Rapport fra tilsyn med Ullensaker kommunes langsiktige og systematiske arbeid etter folkehelseloven for å fremme barn og unges psykiske helse 2024

Tilsynet ble gjennomført 29. mai 2024 og er et ledd i et landsomfattende tilsyn initiert av Statens helsetilsyn. Statsforvalteren undersøkte i hvilken grad kommunen arbeider i tråd med forventningene til det langsiktige og systematiske folkehelsearbeidet i henhold til folkehelseloven §§ 5-7 og § 30. Det vises til formålet i folkehelseloven § 1, som lyder:

«Formålet med denne loven er å bidra til en samfunnsutvikling som fremmer folkehelse, herunder utjevner sosiale helseforskjeller. Folkehelsearbeidet skal fremme befolkningens helse, trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold og bidra til å forebygge psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse.

Loven skal sikre at kommuner, fylkeskommuner og statlige helsemyndigheter setter i verk tiltak og samordner sin virksomhet i folkehelsearbeidet på en forsvarlig måte. Loven skal legge til rette for et langsiktig og systematisk folkehelsearbeid.»

Tilsynet startet med en spørreundersøkelse til samtlige kommuner i landet. Deres kommune ble valgt ut for intervjuer for utfyllende informasjon.

Eventuelle kommentar til faktagrunnlaget bes sendt Statsforvalteren innen 19. august 2024.

1.  Tilsynets tema og formål

Tema for tilsynet er kommunens langsiktige og systematiske folkehelsearbeid for å fremme god psykisk helse hos barn og unge. Tilsynet er avgrenset til folkehelselovens §§5, 6, 7 og 30.

Målgruppen for tilsynets tema er avgrenset til barn og unge 0-18 år.

Gjennom tilsynet vil vi få et landsomfattende tilstandsbilde av om kommunene har oversikt over barn og unges helsetilstand og faktorer i oppvekst- og levekårsforhold som påvirker deres psykiske helse, om dette gjenspeiles i kommunens planarbeid og om det følges opp med relevante tiltak.

Det er mange undersøkelser som viser en økt forekomst av psykisk uhelse hos barn og unge. Tidlig innsats er viktig i et folkehelseperspektiv, og for å bidra til et bærekraftig samfunn på sikt. Temaet understøtter også regjeringens satsing på å fremme psykisk helse og livskvalitet jf.

Folkehelsemeldinga (Meld. St. 15 (2022-2023)).

2.  Gjennomføring

Første del av tilsynet var i form av et spørreskjema til alle landets kommuner. På bakgrunn av dette, og lokalkunnskap, har statsforvalteren valgt ut noen kommuner for dybdeintervjuer. Hensikten er å få en bedre innsikt i og forståelse av om, og hvordan, kommunen ivaretar det langsiktige og systematiske arbeidet for å fremme barn og unges psykiske helse, og om det er forankret i ledelsen.

Rapporten bygger på informasjonen som er fremkommet gjennom spørreundersøkelse, aktuelle dokumenter og samtaler med ledere og medarbeidere i ulike sektorer. Vi har også hatt møte med et utvalg barn og unge. Av hensyn til barnas anonymitet gjengis ikke deres uttalelser eksplisitt. Referat fra samtalene sendes anonymt til Helsetilsynet sammen med kopi av rapporten for oppsummering på landsbasis.

3.  Aktuelt lovgrunnlag for tilsynet

Statsforvalterens hjemmel til å føre tilsyn med kommunens folkehelsearbeid følger av folkehelseloven § 31. Det følger av bestemmelsen at statsforvalteren skal føre tilsyn med lovligheten av kommunens og fylkeskommunens oppfyllelse av plikter pålagt i eller i medhold av folkehelseloven §§ 4 til 9, 20, 21 og 27 til 30 og kommuneloven § 25-1. Reglene i kommuneloven kapittel 30 gjelder for denne tilsynsvirksomheten.

Med utgangspunkt i folkehelselovens krav, har statsforvalter undersøkt kommunens langsiktige og strategiske arbeid for å fremme god psykisk helse for barn og unge. Det skal ikke konkluderes med lovbrudd eller ikke i dette tilsynet. Vi vil imidlertid gi en vurdering av i hvilken grad kommunen arbeider i tråd med forventningene til det langsiktige og systematiske folkehelsearbeidet i folkehelseloven §§ 5-7 og § 30.

Folkehelseloven § 5 første og andre ledd lyder:

Kommunen skal ha nødvendig oversikt over helsetilstanden i befolkningen og de positive og negative faktorer som kan virke inn på denne. Oversikten skal blant annet baseres på:

1. opplysninger som statlige helsemyndigheter og fylkeskommunen gjør tilgjengelig etter § 20 og 25,
2. kunnskap fra de kommunale helse- og omsorgstjenestene, helse- og omsorgstjenesteloven § 3-3 og
3. kunnskap om faktorer og utviklingstrekk i miljø og lokalsamfunn som kan ha innvirkning på befolkningens helse.

Oversikten skal være skriftlig og identifisere folkehelseutfordringene i kommunen, herunder vurdere konsekvenser og årsaksforhold. Kommunen skal særlig være oppmerksom på trekk ved utviklingen som kan skape eller opprettholde sosiale eller helsemessige problemer eller sosiale helseforskjeller.

Folkehelseloven § 6 lyder:

Oversikten etter § 5 annet ledd skal inngå som grunnlag for arbeidet med kommunens planstrategi. En drøfting av kommunens folkehelseutfordringer bør inngå i strategien, jf. plan- og bygningsloven § 10-1.

Kommunen skal i sitt arbeid med kommuneplaner etter plan- og bygningsloven kapittel 11 fastsette overordnede mål og strategier for folkehelsearbeidet som er egnet til å møte de utfordringer kommunen står overfor med utgangspunkt i oversikten etter § 5 annet ledd.

Folkehelseloven § 7 første ledd lyder:

Kommunen skal iverksette nødvendige tiltak for å møte kommunens folkehelseutfordringer, jf. § 5. Dette kan blant annet omfatte tiltak knyttet til oppvekst- og levekårsforhold som bolig, utdanning, arbeid og inntekt, fysiske og sosiale miljøer, fysisk aktivitet, ernæring, skader og ulykker, tobakksbruk og alkohol- og annen rusmiddelbruk.

Folkehelseloven § 30 lyder:

Kommunen og fylkeskommunen skal ha internkontroll etter reglene i kommuneloven § 25-1 med krav fastsatt i eller i medhold av denne loven.

4.  Beskrivelse av kommunens arbeide med det langsiktige og systematiske folkehelsearbeidet med å fremme god psykisk helse hos barn og unge

Ullensaker kommune hadde ved inngangen til 2024, 43 814 innbyggere. Kommunen er en del av kommunene i Gardermoen regionen. Ullensaker har hatt en stek vekst siden Oslo lufthavn åpnet på Gardermoen i 1998 og det forventes ytterligere vekst i årene som kommer. Kommunen har en ung befolkning, med stadig flere innvandrere og norskfødte innvandrere. Kommunen scorer litt under gjennomsnittet når det gjelder trivsel og trygghet i lokalsamfunnet, både blant ungdom og voksne. Det har generelt vært en økning i Ullensaker når det gjelder andelen barn som vokser opp i lavinntektsfamilier og med trangboddhet de senere årene. Disse barna har økt risiko for helseutfordringer, dårligere boforhold og svakere skoleresultater, og de deltar i mindre grad i fritidsaktiviteter enn gjennomsnittet.

Ullensaker kommune ble hardt rammet av pandemien (f.eks. permisjoner på flyplassen), og spesielt gikk dette utover deler av befolkning med tanke på bl.a. trangboddhet. Det viste seg å være vanskelig å få ut informasjon til de som trengte det, derfor ble skole/rektor en viktig kanal for å gi informasjon spesielt til flerkulturelle familier. Man så at det var et behov for å få en bedre involvering av denne delen av kommunens befolkning, og det er nå opprettet et flerkulturelt råd som gir innspill til aktuelle saker kommunen jobber med, kanskje spesielt knyttet til inkludering.

Nærmiljøsatsing på skolene ble trukket frem som et eksempel der kommunen kan få ut informasjon. Kommunen har kopi av egne svar fra spørreundersøkelsen.

Statsforvalteren har hatt til gjennomsyn aktuelle dokumenter som kommunen har oversendt (se vedlegg). I forkant av møtet med kommunen, hadde vi et møte på rådhuset med representanter fra ungdomsrådet i Ullensaker. I møtet med representantene fra ungdomsrådet fikk vi innblikk i hvordan det satses på de unge i kommunen og hvordan ungdomsrådet får medvirket. Se vedlagt referat fra møtet.

Det ble gjennomført et fysisk intervju på rådhuset med syv ansatte fra kommunen den 29.mai. Fra Ullensaker kommune deltok folkehelsekoordinator, kommuneoverlege, tre kommunaldirektører henholdsvis fra plan, kultur og teknisk, oppvekst og helse og sosial omsorg i tillegg deltok enhetsledere for forebyggende enhet barn og unge, og for kultur.

Kommuneoverlegen(e) har en rådgivende funksjon i kommunen og opplever at de er med på en del av utviklingsarbeidet. Det er allikevel ønskelig med enda mer involvering med tanke på det forebyggende arbeidet og tjenesteutvikling.

Folkehelsekoordinator viser til at kommunen oppdaterer seg på ulike data som kommer knyttet til folkehelsearbeidet. Særlig dataene fra Ungdata brukes aktivt, og de venter spent på endringer i disse dataene når det kommer nye tall i 2025.

Kommunen har et oppdatert oversiktsdokument som også inkluderer faktorer med betydning for barn og unges psykiske helse. De har fokus på folkehelse i alle planer. Mål og strategier for folkehelsearbeidet er tatt inn i kommuneplanens samfunnsdel. Kommunen opplever en sterk vekst og viser til at planleggingen av videre by/tettstedsutvikling skal ivareta gode gaterom/sosiale møteplasser/idrett/grønnstruktur – slik at man sikrer en sosial bærekraft. Det er blant annet bestemmelser i de overordnede planene for hvordan dette skal ivaretas og utvikles.

Kommunens kunnskapsgrunnlag fungerer som kommunens folkehelseoversikt og var kjent for alle som deltok i møtet. Dette kunnskapsgrunnlaget brukes som grunnlag for analyse budsjettarbeid og tiltak. Det kom frem i møtet at det har vært en god prosess med utarbeidelsen av oversiktsdokumentet. Ullensaker kommune lager i tillegg til kunnskapsgrunnlaget et årlig dokument som kalles «Ullensaker i tall», som fungerer som løpende oversikt over folkehelsen.

Folkehelseoversikten oppdateres hvert fjerde år. Oversiktsdokumentet legger premissene for planstrategien og rullering av samfunnsdelen, samt at det er underlagsgrunnlaget for de politiske prioriteringene og for utarbeidelse av virksomhetsplaner. De forteller at de gjør dokumentet kjent ved at det lages en «informasjonsturne» til alle. De som har deltatt i utarbeidelsen av oversiktsdokumentet er tverrfaglig folkehelseforum (bestående av tverrfaglig gruppe på ledernivå), folkehelsekoordinator, SLT koordinator, kommuneoverlege og planavdelingen som har ansvar for å skrive dokumentet.

Ullensaker har som tidligere nevnt en høyere barneandel enn landet som helhet. Utdanningsnivået er lavere i kommunen enn landsgjennomsnittet og psykisk uhelse ligger på landsgjennomsnitt, men det vises til at utviklingen er negativ. Det kom frem i møtet at kommunen ønsker å sette inn ressurser tidlig for å forebygge uhelse. Kommunen har et godt samarbeid med frivilligheten som et ledd i godt folkehelsearbeid. De gir blant annet midler til frivillige organisasjoner for å samarbeide om idrettsinkludering.

Det jobbes med et prosjekt der skolene skal være nærmiljøsenter (Skolebruksplan). Dette arbeidet pågår på to skoler. Tanken er å sikre sambruk av kommunens lokaler, som sikrer en naturlig samlingsplass i lokalsamfunnet der man kan være sosial og ha tilgang til forskjellige tjenester.

Kommunen har et tverretatlig oppvekstforum i ledelsen, som melder inn saker til politisk behandling. De har en oppfattelse av at politikerne er interessert i folkehelse, og ønsker å bidra inn i disse sakene. Samtidig viser de til at det er forskjellige synspunkter fra administrasjon til politikerne, og det jobbes med å få frem forståelsen for det langsiktige folkehelsearbeidet (forebyggende) til politikerne.

Ullensaker er i gang med å vurdere om de skal justere kommuneplanens samfunnsdel. I forbindelse med dette er de i gang med å arrangere politiske verksteder, for å få avklart hva politikerne ønsker å satse på fremover. De understreker viktigheten av å få frem styringssignalene raskt med tanke på politiske prioriteringer etter valget. De ønsker at de overordnede føringene fra kommuneplanen skal gjennomsildre nedover i plansystemet med tanke på utbygging og konkrete tiltak. Det jobbes nå med å knytte satsningsområdene sammen med kunnskapsgrunnlaget.

Det er ingen rutiner for evaluering av folkehelsearbeidet, men kommunen har internkontrollsystem, selv om de har svart nei på spørreundersøkelsen om det gjennomføres evaluering og internkontroll av folkehelsearbeidet. De har folkehelse innarbeidet i alle planverk og er i en prosess på om samfunnsdelen skal ha en form for evaluering av planer/organisering. Kommuneoverlegen viser til det langsiktige perspektivet i folkehelsearbeidet, og at det kanskje ikke er like lett å gjøre evaluering av folkehelsearbeidet.

5.  Statsforvalterens tilbakemelding og kommentar

Folkehelseloven skal bidra til en samfunnsutvikling som fremmer folkehelse, herunder utjevne sosiale helseforskjeller. Folkehelseloven skal danne et grunnlag for bedre samordning av folkehelsearbeid på tvers av sektorer og mellom kommuner, fylkeskommuner og statlige myndigheter. Loven skal legge til rette for et langsiktig og systematisk folkehelsearbeid.

Det skal ikke konkluderes med lovbrudd eller ikke i tilsynet. Med utgangspunkt i folkehelselovens krav, har statsforvalter undersøkt kommunens langsiktige og strategiske arbeid for å fremme god psykisk helse for barn og unge, og vil gi en tilbakemelding på dette. Tilbakemeldingen bygger på informasjon fra spørreundersøkelsen, kommunale dokumenter (se vedlegg) og intervjuer.

I tilsynet har statsforvalteren undersøkt om kommunen;

• Har oversikt over positive og negative faktorer som kan påvirke barn og unges psykiske
• Følger opp oversikten i planarbeidet med mål, strategier og utbedrende
• Iverksetter nødvendige tiltak for å møte utfordringene for barn og unges psykiske

Kommunen har et oppdatert oversiktsdokument som fremstår relevant ut fra kommunens utfordringer sett fra statsforvalterens side. Kommunen har folkehelseperspektivet med i alle sine planer og har som mantra at de skal ha folkehelse med i alt de gjør. De har et tverrfaglig folkehelseforum som møtes noen ganger i året. I folkehelseforum sitter enhetsleder og relevante rådgivere/koordinatorer i kommunen. Folkehelseforumet er forankret gjennom kommunedirektørens ledergruppe som styringsgruppe for folkehelseforum. Forumet tar opp aktuelle saker av tverrsektoriell interesse og karakter, og kan komme med innspill til ulike planer.

I kommunens planstrategi er det gjort en oppsummering av kunnskapsgrunnlaget. De ulike kommunaldirektørene, har skrevet et kapittel for hvilke utfordringer de har innenfor sitt kommunalområde. For oss ser det ut til at mål og oppdrag fra blant annet kommunens oppvekststrategi og strategiplan for helhetlig læringsløp er tatt inn i økonomiplanen. Det samme gjelder for satsingsområdet «By- og tettstedsutvikling» fra kommuneplanens samfunnsdel.

Kommunen har etablert arenaer for å diskutere folkehelseutfordringer knyttet til barn og unges oppvekst og levekår, men gjennomfører ikke i tilstrekkelig grad evaluering av sitt folkehelsearbeid.

Vedlegg: Gjennomføring av tilsynet

I dette vedlegget omtaler vi hvordan tilsynet ble gjennomført, og hvem som deltok. Varsel om tilsynet ble sendt 18.04.2024

Tilsynsbesøket ble gjennomført ved rådhuset med kommunens administrative ledelse.

En del dokumenter var tilsendt og gjennomgått på forhånd og noen var tilgjengelig på kommunens hjemmeside. Følgende dokumenter ble gjennomgått og vurdert som relevante for tilsynet:

• kunnskapsgrunnlag for planlegging 2024-2028 (Framsikt) (inkludert oversiktsdokument folkehelse)
• Levekårsdata for Ullensaker (pdf)
• Plangrunnlag for kommunestyreperioden 2023-2027 (Framsikt) (inkluderer kommunal planstrategi og planprogram for kommuneplanens samfunnsdel)
• Prosedyre for utarbeidelse av kommunal planstrategi (vedlegg)
• Kommuneplan, samfunnsdel 2020-2030 (pdf)
• Arealplan 2021-2030, herunder planbeskrivelse med arealstrategi og planbestemmelser (ullensaker.kommune.no)
• Oppvekststrategi (pdf)
• Strategiplan for helhetlig læringsløp (pdf)
• Handlingsplan for trygt og godt leke og læringsmiljø (pdf)
• Plan for forebygging av adferdsvansker og omsorgssvikt (pdf) (politisk vedtatt, Kommunestyret 30.4.2024)
• Mandat for tverrfaglig folkehelseforum (vedlegg)
• Referat fra møter i tverrfaglig folkehelseforum 2023-2024 (4 vedlegg)
• Rapportering Partnerskap for folkehelse Akershus fylkeskommune 2021, 2022 og 2023 - omtaler folkehelsearbeidet i kommunen (3 vedlegg)
• Mal for saksfremlegg til politiske saker (vedlegg)

I tabellen under gir vi en oversikt over hvem som ble intervjuet.

Ikke publisert her

Disse deltok fra tilsynsmyndigheten

• ass. fylkeslege, Øystein Holmedal, Statsforvalteren i Oslo og Viken, fagrevisor
• seniorrådgiver, Anne H. Førrisdahl Bråthe, Statsforvalteren i Oslo og Viken, revisor
• seniorrådgiver, Kjell-Olaf Richardsen, Statsforvalteren i Oslo og Viken, revisor
• seniorrådgiver, Torgeir Fagerstrand, Statsforvalteren i Oslo og Viken, revisor
• seniorrådgiver, Anette Klock, Statsforvalteren i Oslo og Viken, revisjonsleder

Alle tilsynsrapporter fra dette landsomfattende tilsynet

2024 Folkehelsearbeidet til kommunen for å fremme god psykisk helse hos barn og unge

Søk etter tilsynsrapporter

Søk