Hopp til hovedinnhold
Tilsynsrapport

Rapport fra tilsyn med tvungen somatisk helsehjelp i kommunale helse- og omsorgstjenester i Sokndal kommune 2020

Tidsrom for tilsynsbesøket:

09.03.2020 – 11.03.2020

Fylkesmannen i Rogaland

Oppfølging av tilsynet

Ved dette tilsynet ble det avdekt lovbrudd. Tilsynsmyndigheten har vurdert de tiltakene som er satt i verk som tilstrekkelige. Tilsynet er derfor avsluttet.

Fylkesmannen gjennomførte tilsyn med tvungen somatisk helsehjelp i kommunale helse- og omsorgstjenester og besøkte i den forbindelse Sokndal fra 09.03.2020 til 11.03.2020. Vi undersøkte om Sokndal kommune sørger for at helsetjenester med tvang til personer uten samtykkekompetanse blir utført i samsvar med aktuelle lovkrav slik at pasientene får trygge og gode tjenester.

Tilsynet ble gjennomført som del av et landsomfattende tilsyn initiert av Statens helsetilsyn.

Fylkesmannens konklusjon:

Når helsepersonell identifiserer behov for helsehjelp hos en pasient som gjør motstand, sikrer ikke kommunen at det blir gjort en helsefaglig vurdering av samtykkekompetansen, og av om helsehjelpen er nødvendig og hvorvidt man risikerer vesentlig helseskade ved å unnlate å gi helsehjelpen. Kommunen sikrer ikke at tillitsskapende tiltak blir systematisk utprøv og at vedtak om tvang blir fattet i tråd med regelverket der frivillighet ikke oppnås.

Dette er lovbrudd på: pasient- og brukerrettighetsloven §§ 2-1a, 2. ledd, 4-3 og 4A-3, jf. forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten §§ 6-9.

Kommunens praksis på dette saksfeltet medfører en risiko for at pasienter som mangler samtykkekompetanse og som motsetter seg helsehjelp, ikke får nødvendig helsehjelp og at helsehjelp blir gitt med tvang uten at dette skjer i henhold til regelverket.

Når det gjelder oppfølging av påpekte lovbrudd viser vi til rapportens del 6.

1. Tilsynets tema og omfang

I dette kapittelet beskriver vi hva som ble undersøkt i tilsynet.

Det landsomfattende tilsynet med kommunale helse- og omsorgstjenester i 2020 er rettet mot kommunens praktisering av tvungen somatisk helsehjelp.

Fylkesmannen har undersøkt om kommunen sikrer at pasienter som mangler samtykkekompetanse får nødvendig helsehjelp og at helsehjelpen så langt det er mulig blir gitt uten bruk av tvang.

Undersøkelsene har vært rettet mot kommunens sykehjemstjeneste og hjemmebaserte tjenester og har omhandlet følgende områder:

  1. Pasienters motstand mot helsehjelpen blir fanget opp.
  2. Motstand fra pasienter blir fulgt opp med tillitskapende tiltak.
  3. Pasienters samtykkekompetanse blir vurdert og den som er ansvarlig for helsehjelpen vurderer om helsehjelpen skal gjennomføres med tvang.
  4. Tvungen helsehjelp blir fortløpende evaluert i gjennomføringsperioden.

Fylkesmannen har gjennomført tilsynet som systemrevisjon. Det innebærer at fylkesmannen har undersøkt hvordan kommunen styrer og leder helsetjenestens og helsepersonellets praktisering av tvungen somatisk helsehjelp og om de aktuelle lovkravene oppfylles.

Pasientens meninger og erfaringer med kommunens helsetjeneste er viktig informasjon for tilsynsmyndigheten. Et utvalg pasienter har derfor blitt intervjuet ved dette tilsynet. Det er også gjennomført samtaler med tilsynslege ved sykehjemmet, som også er fastlege, for å få informasjon om samarbeid og informasjonsutveksling innenfor undersøkelsesområdene.

2. Aktuelt lovgrunnlag for tilsynet

Fylkesmannen er gitt myndighet til å føre tilsyn med kommunale helse- og omsorgstjenester i helse- og omsorgstjenesteloven § 12-3 og helsetilsynsloven § 4 andre ledd. For dette tilsynet er det undersøkt om kommunen oppfyller krav i:

Pasient- og brukerrettighetsloven (pbrl.)
Helse- og omsorgstjenesteloven (hol.)
Helsepersonelloven (hpl.)
Forvaltningsloven (fvl.)
Forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten
Forskrift om pasientjournal
Forskrift om fastlegeordning i kommunene

Kommunens plikt til systematisk ledelse og kvalitetsforbedring  

Kommunen har en generell plikt til å planlegge, gjennomføre, evaluere og korrigere virksomheten slik at tjenestens omfang og innhold er i samsvar med lov og forskrift, jf. hol. § 3-1 tredje ledd. Disse styringskravene må ses i sammenheng med internkontrollplikten etter helsetilsynsloven § 5. De må videre ses i sammenheng med ansvaret for å tilby og yte forsvarlige helse- og omsorgtjenester og med plikten til å arbeide systematisk for kvalitetsforbedring og pasient- og brukersikkerhet, jf. hol. §§ 4-1 og 4-2.

Innholdet i styringskravene er nærmere regulert i forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten. Internkontroll omtales i forskriften som styringssystem. Styringssystemet er summen av de aktiviteter, systemer og prosesser som kommunen tar i bruk for å planlegge, gjennomføre, evaluere og korrigere tjenestene, jf. forskriftens §§ 6-9. Styringssystemet skal være tilpasset kommunens størrelse, egenart, aktiviteter og risikoforhold, og ha det omfang som er nødvendig, jf. forskriftens § 5. Tilsvarende gjelder for hvorvidt kommunen skal dokumentere styringsaktivitetene.

I dette tilsynet har vi hatt fokus på følgende styringskrav:

Kommunen har oversikt over områder innenfor tvungen helsehjelp hvor det er risiko for svikt eller mangel på etterlevelse av myndighetskrav, jf. § 6d
Det inngår i plikten til å planlegge å ha oversikt over områder hvor det er risiko for svikt. Tvungen helsehjelp er et risikoområde som krever skjerpet bevissthet om risikostyring og risikohåndtering. For at kommunen skal ha grunnlag for å velge styringstiltak som reduserer risiko, må kommunen ha oversikt over hvor det er risiko og sårbarhet i egen virksomhet. 

Kommunen har klar fordeling av ansvar, oppgaver og myndighet jf. §§ 6a og 7a
Kommunen skal ha en klar organisering av helsetjenestene og organiseringen skal være kjent for de ansatte. Uklar organisering og fordeling av ansvar og oppgaver mellom ulike tjenester og mellom helsepersonell er en hyppig årsak til svikt i tjenestene. På området tvungen helsehjelp er det ofte flere helsepersonell som yter helsehjelp til samme pasient, men med ulik kompetanse. Det er da helt vesentlig å ha en klar fordeling av ansvar, oppgaver og myndighet for å redusere svikt.

Kommunen sikrer at helsepersonell har tilstrekkelig kunnskap og kompetanse til å utføre sine oppgaver, jf. §§ 6f og 7b
For å kunne organisere helsetjenesten og fordele ansvar og oppgaver, trenger kommunen kunnskap om hvilken kompetanse helsetjenesten har behov for og hvilken kompetanse de ansatte har. Kommunen har et ansvar for at helsepersonell har nødvendig kunnskap og kompetanse om tvungen somatisk helsehjelp for å kunne etterleve kravene i pbrl. kapittel 4 A og for å kunne utføre jobben sin på en faglig forsvarlig og god måte. Tiltak for å sikre kompetanse skal være tilpasset den enkeltes ansvar og oppgaver. 

Kommunen legger til rette for omforent praksis, samarbeid og informasjonsutveksling, jf. §§ 6c og 6d
Tvungen helsehjelp er et område hvor det er behov for samarbeid, rutiner og informasjonsutveksling for å sikre forsvarlig og omforent praksis. Samarbeid og informasjonsutveksling mellom helsepersonell som yter helsehjelp til pasienten, og samarbeid mellom disse og den som er ansvarlig for helsehjelpen, er videre en forutsetning for å sikre forutsigbarhet og kontinuitet i hjelpetilbudet til pasienten. Samarbeid og informasjonsutveksling er videre nødvendig for at helsepersonell har tilstrekkelig med informasjon til å gjøre forsvarlige helsefaglige vurderinger.

Kommunen skal ha vurdert hvilke faglige og administrative rutiner, instrukser og avtaler som er nødvendige for å sikre omforent praksis, samarbeid og informasjonsveksling på området tvungen helsehjelp. I dette inngår at kommunen har rutiner for dokumentasjon i pasientenes journal, slik at opplysninger som er av betydning for helsehjelpen er tilgjengelig for de som har tjenstlig behov for det og at opplysningene enkelt kan finnes.

Følge med på at iverksatte tiltak følges i praksis, har effekt og eventuelt korrigeres, jf. §§ 6g, 7e og §§ 8 og 9 
Kommunen har ansvar for at iverksatte aktiviteter gjennomføres som planlagt og for å følge med på om de er hensiktsmessige og fungerer etter sin hensikt. Kommunens kontroll kan for eksempel skje gjennom intern rapportering, ved å ha oversikt over meldinger om svikt og mulige forbedringsområder fra ansatte, oversikt over klager fra pasienter og pårørende og ved å bruke resultat fra pasientundersøkelser og egne revisjoner.

Kommunen skal ha utpekt hvem som skal være overordnet faglig ansvarlig for tvungen helsehjelp. Den/de som er utpekt til å ha denne funksjonen, skal motta kopi av vedtak om tvungen helsehjelp som er fattet i kommunen, og får gjennom vedtakene viktig informasjon om kommunes praktisering av tvungen helsehjelp. Det forventes at kommunen benytter denne informasjonen i sin kontroll av praksis.

Dersom kommunen gjennom sin kontroll avdekker mangler skal kommunen iverksette nødvendige forbedringstiltak.

Kravene som stilles til helse- og omsorgstjenesten

I lovgivningen er det stilt en rekke krav til kommunens helse- og omsorgstjeneste. Kommunen skal gjennom sin styring og ledelse sikre at disse kravene blir oppfylt. Nedenfor er en oversikt over de kravene som er undersøkt:

Nødvendige og forsvarlige helse- og omsorgstjenester
Pasienter har rett til nødvendige helse- og omsorgstjenester fra kommunen, jf. pbrl. § 2-1a andre ledd, og § 2-1 e. Kommunen har en tilsvarende plikt til å gi slik hjelp etter hol. § 3-1, og aktuelt for dette tilsynet er helsehjelp i hjemmet og opphold på sykehjem, jf. hol. §§ 3-1 og 3-2 nr. 6 bokstav c og § 3-2a.

Helsehjelpen som ytes skal være forsvarlig, jf. hol. § 4-1. Kravet om forsvarlighet er en rettslig standard. Dette innebærer at innholdet i kravet bestemmes av hva som til enhver tid er anerkjent fagkunnskap, faglige retningslinjer og allmenngyldige samfunnsetiske normer. Forsvarlighetskravet setter ikke bare krav til den faglige kvaliteten, men også til at tjenestene ytes i tide og har et tilstrekkelig omfang.

Det følger av hol. § 4-1 at kravet om forsvarlighet også omfatter at tjenestetilbudet skal være verdig, helhetlig og koordinert. Dette må ses i sammenheng med kommunens plikt etter hol. § 3-4 første ledd til å legge til rette for samarbeid og samhandling mellom ulike deltjenester innad i kommunen og med andre tjenesteytere. Fastlegene vil ofte være ansvarlig for, eller involvert i, prosesser om tvungen helsehjelp.  I forskrift om fastlegeordningen i kommunene § 8 er det presisert at kommunens samarbeidsplikt i hol. § 3-4 også omfatter å legge til rette for samarbeid med fastlegen, og et slikt samarbeid må nødvendigvis omfatte situasjoner der fastlegen er ansvarlig for helsehjelp som kommunens helse- og omsorgstjeneste skal gjennomføre.

Forutsetninger og krav i pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4 A

For at pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4 A skal komme til anvendelse er det enkelte forutsetninger som må være oppfylt. Helsehjelpen må være somatisk, pasienten må være over 16 år, mangle samtykkekompetanse og motsette seg helsehjelpen. Der forutsetningene er oppfylt, er det en rekke vilkår som må være oppfylt før helsehjelpen kan gjennomføres med tvang, og det er stilt særskilte krav til saksbehandlingen.

Samtykkevurderinger
Hovedregelen er at pasienten skal samtykke til helsehjelpen, jf. pbrl. § 4-1. Der det er usikkert om pasienten forstår konsekvensene av å nekte helsehjelpen, skal den som har det faglige ansvaret for helsehjelpen vurdere om pasienten mangler samtykkekompetanse etter pbrl. § 4-3. Dette vil ofte være den samme som skal gjøre de helsefaglige vurderingene etter pbrl. kapittel 4 A. Fordi avgjørelser om manglende samtykkekompetanse er en premiss for å benytte tvungen helsehjelp, er det helt vesentlig at pasientens samtykkekompetanse vurderes på en forsvarlig måte. 

Motstand mot helsehjelp
Pasienter kan vise motstand mot helsehjelp på ulike måter. Helsehjelp som gjennomføres selv om pasienten motsetter seg den, er å anse som tvungen helsehjelp. Dersom pasienten mangler samtykkekompetanse, men ikke motsetter seg helsehjelpen, gir pbrl. § 4‑6 helsepersonell hjemmel til å ta avgjørelser om helsehjelpen.

Tillitskapende tiltak
Tillitskapende tiltak er tiltak som blir satt i verk for å få pasienten til frivillig å ta imot helsehjelpen. Det er et vilkår om at tillitskapende tiltak er forsøkt før helsehjelpen gjennomføres med tvang, med mindre det er åpenbart formålsløst å prøve slike tiltak, jf. pbrl. § 4A-3 første ledd. 

Helsefaglige vurderinger
Ansvarlig for helsehjelpen skal gjøre helsefaglige vurderinger av om vilkårene i § 4A-3 andre og tredje ledd er oppfylt. Disse vurderingene omfatter om helsehjelpen er nødvendig, noe som innebærer at det omhandler helsehjelp som pasienten har rett på helsehjelpen etter pbrl. § 2-1 a andre ledd og om unnlatelse av å gi helsehjelpen kan føre til vesentlig helseskade. Videre skal vurderingene omfatte om det planlagte tvangstiltaket står i forhold til behovet for helsehjelpen og at tvungen helsehjelp etter en helhetlig vurdering fremstår som den klart beste løsningen for pasienten.

Dersom tiltaket er å anse som et alvorlig inngrep for pasienten, som for eksempel tiltak som innebærer inngrep i kroppen, bruk av reseptbelagte legemidler, tvungen innleggelse og tilbakehold på sykehjem, skal ansvarlig for helsehjelpen samrå seg med annet kvalifisert personell, jf. § 4A-5 andre ledd. Så langt det er mulig skal helsepersonell innhente informasjon fra pasientens nærmeste pårørende om hva pasienten ville ha ønsket, før avgjørelsen om tvungen helsehjelp blir tatt, jf. § 4A-5 fjerde ledd.

Evaluering av tvungen helsehjelp
Tvungen helsehjelp skal etter § 4A-4 fjerde ledd evalueres fortløpende og avbrytes straks vilkårene ikke lenger er oppfylt. Det skal i evalueringen legges vekt på om helsehjelpen viser seg å ha ønsket virkning, eller ha uforutsette negative virkninger.

Dokumentasjon
Helsepersonell skal føre journal i henhold til de krav som stilles til journalens innhold, jf. hpl. § 39. Formålet med kravet om å føre pasientjournal er blant annet å sikre forsvarlig oppfølging av pasienten og ivareta pasientsikkerheten. Opplysninger knyttet til temaene i dette tilsynet er å anse som relevante og nødvendige opplysninger om pasienten og helsehjelpen. Slike opplysninger skal etter hpl. § 40 og pasientjournalforskriften §§ 4–8 dokumenteres i pasientens journal.

3. Beskrivelse av faktagrunnlaget

Her gjøres det rede for hvordan virksomhetens aktuelle tjenester fungerer, inkludert virksomhetens tiltak for å sørge for at kravene til kvalitet og sikkerhet for tjenestemottakerne blir overholdt.

Sokndal kommune er en liten kommune med ca. 3200 innbyggere. Kommunen har ett sykehjem med 36 enerom. Solbø sykehjem har 3 avdelinger; en avdeling for demente med 10 plasser, en avdeling for pasienter med langtkommet demens med 13 plasser og en avdeling bestående av 6 langtidsplasser og 7 kortids- og rehabiliteringsplasser. Hjemmetjenesten gav i 2018 tjenester til 103 personer. Videre har kommunen to fastleger, hvor den ene har funksjon som tilsynslege på sykehjemmet.

Kommunen er organisert slik at det er kommunalsjef for Levekår som har ansvar for helse- og omsorgstjenestene i kommunen. Kommunalsjefens ansvarsområde er delt opp i fire driftsområder; Oppvekst, Kultur, Omsorg og Helse og velferd. Hver av disse ledes av en mellomleder/virksomhetsleder. Virksomhetsleder for Omsorg, også kalt Omsorgsleder, har ansvar for sykehjem, hjemmetjeneste, dagsenter, nattevakt, fysio/ergo, samt kjøkken. Sykehjemmet og hjemmetjenesten har hver sin enhetsleder.

Ledelsens styring
Før tilsynet fikk Fylkesmannen tilsendt styrende dokumentasjon fra virksomheten, samt 25 pasientjournaler, hvorav 15 var fra pasienter innlagt i sykehjemmet og 10 var fra pasienter som mottar tjenester fra hjemmetjenesten. Per i dag har Fylkesmannen kun behandlet ett vedtak etter pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A fra Sokndal kommune, og dette ble mottatt 02.03.2020. 

Kommunens delegasjonsreglement angir en styringslinje fra rådmann, til kommunalsjef, videre til mellomleder og deretter enhetsleder. Hva gjelder pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A så er myndighet til å treffe enkeltvedtak, samt kontroll av kvaliteten på tjenestetilbudet, delegert fra kommunestyre, til rådmann, til kommunalsjef og til mellomleder.

I dokumentasjonen verserer det ulike organisasjonskart for kommunen og det er uklart i virksomheten hvilket som er gjeldende. Det organisasjonskartet som i følgebrevet blir betegnet som «Forslag til ny organisasjonsplan – mai 2019», sammenfaller med det som er lagt ut på kommunens hjemmeside på nett. Dette organisasjonskartet er utydelig med hensyn til nivåer og linjer. Det vedlegget som blir betegnet som «Organisasjonskart – Ny organisering», avtegner en organisering med tre kommunalsjefer, og dette ble endret i politisk vedtak i mai 2019, og er således utdatert. Vedlegget som omhandler den politiske behandlingen av organisasjonsendringen, inneholder et tredje organisasjonskart. Kommunalsjef Eikeland vurderer i sitt intervju med tilsynet at det er dette kartet som er gjeldende. Dette kartet har klarere nivåer og ansvarslinjer.

I følgebrevet blir det opplyst at tittel på lederfunksjonene er blitt forandret i omorganiseringen; Tidligere omsorgsleder/etatsleder heter nå levekårssjef og distriktsleder/virksomhetsleder heter omsorgsleder. I intervju blir det avdekket at det er uklart hva som er riktige titler på de ulike funksjonene, og styrende dokumentasjon, som stillingsbeskrivelse, retningslinjer og rutiner, er ikke oppdatert i forhold til ny organisasjonsstruktur og nye tilter. Dette gjelder selv for rutiner som er nye eller som er revidert etter organisasjonsendringen.   

Kommunen har utarbeidet stillingsbeskrivelser og tilsynet har fått oversendt dette for funksjonene kommunalsjef, omsorgsleder, enhetsleder, sykepleier, hjelpepleier/helsefagarbeider og assistent. Av disse er alle, foruten enhetsleder og sykepleier, datert i 2013. Stillingsbeskrivelsene for enhetsleder og sykepleier, ser ut til å være av nyere dato og i henhold til ny organisasjonsstruktur, men de er ikke daterte. Stillingsbeskrivelsene er svært omfangsrike og ansvarsområdene som beskrives er til dels overlappende mellom de ulike funksjonene. Dette gjelder også mellom omsorgsleder og enhetslederne, som utgjør ledergruppa i driftsområdet Omsorg. Intervjuene viser imidlertid at det er et tett samarbeid mellom disse, som sitter samlokalisert og som er i daglig dialog. Mye praktisk ansvars- og arbeidsfordeling skjer løpende og uformelt mellom dem. Personalet gir i intervju uttrykk for at de har oppfattet det slik at det er omsorgsleder som har personalansvaret, mens enhetslederne har fagansvar. Imidlertid er det utydelig hvilken rolle og hvilket ansvar fagutvikler i kommunalsjefens stab har i forhold til ledergruppa i Omsorg. Kommunalsjef for Levekår har ukentlige møter med omsorgsleder, og omsorgsleder har faste ukentlige møter med enhetslederne. Imidlertid er det ikke noen fast møteagenda, ingen faste rapporteringer foruten det som gjelder budsjett og økonomi, og leder har ikke faste punkt som etterspørres i disse møtene. Hva som tas opp på møtene avhenger av hva som er aktuelle saker i organisasjonen.

Stillingsbeskrivelsene og rutiner speiler ikke hverandre i alle tilfeller, i den forstand at det ikke alltid er samsvar mellom oppgaver og ansvar som skisseres i stillingsbeskrivelsene og fordeling av oppgaver og ansvar som følger av rutinene.

Enhetslederne gir i intervjuene uttrykk for at de i stor grad har bundet opp tiden sin i ressursstyring og at de har liten tid til samlende faglig ledelse. På avdelingene på sykehjemmet og i hjemmesykepleien er det lagt opp til en flat struktur, der ingen av sykepleierne har mer ansvar enn andre. Noen av personalet gir i intervju uttrykk for at dette går greit og at de stort sett er enige, mens andre gir til kjenne at de opplever det krevende dersom de internt er uenige.

Intervjuene avdekker at det er uklart for ansatte i alle ledd hva som er den enkeltes ansvar og oppgaver knyttet til pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A. Av stillingsbeskrivelsen til omsorgsleder følger det at vedkommende har ansvar for å påse at samtykkekompetanse blir vurdert og sørge for at nødvendige vedtak fattes, eksempelvis i forhold til nødvendig helsehjelp til pasienter uten samtykkekompetanse som yter motstand. For de andre funksjonene er ikke tvungen helsehjelp nevnt eksplisitt. I stillingsbeskrivelsen for sykepleier er det nevnt at ansvaret for å vurdere samtykkekompetanse, ligger til denne funksjonen og i beskrivelsen for assistent heter det at assistenter har ansvar for å rapportere i CosDoc og til sykepleier på vakt, dersom en pasient motsetter seg nødvendig helsehjelp.

Det er ikke tydelig utpekt hvem som er overordnet faglig ansvarlig i forhold til kapittel 4A. Det fremgår ikke av styrende dokumentasjon hvem som har dette ansvaret og intervjuene avdekker at det ikke er tydelig for de ansatte. Omsorgsleder og fagutvikler mener at oppgaven er plassert hos enhetslederne. Enhetslederne selv er imidlertid usikre på sin egen rolle i forhold til dette. Omsorgsleder kan ikke svare på hvilke vurderinger som ligger til grunn for å plassere ansvaret her.

Når det gjelder kompetanse og kunnskap så har mange ansatte tatt Demensomsorgens ABC. Omsorgsleder gir uttrykk for at det per i dag er begrensede muligheter for deltakelse på eksterne kurs, men at kommunen i stedet har valgt å satse på interne kurs og fagdager med ulike tema for å nå flest mulig. Enkelte e-læringskurs, som et som omhandlet medikamenthåndtering og et som gjaldt dokumentasjon, har vært obligatoriske og enhetsleder har fått elektronisk melding om hvem som har gjennomført dette. Når det gjelder nyansatte, så får de opplæringsvakter, men det er ingen systematisk opplæring knyttet til reglene om samtykkekompetanse eller tvungen helsehjelp. Tilsynet fikk før tilsynsbesøket tilsendt et opplæringshefte for nyansatte, og i sjekklisten som er tatt inn der, er ikke dette temaet nevnt.

Intervjuene avdekker at det er lavt kunnskapsnivå i alle ledd i virksomheten om reglene om tvungen helsehjelp i pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A. Det samme gjelder kunnskap om samtykkekompetansevurdering. Det følger av årlig rullerende kompetanseplan at opplæring om samtykke og tvang skal bli gitt en gang i året. Dette har nylig vært tema på personalmøte, men av intervju fremgår det at forut for dette, så har det ikke vært gitt opplæring i temaet. Flere av personalet gav i intervjuene eksplisitt uttrykk for at reglene i kapittel 4A var noe de ikke kjente til eller kjente til i liten grad før tilsynet. De opplyste også at kapittel 4A ikke har vært tema i aktuelle møtefora. I intervjuene kom det videre fram at da de på sykehjemmet nylig fattet et kapittel 4A-vedtak, så var det enhetslederne, fagutvikler i kommunalsjefens stab og sykepleierne på avdeling som i felleskap fattet og forfattet vedtaket. Tilsynslegen er i vedtaket ført opp som annet kvalifisert helsepersonell som vedtaket er gjort i samråd med. I intervjuet er tilsynslegen ikke kjent med dette.

Det som likevel kommer fram i intervjuene med de ansatte er at terskelen for å bruke tvang er svært høy. Samtlige har gitt til kjenne en holdning om at en opplever det som vanskelig og som feil å gjøre noe mot en pasients uttrykte vilje. Det blir gitt uttrykk for at tvang er noe som ikke skal forekomme, men det erkjennes at det av og til må brukes.

Kommunen har utarbeidet flere, til dels omfattende, rutiner og retningslinjer som omhandler tvungen helsehjelp, samtykkekompetanse og dokumentasjon. Det er kjent for de ansatte hvor de finner disse rutinene. Nye rutiner eller endringer blir varslet på felles e-post. Intervjuene avdekker likevel at disse ikke er implementert i praksis. Lederne følger ikke med på hvem som har lest e-poster med oppdateringer og det framgår av intervju at nye rutiner eller endringer i rutiner blir ikke gjennomgått på personalmøte. Kommunens ledelse har ikke et system for å følge med på at rutinene er forstått og fulgt.

Både på sykehjemmet og i hjemmetjenesten er det stille rapport, personalmøte hver 6. uke og uregelmessige sykepleiemøter. I intervjuene framkom det at sykepleiemøtene i hjemmetjenesten var tiltenkt å være en gang per måned, men at gjennomføringen av møtene var uregelmessige. I intervju av personell ved sykehjemmet kom det ikke fram at det var noen fast struktur for sykepleiemøtene der og at de sjelden ble gjennomført. Alle ansatte kan delta på personalmøtene, men det er ikke obligatorisk. På personalmøtet har de den siste tida begynt å ha en bolk med et fagtema. Det kom fram i intervju at det er mye uformell, muntlige kollegial erfaringsutveksling, men få formelle arenaer for diskusjon og avklaringer av faglige problemstillinger.

En bestående rutine for samarbeid med tannlege og fastlege/tilsynslege ble i februar 2020 skriftliggjort i form av en intern retningslinje. Retningslinjen legger opp til at tilsynslegen skal komme til avdelingene på sykehjemmet fast en gang per uke for å følge opp pasientene. Dette gjennomføres også i praksis. Tilsynslegen ser da til pasientene etter behov formidlet av sykepleierne. Det fremkommer videre av retningslinjen at personalet skal rådføre seg med tilsynslegen i forhold til manglende samtykkekompetanse, motstand mot nødvendig helsehjelp, tillitskapende tiltak og vurdering og fatting av vedtak. Intervju avdekker at dette i liten grad blir gjort. Hjemmesykepleien skal i henhold til rutinen ha tett samarbeid med fastlegene og skal gjennomføre ukentlige samarbeidsmøter. Slike møter avholdes fast. Imidlertid avdekker pasientjournaler at det i liten grad gjøres en felles faglig vurdering av i hva som risikeres ved å unnlate å gi helsehjelp, der behov for helsehjelp er avdekket og pasient motsetter seg dette.

Under tilsynsbesøket mottok vi to dokument som var ROS-analyser (SWOT) knyttet til tvungen somatisk helsehjelp for henholdsvis hjemmetjenesten og for sykehjemmet. Disse dokumentene var datert 07.03.2020 og er utarbeidet av ledelsen i Omsorg i samarbeid med de ansatte i tjenesten på personalmøte. Her er det gjort en gjennomgang av risikoområder og vurdering av disse med hensyn til sannsynlighet og konsekvens.

Tilsynet ble i følgebrevet og under tilsynsbesøket orientert om at kommunen er i ferd med å implementere nytt kvalitets- og avvikssystem, KF kvalitetssystem og KF avvikssystem. Disse systemene skal tas fullt i bruk i løpet av 2020. Når det gjelder kvalitetssystemet, så arbeides det nå med å få lagt inn alle rutiner, prosedyrer og retningslinjer her.

Når det gjelder avvikssystem, så skal KF avvikssystem overta for det systemet som er etablert per i dag. Rutinene er nå at avvik som omhandler enkeltpasient skal dokumenteres i CosDoc, mens avvik som omhandler systemfeil og personalrelaterte hendelser skal registreres på eget avviksskjema på papir som ligger i perm på den enkelte avdelingen. Kommunen har utarbeidet flere interne retningslinjer som gjelder avvikshåndtering. Avvikssystemet er kjent for alle som ble intervjuet under tilsynet og de ansatte melder avvik. Tilsynet fikk forut for tilsynsbesøket oversendt en liste med avvik ført i CosDoc som omhandler situasjoner der dert har vært nødvendig å benytte tvang overfor enkelte pasienter.

I intervju kommer det fram at de ansatte opplever å ikke få tilbakemelding på meldte avvik, hverken på det konkrete eller i form av generelle tilbakemeldinger på personalmøte. Omsorgsleder opplyser at tilbakemelding og lukking blir gjort i systemet og at dette er tilgjengelig for melder. Dette er informert om til de ansatte ved flere anledninger. Omsorgsleder opplyser at det gjøres en registrering av ulike typer avvik. Dette er en informasjonskilde til hva som skjer i avdelingen og bidrar til at ledertrioen i Omsorg kan holde oversikt. Imidlertid utarbeides det ikke månedlig avviksrapport til kommunalsjef, som beskrevet i avviksrutiner og avvik etterspørres ikke fra kommunalsjefen.

Motstand
Det kommer fram i intervjuene at de ansatte har stort fokus på å unngå bruk av tvang. Imidlertid hersker det usikkerhet om hva som ligger i begrepet tvang og hvor grensene går. Videre kommer det fram at de ansatte er kjent med utgangspunktet om frivillighet for å kunne gi helsehjelp og de fanger opp motstand. Oversendte pasientjournaler viser at motstand blir journalført. Avviksmeldingene viser at bruk av tvang noen ganger blir meldt som avvik.

Tillitskapende arbeid
Det framkommer i intervju at personalet driver mye med motivasjonsarbeid og tillitskapende tiltak som eksempelvis bruk av tid og personalbytte, for å oppnå frivillighet. Imidlertid er ikke tiltakene som forsøkes systematiske og planlagte, og de beskrives og dokumenteres ikke i pasientjournal. Mange av intervjuobjektene beskriver at den enkelte forsøker de tiltakene som en selv synes er best. Det er uklart for personalet hvem som har ansvar for å beslutte hvilke tiltak som skal forsøkes. Tilsynet ser i oversendte pasientjournaler at utfordrende situasjoner blir beskrevet og det framkommer at motivasjonsarbeid er gjennomført, men det er ikke tydelig hva som faktisk blir gjort og om eller hvordan man kommer «i mål». For enkelte pasienter beskrives vedvarende motstand uten at dette følges opp med systematiske kartlegging og tiltak.

Tillitskapende tiltak blir ofte diskutert, men mye av evalueringen foregår bare muntlig. Det er uklart hvem som har ansvar for å følge opp og evaluere tiltakene. Det framgår ikke av pasientjournalene at tiltakene systematisk blir evaluert og korrigert. 

Samtykkekompetanse
Kommunen har utarbeidet flere skriftlige rutiner som omhandler samtykkekompetanse, herunder en som er en praktisk veiledning for gjennomføring av vurdering i forbindelse med avgjørelse av manglende samtykkekompetanse. Rutinene beskriver blant annet at samtykkekompetansen skal vurderes ved ny pasient eller tjenestemottaker, fortløpende i forhold til konkret helsehjelp og i tilknytning til årskontroll i institusjon. Imidlertid er ikke disse rutinene kjent for de ansatte. Intervju med tilsynslege avdekker at årskontroller ikke gjennomføres på sykehjemmet, ut fra en vurdering av at han kjenner den enkelte pasient godt. Videre at tilsynslegen i liten grad er involvert i samtykkekompetansevurderinger.

Intervjuene avdekker at personalet kjenner begrepet samtykkekompetanse, men at kunnskapen om innholdet i begrepet er begrenset. Alle var enige om at det var sykepleier/vernepleier som har ansvaret for å gjøre vurderingene. Imidlertid er det ukjent for de ansvarlige hvordan denne vurderingen skal skje og når, og de er ikke kjent med verktøy som kan benyttes i kartleggingen av samtykkekompetanse.

Kun tre av de oversendte pasientjournalene viser spor av samtykkekompetansebeslutninger. Disse journalene dokumenterer at det er fattet en beslutning om manglende samtykkekompetanse, men det framgår lite om hvilke vurderinger som faktisk ligger til grunn for beslutningen.

Flere ansatte gir i intervjuene uttrykk for at de mener at alle pasientene som mottar tjenester av hjemmetjenesten har samtykkekompetanse. For noen av pasienten er de i tvil, men at tvil betyr at man skal legge til grunn av de er samtykkekompetente og at helsehjelp ikke kan bli gitt dersom pasienten takker nei. Til tross for dette framgår det av journaler uttalelser fra lege om at enkeltpersoner er så demente at de ikke er i stand til å ta beslutninger om medisiner eller er så uklare at de i liten grad vet hva som foregår.

Helsefaglige vurderinger og fatting av vedtak
Kommunen har i sin interne retningslinje «Pasient uten samtykkekompetanse motsetter seg helsehjelp» og i rutinene «Dokumentasjon i EPJ når bruker motsetter seg nødvendig helsehjelp», gjort en grundig gjennomgang av formål, ansvar, regelverk og saksbehandling knyttet til tvungen helsehjelp. I den førstnevnte retningslinjen er det også tatt inn en sjekkliste som beskriver prosessen trinn for trinn. Imidlertid avdekker intervju at disse ikke er implementert i tjenesten.

Intervjuene viser at det er kjent for personalet at ansvaret for å fatte vedtaket ligger hos sykepleier/ vernepleier, men de er ikke kjent med hvilket ansvar tilsynslege og fastleger skal ha i forhold til vurdering av tvungen helsehjelp. Tilsynslegen er ikke kjent med sitt ansvar for å være faglig ansvarlig, som beskrevet i lovverk og i kommunens rutine. De som er ansvarlige for å gjøre vurderinger og for å fatte vedtak er ikke kjent med vilkårene for å bruke tvang.

4. Vurdering av faktagrunnlaget opp mot aktuelt lovgrunnlag

I dette kapittelet vurderer vi fakta i kapittel 3 opp mot lovbestemmelsene i kapittel 2.

Fylkesmannen vurderer at selv om delegasjonen er tydelig, så bidrar det til uklarhet i styringslinje, nivåer og myndighet, at det verserer ulike organisasjonskart med usikkerhet om hva som er gjeldende. Uklarhet i forhold til titler og manglende oppdatering av rutiner og retningslinjer i forhold til nye titler og ny organisasjonsstruktur, kan bidra til utydelighet rundt ansvar og oppgaver. Det samme gjelder at stillingsbeskrivelsene til dels overlapper hverandre med tanke på hva som er den enkeltes ansvarsområde. Stillingsbeskrivelser og rutiner speiler ikke hverandre i alle tilfeller med tanke på fordeling av ansvar og oppgaver, og dette er også med å skape uklarhet.

Vi ser at det er et tett samarbeid mellom lederne i Omsorg, med mye uformell kommunikasjon og arbeidsfordeling. Imidlertid vurdere vi de formelle strukturene som lite robuste. Formelle strukturer med klar ansvarsfordeling og fast møtestruktur/-agenda, kan virke kunstige og overflødige i et lite og tett miljø, men tanken er at de er med på å sikre at det ikke blir tilfeldig og vilkårlig hva som blir fulgt opp.

Både stillingsbeskrivelsene, særlig de fra 2013, og mange av rutinene er svært omfangsrike. Dessuten er det en del rutiner som overlapper hverandre i stor grad. Dette kan bidra til uklarhet, at budskapet drukner og at de ikke blir anvendelige i det praktiske liv.

Vi stiller spørsmål ved om det er tilstrekkelig lederressurs i Omsorg eller om ressursene er hensiktsmessig utnytte, all den tid det er lite tid til samlende faglig ledelse. Faren ved lite faglig ledelse og flat struktur i en organisasjon, er at ansvar kan bli pulverisert og at oppgaver kan glippe.

Fylkesmannen vurdere at kunnskapsnivået om regelverket knyttet til tvungen helsehjelp er lavt i alle deler av organisasjonene. Det er et sentralt og viktig poeng i vår vurdering at dette utgjør en risiko for at kommunen ikke gir nødvendige og forsvarlige helsetjenester til personer som mangler samtykkekompetanse og som motsetter seg helsehjelpen. Dette medfører en risiko for at motstand ikke blir fanget opp, at det ikke gjøres en faglig vurdering av helsehjelpens nødvendighet; altså en vurdering av hva man risikerer ved at helsehjelpen ikke blir gitt, videre at samtykkekompetanse ikke blir vurdert, at tillitsskapende tiltak ikke blir utprøvd planlagt og systematisk, at vedtak om tvungen helsehjelp blir fattet uten å være i tråd med vilkår og saksbehandlingsregler, eller at tvang blir benyttet uten at vilkårene er til stede.  

Undersøkelsene våre viser at i Sokndal kommune er den mest nærliggende risikoen at personer som mangler samtykkekompetanse ikke får den helsehjelpen som er nødvendig, da terskelen for å gripe inn med tvang er svært høy og kunnskapen om muligheten til å fatte vedtak etter kapittel 4A er lav. Selv om det er et av formålene med kapittel 4A å forebygge og å begrense bruk av tvang, så er det viktig å huske på at reglene gir oss en hjemmel for å få gitt nødvendig helsehjelp for å hindre vesentlig helseskade til pasienter som ikke lenger er i stand til å vurdere konsekvensene av å takke nei. Reglene er plassert i en rettighetslov – det er en rett vi har til å bli ivaretatt når vi ikke lenger er i stand til å vurdere hva som er nødvendig for vår egen helse. Dette henger også sammen med retten en pasient har til nødvendige tjenester fra kommunen og plikten kommunen har til å gi slik hjelp. Vegring for å gi helsehjelp med tvang har særlig i hjemmetjenesten ført til at pårørende må ta et stort ansvar, at de sliter seg ut og at hjemmeboende pasienter ikke blir tilstrekkelig ivaretatt. I sykehjemmet er det en risiko for, så lenge anbefalingene fra tilsynslege at det ikke skal benyttes tvang, at det eksempelvis ikke blir gjort en forsvarlig vurdering av hvilke medisiner som er nødvendige for å hindre vesentlig helseskade eller vurdering av hvem som må holdes tilbake på avdelingen fordi de ikke er i stand til å ivareta seg selv dersom de går ut alene. 

Vi vurderer at den opplæring som blir gitt i Sokndal kommune om tvungen helsehjelp ikke er tilstrekkelig. Det er ikke godt nok at personalet vet hvor de finner rutinene. Kommunen har her ikke fulgt med på om tiltakene de har iverksatt med å opplyse om rutineendringer på e-post, har hatt effekt ved at det er blitt gjenspeilet i praksis. Det må sikres at rutinene blir verktøy som faktisk benyttes. Det er ikke tilstrekkelig for å sikre kunnskap og kompetanse at tvungen helsehjelp har vært tema på ett personalmøte. Reglene om tvungen helsehjelp er stoff som må arbeides med, øves på, anvendes og holdes vedlike. Kommunen må legge til rette for fora der faglige diskusjoner kan bli tatt; hvor gråsoner og grensegang kan belyses og etiske refleksjoner kan gjøres. Kunnskap og kompetanse, sammen med tydelig plassering av faglig ansvar, er nødvendig for at forsvarlig beslutninger kan fattes.

Kommunen har ansvar for at iverksatte aktiviteter gjennomføres som planlagt og for å følge med på om de er hensiktsmessige og fungerer etter sin hensikt. Det er uklart for tilsynet i hvilken grad avviksmeldingen blir benyttet systematisk i forbedringsarbeid. Kommunen skal videre ha utpekt hvem som skal være overordnet faglig ansvarlig for tvungen helsehjelp. Dette er ikke tydelig for alle hvem dette er og lederne er selv usikre på hva som ligger til rollen. Tilsynet ber kommunen gjøre en vurdering av om det er hensiktsmessig at det er de to enhetsledere som skal være overordnet faglig ansvarlig. Det følger av helsedirektoratets veileder til pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A kontrollen i tvangssaker bør løftes opp til et nivå der den overordnet faglig ansvarlige har påvirkning på både økonomiske og personellmessige ressurser og at vedkommende må sikre at eventuell bruk av tvang blir sett i sammenheng med det samlede tjenestetilbudet til personen det gjelder. Tanken er videre at den som er utpekt til å ha denne funksjonen, skal motta kopi av vedtak om tvungen helsehjelp som er fattet i kommunen. På denne måten vil vedkommende få viktig informasjon om kommunes praktisering av tvungen helsehjelp som skal benyttes i kontroll av praksis.

5. Fylkesmannens konklusjon

Her presenterer vi konklusjonen av vår undersøkelse, basert på vurderingene i kapittel 4.

Konklusjon:

Når helsepersonell identifiserer behov for helsehjelp hos en pasient som gjør motstand, sikrer ikke kommunen at det blir gjort en helsefaglig vurdering av samtykkekompetansen, og av om helsehjelpen er nødvendig og hvorvidt man risikerer vesentlig helseskade ved å unnlate å gi helsehjelpen. Kommunen sikre ikke at tillitsskapende tiltak blir systematisk utprøv og at vedtak om tvang blir fattet i tråd med regelverket der frivillighet ikke oppnås. 

Dette er et brudd på: pasient- og brukerrettighetsloven §§ 2-1a, 2. ledd, 4-3 og 4A-3, jf. forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten §§ 6-9.

Kommunens praksis på dette saksfeltet medfører en risiko for at pasienter som mangler samtykkekompetanse og som motsetter seg helsehjelp, ikke får nødvendig helsehjelpen og at helsehjelp blir gitt med tvang uten at dette skjer i henhold til regelverket.

6. Oppfølging av påpekt lovbrudd

Fylkesmannen ber Sokndal kommune om å sikre at det blir gjort en forsvarlig vurdering av samtykkekompetansen og helsehjelpens nødvendighet, der helsepersonell identifiserer behov for helsehjelp hos en pasient som yter motstand. Videre at systematiske tillitsskapende tiltak blir prøvd og at vedtak blir fattet i tråd med regelverket, der frivillighet ikke oppnås.

Påpekte lovbrudd er ikke fanget opp gjennom kommunens ordinære styringstiltak. Kommunen må derfor iverksette nødvendige tiltak for å ha kontroll med at tvungen somatisk helsehjelp blir gitt innenfor gjeldende regelverk, og at eventuelle svikt kan oppdages og rettes.

For å vurdere om tjenesten er tilfredsstillende endret, ber vi om at dere om 6 måneder oversender:

  • en oversikt over pasienter i hjemmetjenesten og sykehjemmet som har fått vurdert samtykkekompetansen
  • en oversikt over pasienter hvor det i journal er registrert motstand mot helsehjelp
  • kopi av alle journaler for pasienter hvor det er fattet vedtak om tvungen somatisk helsehjelp, og fire journaler fra hjemmetjenesten og seks journaler fra sykehjemmet, hvor motstand er registrert og/eller samtykkekompetanse er vurdert, uten at det er fattet vedtak

Vi ber også om at dere innen en måned utarbeider og oversender en plan for:

  • hvilke tiltak som er gjennomført eller skal gjennomføres, tidsfrister for iverksetting og hvem som har ansvaret
  • hvordan ledelsen vil følge med på og følge opp at planlagte tiltak iverksettes og fungerer slik at praksis blir varig endret

Fylkesmannen er innforstått med at den pågående corona-situasjonen kan innebære et stort påtrykk for kommunens helsetjeneste. Vi er derfor åpne for innspill med tanke på tidsfrister og på hvordan dere ser for dere at dere kan jobbe med saksfeltet framover. Imidlertid handler dette om bruk av tvang og det å kunne gi nødvendig helsehjelp, slik at dette er forhold som kommunen må følge opp. 

Med hilsen

Janne Dahle-Melhus
avd.dir/fylkeslege

Astrid Aadland
seniorrådgiver/jurist

 

Dokumentet er elektronisk godkjent

Vedlegg: Gjennomføring av tilsynet

I dette vedlegget omtaler vi hvordan tilsynet ble gjennomført, og hvem som deltok.

Varsel om tilsynet ble sendt 09.01.2020.

Tilsynsbesøket ble gjennomført ved Sokndal kommune, og ble innledet med et kort informasjonsmøte 09.03.2020. Oppsummerende møte med gjennomgang av funn ble avholdt 11.03.2020.

En del dokumenter var tilsendt og gjennomgått på forhånd, mens andre dokumenter ble mottatt og gjennomgått i løpet av tilsynsbesøket. Følgende dokumenter ble gjennomgått og vurdert som relevante for tilsynet:

  • Notat til kommunestyret fra Rådmann i kommunestyresak 021/19 Organisasjonsendring Levekår, datert 08.052019
  • Forslag til nytt organisasjonskart mai 2019
  • Kommunestyrevedtak – Organisasjonsendring Levekårssjef datert 13.05.2019
  • Uttalelse fra hovedtillitsvalgte vedrørende organisasjonsendring, datert 01.04.2019
  • Kommunestyrevedtak – Administrativ organisasjonsstruktur , datert 20.02.2017
  • Organisasjonskart
  • Delegasjonsreglement
  • Sak til formannskap og kommunestyret fra Rådmann vedrørende delegering av myndighet fra kommunestyret, datert 03.02.2020
  • Stillingsbeskrivelse Omsorgsleder/etatssjef
  • Stillingsbeskrivelse Distriktsleder/Virksomhetsleder
  • Stillingsbeskrivelse Enhetsleder
  • Stillingsbeskrivelse Sykepleier
  • Stillingsbeskrivelse Hjelpepleier/Omsorgsarbeider/Helsefagarbeider
  • Stillingsbeskrivelse Assistent
  • Arbeidsavtale for tilsynslege og fastlege
  • Avtale om bakvaktsberedskap lokalt KAD tilbud Sokndal kommune
  • Oversikt over ansatte i Omsorg
  • Bemanningsplan
  • Strategisk kompetanseplan for Sokndal kommune, Omsorg – Helse og velferd 2019-2022
  • Opplæringshefte for nyansatte
  • Risikoanalyse Tvungen somatisk helsehjelp - sykehjem
  • Risikoanalyse Tvungen somatisk helsehjelp - hjemmetjeneste
  • Rutine for saksbehandling – søknad om tjenester
  • Rutine for saksbehandling ved tildeling av tjenester – Internkontroll
  • Rutine for saksbehandling ved velferdsteknologi
  • Prosedyre Saksutredning ved søknad/bekymringsmelding
  • Rutine Avvik i CosDoc
  • Retningslinje for avvikshåndtering
  • Retningslinje for avviksregistrering
  • Retningslinje Håndtering av avvik i CosDoc for distriktslederne
  • Rutine Dokumentasjon i EPJ når bruker motsetter seg nødvendig helsehjelp
  • Retningslinje Pasient uten samtykke motsetter seg nødvendig helsehjelp
  • Veileder Avgjørelse om manglende samtykkekompetanse i forhold til nødvendig helsehjelp
  • Retningslinje Vurdering av samtykkekompetanse
  • Veileder Dokumentasjon av velferdsteknologitjenester i CosDoc
  • Retningslinje Samarbeid med tannlege – fastlege/tilsynslege – spesialisthelsetjeneste
  • Sjekkliste tiltaksplan
  • Retningslinje Tiltaksplan – dokumentasjon i pasientjournal
  • Retningslinje Målsamtale
  • Retningslinje Førstegangssamtale med pasient, og eventuelt pårørende
  • Retningslinje Innkomst og mottak ved Solbø sykehjem
  • Avviksmeldinger i CosDoc
  • Brukerundersøkelse institusjon
  • Brukerundersøkelse hjemmetjeneste
  • Årsberetning for Sokndal kommune 2018
  • Årsoppgjørsnotat 2018 fra Rogaland Revisjon
  • Årsberetning Sokndal kommune 2018

Det ble valgt 25 journaler etter følgende kriterier:

  • Kopi av journal, inkludert pleieplaner, prosedyrer, møtereferat og annen relevant dokumentasjon vedrørende den enkelte pasient, for siste halvår for 15 pasienter innlagt ved Solbø sykehjem, herunder 3 siste pasienter innlagt på kortidsavdeling
  • Kopi av journal, inkludert pleieplaner, prosedyrer, møtereferat og annen relevant dokumentasjon vedrørende den enkelte pasient, for siste halvår for 10 pasienter som mangler samtykkekompetanse som mottar helsetjenester fra kommunens hjemmebaserte tjenester

Vi hadde også bedt om kopi av alle vedtak i virksomheten siste året gjort etter kapittel 4A i Pasient- og brukerrettighetsloven, samt kopi av journal for siste året for de pasientene disse vedtakene omhandler. Imidlertid hadde ikke kommunen fattet noen vedtak. Fylkesmannen mottok kopi av ett vedtak 02.03.2020.

I tabellen under gir vi en oversikt over hvem som ble intervjuet, og hvem som deltok på oppsummerende møte ved tilsynsbesøket.

Ikke publisert her

3 pasienter innlagt på Solbø sykehjem og 1 pasient som mottar tjenester fra kommunens hjemmetjeneste, samt deres pårørende, ble intervjuet i

Disse deltok fra tilsynsmyndigheten:

  • fylkeslege, Marit Sjøgren Andersen, Fylkesmannen i Rogaland – revisor
  • rådgiver/sykepleier, Line Hageland, Fylkesmannen i Rogaland – revisor
  • seniorrådgiver/jurist, Astrid Aadland, Fylkesmannen i Rogaland – revisjonsleder

Dokumentet er elektronisk godkjent

Alle tilsynsrapporter fra dette landsomfattende tilsynet

2020–2021 Tvungen somatisk helsehjelp i kommunale helse- og omsorgstjenester

Søk etter tilsynsrapporter

Søk