Rapport fra tilsyn med tjenester til barn i avlastningsbolig i Sør-Varanger kommune - AvAk avlastnings- og aktivitetssenter 2023

Statsforvalteren gjennomførte tilsyn med Sør-Varanger kommune og besøkte i den forbindelse AvAk avlastnings- og aktivitetssenter (AvAk) fra 08.05.2023 til 10.05.2023. Vi undersøkte om kommunen sørger for at helse- og omsorgstjenester til barn i barne- og avlastningsboliger blir utført i samsvar med aktuelle lovkrav slik at barna får trygge og gode tjenester.

Tilsynet ble gjennomført som del av et landsomfattende tilsyn initiert av Statens helsetilsyn.

Det ble ikke avdekket lovbrudd under tilsynet. Tilsynet er derfor avsluttet.

Statsforvalteren ba ved oversendelse av foreløpig rapport om at kommunens eventuelle innsigelser til faktagrunnlaget, ble meldt til oss innen 14.07.2023. Vi har ikke mottatt innsigelser.

1.   Tilsynets tema og omfang

I dette kapittelet beskriver vi hva som ble undersøkt i tilsynet.

Statsforvalteren har undersøkt og vurdert om Sør-Varanger kommune sikrer at barna ved AvAk får habilitering/opplæring som samsvarer med deres behov. Tilsynet er del av et landsomfattende tilsyn i 2022 og 2023, og har omfattet undersøkelser av om AvAk:

1. har tilstrekkelig informasjon om barnets situasjon og behov
2. bruker informasjonen til å identifisere behov for habilitering/opplæring og til å utforme mål og tiltak for barnet
3. gjennomfører tiltak for habilitering/opplæring
4. evaluerer og korrigerer mål og tiltak for habilitering/opplæring

Tilsynsprosessen har bygget på systemrevisjon som metode. En systemrevisjon har som formål å undersøke om gode og trygge tjenester er resultatet av systematisk styring og ledelse og kontinuerlig forbedringsarbeid. I dette tilsynet har undersøkelsene vært tett knyttet til faglige arbeidsprosesser for habilitering/opplæring. I undersøkelse av krav til styring og ledelse er det derfor aktiviteter tett på de faglige prosessene, som har vært mest aktuelle.

Barna og foreldrenes meninger om og erfaringer med opphold ved AvAk er viktig informasjon for å vurdere både kvaliteten på tjenestene og kommunens praksis på om barna får dekket sitt behov for habilitering. Et utvalg foreldre har derfor blitt intervjuet i dette tilsynet.

2.   Aktuelt lovgrunnlag for tilsynet

Statsforvalteren er gitt myndighet til å føre tilsyn med kommunal helse- og omsorgstjeneste, etter helse- og omsorgstjenesteloven § 12-3 og helsetilsynsloven § 4.

Et tilsyn er en kontroll av om virksomheten er i samsvar med lov- og forskriftsbestemmelser. Vi gir derfor her en oversikt over kravene som ble lagt til grunn i tilsynet.

2.1  Tilsynsmyndighet

Statsforvalteren er gitt myndighet til å føre tilsyn med kommunale helse- og omsorgstjenester, jf. helse- og omsorgstjenesteloven § 12-3 og helsetilsynsloven § 4.

Kommuneloven kapittel 30 setter den rettslige rammen for hvordan statlig tilsyn med kommunene skal gjennomføres, med unntak av kommuneloven § 30-4. Et eventuelt pålegg om retting skjer i henhold til helsetilsynsloven § 8, jf. hol. § 12-3.

2.2  Kommunens ansvar for heldøgns helse- og omsorgstjenester i barne- og avlastningsboliger

Når et barn har opphold i barne- og avlastningsbolig har kommunen innvilget avlastningsopphold eller fulltidsplass i slik institusjon til familier med særlig tyngende omsorgsarbeid, jf. hol. § 3-6 og § 3- 2 første ledd nr. 6 bokstav c. Barne- og avlastningsboliger regnes som omsorgsinstitusjon med heldøgns helse- og omsorgstjenester, jf. forskrift om kommunal helse- og omsorgsinstitusjon § 1 første ledd bokstav a.

2.3  Habiliteringen/opplæringen skal være forsvarlig

Helse- og omsorgstjenester som tilbys eller ytes etter helse- og omsorgstjenesteloven skal være forsvarlige, jf. hol. § 4-1. Forsvarlighetskravet er en rettslig standard, som betyr at innholdet bestemmes av normer utenfor loven. I tolkningen av hva som er forsvarlig inngår blant annet anerkjent fagkunnskap, faglitteratur, faglige retningslinjer og allmenngyldige samfunnsetiske normer. I dette tilsynet bygger det faglige innholdet på følgende normerende produkter fra Helsedirektoratet:

• nasjonal veileder for oppfølging av personer med store og sammensatte behov,
• nasjonal veileder om barn og unge med habiliteringsbehov
• nasjonal veileder for rehabilitering, habilitering, individuell plan og koordinator
• nasjonal veileder for gode helse- og omsorgstjenester til personer med utviklingshemming

Et fellestrekk for de faglige anbefalingene i disse veilederne er at god praksis er å jobbe tverrfaglig, målrettet og systematisk overfor personer med sammensatte behov.

2.4  Krav om individuelt tilpasset habilitering/opplæring

Individuelt tilpassede tjenester bidrar til å oppnå forsvarlige tjenester og til å oppfylle barnets og foreldrenes rett til medvirkning og informasjon etter pasient- og brukerrettighetsloven (pbrl.) kapittel 3.

For habilitering/opplæring er brukerinvolvering, medvirkning og informasjonsutveksling viktig i hele prosessen. Det vil si at barnet/foreldrene får informasjon og kan medvirke både når tjenester skal planlegges, gjennomføres, evalueres og korrigeres.

2.5  Tverrfaglig samarbeid og koordinering av tiltak

Tverrfaglig samarbeid skal understøtte forsvarlige tjenester, og er regulert flere steder i helse- og omsorgslovgivningen. Det følger av forsvarlighetskravet i hol. § 4-1 bokstav a at kommunen skal tilrettelegge tjenestene slik at den enkelte pasient eller bruker gis et helhetlig og koordinert helse- og omsorgstjenestetilbud. Bestemmelsen stiller krav til koordinering og samarbeid internt, med andre etater og andre tjenestenivåer og tilsvarer kommunens plikt til å samarbeid og samordning hol. § 3- 4.

Andre bestemmelser som skal understøtte koordinerte tjenester av betydning for dette tilsynet, er hol. § 7-1 om individuell plan og §§ 7-2 og 7-2 a om koordinator og barnekoordinator.

En viktig begrunnelse for krav til samarbeid og koordinering er at det er flere kjente risikofaktorer forbundet med samarbeid og overganger internt og eksternt. I planlegging av tjenester skal det legges vekt på å minimere risikofaktorer forbundet med samhandling internt og eksternt, ifølge forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten § 6 bokstav e.

2.6  Krav til styringssystem som sikrer tjenester i henhold til krav fastsatt i lov og forskrift

Kommunen har etter hol. § 3-1 tredje ledd en plikt til å planlegge, gjennomføre, evaluere og korrigere virksomheten, slik at tjenestenes omfang og innhold er i samsvar med krav i lov og forskrift. Denne plikten går også frem av helsetilsynsloven § 5, som pålegger enhver virksomhet som yter helse- og omsorgstjenester å opprette internkontrollsystem. Internkontrollsystemet omtales i forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten som styringssystem: Begrepet er i stor grad sammenfallende med kravene til internkontroll, men omfatter også krav til systematisk arbeid med kvalitetsforbedring og pasient- og brukersikkerhet, samt oppfyllelse av pasientrettigheter. Hvordan en virksomhet skal oppfylle kravet til et styringssystem må vurderes konkret, jf. forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten § 5:

Styringssystemet skal være tilpasset virksomhetens størrelse, egenart, aktiviteter og risikoforhold, og ha det omfang som er nødvendig. Hvordan pliktene etterleves, skal dokumenteres i den form og det omfang som er nødvendig ut ifra virksomhetens art, aktiviteter, risikoforhold og størrelse. Vi legger til grunn at kompleksiteten i tjenestene til barn i en barne- og avlastningsbolig tilsier at de fleste styringstiltakene må være skriftlige.

Innholdet i kravet til styringssystemet er nærmere beskrevet i forskriften §§ 6 til og med 9. I dette tilsynet har vi særlig sett på følgende styringskrav:

2.6.1  Krav til kompetanse

En viktig forutsetning for at habilitering/opplæring skal være forsvarlig, er at ansatte har nødvendig kompetanse sett opp mot barnas behov. Det følger av hol. § 4-1 om forsvarlighet at kommunen skal tilrettelegge med tilstrekkelig fagkompetanse i tjenestene. Dette er nærmere omtalt i forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten § 6 bokstav f og 7 bokstav b. Der det er iverksatt kompetansetiltak skal virksomheten kontrollere at tiltakene har effekt og korrigere tiltakene om nødvendig, jf. § 8 bokstav c og § 9 bokstav b.

2.6.2  Krav til planer, dokumentasjon og informasjonsflyt for å sikre forsvarlig og omforent praksis

Barne- og avlastningsboligen må ha en plan for hvordan barnet skal få dekket sine behov under oppholdene. En slik plan skal inkludere barnets behov for mål og tiltak for habilitering/opplæring. En slik plan for gjennomføringen omtales i pasientjournalforskriften § 6 første ledd bokstav d som en behandlingsplan. I barne- og avlastningsboliger benyttes som oftest begrepet tiltaksplan. Det er ingen formkrav til en slik plan, men den skal være en del av pasientjournalen.

For å sikre individuell, forsvarlig og omforent praksis må det være beskrevet hvordan tiltak skal gjennomføres (rutiner og prosedyrer), jf. forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten § 7 bokstav c. Rutiner og prosedyrer som beskriver gjennomføringen bør inngå i selve tiltaksplanen for at planen skal være et hensiktsmessig verktøy for ansatte. Informasjon om bruk av hjelpemidler, der dette er nødvendig må også være beskrevet i tiltaksplanen.

For å sikre informasjonsflyt om endringer i barnets behov skal det være utarbeidet rutiner for hvordan informasjon skal innhentes og utveksles. Rutinene må omfatte samarbeid med foreldre, de ulike arenaene barna oppholder seg og relevante instanser. Det skal videre være rutiner som omhandler hvordan muntlig rapportering og dokumentasjon i barnets journal skal foregå.

Journalføringen skal være i tråd med helsepersonelloven (hpl) § 40 og pasientjournalforskriften §§ 5 til og med 8. Det er i helse- og omsorgstjenesteloven § 5-10 presisert at både kommunen og virksomheten som har avtale med kommunen skal sørge for at journal- og informasjonssystemene er forsvarlige.

3.   Beskrivelse av faktagrunnlaget

Her gjøres det rede for hvordan virksomhetens aktuelle tjenester fungerer, inkludert virksomhetens tiltak for å sørge for at kravene til kvalitet og sikkerhet for tjenestemottakerne blir overholdt.

Sør-Varanger kommune ligger i Øst-Finnmark, og har et innbyggertall på 9850, hvorav 3500 bor i Kirkenes. Kommunalsjef helse, omsorg og velferd leder det aktuelle tjenesteområdet, og inngår i kommunens strategiske ledelse, under kommunedirektøren som er kommunens øverste administrative leder.

Under tjenesteområdet helse, omsorg og velferd finner man blant annet tjenester for funksjonshemmede (TFF), som er delt inn i avdelingene Monumentveien omsorgsboliger team 1, Monumentveien omsorgsboliger team 2 og AvAk aktivitets- og avlastningssenter (AvAk).

Avdelingsleder ved AvAk rapporterer i linje til enhetsleder for TFF, som igjen er underlagt kommunalsjef helse, omsorg og velferd.

AvAk er en avlastningsinstitusjon og dagaktivitetstilbud rettet blant annet mot foreldre som har barn med ulike funksjonsnedsettelser, og som er vurdert til å ha særlig tyngende omsorgsoppgaver. De barn og unge som tildeles avlastningsopphold har større omsorgsbehov enn andre, og behov for tettere oppfølging eller veiledning fra voksenpersoner.

AvAk holder til i nybygde, romslige lokaler på Skytterhusfjellet, hvor de flyttet inn i 2020. Det er ni avlastningsrom og en botreningsleilighet i bygget. I tillegg er det felleskjøkken, flere stuer/oppholdsrom, lekserom/bibliotek, aktivitets-/musikkrom, treningsrom, sanserom og utearealer. Avdelingen legger vekt på godt samarbeid med hjemmet, og benytter appen/programmet Jodacare for å gjøre kommunikasjon mellom hjem og avlastning så sømløs som mulig.

Avdelingen ledes av avdelingsleder, som under seg har tre fagansvarlige vernepleiere/miljøterapeuter. De fagansvarlige har kontortid to dager i uken. Det foreligger stillingsbeskrivelser for assistenter og vernepleiere i TFF, samt funksjonsbeskrivelser for avdelingsledere, enhetsledere og kommunalsjef.

Avdelingen bruker systemet Colibo som del av sitt internkontrollsystem, her finner man ulike generelle rutiner/prosedyrer, eksempelvis rutine for oppstart av avlastningstjenester, rutine for oppfølging av ernæring i avlastningsboligen og lignende. Videre foreligger det en rutine for ansvarsfordeling i Tjenesten for funksjonshemmede for oppfølging av forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten.

Tjenesten for funksjonshemmede har utarbeidede opplæringsrutiner og opplæringsskjema, hvor det legges opp til tre opplæringsvakter, en evaluering/gjennomgang med veiledningsansvarlig etter ca 20 vakter og etter ca 60 vakter. Det foreligger en definert møtestruktur, hvor blant annet personalmøter, avdelingsledermøter, brukermøter og faggruppemøter inngår. Brukermøter planlegges og administreres av primærgruppen. Av rutinen for primærgruppe fremgår hvordan primærgruppen skal arbeide med tiltaksbeskrivelser/rutiner for tjenesteutøvelse hos enkeltbrukere.

Det er også utarbeidet mal for årshjul, som alle tjenestemottakere i TFF skal ha i sin pasientjournal. Løpende tjenesteytelse dokumenteres i Profil, og det foreligger en rutine i Colibo for dokumentasjon i journal.

Har AvAk tilstrekkelig informasjon om barnets situasjon og behov?

Avdelingen har utarbeidet et informasjonsskriv til familier som innvilges avlastning. Her beskrives også avlastningsboligens behov for samarbeid med andre instanser som skole, barnehage, barnevern, fysio-/ergoterapi, lege osv. Avdelingen innhenter rutinemessig samtykke fra foresatte til at informasjon kan deles mellom aktuelle tjenester. Det beskrives i intervjuer at man informerer godt om behovet for samarbeid, og at erfaring tilsier at foreldre samtykker til informasjonsdeling.

Videre foreligger det skriftlige prosedyrer for kartlegging av nye barn som skal inn i avlastningsboligen. Det fremgår tydelig av intervjuene at disse prosedyrene er i bruk. Man utarbeidet ved AvAk et eget kartleggingsskjema etter at man erfarte at TFFs generelle kartleggingsskjema ikke var tilstrekkelig godt egnet til å kartlegge barn.

Det kommer frem i intervjuer at det også gjennomføres en kartleggingssamtale med foresatte, og at også barnet deltar dersom dette er hensiktsmessig. Den videre dialogen med foresatte tilpasses etter de foresattes ønsker. Mange benytter Jodacare, og noen bruker andre kommunikasjonsformer etter eget ønske. Dette bekreftes også i samtaler Statsforvalteren har hatt med foresatte. Intervjuobjekter beskriver at samarbeidet med skole er utfordrende, men at det er satt i gang prosesser for å forsøke å bedre samarbeidet.

Bruker AvAk informasjonen til å identifisere behov for habilitering/opplæring og til å utforme mål og tiltak for barna?

Det enkelte barns mål og eventuelle delmål på ulike områder står beskrevet i Profil. Tiltaksbeskrivelser, altså beskrivelser av prosedyrer som skal gjennomføres for å oppnå definerte mål, står til en viss grad beskrevet i Profil, men fremgår i større grad i det enkelte barns perm. I permen kan det også fremgå flere eller andre mål enn det som står i Profil.

Det kommer frem i intervjuer at de ansatte benytter både perm og Profil når de oppdaterer seg på barnas tiltak. Det er imidlertid ikke alltid samsvar mellom Profil og perm.

Flere av barna har godt utformede mål og tiltak for habilitering/opplæring.

Gjennomfører AvAk tiltak for habilitering/opplæring?

Det følger av AvAks rutine for dokumentasjon i journal, at journalen er en forutsetning for ytelse av god og forsvarlig helsehjelp, og at journalen skal kunne brukes ved evaluering og igangsettelse av nye tiltak. Journalføringen ved AvAk er imidlertid av varierende kvalitet. Der hvor tiltaksbeskrivelsene i Profil er gode, er kvaliteten på løpende journal bedre. Dette tilsier at tiltak for habilitering/opplæring gjennomføres i den grad de er beskrevet.

Mangelfull journalføring gjør det i noen tilfeller vanskelig å vurdere om tiltak gjennomføres i tråd med tiltaksbeskrivelsene. AvAk har samtidig en god prosedyre for journalføring, og det fremkommer i intervjuer at primærkontakter, fagansvarlige og ledere den senere tid har hatt stort fokus på utfordringer knyttet til journalføring.

Det prioriteres at fagansvarlige vernepleiere/miljøterapeuter i stor grad jobber direkte med de barna de er fagansvarlige for. Derfor har de også oppdatert informasjon om selve tjenesteytelsen.

Evaluerer og korrigerer AvAk mål og tiltak for habilitering/opplæring?

AvAk har gode planer for evaluering og korrigering av mål og tiltak. Halvårsevalueringer skal gjennomføres av fagansvarlig, disse skal blant annet baseres på månedlige evalueringer av Profil, gjennomført av primærkontaktene. Det skal gjennomføres primærgruppemøter ca en gang per måned, og fagansvarlige og avdelingsleder har ukentlige statusmøter. Referater fra statusmøter og primærgruppemøter legges i vaktperm som de ansatte går gjennom i vaktskiftet.

Det er ikke en entydig rutine eller praksis for hvor og hvordan alle evalueringer (og eventuelle endringer i tiltak) som gjøres, skal dokumenteres. Ikke alle halvårsevalueringer som skulle vært gjennomført gjenfinnes i Profil eller er dokumentert andre steder.

Primærkontaktene gjennomfører en månedlig gjennomgang av journalføringen i Profil. Denne gjennomgangen fremstår som en evaluering av selve journalføringen heller enn av barnets utvikling som følge av gjennomførte tiltak. Ikke alle halvårsevalueringer som skulle vært gjennomført, gjenfinnes i Profil eller er dokumentert andre steder.

Det fremgår av intervjuer at det ikke alltid er tid til å gjennomføre evalueringer som planlagt, grunnet lite personell og behov for at fagtid omgjøres til tid i miljøet.

Tilstedeværende og aktiv ledelse, samt fagansvarlige/primærkontakter som arbeider tett med barna, gjør det mulig å justere mål og tiltak løpende.

4.   Vurdering av faktagrunnlaget opp mot aktuelt lovgrunnlag

I dette kapittelet vurderer vi fakta i kapittel 3 opp mot lovbestemmelsene i kapittel 2.

Habilitering er definert som tidsavgrensede, planlagte prosesser med klare mål og virkemidler, hvor flere aktører samarbeider om å gi nødvendig bistand til brukerens egen innsats for å oppnå best mulig funksjons- og mestringsevne, selvstendighet og deltakelse sosialt og i samfunnet. Et fellestrekk for de faglige anbefalingene i ulike nasjonale veiledere som omfatter barn med funksjonsnedsettelser, er at god praksis innebærer å jobbe tverrfaglig, målrettet og systematisk overfor personer med sammensatte behov.

Har AvAk tilstrekkelig informasjon om barnets situasjon og behov?

Kravet om å ha tilstrekkelig informasjon om barnets situasjon og behov er en del av plikten til å planlegge tjenester basert på faglige vurderinger. Relevante opplysninger er nødvendig for at avlastningsboligen skal kunne identifisere barnets behov for habilitering/opplæring.

Statsforvalteren vurderer at AvAk har gode rutiner for innhenting av informasjon om barna som er tildelt avlastningstjenester. Rutinene legger opp til tett samarbeid med foresatte, spesielt ved oppstart av tjenesten, samt at man rutinemessig innhenter samtykke til at informasjon kan deles mellom ulike relevante deler av tjenesteapparatet. Vi vurderer at den innhentede informasjon i kartlegging- og utredningsfasen legges til grunn når barnets spesifikke tjenestetilbud i AvAk konkretiseres.

Bruker AvAk informasjonen til å identifisere behov for habilitering/opplæring og til å utforme mål og tiltak for barna?

Barn med opphold i barne- og avlastningsboliger har behov for en rekke tiltak, herunder tiltak for habilitering/opplæring. I den faglige prosessen med å innhente opplysninger om barnets situasjon inngår det å identifisere barnets behov for å utvikle og opprettholde funksjons- og mestringsevne. Dette omfatter å fange opp allerede fastsatte mål og iverksatte tiltak, avdekke behov for nye tiltak, inkludert tiltak som skal gjelde spesielt under oppholdet i barne- og avlastningsboligen. Resultatet av den faglige vurderingen skal dokumenteres i barnets journal og inngå i en plan for barnets opphold i barne- og avlastningsboligen

Statsforvalteren vurderer at AvAk bruker informasjonen som er innhentet om barna til å utforme mål og tiltak tilpasset det enkelte barns behov.

Gjennomfører AvAk tiltak for habilitering/opplæring?

Det at mål- og tiltaksbeskrivelser til en viss grad er ulike i Profil og i barnets perm utgjør en svakhet når det gjelder gjennomføring av mål- og tiltak, fordi det øker risikoen for at tiltak gjennomføres ulikt av ulike ansatte. Journalføring av gjennomføringen av tiltak er noe svak. Dette gjør det vanskelig definitivt å slå fast hvordan gjennomføringen av habilitering/opplæring foregår.

Det fremgår imidlertid av intervjuer og skriftlig dokumentasjon at de fagansvarlige i stor grad jobber direkte med barna de er fagansvarlige for, og at tjeneste på den måten forsikrer seg om at tiltak gjennomføres i tråd med plan, og at de ansatte jobber likt. Statsforvalteren vurderer etter dette at AvAk gjennomfører tiltak for habilitering/opplæring.

Evaluerer og korrigerer AvAk mål og tiltak for habilitering/opplæring?

Der planleggingen og gjennomføringen i utgangspunktet er i henhold til god praksis, kan konsekvensene av å ikke følge med på praksis og eventuelle endringer hos barnet, medføre at tjenestene over tid ikke lenger er i samsvar med barnets behov. For habilitering/opplæring kan konsekvensene bli at tiltak gjennomføres uten at det gir bedring i funksjonsnivå, eller at det fører til negativ utvikling for barnet.

Forholdene ved AvAk ligger godt til rette for at evaluering og korrigering av mål og tiltak skal kunne gjennomføres på en systematisk og etterrettelig måte. Det fremgår imidlertid at fagtid iblant må omgjøres til arbeid i miljøet, og at planlagte evalueringer enten ikke gjennomføres, ikke dokumenteres eller gjennomføres på en mindre hensiktsmessig måte.

Det er samtidig tydelig at tjenestens organisering, ved at fagansvarlig både arbeider tett med barna og har turnus tilrettelagt for jevnlig fagtid, innebærer at man justerer mål og tiltak løpende, slik at barna faktisk får habilitering/opplæring i tråd med sine behov, og eventuelle endringer i behov.

Statsforvalteren har ikke funnet grunnlag for å si at manglende dokumentasjon, og eventuell manglende gjennomføring, av vedtatte planer for evalueringer har medført at man ikke evaluerer og korrigerer mål og tiltak. Dette på tross av at vi ikke alltid finner skriftliggjorte, jevnlige evalueringer. Vår vurdering er etter dette at AvAk evaluerer og korrigerer mål og tiltak for habilitering/opplæring.

5.   Statsforvalterens konklusjon

Her presenterer vi konklusjonen av vår undersøkelse, basert på vurderingene i kapittel 4.

Det ble ikke avdekket lovbrudd under tilsynet. Tilsynet er derfor avsluttet.

Med hilsen

Rune Hermansen (e.f.)
assisterende fylkeslege

Sunniva Helena Sømhovd
seniorrådgiver helse og omsorg

Alle tilsynsrapporter fra dette landsomfattende tilsynet

2022–2023 Barne- og avlastningsboliger habilitering/opplæring i samsvar med barnas behov

Søk etter tilsynsrapporter

Søk