Hopp til hovedinnhold
Tilsynsrapport

Rapport fra tilsyn med barneverntjenestens oppfølging av barn i fosterhjem i Skjervøy kommune 2022

Tidsrom for tilsynsbesøket:

15.11.22-16.11.22

Statsforvalteren i Troms og Finnmark

Oppfølging av tilsynet

Ved dette tilsynet ble det avdekt lovbrudd. Kontakt etaten som har utført tilsynet for status på avviket.

Statsforvalteren gjennomfører tilsyn med Skjervøy kommune og besøkte i den forbindelse barneverntjenesten fra 15.11.2022 til 16.11.2022. Vi undersøker om barneverntjenesten sørger for at oppfølging av barn i fosterhjem blir utført i samsvar med aktuelle lovkrav slik at barna får trygge og gode tjenester.

Tilsynet er gjennomført som del av et landsomfattende tilsyn initiert av Statens helsetilsyn. Tilsynet er utført etter lov om barneverntjenester av 17. juli 1992.

Statsforvalterens konklusjon:

Skjervøy kommune, barneverntjenesten sikrer ikke at alle barn under omsorg får ivaretatt lovpålagte oppfølgingsbesøk. Dette er brudd på fosterhjemsforskriften § 7.

Skjervøy kommune, barneverntjenesten sikrer ikke at barn under omsorg får informasjon om rett til tillitsperson. Dette, og om barnet ønsker å benytte tillitsperson, dokumenteres ikke. Dette er brudd på forskrift om medvirkning og tillitsperson §§ 9 og 12.

Skjervøy kommune, barneverntjenesten gjennomgår ikke fosterhjemsavtalen med fosterhjemmet minimum en gang i året. Dette er brudd på fosterhjemsforskriften § 6 første ledd.

Skjervøy kommune, barneverntjenesten sikrer ikke alle barnevernfaglige vurderinger knyttet til oppfølging av barn i fosterhjem dokumenteres. Dette er brudd på barnevernlovens § 1-4, kravet til god forvaltningsskikk og kravet til internkontroll, jf. kommunelovens § 25-1, jf. barnevernloven § 2-1.

Utkast til rapport ble sendt kommunen den 15.12.2022. Frist for tilbakemelding på eventuelle kommentarer/ innsigelser til faktagrunnlaget ble satt til den 18.01.2023. Merknader fra kommunen er innarbeidet i rapporten.

1.   Tilsynets tema og omfang

I dette kapittelet beskriver vi hva som ble undersøkt i tilsynet.

Statsforvalteren har undersøkt og vurdert om kommunen sikrer at barneverntjenestens arbeid med oppfølging av barn i fosterhjem er forsvarlig. Tilsynet med forsvarlig oppfølging av barn i fosterhjem innebærer en undersøkelse og vurdering av om:

  • Barneverntjenesten tilrettelegger for og gir barnet mulighet til å medvirke i oppfølgingen, og medvirkningen er dokumentert
  • Barneverntjenesten planlegger oppfølgingen av barnet
  • Barneverntjenesten tilegner seg tilstrekkelig informasjon om barnets utvikling, omsorgssituasjon og behov for endringer eller ytterligere tiltak
  • Barneverntjenestens oppfølging av fosterhjemmet er helhetlig og tilpasset den enkelte fosterfamilie
  • Barneverntjenesten besøker fosterhjemmet så ofte som nødvendig for å gi barnet forsvarlig oppfølging
  • Barneverntjenesten gjør en forsvarlig vurdering av barnets utvikling og omsorgssituasjon og konkluderer på om det er behov for endringer eller ytterligere tiltak
  • Barneverntjenesten iverksetter nødvendige beslutninger om behov for endringer eller ytterligere tiltak
  • Kommunen sikrer systematisk og tilpasset internkontroll i oppfølgingsarbeidet

Statsforvalterens tilsyn er gjennomført som systemrevisjon. Det innebærer at Statsforvalteren har ført tilsyn med om kommunen utfører, styrer og leder arbeidet slik at de oppfyller aktuelle lov- og forskriftskrav. Statsforvalteren skal ikke overprøve enkeltsaker, men se på om tjenesten systematisk følger opp barn i fosterhjem i tråd med regelverket. Kravene i tilsynet er utformet som overordnede krav knyttet til arbeidsprosesser i barneverntjenesten og gjenspeiler det viktigste som må skje hos tjenesten for at oppfølgingen av barnet skal bli av god og forsvarlig kvalitet.

Det er omsorgskommunens (jf. barnevernloven § 8-4 tredje ledd og forskrift om fosterhjem § 1 annet ledd) ansvar for oppfølging og kontroll av hvert enkelt barns situasjon i fosterhjem som har vært gjenstand for dette tilsynet. Tilsynet har omfattet barneverntjenestens oppfølging av barn som bor i kommunale fosterhjem der omsorgsovertakelse og plasseringen har skjedd ved tvang, jf. barnevernloven (bvl.) § 4-12 og 4-8 annet og tredje ledd. Med dette forstås hjem i barnets familie eller nære nettverk eller et fosterhjem som er rekruttert på generelt grunnlag.

Barneverntjenestens ansvar for å følge opp biologiske foreldre har ikke vært en del av dette tilsynet. Barn og fosterforeldres meninger om og erfaringer med barneverntjenestens arbeid med oppfølging, er viktig informasjon for å vurdere både kvaliteten på tjenestene og kommunens praksis når det gjelder brukermedvirkning. Et utvalg fosterforeldre og barn som bor eller nylig har bodd i fosterhjem har derfor blitt intervjuet i dette tilsynet.

2.   Aktuelt lovgrunnlag for tilsynet

Statsforvalteren er gitt myndighet til å føre tilsyn med kommunal barneverntjeneste, etter barnevernloven § 2-3 b.

Et tilsyn er en kontroll av om virksomheten er i samsvar med lov- og forskriftsbestemmelser. Vi gir derfor her en oversikt over kravene som ble lagt til grunn i tilsynet.

Overordnede rettslige prinsipper

Det sentrale lovgrunnlaget for tilsynet med kommunenes barneverntjenester i 2022 er lov om barneverntjenester av 17. juli 1992 (bvl.) med tilhørende forskrifter. Sammen med Norges menneskerettslige forpliktelser oppstiller barnevernloven noen helt grunnleggende prinsipper som er førende for barnevernsområdet generelt og derfor også for barneverntjenestens arbeid med oppfølging av barn i fosterhjem. Også forvaltningsloven (fvl.) inneholder regler som blir førende for dette tilsynet på et grunnleggende og overordnet nivå.

  • Barns rett til omsorg og beskyttelse kan utledes av både Grunnloven (Grl.) 104 og FNs barnekonvensjon (barnekonvensjonen) artikkel 3 og 19. Barns behov for omsorg og beskyttelse er også understreket av Den europeiske menneskerettsdomstol i mange saker, og er anerkjent som et legitimt inngrepsformål ved inngrep i retten til familieliv etter den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK) artikkel 8. Hvis myndighetene overtar omsorgen for et barn, påligger det dem likevel en positiv plikt til å sette inn tiltak for å tilrettelegge for gjenforening mellom barn og foreldre så snart det med rimelighet lar seg gjøre, jf. Grl. § 102 og EMK art. 8 nr. 2.
  • Prinsippet om barnets beste er barnevernområdets mest sentrale hensyn. Prinsippet fremgår av barnekonvensjonen artikkel 3 og Grunnloven § 104 og skal være et grunnleggende hensyn ved alle handlinger og avgjørelser som berører barn. I barnevernloven er prinsippet nedfelt i § 4-1 som sier at det skal legges avgjørende vekt på å finne tiltak som er til det beste for barnet. Bestemmelsen slår også fast at det i vurderingen skal legges vekt på å gi barnet stabil og god voksenkontakt og kontinuitet i omsorgen. Prinsippet om barnets beste utgjør en selvstendig rettighet for hvert barn, men det skal også vektlegges når andre lovbestemmelser skal fortolkes og virke som en retningslinje for saksbehandlingen i saker som berører barn. Barnets mening er et helt sentralt moment i vurderingen av barnets beste.
  • Barnets rett til medvirkning er et særlig viktig krav som har vært undersøkt i dette Barnets rett til å bli hørt følger av både Grunnloven § 104 og FNs Barnekonvensjon art. 12. I barnevernloven er prinsippet nedfelt i § 1-6 om retten til medvirkning. Bestemmelsen gir barnet en ubetinget og selvstendig rett til å medvirke, men ingen plikt. Retten gjelder i hele beslutningsprosessen og i alle forhold som berører barnet, ikke bare når det skal tas rettslige eller administrative avgjørelser. Barnets synspunkter skal i samsvar med barnets alder og modenhet, alltid tas med i vurderinger og bidra til at avgjørelser som fattes er til barnets beste. Forskrift om medvirkning og tillitsperson gjelder for alle deler av barnevernets arbeid og utdyper hvordan barneverntjenesten skal sikre barnets medvirkning. Forskriften § 9 fastslår at barn som barneverntjenesten har overtatt omsorgen for kan gis anledning til å ha med seg en person barnet har særlig tillit til i kontakten med barnevernet. Barnet skal informeres om dette så tidlig som mulig. I §12 beskrives barneverntjenestens oppgaver i forhold til tillitsperson og det stilles krav om at tjenesten skal dokumentere om barnet er informert om muligheten til å ha med seg tillitsperson og det skal dokumenteres om barnet ønsker å ha med seg en tillitsperson.
  • Forsvarlighetskravet i barnevernloven § 1-4 innebærer at tjenestene må holde tilfredsstillende kvalitet, ytes i tide og i et tilstrekkelig omfang. Barnevernlovens regel om forsvarlighet har et helhetlig utgangspunkt. Innholdet i kravet må tolkes i sammenheng med de øvrige bestemmelsene i barnevernloven, der særlig barnevernlovens formålsbestemmelse, prinsippet om barnets beste og barnets rett til å medvirke er viktige tolkningsfaktorer.
  • Dokumentasjon. Som en følge av forsvarlighetskravet i bvl. § 1-4, god forvaltningsskikk og plikten til internkontroll har barneverntjenesten plikt til å dokumentere både barnevernfaglige vurderinger og de faktiske forhold som ligger til grunn for de beslutninger og vedtak som Barneverntjenesten har en generell plikt til å dokumentere barnets medvirkning i saksbehandlingen, jf. forskrift om medvirkning og tillitsperson § 7. Avgjørelser som gjelder ytelser og tjenester etter barnevernloven regnes som enkeltvedtak, jf. bvl. § 6-1 annet ledd. Dette innebærer at vedtaket skal begrunnes etter reglene i forvaltningsloven §§ 24 og 25.

Barneverntjenestens plikt til å følge opp barn i fosterhjem

Barnevernstjenestens plikt til å følge opp barn og foreldre etter vedtak om omsorgsovertakelse er overordnet regulert i barnevernloven § 4-16. Barneverntjenesten har etter § 4-16 et løpende og helhetlig ansvar for oppfølgingen for barnet, herunder å følge barnets utvikling og vurdere om det er nødvendig med endringer eller ytterligere tiltak for barnet slik at barnet får best mulig omsorg. En del av ansvaret innebærer også arbeidet med gjenforening, samt å legge til rette for samvær med søsken der hensyn til barnet ikke taler mot det. At barneverntjenesten har et løpende og helhetlig ansvar for oppfølgingen av barnet, innebærer at tjenesten på en systematisk og regelmessig måte må vurdere barnets behov. Det handler om å planlegge oppfølgingen, innhente informasjon og følge opp fosterhjemmet, vurdere, konkludere og iverksette beslutninger slik at barnet får den omsorgen og hjelpen det har behov for. Gjennomgående skal barnet medvirke og arbeidsprosessene understøttes av en systematisk internkontroll.

Forskrift om fosterhjem § 7 gir en nærmere utdyping av hva som ligger i barneverntjenestens plikt til kontroll og oppfølging av det enkelte barns situasjon i fosterhjemmet. Barneverntjenestens oppfølging av fosterhjemmet skal være helhetlig og tilpasset den enkelte fosterfamilie, jf. forskrift om fosterhjem § 7 annet ledd. Oppfølgingsansvaret inkluderer nødvendig råd, veiledning og støtte til fosterforeldrene og gjelder så lenge barnet er i fosterhjemmet. Fosterforeldrenes egne biologiske barn er også en del av fosterfamilien og må inkluderes i barneverntjenestens oppfølging av hvilke behov fosterhjemmet har.

Barneverntjenesten skal besøke fosterhjemmet så ofte som nødvendig, men minst fire ganger i året, jf. fosterhjemsforskriften § 7 tredje ledd. For barn som har vært plassert i fosterhjemmet i mer enn to år, kan barneverntjenesten vedta at antall besøk skal reduseres til minimum to ganger i året.

Den delen av fosterhjemsarbeidet som handler om veiledning, oppfølging og kontroll av det enkelte barns situasjon i fosterhjemmet, er kanskje den delen av fosterhjemsarbeidet som er aller viktigst for å få fosterhjemsplasseringen til å fungere etter sitt formål. Ansvaret for kontroll av barnets situasjon i fosterhjemmet innebærer et ansvar for å foreta en jevnlig kontroll med at barnet får den omsorg det trenger og at fosterhjemsplasseringen for øvrig fungerer etter sitt formål. Det vil hele tiden være barneverntjenesten som har ansvaret for å vurdere hva som er nødvendig og forsvarlig oppfølging av det enkelte barn, om vilkårene for omsorgsovertakelse fortsatt er til stede og om det konkrete fosterhjemmet er et egnet tiltak for barnet. Barneverntjenesten vil også ha et ansvar for å foreta endringer i barnets omsorgssituasjon som viser seg å være nødvendige.

Barn som er under barnevernets omsorg, vil ofte ha særlige behov som må imøtekommes gjennom systematisk innsats. Å utarbeide planer er en skriftliggjøring av en systematisk arbeidsform.

Barneverntjenesten har ansvar for å utarbeide ulike planer som for eksempel omsorgsplan (bvl. § 4-15 tredje ledd), fosterhjemsavtale (forskrift om fosterhjem § 6), samværsavtaler/samværsplaner (bvl. § 4-19), tiltaksplaner for barn som mottar hjelpetiltak (bvl. § 4-5) og individuell plan for barn som har behov for langvarige og koordinerte tiltak eller tjenester (bvl. § 3-2 a).

Ved all oppfølging og utarbeidelse av planverk er det viktig at barneverntjenesten involverer og samarbeider både med barn og foreldre, jf. bvl. § 1-6 og § 1-7 på en systematisk måte. Det må være et system som sikrer at planer følges opp, evalueres og eventuelt endres. Det følger av forskrift om fosterhjem § 6 første ledd siste setning at barneverntjenesten og fosterforeldrene skal gjennomgå fosterhjemsavtalen minimum en gang i året og foreta eventuelle endringer.

I hver enkelt barnevernssak skal det opprettes en «barnevernsmappe» som skal inneholde sakens dokumenter. Barnevernloven inneholder imidlertid ingen uttrykkelig bestemmelse om dokumentasjonsplikt eller plikt til å «føre journal». Det er likevel lagt til grunn at det følger av forsvarlighetskravet i barnevernloven § 1-4 og god forvaltningsskikk at både statlig og kommunalt barnevern må dokumentere faktiske opplysninger og barnevernfaglige vurderinger. Det fremgår av medvirkningsforskriften § 7 at barnevernet har en plikt til å dokumentere barnets medvirkning i saksbehandlingen, herunder hvorvidt barnet har fått anledning til å medvirke, hva barnet er blitt hørt om og hva som var barnets syn.

Videre har loven en rekke bestemmelser som pålegger barnevernstjenesten ansvar og oppgaver som i praksis forutsetter at barnevernstjenesten dokumenterer faktiske opplysninger og faglige vurderinger, herunder lovens bestemmelser om tiltaksplan § 4-5 og omsorgsplan § 4-15 tredje ledd. Også arkivloven, personopplysningsloven, forvaltningsloven og offentleglova har betydning for barnevernstjenestens behandling og dokumentasjon av saks- og personopplysninger, herunder oppbevaring, lagring, retting, sletting og innsyn i opplysninger.1

Internkontroll

Det er nær sammenheng mellom styring av barneverntjenesten og at tjenestene er forsvarlige. Kommuneloven § 25-1 jf. bvl. § 2-1 regulerer de krav som stilles til kommunene når det gjelder internkontroll. Internkontrollen skal være systematisk, og at den må ha et omfang og innhold som er tilpasset barnevernstjenestens størrelse, egenart, aktiviteter og risikoforhold. Det er kommunedirektøren i kommunen som er ansvarlig for internkontrollen. Bestemmelsens tredje ledd bokstav a til e stiller videre krav til innholdet i internkontrollen. Kommunen skal skaffe seg oversikt over, og følge med på, områder hvor det er fare for svikt i tjenesteenhetene eller at tjenestene ikke følger lov- og forskriftskravene. Hvilke styringsaktiviteter som er nødvendige for å få oversikt vil variere avhengig av blant annet organisering og størrelse på tjenesten.

God internkontroll kan bidra til at oppfølgingen av barn og fosterhjem foregår på en forsvarlig og kvalitativt god måte. Noen sentrale forutsetninger er imidlertid at den er risikobasert, tilstrekkelig formalisert og innbefatter ulike kontroll- og forbedringstiltak.

På barnevernområdet må kravene til internkontroll ses i sammenheng med såkalte pliktbestemmelser i barnevernloven som har betydning for hvordan tjenesten skal sikre forsvarlige tjenester. I henhold til bvl. § 2-1 syvende ledd skal kommunen sørge for at de ansatte i barneverntjenesten får nødvendig opplæring og veiledning. Ansvaret omfatter innebærer blant at ansatte må følges opp og få nødvendig støtte i arbeidet.

Fig. under gir en forenklet fremstilling av det som i realiteten er komplekse og individuelt tilpassede arbeidsprosesser i barneverntjenestens oppfølgingsarbeid. Den viser de overordnede krav knyttet til arbeidsprosessene. Kravene er rettet inn mot det viktigste som må skje hos tjenesten for at oppfølgingen av barnet skal bli av god og forsvarlig kvalitet.

Arbeidsprosesser i barneverntjenesten.png

På flytskjemaet:

  • Planlegge oppfølging av barnet 3. leddbvl § 4-15, 3. ledd
  • Iverksette beslutninger knyttet til barnet jf. bvl. § 4-16, 2. setning
  • Barnet medvirker jf. bvl. § 1-6 og Forskrift om medvirkning
  • Informasjonsinnhenting om barnet jf. bvl. § 4-16, Fosterhjem- forskriften § 7
  • Oppfølging av fosterhjem, inkl. besøk Jf. Fosterhjems- forskriften § 7
  • Vurdere og konkludere på barnets situasjon og behov jf. bvl. § 4-16, 2. setning
  • Systematisk internkontroll jf. Kommuneloven § 25-1

3.   Beskrivelse av faktagrunnlaget

Her gjøres det rede for hvordan virksomhetens aktuelle tjenester fungerer, inkludert virksomhetens tiltak for å sørge for at kravene til kvalitet og sikkerhet for tjenestemottakerne blir overholdt.

Skjervøy kommune er en øykommune i Nord-Troms med ca. 3000 innbyggere. Kommunens organisasjonskart viser at kommunedirektøren er øverste administrative leder, og har 3 kommunalleder under seg med ansvar for henholdsvis teknisk etat, kultur- og undervisning og helse- og omsorg.

Barneverntjenesten er organisert under helse- og omsorgsetaten og ledes av barnevernleder. Barnevernleder har fag-, personal- og administrativt ansvar for barneverntjenesten. Barnevernleder fatter vedtak i samsvar med lov på vegne av kommunen. Barnevernleder rapporterer til kommunalsjef for helse- og omsorg.

Det er 4 fagstillinger i tjenesten inkludert barnevernleder. Alle ansatte har barnevern/sosialfaglig utdannelse. De ansatte jobber som generalister.

Barneverntjenesten har hatt tilbud om veiledningsteam fra Bufdir. I sluttvurderingen av 07.06.22 vurderes det at deltakelsen i veiledningsteam har bidratt til å styrke ledelseskompetansen i tjenesten og kommunen. Videre at tjenesten har arbeidet med å få strukturer i saksbehandlingen og vurderer god måloppnåelse her.

Det pågår en omorganisering i kommunen. Fra 01.01.23 vil barneverntjenesten være organisert under sektor for oppvekst og kultur.

Halvårsrapportering fra Bufdir fra 1. halvår 2022 viser at 1 av 5 barn ikke har fått alle sine lovpålagte tilsynsbesøk.

Gjennomføring av oppfølging av barn i fosterhjem

Barneverntjenesten tilrettelegger for, og gir barnet mulighet for å medvirke i oppfølgingen, og medvirkningen er dokumentert.

Barneverntjenesten har en prosedyre på barns medvirkning og hvor det står at barnet skal medvirke i alle faser av en barnevernssak. Videre fremkommer det at barnesamtale skal gjennomføres på hvert oppfølgingsbesøk i fosterhjemmet, og barnesamtalen skal dokumenteres i eget dokument.

I mal for «referat fra fosterhjemsbesøk» er det egne sjekkpunkter som omhandler barnets beskrivelse og opplevelse av ulike forhold. I intervju ble det opplyst at denne malen var tatt i bruk for ca. 6 måneder siden. Saksgjennomgangen viste at ikke alle ansatte benyttet denne malen. I noen av sakene var ikke alle punktene fra malen fylt ut.

Det kom frem under intervju og ved saksgjennomgangen at barneverntjenesten legger til rette for barnets medvirkning. Fosterhjemsbesøkene tilrettelegges slik at barna får tilbud om samtaler med barneverntjenesten og barna blir ofte spurt hvor de ønsker at samtalene skal foregå. I noen saker så vi at samtaler med barn foregikk utenfor fosterhjemmet, eksempelvis på kafe og i bowlinghall. Vi fant dokumentasjon på at barna er involvert i spørsmål som omhandler dem. Ofte omhandlet dette kontakt og samvær med biologiske foreldre. Vi så i saksgjennomgangen eksempler på at barneverntjenesten spurte barna om hva de tenkte om samvær, lengden på samvær og hvor samvær skulle foregå.

Under intervju ble det opplyst at barn får informasjon om deres partsrettigheter og hvordan opplysningene fra barna blir brukt, men at dette ikke dokumenteres i journal. I intervjuene opplyste de ansatte at de informerer barn om hvem som kan få innsyn ut fra alder og modenhet, og tidvis ut ifra sakstype. Under dokumentgjennomgangen så vi dette dokumentert i få saker.

I intervju sa ansatte at de ikke har rutine på å gi informasjon til barna om deres rett til tillitsperson. Flere ansatte sa at de ikke har gitt informasjon om dette, men noen ansatte hadde gitt informasjon om at barnet kunne ha med seg noen i samtalen, f.eks. fosterforeldre. Under dokumentgjennomgang har vi ikke sett det dokumentert at barn har fått informasjon om tillitsperson.

Både fosterforeldre og barn sa at barneverntjenesten snakker med barna på fosterhjemsbesøk og barna får tilbud om å snakke med barneverntjenesten alene.

Planlegge oppfølging av barnet

De ansatte beskrev at de planla fosterhjemsbesøk kvartalsvis og i noen saker planlegges det samarbeidsmøter i etterkant av fosterhjemsbesøkene. Det ble beskrevet at fosterforeldre og fosterbarn får cirka tidspunkter for neste oppfølgingsbesøk og at eksakt dato avtales på telefon når det nærmer seg. I egenrapporteringen er det vist til at det er laget årshjul for oppfølgingsbesøk.

Under intervju fremkom det at årshjul ikke var tatt i bruk, men at det var planlagt at det skal tas i bruk. Leder orienterte om at for kommende år skulle oppfølgingsbesøkene være lagt inn i årshjul innen 15.02.23.

Barneverntjenesten har en prosedyre for omsorgsplan. Det er vist til at omsorgsplanen skal brukes systematisk og at planen blant annet skal bidra til økt forutsigbarhet. Det kommer frem av prosedyren at det skal utarbeides arbeidsplaner som skal tydeliggjøre hvordan barnets særlige behov skal ivaretas. I saksgjennomgangen så vi at alle barna hadde omsorgsplan. De ansatte beskrev i intervju at de vet/kjenner til reglene for når omsorgsplanen skal endres, men at dette ikke alltid gjøres likevel. I saksgjennomgangen så vi to planer som ikke var revidert/endret etter at det var foretatt ny godkjenning av fosterhjem. I intervju ble det beskrevet at arbeidsplan ikke ble brukt i henhold til rutine.

Det forelå samværsplan i alle sakene hvor barna hadde jevnlig kontakt med sine foreldre. Det var utarbeidet forslag til samværsplan for to barn hvor det pr dato ikke var samvær, da barneverntjenesten ikke fikk kontakt med foreldrene.

I saksgjennomgangen kom det frem at det manglet fosterhjemsavtale i to saker. Det forelå oppdragsavtale i disse to sakene. Under intervju ble det opplyst at det ikke gjøres en årlig systematisk gjennomgang av fosterhjemsavtalene. Ved forsterkningstiltak i fosterhjemmene ble deler av fosterhjemsavtalen gjennomgått. De ansatte var kjent med at fosterhjemsavtalen ikke ble gjennomgått årlig.

I ny mal «referat fra fosterhjemsbesøk» er det et eget punkt for planer, der den ansatte skal krysse av for om planene er oppdatert, og det er en egen kolonne for frist. Videre et eget punkt for neste besøk og eventuelle avtaler som gjøres med barnet og ting som skal avklares. Vi så i liten grad at det var krysset av i disse boksene.

I intervju med ansatte ble det opplyst at noen ansatte sender mal for fosterhjemsbesøk til fosterforeldrene i forkant av besøket, slik at også fosterforeldrene kan forberede til besøket.

Barneverntjenesten tilegner seg tilstrekkelig informasjon om barnets utvikling, omsorgssituasjon og behov for endringer eller ytterligere tiltak.

I malen «referat fra fosterhjemsbesøk» legges det opp til at de ansatte skal benytte fosterforeldre og barnet som informasjonskilder. Det legges opp til å få informasjon under fosterhjemsbesøk om fosterforeldrenes opplevelse av barnets utvikling og fungering, hvordan skole/barnehage fungerer, fostersøsken sin situasjon, fosterforeldrenes situasjon og status på forsterkningstiltak. Malen legger også opp til at de ansatte skal samtale med barnet om temaer som trivsel i fosterhjemmet, skole/barnehage, kontakt og samvær med biologisk familie, tilsynsordningen og andre temaer som barnet er opptatt av, samt at dette skal dokumenteres i referatet. I saksgjennomgangen så vi at denne malen blir brukt i noen saker. Det vekslet mellom bruk av denne malen og «gammel» mal.

I intervju kom det frem at de ansatte innhenter informasjon om barnet fra ulike aktører. Fra barna, fosterforeldre, skole, BUP, tilsynsfører m.m. Kontakten med barna og fosterforeldrene skjer både ved fosterhjemsbesøkene, samt ved telefonkontakt og teamsmøter. De ansatte beskrev at de er i kontakt med skolen og/eller barnehage ved behov. Det er den enkelte ansatte som gjør vurdering av om det er behov for kontakt med skole eller barnehage. Tjenesten har ingen prosedyrer om at det skal være kontakt med skole/barnehage.

I saksgjennomgangen så vi referat der det kom frem at noen barn snakket lite i samtaler med kontaktperson. I en sak med et mindre barn så vi at ansatte var i lek og samhandling med dette barnet. Vi fant dokumentasjon på informasjonsinnhenting både fra skole og barnehage, og vi så at informasjon ble fulgt opp. I en av sakene kom det frem opplysninger om bekymringsfull atferd hos et barn. Vi så at dette ble fulgt opp i dialog med aktuell instans, men det forelå ikke vurdering fra barneverntjenesten i denne oppfølgingen.

I intervju beskrives det at tilsynsrapportene gjennomgås av kontaktperson og leder, og at informasjonen fra rapportene brukes aktivt i oppfølgingen. I saksgjennomgangen så vi en sak hvor flere tilsynsrapporter ble sendt samlet til barneverntjenesten. Vi så ikke dokumentasjon i denne saken på at barneverntjenesten hadde fulgt opp og purret på rapporter fra tilsynskommunen. I samme sak ble det gjennomført tilsynsaktivitet pr telefon over en periode på ca. 1,5 år. Det var kun snakket med fosterforeldre under tilsynsbesøket. Det forelå et notat fra 2018 om at barnet ikke ønsket å snakke med tilsynsperson. Det var ikke dokumentert i tilsynsrapportene om barnet hadde fått tilbud om samtale med tilsynsperson.

I intervjuer beskrev fosterbarn og fosterforeldre at barneverntjenesten etterspør barnets utvikling og fungering. Barna fortalte at de blir spurt om hvordan de har det i fosterhjemmet, på skolen og i fritiden.

Barneverntjenestens oppfølging av fosterhjemmet er helhetlig og tilpasset den enkelte fosterfamilien.

Barneverntjenesten har en rutine for oppfølging av barn i fosterhjem, hvor det kommer frem at barneverntjenesten skal gjennomføre fosterhjemsoppfølging minimum fire ganger pr år, samt ved behov.

I intervju ble det opplyst at det i utgangspunktet gjennomføres 4 oppfølgingsbesøk i året og det vurderes fortløpende om det er behov for flere besøk.

I dokumentgjennomgangen har vi sett at tre barn i to fosterhjem ikke har fått minimumskravet til oppfølgingsbesøk oppfylt. I saksgrunnlaget er det ikke saker hvor det er besluttet å redusere antall oppfølgingsbesøk.

I en sak så vi at det ikke var dokumentert kontakt mellom fosterbarnet, fosterhjemmet og barneverntjenesten i en periode på 7-8 måneder. Dette i en fase hvor det skulle avklares ettervern for barnet. I en annen sak så vi at oppfølgingsbesøk ble gjennomført på hotell. I denne saken så vi i saksgjennomgangen at tjenesten hadde formidlet bekymring for hvordan barnet ble ivaretatt i fosterhjemmet. Det er ikke dokumentert i denne saken at det ble vurdert behov for flere besøk. I en tredje sak så vi også at oppfølgingsbesøk ble gjennomført utenfor fosterhjemmet.

I intervju fremkom det at kontaktpersonene avklarer behov i dialog med fosterbarnet og fosterforeldrene og tilbyr oppfølging ut fra det. Utover fosterhjemsbesøkene ble det beskrevet å være en del telefonkontakt og fosterforeldre melder inn sine behov. Det iverksettes tiltak ved behov og det ble nevnt eksempler som kursing, veiledning og avlastningstiltak. Vi så i flere saker at det var møter og telefonsamtaler med fosterhjem og fosterbarn i forbindelse med tilrettelegging av samvær.

I intervju ble det opplyst at tjenesten ikke har systematikk/rutine for å inkludere biologiske barn i oppfølgingen. Noen ansatte viste til at de av og til inkluderte biologiske barn i samtaler ved fosterhjemsbesøk. Dette bekreftes av dokumentgjennomgangen.

I intervjuene med barna bekreftet de at barneverntjenesten kommer på besøk og snakker med dem. Noen av barna beskrev at de opplevde at det var mange møter. Fosterforeldrene beskrev at barneverntjenesten var tilgjengelig når de tok kontakt og at de fikk rask tilbakemelding og avklaringer på sine henvendelser.

Barneverntjenesten gjør en forsvarlig vurdering av barnets utvikling og omsorgssituasjon og konkluderer på om det er behov for endringer eller ytterligere tiltak.

I intervju ble det opplyst at kontaktpersoner gjør vurderinger etter gjennomførte fosterhjemsbesøk. Det ble opplyst at vurderingene ikke bestandig skriftlig-gjøres eller nedfelles i referat. Det gjøres også vurderinger i veiledning sammen med leder og i andre møter, men disse dokumenteres ikke på saken. Disse vurderingene dokumenteres av og til i leders bok eller i et notat i SharePoint.

I saksgjennomgangen så vi at det ble skrevet referat etter fosterhjemsbesøk. Det var ikke alltid at det kom frem vurdering av referatene. Når ny mal for «referat fra fosterhjemsbesøk» brukes kommer det i større grad frem vurdering i referatet. Det dokumenteres en del oppfølgingsarbeid i form av referat fra møter og telefonsamtaler, men få vurderinger. Vi så for eksempel at det ble tematisert skifte av skole for et barn og utvidelse av samværsordning for et annet barn, men det kom ikke frem noe vurdering fra barneverntjenesten. Det kommer frem få nedfelte vurderinger i saksgjennomgangen ellers.

Barneverntjenesten iverksetter nødvendige beslutninger om behov for endringer eller ytterligere tiltak

I intervju ble det opplyst at det iverksettes nye eller endrede tiltak når det er behov for det. Vi ser av saksgjennomgangen at tiltak blir iverksatt, som for eksempel veiledning. Det er ikke alltid at arbeidsprosesser og vurderinger blir dokumentert ved iverksetting av tiltak.

I en sak tok det 4 måneder før veiledning til fosterforeldre ble iverksatt etter at dette var besluttet. Det var ikke dokumentert hva som medførte at denne prosessen tok tid. Vi så at det ofte gjøres tilpasninger og tilrettelegginger for samvær.

I intervju bekreftet fosterforeldre at tiltak blir iverksatt ved behov.

Kommunen sikrer systematisk og tilpasset internkontroll i oppfølgingsarbeidet

Barneverntjenesten har maler, rutiner og struktur for oppfølgingsarbeidet. Tjenesten er i gang med revidering av rutiner og noe arbeid gjenstår her. Vi har mottatt de rutinene som er revidert og som er gjeldende. Alle ansatte har vært med i arbeidet med revidering av rutinene.

I intervju beskrev de ansatte at de vet hva som forventes av dem i arbeidet med oppfølgingen av barn i fosterhjem.

Tjenesten har fast struktur med mandagsmøter hvor formålet er å innarbeide en omforent praksis, motta veiledning, samt evaluering og tiltak for forbedring av tjenesten. De ansatte mottar ukentlig veiledning fra barnevernleder. Annenhver måned skal det gjennomføres fagfokus møte. Formål med dette møtet skal blant annet være å se på tjenesten, forbedringsområder, oppdatering av rutiner m.m.

Barnevernleder opplyste at hun har god oversikt over tjenesten. Hun leser samtlige tilsynsrapporter og møtereferat fra fosterhjemsbesøk. Videre gjennomgås nøkkeltall på veiledningen med den enkelte. Leder oppgir at tjenesten har et forbedringsområde knyttet til det å dokumentere tilstrekkelig i alle sakene. Vi har under tilsynet sett dokumentasjon på skjema og dokumenter som leder bruker i sin oppfølging av den enkelte ansatte.

Barnevernleder har ukentlige møter med sin leder hvor de ser på status og utfordringer i tjenesten.

Kommunens avvikssystem Compilo er kjent for de ansatte. Det foreligger en rutine for avvikshåndtering som sier at alle avvik, også faglige, skal meldes i Compilo. Det er ikke meldt faglige avvik i tjenesten.

Tjenesten og kommunen som helhet skal gjennomføre rosanalyse innen 31.12.22.

4.   Vurdering av faktagrunnlaget opp mot aktuelt lovgrunnlag

I dette kapittelet vurderer vi fakta i kapittel 3 opp mot lovbestemmelsene i kapittel 2.

Medvirkning

Statsforvalteren vurderer at barneverntjenesten tilrettelegger for og gir barnet mulighet til å medvirke i oppfølgingen og i spørsmål som omhandler dem. Vi finner eksempler i saksmappene som viser at barnets synspunkt og mening er vektet, spesielt knyttet til vurdering og tilrettelegging av samvær. Vi vurderer at tjenesten tilstreber å få tak i barnets synspunkter ved planlegging av samvær.

Statsforvalteren vurderer at barneverntjenesten har en praksis for å sikre at barn får informasjon om deres partsrettigheter og at det i hovedsak gis informasjon om hvem som kan få innsyn i opplysninger fra barnet. Vi vurderer at tjenesten har et forbedringspotensial med å sikre at dette blir dokumentert i alle saker.

Statsforvalteren vurderer at barneverntjenesten ikke systematisk informerer barnet om sin rett til tillitsperson. Dette er brudd på forskrift om medvirkning og tillitsperson §§ 9 og 12.

Planlegging av oppfølgingen

Barn under omsorg av barnevernet vil ofte ha særlige behov som må imøtekommes gjennom systematisk innsats. Det sentrale i alt planarbeid er at det skal legge grunnlaget for et systematisk arbeid gjennom å peke på behov og angi hvordan behovene skal følges opp. Planen i seg selv har liten verdi hvis den ikke følges opp fortløpende og endres i tråd med barneverntjenestens vurderinger av barnets situasjon og behov.

Vi vurderer at barneverntjenesten planlegger og har en viss forutsigbarhet i oppfølgingen av barn i fosterhjem. Vi vurderer i likhet med tjenesten at deres plan om å ta i bruk årshjul for planlegging av fosterhjemsbesøk vil bidra til større forutsigbarhet for fosterbarn og fosterforeldre. Bruk av årshjul vil også gi leder bedre oversikt og kontroll over tjenestens oppfølgingsarbeid.

Vi vurderer at omsorgsplanene ikke blir gjennomgått jevnlig. Vi vurderer at tjenesten har et forbedringspotensial med å sikre at alle barna har oppdaterte omsorgsplaner. Videre å ta i bruk arbeidsplan der det er behov for det, og i henhold til egen rutine. Omsorgsplanens funksjon er overordnet og langsiktig, og barn vil ofte ha behov for en arbeidsplan som tydeliggjør hvordan deres særlige behov skal ivaretas. En arbeidsplan vil også kunne bidra til å konkretisere og styre barneverntjenestens oppfølging av barnet. Vi viser til saksbehandlingsrundskrivet på dette punktet 2.

Det er utarbeidet samværsavtaler i alle saker dette er aktuelt i. Vi vurderer at samværsavtalene blir oppdatert og justert etter behov.

I saksgrunnlaget manglet det fosterhjemsavtale i 2 saker. Statsforvalteren vurderer at kommunen ikke sikrer at fosterhjemsavtalen gjennomgås minimum en gang i året med fosterforeldrene. Det er brudd på forskrift om fosterhjem § 6 første ledd siste setning.

Barneverntjenesten tilegner seg tilstrekkelig informasjon om barnets utvikling, omsorgssituasjon og behov for endringer eller ytterligere tiltak.

En forutsetning for at barneverntjenesten skal kunne gi barnet en forsvarlig oppfølging er å ha nok informasjon om barnets utvikling, behov og omsorgssituasjon.

Statsforvalteren vurderer at barneverntjenesten innhenter informasjon både fra barna direkte, fra fosterforeldre og andre aktører, og at dette vurderes å være tilstrekkelig for å kunne gi forsvarlig oppfølging.

I de fleste sakene hvor barn er i skolealder har det vært kontakt eller innhentet opplysninger fra skole. Slik det kommer frem under intervju er det opp til den enkelte kontaktperson å vurdere behovet for å ha dialog med skole eller barnehage for å få informasjon om barnet. For å få et helhetlig og nyansert bilde av barnets utvikling og fungering, vurderer vi det som viktig å få informasjon fra ulike kilder, og ikke bare basere seg på informasjon fra fosterforeldre når det gjelder barnets barnehage eller skolesituasjon. Vi anbefaler derfor tjenesten å ha en systematikk med tanke på å vurdere behovet for dialog/kontakt med skole/barnehage og at denne vurderingen dokumenteres.

Vi vurderer at det er hensiktsmessig å ha en mal/ systematikk når det gjelder hvilken informasjon som er nødvendig å innhente om barnets situasjon. Vi vurderer at malen for «referat fra fosterhjemsbesøk» kan ivareta dette.

I en sak vurderer vi at barneverntjenesten ikke har fulgt opp barnets rett til tilsyn i hjemmet. I denne saken lå fosterhjemmet i annen kommune som da hadde tilsynsansvaret. Vi vurderer at Skjervøy kommune ikke har fulgt opp sitt ansvar for å sikre at rapportene kom inn til tjenesten, og slik sikret at de fikk informasjon om barnet og momenter som eventuelt skulle følges opp. Vi vurderer at det burde vært fanget opp at det over tid ble gjennomført tilsyn i form av telefonsamtaler, og at barnet ikke fikk tilbud om samtaler med tilsynsperson. Dette er imidlertid avdekket i 1 sak og vi vurderer derfor ikke å ha grunnlag for å si at det er en systematisk svikt. Vi ber likevel barneverntjenesten om å merke seg dette med tanke på videre oppfølgingsarbeid. Vi vil følge dette opp med aktuell fosterhjemskommune, slik at den sikrer at tilsyn utføres i henhold til gjeldende regelverk. Vi vurderer at barneverntjenesten i de øvrige sakene har innhentet nødvendig informasjon fra barnas tilsynspersoner som tas inn i oppfølgingsarbeidet.

Barneverntjenestens oppfølging av fosterhjemmet er helhetlig og tilpasset den enkelte fosterfamilien.

Barnevernstjenestens oppfølging av fosterhjemmet skal være helhetlig og tilpasset den enkelte fosterfamilie. Statsforvalteren vurderer at barneverntjenesten i de fleste saker tilrettelegger oppfølgingen ut fra fosterhjemmets behov. Vi ser eksempler på god og tett oppfølging i saker og at barneverntjenesten følger opp behov som avdekkes eller meldes inn fra fosterforeldrene. Dette bekreftes også av intervju med fosterforeldrene hvor de beskrev at de opplevde god oppfølging.

Vi vurderer at det i to saker har vært forhold ved barneverntjenestens oppfølging som har vært mangelfull. I den ene saken vurderes det å ha vært en svikt i barneverntjenestens oppfølging av barnet i overgangen mot ettervern, ved at det har vært mangelfull kontakt i en viktig fase hvor barnets behov for ettervern skulle avklares. Vi ser imidlertid at dette barnet fikk tilbud om ettervern og at vedtak om dette kom på plass rundt 18 års dagen til barnet.

I en annen sak vurderer vi at barneverntjenesten ikke var tett nok på i en fase som ble beskrevet som utfordrende, og hvor det fortløpende ble vurdert om fosterhjemsplasseringen fungerte i forhold til målsettingen og barnets behov. I denne saken ble det også gjennomført fosterhjemsoppfølging ved møter på hotell med fosterforeldre og referert som fosterhjemsbesøk. Vi vurderer at dette ikke er i henhold til barneverntjenestens ansvar med å følge opp og føre kontroll med hvert enkelt barns situasjon i fosterhjemmet. Vi vurderer at barneverntjenesten burde ha vært

«tettere på» i denne saken i en kritisk fase og vurdert/iverksatt flere fosterhjemsbesøk, blant annet for å vurdere samspill og kommunikasjon mellom barnet og fosterforeldre.

Vi vurderer at disse to sakene ikke har vært forsvarlig fulgt opp, men vi vurderer ikke at vi har grunnlag for å kalle det for en systemsvikt. Vi vurderer imidlertid at barneverntjenesten har et forbedringspotensial gjennom sin internkontroll og egne rutiner for å sikre forsvarlig oppfølging og ivaretakelse av lovkrav i alle sakene.

Vi vurderer at det har vært noe ulik kvalitet på de referatene som ligger i saksgrunnlaget. Noen er veldig kortfattet og flere inneholder ikke vurderinger. Vi vurderer at bruk av ny mal har bidratt til bedre kvalitet ved at relevante tema blir fulgt opp. Vi vurderer at tjenesten har et forbedringspotensial når det gjelder å sikre at alle ansatte følger tjenestens rutine og bruker samme mal ved fosterhjemsbesøk. Videre at malen brukes slik den er tiltenkt og at referat skrives ut fra de tema som er skissert, og at sjekklisten også fylles ut. Ved ikke å bruke malen som tiltenkt, vil det kunne være en risiko at viktige momenter i oppfølgingen ikke blir vurdert som forutsatt i tjenesten.

Statsforvalteren vurderer at barneverntjenesten ikke har noen systematikk når det gjelder å inkludere biologiske barn i oppfølgingsarbeidet, men at det kan gjøres i enkelte saker. Forskning 3 viser at det å være barn av fosterforeldre innebærer et sett av utfordringer, plikter og forventninger. Dersom barn av fosterforeldre ikke mestrer at et fosterbarn flytter inn, vil det innebære en stor risiko for at plasseringen bryte sammen. Vi vurderer at barneverntjenesten har et forbedringspotensial i å inkludere fosterforeldrenes biologiske barn i oppfølgingsarbeidet.

3 av barna i saksgrunnlaget har ikke fått oppfylt sine lovpålagte besøk, hvor 1 barn ved siste halvårsrapportering. Vi vurderer at tjenesten fremover må sikre at alle barna får sine lovpålagte besøk. Vi vurderer at manglende oppfølgingsbesøk utgjør et brudd på fosterhjemsforskriften § 7.

Barneverntjenesten gjør en forsvarlig vurdering av barnets utvikling og omsorgssituasjon og konkluderer på om det er behov for endringer eller ytterligere tiltak.

Saksgjennomgangen viser at referat fra oppfølgingsbesøk er dokumentert i barnas mappe, og at det i de fleste sakene foreligger kortfattet vurdering i disse referatene. Tjenesten har strukturer for møter og veiledning, hvor det vurderes og konkluderes. Det kommer frem i intervju at drøftinger og vurderinger sjelden dokumenteres i barnets journal og det samsvarer med det vi har sett i saksgjennomgangen hvor vi finner manglende dokumentasjon fra veiledning og møter.

Statsforvalteren finner ikke grunn til å betvile at sakene drøftes og vurderes, men etter vår vurdering er det en systemsvikt at dette ikke dokumenteres systematisk i barnets journal.

Statsforvalteren vurderer på bakgrunn av overnevnte at dokumentasjon av barnevernfaglige vurderinger og konklusjoner/beslutninger som er gjort underveis i oppfølgingsarbeidet ikke blir dokumentert tilstrekkelig i alle saker. Dette er brudd på barnevernloven § 1-4, kravet til god forvaltningsskikk og kravet til internkontroll.

Barneverntjenesten iverksetter nødvendige beslutninger om behov for endringer eller ytterligere tiltak

Statsforvalteren vurderer at barneverntjenesten iverksetter nødvendige tiltak som samsvarer med de behovene som er vurdert. Der det konkluderes med at det skal gjøres endringer iverksettes disse. Vi vurderer også her at de barnevernfaglige vurderingene som gjøres ikke alltid blir dokumentert. Vi har lagt til grunn at det foretas flere vurderinger enn vi har sett dokumentert, da vi ser at beslutninger om endringer og nye tiltak iverksettes.

Kommunen sikrer systematisk og tilpasset internkontroll i oppfølgingsarbeidet

Statsforvalteren vurderer at kommunen har systemer for internkontroll og avvikssystem. Vi vurderer at tjenesten har hatt søkelys på forbedringsarbeid gjennom sitt arbeid med å gjennomgå og revidere rutiner og sin egen praksis, herunder å ta i bruk årshjul som vil kunne være et tiltak for å gi bedre oversikt og bedre oppfølging. Vi vurderer at avvikssystemet ikke blir praktisert ved at det ikke meldes faglige avvik.

Barneverntjenesten har erkjent at det er mangel på dokumentasjon av vurderinger, samt tilkjennegitt at fosterhjemsavtalen ikke blir årlig gjennomgått, men at dette er ikke meldt inn som avvik. Vi vurderer at ny rutine/mal for hva som skal tematiseres og refereres fra fosterhjemsbesøk er et tiltak som vil kunne bidra til bedre dokumentasjon av barnevernfaglige vurderinger. Vi vurderer imidlertid at det ikke har blitt fanget opp at rutinen /malen ikke blir brukt konsekvent av alle ansatte, og det er heller ikke meldt inn som et avvik. Vi vurderer at manglende internkontroll har medført at det ikke har vært avdekket svikt eller iverksatt tiltak i oppfølgingen av to saker som har hatt mangelfull oppfølging.

Vi vurderer at et fungerende avvikssystem for faglige avvik i tjenesten er en viktig del av kommunens internkontrollplikt. Et fungerende system skal være med på å sikre at feil i praksis fanges opp, slik at tiltak kan iverksettes for å forebygge feil i andre saker.

Statsforvalteren vurderer at Skjervøy kommune gjennom sin interkontroll ikke i tilstrekkelig grad har fanget opp de påpekte manglene/avvik. Kommunen har heller ikke iverksatt tiltak for å avhjelpe avvikene.

5.   Statsforvalterens konklusjon

Her presenterer vi konklusjonen av vår undersøkelse, basert på vurderingene i kapittel 4.

Statsforvalterens konklusjon:

Skjervøy kommune, barneverntjenesten sikrer ikke at alle barn under omsorg får ivaretatt lovpålagte oppfølgingsbesøk. Dette er brudd på fosterhjemsforskriften § 7.

Skjervøy kommune, barneverntjenesten sikrer ikke at barn under omsorg får informasjon om rett til tillitsperson. Dette, og om barnet ønsker å benytte tillitsperson, dokumenteres ikke. Dette er brudd på forskrift om medvirkning og tillitsperson §§ 9 og 12.

Skjervøy kommune, barneverntjenesten gjennomgår ikke fosterhjemsavtalen med fosterhjemmet minimum en gang i året. Dette er brudd på fosterhjemsforskriften § 6 første ledd.

Skjervøy kommune, barneverntjenesten sikrer ikke alle barnevernfaglige vurderinger knyttet til oppfølging av barn i fosterhjem dokumenteres. Dette er brudd på barnevernlovens § 1-4, kravet til god forvaltningsskikk og kravet til internkontroll, jf. kommunelovens § 25-1, jf. barnevernloven § 2-1.

6.   Oppfølging av påpekte lovbrudd

I dette kapittelet redegjør vi for hva Statsforvalteren forventer at kommunen skal gjøre for å rette påpekte lovbrudd.

Vi ber om at kommunen utarbeider en plan med nødvendige tiltak for å rette lovbruddene, og sende den til Statsforvalteren innen 13.02.2023. Hvis ønskelig så gjennomfører vi gjerne et dialogmøte med kommunen for å drøfte forventninger og innhold i plan for retting av lovbrudd, før planen er endelig.

Planen bør inneholde følgende:

  • Konkrete målformuleringer for hva som skal forbedres
  • Tiltak som skal gjennomføres for å skape forbedring
  • Frister for iverksetting og evaluering av om tiltakene har virket som planlagt
  • Beskrivelse av hvordan ledelsen vil følge med på, og kontrollere at tiltakene blir iverksatt og gjennomført
  • Beskrivelse av hvordan ledelsen vil følge med på, og kontrollere at tiltakene har virket som planlagt

Etter at planen er mottatt, vil vi ta kontakt med kommunen for å avtale tidspunkt for dialogmøte. Det er kommunens plan som vil være tema på møtet, i tillegg til at det planlegges for videre dialog.

For å undersøke om tiltakene har ført til forsvarlig praksis, vil kommunen bli bedt om å utføre en egenkontroll. I egenkontrollen skal kommunen gjennomgå saker ved å fylle ut et skjema med spørsmål. Tidspunkt for gjennomføring av egenkontroll avtales i dialogmøte.

Statsforvalteren kan i tillegg utføre en stikkprøvekontroll dersom det er nødvendig.

Med hilsen

Hilde Bremnes (e.f.)
oppvekst- og barneverndirektør

Grethe Siri Kalstad
seniorrådgiver oppvekst og barnevern

Vedlegg: Gjennomføring av tilsynet

I dette vedlegget omtaler vi hvordan tilsynet ble gjennomført, og hvem som deltok. Varsel om tilsynet ble sendt 10.08.2022.

Forberedende møte med virksomheten ble gjennomført 30.09.2022.

Tilsynsbesøket ble gjennomført ved barneverntjenesten i Skjervøy kommune, og startet med intervju av aktuelle personer for tjenesten på de ulike administrative nivå, den 15.11.22. Oppsummerende møte med gjennomgang av funn ble avholdt 16.11.2022.

En del dokumenter var tilsendt og gjennomgått på forhånd, mens andre dokumenter ble mottatt og gjennomgått i løpet av tilsynsbesøket. Følgende dokumenter ble gjennomgått og vurdert som relevante for tilsynet:

  • Egenvurderingsskjema fra tilsynet
  • Tilstandsrapport 2021
  • Årsmelding fra barneverntjenesten
  • Delegasjonsoversikt
  • Ulike rutiner knyttet til oppfølging av barn i fosterhjem
  • Prosedyre for avvik
  • Prosedyre for evaluering og forbedring av tjenesten
  • Oversikt over møtestrukturer i tjenesten
  • Oversikt over møtestrukturer i tjenesten
  • Organisasjonskart– dagens organisering og oversikt over ansatte
  • Årshjul omsorg

Det ble valgt 7 mapper etter følgende kriterier:

  • Barn i fosterhjem som har hatt oppfølging de to siste årene.

I tabellen under gir vi en oversikt over hvem som ble intervjuet, og hvem som deltok på oppsummerende møte ved tilsynsbesøket.

Et antall fosterforeldre og barn ble intervjuet i forbindelse med tilsynet.

Disse deltok fra tilsynsmyndigheten:

  • seniorrådgiver, Eva Angell, Statsforvalteren i Troms og Finnmark, revisor
  • seniorrådgiver, Janne Iren Slemmen, Statsforvalteren i Troms og Finnmark, revisor
  • seniorrådgiver, Grethe Siri Kalstad, Statsforvalteren i Troms og Finnmark, revisjonsleder

1 Prop. 133 L (2020-2021)

2 Saksbehandlingsrundskrivet punkt 33.3

3 Barn av fosterforeldre- Hva sier forskningen? Asgeir Falch-Eriksen, Nova Notat 3/2018.

Alle tilsynsrapporter fra dette landsomfattende tilsynet

2022–23 Barneverntjenestens ansvar for oppfølging av barn plassert i fosterhjem

Søk etter tilsynsrapporter

Søk