Rapport fra tilsyn med Gaivuona suohkan/Kåfjord kommunes langsiktige og systematiske arbeid etter folkehelseloven for å fremme barn og unges psykiske helse 2024

Tilsynet ble gjennomført 13.06.2024 og er et ledd i et landsomfattende tilsyn initiert av Statens helsetilsyn. Statsforvalteren undersøkte i hvilken grad kommunen arbeider i tråd med forventningene til det langsiktige og systematiske folkehelsearbeidet i henhold til folkehelseloven §§ 5-7 og § 30. Det vises til formålet i folkehelseloven § 1, som lyder:

«Formålet med denne loven er å bidra til en samfunnsutvikling som fremmer folkehelse, herunder utjevner sosiale helseforskjeller. Folkehelsearbeidet skal fremme befolkningens helse, trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold og bidra til å forebygge psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse.

Loven skal sikre at kommuner, fylkeskommuner og statlige helsemyndigheter setter i verk tiltak og samordner sin virksomhet i folkehelsearbeidet på en forsvarlig måte. Loven skal legge til rette for et langsiktig og systematisk folkehelsearbeid.»

Tilsynet startet med en spørreundersøkelse til samtlige kommuner i landet. Deres kommune ble valgt ut for intervjuer for utfyllende informasjon.

Statsforvalteren ba om at eventuelle kommentarer til faktagrunnlaget ble formidlet til oss innen 15.08.2024. Vi mottok ingen kommentarer/innsigelser fra Kåfjord kommune.

1.  Tilsynets tema og formål

Tema for tilsynet er kommunens langsiktige og systematiske folkehelsearbeid for å fremme god psykisk helse hos barn og unge. Tilsynet er avgrenset til folkehelselovens §§5, 6, 7 og 30. Målgruppen for tilsynets tema er avgrenset til barn og unge 0-18 år.

Gjennom tilsynet vil vi få et landsomfattende tilstandsbilde av om kommunene har oversikt over barn og unges helsetilstand og faktorer i oppvekst- og levekårsforhold som påvirker deres psykiske helse, om dette gjenspeiles i kommunens planarbeid og om det følges opp med relevante tiltak.

Det er mange undersøkelser som viser en økt forekomst av psykisk uhelse hos barn og unge. Tidlig innsats er viktig i et folkehelseperspektiv, og for å bidra til et bærekraftig samfunn på sikt. Temaet understøtter også regjeringens satsing på å fremme psykisk helse og livskvalitet jf.

Folkehelsemeldinga (Meld. St. 15 (2022-2023)).

2.  Gjennomføring

Første del av tilsynet var i form av et spørreskjema til alle landets kommuner. På bakgrunn av dette, og lokalkunnskap, har Statsforvalteren valgt ut noen kommuner for dybdeintervjuer. Hensikten er å få en bedre innsikt i og forståelse av om, og hvordan, kommunen ivaretar det langsiktige og systematiske arbeidet for å fremme barn og unges psykiske helse, og om det er forankret i ledelsen.

Rapporten bygger på informasjonen som er kommet frem gjennom spørreundersøkelse, aktuelle dokumenter og samtaler med ledere og medarbeidere i ulike sektorer.

3.  Aktuelt lovgrunnlag for tilsynet

Statsforvalterens hjemmel til å føre tilsyn med kommunens folkehelsearbeid følger av folkehelseloven § 31. Det følger av bestemmelsen at Statsforvalteren skal føre tilsyn med lovligheten av kommunens og fylkeskommunens oppfyllelse av plikter pålagt i eller i medhold av folkehelseloven §§ 4 til 9, 20, 21 og 27 til 30 og kommuneloven § 25-1. Reglene i kommuneloven kapittel 30 gjelder for denne tilsynsvirksomheten.

Med utgangspunkt i folkehelselovens krav, har statsforvalter undersøkt kommunens langsiktige og strategiske arbeid for å fremme god psykisk helse for barn og unge. Det skal ikke konkluderes med lovbrudd eller ikke i dette tilsynet. Vi vil imidlertid gi en vurdering av i hvilken grad kommunen arbeider i tråd med forventningene til det langsiktige og systematiske folkehelsearbeidet i folkehelseloven §§ 5-7 og § 30.

Folkehelseloven § 5 første og andre ledd lyder:

Kommunen skal ha nødvendig oversikt over helsetilstanden i befolkningen og de positive og negative faktorer som kan virke inn på denne. Oversikten skal blant annet baseres på:

1. opplysninger som statlige helsemyndigheter og fylkeskommunen gjør tilgjengelig etter § 20 og 25,
2. kunnskap fra de kommunale helse- og omsorgstjenestene, helse- og omsorgstjenesteloven § 3-3 og
3. kunnskap om faktorer og utviklingstrekk i miljø og lokalsamfunn som kan ha innvirkning på befolkningens

Oversikten skal være skriftlig og identifisere folkehelseutfordringene i kommunen, herunder vurdere konsekvenser og årsaksforhold. Kommunen skal særlig være oppmerksom på trekk ved utviklingen som kan skape eller opprettholde sosiale eller helsemessige problemer eller sosiale helseforskjeller.

Folkehelseloven § 6 lyder:

Oversikten etter § 5 annet ledd skal inngå som grunnlag for arbeidet med kommunens planstrategi. En drøfting av kommunens folkehelseutfordringer bør inngå i strategien, jf. Plan og bygningsloven § 10-1.

Kommunen skal i sitt arbeid med kommuneplaner etter plan- og bygningsloven kapittel 11 fastsette overordnede mål og strategier for folkehelsearbeidet som er egnet til å møte de utfordringer kommunen står overfor med utgangspunkt i oversikten etter § 5 annet ledd.

Folkehelseloven § 7 første ledd lyder:

Kommunen skal iverksette nødvendige tiltak for å møte kommunens folkehelseutfordringer, jf. § 5. Dette kan blant annet omfatte tiltak knyttet til oppvekst- og levekårsforhold som bolig, utdanning, arbeid og inntekt, fysiske og sosiale miljøer, fysisk aktivitet, ernæring, skader og ulykker, tobakksbruk og alkohol- og annen rusmiddelbruk. Folkehelseloven §30 lyder:

Kommunen og fylkeskommunen skal ha internkontroll etter reglene i kommuneloven § 25-1 med krav fastsatt i eller i medhold av denne loven.

4.  Beskrivelse av kommunens arbeid med det langsiktige og systematiske folkehelsearbeidet med å fremme god psykisk helse hos barn og unge

Kåfjord/Gáivuotna er en kommune i Nord-Troms. Kåfjord ligger på østsiden av Lyngenfjorden i Nord- Troms, og grenser i sør-øst mot Finland. De tre største tettstedene er bygdene Manndalen, Birtavarre og kommunesenteret Olderdalen.

Kåfjord kommune er en flerkulturell kommune. Området har over generasjoner vært møteplass for samisk, kvensk og norsk kultur, og inngår i språkforvaltningsområdet.

1. januar 2024 hadde Kåfjord 1974 innbyggere, 302 av disse er i aldersgruppen 0-17 år. En befolkningsframskriving gjort av SSB viser en forventet nedgang i antall innbyggere i

tiårene som kommer. Folkehelseprofilen viser per 2023 en befolkningssammensetning med signifikant færre barn under 18 år enn landsgjennomsnittet.

Det er tre barnehager og to grunnskoler, i tillegg til en privat barne- og ungdomsskole i Kåfjord. Kommunen er organisert i fire seksjoner:

• Oppvekst (barnehager og skoler inkludert kulturskole, barnevern og ungdomskontakt)
• Helse (helsestasjon, psykolog, legekontor m.)
• Miljø-, drift- og utvikling (beredskap, bygg- og eiendom, jord, skog, miljø, kultur, samisk språk og språksenter mm.)
• Økonomi.

Kommunalsjefene inngår i kommunedirektørens ledergruppe. Kommuneoverlege er organisatorisk plassert i kommunedirektørens stab, kommunen har en nyopprettet stilling som folkehelsekoor

I forkant av tilsynet har kommunen besvart en undersøkelse. Undersøkelsen er besvart av kommuneoverlege. Kommunen har kopi av egne svar fra spørreundersøkelsen.

Statsforvalteren har gjennomgått aktuelle dokumenter som kommunen har oversendt eller som er hentet fra kommunens hjemmeside (se vedlegg). Det har ikke vært mulig å gjennomføre samtaler med kommunens ungdomsråd i forbindelse med tilsynet.

Det ble gjennomført gruppeintervju med 6 ansatte i kommunen. Intervjuet ble gjennomført på Teams hvor 5 av de de kommunalt ansatte satt i samme rom, 1 deltok fra sitt kontor.

Statsforvalteren deltok på teams fra sine kontorsteder (se vedlegg).

Oversikt over utfordringsbildet

Kommunen har et skriftlig kunnskapsgrunnlag over status fra 2023 og et skriftlig oversiktsdokument over folkehelse- og påvirkningsfaktorer fra 2023. I tillegg har kommunen et mandat for langsiktig, målrettet og strategisk satsning på barn og unge i Kåfjord 2021/2022.

Oversiktsdokumentet over folkehelse- og påvirkningsfaktorer er utarbeidet tverrfaglig og tverrsektorielt av kommuneoverlege, ergoterapeut, kommune- og arealplanlegger og kultur-, idretts- og friluftskonsulent.

Kommunen har samlet inn og benyttet relevant informasjon for videre analyser og vurdering av årsaker og konsekvenser, og funn er vurdert opp mot tidligere tall. Kommunen har gjennomført Ungdata-kartlegging hvert tredje år og har dermed tilgjengelig god kunnskap om barn og unges psykiske helse og trivsel.

Kommunen har identifisert og beskrevet særskilte forhold og utfordringer i oppvekstmiljøet i Kåfjord som tilsier at kommunen bør ha fokus på barn og unges psykiske helse. Flere er ensomme og opplever utenforskap, det er flere som ikke er fornøyde med fritidstilbud og skolen. Det er også færre som tror de vil fullføre videregående skole eller ta høyere utdanning. Det er videre færre som tror de vil få et godt og lykkelig liv og i tillegg beskrives en bekymringsfull økning i bruk av alkohol.

Dette er beskrevet i kunnskapsgrunnlaget og i de kommunale planene.

Kåfjord er en kommune med stor samisk befolkning, noe som tilsier at kommunen må ha et ekstra blikk på psykisk helse hos samiske barn og unge. Kommunen beskriver dette i kunnskapsgrunnlaget og i planverket, og det fremkommer i intervju at det er en bevissthet omkring temaet.

Planarbeid og medvirkning

Funn i oversiktsdokumentet gjenfinnes i planstrategi og i planverket for øvrig. Kommunen har vedtatt mål og strategier for folkehelsearbeidet.

Undersøkelsen i forkant av tilsynet ble besvart av kommuneoverlegen. Kommuneoverlegen er organisert i stab underlagt kommunedirektør. I intervju kommer det frem at kommuneoverlegen ikke fullt ut blir tatt med i strategisk planlegging. Kommunepsykolog er delaktig i folkehelsearbeidet.

Kommunen har en tverrfaglig og tverrsektoriell gruppe «Team barn og unge», som har jobbet frem mandatet for kommunens langsiktige, målrettede og strategiske satsning på barn og unge. Under intervju kommer det frem at det ikke er vanskelig å innhente informasjon fra eller involvere andre aktuelle seksjoner og ansatte under arbeidet med planverket.

Kommunen vurderer selv at de har høy kompetanse og engasjement for å jobbe systematisk med planer, men at det kan være mangel på ressurser for å få jobbet så systematisk og grundig som ønsket. I intervju sies det at «alle tannhjulene er ikke på plass for å jobbe systematisk» og at det ikke er «helt flyt i tannhjulene».

Kåfjord kommune har et ungdomsråd bestående av 10 faste medlemmer, ungdomsrådet velger hver høst en representant til hvert av kommunens råd og utvalg, hvor ungdomsrådets representant har tale- og forslagsrett. Kåfjord har også barnas kommunestyre, hvor representantene velges av elevrådene i skolene, og en nettbasert ungdomsklubb/møtested, Kåfjord Meta, som også benyttes som arena for dialog med ungdommene. Kommunen opplyser i intervju at de samarbeider mye med barn og unge i forbindelse med utvikling av planverket, både med ungdomsrådet, men også gjennom Kåfjord Meta.

Statsforvalteren fikk dessverre ikke snakket med barn- ungerepresentanter under tilsynet i Kåfjord kommune da det ikke var mulig å løse dette i praksis. Dette handlet blant annet om at tidspunkt for tilsynet krasjet med eksamenstid og annet innhold i skolene, samt sykdom blant representanter i ungdomsrådet. Vi har derfor ikke fått brukerrepresentantenes innspill knyttet til tema.

Tiltak og evaluering

Kommunens kunnskapsgrunnlag gjenfinnes i kommunale delplaner som i Strategisk oppvekstplan - Kåfjordsekken og Kommunedelplan helse og omsorg, og tiltak er beskrevet både i delplanene og i Mandat for langsiktig, målrettet og strategisk satsning på barn og unge. Kommunen har i tillegg utformet tiltak knyttet til ivaretakelse av det samiske perspektivet i folkehelsesammenheng.

Det opplyses i intervju at folkehelsearbeidet følges opp av kommuneledelsen, men på grunn av utskifting i ledelsen har noe av arbeidet vært forsinket. Det er faste ledermøter med kommunedirektøren, hvor lederne informerer om hva de jobber med.

Kommunen svarte i undersøkelsen at de ikke evaluerer eller gjennomfører internkontroll. Dette bekreftes ikke i intervju, da det opplyses om at de evaluerer på hver sine områder. Kommunen har ikke en egen rutine for internkontroll og evaluering av folkehelsearbeidet.

5.  Statsforvalterens tilbakemelding og kommentar

Folkehelseloven skal bidra til en samfunnsutvikling som fremmer folkehelse, herunder utjevne sosiale helseforskjeller. Folkehelseloven skal danne et grunnlag for bedre samordning av folkehelsearbeid på tvers av sektorer og mellom kommuner, fylkeskommuner og statlige myndigheter. Loven skal legge til rette for et langsiktig og systematisk folkehelsearbeid.

Det skal ikke konkluderes med lovbrudd eller ikke i tilsynet. Med utgangspunkt i folkehelselovens krav, har statsforvalter undersøkt kommunens langsiktige og strategiske arbeid for å fremme god psykisk helse for barn og unge, og vil gi en tilbakemelding på dette. Tilbakemeldingen bygger på informasjon fra spørreundersøkelsen, kommunale dokumenter (se vedlegg) og intervjuer.

I tilsynet har Statsforvalteren undersøkt om kommunen;

• Har oversikt over positive og negative faktorer som kan påvirke barn og unges psykiske
• Følger opp oversikten i planarbeidet med mål, strategier og utbedrende
• Iverksetter nødvendige tiltak for å møte utfordringene for barn og unges psykiske

Kåfjord kommune har et oppdatert oversiktsdokument som også inkluderer faktorer med betydning for barn og unges psykiske helse. Kommunen har gjort vurderinger og prioriteringer i et folkehelseperspektiv og har på bakgrunn av dette utarbeidet mål og strategier for folkehelsearbeidet på dette området.

Dokumentene fremstår som relevant ut fra kommunens utfordringer sett fra statsforvalterens side, og Statsforvalteren kan ikke se at det er store mangler i kunnskapsgrunnlaget når det gjelder identifiserte faktorer knyttet til barn og unges psykiske helse. Vi har imidlertid ikke fått innspill fra ungdomsrådet på hva de anser som utfordringer i kommunen.

Vi ser videre at kommunen har utarbeidet relevante tiltak, men det er uklart for oss om kommunen systematisk evaluerer innsatsen og tiltakene som er vedtatt for å fremme god psykisk helse hos barn og unge og i så tilfelle hvordan.

Et avgjørende element i det systematiske folkehelsearbeidet er evaluering. Evaluering av folkehelsearbeidet og av konkrete tiltak gir kunnskap om hva som virker og hva som ikke virker, slik at kommunen kan endre mål og planer i tråd med at kunnskapen endres. Evalueringer av folkehelsetiltak kan ha som formål å undersøke hvilken effekt tiltak har hatt, årsaker, grad av gjennomføring og brukererfaringer.

Det er viktig at kommunens folkehelsearbeid ivaretas i et samarbeid mellom ulike fagdisipliner, eksempelvis kompetanse innenfor samfunnsmedisin, samfunnspsykologi, annet helsefag, planfag, folkehelsevitenskap, teknisk, jus med mer. Undersøkelsen i Quest-back ble besvart av en person alene, noe som resulterte i at ikke alle svarene i undersøkelse samsvarte med det vi fikk kjennskap til under intervjuet. Statsforvalteren vurderer allikevel at Kåfjord i stor grad søker å jobbe tverrfaglig og tverrsektorielt, men at dette kan begrenses av tilgjengelige ressurser i kommunen.

Det bør videre klargjøres hvordan den samfunnsmedisinske kompetansen skal benyttes i det systematiske folkehelsearbeidet. Kommuneoverlegen er medisinskfaglig rådgiver for kommunen, og det er en samfunnsmedisinsk stillingshjemmel. Samfunnsmedisin er en egen spesialitet for leger og er et fag som omfatter medisinske sammenhenger på systemnivå hvor folkehelse er sentralt.

Oppgaven som medisinskfaglig rådgiver er hjemlet i helse- og omsorgstjenesteloven § 5-5. Kravet om at kommunen skal ha nødvendig samfunnsmedisinsk kompetanse er hjemlet i Lov om folkehelsearbeid § 27. Det er kommunens oppgave å sikre at kommuneoverlegefunksjonen bidrar med samfunnsmedisinske vurderinger i folkehelsearbeidet, og det bør foreligge rutiner for den tverrsektorielle involveringen dette fordrer.

Da vi ikke fikk snakket med barn-/ungerepresentanter under tilsynet er det uklart for oss i hvor stor grad Kåfjord involverer barn og unge og hvordan dette samarbeidet fungerer. Fra kommunens side presenteres det at dette foregår i stor grad, men vi har ikke fått bekreftet det fra brukersiden.

Barn og unges erfaringer kan gi viktig kunnskap inn i folkehelsearbeidet. For å få barn og unges stemme inn i folkehelsearbeidet anbefales et tett samarbeid med barn- og ungerepresentanter. Generelt kjenner vi til at det finnes mye potensiale i ungdomsrådene som kan komme med viktige bidrag inn i alle deler av prosessen i det systematiske folkehelsearbeidet.

Vi takker for godt samarbeid i forbindelse med tilsynet og håper at vår veiledning kan være til hjelp i det videre systematiske folkehelsearbeidet i kommunen.

Med hilsen

Anne Grethe Olsen (e.f.)
fylkeslege / helse- og sosialdirektør

Marie Varsi Pedersen
fung. leder for sosial- og velferdsseksjonen

Vedlegg: Gjennomføring av tilsynet

I dette vedlegget omtaler vi hvordan tilsynet ble gjennomført, og hvem som deltok. Varsel om tilsynet ble sendt 15.05.2024.

Tilsynsbesøket ble gjennomført på teams med Gaivuona Suohkan/Kåfjord kommune 13.06.24.

En del dokumenter var tilsendt og gjennomgått på forhånd, mens andre dokumenter ble mottatt i etterkant av tilsynet. Noen dokumenter er hentet fra kommunens hjemmeside. Følgende dokumenter ble gjennomgått og vurdert som relevante for tilsynet:

• Oversikt over folkehelse- og påvirkningsfaktorer i Kåfjord kommune 2023
• Status: Kunnskapsgrunnlag for Gáivuotna-Kåfjord-Kaivuono kommune 2023
• Kommuneplanens samfunnsdel 2015-2027
• Kommunal planstrategi 2020-2023
• Kommunedelplan helse og omsorg i Kåfjord kommune 2023-2035
• Kommuneplanens arealdel 2015-2027
• Mandat Langsiktig, målrettet og strategisk satsning på barn og unge i Kåfjord
• kommune: Utformet av team barn og unge 2021/2022 Beskrivelse av aktuell
• tematikk og forslag til tiltaksplan
• Oppstart samfunnsdel. Forenklet planstrategi og planprogram samfunnsdel for GáivuotnaKåfjord-Kaivuono kommune 2024-2027 (fra kommunens hjemmeside)
• Strategisk oppvekstplan Gàivuona suohkan/ Kåfjord kommune mot 2025 -
• GÀIVUONALÀVKA/KÅFJORDSEKKEN (fra kommunens hjemmeside)
• Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv (fra kommunens hjemmeside)
• Samhandlingsmodellen (fra kommunens hjemmeside) I tabellen under gir vi en oversikt over hvem som ble

Ikke publisert her

Disse deltok fra tilsynsmyndigheten

• seniorrådgiver/jurist, Borghild Espenes, helse- og sosialavdelingen, Statsforvalteren i Troms og Finnmark, revisor
• seniorrådgiver/jurist, Sølvi Melum, oppvekst- og barnevernsavdelingen, Statsforvalteren i Troms og Finnmark, revisor
• seniorrådgiver/spesialsykepleier, Marie Varsi Pedersen, helse- og sosialavdelingen, Statsforvalteren i Troms og Finnmark, revisjonsleder

Alle tilsynsrapporter fra dette landsomfattende tilsynet

2024 Folkehelsearbeidet til kommunen for å fremme god psykisk helse hos barn og unge

Søk etter tilsynsrapporter

Søk