Hopp til hovedinnhold
Tilsynsrapport

Rapport fra tilsyn med ettervern og samarbeid mellom barneverntjenesten og sosiale tjenester i NAV med vekt på brukermedvirkning, i Balsfjord kommune 2019

Tidsrom for tilsynsbesøket:

03.09.19 – 04.09.19

Fylkesmannen i Troms og Finnmark

Oppfølging av tilsynet

Ved dette tilsynet ble det avdekt lovbrudd. Tilsynsmyndigheten har vurdert de tiltakene som er satt i verk som tilstrekkelige. Tilsynet er derfor avsluttet.

Fylkesmannen gjennomførte tilsyn med Balsfjord kommune og besøkte i den forbindelse kommunen fra 03.09.19 til 04.09.19. Vi undersøkte om kommunen sørger for at tjenester til ungdom som har eller har hatt tiltak fra barneverntjenesten, blir utført i samsvar med aktuelle lovkrav slik at tjenestemottakerne får trygge og gode tjenester. I vår undersøkelse hadde vi fokus på kommunens ivaretakelse av brukermedvirkning, samarbeid og koordinering av tjenestene. Tilsynet ble gjennomført som del av et landsomfattende tilsyn initiert av Statens helsetilsyn.

Fylkesmannens konklusjon:

  • Balsfjord kommunen sikrer ikke at alle ungdommer som kan ha rett til ettervern får ettervern. Dette fordi det ikke sikres at ungdom som takker nei blir kontaktet på nytt med tilbud om ettervern.
    Dette er brudd på: Barnevernloven § 1-3
  • Balsfjord kommunen sikrer ikke at det utarbeides tidsavgrenset tiltaksplan for alle ungdommer om har vedtak om ettervern.
    Dette er brudd på: Barnevernloven § 4-5

Tilsynsmyndigheten ber Balsfjord kommune om å utarbeide en plan for hvordan lovbruddene skal rettes. Planen må inneholde beskrivelse av tiltak for å rette lovbruddene og opplysninger om når kommunen forventer at lovbruddene vil være rettet. Videre må planen inneholde beskrivelse av hvordan ledelsen skal følge med på, og kontrollere at tiltakene fører til forventet endring. Planen må oversendes oss innen 06.12.19.

1. Tilsynets tema og omfang

I dette kapittelet beskriver vi hva som ble undersøkt i tilsynet.

I dette tilsynet har Fylkesmannen undersøkt og vurdert om Balsfjord kommune sikrer at unge som trenger det får et forsvarlig ettervern fra barneverntjenesten og forsvarlige tjenester fra NAV, med vekt på brukermedvirkning, samarbeid og koordinering. Tilsynet har vært rettet mot ungdom som har eller har hatt tjenester fra barneverntjenesten og som har eller kan ha behov for sosiale tjenester fra NAV. Tilsynet har vært avgrenset til å gjelde unge til og med fylte 24 år.

Overgangen fra ung til voksen er en viktig periode og svikt i hjelpetilbudet kan få store konsekvenser for den det gjelder. I barneverntjenesten handler det om sluttfasen i kontakten, mens det i NAV handler om startfasen. I barneverntjenesten har vi ført tilsyn med tilbud om ettervern fra fylte 18 år, inkludert informasjon og veiledning om overgangen til voksenlivet i god tid før fylte 18 år. Ved NAV- kontoret er det undersøkt om unge som har eller har hatt barneverntiltak blir tilstrekkelig ivaretatt og får de tjenestene de har behov for. I begge tjenestene er det fasene med informasjon, kartlegging/utredning og vurderinger om tiltak og tjenester som har vært tema.

Fylkesmannen har undersøkt om kommunen innhenter informasjon om ungdommens helhetlige situasjon og behov for tjenester. Vi har undersøkt om kommunen legger til rette for og gjennomfører løpende samarbeid mellom kommunale enheter som yter barneverntjenester og sosiale tjenester, og andre kommuner. Videre er det undersøkt om kommunen koordinerer tjenestene ungdommen mottar fra kommunale enheter og om kommunen tilbyr og yter individuelt tilpassede og forsvarlige barneverntjenester og sosiale tjenester i overgangen til voksenlivet. Ved alle nevnte temaene har vi undersøkt om kommunen tilrettelegger for og følger opp at brukermedvirkning blir ivaretatt.

Ungdommens meninger og erfaringer med tjenestetilbudet i kommunen er viktig informasjon for tilsynsmyndigheten. Dette gjelder både kvaliteten på tjenestene og kommunens praksis når det gjelder brukermedvirkning. Fylkesmannen fikk en oversikt over aktuelle ungdommer, og har snakket med dem som etter vår henvendelse takket ja til samtale med tilsynsmyndigheten.

2. Aktuelt lovgrunnlag for tilsynet

Fylkesmannen er gitt myndighet til å føre tilsyn med kommunal barneverntjeneste, etter barnevernloven § 2-3 b og sosiale tjenester i Nav etter sosialtjenesteloven § 9.

Et tilsyn er en kontroll av om virksomheten er i samsvar med lov- og forskriftsbestemmelser. Vi gir derfor her en oversikt over kravene som ble lagt til grunn i tilsynet.

Det er lov om barneverntjenester (bvl.) og lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen (sotjl.), som regulerer kravene til kommunens arbeid med tiltak som ettervern og sosiale tjenester i NAV, som er aktuelle for unge som har eller har hatt barneverntiltak.

Forsvarlige tjenester:

Både bvl. og sotjl. slår fast at kommunen er forpliktet til å sørge for forsvarlige tjenester. Det følger av regelverket at:

  • Kommunen skal sørge for at alle tjenester og tiltak etter barnevernloven er forsvarlige, bvl. § 1-4.
  • Kommunen er ansvarlig for at alle tjenester som ytes etter sosialtjenesteloven er forsvarlige, jf. sotjl. § 4

Kravet til forsvarlighet er en rettslig standard hvor innholdet i vesentlig grad vil bli bestemt av normer utenfor selve loven og utvikles over tid med utgangspunkt i anerkjent faglig praksis, fagkunnskap, faglige retningslinjer og generelle samfunnsetiske normer. Forsvarlighetskravet har et helhetlig utgangspunkt og innholdet må tolkes i sammenheng med de øvrige bestemmelsene i barnevernloven og sosialtjenesteloven. Normene er et utgangspunkt for å fastlegge hvor grensen mot det uforsvarlige går.

Rett til tiltak og tjenester etter barnevernloven

Tiltak etter barnevernloven kan treffes overfor barn som er under 18 år, etter bvl. § 1-3 første ledd. Det er bvl. § 1-3 andre ledd som regulerer barneverntjenestens adgang til å videreføre tiltak etter barnevernloven også etter at barnet har fylt 18 år. Ifølge bestemmelsen kan tiltak som er iverksatt før barnet har fylt 18 år, opprettholdes eller erstattes av andre tiltak etter barnevernloven inntil barnet har fylt 23 år. Det er dette som betegnes som ettervern eller ettervernstiltak. Barnevernloven § 1-5 slår fast at barn har rett til tiltak etter loven når vilkårene for tiltak er oppfylt.

Tiltak etter fylte 18 år skal gis etter en skjønnsmessig, individuell og konkret vurdering av ungdommens behov og situasjon. Ved vurderingen skal det legges avgjørende vekt på hva som er barnets beste jf. bvl. § 4-1, Grunnloven § 104 andre ledd og barnekonvensjonen art. 3 jf. menneskerettighetsloven § 3. Barnets beste har betydning både for spørsmålet om det skal settes inn tiltak og hvilket tiltak som skal velges. Videre følger det av bvl. § 4-1 at det i vurderingen av barnets beste skal legges vekt på å gi stabil og god voksenkontakt og kontinuitet i omsorgen. Hva som er barnets beste må også sees i sammenheng med ungdommens rett til å bli hørt og dennes mening, jf. bvl. § 1-6.

Når det vedtas hjelpetiltak etter barnevernloven § 4-4, skal det utarbeides en avgrenset tiltaksplan etter samme lovs § 4-5. Tiltaksplanen skal evalueres regelmessig.

Rett til tiltak og tjenester etter sosialtjenesteloven

Sosialtjenesteloven kapittel 4 regulerer de individuelle tjenestene etter loven. Opplysning, råd og veiledning følger av § 17, og er en kjerneoppgavene i NAV-kontoret og har nær sammenheng med lovens formål, jf. sotjl. § 1. Etter § 17 plikter kommunen å gi opplysning, råd og veiledning som kan bidra til å løse eller forebygge sosiale problemer. Kan kommunen ikke selv gi slik hjelp, skal den så vidt mulig sørge for at andre gjør det. Tjenesten opplysning, råd og veiledning skal tilpasses den enkeltes behov for veiledning og baseres på aktiv involvering og deltakelse, jf. rundskrivet til loven punkt 4.17.1. Hjelp til selvhjelp er et grunnleggende prinsipp for tjenesten. For unge voksne med barnevernserfaring er overgangsfasen fra barn til voksen, utdanning, arbeid, bolig, helse, økonomihåndtering og støttepersoner og nettverk aktuelle temaer for veiledningen.

Retten til stønad til livsopphold reguleres av § 18. Det er de som ikke kan sørge for sitt livsopphold gjennom arbeid eller ved å gjøre gjeldende økonomiske rettigheter, som har krav på økonomisk stønad etter denne bestemmelsen. Bestemmelsen slår videre fast at stønaden bør ta sikte på å gjøre vedkommende selvhjulpen og at departementet kan gi veiledende retningslinjer om stønadsnivået. Et forsvarlig livsopphold skal gis etter en individuell behovsprøving hvor det skal tas hensyn til den unges helhetlige situasjon og personlige forhold, konkrete inntekter og inntektsmuligheter og utgifter som er nødvendige for den enkelte. Såkalte ungdomssatser eller andre satser for livsopphold kan ikke gis sjablongmessig til alle unge utfra alder. Hvis stønad innvilges i samsvar med en sats, må det begrunnes individuelt.

Selv om kravene i § 18 ikke er oppfylt, kan kommunen i særlige tilfeller yte økonomisk hjelp til personer som trenger det for å kunne overvinne eller tilpasse seg en vanskelig livssituasjon, jf. § 19Stønad i særlige tilfeller er ikke en pliktmessig ytelse, men kan innvilges etter en konkret og individuell vurdering for å fange opp ulike behov for økonomisk hjelp som ikke dekkes gjennom § 18. For unge med barnevernserfaring kan det være aktuelt å dekke særskilte utgifter i en overgangsfase før annen inntekt er på plass.

Vilkår om aktivitet skal stilles med mindre tungtveiende grunner taler mot det, jf. § 20 a. NAV- kontoret må foreta en konkret, individuell vurdering av hvilke aktiviteter som er hensiktsmessig for den enkelte. Den unges behov, synspunkter og ønsker skal tas med i vurderinger, jf. rundskrivet til loven punkt 4.20a.2.1.

Brukermedvirkning er en forutsetning for individuelle vurderinger, jf. § 42.

Krav til skriftlighet og kravet til enkeltvedtak

Barneverntjenesten og NAV-kontoret skal dokumentere sentrale og relevante opplysninger om ungdommen i den løpende tjenesteytingen. Det skal være synlig hva tjenesten har gjort for den enkelte og hvorfor det er gjort. Det hører til god forvaltningsskikk å sørge for tilstrekkelig dokumentasjon. Dokumentasjonsplikten er en naturlig følge av forsvarlighetskravet og plikten til internkontroll. Forvaltningsloven (fvl.) har regler om at muntlige opplysninger av betydning for saken skal nedtegnes, jf. fvl. § 11 d. Videre forutsetter fvl. §§ 17 og 18 indirekte et krav om skriftlighet ved at partene skal kunne gjøre seg kjent med sakens opplysninger og dokumenter.

Avgjørelser som gjelder tiltak og tjenester etter barnevernloven skal regnes som enkeltvedtak etter forvaltningsloven, jf. bvl. § 6-1 andre ledd. Alle tildelinger, avslag og endringer av sosiale tjenester og fastsetting, endring og konsekvenser av vilkår regnes for enkeltvedtak, jf. sotjl. § 41 andre ledd. I barnevernloven § 1-3 er det videre presisert at barneverntjenesten plikter å begrunne opphør av tiltak etter fylte 18 år eller avslag på søknad om tiltak etter fylte 18 år ut fra hensynet til barnets beste.

Kommunens plikt til å samarbeide

Barneverntjenesten og sosiale tjenester i NAV er forpliktet til å samarbeide med andre tjenesteenheter og sektorer, jf. bvl. § 3-2, samt sotjl. §§ 13 og 17. Plikten til å samarbeide gjelder både på individnivå og på systemnivå. Imidlertid er det ikke hjemmel for Fylkesmannen til å føre tilsyn etter sotjl. § 13, dvs at sosialtjenesten i NAV sin plikt til å samarbeid på systemnivå, ikke er undersøkt i dette tilsynet.

Styring og ledelse

Kravet til ledelse, organisering og styring er viktige elementer i kommunens ansvar for å tilby og yte forsvarlige tjenester. Kommunen skal styre og lede (ha internkontroll) for å sikre at den utfører oppgavene sine i samsvar med krav fastsatt i eller i medhold av lov eller forskrift. Dette følger av bvl. § 2-1 andre ledd, jf. forskrift om internkontroll for kommunens oppgaver etter lov om barneverntjenester og sotjl. § 5, jf. forskrift om internkontroll for de kommunale tjenestene i NAV § 4Internkontrollplikten innebærer at kommunen skal ha systematiske tiltak som sikrer at aktiviteter knyttet til å tilby og yte tiltak og tjenester til unge, planlegges, organiseres, utføres og vedlikeholdes i samsvar med de lov- og forskriftskrav som regulerer aktiviteten. Styringssystemet skal tilpasses virksomhetens størrelse, egenart, aktiviteter og risikoforhold og ha det omfang som er nødvendig.

3. Beskrivelse av faktagrunnlaget

Her gjøres det rede for hvordan virksomhetens aktuelle tjenester fungerer, inkludert virksomhetens tiltak for å sørge for at kravene til kvalitet og sikkerhet for tjenestemottakerne blir overholdt.

Balsfjord kommune hadde 5590 innbyggere pr. 2. kvartal 2019. Kommunen har vært organisert som en to-nivåmodell med rådmann som øverste administrative leder siden 2003. To-nivå modellen ble evaluert i 2019 og modellen er videreført med noen endringer. Den nye strukturen ble vedtatt i april 2019, og iverksatt fra 01.06.2019. I kommunens administrative ledelse inngår rådmannen og tre kommunalsjefer, hvor den ene av kommunalsjefene er tillagt ansvar for sektor helse- og omsorg.

I sektor for helse- og omsorg er en av de fem enhetene, helse- og familieenheten. Enhetsleder her har ansvar for barneverntjenesten, koordinerende enhet, aktivitetssenter, ergo -og fysioterapitjenesten, psykisk helse og rus, legetjenesten, samt helsestasjon- og skolehelsetjenesten. Enhetsleder for helse- og familieenhet har personalansvar for blant annet de ansatte i barneverntjenesten, mens barnevernleder er tillagt fagansvar for tjenesten. Den kommunale delen av NAV er også lagt til helse- og omsorgssektoren. NAV-leder har en enhetslederrolle for de kommunale oppgavene i NAV, og er i linje med enhetsleder for helse- og familieenheten. NAV-leder har personal- og økonomiansvar, samt fagansvar for de kommunale tjenestene.

NAV kontoret har totalt 19 stillinger, inklusive NAV-leder, hvorav 6,8 av stillingene er kommunale. Flere av de ansatte jobber med både kommunale og statlige tjenester. De kommunale tjenestene er organisert i to team, team voksen (brukere over 30 år), og team ung (brukere under 30 år).

Den enkelte NAV-veileder er skriftlig delegert myndighet til å fatte avgjørelser i den enkelte sak. Vedtaket blir skrevet og signert av den enkelte saksbehandler. Det ble varslet endringer om dette fra slutten av september 2019, ved at det nå alltid skal være to veiledere som gjennomgår og signerer vedtakene. Det gjennomføres ukentlige sosialmøter der veileder har mulighet til å drøfte enkeltsaker og NAV-leder deltar på noen av møtene. NAV-leder rapporterer til kommunalsjef.

Barneverntjenesten har 5,9 faste stillinger inklusive barnevernleder, hvor 3 av stillingene er finansiert via statlige overføringer. Barneverntjenesten har ukentlige barnevernmøter der hele kontoret møter. Møtene har en fast agenda der saker som omhandler ettervern også kan drøftes. Utover dette veileder barnevernleder saksbehandler i enkeltsaker ved behov. Saksbehandler skriver vedtak som også undertegnes av barnevernleder. Barnevernleder rapporterer til enhetsleder som igjen rapporterer til kommunalsjef.

Avvikssystem og risikovurdering

Kommunen har et avvikssystem, Compilo, for å melde praksis som ikke er i tråd med regelverk og/eller rutiner knyttet til det enkelte fagområde. Det fremkom i intervju at systemet er lite i bruk både på barnevern og NAV området. På barnevernområdet meldes avvik direkte til barnevernleder. Avvik på NAV området meldes direkte til NAV- leder.

Samarbeid og koordinering av tjenester

På tilsynstidspunktet forelå det ingen samarbeidsavtale mellom NAV Balsfjord og barneverntjenesten i Balsfjord, men det ble opplyst i intervju at det var ønskelig å få dette på plass. Det forelå ikke felles rutiner mellom NAV og barneverntjenesten om hvordan samarbeid skal foregå i saker etter at ungdommen har fylt 18 år. Barneverntjenesten har en skriftlig rutine «overføring av aktuelle ungdommer fra barneverntjenesten til sosialtjenesten» og en skriftlig rutine «Ettervern – barneverntjenesten», der samhandling med NAV er omtalt. Ved intervju fremkom det at rutinene var kjent, men ikke nødvendigvis i bruk. Det fremkom i intervju at NAV ansatte ikke har utarbeidet skriftlig rutine om samarbeid med barneverntjenesten, men bruker retningslinjer som fremgår av veiledningsplattformen på nav.no «Oppfølging av unge». Det ble opplyst i intervju at NAV ansatte samarbeider med barneverntjenesten i saker som gjelder barnefamilier, men at de hadde lite erfaring med samarbeid når det gjelder ungdommer som har eller har hatt tiltak fra barneverntjenesten. I to av sakene fra NAV fremgår det av dokumentasjon at det har foregått samarbeid med barneverntjenesten hvor det i en av saken gjelder barneverntjenesten i annen kommune. I en av sakene fra barneverntjenesten er det dokumentert i journalnotat at det har vært kontakt mellom barnevern og NAV Balsfjord. I 4 av sakene fra barneverntjenesten var det dokumentert behov for og kontakt med NAV. Det fremkom i intervju og av dokumentasjonen at i de tilfeller der ungdommen ikke bor i Balsfjord kommune engasjerer barneverntjenesten en «støtteperson» for å bistå ungdommen i kontakten med NAV i andre kommuner. I en sak fremkom det at ungdommen ønsket bistand til kontakt med NAV, uten at dette ble fulgt opp av barneverntjenesten.

Det ble opplyst i intervju med ansatte i barneverntjenesten at de bidrar til koordinering av tjenestene til ungdom. Dette fant vi også dokumentert i saksmapper. Det fremkom i intervju med NAV og barneverntjenesten at det er samarbeid/kontakt i enkeltsaker. Videre fremkom det at ansatte i NAV og barneverntjenesten var kjent med retten til og bruk av individuell plan.

Samtykke og brukermedvirkning

Barneverntjenesten har utarbeidet et samtykkeskjema for samarbeid med andre instanser. Det ble opplyst i intervju at i de tilfeller skjemaet ikke ble benyttet i enkeltsaker, ble det innhentet muntlig samtykke, noe som også fremgikk ved gjennomgang av dokumentasjonen. Det fremgår også av dokumentinnsyn at ungdom deltar på samarbeidsmøter som angår dem, og at kontakt mellom ungdommen og barneverntjenesten også foregår via telefon, SMS og epost. Det ble opplyst i intervju at barnverntjenesten har dialog med ungdommen om behov og innhold i ettervernstiltak. Det er varierende om det fremgår hvordan ungdommen sine synspunkter faktisk er vektlagt i vedtak om ettervern. Det fremgår av dokumentasjon at ungdom får informasjon om klageadgangen.

NAV har utarbeidet et samtykkeskjema for samarbeid med andre instanser. Det ble opplyst i intervju at i de tilfeller skjemaet ikke benyttes i enkeltsaker innhentes muntlig samtykke. Det fremkom i intervju at ungdom blir informert om hva samtykke gjelder. Videre ble det opplyst at deres ønsker og synspunkter blir vektlagt i den løpende saksbehandlingen.

Barneverntjenesten

Informasjon og forberedelse av ettervern

Det fremgår ikke av rutine for ettervern, oppdatert den 02.08.18, på hvilket tidspunkt ungdom skal få informasjon om ettervern. Ved intervju ble det opplyst at det var kjent at informasjonen skulle gis i god tid før fylte 18 år, og at forståelsen av god tid var ca. 6 måneder før fylte 18 år. Det var dokumentert at ungdom får informasjon om ettervern.

Utredning og behov for ettervern

Det brukes ikke sjekklister i utredning om ettervern. For ungdom som har hatt institusjonstilbud i forkant av ettervern, foreligger det kartlegging og vurdering av behov for fremtidig hjelp også fra institusjonen. Det fremkom i intervju at barneverntjenesten har dialog med ungdom om den enkeltes behov for ettervern. Dette fant vi også dokumentert i saksmappene.

Evaluering og avslutning av ettervern

Det fremgår ikke av rutinen Ettervern, hvordan tiltak skal evalueres. To av seks ungdommer som har ettervern mangler tiltaksplan. Det ble opplyst i intervju at evaluering foregår i samarbeid med ungdommen og at det kan innhentes informasjon fra andre dersom det er nødvendig. Ved behov drøftes sakene på ukentlig saksbehandlermøte. Det fremkom i intervju og av saksmapper at det ikke alltid forelå oppdatert dokumentasjon i forbindelse med evaluering. Det fremkom i intervju og av dokumentasjon at ettervernstiltak avsluttes med vedtak og at det informeres om klageadgang. Det ble opplyst i intervju at den enkelte saksbehandler er kjent med at det ved avslutning av ettervernstiltak skal treffes enkeltvedtak.

Oppfølging av ungdom som takker nei til ettervern

Det fremgår ikke av rutinen Ettervern, at ungdom har rett til å ombestemme seg dersom hun/han takker nei til ettervern. Det ble opplyst i intervju at ungdom ikke informeres om retten til å ombestemme seg dersom de takker nei til ettervern. Ungdom som takker nei til ettervern blir ikke kontaktet igjen innen ett år med tilbud om ettervern.

NAV-kontoret – sosiale tjenester

Informasjon og kartlegging

På Balsfjord kommunes hjemmeside er det informasjon om tjenester etter sosialtjenesteloven. Søknadsskjema finnes elektronisk og kan også fås i papirutgave ved henvendelse til NAV-kontoret. Det ble opplyst i intervju, og nærmere presisert i oppsummeringsmøtet, at det hittil i mottaket har vært tilstede veiledere fra ung-team eller fra voksen-team. Videre at det er lav terskel på å forsøke å hente saksbehandler fra ung-team dersom voksen-team har vakt i mottaket, når det er behov for å gi særlig tilpasset informasjon til ungdom som henvender seg. Dette er besluttet endret, og innen uke 40 vil det alltid være en fra ung-team og en fra voksen-team tilstede i mottaket.

Det ble opplyst i intervju at NAV benytter retningslinjer for kartlegging som er tilgjengelig på nav.no. Videre ble det opplyst i intervju, og nærmere presisert i oppsummeringsmøtet, at som kartleggingsverktøy brukes ikke «Standarden» i NAV lenger. Det som brukes nå er «Veileder

for arbeidsrettet brukeroppfølging», hvor sosialtjenesteloven fortsatt er et eget område og som er mer grundig omtalt enn tidligere. De bruker også en fordypningsmodul på veiledningsplattformen som er rettet spesifikt mot ungdom og som heter «Oppfølging av unge». Her er blant annet viktigheten av gode brukermøter tema. Noe av kartleggingen foregår ved utfylling av søknadsskjema (papir/digitalt). Det ble opplyst i intervju at alle ungdommene tilbys samtaler.

I en sak manglet det dokumentasjon på at ungdommens eventuelle behov for tjenester fra barnevernet var tilstrekkelig kartlagt. Ved gjennomgang av brukers mappe i NAVs digitale systemer ble det på tilsynstidspunktet ikke funnet ytterligere dokumentasjon. I oppsummeringsmøtet ble det fra NAV opplyst at det var dokumentasjon på dette i saken, noe vi også mottok i etterkant av tilsynet.

Opplysning, råd og veiledning

Det ble opplyst i intervju at NAV gir opplysning, råd og veiledning om barneverntjenesten i saker som gjelder barnefamilier. Videre ble det opplyst i intervju, at fordi det er få saker, har NAV lite erfaring med å gi opplysning råd og veiledning om barneverntjenesten til ungdom som kan ha behov for ettervern.

I en sak manglet det dokumentasjon på at ungdommen var blitt informert om mulige tjenester fra barnevernet. Ved gjennomgang av brukers mappe i NAVs digitale systemer ble det på tilsynstidspunktet ikke funnet ytterligere dokumentasjon. I oppsummeringsmøtet ble det fra NAV opplyst at det forelå ytterligere dokumentasjon i denne saken, noe vi også mottok i etterkant av tilsynet.

Økonomisk stønad med vilkår

NAV har en skriftlig rutine «Sjekkliste for gjennomlesning av egne og andres vedtak».

I intervju ble det opplyst at søknad om økonomisk stønad behandles etter en konkret og individuell vurdering, med fokus på ungdommens situasjon. I de to sakene som gjelder ungdom som har eller har hatt tiltak fra barneverntjenesten, forelå det dokumentasjon på at søknader om økonomisk stønad ble behandlet etter en konkret og individuell vurdering.

Det ble opplyst i intervju at når det settes vilkår om aktivitet, gjøres dette etter en konkret og individuell vurdering. Dette fant vi dokumentert i de to sakene.

4. Vurdering av faktagrunnlaget opp mot aktuelt lovgrunnlag

I dette kapittelet vurderer vi fakta i kapittel 3 opp mot lovbestemmelsene i kapittel 2.

Styring og ledelse

Det er Fylkesmannens sin vurdering at styringslinjene i både NAV og barneverntjenesten er klar for de ansatte. Begge tjenestene har rutiner for hvordan saker skal drøftes og hvordan det skal fattes avgjørelse i den enkelte sak. Det er kjent for de ansatte i NAV og barneverntjenesten at praksis som ikke er i tråd med regelverk knyttet til det enkelte fagområdet skal meldes til NAV-leder eller barnevernleder. Vi anbefaler imidlertid at kommunen tar i bruk sitt elektroniske avvikssystem som sørger for at ledelsen blir gjort kjent med rutinesvikt og mangler, og som har klare krav til leders oppfølging.

Samarbeid og koordinering av tjenestetilbudet

Fylkesmannen ser at det er få saker på området. Vi legger likevel til grunn at barneverntjenesten og NAV-kontoret samarbeider i enkeltsaker der det er behov for det, og at ingen enkeltsaker er løftet til overordnet nivå for avgjørelse hva gjelder samarbeid.

Utfra informasjon som fremkom i intervju kan det for Fylkesmannen fremstå som om barneverntjenesten og NAV-kontoret kunne ha hatt mer kjennskap til hverandres tjenestetilbud som omhandler ungdom i overgangsfasen til voksenlivet. Manglende kunnskap kan bidra til at det ikke er helt klart hvilke muligheter og begrensninger som følger av de ulike lovverk. Det er vår vurdering at et mer ledelsesforankret samarbeid på generelt grunnlag vil kunne bidra til at kommunen vil bli ytterligere styrket i å ivareta ungdommer i overgangsfasen til voksenlivet. Da dette er et lite, men viktig saksområde i kommunen, vurderer vi det som viktig å ha gode rutiner for samarbeid.

Fylkesmannen finner det positivt at det er interesse i kommunen for å få på plass en samarbeidsavtale.

Fylkesmannen vurderer at barneverntjenesten har en bevissthet rundt behovet for koordinering av hjelpetiltak og påtar seg dette ansvaret inntil andre tjenester har overtatt ansvaret i saken. Vi vurderer likevel at barneverntjenesten har et forbedringspotensial når det gjelder å sikre god nok forståelse i egen tjeneste for at ungdom kan motta tjenester fra både NAV og barneverntjenesten samtidig. Det er vår vurdering at rutinen overføring av aktuelle ungdommer fra barneverntjenesten til sosialtjenesten kan føre til en forståelse av at saker skal overføres til NAV, og ikke at tjenestene skal samarbeide til ungdommens beste.

Samtykke og brukermedvirkning

Fylkesmannen vurderer at både barneverntjenesten og NAV sikrer at det innhentes samtykke fra ungdom for samarbeid med andre instanser. Dersom samtykket er innhentet muntlig så dokumenteres det skriftlig.

Fylkesmannen vurderer at NAV sikrer at ungdommens ønsker og meninger blir hensyntatt og vektlagt i den løpende saksbehandlingen. Vi vurderer at også barneverntjenesten innhenter ungdommens synspunkter, men det fremgår ikke alltid hvordan barneverntjenesten har vurdert ungdommenes synspunkter. Fylkesmannen vurderer at barneverntjenesten har et forbedringspotensial når det gjelder å synliggjøre i saksbehandlingen hvordan ungdommens synspunkter er vektlagt. Fylkesmannen vurderer imidlertid at ungdom får god informasjon om klageadgang.

Barneverntjenesten

Informasjon og forberedelse av ettervern

Fylkesmannen vurderer at barneverntjenesten informerer ungdom om rett til ettervern. Fylkesmannen mener likevel at barneverntjenesten har et forbedringspotensial når det gjelder å

sikre dette arbeidet bedre. Dette fordi det ikke fremkommer av tjenestens rutiner når arbeidet skal påbegynnes og hvilken informasjon som skal gis til ungdom. Det bør også fremgå av en slik rutine hvordan det skal følges med på at ungdom får informasjon i god tid før fylte 18 år.

Utredning og behov for ettervern

Fylkesmannen vurderer at barneverntjenesten sørger for ungdommenes behov for ettervern blir klarlagt. Da det ikke finnes rutiner eller sjekklister for utredning av behov for ettervern, vurderer vi dette området til å ha et forbedringspotensial. Ved å benytte rutiner eller sjekklister kan ungdommer som ikke har vært på institusjon også få en systematisk vurdering av behov for ettervern.

Evaluering og avslutning av ettervernstiltak

Barneverntjenesten utarbeider ikke tidsavgrenset tiltaksplaner i alle saker som omhandler ettervern. Dette er brudd på barnevernloven § 4-5. I to av seks saker manglet det tiltaksplan.

Fylkesmannen vurderer at barneverntjenesten har et forbedringspotensial i sitt arbeid med å dokumentere evaluering av og å følge opp ettervernstiltak.

Fylkesmannen vurderer at kommunen har gode rutiner for avslutning av ettervernstiltak. Tiltakene avsluttes med vedtak og det opplyses om klageadgang.

Oppfølging av ungdom som takker nei til ettervern

Fylkesmannen vurderer at barneverntjenesten ikke har gode nok rutiner for å sikre og kontrollere at ungdom som takker nei til ettervern blir kontaktet innen ett år med forespørsel om de likevel ønsker ettervern. Det er tydelige faglige anbefalinger i saksbehandlingsrundskrivet fra Bufdir om at ungdom skal kontaktes på nytt innen ett år. Dette for å sikre at ungdom skal kunne gis mulighet til prøving og feiling etter at de har ønsket å stå på egne ben. Fylkesmannen vurderer at retten til ettervern ikke er oppfylt all den tid kommunen ikke har rutiner som sikrer at ungdommene blir kontaktet på nytt med tilbud om ettervern. Dette er brudd på barnevernloven § 1-3.

NAV-kontoret – sosiale tjenester

Informasjon og kartlegging

Fylkesmannen legger til grunn at generell informasjon om NAV-kontorets tjenester er tilgjengelig for innbyggerne på kommunens hjemmesider. Videre ser vi at NAV-kontoret gjennom sin organisering

av eget «ung-team» har lagt til rette for at informasjon om tjenester til ungdom blir ivaretatt av de medarbeiderne som har særlig kompetanse på å hjelpe/ bistå denne brukergruppen.

NAV-kontoret benytter seg av NAV sine kartleggingsverktøy ved kartlegging av ungdoms behov for sosiale tjenester. Fylkesmannen vurderer at NAV-kontoret er særlig bevisst på ungdoms utfordringer og behov.

Fylkesmannen vurderer likevel at NAV har et forbedringspotensial når det gjelder å sørge for at opplysninger om ungdom som fremkommer i den statlige delen, og som kan ha betydning i sak som er til behandling etter sosialtjenesteloven, alltid blir dokumentert på saken i den kommunale delen.

Opplysning, råd og veiledning

Fylkesmannen vurderer at NAV-kontoret gir opplysning, råd og veiledning til unge som henvender seg til kontoret, og innvilger tjenesten opplysning, råd og veiledning, jf. sosialtjenesteloven § 17, etter søknad.

Fylkesmannen finner imidlertid at NAV har et forbedringspotensial med hensyn til å dokumentere de vurderinger de gjør knyttet til opplysning, råd og veiledning som gis til unge som kan ha behov for hjelp fra barneverntjenesten.

Økonomisk stønad med vilkår

Fylkesmannen vurderer at NAV-kontoret treffer vedtak etter en konkret og individuell vurdering av den unges behov for tjenester etter sosialtjenesteloven. Vi finner videre at NAV-kontoret, etter en konkret og individuell vurdering, tar stilling til om det skal settes vilkår om aktivitet i den enkelte sak.

5. Fylkesmannens konklusjon

Her presenterer vi konklusjonen av vår undersøkelse, basert på vurderingene i kapittel 4.

Fylkesmannens konklusjon:

  • Balsfjord kommune sikrer ikke at alle ungdommer som kan har rett til ettervern får ettervern. Dette fordi det ikke sikres at ungdom som takker nei blir kontaktet på nytt med tilbud om ettervern.
    Dette er brudd på: Barnevernloven § 1-3
  • Balsfjord kommune sikrer ikke at det utarbeides tidsavgrenset tiltaksplan for alle ungdommer om har vedtak om ettervern.
    Dette er brudd på: Barnevernloven § 4-5

Tilsynsmyndigheten ber Balsfjord kommune om å utarbeide en plan for hvordan lovbruddene skal rettes. Planen må inneholde beskrivelse av tiltak for å rette lovbruddene og opplysninger om når kommunen forventer at lovbruddene vil være rettet. Videre må planen inneholde beskrivelse av hvordan ledelsen skal følge med på, og kontrollere at tiltakene fører til forventet endring. Planen må oversendes oss innen 01.12.19.

Med hilsen

Hilde Bremnes (e.f.)
oppvekst- og barneverndirektør

Anne Grethe Olsen
fylkeslege/helse- og sosialdirektør

Dokumentet er elektronisk godkjent

Vedlegg: Gjennomføring av tilsynet

I dette vedlegget omtaler vi hvordan tilsynet ble gjennomført, og hvem som deltok.

Varsel om tilsynet ble sendt 21.06.19.

Det ble ikke gjennomført forberedende møte med virksomheten. Nødvendige avklaringer ble gjort med kommunalsjef som også var kontaktperson for tilsynet. Det ble også gjort avklaringer med barnevernleder og fagansvarlig ved NAV-kontoret.

I forkant av tilsynsbesøket inviterte Fylkesmannen 10 ungdommer, som har eller har hatt tiltak fra barneverntjenesten, til samtale. Vi hadde samtale med 5 av disse.

Tilsynsbesøket ble gjennomført i Balsfjord kommune ved enhetene barneverntjenesten og NAV- kontoret, og innledet med et informasjonsmøte 03.09.19. Oppsummerende møte med gjennomgang av funn ble avholdt som Skype-møte den 11.09.19.

En del dokumenter var tilsendt og gjennomgått på forhånd, mens andre dokumenter ble mottatt og gjennomgått i løpet av tilsynsbesøket. Følgende dokumenter ble gjennomgått og vurdert som relevante for tilsynet:

  • orientering i brev av 23.08.19
  • organisasjonskart rådmann og administrative enheter
  • særutskrift og saksfremlegg med ny organisasjonsstruktur i helse- og omsorgstjenesten, datert 26.04.19
  • organisasjonskart for helse- og familieenhet
  • årsmelding for 2018 NAV (kommunal del) og barnevern
  • Komrev Nord, forvaltningsrapport 2019, barnevern
  • retningslinjer for internmøte i barneverntjenesten
  • retningslinjer for ettervern
  • rutine overføring av aktuelle ungdommer fra barneverntjenesten til sosialtjenesten
  • fosterhjemsavtale
  • organisasjonskart over barneverntjenesten
  • oversikt over ansatte i barneverntjenesten
  • organisasjonskart NAV Balsfjord-Storfjord
    informasjon fra NAV-leder og teamleder ungteam, til rus- og psykiatritjenesten vår 2019 om NAV sine tjenester og ungdomsinnsats
  • informasjon på kommunens hjemmeside om tjenester fra NAV
  • stillingsbeskrivelser teamledere
  • foreløpig stillingsbeskrivelse fagansvarlig sosial
  • fordeling av saker i kontoret
  • delegasjonsreglement for Balsfjord kommune
  • delegasjoner fra rådmannsnivå og til den enkelte saksbehandler
  • NAV - møteplan 2019
  • oversikt over kommunalt ansatte hos NAV Balsfjord-Storfjord
  • utviklingsplan NAV Balsfjord-Storfjord 2019
  • samarbeidsavtale NAV Balsfjord-Storfjord mellom Balsfjord kommune og NAV Troms
  • lokal beredskapsplan for NAV Balsfjord og Storfjord
  • retningslinjer for samarbeid mellom barneverntjenesten og NAV-kontoret
  • rutiner for sosialvakt
  • sjekkliste for gjennomlesning av egne og andres vedtak
  • dagsatser livsopphold og nødhjelp – 2019
  • rutiner ved behov for nødhjelp
  • rutine for avviksmelding
  • oversikt over aktiviteter som har vært gjennomført/planlegges i 2019
  • huskeliste for samtaler omkring sosiale tjenester for brukere fra 17 år og oppover
  • sjekkliste for innhenting av opplysninger/dokumentasjon med betydning for søknad av økonomisk stønad
  • dokumenter i enkeltsak (som redegjør for samarbeid mellom NAV og barneverntjenesten)

Det ble valgt ut 12 mapper fra NAV og 11 mapper fra barneverntjenesten etter følgende kriterier:

  • ungdommer født 2002 eller tidligere og som hadde hjelpetiltak eller omsorgstiltak fra barneverntjenesten 01.07.17 og frem til i dag
  • ungdommer som mottar ettervern 01.07.19 fra barneverntjenesten
  • unge under 25 år som mottar/ eller har mottatt sosiale tjenester fra NAV 01.07.19 og frem til i dag

I tabellen under gir vi en oversikt over hvem som ble intervjuet, og hvem som deltok på oppsummerende møte ved tilsynsbesøket.

Ikke publisert her

Disse deltok fra tilsynsmyndigheten:

  • seniorrådgiver, Eva Angell, Fylkesmannen i Troms og Finnmark, revisor
  • seniorrådgiver, Sølvi Melum, Fylkesmannen i Troms og Finnmark, revisor
  • seniorrådgiver, Janne Pedersen, Fylkesmannen i Troms og Finnmark, revisjonsleder

Kopi til:
Balsfjord kommune v/NAV leder Postboks 135 9059 NORDKJOSBOTN
Balsfjord kommune v/barnevernleder, Rådhuset, 9050 STORSTEINNES

Alle tilsynsrapporter fra dette landsomfattende tilsynet

2019 Barneverntjenestens tilbud om ettervern og samhandling med sosiale tjenester i Nav

Søk etter tilsynsrapporter

Søk