrerte arbeidssøkere. Etter første vedtak blir sosialsaken overført til oppfølging. Brukere under 30 år blir overført til avdeling Ung.

Forsvarlig tilgjengelig tjeneste

Statsforvalteren har i forbindelse med tilsynet intervjuet 17 ansatte ved kontoret. Vi har også gjennomført 9 brukersamtaler.

Nav Alna har en udatert rutine “Prosedyre for mottak og avklaring av nye brukere av sosiale tjenester”. Der fremgår det at skjema for mottakssamtale (kartleggingsmal i Fasit) skal brukes i avklaring. Ved henvendelse i mottak skal mottak henvise videre via teamsmelding dersom bruker fremlegger behov som haster, eller ved kontakt bruker i Gosys dersom det ikke haster. Kontakt brukeroppgave fordeles til veileder etter dato og det er veileder som tar den videre avklaringen/kartleggingen. I vår gjennomgang av brukermapper ser vi spor av at prosedyren følges i saker med brukere som har fått økonomisk rådgivning. Ansatte Statsforvalteren har intervjuet beskriver denne delen, og samtaler med brukere som har fått tjenesten synliggjør at dette skjer i praksis.

Kontorets avklaringsteam skal kartlegge nye brukere. Når brukere har vært passive i mindre enn 6 måneder og hvor bistandsbehovet ikke er vesentlig endret skal saken overføres direkte til oppfølging for fordeling. Det finnes eget mottaksskjema som skal benyttes av avklaringsteam. Her er kartlegging av økonomi og gjeld en del av kartleggingsskjema. I saksmapper Statsforvalteren har gjennomgått fant vi at mottaksskjema benyttes i varierende grad. Tilsynslaget fant ingen regelmessighet i at punket på mottaksskjema som omhandler økonomi og gjeld var fylt ut/kartlagt. Det er i hovedsak inntekt og godkjente utgifter for sosialhjelp som dokumenteres. Faktiske utgifter, formue og gjeld er i liten grad kartlagt. I de saker hvor bruker selv hadde uttrykt behov for økonomisk rådgivning var punktet om økonomi mer utfyllende.

Gjennom intervju kommer det frem at ansatte er kjent med hva økonomisk rådgivning er, hva de ulike nivåene i rådgivingen kan bestå av, og hvor ansvaret for å tilby slik rådgivning ligger. Alle veiledere har ansvar for rådgivning på nivå 1 og 2. Ansvaret for brukere med behov for rådgivning på nivå 3 ligger hos spesialistene.

Ved tilsynet intervjuet vi et tilfeldig utvalg av brukere basert på lister vi mottok fra Nav Alna. 1 av 9 brukere som ble intervjuet hadde fått informasjon fra Nav Alna om tjenesten økonomisk rådgivning. Flertallet av brukere som ble intervjuet hadde kontaktet Nav på eget initiativ, og fordi noen andre enn Nav hadde anbefalt de å ta kontakt med Nav for bistand. Intervju med ansatte bekrefter at informasjon som gis om tjenesten i stor grad er standardtekster, blant annet i vedtak om økonomisk sosialhjelp. Verken i intervju med ansatte eller gjennomgang av saker eller dokumenter fremkommer det at brukerne får en individuelt tilpasset informasjon om tjenesten økonomisk rådgivning.

Der bruker selv uttrykker et behov for økonomisk rådgivning, og særlig har gjeldsutfordringer, blir disse i de fleste saker identifisert og kartlagt i avklaring. Dette bekreftes av både ansatte og brukere, og vi så også spor av dette i mappegjennomgang.

Nav Alna har en prosedyre for grensesnitt mellom veileder og gjeldsrådgiver, som beskriver type saker og prosedyre for henvisning av gjeldssaker internt til spesialistene på kontoret. Prosedyren i disse sakene blir i hovedsak fulgt. Vi har likevel sett saker der prosedyren ikke er fulgt, også der brukers klare behov for rådgivning knyttet til gjeld ikke ble identifisert.

Ansatte forteller at der bruker selv muntlig fremsetter behov så fanges det opp, og det foreligger rutine for nedtegnelse av muntlig henvendelser. Av tilsynsmaterialet tilsynslaget har gjennomgått har vi sett eksempler på at muntlige henvendelser er fanget opp og nedtegnet. Vi har også sett at telefonhenvendelser har gått direkte fra Nav Kontaktsenter (NKS) til spesialister på kontoret. Nav Alna avviser ikke de som ber om hjelp ved å henvise til økonomi- og rådgivningstelefonen. Dette bekreftes av ansatte, og mappegjennomgang viser heller ingen spor av at denne henvises til. Vi fant heller ingen tegn på at Nav Alna ikke er tilgjengelig for NKS. Brukersamtaler bekrefter at de som har ringt NKS blir kontaktet raskt tilbake av Nav Alna.

I sakene vi gjennomgikk, hvor bruker selv ikke hadde bedt om rådgivning, hadde Nav ikke systematisk informert eller gitt tilbud om rådgivning der det var aktuelt. Ledelsen er kjent med at det ikke alltid skjer.

I rutine kalt “Prosedyre for saksbehandling og utbetaling av økonomisk sosialhjelp” revidert 30.09.19 fremkommer det i punkt 3 om innhenting, kontroll og registrering av faktiske forhold at «opplysningene som innhentes og trekkes frem skal ha en nær sammenheng med det aktuelle behovet for hjelp på søknadstidspunktet». I flere gjennomgåtte saker er ikke økonomi utover sosialhjelpsbehovet kartlagt. Statsforvalteren fant saker der hvor brukere søkte hyppig nødhjelp, og hvor det ikke var dokumentert i Fasit en videre kartlegging av de bakenforliggende årsakene, og om økonomisk rådgivning var aktuelt. Statsforvalteren fant også eksempler på at behovet for økonomisk rådgivning kom tydelig fram i søknader om økonomisk sosialhjelp, men hvor søknaden var avslått uten at økonomisk rådgivning ble tilbudt. Vi så saker hvor det var gitt supplerende sosialhjelp og hvor bruker eller partner hadde fått redusert inntekt, hadde boligutfordringer eller disponeringsproblemer uten at det var spor av tilbud om rådgivning. Dette er situasjoner med stor risiko for å komme i økonomiske vansker. Det er gjennomgått saker både med nye brukere som kontakter Nav, men også brukere som allerede er i systemet og dermed har en veileder. Vi ser flere saker, også der det er barn i husstanden, der det går lang tid med flere søknader og vedtak uten at Nav identifiserer økonomiske utfordringer vedkommende har. Det kommer frem i intervju med ansatte at det er en risiko for at behovet for økonomisk rådgivning på nivå 1 og 2 ikke alltid kartlegges i saker der det kan være behov.

Forsvarlig beslutning og oppstart av tjenesten

I de fleste sakene hvor brukeren har bedt om økonomisk rådgivning, ser vi at det er gjennomført en samtale før vedtaket fattes. I noen få saker ser vi imidlertid at vedtaket fungerer som en innkalling til første samtale. Det er ikke journalført at brukeren da har fått informasjon om tjenesten og hva den innebærer i forkant av vedtaket. Med få unntak ser vi at det er kort ventetid på samtaler etter at brukeren har meldt behov for økonomisk rådgivning. Brukere vi har intervjuet bekrefter dette.

Nav-kontoret fatter vedtak i en del saker. En stor andel av vedtakene vi har sett er fattet av spesialistene, og det er da snakk om rådgivning på nivå 3. Vi ser også saker der vi mener det burde vært vedtak om tjenesten, uten at vi finner noe vedtak. I en sak er det fattet et avslutningsvedtak uten at vi finner et vedtak hvor tjenesten er startet opp.

Vi finner få vedtak i gjennomgåtte saker om økonomisk rådgivning på nivå 1 og 2. Vi ser likevel i saksmappene at det blir gitt råd og veiledning til mange brukere, og flere av de ansatte vi intervjuet sier at dette er en del av oppfølgingsjobben de gjør. Vi ser også at Nav som del av vedtak på økonomisk sosialhjelp ofte gir informasjon og veiledning om økonomiske disponeringer. Ved gjennomgang av brukersaker og intervju med ansatte fremkommer det likevel at det ikke er noen systematikk i at det skal fattes egne vedtak etter § 17 i disse tilfellene. Av de 9 brukerne vi intervjuet, svarer tre at de har vedtak, tre at de ikke har vedtak, og tre av dem er usikre på om de har vedtak om tjenesten.

Ifølge rutinene skal veiledere i både avklaringsteam og oppfølgingsteam fatte vedtak om § 17. Vi har sett i brukersaker at dette skjer i noen grad. I intervjuene med de ansatte kommer det fram at de fleste er klar over at de skal gi en form for økonomisk rådgivning, men de opplever at de ikke har fått rollen og ansvaret tydeliggjort. Av de som etter overnevnte rutine skal kunne fatte vedta etter § 17 om økonomisk rådgivning var det kun noen få blant de ansatte vi intervjuet som har fattet vedtak, selv om flere mener de har brukere med behov for tjenesten.

Det er meldt til ledelsen at det ikke blir fattet vedtak i saker der bruker har rett til det, og ledelsen er kjent med dette. Mange veiledere opplyser at de ikke har fått tilstrekkelig opplæring til å gi økonomisk rådgivning og å fatte vedtak om tjenesten. De er usikre på når og i hvilke tilfeller de skal fatte vedtak. Flere av veilederne innrømmer at de nok fatter for få vedtak om § 17, og de peker på kapasitetsutfordringer i forbindelse med dette.

De fleste ansatte vi snakker med sier imidlertid at de fagansvarlige er opptatt av at de skal gi økonomisk rådgivning, og flere tror at de fagansvarlige vil fange opp behov og gi veileder beskjed om mangler i saken. Samtidig mener flere veiledere at ledelsen ved Nav Alna ikke har fokus på økonomisk rådgivning.

Søknadstidspunktet i vedtakene er sjelden sammenfallende med tidspunktet for når behovet ble meldt. Ledelsen er kjent med dette. Det ser ut til at søknadstidspunktet i de fleste saker blir satt til dato for vedtaket eller dato for henvisning til spesialist. Når det gjelder selve innholdet i vedtaket, er det satt en frist for oppstart, men vi kan ikke se i vedtakene eller i journal at det er kartlagt hvor mye saken haster, eller at det er kartlagt hvilke konsekvenser den økonomiske situasjonen har for brukerens hverdagsøkonomi. Når vi spør ansatte i intervjuene om hvilke saker som haster, har de få eksempler på dette.

Vedtakene om økonomisk rådgivning ved Nav Alna er i hovedsakelig like. Det er liten grad av individuell vurdering, og begrunnelsen er kort og beskriver i liten grad behovet eller hastegraden. Det blir satt en frist for oppstart av tjenesten i alle vedtak, men vi kan ikke se at fristen gjenspeiler det faktiske behovet til bruker. Likevel blir fristen satt kort tid etter at vedtaket er fattet. I noen av sakene kan vi se at tjenesten er startet i henhold til frist, men journalføringen er ikke konsekvent og i et flertall av sakene kan vi dermed ikke konkludere med at tjenesten starter i henhold til brukers behov og til rett tid.

I noen saker har bruker fått tilbud om samtale med spesialist for å få hjelp med økonomien eller at Nav-kontoret har tatt kontakt med kreditorer eller namsfogd, uten vedtak om tjenesten. Dette gjelder primært i saker der bruker har hatt vedtak tidligere, men tjenesten er avsluttet grunnet manglende medvirkning, og så har bruker tatt kontakt på nytt.

Forsvarlig oppfølging

Kontoret har en prosedyre som beskriver grensesnitt mellom veileder og spesialist. Her står det at all rådgivning og vurderinger skal dokumenteres i et fagsystem som er tilgjengelig for hele kontoret. Dersom bruker har sak i Fasit skal journalnotat skrives der. Veileder skal ha samtaler med brukerne om økonomi, og eksempelvis gi veiledning om stans eller reduksjon av eventuelle utleggstrekk i inntekt. Det henvises til dokumentene «Samtale om økonomien» og «Informasjonsside om økonomisk rådgivning i Teams» som hjelpemidler for veilederne i slike samtaler/prosesser. Dersom bruker ønsker samtale med spesialist, skal veileder drøfte saken med spesialist eller opprette oppgave i Gosys. Ifølge rutinen er dette ikke automatisk å regne som en henvisning til spesialist. Gosys-oppgaver om økonomisk rådgivning fra kontaktsenter skal også håndteres av veileder. Hvis det blir enighet om at spesialist starter egen prosess med bruker, vises det til «Internprosedyre for gjeldsrådgivere».

Journalføringen i saksmapper Statsforvalteren har gjennomgått er varierende. I mange saker er det vanskelig å følge med hva som gjøres av kartlegging og oppfølging i den enkelte sak. Det bekreftes i intervju med ansatte at det er varierende dokumentasjon i sakene, og at det er opp til veileder selv å vurdere hva som skal dokumenteres. Noen ansatte opplever at ledelsen har sagt at det skal skrives journalnotat, mens andre ikke har fått noen veiledning for på journalføring. Mangelfull journalføring gjør at det blant annet er vanskelig å vurdere brukermedvirkning i sakene.

Når det gjelder rådgivning på nivå 1 og 2 er det få journalnotat i gjennomgåtte saker om at dette skjer, og det er ikke dokumentert at det skjer systematisk. Ansatte forteller i intervju at det gis rådgivning om hverdagsøkonomi slik som bistand til budsjett, utleggstrekk, restanser m.m i samtaler, noe vi også har sett eksempler på. Det er ikke vurdert om rådgivningen skal gis som en tjeneste med vedtak og plan for flere samtaler. I vedtak om økonomisk sosialhjelp og journalnotat vi har lest fremgår det i mange saker tydelig at Nav har sett at bruker har økonomiske utfordringer. Vi har sett mange eksempler på at det gis opplysning i vedtakene om økonomi og hvordan disponere penger. I disse vedtakene skriver de at det er bruker selv som må ta kontakt om de ønsker bistand, uten å beskrive hva tjenesten kan innebære.

Journalføringen i Fasit som dokumenterer rådgivning på nivå 3 er også mangelfull, og det er derfor vanskelig å følge gangen også i disse sakene. Vi har samtidig sett at det gjennomføres samtaler, uten at det nødvendigvis dokumenteres hva som kom frem i samtalen. Vi er kjent med at spesialistsaker føres i eget system på sikker sone. Disse dokumentene på sikker sone er tilgjengelig for mange av kontorets veiledere og ledelsen. I de saker vi har sett legges det inn relevante dokumentasjon på brukers økonomiske forhold, og dokumenter og utregninger utarbeidet av spesialistene. I noen tilfeller er dokumentasjon på økonomiske forhold journalført i Fasit. I flere saker som er gjennomgått ser vi at tiltakene på nivå 3 er knyttet opp til tiltak bruker selv skal utføre. Det foreligger ingen beskrivelse om tiltakene er tilpasset brukers forutsetninger og behov. I flere at disse sakene har vi sett at sakene har stoppet opp. Det er bekreftet gjennom brukersamtaler om opplevelser i å få oppgaver de selv ikke mestrer og som de da velger ikke å gjøre noe med. Mange av de gjennomgåtte sakene blir avsluttet innen kort tid. Vi har som nevnt sett at det blir kartlagt økonomiske forhold hos brukeren, som er dokument på sikker sone. Samtidig ser vi mange saker der det sendes brev til brukeren etter kort tid, etter en eller to samtaler, der det informeres om at spesialist ikke vil gjøre mer i saken. I disse sakene er det ikke dokumentert at Nav har gitt bistand ut fra vedkommende sitt behov. Nav skriver i disse brevene at dersom bruker selv ønsker mer bistand, er det opp til vedkommende igjen å ta kontakt med Nav.

Nav Alna har et eget skjema kalt Kartlegging av barnefamilie. Det er ingen rutine for kartlegging av barn og forsørgelse ved økonomisk rådgivning. Saker gjennomgått viser at kartleggingen skjer ved saker om sosialhjelp, og det er dermed vanskelig å se hvordan barns behov blir ivaretatt når økonomisk rådgivning gis. I brukersamtaler svarte flertallet av de som hadde barn at det ikke ble spurt om barnas behov da de mottok økonomisk rådgivning.

4. Vurdering av faktagrunnlaget opp mot aktuelt lovgrunnlag

I dette kapittelet vurderer vi fakta i kapittel 3 opp mot lovbestemmelsene i kapittel 2.

Forsvarlig tilgjengelig tjeneste

Det er kommunen som har det overordnede ansvaret for at tjenestene er forsvarlige, men det er Nav-kontoret som har det løpende ansvaret og gir tjenester til brukerne. Loven stiller krav til Nav-kontoret, og Statsforvalteren har derfor undersøkt om disse lovkravene er oppfylt når det gjelder tjenesten økonomisk rådgivning. Personer med behov for økonomisk rådgivning er ofte i vanskelige livssituasjoner. Det er derfor viktig at tjenesten er tilgjengelig slik at personene får dekket sine individuelle behov. Nav må kunne avdekke mulige behov for økonomisk rådgivning ved å identifisere personer som har, eller står i fare for å få økonomiske problemer og de skal gi tilpasset informasjon om tjenesten. Økonomisk rådgivning er et lavterskeltilbud og det er avgjørende at tjenesten blir gitt til riktig tid.

Intervju med ansatte viser at de er kjent med hva økonomisk rådgivning er, hva de ulike nivåene i rådgivingen kan bestå av, og hvor ansvaret for å informere og tilby slik rådgivning ligger. Samtidig er vi gjort kjent med at de ikke alltid har ressurser til å kartlegge nye brukere og se behovet brukeren har, ut over det de selv ber om. Dermed er det en stor risiko for at brukere som kun søker økonomisk sosialhjelp eller får arbeidsrettet eller helserettet oppfølging kun får det, selv om de har økonomiske utfordringer de trenger bistand med.

Det blir ikke systematisk informert om økonomisk rådgivning der bruker selv ikke har uttrykt behov for dette. Vi vurderer at økonomi utover økonomisk sosialhjelp/livsopphold, ikke alltid blir kartlagt. Det blir gitt generell informasjon om tjenesten økonomisk rådgivning, eksempelvis i vedtak om økonomisk sosialhjelp. Vi ser ikke at det kommer frem at brukerne får individuelt tilpasset informasjon om tjenesten økonomisk rådgivning, som er ett av lovkravene. Risikoen da er at brukere som trenger tjenesten ikke søker om den.

Ved kartlegging i avklaring brukes det et kartleggingsskjema som også omhandler økonomi. I gjennomgåtte saker blir dette skjemaet i varierende grad fylt ut, der faktiske utgifter, formue og gjeld i liten grad blir dokumentert. Der bruker selv har bedt om økonomisk rådgivning er disse postene godt dokumentert. Det er dermed en risiko for at brukere som har behov for økonomisk rådgivning uten å be om det selv, ikke blir kartlagt for tjenesten.

Statsforvalteren fant saker der hvor brukere søkte hyppig nødhjelp, og hvor det ikke var dokumentert i saksbehandlersystemet en videre kartlegging av de bakenforliggende årsakene, og om økonomisk rådgivning var aktuelt. Vi så også at overgangsfaser som inntektsnedgang, disponeringsutfordringer med mer ikke nødvendigvis fanges opp og følges opp videre. Dermed er det stor risiko for at brukere som har rett til tjenesten økonomisk rådgivning ikke får den. I mange saker går det for lang tid før Nav identifiserer økonomiske utfordringer vedkommende har, også der det er barn i husstanden. Vi vurderer at dette kan medføre en risiko for at brukerne kan komme i større økonomisk uføre enn nødvendig. Særlig for barnefamilier der økonomiske utfordringer også påvirker barna.

Forsvarlig beslutning og oppstart av tjenesten

Nav-kontoret skal fatte skriftlig vedtak om tjenesten og starte opp tjenesten til riktig tid. Fristen skal være forsvarlig jf. brukerens behov. Tjenesten skal være lett tilgjengelig og det er ikke nødvendig med en omfattende kartlegging for å fatte vedtak. Terskelen for å få tjenesten skal være lav. Det er også viktig at Nav vurderer hastegrad. Dersom Nav ikke har undersøkt hvor mye saken haster, vil det resultere i en følgefeil som kan ha betydning både for fastsettelsen av fristen, innhold og oppstart av tjenesten.

Tilsynslagets vurdering er at i de fleste sakene hvor brukeren har bedt om økonomisk rådgivning, gjennomføres det en samtale før vedtaket fattes. I noen få saker ser vi imidlertid at vedtaket fungerer som en innkalling til første samtale. Vi ser derimot ikke at det var journalført at brukeren har fått informasjon om tjenesten og hva den innebærer. Det betyr ikke at brukeren ikke har fått informasjon, men mangelfull journalføringen gjør det utfordrende for oss å følge saken. Dermed er det stor risiko for at ledelsen heller ikke kan følge saken, sikre forsvarlig kvalitet og styre hvem som får vedtak på tjenesten.

Nav Alna fatter få vedtak om økonomisk rådgivning etter § 17 og vi fant få vedtak på nivå 1 og 2 i gjennomgåtte saker. I flere gjennomgåtte brukersaker uten vedtak, vurdere vi at brukeren hadde rett til vedtak på tjenesten. Vi vektlegger også at i henhold til kontorets rutine skal veiledere i både avklaringsteam og oppfølgingsteam fatte vedtak om § 17, men kun noen få ansatte blant de vi intervjuet har gjort det. Dette er ikke fanget opp i internkontrollen. Flere veiledere peker på mangelfull opplæring og en usikkerhet rundt, når det skal fattes vedtak om tjenesten. Dette bekreftes også av Nav leder. Resultatet er at brukere som har rett på vedtak om tjenesten økonomisk rådgivning, ikke får det.

Vedtakene om økonomisk rådgivning vi har sett på fremstår som like. Det er lite individuelle vurderinger som beskriver behovet eller hastegraden i saken. Det gjør det vanskelig for bruker å forstå de rettighetene som et vedtak skal gi den enkelte. Risikoen er dermed stor for at de ikke kan ivareta egne rettigheter til å kreve tjenesten etter rettighetsvedtaket.

Søknadstidspunktet i vedtakene virker vilkårlig satt, og vi vurderer at det dermed er vanskelig å se om brukeren har fått tjenesten i tide ut fra behovet den enkelte har. Her vises det også til manglende journalføring som gjør det vanskelig å vite når vedkommende sitt behov oppstod.

Når det gjelder selve innholdet i vedtaket, er det satt en frist for oppstart, men vi kan ikke se at fristen gjenspeiler det faktiske behovet til bruker og om hastegrad er vurdert. Det, sammen med vilkårlig satt søknadsdato og manglende journalføring, medfører en stor risiko for at bruker ikke får retten til tjenesten økonomisk rådgivning på tidspunktet vedkommende har behov for det. Risikoen er da stor for at det går unødvendig lang tid før tjenesten blir gitt, og bruker kan få større økonomiske problemer.

Forsvarlig oppfølging

Nav-kontoret skal sørge for en forsvarlig oppfølging av tjenesten økonomisk rådgivning. For å kunne vurdere riktige tiltak i den økonomiske rådgivningen, må Nav foreta en tilstrekkelig kartlegging av brukerens situasjon og behov. Her er det avgjørende at inntekter, utgifter, inkludert utgifter til barn, formue og gjeld kartlegges tilstrekkelig, slik at tiltakene i den økonomiske rådgivningen tilpasses brukerens forutsetninger og behov. Bruker må få mulighet til å legge frem sin situasjon og uttale seg i egen sak og Nav skal dokumentere oppfølgingen som blir gjort. Nav skal ha særlig søkelys på kartlegging av barn.

Det er vanskelig for Statsforvalteren å vurdere om Nav Alna gir god oppfølging av tjenesten økonomisk rådgivning på nivå 1 og 2 ettersom journalføringen i gjennomgåtte saker er varierende og i flere saker er det vanskelig å følge med på hva som gjøres av systematisk kartlegging og oppfølging. Det er dermed også vanskelig å vurdere brukermedvirkning i de sakene vi har sett på. Vi vurderer at manglede dokumentering i sakene medfører at det er vanskelig å koble sammen behov for bistand, brukermedvirkning og involvering, hvilken kartlegging som er gjort og hvilke tiltak som er gjennomført. Det er da en risiko for at bruker ikke har fått den tjenesten som behovet tilsier ettersom det ikke er dokumentert i saksbehandlingssystemet. Brukerne kan dermed komme i større økonomisk uføre enn nødvendig.

Journalføringen i Fasit som dokumenterer rådgivning på nivå 3 er også mangelfull, og det er derfor vanskelig å følge gangen i også disse sakene fra oppstart til slutt. Vi ser at det gjennomføres samtaler, uten at det nødvendigvis dokumenteres hva som kom frem i samtalen og hva den videre oppfølgingen består av. I flere saker som er gjennomgått ser vi at tiltakene på nivå 3 er knyttet opp til tiltak bruker selv skal utføre. Det foreligger ingen beskrivelse om tiltakene er tilpasset brukers forutsetninger, ønsker og behov. I flere saker blir tjenesten også avsluttet innen kort tid uten at det er redegjort for at selve oppfølgingen, med innhold, som er gitt dekker behovet som var grunnlaget for å innvilge rett til tjenesten. Dokumenter i gjennomgåtte saker, som også er bekreftet av brukere, gjør at vi vurdere at det er risiko for at brukere med behov for økonomisk rådgivning på nivå 3 ikke får oppfølging ut fra behovet de har.

Som beskrevet over er det vanskelig å vurdere kartleggingen Nav Alna gjør for brukere med behov for rådgivning på nivå 1 og 2. Når det gjelder barnefamilier skal Nav kartlegge disse særskilt og det er viktig at kartleggingen er tilstrekkelig, slik at barnas behov blir ivaretatt. Nav Alna har et eget skjema kalt kartlegging av barnefamilier. Ettersom det ikke er noen rutine for kartlegging av barn og forsørgelse ved økonomisk rådgivning, og de fleste saker viser at kartleggingen kun skjer ved saker om økonomisk sosialhjelp, kan vi ikke se at Nav Alna kartlegger barna tilstrekkelig. Det er dermed vanskelig å se hvordan barns behov blir ivaretatt når økonomisk rådgivning gis. I brukersamtaler svarte flertallet av de som hadde barn, at det ikke ble spurt om barna når de mottok økonomisk rådgivning.

Statsforvalteren vurderer derfor at de som mottar tjenesten økonomisk rådgivning, ikke får en tilstrekkelig og forsvarlig oppfølging.

Styring og ledelse

Krav til ledelse, organisering og styring er viktige elementer i kommunens ansvar for å tilby og yte forsvarlige tjenester. God styring og ledelse skal sikre at brukerne får oppfylt sine rettigheter. Det kan derfor være risiko for svikt dersom ledelsen ikke har tilstrekkelig styring med kvaliteten på tjenestene. Svikt i utøvelsen av tjenesten kan få store konsekvenser for brukeren.

Nav Alna er et stort kontor med en styringslinje fra Nav-leder til avdelingsledere og teamledere. Ved tilsynet har vi fått oversendt kontorets rutiner, som er mange og omfattende for behandling av brukersaker. Intervjuer med ansatte viser at ikke alle disse rutinene er like godt kjent blant alle ansatte og gjennomgang av saker og intervju med ansatte viser at i praksis benyttes de i varierende grad. Det gir stor risiko for ulik behandling av brukere, og det kan påvirke kvaliteten på tjenesten som tilbys til brukere med behov for økonomisk rådgivning.

Ledelsen har høsten 2023 omorganisert kontoret med fagledere som skal bidra til å ivareta helheten i brukersakene, og mener det sammen med 25-kontrollen av vedtak som kvalitetsrådgiver gjør gir ledelsen oversikt. Vår vurdering er at 25-kontrollen kan fungere for å fange opp feil og mangler på vedtakstyper med stort volum. Ettersom Nav Alna fatter så få vedtak om tjenesten økonomisk rådgivning er den ikke egnet til å bidra til god kvalitet på tjenesten økonomisk rådgivning. Dermed blir det for tilfeldig om vedtak etter § 17 blir trukket ut.

Videre har heller ikke internkontrollen fanget opp manglende journalføring og dokumentasjon av brukersaker, Dette selv om ledelsen er kjent med at ansatte i for liten grad avdekker økonomiske utfordringer hos brukere, at ledelsen er kjent med at brukere som har krav på rettighetsvedtak til tjenesten økonomisk rådgivning ikke alltid får det, og at tjenesten økonomisk rådgivning dermed ikke alltid og systematisk blir gitt og til rett tidspunkt.

Ledelsen viser i stor grad til organiseringen ved kontoret og at de har funksjoner som skal ivareta brukersakene. Samtidig er de ikke kjent med at ansatte som skal gi tjenesten økonomisk rådgivning opplever å ha for lite kunnskap. De er heller ikke kjent med at spesialistene i liten grad tilpasser oppfølgingen i tjenesten til brukernes behov. Ledelsen har dermed ikke tilstrekkelig styring av viktige funksjoner for å gi tjenesten økonomisk rådgivning.

Det er positivt at ledelsen ved Nav Alna har avdekket et behov for å styrke veilederens kompetanse på området økonomisk rådgivning, og tilbyr at spesialistene ved kontoret kan være med på brukersamtaler. Samtidig ser vi at tiltaket med at veiledere skal ha med spesialist i møter med brukerne ikke er systematisert, og virker tilfeldig. Det er heller ikke laget noen systematikk i hvordan veileder skal tilegne seg kunnskap til selv å gi økonomisk rådgivning til brukere. Det fremstår også uklart hvor lenge tiltaket skal vare.

Nav har en møtestruktur der både ledelsen, avdelingene og teamene har egne møtepunkter. Intervju med ansatte viser imidlertid at økonomisk rådgivning i liten grad er tema i møtepunktene ved Nav Alna. Dermed blir ikke tjenesten og brukersaker om dette diskutert. Det er uklart hvorfor tjenesten i så liten grad systematisk er tema, men ansatte viser i intervjuene til at det er lite fokus på tjenesten fra Nav Alnas ledelse.

Vi vurderer at det er den manglende ledelsen, organiseringen og styringen av tjenesten økonomisk rådgivning som bidrar til de funnene vi har avdekket ved tilsynet. Dette gjelder både ved å sikre at brukere får informasjon om tjenesten, at tjenesten tildeles til rett tid ut ifra behovet, og at oppfølgingen som gis er tilpasset den enkeltes behov.

5. Statsforvalterens konklusjon

Her presenterer vi konklusjonen av vår undersøkelse, basert på vurderingene i kapittel 4.

Statsforvalterens konklusjon:

Ved dette tilsynet ble det avdekket følgende lovbrudd:

Statsforvalteren i Oslo og Viken har kommet til at Nav Alna har brutt sosialtjenesteloven § 17, jf. §§ 4, 41, 42, 43, forvaltningsloven §§ 11, 11d, 17, 23 og kommuneloven § 25-1.

Tilsynet viser samlet sett at bydelens styringstiltak og internkontroll ikke sikrer at det informeres om tjenesten slik at den er tilgjengelig for alle og at det fattes vedtak for alle som har rett på det. Videre viser informasjon gjennomgått ved tilsynet at innbyggere som mottar tjenesten ikke får forsvarlig oppfølging.

6. Vedtak om å pålegge retting av lovbrudd

Statsforvalteren i Oslo og Viken pålegger kommunen å rette lovbrudd i medhold av kommuneloven § 30-4.

Pålegget om retting innebærer at:

Kommunen skal iverksette tiltak for å sørge for at tjenestene er i tråd med lovkrav på følgende områder:
1. Tilgjengelig økonomisk rådgivningstjeneste
2. Beslutning og oppstart av tjenesten økonomisk rådgivning
3. Oppfølging av tjenesten økonomisk rådgivning med kartlegging og tiltak
Kommunen skal legge en plan for forbedringsarbeidet med egne frister, og oversende denne til Statsforvalteren. Planen skal inneholde en beskrivelse av hvordan kommunen vil følge med på om de iverksatte tiltakene fører til endring, ved å sammenligne de forventede og faktiske resultatene.
Kommunen skal oversende plan for forbedringsarbeidet til statsforvalteren innen 01.07.2024. Nav Alna har allerede bekreftet at de vil oversende planen innen fristen. Videre skal kommunen gi Statsforvalteren informasjon om status på gjennomføringen innen 15.09.2024.
Lovbruddene skal være rettet innen 01.12.2024. Frist er godtatt av kommunen.
Innen denne fristen skal kommunen oversende følgende til Statsforvalteren:
1. beskrivelse av gjennomførte tiltak
2. beskrivelse av hvordan kommunen evaluerer tiltakenes effekt
3. beskrivelse av hvordan kommunen skal følge med på at tjenesten fremover er i tråd med lovkrav
4. resultatet av en eventuell egenkontroll.

Statsforvalteren skal deretter vurdere og evaluere kommunens oppfølging av vedtaket på bakgrunn av dokumentasjonen kommunen sender, og ta stilling til om tilsynet kan avsluttes.

Statsforvalteren vil etter behov avtale dialogmøter med bydelen og Nav som del av oppfølgingen av lovbruddet. Etter at planen for forbedringsarbeid er sendt oss kan det være naturlig å ha et dialogmøte med mulighet til å gjennomgå planen.

Klagerett

Det er klagerett på dette vedtaket, jf. forvaltningsloven § 28. Klagefristen er tre – 3 – uker fra mottak av vedtaket. En eventuell klage sendes til Statsforvalteren i [embete]. Statens helsetilsyn er klageinstans, jf. forvaltningsloven § 28 første ledd.

Med hilsen

Mari Hagve
avdelingsdirektør
Sosial- og barnevernsavdelingen

Grete Nanna Finstad
seksjonssjef

Dokumentet er elektronisk godkjent

Kopi til:
OSLO KOMMUNE BYDEL 12 ALNA Postboks 73 Furuset 1001 OSLO
NAV ALNA Postboks 316 Alnabru 0614 OSLO

Vedlegg: Gjennomføring av tilsynet

I dette vedlegget omtaler vi hvordan tilsynet ble gjennomført, og hvem som deltok.

Varsel om tilsynet ble sendt 09.02.2024

Tilsynsbesøket ble gjennomført ved Nav Alna, og innledet med informasjonsmøte 10.04.2024. Oppsummerende møte med gjennomgang av funn ble avholdt 25.04.2024.

En del dokumenter var tilsendt og gjennomgått på forhånd, mens andre dokumenter ble mottatt og gjennomgått i løpet av tilsynsbesøket. Følgende dokumenter ble gjennomgått og vurdert som relevante for tilsynet:

Skjema for egenrapportering og dokumentinnhenting
Organisasjonskart i bydel Alna og Nav Alna
Ansvarsområder fagansvarlig sosiale tjenester
Oversikt over ansatte ved Nav Alna
Diverse informasjonsmateriell om tjenesten økonomisk rådgivning
Diverse materiell for arbeid med tjenesten økonomisk rådgivning
Rutine godkjenning av vedtak
Henvendelsesskjema nye brukere
Delegasjonsvedtak
Kartleggingsmal Fasit mottakssamtale
Kontroller Kvalitetshåndbok
5 avviksmeldinger
Prosedyre for gjeldsrådgivere internt
Prosedyre for grensesnitt økonomisk rådgivning
Prosedyre for kvalitetskontroll av interne prosedyrer
Prosedyre for mottak og avklaring av nye brukere
Prosedyre for saksbehandling og utbetaling
Prosedyre Mottak sosialsøknader publikumsmottaket
Prosedyre Varsel om fravikelse
Rutine for henvendelser uten søknad
Sjekkliste ved vedtakskontroll

Det ble valgt 30 mapper etter følgende kriterier:

Kun økonomisk rådgivning
Kun økonomisk stønad
Både økonomisk rådgivning og økonomisk stønad
- Noen av sakene vi ba om skulle gjelde brukere med forsørgeransvar og brukere under 30 år

Under tilsynet ba vi om ytterligere 5 mapper med følgende kriterier:

Personer med forsørgeransvar som mottok supplerende sosialhjelp

I tabellen under gir vi en oversikt over hvem som ble intervjuet og som deltok på oppsummerende møte.

Ikke publisert her.

Disse deltok fra tilsynsmyndigheten:

Seniorrådgiver Hallvard Øren, Statsforvalteren i Oslo og Viken, revisjonsleder
Seniorrådgiver Ann Christin Høland, Statsforvalteren i Oslo og Viken, revisor
Seniorrådgiver Silje Olsen, Statsforvalteren i Oslo og Viken, revisor
Rådgiver Anett Andreassen, Statsforvalteren i Oslo og Viken, observatør

Alle tilsynsrapporter fra dette landsomfattende tilsynet

2024-2025 Nav – økonomisk rådgivning til personer i en vanskelig livssituasjon

Søk etter tilsynsrapporter

Søk