Rapport fra tilsyn med Strand kommune – Nav kontorets ansvar for tjenesten økonomisk rådgivning til personer i en vanskelig livssituasjon 2024

Statsforvalteren gjennomførte tilsyn med Strand kommune og besøkte i den forbindelse Nav Strand fra 23.10.2024 til 24.10.2024. Vi undersøkte om kommunen sørger for at tjenesten økonomisk rådgivning blir gitt til personer i en vanskelig livssituasjon, i samsvar med aktuelle lovkrav slik at brukerne får trygge og gode tjenester.

Tilsynet ble gjennomført som del av et landsomfattende tilsyn initiert av Statens helsetilsyn.

Statsforvalterens konklusjon:

Det ble ikke avdekket lovbrudd under tilsynet. Tilsynet er derfor avsluttet.

Statsforvalteren sendte ut foreløpig rapport til kommunen for gjennomlesning den 22.11.24 med frist for tilbakemelding den 13.12.24. Kommunen sendte sin tilbakemelding den 04.12.24 på den foreløpige rapporten.

1. Tilsynets tema og omfang

I dette kapittelet beskriver vi hva som ble undersøkt i tilsynet.

Statsforvalteren har undersøkt og vurdert om tjenesten økonomisk rådgivning til personer i en vanskelig økonomisk situasjon er forsvarlig.

Statsforvalteren har undersøkt om:

• Nav-kontoret gjør tjenesten økonomisk rådgivning tilgjengelig
• Nav-kontoret fatter skriftlig vedtak om tjenesten og starter opp tjenesten til riktig tid
• Nav-kontoret sørger for en forsvarlig oppfølging av tjenesten økonomisk rådgivning

Statsforvalterens tilsyn er gjennomført som en systemrevisjon. Det betyr at Statsforvalteren har ført tilsyn med hvordan kommunen gjennom styring og ledelse oppfyller kravene til forsvarlig økonomisk rådgivning.

Brukerens meninger om og erfaringer med tjenestetilbudet i kommunen er viktig informasjon for tilsynsmyndighetene. Statsforvalteren har derfor hatt samtale med et utvalg brukere i dette tilsynet.

2. Aktuelt lovgrunnlag for tilsynet

Statsforvalteren er gitt myndighet til å føre tilsyn med kommunens oppfyllelse av plikter etter lov om sosiale tjenester i Nav, etter sosialtjenesteloven § 9. Etter bestemmelsen kan det også føres tilsyn med kommunens internkontroll med plikter etter kapittel 4, jf. lov om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven) § 25-1.

Et tilsyn er en kontroll av om virksomheten er i samsvar med lov- og forskriftsbestemmelser. Vi gir derfor her en oversikt over kravene som ble lagt til grunn i tilsynet.

Krav til forsvarlig tilgjengelighet til tjenesten

Nav-kontoret gjør tjenesten økonomisk rådgivning tilgjengelig, se sosialtjenesteloven §§ 17, 4, forvaltningsloven § 11 og kommuneloven § 25-1.

Kravet innebærer at kommunen ved Nav-kontoret

• identifiserer personers mulige behov for økonomisk rådgivning
• ikke avviser personer med mulig behov for økonomisk rådgivning ved å henvise til Nav sin telefontjeneste for økonomi og gjeldsveiledning eller andre aktører
• gir personer med mulig behov for økonomisk rådgivning tilpasset informasjon ut fra personens forutsetninger og behov, slik at de blir i stand til å søke om tjenesten
• nedtegner og dokumenterer muntlige søknader om økonomisk rådgivning

Krav til forsvarlig beslutning og oppstart av tjenesten

Nav-kontoret fatter skriftlig vedtak om tjenesten og starter opp tjenesten i riktig tid, se Sosialtjenesteloven §§ 17, 4, 41, 42, 43 forvaltningsloven §§ 17 og 23, og kommuneloven § 25-1.

Kravet innebærer at kommunen ved NAV-kontoret

• gir brukeren mulighet til samtale om sitt behov før det fattes vedtak
• fatter skriftlige vedtak om økonomisk rådgivning
• setter frist for oppstart av tjenesten i vedtaket, ut fra brukerens behov og om saken haster
• starter tjenesten ut fra brukerens behov og om saken haster

Krav til forsvarlig oppfølging

Nav-kontoret sørger for en forsvarlig oppfølging av tjenesten økonomisk rådgivning., Sosialtjenesteloven §§, 17, 4 og 42, kommuneloven § 25-1 forvaltningsloven §§ 17.

Kravet innebærer at kommunen ved Nav-kontoret

• gir brukeren tilbud om samtaler under oppfølgingen
• kartlegger brukerens økonomiske forhold, det vil si inntekter, utgifter, eiendeler/ og gjeld, og om brukeren har prioritert bort nødvendige utgifter
• kartlegger særskilte utgifter til barn, når brukeren har forsørgeransvar
• kartlegger om andre forhold i brukerens livssituasjon kan påvirke valg av tiltak i den økonomiske rådgivningen
• kartlegger i samarbeid med brukeren
• utformer tiltakene i samarbeid med brukeren
• tilbyr økonomisk rådgivning for ulike typer av økonomiske problemer med ulik alvorlighetsgrad
• dokumenterer opplysninger som kommer fram i oppfølgingen, slik at opplysningene kan kontrolleres og etterprøves, og for å sikre kontinuitet i tjenesten

Krav til styring og ledelse

Krav til ledelse, organisering og styring er viktige elementer i kommunens ansvar for å tilby og yte forsvarlige tjenester. God styring og ledelse bidrar til at brukerne får oppfylt sine rettigheter. Det kan derfor være stor risiko for svikt i tjenesteytingen hvis kommunen ikke har tilstrekkelig styring med kvaliteten på tjenestene. Svikten kan få store konsekvenser for den enkelte bruker.

I sosialtjenesteloven § 5 vises det til at kommunen skal ha internkontroll etter reglene i kommuneloven § 25-1. Styringssystemet skal tilpasses virksomhetens størrelse, egenart, aktiviteter og risikoforhold, og ha det omfang som er nødvendig.

3. Beskrivelse av faktagrunnlaget

Her gjøres det rede for hvordan virksomhetens aktuelle tjenester fungerer, inkludert virksomhetens tiltak for å sørge for at kravene til kvalitet og sikkerhet for tjenestemottakerne blir overholdt.

Kapittelet er bygd opp ved at vi først gir en kort beskrivelse av kommunen og Nav-kontorets organisering. Vi vil deretter gjennomgå faktagrunnlaget som er innhentet gjennom styrende dokumenter, kommunen sin egenvurdering, intervju av brukere og ansatte og gjennomgang av brukermapper. Overskriftene i faktagrunnlaget følger kravene i tilsynet, som beskriver hva som må være til stede i Nav-kontoret sine arbeidsprosesser for at personer i vanskelige livssituasjoner skal få tilbud om økonomisk rådgivning og at tjenestene er forsvarlig. Til slutt vil vi beskrive kommunens styring og ledelse på området.

På flytskjemaet:

Tilgjengelig tjeneste: Identifisere behov; Tilpasset informasjon; Dokumentere muntlig søknad

Beslutning og oppstart: Vedtak med frist for oppstart; Oppstart

Oppfølging: Kartlegging; Tilpassede tiltak

Kommunen og NAV-kontorets organisering

Strand kommune har 13 791 innbyggere, ifølge SSB tall for andre kvartal 2024. Kommunen har et eget Nav-kontor lokalisert på Jørpeland.

Nav Strand har i sin rapportering til Statsforvalteren for 2023 meldt om en økning av sosialhjelpsmottakere med 36,6 % fra 292 mottakere til 399, en økning av antall unge sosialhjelpsmottakere under 25 år med 40 % fra 50 mottakere i 2022 til 70 i 2023 og en økning på 75,7 % i antall langtidsmottakere av sosialhjelp fra, fra 41 i 2022 til 72 i 2023.

Strand kommune er organisert i 4 tjenesteområder: Omsorg, Opplæring, Samfunn og Levekår. Nav Strand er organisert under tjenesteområdet Levekår. Ifølge partnerskapsavtalen mellom Strand kommune og NAV Rogaland sitter Nav-leder i ledergruppen til kommunalsjef for Levekår og rapporterer til henne. Dette bekreftes også i intervju med ledelsen.

Kontoret har ca. 40 ansatte. Kontoret har i løpet av det siste året vært igjennom en omorganisering og har gått over til tre avdelinger; Integrering, Råd og veiledning og Arbeid og inkludering/ungdomsteam. Hver avdeling ledes av en avdelingsleder som har fag- og personalansvar. Før dette var kontoret organisert i team med teamkoordinatorer. Nav-leder hadde da personal, budsjett og fagansvar.

Det er veileder på oppfølgningsteamene og team sosial som har ansvar for å informere om § 17 og gi innholdet i tjenesten. Dette følger av kontorets rutine «§ 17 opplysning, råd og veiledning».

Dersom innholdet går utover enkel bistand, skal hjelpen gis av en av kontorets to gjeldsrådgiver på avdeling Råd og veiledning.

Avdeling Råd og veiledning har 11 ansatte, inkludert to gjeldsrådgivere og avdelingsleder. Avdeling Integrering består av flyktningetjenesten, mens avdeling Arbeid og inkludering/ungdomsteam består av SYFO team, arbeid og inkludering fra 30 år og VTAO og Ungdomsteam (arbeid og inkludering tom 29 års).

Møtevirksomhet

På Nav Strand avholdes det ukentlige teammøter på de tre avdelingene. Noen avdelinger har i tillegg egne møtearenaer for enkelte saksbehandlere som arbeider med det samme saksområdet.

Gjeldsrådgiverne har blant annet egne møter for å diskutere saker, rutiner osv. Det avholdes samarbeidsmøter på tvers av avdelingene minst tre ganger i året. Kontoret har også en arena for å dele kunnskap som de kaller for «faglig fredag» noen ganger i måneden. Kontormøte for hele Nav- kontoret holdes en gang per måned og ledes av Nav-leder. Økonomisk rådgivning har vært tema på flere møter ved kontoret og det har vært internundervisning om tema gitt av gjeldsrådgiver.

På ledelsesnivå er det møter mellom Nav-leder og avdelingslederne en gang per uke. Nav-leder deltar i ledermøte for levekårsavdelingen hver 14. dag sammen med kommunalsjef Levekår og øvrige virksomhetsledere. Foruten dette skal Nav-leder og kommunalsjef Levekår etter planen ha egne møter hver 14. dag. Disse har utgått i høst av på grunn av arbeid med å samlokalisere velferdsetatene i kommunen. Kommunalsjef Levekår og Nav-leder har likevel hatt hyppig og tett kontakt. Dette kommer frem av intervju.

Tilgjengelig tjeneste

Brukere som tilhører Nav Strand kan finne informasjon om tjenesten på nav.no og kommunens hjemmesider. Kommunens sider ble sist oppdatert sommeren 2024 og siden er knyttet opp til Nav.no. Kontoret forsøker også å gi informasjon om tjenesten til andre samarbeidspartnere som kan gi informasjonen videre til sine brukere.

Kontoret har flere skriftlige rutiner på området. Av rutine «§ 17 opplysning, råd og veiledning» går det frem at alle veiledere på oppfølgningsteamene og team sosial har et ansvar for å informere om tjenesten og innholdet i den, samt gi enkel bistand som å gi råd om å øke inntekter, redusere utgifter og sette opp budsjett. Bistand utover dette skal gis av gjeldsrådgiverne på kontoret.

Av rutine «Hvem gjør hva på Nav Strand?» følger det at alle veiledere har et ansvar for å snakke med brukerne om økonomi og gi enkel råd og veiledning. Videre går det frem at dette minimum skal gjøres i alle nye saker og i sårbare overganger. Når behovet er avklart kan brukeren henvises til egne økonomiske rådgivere, herunder gjeldsrådgiver. Bruker bes i den anledning om å fylle ut et eget søknadsskjema og har rett på vedtak etter § 17. Det fremgår videre at det skal journalføres i velferd eller Modia etter hva som er tillat i de ulike systemene jf. Info uke 35, 2024 på Navet.

Gjennom intervju av de ansatte går det frem at de skriftlige rutinene er godt kjent hos de ansatte og at praksis ved kontoret er i henhold til rutinene. De er bevisste på sitt ansvarsområde knyttet tjenesten økonomisk rådgivning. Samtlige ansatte som ble intervjuet er kjent med at de har en rolle når det gjelder å identifisere behov for tjenesten økonomisk råd og veiledning, gi enkel råd og veiledning samt å henvise til gjeldsrådgiver når behovet går utover dette.

Det kommer frem av intervju at de ansatte er tilgjengelige for henvendelser fra brukerne i ulike kanaler og at de gir informasjon om tjenesten økonomisk rådgivning i tilfeller der det kan være aktuelt. Det er et særlig fokus på å gi informasjon i sårbare overgangssituasjoner. Ingen blir avvist eller henvist til andre kanaler som for eksempel Nav sin telefon for økonomi og gjeldsveiledning. Gjennom de ulike kildene i tilsynet går det frem at de ansatte ved Nav Strand gir tilpasset informasjon om tjenesten til brukerne uavhengig av hvordan bruker tar kontakt.

Ved gjennomgang av brukermapper og av intervju kommer det frem at det i stor grad blir fanget opp om personer som mottar økonomisk stønad har behov for tjenesten økonomisk rådgivning. I enkelte tilfeller kan det gå noe tid før behovet fanges opp. Av intervju kommer det frem at dette er fordi brukerne ofte trenger lang tid for å åpne seg om sine økonomiske problemer og fordi de ansatte må opparbeide seg tillitt hos bruker.

Når det gjelder å nedtegne muntlige søknader, så gjør de ansatte ved Nav Strand det i form av et skriftlig notat eller ved å scanne i søknadsskjema i velferd som bruker har blitt bedt om å fylle ut i henhold til rutine. Gjennom intervju av de ansatte opplyses det at brukeren i stor grad oppfordres til å fylle ut søknadskjema i samråd med veileder når behovet for tjenesten er avklart og identifisert.

Mappegjennomgang viser at det i noen saker er opprettet journalpost, men at søknadsskjema ikke er lagt inn. Det kommer likevel tydelig frem av saken at det er identifisert et behov gjennom notat eller at det er fattet vedtak om opplysning, råd og veiledning etter sosialtjenesteloven § 17.

Av skriftlig rutine «Hvem gjør hva på NAV Strand?» og gjennom intervju går det frem at gjeldsrådgiver kan og ofte er med i samtale med bruker, før det fattes vedtak etter sosialtjenesteloven § 17. Dette oppleves av de ansatte som en støtte og gjør veilederen tryggere i arbeidet med å avdekke brukers behov for tjenesten.

Gjennom samtaler med de ansatte kommer det frem at det oppleves som frustrerende at man ikke får journalført i tilstrekkelig grad at informasjon om tjenesten er gitt i de statlige systemene og eventuelt at det er gitt enkel generell råd og veiledning om økonomi.

Beslutning og oppstart

Det kommer frem både i intervju av brukere og ansatte, samt brukermapper at de ansatte gir brukerne mulighet for samtale om sitt behov før det fattes vedtak om tjenesten. Samtalen gis innen kort tid fra behovet er meldt. Dette er en gjennomgående praksis ved kontoret og det kommer frem at av kontorets skriftlige rutine for gjeldsrådgivning at bruker skal ha gjennomgått en kartleggingssamtale før det eventuelt fattes vedtak etter § 17.

Gjennomgang av brukermapper viser at de ansatte fatter vedtak etter sosialtjenesteloven § 17 når det gis råd og veiledning utover et helt enkelt nivå. Dette bekreftes på intervju og er i henhold til kontorets skriftlige rutiner. I praksis blir de fleste vedtakene fattet av gjeldsrådgiverne på kontoret, men det følger av rutinen for § 17 at veileder på sosialteam har myndighet å fatte vedtak.

Gjennomgang av vedtakene viser at kontoret setter en frist for oppstart av tjenesten. Det er også satt en sluttdato av praktiske grunner for å kunne følge med på hvem som har aktive vedtak i velferd til enhver tid. Fristen for oppstart er normalt første samtale der behovet kartlegges og avklares, eventuelt neste avtalte samtale innen 1-2 uker. Det er gjennomgående i vedtakene at tjenesten gis raskt etter at behovet er identifisert og avklart. Det er ikke ventetid på tjenesten utover noen få uker hos gjeldsrådgiverne.

I tilfeller hvor det er avdekket stor hastegrad gis hjelpen enda raskere. Eventuelt avhjelpes situasjonen ved hjelp av sosialstønad, som f. eks der strømmen står i fare for å bli stengt. Dette kommer frem gjennom intervju av de ansatte.

Oppfølging

Det går frem av brukermapper og gjennom intervju at brukere at får tilbud om samtaler i starten og underveis i oppfølgningen og de ansatte strekker seg langt for å gi hjelp på et tidlig tidspunkt. De ansatte er observante på sårbare overgangssituasjoner og det å opparbeide seg tillitt hos brukerne sine. Ved intervju av brukere går det frem at de stort sett er fornøyde med den oppfølgningen de har fått.

I oversendte styringsdokumenter kommer det frem at kontoret har ulike verktøy i form av kartleggingsskjema, og av intervju går det frem at kartleggingen gjøres i samarbeid med brukerne. De ansatte opplyser at de i ulik grad bruker kartleggingsskjemaene. Dette forklares med at spørsmålene allerede er godt innarbeidet hos den ansatte når det utføres kartleggingssamtaler.

Mappegjennomgang viser at kartleggingen journalføres gjennom journalnotat og ikke i form av utfylte kartleggingsskjema. Det kommer fram av intervju at de ansatte ofte bruker lang tid på kartleggingen og at systematisk kartlegging ved skjema oppleves unaturlig i samhandling med bruker. De ansatte er opptatt av å skape en relasjon til bruker og opparbeide seg tillitt. De ansatte opplever at mange brukere trenger tid for å åpne seg om sine økonomiske problemer.

Gjennom samtaler kartlegges det blant annet forhold som helse, psykisk helse, barn og forsørgeransvar, særskilte utgifter til barn, boligsituasjon m.m. Dette går frem av intervju og gjennomgang av brukermappene.

Det går frem av intervju og brukermapper at det er mangler i journalføringen. Dette forklares i intervju med tidspress og manglende tilrettelegging i statlig fagsystemer for å dokumentere opplysninger som gjelder den økonomiske situasjonen til bruker. De ansatte opplyser at de har en forståelse av at disse opplysningen ikke hører hjemme i de statlige systemene. Ansatte som kun arbeider med statlig oppgaver har ikke tilgang til systemet Velferd som benyttes for de kommunale tjenestene.

Styring og ledelse

Ledelsen ved kontoret fremmer tjenesten som en viktig tjeneste. Prioriteringen er synlig gjennom at det er utarbeidet egne felles rutiner på området for hele kontoret og at det er satt av godt med ressurser til tjenesten. Intervju med ansatte og dokumentasjon viser at det er stort fokus på tjenesten, at de ansatte vet om kontorets rutiner og at rutinene er godt innarbeidet i kontoret. Det blir opplyst i intervju at det blir lagt til rette for opplæring på området.

Ledelsesansvaret for tjenesten økonomisk rådgivning er delegert til avdelingsleder. Avdelingsleder på avdeling Råd og veiledning godkjenner vedtak hjemlet i sosialtjenesteloven. Hun har også ansvar for team-møter for sosialavdelingen. Andre tiltak for å følge med på tjenesten er at det to ganger per år tas ut liste over aktuell situasjon og sjekkes at oppstartdato for tjenesten etter § 17 er forsvarlig.

Dette går frem av intervju, årshjul og rutine for godkjenning i Velferd. Samtlige ansatte opplyser at avdelingsleder for avdeling Råd og veiledning er tilgjengelig for de ansatte og er tett på tjenesten.

Videre så går det frem både av skriftlige rutiner og praksis ved kontoret hvordan ansvar, oppgaver og myndighet på området er fordelt. Intervju viser at det de ansatte er bevisste på hvem som skal gjøre hva og hvordan de skal samhandle i praksis for å sikre en helhetlig forsvarlig tilgjengelighet.

Økonomisk rådgivning har vært tema på flere møter ved kontoret og det har vært gjennomført internundervisning om tema av gjeldsrådgiver. Det er også utarbeidet flere kartleggingsskjema for å sikre forsvarlig kartlegging.

Nav-leder fører kontroll på området gjennom ukentlige ledermøter og ved tett dialog med sine avdelingsledere også utenom dette. Tjenesten økonomisk råd og veiledning tas opp på møter i henhold til årshjul og ellers ved behov. Nav-leder leder kontormøter og bruker møte blant annet til å fange opp det som rører seg ved kontoret.

Nav-leder er orientert og har i noen tilfeller godkjent arbeidet som har blitt gjort med utarbeidelser av ulike rutiner på området og utarbeidelse av ROS-analyse. Ledelsen ved kontoret har gjennom ROS-analyse og egenvurdering oversikt over hvor eventuell fare for svikt kan oppstå.

Når det gjelder rapportering til kommunalsjef Levekår, så går det frem av intervju at det er ukentlig og tett kontakt. Tema for samhandlingen mellom kommunalsjef og Nav-leder har den senere tiden vært oppfølgning av levekårsutfordringer og viktigheten av gode koordinerte tjenester for innbyggerne i Strand kommune. Av intervju går det frem at tjenesten økonomisk rådgivning indirekte inngår i dette perspektivet.

Strand kommune bruker avvikssystem Compilo. Av intervju går det frem at de ansatte er kjent med avvikssystemet og hvordan dette skal brukes. Kontoret har en egen rutine for å melde avvik. Det opplyses at det meldes svært få avvik på området økonomisk rådgivning og flere av de ansatte er usikre på hva som kan være faglige avvik på området.

Det opplyses i intervju at dersom det blir meldt avvik så vil disse gå til Nav-leder. Avvikene blir forsøkt løst på laveste nivå. Kommunalsjef Levekår har tilgang til avvikene, kan følge med og kobles om nødvendig. Avvikshåndtering tas opp i ulike møteforum på ledelsesnivå.

4. Vurdering av faktagrunnlaget opp mot aktuelt lovgrunnlag

I dette kapittelet vurderer vi fakta i kapittel 3 opp mot lovbestemmelsene i kapittel 2.

Tilgjengelig tjeneste

Personer med behov for økonomisk rådgivning er ofte i vanskelige livssituasjoner. Det er derfor viktig at tjenesten er tilgjengelig, slik at personene får dekket sine individuelle behov til riktig tid.

Kontoret har utarbeidet skriftlige rutiner som innebærer at alle skal ha fokus på økonomi i møte ved bruker, forsøke å avdekke og identifisere behov for tjenesten økonomisk rådgivning, samt gi enkel råd og veiledning. Rutinen innebærer en klar ansvarsfordeling og den er godt kjent og innarbeidet i kontoret. Tema er tatt opp på kontormøter og avdelingsmøter ved flere anledninger og det er gitt internundervisning om tema økonomisk rådgivning til alle ansatte for å bidra til at veilederne har tilstrekkelig kompetanse til å identifisere brukere samt å gi enkel råd og veiledning.

Brukerne opplever at tjenesten er tilgjengelig.

Statsforvalteren vurderer at rutinene på området er tilstrekkelige til at personer med mulig behov for tjenesten blir identifisert. Rutinen er innarbeidet i hele kontoret, og det er lik praksis på området blant veilederne.

Beslutning og oppstart

Det er tydelig for de ansatte hvem som har ansvar for å gi tjenesten økonomisk rådgivning, og når gjeldsrådgiver skal kobles på saken. Det er ens praksis for å snakke med brukerne før vedtak fattes, slik at alvorlighetsgrad, herunder om saken haster, kan bli avklart så tidlig som mulig. Det fattes skriftlige vedtak med dato for oppstart, og tjenesten gis raskt.

Brukerne opplever at de får rask og tilfredsstillende hjelp.

Statsforvalteren vurderer at praksis ved kontoret sikrer at tjenesten blir gitt i tide og av tilstrekkelig omfang.

Oppfølging

Kartleggingsskjemaet som er utarbeidet i forbindelse med tjenesten benyttes i varierende grad. Det er likevel en innarbeidet praksis for hva som skal kartlegges. Kontoret har kapasitet og kompetanse til å gi økonomisk råd og veiledning, både enklere rådgivning og rådgivning i de mer kompliserte saker, tilpasset den enkelte brukers behov. Kartleggingen omfatter også barns behov og eventuelle utfordringer på andre livsområder.

Det er praksis for å ha samtaler med brukere, både i oppstart av tjenesten og underveis i oppfølgingen.

Brukerne er stort sett fornøyde med den oppfølgingen de har fått på området.

Journalføring på området er noe varierende og gjør at det i enkelte tilfeller er vanskelig å se hvilken kontakt det har vært mellom veiledere og brukere i alle prosesser. Dette skyldes i stor grad tidspress, ressursmangel og manglende tilrettelegging for journalføring knyttet til tjenesten i de statlige systemene. Vi vurderer at det er et forbedringspotensial på dette området knyttet til enda grundigere journalføring, men at brukerne får forsvarlig oppfølgning i praksis.

Styring og ledelse

Det har vært fokus på tjenesten økonomisk råd- og veiledning ved kontoret over tid. Tjenesten har god ledelsesforankring og det er enighet om hvilke rutiner som skal gjelde ved kontoret og hvordan praksis skal være. Ledelsen har sørget for at rutinene er kjent og implementert ved hele kontoret.

Økonomisk råd og veiledning har vært tema på flere møtearenaer ved kontoret og det blir lagt til rette for at ansatte kan delta i opplæringsaktiviteter på området.

Ledelsen er tilgjengelig for de ansatte ved behov for drøfting og avdelingsleder har et godkjenningsansvar for alle vedtak som gjelder de sosiale tjenestene ved kontoret. Ledelsen leder i tillegg alle teammøter der saker blir diskutert, er med i utarbeidelse av rutiner, følger med på statistikk over saker og tar tema opp i henhold til årshjulet. Det bidrar til at ledelsen har god oversikt over tjenesten og vi vurderer derfor at den har en god ledelsesforankring.

Det er fokus på avvik ved kontoret ved at det er tatt opp på kontormøtet og at det er laget en egen rutine for å melde avvik. Det er noe uklart for ansatte hva som er å regne som faglige avvik på området og avvik meldes i liten grad. De ansatte er klar over hvilket avvikssystem som skal benyttes på området, men systemet oppleves som vanskelig å bruke. Statsforvalteren vurderer at det er behov for en tydeliggjøring av hva som er faglige avvik for å bidra i forbedringsarbeidet ved kontoret og forbygge at feil oppstår.

Samlet sett vurderer Statsforvalteren at det er tilstrekkelige rutiner på området, at disse er implementert i kontoret og at ledelsen har god styring av tjenesten økonomisk rådgivning.

5. Statsforvalterens konklusjon

Her presenterer vi konklusjonen av vår undersøkelse, basert på vurderingene i kapittel 4.

Statsforvalterens konklusjon:

Det ble ikke avdekket lovbrudd under tilsynet. Tilsynet er derfor avsluttet.

Med hilsen

Andres Neset (e.f.)
fylkeslege/avdelingsdirektør

Åse Elisabeth Berner Gjertsen
seniorrådgiver

Alle tilsynsrapportar frå dette landsomfattande tilsynet

2024-2025 Nav – økonomisk rådgivning til personer i en vanskelig livssituasjon

Søk etter tilsynsrapporter

Søk