Rapport - tilsyn - prostatakreftforløp - Universitetssykehuset Nord-Norge HF 2024

Statsforvalteren i Troms og Finnmark har gjennomført tilsyn med Universitetssykehuset Nord-Norge HF (UNN HF) sin organisering og gjennomføring av pasientforløp for pasienter som henvises med mistanke om prostatakreft. I forbindelse med tilsynet gjennomførte Statsforvalteren tilsynsbesøk ved UNN HF Tromsø fra 04.09.23 til 08.09.23.

Under tilsynet undersøkte Statsforvalteren om UNN HF sørger for at prostatakreftforløp blir utført i samsvar med aktuelle lovkrav, slik at pasientene får trygge og forsvarlige tjenester.

Tilsynet ble gjennomført som del av årets planlagte tilsyn initiert av Statsforvalteren.

Statsforvalterens konklusjon:

Universitetssykehuset Nord-Norge HF har ikke systemer for å få oversikt over praksis for vurderinger av henvisninger, fastsettelse av frist for oppstart utredning/behandling, utredningsforløp, samhandling eller ulikheter i praksis mellom sykehusene i Harstad, Narvik og Tromsø for pasienter som henvises med mistanke om prostatakreft.

Manglende system for å innhente informasjon om praksis og kvalitet, og manglende rapporteringsrutiner gjør at ledelsen har begrenset oversikt over kvaliteten og praksis på området. Ledelsen har dermed begrenset informasjon om hva som fungerer bra, hva som må forbedres, og hva som er nødvendige forbedringstiltak.

Dette gjør at det er risiko for at det kan oppstå ubegrunnede forskjeller og uønsket variasjon i utredningsforløpene. Virksomheten vil ikke kunne fange opp eventuell svikt i tjenesten, eller iverksette nødvendige tiltak.

Dette er lovbrudd på:

Spesialisthelsetjenesteloven § 2-2, jf. spesialisthelsetjenesteloven § 3-4 a og forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten.

1.     Tilsynets tema og omfang

I dette kapittelet beskriver vi hva som ble undersøkt i tilsynet.

Statsforvalteren i Troms og Finnmark har gjennomført tilsyn med Universitetssykehuset Nord-Norge HF sin organisering og gjennomføring av pasientforløp for pasienter som henvises med mistanke om prostatakreft.

Tilsynet har blitt gjennomført som en systemrevisjon. Dette innebærer at Statsforvalteren har undersøkt og vurdert om UNN HF har etablert systematisk styring/interkontroll som sikrer forsvarlige tjenester til pasienter som henvises til UNN HF med mistanke om prostatakreft.

Tilsynet er innrettet mot den del av pasientforløpet som strekker seg fra mottak av henvisning til oppstart behandling eller utelukkelse av kreftsykdom. Tilsynet har dermed vært innrettet mot oppstarts- og utredningsfasene i pasientforløpet. Dette er faser som er helt avgjørende for at pasientene skal få gode og trygge tjenester.

Under tilsynsbesøket har vi sett på UNN HF sin praksis for:

• Mottak og vurderinger av henvisninger
• Overholdelse av frist for oppstart av nødvendig helsehjelp
• Utredning og diagnostisering
• Tid til oppstart behandling
• Informasjon og medvirkning

Gjennom tilsynet har vi undersøkt om sykehusets praksis er i samsvar med krav til pasientsikkerhet og kvalitet i tjenestene, og om pasientforløpene er preget av god fremdrift, kontinuitet og kvalitet i de ulike fasene.

Ved tilsynet står kravene til forsvarlig virksomhet og retten til nødvendig helsehjelp sentralt, sammen med kravene til systematisk styring og ledelse, og kvalitetsforbedring.

2.     Aktuelt lovgrunnlag for tilsynet

Statsforvalteren er gitt myndighet til å føre tilsyn med spesialisthelsetjenesten, etter helsetilsynsloven § 4.

Et tilsyn er en kontroll av om virksomheten er i samsvar med lov- og forskriftsbestemmelser. Vi gir derfor her en oversikt over kravene som ble lagt til grunn i tilsynet.

2.1  Forsvarlighetskravet

Det er et grunnleggende krav til helsetjenesten at helsehjelpen som ytes er forsvarlig. Kravet om forsvarlighet fremgår av lov om spesialisthelsetjenesten m.m. (spesialisthelsetjenesteloven) § 2-2.

Bestemmelsen lyder:

«Helsetjenester som tilbys eller ytes i henhold til denne loven skal være forsvarlige. Spesialisthelsetjenesten skal tilrettelegge sine tjenester slik at personell som utfører tjenestene, blir i stand til å overholde sine lovpålagte plikter, og slik at den enkelte pasient eller bruker gis et helhetlig og koordinert tjenestetilbud.»

Kravet til forsvarlighet er en rettslig standard. Dette innebærer at innholdet i forsvarlighetskravet bestemmes av normer utenfor loven. Forsvarlighetskravet for helsetjenesten er forankret i anerkjent fagkunnskap, faglige retningslinjer og allmenngyldige samfunnsetiske normer. Innholdet i forsvarlighetskravet endrer seg derfor i takt med utviklingen av fagkunnskap, ny teknologi og endringer i verdioppfatning.

Beskrivelsene i Helsedirektoratets publikasjoner gir uttrykk for nasjonale helsemyndigheters oppfatning av hva som er god praksis og hvilke prioriteringer som er i samsvar med vedtatt politikk for helsetjenestene. Faglige retningslinjer og veiledere kan være ett av flere bidrag til å gi forsvarlighetskravet et innhold.

Følgende publikasjoner fra Helsedirektoratet og Helse- og omsorgsdepartementet er særlig aktuelle for dette tilsynet:

• Veileder til forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten (IS-2620)
• Forskrift om prioritering av helsetjenester, rett til nødvendig helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten, rett til behandling i utlandet og om klagenemnd (prioriteringsforskriften)
• Nasjonalt handlingsprogram for prostatakreft, utgitt av Helsedirektoratet
• Prostatakreft – pakkeforløp

2.2  Plikt til systematisk ledelse og kvalitetsforbedring

Forskrift 28. oktober 2016 nr. 1250 om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten beskriver virksomhetens plikt til å arbeide systematisk for kvalitetsforbedring og pasientsikkerhet. Denne plikten fremgår også av spesialisthelsetjenesteloven § 3-4 a.

Forskriften setter krav til at daglige arbeidsoppgaver blir planlagt, organisert, utført og forbedret i samsvar med krav fastsatt i, eller i medhold av helselovgivningen. Plikten til systematisk arbeid med kvalitetsforbedring og pasient- og brukersikkerhet er utdypet i §§ 6-9 i forskriften.

Ledere på alle organisatoriske nivåer i helseforetaket må legge til rette for, og følge opp, at helsetjenestene er i tråd med gjeldende regelverk og av god nok kvalitet. Det innebærer at ledelsen må ha kunnskap om kvaliteten på virksomhetens tjenester, inkludert oversikt over risiko og uønskede hendelser, for å kunne iverksette riktige tiltak for å redusere risiko og ivareta pasientsikkerheten, se rundskriv I-2/2013 om lederansvar i sykehus, kapittel 2, og veileder til forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten (IS-2620).

Kravet til forsvarlighet som rettes mot virksomheter omfatter flere forhold som sammenfaller med kravet til ledelse og kvalitetsforbedring, herunder systematisk arbeid for å ivareta pasientsikkerhet.

2.3  Informasjon og pasientmedvirkning

Helseinstitusjoner som omfattes av spesialisthelsetjenesteloven, har plikt til å sørge for at det gis informasjon som pasienten og/eller pårørende har rett til å motta etter pasient- og brukerrettighetsloven, jf. Spesialisthelsetjenesteloven § 3-11.

Pasientmedvirkning i helsetjenesten er regulert i pasient- og brukerrettighetsloven og forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten.

Etter pasient- og brukerrettighetsloven §§ 3-1 og 3-2 skal pasienter få nødvendig informasjon om sin helsetilstand og tjenestetilbudet, og pasienten har rett til å medvirke ved gjennomføringen av helsetjenester. Medvirkningens form skal tilpasses pasientens evne til å gi og motta informasjon.

Informasjon om eget pasientforløp i tråd med pasient- og brukerrettighetsloven § 3-2 er en sentral pasientrettighet. Informasjon til pasienter må gis på en måte som gjør at pasienten kan forstå den, og personellet skal tilstrebe å sikre seg at pasienten har forstått innholdet i og betydningen av informasjonen, jf. pasient- og brukerrettighetsloven § 3-5.

I forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten §§ 6 til 9 stilles det krav om at virksomheten gjør bruk av erfaringer fra pasienter i arbeidet med forbedring av virksomheten.

Det forventes derfor at tilbakemeldinger fra pasienter/ pårørende benyttes i helseforetakets kontinuerlige kvalitetsforbedring på lik linje med informasjon om andre deler av tjenesten.

2.4  Vurdering av henvisninger og fastsettelse av frist

Det følger av pasient- og brukerrettighetsloven (heretter pbrl.) § 2-1 b annet ledd, at spesialisthelsetjenesten i løpet av vurderingsperioden etter § 2-2 første ledd, skal fastsette en frist for når pasienten senest skal få nødvendig helsehjelp. Fristen skal settes i samsvar med det faglig forsvarlighet krever.

Videre følger det av pbrl. § 2-2 at pasient som henvises til spesialisthelsetjenesten, innen 10 virkedager etter at henvisningen er mottatt av spesialisthelsetjenesten, skal få informasjon om pasienten har rett til nødvendig helsehjelp jf. § 2-1 b annet ledd. Vurderingen skal skje på grunnlag av henvisningen, og ved mistanke om alvorlig eller livstruende sykdom har pasienten rett til raskere vurdering. Pasienten skal informeres om tidspunkt for når utredning eller behandling skal settes i gang. Tidspunktet for oppstart av utredning eller behandling skal settes før fristen for når nødvendig helsehjelp senest skal gis, jf. § 2-1 b annet ledd.

3.     Beskrivelse av faktagrunnlaget

Her gjøres det rede for hvordan virksomhetens aktuelle tjenester fungerer, inkludert virksomhetens tiltak for å sørge for at kravene til kvalitet og sikkerhet for tjenestemottakerne blir overholdt.

3.1  Helseforetakets organisering

Universitetssykehuset Nord-Norge HF er organisert med sykehus i Tromsø, Narvik og Harstad. Alle sykehusene har somatiske enheter med urologisk spesialistkompetanse.

Utredning av prostatasykdommer, inkludert prostatakreft, er underlagt Kirurgi-, kreft- og kvinnehelseklinikken. Utredning gjøres ved alle de tre sykehusene, og henvisninger til urologisk fagområde fordeles etter geografisk tilhørighet. Sykehuset i Tromsø var per tidspunktet for tilsynet den eneste lokalisasjonen som gjorde transperineale biopsier, og pasienter fra Harstad og Narvik ble derfor henvist til Tromsø for denne undersøkelsen.

I Tromsø gjøres utredning av prostatakreft ved avdeling for urologi, endokrin og plastikkirurgi. Urologisk legeseksjon er underlagt denne avdelingen, og alle legene som arbeider med utredning av prostatakreft i Tromsø er tilknyttet denne seksjonen.

I Harstad og Narvik gjøres utredning av prostatakreft ved de kirurgiske avdelingene ved sykehusene. Legene som arbeider med utredning av prostatakreft på disse sykehusene er underlagt avdelingslederne for de kirurgiske avdelingene.

I utredning og behandling av prostatakreft er også røntgenavdelingen involvert, samt avdeling for klinisk patologi.

Per tidspunkt for tilsynet hadde foretaket inngått en avtale om kjøp av MR-undersøkelser og tolkninger av MR-undersøkelser med en privat aktør. Statsforvalterne fant ikke at det forelå forsinkelser knyttet til denne delen av pasientforløpene for de undersøkte pasientene.

Systematisk styring

Organiseringen og gjennomføringen av prostatakreftforløpene i foretaket ligger i utgangspunktet til urologisk legeseksjon i Tromsø, og de kirurgiske avdelingene i Harstad og Narvik.

I Tromsø rapporterer seksjonsleder for urologisk legeseksjon til avdelingsleder for avdeling for urologi, endokrin og plastikkirurgi. Avdelingsleder rapporterer til klinikksjef. I Harstad og Narvik rapporterer avdelingslederne direkte til klinikksjef. Klinikksjef rapporterer til administrerende direktør ved UNN. Rapporteringen omhandler i hovedsak driftsmessige forhold, og forhold knyttet til pakkeforløp og forløpstider.

I intervju og dokumentgjennomgang fremkommer det at det ikke er etablert prosedyrer eller rutiner for hvilken informasjon som skal rapporteres om kvaliteten i forløpene, eller praksis i forløpene, utover forløpstider og tall fra Kreftregisteret. Videre fremkommer det at informasjon om praksis for utredning av pasientene ikke rapporteres til avdelingsledere, klinikksjef, eller foretaksledelsen, og at opplysninger om dette heller ikke etterspørres. Dette gjør også at ledelsen har begrenset oversikt over kvaliteten og praksis ved de ulike lokalisasjonene.

3.2  Mottak og vurdering av henvisninger, overholdelse av frist, utredning og diagnostisering

Det er etablert prosedyre for mottak og vurdering av henvisninger. Det er urologer som vurderer henvisninger og setter frist.

Narvik

Narvik sykehus hadde per tidspunkt for tilsynet innlemmet 4 pasienter i pakkeforløp for prostatakreft i 2023.

Statsforvalteren gjennomgikk 17 pasientjournaler for pasienter fra Narvik. Dette som følge av at foretaket ikke hadde flere pasienter i det aktuelle journaluttrekket. Av de 17 henvisningene Statsforvalteren gjennomgikk, ble 12 vurdert innen 10 dager. Alle henvisningene ble vurdert av urolog, eller LIS-lege.

Under halvparten av pasientene fikk fastsatt frist innen 6 uker (8 av 17). De fleste pasientene fikk time innen fastsatt frist (14 av 17).

Nesten alle pasienten fikk time hos urolog før det ble sendt henvisning til MR-undersøkelse.

Det ble tatt biopsier av rundt halvparten av pasientene (8 av 17), og majoriteten av biopsiene ble tatt rektalt i Narvik (5 av 8). Ut fra det Statsforvalteren kunne finne av dokumentasjon ble 5 av 17 pasienter diskutert i MDT-møte.

Harstad

Harstad sykehus hadde 28 pasienter innlemmet i pakkeforløp prostatakreft i 2023. Statsforvalteren gjennomgikk 30 pasientjournaler for pasienter fra Harstad.

Av de 30 henvisningene Statsforvalteren gjennomgikk, ble 25 vurdert innen 10 dager. Alle henvisningene ble vurdert av urolog.

Majoriteten av pasientene fikk fastsatt frist innen 6 uker (23 av 30), og de fleste pasientene fikk time innen fastsatt frist (27 av 30).

Majoriteten av pasienten ble henvist til MR-undersøkelse før første time hos urolog (minimum 17 av 30).

Det ble tatt biopsier av 23 av 30 pasienter. Over halvparten av biopsiene ble tatt rektalt i Narvik.

Ut fra det Statsforvalteren kunne finne av dokumentasjon ble 15 av 30 pasienter diskutert i MDT- møte.

Tromsø

Statsforvalteren gjennomgikk 30 pasientjournaler for pasienter fra Tromsø.

En av disse ble tatt ut ettersom forløpet ble ansett å ikke treffe kriteriene for tilsynet.

Alle henvisningene Statsforvalteren gjennomgikk ble vurdert innen 10 dager, og alle henvisningene ble vurdert av urolog eller LIS-lege.

Majoriteten av pasientene fikk fastsatt frist innen 6 uker (27 av 29), og 28 av 29 pasienter fikk time innen fastsatt frist.

Majoriteten av pasienten ble henvist til MR-undersøkelse før første time hos urolog (22 av 29). Det ble tatt biopsier av 23 av 29 pasienter.

Ut fra det Statsforvalteren kunne finne av dokumentasjon ble 11 av 29 pasienter diskutert i MDT- møte.

Ulikheter i praksis ved sykehusene

I intervju og dokumentgjennomgang fremkom det at det var en forskjell i tallgrunnlaget og praksis for utredning av pasienter som er henvist med mistanke om prostatakreft mellom sykehusene i Tromsø, Harstad og Narvik, uten at Statsforvalteren kan se at det foreligger begrunnelse for dette. Dette gjør seg gjeldende med tanke på antall pasienter som er tatt inn i pakkeforløp, antall biopsier som er tatt på de ulike lokalisasjonene, metodikk for biopsi, fastsettelse av frist for oppstart utredning, hva utredningen består i og dokumentasjon av vurderinger.

Statsforvalteren fant blant annet at:

• Det var variasjon i antall pasienter som var tatt inn i pakkeforløpet. Narvik hadde frem til dato for tilsynsbesøket 4 Harstad hadde til sammenligning 28 pasienter. I 2022 hadde Narvik 13 pasienter som ble tatt inn i pakkeforløpet. Harstad hadde samme år betydelig flere.
• Det var ulikheter i fastsettelse av frist for oppstart utredning/behandling, der det for flere pasienter i Narvik ble satt frist over 6 uker, enn i Harstad og Tromsø. Over halvparten av pasientene i Narvik fikk fastsatt frist over 6 uker (9 av 17). Til sammenligning fikk 76 prosent av pasientene (23 av 30) i Harstad og 93 prosent av pasientene (27 av 29) i Tromsø fastsatt frist innen 6 uker.
• Pasienter som ble henvist til UNN Narvik ble rutinemessig satt opp til time hos urolog før det ble gjennomført MR. For pasienter som ble henvist til UNN Harstad og UNN Tromsø ble det til sammenligning som oftest gjennomført MR før første oppmøte hos urolog.
• Det ble tatt færre biopsier av pasientene i Narvik (8 av 17) enn pasienter i Harstad (23 av 30) og Tromsø (23 av 29). Søk på prøver som er kodet med T77100 (prostata) og P11430 (nålebiopsier) for årene 2018 – 2022 fordelt på sykehus viste også at det var ulikheter i antall pasienter som det ble tatt biopsier av lokalt:

Antall pasienter som det ble tatt biopsier av lokalt

År/Sykehus	Tromsø	Narvik	Harstad	Hammerfest	Kirkenes
2018	212	16	53	26	23
2019	203	8	44	52	27
2020	267	14	53	57	23
2021	242	19	43	55	34
2022	255	33	46	47	45
2023	229	7	31	31	14

• I intervju fremkom det at det var ulikheter i praksis mellom de ulike
• Det var til dels stor variasjon i dokumentasjon av vurderinger i forløpet. Statsforvalteren fant herunder blant annet at:
  • Begrunnelse for at frist settes over 6 uker ikke alltid dokumenters i journal, at informasjon om frist ikke alltid sendes til pasient, og at flere pasientbrev inneholdt feil informasjon om prosedyrer (som for eksempel at det skulle tas transrektale vevsprøver).
  • Det var variasjon ved valg av utredningsmetodikk, avslutning av pasienter og formell risikogruppevurdering, inkludert klinisk T-stadium, uten at begrunnelse for dette var dokumentert i pasientjournal.

• Det var relativt stor variasjon i undersøkelser som ble gjort som del av utredning av denne pasientgruppen (forundersøkelse hos urolog, MR, biopsi) uten at vi kunne gjenfinne at begrunnelse for dette var dokumentert i journal.

3.3  Samhandling

Samhandling internt i foretaket, mellom Tromsø, Harstad og Narvik

Foretaket har ikke etablert faste møtepunkter mellom avdelingene eller sykehusene i Tromsø, Harstad og Narvik når det gjelder prostatakreftforløp, utover MDT-møter.

I intervju og dokumentgjennomgang fremkom det at det ikke er etablert samarbeidsfora i, eller mellom det ulike sykehusene, der praksis for vurderinger av henvisninger, fastsettelse av frist for oppstart utredning/behandling, utredningsforløp, eller ulikheter i praksis mellom sykehusene i Harstad, Narvik og Tromsø er tema, eller diskuteres.

Det foreligger heller ikke rutiner for hvordan samhandling om utredning av pasientene skal skje.

Samhandling med Finnmarkssykehuset HF

Universitetssykehuset Nord-Norge HF har etablert et samarbeid med Finnmarkssykehuset HF angående denne pasientgruppen. Samarbeidet er formalisert i en skriftlig avtale mellom foretakene.

Multidisiplinære team (MDT)

Statsforvalteren har ikke mottatt skriftlig retningslinje eller prosedyre for MDT-møter.

I skriftlig redegjørelse fra foretaket, og intervju, fremkommer det at det gjennomføres ukentlige MDT-møter hver mandag klokken 13.30. Møtet er felles for UNN Tromsø, Harstad og Narvik, og

Finnmarkssykehuset HF. Møtet administreres av foreløpskoordinator som får meldt inn pasienter fra urologer og onkologer. På møtet deltar urologer og onkologer, samt radiologer og patologer etter nærmere avtale.

På møtene diskuteres oppmeldte pasienter i plenum, og det besluttes videre behandling og oppfølging. I møtet besluttes det også hvem som har ansvar for å dokumentere vurderingene, og hvem som skal følge opp pasienten videre.

Alle urologene/onkologene er ansvarlig for å melde inn egne pasienter som skal drøftes på møtet.

Det er foreligger ikke skriftlige prosedyrer, eller retningslinjer som angir hvilke pasienter eller problemstillinger som skal diskuteres på møtene. I intervju fremkom det også at det var ulikheter i praksis for hvilke pasienter som ble meldt opp og dokumentasjon av vurderinger som ble gjort i møtene.

4.     Vurdering av faktagrunnlaget opp mot aktuelt lovgrunnlag

I dette kapittelet vurderer vi fakta i kapittel 3 opp mot lovbestemmelsene i kapittel 2.

Etter en samlet vurdering av informasjon fra virksomhetens styringsdokumenter, journalgjennomgang og intervju, er det Statsforvalterens vurdering at foretaket ikke har et system for å få oversikt over praksis for vurderinger av henvisninger, fastsettelse av frist for oppstart utredning/behandling eller utredningsforløp for prostatakreft. Det er heller ikke utarbeidet et system for å fange opp informasjon om kvaliteten i de ulike forløpene eller oversikt over samhandling mellom involverte enheter.

Foretaket har ikke etablert prosedyrer eller rutiner for hvilken informasjon som skal rapporteres om praksis eller kvaliteten i forløpene, utover forløpstider og tall fra Kreftregisteret. Informasjon om praksis og kvalitet etterspørres ikke av foretakets ledelse, og informasjonen rapporteres heller ikke. Det er dermed ikke etablert rapporteringsrutiner til helseforetakets ledelse som kan danne grunnlag for vurdering av status og utvikling i tjenesten.

Manglende system for å fange opp informasjon om praksis og kvalitet, og manglende rapporteringsrutiner gjør at ledelsen har begrenset oversikt over kvaliteten og praksis på området. Ledelsen har dermed begrenset informasjon om hva som fungerer bra, hva som må forbedres, og hva som er nødvendige forbedringstiltak. Nødvendige forbedringstiltak kan som følge av dette heller ikke iverksettes.

Statsforvalteren finner videre at det foreligger ulikheter i utredningsforløpene for pasienter som henvises til Universitetssykehuset Nord-Norge HF med mistanke om prostatakreft, avhengig av hvilket sykehus de henvises til, uten at vi kan se at ulikhetene er begrunnet.

Foretaket gjennomfører ikke faste møter der kvalitet og praksis er tema, og det foreligger ikke rutiner for hvordan samhandling om utredning av pasientene skal skje. Det er videre ikke etablert samarbeidsfora i, eller mellom, de ulike sykehusene der praksis for vurdering av henvisning, fastsettelse av frist eller praksis for utredning diskuteres, og det gjennomføres ikke noe strukturert samarbeid mellom lokalisasjonene. Disse elementene gjør at det kan oppstå ubegrunnede forskjeller mellom utredningen/behandlingen pasientene mottar ved de ulike sykehusene.

5.     Statsforvalterens konklusjon

Her presenterer vi konklusjonen av vår undersøkelse, basert på vurderingene i kapittel 4.

Statsforvalterens konklusjon:

Universitetssykehuset Nord-Norge HF har ikke systemer for å få oversikt over praksis for vurderinger av henvisninger, fastsettelse av frist for oppstart utredning/behandling, utredningsforløp, samhandling eller ulikheter i praksis mellom sykehusene i Harstad, Narvik og Tromsø for pasienter som henvises med mistanke om prostatakreft.

Manglende system for å innhente informasjon om praksis og kvalitet, og manglende rapporteringsrutiner gjør at ledelsen har begrenset oversikt over kvaliteten og praksis på området. Ledelsen har dermed begrenset informasjon om hva som fungerer bra, hva som må forbedres, og hva som er nødvendige forbedringstiltak.

Dette gjør at det er risiko for at det kan oppstå ubegrunnede forskjeller og uønsket variasjon i utredningsforløpene. Virksomheten vil ikke kunne fange opp eventuell svikt i tjenesten, eller iverksette nødvendige tiltak.

Dette er lovbrudd på: Spesialisthelsetjenesteloven § 2-2, jf. spesialisthelsetjenesteloven § 3-4 a og forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten.

Statsforvalteren mottok tilbakemelding fra UNN HF i brev av 01.10.24, hvor det ble redegjort for tiltak som har vært arbeidet med det siste året siden tilsynet ble gjennomført. Det ble også redegjort for en pågående prosess for å sikre samkjøring mellom de ulike lokasjonene, og det arbeides med funksjonsfordeling mellom lokasjonene. Prosessen er forankret i ledelsen.

På bakgrunn av tilbakemeldingen fra UNN HF, tiden som er gått siden tilsynet ble gjennomført og kvalitetsforbedring som har skjedd siden da, vil tilsynet avsluttes med dette. Vi legger til grunn at UNN HF følger opp videre prosess i forbedringsarbeidet etter tilsynet.

Med hilsen

Anne Grethe Olsen (e.f.)
fylkeslege / helse- og sosialdirektør

Ingvild Myrvang
Seniorrådgiver/jurist

 

Fagrevisor: Cathrine Ditlefsen, ass. fylkeslege
Fagrevisor: Gro Aandahl Sørgård, ass. fylkeslege, Statsforvalteren i Nordland