Hopp til hovedinnhold
Tilsynsrapport

Rapport fra tilsyn med barneverntjenesten i Hå kommune sin oppfølging av barn i fosterhjem 2023

Tidsrom for tilsynsbesøket:

07.11.2023

Statsforvalteren i Rogaland

Oppfølging av tilsynet

Ved dette tilsynet ble det avdekt lovbrudd. Kontakt etaten som har utført tilsynet for status på avviket.

Statsforvalteren gjennomførte tilsyn med barneverntjenesten i Hå kommune 07.11.2023. Oppsummeringsmøtet ble avholdt 17.11.2023. Vi undersøkte om kommunen sørger for at oppfølging av barn i fosterhjem blir utført i samsvar med aktuelle lovkrav slik at barna får trygge og gode tjenester.
Tilsynet ble gjennomført som del av et landsomfattende tilsyn initiert av Statens helsetilsyn.

Statsforvalterens konklusjon:

Statsforvalteren har avdekket mangler ved kommunens arbeid med oppfølging av barn i fosterhjem. Barnevernstjenesten dokumenterer i liten grad sine vurderinger i sakene. Det gjennomføres ikke en systematisk evaluering av barnets behov og helhetlige omsorgssituasjon i alle saker. Tjenesten har ikke etablert tilstrekkelige styringstiltak som har fanget dette opp. Konsekvensene av manglene er at barna kan risikere å ikke få nødvendig hjelp og støtte tilpasset sine behov.
Dette er brudd på barnevernsloven §§ 1-7, 8-3 og 12-4, og kommuneloven § 25-1 tredje ledd, jf. barnevernsloven § 15-2 fjerde ledd.
***
Statsforvalteren sendte utkast til rapport til kommunen for gjennomlesning 22.11.2023. Vi mottok kommunens tilbakemelding i e-post av 07.12.2023. Vi fikk en kommentar til rapportens faktagrunnlag, denne er rettet opp.
For oppfølging av lovbrudd vises det til kapittel 6. «Oppfølging av påpekte lovbrudd» 

1.  Tilsynets tema og omfang

I dette kapittelet beskriver vi hva som ble undersøkt i tilsynet.
Statsforvalteren har undersøkt og vurdert om kommunen sikrer at barneverntjenestens arbeid med oppfølging av barn i fosterhjem er forsvarlig. Tilsynet med forsvarlig oppfølging av barn i fosterhjem innebærer en undersøkelse og vurdering av om: 
  • Barneverntjenesten tilrettelegger for og gir barnet mulighet til å medvirke i oppfølgingen, og medvirkningen er dokumentert 
  • Barneverntjenesten planlegger oppfølgingen av barnet
  • Barneverntjenesten tilegner seg tilstrekkelig informasjon om barnets utvikling, omsorgssituasjon og behov for endringer eller ytterligere tiltak  
  • Barneverntjenestens oppfølging av fosterhjemmet er helhetlig og tilpasset den enkelte fosterfamilie
  • Barneverntjenesten besøker fosterhjemmet så ofte som nødvendig for å gi barnet forsvarlig oppfølging 
  • Barneverntjenesten gjør en forsvarlig vurdering av barnets utvikling og omsorgssituasjon og konkluderer på om det er behov for endringer eller ytterligere tiltak 
  • Barneverntjenesten iverksetter nødvendige beslutninger om behov for endringer eller ytterligere tiltak 
  • Kommunen sikrer systematisk og tilpasset internkontroll i oppfølgingsarbeidet
Statsforvalterens tilsyn er gjennomført som systemrevisjon. Det innebærer at Statsforvalteren har ført tilsyn med om kommunen utfører, styrer og leder arbeidet slik at de oppfyller aktuelle lov- og forskriftskrav. Statsforvalteren skal ikke overprøve enkeltsaker, men se på om tjenesten systematisk følger opp barn i fosterhjem i tråd med regelverket.
Kravene i tilsynet er utformet som overordnede krav knyttet til arbeidsprosesser i barneverntjenesten og gjenspeiler det viktigste som må skje hos tjenesten for at oppfølgingen av barnet skal bli av god og forsvarlig kvalitet.
Det er omsorgskommunens (jf. barnevernloven § 9-6 første ledd og forskrift om fosterhjem § 1 annet ledd) ansvar for oppfølging og kontroll av hvert enkelt barns situasjon i fosterhjem som har vært gjenstand for dette tilsynet. Tilsynet har omfattet barneverntjenestens oppfølging av barn som bor i kommunale fosterhjem der det er snakk om omsorgsovertakelse og plasseringen har skjedd ved tvang jf. barnevernloven § 5-1. Med dette forstås hjem i barnets familie eller nære nettverk eller et fosterhjem som er rekruttert på generelt grunnlag. 
Barneverntjenestens ansvar for å følge opp biologiske foreldre har ikke vært en del av dette tilsynet.
Barn og fosterforeldres meninger om og erfaringer med barneverntjenestens arbeid med oppfølging, er viktig informasjon for å vurdere både kvaliteten på tjenestene og kommunens praksis når det gjelder brukermedvirkning. Et utvalg fosterforeldre og barn som bor eller nylig har bodd i fosterhjem har derfor blitt intervjuet i dette tilsynet.

2.  Aktuelt lovgrunnlag for tilsynet

Statsforvalteren er gitt myndighet til å føre tilsyn med kommunal barneverntjeneste, etter barnevernsloven § 17-3 første ledd. Et tilsyn er en kontroll av om virksomheten er i samsvar med lov og forskriftsbestemmelser. Nedenfor gis det en beskrivelse av lovkrav som ble lagt til grunn i tilsynet.

Overordnede rettslige prinsipper

Det sentrale lovgrunnlaget for tilsynet med kommunenes barneverntjenester i 2023 er Lov om barnevern (barnevernsloven) av 18. juni 2021 med tilhørende forskrifter.
Sammen med Norges menneskerettslige forpliktelser oppstiller barnevernsloven noen helt grunnleggende prinsipper som er førende for barnevernsområdet generelt og derfor også for barneverntjenestens arbeid med oppfølging av barn i fosterhjem. Også forvaltningsloven (fvl.) inneholder regler som blir førende for dette tilsynet på et grunnleggende og overordnet nivå.
  • Barns rett til omsorg og beskyttelse kan utledes av både Grunnloven (Grl.) § 104 og FNs
    barnekonvensjon (Barnekonvensjonen) artikkel 3 og 19. Barns behov for omsorg og
    beskyttelse er også understreket av Den europeiske menneskerettsdomstol i mange saker,
    og er anerkjent som et legitimt inngrepsformål ved inngrep i retten til familieliv etter den
    europeiske menneskerettskonvensjon (EMK) artikkel 8. Hvis myndighetene overtar
    omsorgen for et barn, påligger det dem likevel en positiv plikt til å sette inn tiltak for å
    tilrettelegge for gjenforening mellom barn og foreldre så snart det med rimelighet lar seg
    gjøre jf. Grl. § 102 og EMK artikkel 8 nr. 2. I barnevernsloven har barns rett til omsorg og rett til
    familieliv fått en felles bestemmelse i § 1-5.
  • Prinsippet om barnets beste er barnevernområdets mest sentrale hensyn. Prinsippet fremgår
    av Barnekonvensjonen artikkel 3, Grunnloven § 104 og barnevernsloven § 1-3, og sier at
    barnets beste skal være et grunnleggende hensyn ved alle handlinger og avgjørelser som
    berører barn. Barnevernsloven § 1-3 presiserer også at barnevernets tiltak skal være til
    barnets beste og at hva som er til barnets beste må avgjøres etter en konkret vurdering. Det
    går også tydelig frem av bestemmelsen at barnets mening er et sentralt moment i
    vurderingen av barnets beste. Prinsippet om barnets beste utgjør en selvstendig rettighet for
    hvert barn, men det skal også vektlegges når andre lovbestemmelser skal fortolkes og virke
    som en retningslinje for saksbehandlingen i saker som berører barn.
  • Barnets rett til medvirkning er et særlig viktig krav som har vært undersøkt i dette tilsynet.
    Barnets rett til å bli hørt følger av både Grunnloven § 104 og FNs Barnekonvensjon art. 12. I
    barnevernsloven er prinsippet nedfelt i § 1-4 om retten til medvirkning. Bestemmelsen gir
    barnet en ubetinget og selvstendig rett til å medvirke, men ingen plikt. Retten gjelder i hele
    beslutningsprosessen og i alle forhold som berører barnet, ikke bare når det skal tas rettslige
    eller administrative avgjørelser. Barnets synspunkter skal i samsvar med barnets alder og
    modenhet, alltid tas med i vurderinger og bidra til at avgjørelser som fattes er til barnets
    beste. Forskrift om barns medvirkning i barnevernet gjelder for alle deler av barnevernets
    arbeid og utdyper hvordan barneverntjenesten skal sikre barnets medvirkning.
  • Forsvarlighetskravet i barnevernsloven § 1-7 innebærer at tjenestene må holde tilfredsstillende kvalitet, ytes i tide og i et tilstrekkelig omfang. Barnevernslovens regel om forsvarlighet har et helhetlig utgangspunkt. Innholdet i kravet må tolkes i sammenheng med de øvrige bestemmelsene i barnevernsloven, der særlig barnevernslovens formålsbestemmelse, prinsippet om barnets beste og barnets rett til å medvirke er viktige tolkningsfaktorer.
  • Dokumentasjon. Barneverntjenesten har plikt til å føre journal for det enkelte barn jf.
    barnevernsloven § 12-4. Journalen skal inneholde alle vesentlige faktiske opplysninger og
    barnevernsfaglige vurderinger som barnevernet bygger sin saksbehandling på og som kan ha
    betydning for de beslutninger og vedtak som treffes. Barneverntjenesten har en generell
    plikt til å dokumentere barnets medvirkning i saksbehandlingen jf. forskrift om barns
    medvirkning i barnevernet. Forvaltningsloven gjelder for barnevernets saksbehandling med
    de særregler som er fastsatt i barnevernsloven, jf. barnevernsloven § 12-1. Dette innebærer
    at sentrale forvaltningsrettslige krav som for eksempel begrunnelse av vedtak (jf. fvl. § 25)
    gjelder for saksbehandlingen. I barnevernsloven § 12-5 er det også inntatt et særskilt krav til
    begrunnelse av barnevernets vedtak.

Barneverntjenestens plikt til å følge opp barn i fosterhjem

Barneverntjenestens plikt til å følge opp barn og foreldre etter vedtak om omsorgsovertakelse er regulert i barnevernsloven § 8-3. Barneverntjenesten skal etter § 8-3 følge opp barnet etter at vedtak om omsorgsovertakelse er iverksatt. Barneverntjenesten skal følge med på hvordan barnet utvikler seg, og om det får forsvarlig omsorg. Barneverntjenesten må derfor sørge for å ha tilstrekkelig kunnskap om hvordan barnet har det under plasseringen, gjennom blant annet samtaler med barnet og fosterhjemmet hvor barnet bor. Barneverntjenesten må ha tett kontakt med fosterhjemmet for å kunne følge opp barnet. For å ivareta barnets behov under plasseringen, må også barneverntjenesten samarbeide med andre instanser og aktører som for eksempel skole og helsemyndigheter.
En del av ansvaret innebærer også arbeidet med gjenforening, samt å legge til rette for samvær med søsken og andre nærstående der hensyn til barnet ikke taler mot det.
Barneverntjenesten skal i oppfølgingen på en systematisk og regelmessig måte vurdere tiltaket og barnets behov. Det handler om å planlegge oppfølgingen, innhente informasjon og følge opp fosterhjemmet, vurdere, konkludere og iverksette beslutninger slik at barnet får den omsorgen og hjelpen det har behov for. Gjennomgående skal barnet medvirke og arbeidsprosessene understøttes av en systematisk internkontroll.
Forskrift om fosterhjem § 7 gir en nærmere utdyping av hva som ligger i barneverntjenestens plikt til kontroll og oppfølging av det enkelte barns situasjon i fosterhjemmet.
Barneverntjenestens oppfølging av fosterhjemmet skal være helhetlig og tilpasset den enkelte fosterfamilie jf. Forskrift om fosterhjem § 7 annet ledd. Oppfølgingsansvaret inkluderer nødvendig råd, veiledning og støtte til fosterforeldrene og gjelder så lenge barnet er i fosterhjemmet. Fosterforeldrenes egne biologiske barn er også en del av fosterfamilien og må inkluderes i barneverntjenestens oppfølging av hvilke behov fosterhjemmet har.
Barneverntjenesten skal besøke fosterhjemmet så ofte som nødvendig, men minst fire ganger i året jf. fosterhjemsforskriften § 7 tredje ledd. For barn som har vært plassert i fosterhjemmet i mer enn to år, kan barneverntjenesten vedta at antall besøk skal reduseres til minimum to ganger i året.
Den delen av fosterhjemsarbeidet som handler om veiledning, oppfølging og kontroll av det enkelte barns situasjon i fosterhjemmet, er kanskje den delen av fosterhjemsarbeidet som er aller viktigst for å få fosterhjemsplasseringen til å fungere etter sitt formål. Ansvaret for kontroll av barnets situasjon i fosterhjemmet innebærer et ansvar for å foreta en jevnlig kontroll med at barnet får den omsorg det trenger og at fosterhjemsplasseringen ellers fungerer etter sitt formål. Det vil hele tiden være barneverntjenesten som har ansvaret for å vurdere hva som er nødvendig og forsvarlig oppfølging av det enkelte barn, om vilkårene for omsorgsovertakelse fortsatt er til stede og om det konkrete fosterhjemmet er et egnet tiltak for barnet. Barneverntjenesten vil også ha et ansvar for å foreta endringer i barnets omsorgssituasjon som viser seg å være nødvendige.
Barn som er under barnevernets omsorg, vil ofte ha særlige behov som må imøtekommes gjennom systematisk innsats. Å utarbeide planer er en skriftliggjøring av en systematisk arbeidsform. Barneverntjenesten har ansvar for å utarbeide ulike planer som for eksempel plan for barnets omsorgssituasjon og oppfølgingen av barnet og foreldrene (barnevernsloven 8-3 fjerde ledd) fosterhjemsavtale (Forskrift om fosterhjem § 6), samværsavtaler/samværsplaner (barnevernsloven §§ 7-2 og 7-3) og individuell plan for barn som har behov for langvarige og koordinerte tiltak eller tjenester (barnevernsloven § 15-9).
Ved all oppfølging og utarbeidelse av planverk er det viktig at barneverntjenesten involverer og samarbeider både med barn og foreldre på en systematisk måte, jf. barnevernsloven §§ 1-4 og 1-9. 

Internkontroll

Det er nær sammenheng mellom styring av tjenesten og at tjenestene er forsvarlige.
Kommuneloven § 25-1 jf. barnevernsloven § 15-2 fjerde ledd regulerer de krav som stilles til kommunene når det gjelder internkontroll. Internkontrollen skal være systematisk, og at den må ha et omfang og innhold som er tilpasset barnevernstjenestens størrelse, egenart, aktiviteter og risikoforhold. Det er kommunedirektøren i kommunen som er ansvarlig for internkontrollen. Bestemmelsens tredje ledd bokstav a til e stiller videre krav til innholdet i internkontrollen. Kommunen skal skaffe seg oversikt over, og følge med på, områder hvor det er fare for svikt i tjenesteenhetene eller at tjenestene ikke følger lov- og forskriftskravene. Hvilke styringsaktiviteter som er nødvendige for å få oversikt vil variere avhengig av blant annet organisering og størrelse på tjenestene.
God internkontroll kan bidra til at oppfølgingen av barn og fosterhjem foregår på en forsvarlig og kvalitativt god måte. Noen sentrale forutsetninger er imidlertid at den er risikobasert, tilstrekkelig formalisert og innbefatter ulike kontroll- og forbedringstiltak.
På barnevernsområdet må kravene til internkontroll ses i sammenheng med såkalte pliktbestemmelser i barnevernsloven som har betydning for hvordan tjenesten skal sikre forsvarlige tjenester. I henhold til barnevernsloven § 15-2 annet ledd skal kommunen sørge for at de ansatte i barneverntjenesten får nødvendig opplæring og veiledning. Ansvaret omfatter innebærer blant at ansatte må følges opp og få nødvendig støtte i arbeidet

3.  Beskrivelse av faktagrunnlaget

Her gjøres det rede for hvordan virksomhetens aktuelle tjenester fungerer, inkludert virksomhetens tiltak for å sørge for at kravene til kvalitet og sikkerhet for tjenestemottakerne blir overholdt.
Rapporten er bygget opp ved at vi først gir en kort beskrivelse av kommunen og barneverntjenestens organisering. Vi vil deretter gjennomgå faktagrunnlaget som er innhentet gjennom styrende dokumentasjon, kommunens egenvurdering, intervju i tjenesten og av fosterforeldre, samt gjennomgang av saksmapper. Overskriftene i faktagrunnlaget følger kravene i tilsynet, som beskriver hva som må være til stede i barneverntjenestens arbeidsprosesser for at oppfølgingen av barn i fosterhjem skal være forsvarlig. 

Kommunen og barneverntjenestens organisering

Hå er en av de største landbrukskommunene i Norge og har ifølge SSB ca. 19 700 innbyggere hvorav 5 054 (25,6%) er under 18 år. I forbindelse med tilsynet har vi mottatt en oversikt over kommunale fosterhjem av 19.09.2023 som viser at Hå kommune har 32 barn under 18 år som bor i kommunale fosterhjem etter vedtak om omsorgsovertakelse i barneverns- og helsenemnda. 
Kommunedirektøren er øverste administrative leder. Kommunen sin administrasjon er organisert i seks tjenesteområder som er ledet av fire kommunalsjefer, en økonomisjef og en eiendomssjef.  
Kommunen gjennomførte i august 2023 en omorganisering av tjenesteområdene og barneverntjenesten er etter dette organisert under tjenesteområdet oppvekst og kultur. Tjenesteområdet oppvekst og kultur er delt inn i kulturavdeling, skoleavdeling, barnehageavdeling samt barne- og familieavdeling.
Barneverntjenesten inngår i barne- og familieavdelingen sammen med PPT, SLT/ungdomskoordinator og «Alle med i Hå». Avdelingen er ledet av Barne- og familiesjef. 
Barneverntjenesten er organisert i to avdelinger, et undersøkelsesteam og et omsorgsteam. Teamene har hver sin fagleder og bestemte kontaktpersoner. Faglederne utgjør sammen med barnevernsleder tjenestens ledergruppe. I tillegg har barneverntjenesten en egen ungdomskontakt og en miljøarbeider. 
Barneverntjenesten i Hå inngår i Sandnes kommune sin barnevernvakt sammen med kommunene Gjesdal, Klepp og Time som sikrer heldøgns akuttberedskap. Barneverntjenesten inngår også i et samarbeid om en felles tiltaksavdeling sammen med Time og Klepp, hvor Time er vertskommune. 
Barnevernleder har vært ansatt i barneverntjenesten i Hå siden 2010 og i stillingen som barnevernsleder fra 2020. Barnevernleder har det overordnede ansvaret for tjenesten sin totale virksomhet, som innebærer personalansvar, økonomiansvar, vedtaksmyndighet og faglig ansvar. 
I tilstandsrapporten fra 2022 går det frem at det er totalt 17 personer ansatt i tjenesten. 
Arbeidet med oppfølging av barn i fosterhjem er lagt til omsorgsteamet. Dette teamet har også ansvar for å følge opp barn som bor på institusjon, ungdom som er på ettervern og langvarige hjelpetiltak (over 6 måneder). Omsorgsteamet består på tilsynstidspunktet av fem kontaktpersoner i tillegg til fagleder. En sjette kontaktperson skal tiltre medio november 2023. 
Halvtårsrapporteringen til Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet fra 1. halvår 2023 viser at barneverntjenesten har gjennomført alle lovpålagte oppfølgingsbesøk. Det mangler oppfylt lovpålagte tilsynsbesøk for tre barn. 
Figur Overordnede kravknyttet til arbeidsprosesser barneverntjenesten
Figur: Overordnede krav knyttet til arbeidsprosesser i barneverntjenesten. Kravene er rettet inn mot det viktigste som må skje hos tjenesten for at oppfølgningen av barnet skal bli av god og forsvarlig kvalitet.

På flytskjemaet ovenfor:

  • Planlegge oppfølging av barnet 3. leddbvl § 4-15, 3. ledd
  • Iverksette beslutninger knyttet til barnet jf. bvl. § 4-16, 2. setning
  • Barnet medvirker jf. bvl. § 1-6 og Forskrift om medvirkning
  • Informasjonsinnhenting om barnet jf. bvl. § 4-16, Fosterhjem- forskriften § 7
  • Oppfølging av fosterhjem, inkl. besøk Jf. Fosterhjems- forskriften § 7
  • Vurdere og konkludere på barnets situasjon og behov jf. bvl. § 4-16, 2. setning
  • Systematisk internkontroll jf. Kommuneloven § 25-1

Barneverntjenesten tilrettelegger for og gir barnet mulighet til å medvirke i oppfølgingen, og medvirkningen er dokumentert

I intervju formidles det at barns medvirkning har høyt fokus i tjenesten. De ansatte er opptatt av å lykkes med dette og å tilrettelegge for god kontakt med barna. Kontaktpersonene samarbeider med fosterforeldrene for å finne gode måter å komme i kontakt med barna på. Kontaktpersonene tilrettelegger for tidspunkt for oppfølgingsbesøk og samtaler som passer for barna.  
Videre formidles det i intervju at kontaktpersonene tilbyr barna tillitsperson i samtaler med dem. Barna får informasjon om denne rettigheten jevnlig, men det blir ikke alltid dokumentert at dette er snakket om.
Det kommer frem i intervju at samtaler med barnet blir dokumentert i referat etter oppfølgingsbesøk og i journalnotat. De formidler at de er tilgjengelige for barnet når barnet ønsker det også utover oppfølgingsbesøkene. Det formidles at barna får tilbakemelding på problemstillinger de tar opp. Hvordan det svares ut er forskjellig og tilpasses barnet.
Gjennomgangen av saksmappene viser at barna er snakket med i oppfølgingsbesøk og dette er dokumentert i referat. Det er synlig i flere saksmapper at kontaktpersonene samarbeider med fosterforeldrene for å få til samtaler med barnet i fosterhjemmet. Det fremgår flere eksempler på at barneverntjenesten/kontaktpersonen er tilgjengelig for samtaler med barnet utenom fosterhjemsbesøkene og når barnet har behov for det. Tilsynet finner dokumentasjon på at barn er involvert i spørsmål som omhandler dem, eksempelvis samvær med foreldre og bruk av besøkshjem.
Saksmappene viser at barnets medvirkning, hva som er snakket om og hva barnet har sagt er dokumentert i referat etter oppfølgingsbesøk og i journalnotat. Det er ikke dokumentert barnevernfaglige vurderinger, vurderinger av barnets beste og vekting av barnets mening i de fleste gjennomgåtte sakene. 
Informasjon gitt av fosterbarn og fosterforeldre viser at deres oppfatning er at barneverntjenesten snakker med barna og involverer dem i forhold som har betydning for dem. Vi får også opplyst at kontaktpersonene eksempelvis kommer på skolen for å snakke med fosterbarn når det blir bedt om dette.

Barneverntjenesten planlegger oppfølgingen av barnet

Det foreligger ingen skriftlig rutine for hvordan oppfølgingsbesøkene skal planlegges.
Vi får informasjon om at tjenesten sender ut et brev tidlig på året om oppfølgingsbesøk, der det kommer frem når besøkene skal gjennomføres. Det er kontakt mellom tjenesten og fosterhjemmet dersom det er behov for å avtale nye datoer for gjennomføring av besøk. Gjennomgang av saksmappene viser at brev med oversikt over datoer for oppfølgingsbesøk gjennomgående blir sendt ut. 
Når det gjelder bruk av planer i oppfølgingsarbeidet opplyses det at det utarbeides omsorgsplan i sakene. Tjenesten har siste året tatt i bruk tiltaksplaner i omsorgssakene. I tiltaksplanene skal alle tiltak som er rettet mot barnet og fosterforeldrene, samt foreldrene framgå. Det er bestemt at tiltaksplanen som hovedregel skal evalueres fire ganger årlig.
Ved gjennomgang av saksmappene finner vi omsorgsplaner i alle saker. Saksmappene viser også at i de fleste sakene foreligger det tiltaksplan. 
I planleggingen av oppfølgingsbesøkene opplyser de ansatte at de leser gjennom referat fra forrige besøk og journalnotater i saken. Det kan også tas en telefon til andre instanser, eksempelvis skolen, for å få informasjon i forkant av besøket. Det formidles i intervjuene at det er tett kontakt også mellom besøkene slik at tjenesten vet hva som rører seg i fosterhjemmet. I oppfølgingsbesøkene snakker en om hvordan det går i fosterhjemmet og på ulike arenaene for fosterbarnet, som skole, fritid, samvær mm. Det blir også avtalt om det er forhold som kontaktpersonen skal følge opp etter besøket. Det er utarbeidet en mal for tema som skal gjennomgås på oppfølgingsbesøkene. Det er imidlertid ikke forventet at alle temaene i malen skal gjennomgås på det enkelte besøk. 
Fosterhjemsavtalen skal ifølge årshjulet for omsorgsteamet gjennomgås i fjerde kvartal hvert år. Intervjuene viser at dette ikke gjøres i alle saker. Oppdragsavtalene gjennomgås med fosterhjemmet på andre tidspunkt og i god tid før den utgår. Vi finner ikke en dokumentert systematisk gjennomgang av fosterhjemsavtale og forsterkningsavtaler i alle saker. 
Vi finner samværsplaner i de fleste saksmappene. 
Fosterforeldre formidler at de blir kontaktet av barneverntjenesten og har dialog om tidspunkt for oppfølgingsbesøk. Det er kjent hva som skal være tema på oppfølgingsbesøkene. Det snakkes om hvordan det går med fosterbarnet og i fosterhjemmet og om det er noe fosterhjemmet trenger hjelp til.

Barneverntjenesten tilegner seg tilstrekkelig informasjon om barnets utvikling, omsorgssituasjon og behov for endringer eller ytterligere tiltak

Det formidles i intervju at det i hovedsak innhentes informasjon fra fosterforeldre og barn i oppfølgingsbesøk og i annen løpende kontakt. Kontaktpersonene deltar i ansvarsgrupper eller samarbeidsmøter der det er aktuelt og der mottas informasjon fra øvrige deltakere (skole, BUP, PPT, andre). Vi får opplyst at det er samarbeidsmøter i de fleste omsorgssakene som tjenesten har ansvar for. 
Ifølge informasjon fra intervju blir det ikke systematisk innhentet informasjon fra eksempelvis skole i saker der det ikke er samarbeidsmøter. Kontaktpersonene tilegner seg informasjon om situasjonen i fosterhjemmet gjennom kontakt med barnet selv, fosterforeldre, foreldre og gjennom rapporter fra tilsynsførerne. 
Ledelsen opplyser at de følger med på saksbehandlers informasjonsinnhenting gjennom saksveiledning og ved at all post både ut og inn leses daglig. 
I mappegjennomgang finner vi at oppfølgingsbesøkene blir gjennomført og informasjon innhentes der. Det benyttes en mal for referat fra oppfølgingsbesøk, denne innehar en momentliste som brukes som hjelpetekst i besøkene. Vi finner det dokumentert at barneverntjenesten deltar på samarbeidsmøter eksempelvis på skolen der det er aktuelt, og det foreligger referat fra slike møter. Saksmappene inneholder tilsynsførerrapporter, utredninger fra BUP, sakkyndige rapporter fra PPT og opplæringsplaner. 
Vi finner ikke at det gjøres en systematisk innhenting av informasjon, eksempelvis fra barnehage, skole og besøkshjem i alle saker.
Saksmappene viser også at barneverntjenesten har samarbeid med foreldre når saken krever dette. 
Det er løpende dokumentasjon av informasjon i flertallet av de gjennomgåtte sakene. 

Barneverntjenestens oppfølging av fosterhjemmet er helhetlig og tilpasset den enkelte fosterfamilie og tjenesten besøker fosterhjemmet så ofte som nødvendig for å gi barnet forsvarlig oppfølging

Barneverntjenesten har full måloppnåelse når det gjelder gjennomføring av minimumskravet om to eller fire oppfølgingsbesøk. Det opplyses i intervju at drøfting og vurdering av om en skal redusere antall oppfølgingsbesøk gjøres i saksveiledning med teamleder og det skrives vedtak på dette. Vedtaket skal godkjennes av barnevernsleder. Det formidles at dersom det er behov for mer enn fire besøk i fosterhjemmet, så gjennomfører en det. 
Tjenesten formidler i intervju at det iverksettes veiledning og annen oppfølging av fosterhjemmet ved behov. Behov kan avdekkes i møter, fosterhjemsbesøk, etter mottatt informasjon fra andre eller fra fosterbarnet. Fosterforeldre etterspør også dersom det oppstår behov. Nye fosterhjem skal få oppfølging i tråd med «En god start». Dersom det oppstår behov som haster så ordner de det. Opplysninger gitt i intervju viser at tjenesten har en grunnholdning om at en skal strekke seg langt for å imøtekomme fosterhjemmenes behov for hjelp og støtte. Tjenesten formidler at de er tilgjengelige og svarer raskt ut henvendelser som kommer opp. De gir tilbakemelding på e-poster og SMS raskt, og gir informasjon om når de ringer tilbake. Informasjon fra oppfølgingsbesøkene blir dokumentert i referat og mal for dette benyttes. 
Ledelsen følger med på oppfølgingen av fosterbarna og fosterhjemmene gjennom veiledning til kontaktpersonene og i drøftinger i team-møtene. Teamleder er kjent med utfordringer og behov i den enkelte fosterhjemsplassering. 
I gjennomgang av saksmapper ser vi at det blir gjennomført fire oppfølgingsbesøk, der det ikke er vedtatt reduksjon i oppfølgingen. Vi finner videre at referat fra oppfølgingsbesøk foreligger i alle saker. 
I saker hvor det er besluttet veiledning fra egen tiltaksavdeling finner vi journalnotat fra gjennomført veiledning og evaluering av veiledningen i saksmappene. Vi har lest tre saker med nye fosterhjemsplasseringer og hvor det er vedtatt og planlagt at «En god start» skal benyttes. Dette arbeidet finner vi i liten grad dokumentert at er gjennomført i saksmappene.  

Barneverntjenesten gjør en forsvarlig vurdering av barnets utvikling og omsorgssituasjon og konkluderer på om det er behov for endringer eller ytterligere tiltak

I intervju gis det informasjon om at det gjøres vurderinger av barnets utvikling og omsorgssituasjon etter oppfølgingsbesøkene, men også i det løpende arbeidet. Innholdet i oppfølgingsbesøket blir dokumentert i malen som benyttes som referat. Denne malen inneholder ikke et punkt der en skal skrive en vurdering av om barnet får den omsorgen det trenger i fosterhjemmet og om det er behov for å foreta endringer i barnets omsorgssituasjon. 
Videre får vi opplyst at etter at tjenesten tok i bruk tiltaksplaner i arbeid med omsorgssakene, så vil det bli tatt en vurdering av barnets omsorgssituasjon når denne planen evalueres. Hovedregelen er at planen skal gjennomgås, evalueres og endres ved behov fire ganger årlig.
Praksis i tjenesten er at kontaktpersonene drøfter problemstillinger og behov i sakene i saksveiledning med fagleder. Større beslutninger i sakene kan også løftes inn til drøfting i fagteam, som består av de to faglederne og barnevernsleder. Dersom enkeltsaker blir tatt opp i saksveiledning skal dette dokumenteres i barnets mappe etter vedtatt mal. Drøftinger i fagteam skal dokumenteres i brevmal og godkjennes av barnevernleder.
I gjennomgang av saksmapper finner vi få faglige vurderinger av barnets utvikling, omsorgssituasjon og ev. behov dokumentert. Referatet fra oppfølgingsbesøk inneholder en beskrivelse av hva som er snakket om, samt at vi finner oppfølgingspunkter dokumentert i de fleste referatene. Saksmappene viser også at det foreligger få notat etter saksveiledning der malen er benyttet fullt ut, eksempelvis inneholder malen et punkt om «vurdering av barnets beste» som sjeldent er fylt ut. 
Vi finner dokumentasjon fra fagteamdrøftinger og disse inneholder faglige vurderinger.
Vi finner lite spor av dokumenterte systematiske evalueringer av om barnet får den omsorgen det trenger i fosterhjemmet og om det er behov for å foreta endringer i barnets omsorgssituasjon. Det foreligger ikke en rutine eller er praksis for å gjennomføre et «stoppunkt» der alle forhold ved fosterhjemsoppholdet evalueres systematisk, men vi får opplyst at dette skal gjøres i evaluering av tiltaksplanen. 
Det fremgår av kommunens egenvurdering at referat fra oppfølgingsbesøk blir godkjent av fagleder. Vi får opplyst i intervju at fagleder leser all utgående post, og dermed blir dokumentet kvalitetssikret. Det foreligger også en rutine for godkjenning av oppfølgingsbesøk i fosterhjem. Intervju viser at ikke alle ansatte er kjent med denne. Saksmappene viser at referatet ikke blir signert av andre enn kontaktpersonen. 

Barneverntjenesten iverksetter nødvendige beslutninger om behov for endringer eller ytterligere tiltak

De ansatte formidler i intervju at saker der det er behov for veiledning til fosterforeldrene så blir dette drøftet med fagleder og i teammøtet. Det er lite «ventetid» for å få iverksatt veiledning. Det opplyses at de ansatte opplever at tjenesten er «raus» når det gjelder å tilby ulike tiltak til fosterhjemmene.
Ledelsen følger med på om tiltak iverksettes gjennom sin kontakt med de ansvarlige kontaktpersonene i saksveiledning og teammøter. 
I gjennomgang av saksmappene finner vi at det er satt inn veiledningstiltak i flere saker. Veiledningstiltak bestilles raskt og følges opp. Vi finner imidlertid ikke dokumentasjon av hvilke vurderinger som er gjort av behovet for veiledning og hva det skal veiledes på. 
I saker hvor det er aktuelt finner vi at henvisninger til BUP er fulgt opp og sendt innen rimelig tid.

Kommunen sikrer systematisk og tilpasset internkontroll i oppfølgingsarbeidet

Dokumentasjon av internkontrollen

Det foreligger organisasjonskart og det er utarbeidet rollebeskrivelser for ansatte i barneverntjenesten. 

Rapporteringslinjer og møtestruktur i kommunen

Det ble fra 01.08.2023 foretatt en omorganisering for barneverntjenesten i Hå. Tjenesten ble flyttet fra tjenesteområdet Levekår til tjenesteområde Oppvekst og kultur. 
Ifølge dokumentasjon og intervju rapporterer barnevernleder i linje til leder for barne- og familie avdelingen i kommunen. Leder for barne- og familieavdelingen rapporterer til kommunalsjef for Oppvekst og kultur. 
Leder for barne- og familieavdelingen og barnevernleder har faste møter hver uke. Det er ikke en fast agenda for disse møtene, men status i tjenesten, personal og sykefravær, internkontroll og utfordringer i barneverntjenesten vil være aktuelle temaer.
Barnevernsleder deltar også i fagmøter sammen med de andre lederne i barne- og familie avdelingen annen hver uke.
Leder for barne- og familieavdelingen har ukentlige møter med kommunalsjef for Oppvekst og kultur. 
Det fremlegges tilstandsrapport for barneverntjenesten i kommunestyret årlig. I tillegg blir det regelmessig informert om barneverntjenestens utfordringsbilde til politisk utvalg. 

Møtestruktur i barneverntjenesten

Det foreligger ingen skriftlig oversikt for møtestruktur i barneverntjenesten. 
Det er ledermøter i tjenesten for faglederne og barnevernleder regelmessig. Det er utarbeidet en saksliste for møtet og saker som internkontroll, tilbakemelding fra teamene, HMS og fagutvikling er tema som gjennomgås. 
En gang i uken er det fagteam der barnevernleder og faglederne deltar. I disse møtene gjennomgås enkeltsaker som er innmeldt, sakene drøftes og beslutninger blir tatt. Når enkeltsaker skal drøftes møter kontaktperson og 2-er i saken i disse drøftingene.
Videre er det møter i de ulike teamene i tjenesten. Team omsorg, som har ansvar for oppfølging av barn i fosterhjem, har møter annenhver uke. Det er fagleder som har ansvar for møtet. Gjennomgang av nøkkeltall, generell informasjon fra fagleder, internkontroll og faglig kompetanseheving er temaer i disse møtene. Det foreligger en skriftlig agenda for møtet og det blir skrevet referat fra teammøtene. I forbindelse med tilsynet har vi fått dokumentasjon på dette.

Risikovurdering

Det foreligger ikke en skriftlig risiko- og sårbarhetsanalyse i barneverntjenesten. 
Følgelig er det heller ikke gjennomført en skriftlig risikovurdering på tilsynsområdet etter at kommunene har fått nye oppgaver og utvidet ansvar for fosterhjemsoppfølging. 
Det ble formidlet i intervjuene at den største risikoen i tjenesten kunne være kunnskapsoverføring ved bytte av kontaktperson, at viktig informasjon ikke blir dokumentert og manglende oppfølging som kan føre til utilsiktede flyttinger.

Rutiner, maler og sjekklister

Tjenesten har rutiner for arbeid med fosterhjem liggende i Compilo, kommunens kvalitetssystem. Vi har fått oversendt mal for referat etter oppfølgingsbesøk og mal for dokumentasjon av drøftinger i saksveiledning som tjenesten skal benytte. Videre foreligger det prosedyre for eksempelvis godkjenning av vedtak, bestilling av tiltak fra tiltaksavdelingen og godkjenning av referat fra oppfølgingsbesøk i fosterhjem.
Tjenesten benytter rutiner for fosterhjemsarbeid som er utarbeidet i prosjektet «Forbedring av fosterhjemsarbeidet». Dette prosjektet har vært et samarbeidsprosjekt i læringsnettverket sammen med de øvrige Jærkommunene, Sandnes, Gjesdal, Bjerkreim og Dalane barnevern. Det er besluttet at disse skal brukes, og vi har fått opplyst at rutinene som er utarbeidet i prosjektet er implementert i tjenesten.
Det opplyses at kontaktpersonene benytter nasjonale verktøy som eksempelvis «Veilederen.no» og saksbehandlingsrundskrivet.

Kompetanse, opplæring, veiledning og erfaringsdeling

Hå kommune har en overordnet opplæringsplan for 2023 for hele kommunen. Her fremgår at; «Barneverntjenesten skal ha to ansatte i videreutdanning til enhver tid for å møte kommende kompetansekrav. I tillegg prioriteres kurs innenfor fagområdet som barneverfaglig veiledning, jus, traumebasert omsorg og Kvellomodelllen.» 
Barneverntjenesten har ikke en ytterligere skriftlig kompetanseplan. Vi har fått informasjon om at de ansatte jevnlig gjennomfører e-læringskurs gjennom «Visma veilederen», og tjenesten har oversikt over hvilke kurs den enkelte medarbeider har gjennomført.
Barneverntjenesten samarbeider med andre kommuner i fylket om kompetansehevende tiltak på tilsynsområdet gjennom sin deltakelse i læringsnettverket for fosterhjemsarbeid. 
Kontaktpersonene har avsatt tid til saksveiledning/ oppfølging fra fagleder hver 14. dag. Veiledningstimene ligger fast i kalender og det er avsatt 90 minutter til hver veiledning. 
Kontaktpersonene har også tilbud om prosessveiledning i gruppe hver måned. 
Barneverntjenesten har bestemt at det skal være to kontaktpersoner tilknyttet den enkelte omsorgssak. Kontaktperson 2 skal være en drøftingspartner for kontaktperson 1, og skal være oppdatert på status og eventuelle utfordringer for fosterhjemsplasseringen.
Nyansatte får tildelt en fadder ved oppstart og skal gjennom en sjekkliste for oppfølging av nyansatte. Nyansatte får i tillegg individuell prosessveiledning månedlig det første året.

Beslutningsmyndighet

Barnevernleder har ansvar og myndighet som er tillagt i barnevernsloven.
Det foreligger intern-delegeringsreglement for Hå kommune, hvor det fremgår hvilke fullmakter barnevernsleder har fått delegert fra kommunalsjef. Delegeringsreglementet er fra 2021 og viser dermed til tidligere organisering.
I dokumentet «Rollebeskrivelser – barneverntjenesten i Hå» er det tydelig beskrevet hvilket ansvar som er lagt både til barnevernsleder og til de to faglederne.   
Barnevernsleder er beslutningsansvarlig på alle vedtak og beslutninger. 
På tilsynsområdet er fagleder delegert fagansvar for kontaktpersonene som arbeider med omsorg og er ansvarlig for tjenestens oppfølging av barn i fosterhjem. Fagleder skal ha daglig oppfølging og drift av teamet, veilede kontaktpersonene og kvalitetssikre teamets arbeid. Det er gjennom egenrapporteringen opplyst at fagleder kvalitetssikrer alle referat fra oppfølgingsbesøk. 
Ifølge intervju vil vurderinger og beslutninger som gjelder oppfølging av barn i fosterhjem drøftes i saksveiledning og i fagteam. 

Oppfølging, kontroll og forbedring av egen praksis

Barneverntjenesten har ikke en skriftlig plan for systematiske stikkprøvekontroller på alle tjenestens oppgaver. Vi får opplyst i intervju at fagleder leser all post som går ut fra tjenesten på sitt fagområde, men det ikke blir gjennomført systematiske stikkprøvekontroller i saksmappene på tilsynsområdet.
Ifølge intervju foregår ledelsens oppfølging og kontroll av arbeidet med barn som bor i fosterhjem i hovedsak gjennom å få informasjon i veiledning og teammøter. Videre får vi opplyst at fagleder og barnevernleder er godt kjent med alle omsorgssakene som kommunen har ansvar for. Gjennom saksveiledning, møter i fagteam og ledermøte er ledelsen godt informert om situasjonen for alle fosterbarna til Hå kommune. 
Det er gjennomført brukerundersøkelser i tjenesten i 2022 både overfor foreldre/foresatt og barn/unge. Tilbakemeldingene var i stor grad positive. Resultatene fra brukerundersøkelsene er benyttet i tjenestens utviklingsarbeid.

Avvik

Barneverntjenesten i Hå skal benytte «Compilo» som sitt avvikssystem. 
Informantene formidler at de er kjent med systemet og at det nylig hadde vært opplæring på temaet i et personalmøte. Vi får også opplyst at det er usikkerhet på hva en skal melde avvik på.
I forbindelse med dokumentasjonsinnhenting i tilsynet ba vi om kopi av mottatte avviksmeldinger på tilsynsområdet fra mars til november 2023. Tjenesten hadde ikke mottatt avvik i dette tidsrommet. 
 
***

Intervju med fosterbarn og fosterforeldre

Som nevnt under punkt 1 i rapporten, ble det tatt kontakt med fosterbarn og fosterforeldre som barneverntjenesten i Hå har oppfølgingsansvaret for.
Vi kontaktet et utvalg fosterbarn og fosterforeldre, både gjennom brev og på telefon. Vi fikk til slutt snakket med tre barn og fire voksne og intervjuene ble gjennomført på telefon. 
Barna vi har intervjuet forteller at de vet hvem kontaktpersonen sin er og at de snakker med dem. De får tilbud om å snakke alene med kontaktpersonen. Barna sier at de har en grei kontakt med sin kontaktperson og er ganske fornøyd med oppfølgingen. Alle barna vet hvordan de kan få tak i kontaktpersonen sin dersom de hadde ønsker om det. 
Vi fikk noe ulik informasjon om barneverntjenesten fulgte opp forhold som fosterbarna tok opp. Ett barn uttrykte tydelig at barneverntjenesten tok hensyn til hva hen sier og mener, mens et annet barn mente at barneverntjenesten ikke tok nok hensyn til hva hen ønsket.
Fosterforeldre formidler at de blir kontaktet av barneverntjenesten og har dialog om tidspunkt for oppfølgingsbesøk. Det foreligger ikke noen fast agenda for møtene, men de vet at kontaktpersonen vil snakke om hvordan det går i fosterhjemmet. 
Fosterforeldrene formidler også at barneverntjenesten kommer på de avtalte besøkene. De forteller at de også kommer i kontakt med barneverntjenesten utenom oppfølgingsbesøkene gjennom telefon, e-post eller SMS. De informerte om at de opplevde at kontaktpersonene var svært tilgjengelige og at de ringte tilbake dersom de ble bedt om det. En fosterforelder sier; «Jeg er kjempefornøyd. Kontaktpersonen har alltid tid.»
Oppsummert gir fosterbarn og fosterforeldre positiv informasjon om sin kontakt med barneverntjenesten.
Statsforvalteren har tatt informasjon fra samtalene vi hadde med fosterbarna og fosterforeldrene med i våre vurderinger.
***

4.  Vurdering av faktagrunnlaget opp mot aktuelt lovgrunnlag

I dette kapittelet vurderer vi fakta i kapittel 3 opp mot lovbestemmelsene i kapittel 2.

Barneverntjenesten tilrettelegger for og gir barnet mulighet til å medvirke i oppfølgingen, og medvirkningen er dokumentert

Barns medvirkning er en grunnleggende rettighet og en nødvendig forutsetning for at oppfølgingen skal være god og treffe godt på barnets behov. Det er derfor viktig at barn får tilpasset informasjon og at det gjennomføres samtaler med barnet jevnlig og alene der det lar seg gjøre.
Det er forsvarlig praksis at det i barnets mappe må komme frem om barnet har fått medvirke, hvilken informasjon barnet har fått, hva som var temaet og hva som var barnets syn. At barneverntjenesten har vurdert barnets syn skal gå fram av dokumentasjonen. Dersom barneverntjenesten fatter beslutninger som går på tvers av det barnet ønsker, bør det begrunnes. Det skal også vise i saken dersom barnet ikke ønsker å si sin mening og eventuell begrunnelse for det. 
Intervjuer både med barna, fosterforeldre, de ansatte og ledelsen bekrefter at barneverntjenesten snakker med barna under oppfølgingsbesøkene. Vi vurderer at kontaktpersonene har fokus på å legge til rette for at samtalene med barna skal gjennomføres på en trygg og god måte. 
Vi vurderer også at kontaktpersonene sikrer at barnet får informasjon om sin rett til tillitsperson.  Selv om dette ikke er tydelig dokumentert i saksmappene, vektlegger vi at vi har fått lik informasjon fra intervjuobjektene om tjenestens praksis for å tilby tillitsperson. 
Videre finner vi at barneverntjenestens kontakt med barna er dokumentert og vi ser av saksmappene hva det er snakket om under besøkene. Dette vurderer vi som bra.
Det som fremstår som svakheten i dette arbeidet, er at det ikke er god nok dokumentasjon av hvordan barnets syn er vurdert og vektet, og hvordan barnets beste er vurdert. Det er vår vurdering at dette ikke er i tråd med god og forsvarlig praksis og gjeldende regelverk. 

Barneverntjenesten planlegger oppfølgingen av barnet

Barn som er under barnevernets omsorg, vil ofte ha særlige behov som må imøtekommes gjennom systematisk innsats. Å utarbeide planer er en skriftliggjøring av en systematisk arbeidsform. Det sentrale i planarbeid er at det skal legge grunnlaget for et systematisk og planlagt arbeid gjennom å peke på behov og angi hvordan behovene skal følges opp. Planen i seg selv har liten verdi hvis den ikke følges opp fortløpende og endres i tråd med barneverntjenestens vurderinger av barnets situasjon og behov.
Omsorgsplan er en overordnet og langsiktig plan for barnet og et viktig hjelpeverktøy for barneverntjenesten sin oppfølging av barnet. Barneverntjenesten må påse at oppfølgingen er i samsvar med planen og at den blir revidert dersom oppfølgingen ikke kan gjennomføres i tråd med planen. Det foreligger en overordnet omsorgsplan i alle sakene som vi har gjennomgått.
Fordi omsorgsplanens funksjon er mer overordnet og langsiktig, vil barna ofte trenge en mer konkret plan for å ivareta at alle områdene av oppfølgingen blir fulgt opp.
I høringsnotatet til «forslag til ny forskrift om fosterhjem» foreslås det; «å forskriftsfeste at barneverntjenesten skal lage en plan for oppfølging av fosterfamilien. Det vurderes at en plan med oversikt over nødvendige tiltak og støtte som settes inn, kan bidra til å gi fosterforeldrene økt forutsigbarhet om oppfølgingen som skal skje.»
Videre står det; «En plan for oppfølging av fosterfamilien vil bidra til at barneverntjenestens vurderinger blir dokumentert, og til at barneverntjenestens arbeid med oppfølgingen blir strukturert.»
Dette vil, dersom det blir vedtatt, være en forskriftsfesting av god barnevernfaglig praksis. At det skal lages en plan for oppfølgingen vil være nytt, men oppgavene som vil komme frem av en slik plan er imidlertid ikke nye. Dette vil være en presisering og tydeliggjøring av barneverntjenestens oppfølgingsansvar slik det er i dag. 
Barneverntjenesten i Hå har tatt i bruk tiltaksplaner i sitt arbeid med oppfølging av fosterhjem. Vi har fått opplyst i intervjuene at alle tiltak som retter seg mot barnet, fosterforeldrene og foreldrene skal framgå av tiltaksplanen. Vi har sett i saksmappene at dette ikke alltid er tilfelle. Vi vurderer at tiltaksplan kan være et godt verktøy for å planlegge oppfølgingen av de ulike behovene som fosterbarna og fosterhjemmene har på en tilstrekkelig og strukturert måte. Vi mener likevel at arbeidet med tiltaksplanene kan forbedres, slik at alle tiltak rettet mot fosterhjemmet og barnet inngår i planen. Dette vil være viktig for å kunne bruke tiltaksplanene i arbeidet med å gjøre en helhetlig vurdering av barnets omsorgssituasjon. 
Det formidles i intervju at det sendes ut brev med informasjon om datoer for oppfølgingsbesøk ved årets begynnelse. Dette er også dokumentert i saksmappene. Dette gjør at fosterhjemmet får en forutsigbarhet i når barneverntjenesten kommer på oppfølgingsbesøk og dette er bra. 
Fosterhjemsavtalen skal gjennomgås minimum en gang i året. Vi har ikke funnet dokumentasjon på en årlig gjennomgang av fosterhjemsavtalen i alle saker, og intervjuene viser at det ikke er en entydig praksis at dette gjøres i alle saker. Manglende gjennomgang av fosterhjemsavtalen er brudd på barneverntjenestens plikter iht. forskrift om fosterhjem. Barneverntjenesten har en praksis for å gjennomgå oppdragsavtalene i god tid før de går ut. Dette er i tråd med god, faglig praksis.
Vi har sett i saksmappene at det lages samværsplan som sendes ut til foreldre og fosterforeldre i de aller fleste saker. Vi har også sett flere eksempler på at barnet involveres i spørsmål om gjennomføring og omfang av samvær. Det er vår vurdering at samvær med foreldre planlegges i samarbeid med de involverte, inkludert barnet. 

Barneverntjenesten tilegner seg tilstrekkelig informasjon om barnets utvikling, omsorgssituasjon og behov for endringer eller ytterligere tiltak

En forutsetning for at barneverntjenesten skal kunne gi barnet en forsvarlig oppfølging er å vite nok om barnets utvikling, behov og omsorgssituasjon. Barneverntjenesten har et løpende og helhetlig ansvar, som innebærer at det er nødvendig å sikre at man har tilstrekkelig informasjon fra ulike kilder i den løpende oppfølgingen. 
Vi vurderer at både intervju og mappegjennomgang viser at barneverntjenesten får informasjon både fra barna direkte og fra fosterforeldrene om barnets utvikling og omsorgssituasjon. I saker hvor det er etablert ansvarsgrupper eller organisert samarbeidsmøter vil informasjon om barnet komme direkte til barneverntjenesten fra relevante kilder i disse møtene. Vi har fått opplyst at det er ansvarsgrupper eller samarbeidsmøter i de aller fleste av tjenestens omsorgssaker. 
Det er vår vurdering at i saker der det ikke er slike felles arenaer for informasjonsdeling, kan informasjonsgrunnlaget bli mangelfullt med informasjon hovedsakelig fra fosterforeldrene og barnet. I saker hvor samarbeidet er godt og all informasjon tilsier at plasseringen fungerer uten problemer, kan det være lett å glemme å innhente opplysninger fra eksempelvis skole og barnehage. Både gjennomgang av saksmapper og informasjon fra intervjuer viser at det ikke er praksis for å innhente informasjon fra andre kilder i slike «rolige» saker. Etter vår vurdering kan dette medføre en risiko for at barneverntjenesten ikke tilegner seg et tilstrekkelig helhetlig bilde av barnets utvikling, omsorgssituasjon og behov. 
Barneverntjenesten må dokumentere sentrale og relevante opplysninger om barnet og fosterhjemmet gjennom arbeidet med oppfølgingen. Det skal være synlig hva tjenestene har hatt av informasjon, hvilke vurderinger som er gjort og hva som er besluttet, slik at det er mulig å kvalitetssikre avgjørelser i saken. Skriftlighet er viktig for å sikre barnets mulighet til å bli kjent med egen historie, og er også en forutsetning for å ivareta en kontinuitet i oppfølgingsarbeidet.
Journalene i saksmappene viser at det er jevnlig kontakt mellom fosterhjemmet og kontaktpersonene. Imidlertid er det få dokumenterte vurderinger av barnets situasjon i fosterhjemmet. 

Barneverntjenestens oppfølging av fosterhjemmet er helhetlig og tilpasset den enkelte fosterfamilie og tjenesten besøker fosterhjemmet så ofte som nødvendig for å gi barnet forsvarlig oppfølging

Barnevernstjenestens oppfølging av fosterhjemmet skal være helhetlig og tilpasset den enkelte
fosterfamilie. Det innebærer at barneverntjenesten må skreddersy oppfølgingen til barnet og fosterhjemmet utfra de behov som er aktuelle på ulike tidspunkt.
Vi vurderer på bakgrunn av intervju med fosterforeldre og barn og dokumentasjon i sakene at barneverntjenesten besøker fosterhjemmet så ofte som nødvendig. Både reduksjon og økning i oppfølgingsbesøk blir etter vår vurdering vurdert og konkludert opp mot behov i saken. Dersom tjenesten skal redusere oppfølgingsbesøkene tas dette opp til drøfting i fagteam. Dette sikrer etter vår vurdering en grundig gjennomgang av om vilkårene for reduksjon er tilstede. 
Informasjon i tilsynet viser at barn og fosterforeldre kommer i kontakt med barneverntjenesten ved behov og det er vår vurdering at tjenesten har en vaktordning som sikrer tilgjengelighet utenfor kontortid. Dette understøttes av intervjuene med fosterforeldre som alle ga uttrykk for at de får kontakt med kontaktpersonene når de trenger det. 
Det kommer frem i saksmappene at det har kommet opp problemstillinger og behov i fosterhjemmet som barneverntjenesten etter vår vurdering har fulgt godt opp. Referat fra oppfølgingsbesøk skrives, men mangler en faglig vurdering av omsorgssituasjonen til barnet. Vi vurderer at det er en svakhet at referatmalen som benyttes etter oppfølgingsbesøk ikke inneholder et punkt der kontaktpersonen skal dokumenterer barnevernfaglige vurderinger. Det fremgår ikke om barneverntjenesten vurderer om barnet får nødvendig og forsvarlig omsorg i fosterhjemmet eller om det er behov for å foreta noen endringer. Dette kan etter vårt syn medføre en risiko for at viktige momenter og spørsmål i oppfølgingen ikke blir vurdert og at nødvendige endringer ikke blir fulgt opp. Mangelfull dokumentasjonen kan også medføre vanskeligheter for ledelsens arbeid med å følge med på kvaliteten i det barnevernfaglige arbeidet på tilsynsområdet og at fosterhjemsplasseringene fungerer som ønsket. 

Barneverntjenesten gjør en forsvarlig vurdering av barnets utvikling og omsorgssituasjon og konkluderer på om det er behov for endringer eller ytterligere tiltak

Barneverntjenesten har et system for møter i teamet og individuell veiledning for kontaktpersonene, hvor vurderinger kan drøftes og konkluderes. 
Det kommer frem i intervju at drøftinger, vurderinger og konklusjoner/ beslutninger skal dokumenteres i barnets journal. I vår gjennomgang av saksmapper finner vi gjennomgående manglende dokumentasjon av barnevernfaglige vurderinger både i journal og i dokumentasjon fra saksveiledning. Det er videre vår vurdering at det i større grad skulle fremgått i saksmappene hvordan barnets syn er vurdert og vektet, og hvordan barnets beste er vurdert.
Statsforvalteren betviler ikke at sakene drøftes og vurderinger gjøres, men det er vår vurdering at det er en svikt at dette ikke dokumenteres systematisk i barnets mappe. 
Det er også vår vurdering at det er behov for å «stoppe opp» regelmessig for å vurdere barnets utvikling og omsorgssituasjon. Naturlige stoppunkt kan være etter oppfølgingsbesøk eller etter ansvarsgruppemøter eller liknende. Vi har i intervjuene fått informasjon om at tiltaksplanen som benyttes som hovedregel skal evalueres fire ganger årlig, og at dette gjøres i oppfølgingsbesøkene. Etter gjennomgang av saksmappene er det vår vurdering at det er vanskelig å se at det er gjort systematiske evalueringer i alle saker. Tiltaksplanen inneholder et punkt om evaluering. Evalueringene fremstår i hovedsak som en ny statusoppdatering, og ikke alle relevante tiltak inngår i planene. Dette gjør at det er vanskelig å se at dette er en helhetlig evaluering av barnets utvikling og omsorgssituasjon. Det er også uklart for tilsynsmyndigheten om tiltaksplanen systematisk blir endret etter en evaluering, dersom det er behov for dette. 
Mangler i dokumentasjon kan etter vår vurdering medføre en risiko for at barneverntjenestens faglige vurderinger ikke blir fulgt opp av kontaktperson som forutsatt, eller ikke blir videreført til andre ved fravær. Manglende dokumentasjon får også betydning for barnet når vedkommende skal forstå sin historie og de vurderingene og beslutningene som er tatt om hans/ hennes omsorgssituasjon. God dokumentasjon bidrar etter vår vurdering til å sikre kvalitet. Videre at det gjør det mulig for dem det gjelder å etterprøve faglige vurderinger som barneverntjenesten har gjort underveis, og de beslutninger som er fattet. Mangler i dokumentasjonen kan også medføre vanskeligheter for ledelsens arbeid med å følge med på, og kontrollere om oppfølgingsarbeidet blir gjennomført forsvarlig og i tråd med lovkrav. 

Barneverntjenesten iverksetter nødvendige beslutninger om behov for endringer eller ytterligere tiltak

Når barneverntjenesten i sin oppfølging av barnet og fosterhjemmet har fått informasjon om behov og dette er vurdert og tjenesten har konkludert, vil iverksettelse av tiltak måtte følge naturlig. Hastegrad i iverksettelse vil kunne være ulikt, men det er vår vurdering at tiltak som er vurdert som nødvendig for å ivareta barnets behov i fosterhjemmet og fosterforeldres behov for støtte må iverksettes raskt. Dersom det, av årsaker som ligger utenfor barneverntjenesten, ikke lar seg gjøre å iverksette tiltakene raskt, må barneverntjenesten vurdere om det er behov for å sikre situasjonen på annen måte i ventetiden.
I intervju fremkommer det at barneverntjenesten handler raskt ved behov hos barnet eller fosterhjemmet. Videre får vi opplyst at tjenesten er svært opptatt av å iverksette nødvendige tiltak ved behov, for å forebygge en evt. flytting fra fosterhjemmet. Vi vurderer at barneverntjenesten iverksetter tiltak som blir bestemt. Videre vurderer vi også at tjenesten strekker seg langt for å få på plass raske og treffsikre tiltak ved behov. Saksmappene og informasjon fra fosterforeldrene underbygger dette. 

Kommunen sikrer systematisk og tilpasset internkontroll i oppfølgingsarbeidet

Tilstrekkelig styringsaktiviteter er etter Statsforvalterens vurdering nødvendig for å sikre en forsvarlig oppfølging av barn i fosterhjem. Vi vurderer at barneverntjenesten har noen mangler i sine styringsaktiviteter. Eksempler på dette framkommer i rapportens punkter under.

Rapporteringslinjer og møtestruktur i kommunen

Statsforvalteren vurderer at ansvars- og rapporteringslinjene mellom barneverntjenesten og øvrig administrativ ledelse og internt i barneverntjenesten er kjent for de ansatte.
Det er vår vurdering at informasjon i tilsynet viser at det foreligger møtearenaer som sikrer at barnevernleder får gitt informasjon om barneverntjenestens status og utfordringsbilde oppover i egen organisasjon. Barne- og familiesjef har jevnlige møter med kommunalsjef for Oppvekst og kultur og sikrer med dette god informasjonsflyt, videre er det faste rapporteringslinjer mellom kommunalsjef og kommunedirektør.
Vi vurderer videre at politisk nivå i kommunen blir tilstrekkelig informert om barneverntjenestens arbeid gjennom fremlegging av tilstandsrapport for kommunestyret årlig, samt at barnevernsleder møter i politisk utvalg. Etter vår vurdering er systematisk rapportering til politisk nivå viktig for å sikre og styrke forankringen av barneverntjenestens arbeid, i tillegg til å sikre at kommunen har oppdatert informasjon om tjenestens oppfyllelse av lovkrav og kvalitet på arbeidet. 

Risikovurdering

Det er vår vurdering at barneverntjenesten må ha tilstrekkelig oversikt over risikofaktorer og risikoområder på tilsynsområdet.
Ifølge styrende dokumentasjon og intervju foreligger det ikke en skriftlig risikovurdering i barnverntjenesten. Vi har også fått sprikende svar på hva som utgjør den største risikoen i tjenestens arbeid med oppfølging av barn i fosterhjem.
  
Det er vår vurdering at barneverntjenesten må utarbeide en tilstrekkelig oversikt over risikofaktorer og områder hvor det er fare for svikt på tilsynsområdet. Det er videre vår vurdering at de ansatte som arbeider med oppgavene bør delta i dette arbeidet. Å arbeide sammen om dette kan bidra til en felles forståelse av risiko på området og hvordan man på best mulige måte kan sette inn treffsikre tiltak. 

Møtestruktur i barneverntjenesten

Det er vår vurdering at det er tydelig for de ansatte hvilke møtepunkter som er gjeldende innad i barneverntjenesten. Dette selv om det ikke foreligger en skriftlig oversikt av tjenestens ulike møter. Det foreligger agenda for både ledermøte, teammøte for omsorg og fagteam. Det skrives referat fra team- og ledermøtene og en beslutning fra møtene i fagteam. Statsforvalteren vurderer dette som viktig og bra.  

Kompetanse, opplæring og veiledning

Tjenesten benytter e-læringskursene i «Visma veilederen» og opplæringen er systematisert gjennom et årshjul som viser hvilke kurs som skal gjennomgås i de ulike kvartalene. Dette vurderer vi som bra.  
Tjenesten har utarbeidet en sjekkliste for oppfølging av nyansatte. Vi vurderer at denne vil kunne ivareta deler av den nødvendige innføring av ansvar og oppgaver ved nyansettelser. Videre vurderer vi at systemet for veiledning som gis til nyansatte, herunder både saksveiledning og prosessveiledning individuelt og i gruppe, er viktige arenaer for å tilføre nødvendig kompetanse og ivareta nyansatte. Vi vurderer også at ordningen med en 2-er i oppfølgingssakene er et viktig tiltak for å sikre tilstrekkelig kompetanse og støtte i arbeidet.
Opplæringsplanen for Hå kommune ivaretar etter Statsforvalterens vurdering ikke en tilstrekkelig oversikt av barneverntjenestens ansatte sin kompetanse. Det foreligger ikke en oversikt eller utredning av kompetansebehov for kontaktpersonene som har ansvar for oppfølging av barn i fosterhjem. Vi har imidlertid fått opplyst i tilsynet at tjenesten er opptatt av å legge til rette for at de ansatte skal få gjennomføre videreutdanninger og andre kompetansehevende tiltak. Dette er positivt. 
Et system for individuell saksoppfølging for den enkelte saksbehandler er også et viktig tiltak for å sikre at oppfølgingsarbeidet er forsvarlig og av god faglig kvalitet. Vi vurderer at tjenestens veiledningssystem kan ivareta dette. Saksveiledning med fagleder, som hver kontaktperson får tilbud om, er opplyst å være nyttig og relevant. 
Tjenesten har også prosessveiledning i grupper for personalet. Vi vurderer dette som et godt tiltak for å ivareta den enkelte ansatte.
Videre vurderer vi at det er tett kontakt mellom fagleder og kontaktpersonene også utenom fastsatte treffpunkt. Informantene har gitt uttrykk for at det er lett å etterspørre hjelp og få mulighet til å drøfte problemstillinger som oppstår. Dette vurderer vi som en styrke i tjenesten.

Rutiner, sjekklister og maler 

Barneverntjenesten sine rutiner for oppfølging av barn i fosterhjem ligger i kommunens kvalitetssystem Compilo. Noen av disse rutinene er utarbeidet i samarbeidsprosjektet «Forbedring av fosterhjemsarbeidet». Vi vurderer at de ansatte i tjenesten er kjent med rutinene, og vet at de skal benyttes. Saksmappene viser imidlertid at enkelte rutiner ikke følges i alle saker. 
Mal for referat for oppfølgingsbesøk foreligger og blir benyttet i alle saker. Det er vår vurdering at denne malen burde hatt et punkt som ivaretar at det skal skrives barnevernfaglige vurderinger som også inkluderer en vurdering av barnets beste etter hvert oppfølgingsbesøk. 

Oppfølging, kontroll og forbedring av egen praksis

Kontroll og kvalitetssikring er en nødvendig styringsaktivitet i alle barneverntjenester. 
Det foreligger ikke skriftlige rutiner som omhandler kontroll og kvalitetssikring av oppfølgingsarbeidet i tjenesten. Dette er etter Statsforvalterens vurdering en mangel i tjenestens styring.
Vi har fått opplyst at kvalitetssikring i stor grad skal ivaretas av fagleder gjennom saksveiledning. Det er videre opplyst at fagleder leser all utgående post og gjennom dette foretar en kvalitetssikring av kontaktpersonens arbeid.  
Referat fra oppfølgingsbesøk er ifølge mottatt informasjon i tilsynet viktig dokumentasjon av det faglige arbeidet som blir gjort i forbindelse med oppfølgingen. Tjenesten har en rutine som bestemmer at referatet skal godkjennes ved at fagleder ferdigstiller dokumentet. Kvalitetssikringen er imidlertid ikke systematisk og kjent for alle ansatte.
Det er vår vurdering at det er nødvendig å innføre en kontroll av dokumentasjonen i oppfølgingsarbeidet. Dette underbygges av at saksmappene viser at det ikke er en enhetlig praksis for hvordan sakene blir dokumentert. Statsforvalteren vurderer at dersom tjenesten hadde hatt gode kontrollrutiner så ville manglende faglige vurderinger blitt fanget opp, og en kunne iverksatt forbedringstiltak. 

Avvik

Vi vurderer at et fungerende avvikssystem for faglige avvik i tjenesten er en viktig del av kommunens internkontrollplikt. Et fungerende system skal være med på å sikre at feil i praksis fanges opp, slik at tiltak kan iverksettes for å forebygge feil i andre saker. 
Det er ikke fremlagt avvik i forbindelse med tilsynet. Det er opplyst i intervju at bevissthet rundt bruk av avvik kunne vært bedre i tjenesten. Det er ikke klart for alle ansatte hva det skal meldes avvik på. 
Det er vår vurdering at denne delen av tjenestens internkontrollsystem og tjenestens søkelys på forbedringsarbeid må forbedres. 

Dokumentasjon

Det hører til god forvaltningsskikk å sørge for tilstrekkelig og etterrettelig dokumentasjon, slik at man kan gjøre rede for hva som er gjort i saken og begrunnelsen for dette. Dokumentasjonsplikten er også en følge av forsvarlighetskravet og plikten til internkontroll.
Hva som skal nedtegnes, vil som utgangspunkt bero på en konkret vurdering i den enkelte sak. Barneverntjenesten har likevel en generell plikt til å løpende dokumentere sitt arbeid. Dokumentasjonsplikten er blitt ytterligere regulert i ny barnevernlov. I barnevernsloven § 12-4 er det et tydelig krav at barnets journal skal inneholde barnevernfaglige vurderinger.
I tilsynet har vi gjennomgått ti saksmapper der barnet har bodd i fosterhjem etter barnevernsloven § 5-1 de siste to årene. Vi har lest saksdokumentasjon for to år tilbake i tid. Vi har i vår vurdering av de ulike arbeidsprosessene i barneverntjenestens oppfølging av barna, gjort en vurdering av dokumentasjonen.
Vi finner løpende journal i de fleste gjennomgåtte sakene som viser jevnlig kontakt mellom fosterhjem og kontaktperson. Det foreligger også referat fra alle oppfølgingsbesøk i sakene. Den store svakheten er etter vår vurdering at det gjennomgående mangler barnevernfaglige vurderinger både i journal og i referatene etter oppfølgingsbesøkene. Vi vurderer også at dokumentasjon etter saksveiledning ikke er tilstrekkelig. Vi mener også at dette fører til manglende mulighet for kontroll for barneverntjenestens ledelse og etterprøvbarhet av beslutninger som er tatt. 
Det er vår vurdering at barneverntjenestens ledelse må iverksette tiltak for å sørge for at dokumentasjonen i sakene forbedres og at det iverksettes tiltak slik at dokumentasjonspraksisen blir i tråd med barnevernslovens krav. 

5.  Statsforvalterens konklusjon

Her presenterer vi konklusjonen av vår undersøkelse, basert på vurderingene i kapittel 4.
Statsforvalteren har avdekket mangler ved kommunens arbeid med oppfølging av barn i fosterhjem. Barnevernstjenesten dokumenterer i liten grad sine vurderinger i sakene. Det gjennomføres ikke en systematisk evaluering av barnets behov og helhetlige omsorgssituasjon i alle saker. Tjenesten har ikke etablert tilstrekkelige styringstiltak som har fanget dette opp. Konsekvensene av manglene er at barna kan risikere å ikke få nødvendig hjelp og støtte tilpasset sine behov.
Dette er brudd på barnevernsloven §§ 1-7, 8-3 og 12-4, og kommuneloven § 25-1 tredje ledd, jf. barnevernsloven § 15-2 fjerde ledd.
Barneverntjenesten i Randaberg og Kvitsøy sikrer ikke en systematisk planlegging og oppfølging av alle barn i fosterhjem. Det foreligger også mangler knyttet til barneverntjenestens dokumentasjon. Mangelfull dokumentasjon sammenholdt med mangler i styringen gjør at det er en risiko for at barn i fosterhjem ikke får nødvendig og forsvarlig oppfølging. 
Dette er brudd på barnevernloven § 8-3 jf. 1-7, 12-4 og kommuneloven § 25-1.
Barneverntjenesten i Randaberg og Kvitsøy sikrer ikke at barn under omsorg får informasjon om sin rett til tillitsperson. 
Dette er brudd på barnevernsloven § 1-4 og forskrift om medvirkning og tillitsperson §§ 9 og 12.

6.  Oppfølging av påpekte lovbrudd

I dette kapittelet redegjør vi for hva Statsforvalteren forventer at kommunen skal gjøre for å rette påpekte lovbrudd.  
Vi ber kommunen utarbeide en plan med nødvendige tiltak for å rette lovbruddet, og sende den til Statsforvalteren innen 20.01.2024. Planen bør inneholde følgende: 
  • Konkrete målformuleringer for hva som skal forbedres
  • Tiltak som skal gjennomføres for å skape forbedring
  • Frister for iverksetting og evaluering av om tiltakene har virket som planlagt
  • Beskrivelse av hvordan ledelsen vil følge med på og kontrollere at tiltakene blir iverksatt og gjennomført 
  • Beskrivelse av hvordan ledelsen vil følge med på og kontrollere at tiltakene har virket som planlagt
Det er viktig å ha fokus på tjenestens praksis i arbeidet med målformuleringene og valg av tiltak i planen. Vi viser til vurderingen i kap. 4. Dette for at tiltakene som iverksettes skal være virksomme opp mot selve oppfølgingen av fosterbarnet og fosterhjemmet. Denne planen skal være tjenestens plan for forbedringsarbeidet som skal iverksettes.
Kort tid etter at planen er mottatt, vil Statsforvalteren ta kontakt med kommunen for å avtale tidspunkt for dialogmøte. Det er kommunens plan som vil være tema på møtet, i tillegg til at det planlegges for videre dialog. Antall dialogmøter vil avhenge av omfang og alvorlighet av lovbrudd.   
For å undersøke om tiltakene har ført til forsvarlig praksis, vil kommunen bli bedt om å utføre en egenkontroll. I egenkontrollen skal kommunen gjennomgå saker ved å fylle ut et skjema med spørsmål. Tidspunkt for gjennomføring av egenkontroll avtales i dialogmøte.  
Statsforvalteren kan i tillegg utføre en stikkprøvekontroll dersom det er nødvendig.   
Endelig rapport oversendes Statens helsetilsyn for publisering på www.helsetilsynet.no.
 
Med hilsen

(e.f.)

Trine Hove Bjørnsen
seniorrådgiver/jurist

 
Dokumentet er elektronisk godkjent

Vedlegg: Gjennomføring av tilsynet

I dette vedlegget omtaler vi hvordan tilsynet ble gjennomført, og hvem som deltok.
Varsel om tilsynet ble sendt 04.07.2023.
Forberedende møte med virksomheten ble gjennomført 16.10.2023. 
Intervju med barn og fosterforeldre ble gjennomført 01.11.2023.
Tilsynsbesøket ble gjennomført i kommunen 07.11.2023. Oppsummerende møte med gjennomgang av funn ble avholdt 17.11.2023.
Kommunen hadde gjennomført en egenvurdering på forhånd. Denne er benyttet som informasjon i tilsynet.
Følgende dokumenter ble gjennomgått og vurdert som relevante for tilsynet:
  • Egenvurdering
  • Oversikt over alle ansatte i barneverntjenesten i Hå kommune
  • Organisasjonskart for barneverntjenesten i Hå kommune
  • Organisasjonskart – Oppvekst og kultur
  • Intern-delegeringsregelement
  • Tilstandsrapport for barneverntjenesten Hå kommune 2022
  • Opplæringsplan for Hå kommune
  • Sjekkliste for oppfølging av nyansatte
  • Oversikt over E-læringskurs
  • Avvik
  • Brukerundersøkelse – foreldre/foresatte – 2022
  • Brukerundersøkelse – barn og unge – 2022
  • Rollebeskrivelser – barnevernleder – fagleder – kontaktperson
  • Rutiner for veiledning av ansatte
  • Prosjekt «forbedring av fosterhjemsarbeidet»
  • Prosjekt «oppfølging av foreldre når barn flytter i fosterhjem eller institusjon»
  • Mal for ledermøte
  • Referat fra ledermøter 2023
  • Mal for barnevernmøte
  • Mal for teammøte omsorg
  • Referat fra teammøte omsorg 2023
  • Prosedyre for godkjenning av vedtak
  • Prosedyre for godkjenning henvisning til BUP og bestilling av tiltak bufetat
  • Prosedyre for bestilling fra tiltaksavdeling, oppfølgingsbesøk og sluttrapporter
  • Mal oppfølgingsbesøk fosterhjem
  • Oversikt over metoder for oppfølging og veiledning
  • Årshjul – barneverntjenesten i Hå
  • Årshjul – omsorg
  • Arbeidsoppgaver i team omsorg – barnevernleder – fagleder – kontaktperson
  • Mal - Foreløpig omsorgsplan
  • Mal - Endelig omsorgsplan
  • Mal - Tiltaksplan
  • Mal – Tilsynsførerrapport
  • Mal – Plan for samvær/kontakt
  • Retningslinjer Ressursgrupper
  • Klager fra fosterforeldre
  • Risikokartlegging menneske og miljø
  • Rutiner for fagteam
  • Mal - Vurdering av barnets omsorgssituasjon
Tilsynet har gjennomgått 10 saksmapper til barn som barneverntjenesten følger opp/har fulgt opp i fosterhjem de to siste årene. Det er gjennomgått dokumentasjon for 2 år tilbake i tid, i tillegg til relevante grunnlagsdokumenter.
I tabellen under gir vi en oversikt over hvem som ble intervjuet, og hvem som deltok på oppsummerende møte ved tilsynsbesøket.
Ikke publisert her.
Tre barn og fire fosterforeldre ble intervjuet i forbindelse med tilsynet.
 
Disse deltok fra tilsynsmyndigheten:
  • seniorrådgiver, Brit Espeland Nedreaas, Statsforvalteren i Rogaland, revisor 
  • seniorrådgiver, Guro Bakke Haga, Statsforvalteren i Rogaland, revisor 
  • seniorrådgiver, Trine Hove Bjørnsen, Statsforvalteren i Rogaland, revisjonsleder 

Alle tilsynsrapporter fra dette landsomfattende tilsynet

2022–23 Barneverntjenestens ansvar for oppfølging av barn plassert i fosterhjem

Søk etter tilsynsrapporter

Søk