Rapport fra tilsyn med kommunens plikt til å gi opplysning, råd og veiledning etter sosialtjenesteloven i Nordreisa kommune, ved Nav Nordreisa 2025
Oppfølging av tilsynet
Ved dette tilsynet ble det avdekt lovbrudd/avvik. Kontakt etaten som har utført tilsynet for status på lovbruddet/avviket.
Statsforvalteren gjennomførte tilsyn med Nordreisa kommune og besøkte i den forbindelse Nav Nordreisa fra 22.10.2024 til 24.10.2024. Vi undersøkte om Nordreisa kommune sørger for at kommunens plikt til å gi opplysning, råd og veiledning etter sosialtjenesteloven §17 blir utført i samsvar med aktuelle lovkrav slik at brukerne får trygge og gode tjenester.
Tilsynet ble gjennomført som del av et landsomfattende tilsyn initiert av Statens helsetilsyn.
Statsforvalteren sendte 10.02.25 utkast til rapport til kommunen med kopi til Nav-kontoret, der vi varslet om at vi ville pålegge retting av lovbrudd. Vi ba om at eventuelle kommentarer, innsigelser og innspill til rapporten. Dersom kommunen ved Nav-kontoret allerede hadde iverksatt tiltak for å rette lovbrudd ba vi dem også beskrive dette.
Statsforvalteren mottok 11.03.25 tilbakemelding på foreløpig rapport. Verken kommunen eller Nav-kontoret hadde andre kommentarer eller innsigelser til foreløpig rapport, enn feil beskrivelse av Nav-kontorets saksbehandlingssystem for sosiale saker. Dette er rettet opp i endelig rapport.
I tilbakemeldingen ble det derimot redegjort for forbedringsarbeidet som er iverksatt for å lukke lovbrudd. Nav-kontoret har fått på plass nye rutiner både for å sikre tilgjengelighet til tjenesten og journalføring av dialog med brukerne. Det er også utarbeidet ny vedtaksmal for tjenesten. Det kjøres nå månedlige rapporteringer slik at kommunen og Nav-leder kan følge med på at tiltakene fungerer, og at eventuelle svikt i tjenesteutøvelsen avdekkes og korrigeres. Det er innført tydelige rutiner for melding og oppfølging av avvik. Nav-kontoret har opprettet en «kvalitetshåndboken» i tråd med lov og forskrift og kontorets endringer i sin praksis.
Statsforvalteren i Troms og Finnmark har kommet til at Nav Nordreisa har brutt sosialtjenesteloven §§ 4, 5, 17 og 41, forvaltningsloven §§ 11, 11d, 17 og 23 og kommuneloven § 25-1. Dette brevet er derfor også et vedtak om å pålegge retting av lovbrudd i samsvar med kommuneloven § 30-4.
Et pålegg vil innebære at lovbruddene skal rettes innen 30.06.2025. Nordreisa kommune oppfordres til å gi tilbakemelding på denne fristen for å oppfylle et eventuelt pålegg. I kapittel 6 vises det til opplysninger om hva pålegg om retting i denne saken vil innebære.
Statsforvalterens konklusjon:
I dette tilsynet ble det avdekket lovbrudd både på tilgjengelighet av tjenesten, forsvarlig beslutning og oppstart av tjenesten og forsvarlig oppfølging. Mangelfull styring og ledelse av tjenesten har medført at svikt i tjenesteutøvelsen ikke har blitt avdekket og fulgt opp.
Vi vurderer at de tiltakene kommunen og Nav-kontoret har iverksatt etter vårt tilsynsbesøk, herunder styringstiltak for å avdekke og korrigere eventuelle svikt i fremtidig tjenesteutøvelse, i stor grad vil sørger for at tjenesten framover vil gis i samsvar med aktuelle lovkrav. Statsforvalteren vil likevel påpeke at nye rutiner og igangsatte tiltak må gjøres kjent i kontoret og tas i bruk over tid, for å sikre at praksis endres og at tjenesten ytes i henhold til aktuelle lovkrav.
Tilgjengelighet til tjenesten.
- Kommunen ved Nav Nordreisa har fått på plass rutine for hvordan innbyggere og brukere som kan ha behov for økonomisk rådgivning identifiseres og informeres.
- Det er fremdeles usikkert om Kommunen ved Nav Nordreisa gir systematisk informasjon om tjenesten til alle som kan ha rett på den.
Nav-kontorets praksis må føre til at innbyggere som har eller står i fare for å få økonomiske problemer, får informasjon om tjenesten så tidlig som mulig. Videre må praksisen gi brukere muligheten til selv å vurdere om de ønsker tjenesten.
Forsvarlig beslutning og oppstart av tjenesten
- Nav Nordreisa har etter tilsynsbesøket utarbeidet nye maler for vedtak om tjenesten økonomisk rådgivning til personer som mottar tjenesten. Vedtak som fattes, skal inneholde oppstartstidspunkt og begrunnelse.
- Ny rutiner innebærer at alle veiledere skal fatte vedtak etter § 17, der tjenesten ytes og alle veilederne skal kunne foreta vurdering av sakens kompleksitet og hastegrad.
Manglende vedtak fører til tap av klagerett på blant annet avslag, ventetid og oppstart av tjenesten. For sen oppstart av tjenesten kan få konsekvenser som tvangssalg av eiendom, utleggstrekk og stengt strøm som igjen vil øke belastningen for den enkelte og dens familie. For få vedtak fører til manglende oversikt over hvor mange som trenger eller mottar tjenesten og om tjenesten blir gitt i tide.
Forsvarlig oppfølging
- Nav Nordreisa har innført rutiner som innebærer dokumentasjon av opplysninger i hver enkelt sak. Journalnotat, samtalereferat og lignende skal inneholde opplysninger om den enkelte brukers situasjon og behov.
Skriftliggjøring av opplysninger om helhetlige kartlegginger og planmessig oppfølging knyttet til økonomisk rådgivning er nødvendig for kontrollering og etterprøving av innhold i tjenesten og sikring av en kontinuitet i arbeidet
Styring og ledelse
- Etter vårt tilsynsbesøk har Nav Nordreisa satt i gang arbeidet med oppdatering og utvikling av rutiner og gjennomføre opplæring. Og med dette innføre en felles forståelse av hvordan den økonomiske rådgivningen skal gjennomføres.
- Ledelsen skal følge med på at praksisen er i tråd med regelverket ved å godkjenne alle vedtak i henhold til fastsatt sjekkliste.
- Rutinemessig skal det gjennomføres stikkprøvekontroll basert på tilfeldig utplukk.
- Ledelsen skal i større grad benytte saksbehandlingsverktøyet Velferd som styringsverktøy for å skaffe seg bedre oversikt og forhindre avvik i saksbehandlingen.
- Avvik skal meldes til Nav leder som har ansvar for å vurdere, følge opp og lukke avvikene.
De planlagte tiltakene innen oppfølging og kontroll av tjenesten, vil kunne føre til at ledelsen følger med på at tjenesten utføres i henhold til gjeldende regelverk, og en vil fange opp feil i praksisen og dermed kunne foreta de endringer som er nødvendig.
1. Tilsynets tema og omfang
I dette kapittelet beskriver vi hva som ble undersøkt i tilsynet.
Statsforvalteren har undersøkt og vurdert om tjenesten økonomisk rådgivning til personer i en vanskelig økonomisk situasjon er forsvarlig.
Statsforvalteren har undersøkt om:
- Nav-kontoret gjør tjenesten økonomisk rådgivning tilgjengelig
- Nav-kontoret fatter skriftlig vedtak om tjenesten og starter opp tjenesten til riktig tid
- Nav-kontoret sørger for en forsvarlig oppfølging av tjenesten økonomisk rådgivning
Statsforvalterens tilsyn er gjennomført som en systemrevisjon. Det betyr at Statsforvalteren har ført tilsyn med hvordan kommunen gjennom styring og ledelse oppfyller kravene til forsvarlig økonomisk rådgivning.
Brukerens meninger om og erfaringer med tjenestetilbudet i kommunen er viktig informasjon for tilsynsmyndighetene. Statsforvalteren har derfor hatt samtale med et utvalg brukere i dette tilsynet.
2. Aktuelt lovgrunnlag for tilsynet
Statsforvalteren er gitt myndighet til å føre tilsyn med sosiale tjenester i Nav, etter sosialtjenesteloven § 9.
Et tilsyn er en kontroll av om virksomheten er i samsvar med lov- og forskriftsbestemmelser. Vi gir derfor her en oversikt over kravene som ble lagt til grunn i tilsynet.
Statsforvalteren har myndighet til å føre tilsyn med kommunens oppfyllelse av plikter etter lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen (sosialtjenesteloven), jf. sosialtjenesteloven § 9. Etter bestemmelsen kan det også føres tilsyn med kommunens internkontroll med plikter etter kapittel 4, jf. lov om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven) § 25-1.
Økonomisk rådgivning er en del av tjenesten opplysning, råd og veiledning som er hjemlet i sosialtjenesteloven § 17. I følge § 4 skal tjenesten skal være forsvarlig. For å kontrollere om tjenesten er forsvarlig har statsforvalteren undersøkt:
Krav til forsvarlig tilgjengelighet til tjenesten
Nav-kontoret gjør tjenesten økonomisk rådgivning tilgjengelig, se sosialtjenesteloven §§ 4, 17, forvaltningsloven § 11 og kommuneloven § 25-1.
Kravet innebærer at kommunen ved Nav-kontoret
- identifiserer personers mulige behov for økonomisk rådgivning
- ikke avviser personer med mulig behov for økonomisk rådgivning ved å henvise til Økonomi- og gjeldsrådgivningstelefonen i Nav eller andre aktører
- gir personer med mulig behov for økonomisk rådgivning tilpasset informasjon ut fra personens forutsetninger og behov, slik at de blir i stand til å søke om tjenesten
- nedtegner og dokumenterer muntlige søknader om økonomisk rådgivning
Krav til forsvarlig beslutning og oppstart av tjenesten
Nav-kontoret fatter skriftlig vedtak om tjenesten og starter opp tjenesten i riktig tid, se sosialtjenesteloven §§ 4, 17, 41, 42 og 43, forvaltningsloven §§ 17 og 23, og kommuneloven § 25-1.
Kravet innebærer at kommunen ved Nav-kontoret
- gir brukeren mulighet til samtale om sitt behov før det fattes vedtak
- fatter skriftlige vedtak om økonomisk rådgivning
- setter frist for oppstart av tjenesten i vedtaket, ut fra brukerens behov og om saken haster
- starter tjenesten ut fra brukerens behov og om saken haster
Krav til forsvarlig oppfølging
Nav-kontoret sørger for en forsvarlig oppfølging av tjenesten økonomisk rådgivning, se sosialtjenesteloven §§ 4, 17 og 42, forvaltningsloven §§ 17 og kommuneloven § 25-1.
Kravet innebærer at kommunen ved Nav-kontoret
- gir brukeren tilbud om samtaler under oppfølgingen
- kartlegger brukerens økonomiske forhold, det vil si inntekter, utgifter, eiendeler/ og gjeld, og om brukeren har prioritert bort nødvendige utgifter
- kartlegger særskilte utgifter til barn, når brukeren har forsørgeransvar
- kartlegger om andre forhold i brukerens livssituasjon kan påvirke valg av tiltak i den økonomiske rådgivningen
- kartlegger i samarbeid med brukeren
- utformer tiltakene i samarbeid med brukeren
- tilbyr økonomisk rådgivning for ulike typer av økonomiske problemer med ulik alvorlighetsgrad
- dokumenterer opplysninger som kommer fram i oppfølgingen, slik at opplysningene kan kontrolleres og etterprøves, og for å sikre kontinuitet i tjenesten
Krav til styring og ledelse
Krav til ledelse, organisering og styring er viktige elementer i kommunens ansvar for å tilby og yte forsvarlige tjenester. God styring og ledelse bidrar til at brukerne får oppfylt sine rettigheter. Det kan derfor være stor risiko for svikt i tjenesteytingen hvis kommunen ikke har tilstrekkelig styring med kvaliteten på tjenestene. Svikten kan få store konsekvenser for den enkelte bruker.
I sosialtjenesteloven § 5 vises det til at kommunen skal ha internkontroll etter reglene i kommuneloven § 25-1. Styringssystemet skal tilpasses virksomhetens størrelse, egenart, aktiviteter og risikoforhold, og ha det omfang som er nødvendig.
3. Beskrivelse av faktagrunnlaget
Her gjøres det rede for hvordan virksomhetens aktuelle tjenester fungerer, inkludert virksomhetens tiltak for å sørge for at kravene til kvalitet og sikkerhet for tjenestemottakerne blir overholdt.
Nordreisa kommune
Nordreisa er en kommune i Troms fylke. Kommunen grenser både til Finnmark fylke og til Finland. Kommunen har ca. 4800 innbyggere og er tre stammers møte med kvensk, norsk og samisk kultur. Kommunesenteret, Storslett, er regionsenter i Nord-Troms.
Kommunens organisering
Kommunedirektøren er kommunens øverste administrative leder. Nav-leder rapporterer direkte til denne. Kommunens strategiske ledergruppe har fast møte hver fredag, der Nav-leder innkalles ved behov. Ellers har kommunens utvidede ledergruppe møter ca. annenhver måned der Nav-leder møter. Tema på disse møtene kan være økonomi, plan, integrering, utenforskap og lignende. Både kommunedirektør og økonomisjef har jevnlige møter med Nav-leder. Kommunen holder øye med «dyrtida» og at Nav-kontoret skal ha kapasitet og levere kvalitet.
Intern organisering i Nav kontoret
Nav Nordreisa har ti ansatte pluss leder. Kontoret er delt inn i to team, ung (under 30 år) og voksen (over 30 år). I tillegg har kontoret ansatt gjeldsrådgiver. Fem av de ansatte jobber tverrfaglig på kommunalt og statlig område. Kontoret har åpent for dropp inn mandager mellom kl.12 og 14. Timebestilling kan foretas alle dager i vanlig kontortid. Telefonnummer for akutte henvendelser er opplyst om på kommunens hjemmeside. Kontoret har en ansatt som spesielt arbeider med oppfølging av flyktninger, da særlig de fra Ukraina. Kontoret skal gjennomføre sosialfaglige møter en gang i uken og også felles kontormøte ukentlig. Nav kontoret har et godt samarbeid med kommunens flyktningetjeneste, helse- og utdanningssektoren. Kontoret opplever en økning i personer som har behov for tjenester etter sosialtjenesteloven. Dette skyldes i stor grad rente- og pris økning, men også oppfølging av flyktninger.
Avvikssystem
Nav kontoret benytter det statlige avvikssystemet. De ansatte har ikke tilgang til kommunalt system. Avvik skal meldes til Nav-leder som håndterer disse og informerer kommune ledelsen ved behov.
Funn fra tilsynet
Tilsynsmyndigheten redegjør videre for de funn som ble avdekket gjennom dokumentgjennomgang, intervju med ansatte, ledere og brukere. Vi sendte ut invitasjon til brukerintervju i syv av sakene. Vi gjennomførte tre intervju i forkant av selve tilsynsbesøket.
Funnene sorteres under tilsynets hovedtema: Tilgjengelighet, forsvarlig beslutning og oppstart, og oppfølging. Vi har fått tilsendt fem vedtak hjemlet i sosialtjenestelovens § 17 og to saker der det ikke er fattet vedtak etter denne bestemmelsen, men hvor tjenesten gis. I tillegg fikk vi oversendt kontorets 15 siste vedtak om økonomisk stønad. Disse sakene er også gjennomgått i saksmappegjennomgang under selve tilsynsbesøket, særlig i det kommunale fagsystemet Velferd.
Tilgjengelighet til tjenesten økonomisk rådgivning
Kommunen har lite informasjon om tjenesten på sine hjemmesider. Brukere må dermed lete spesifikt etter denne tjenesten på Nav sine sider.
Kontoret har fem ansatte som arbeider etter sosialtjenesteloven. Disse fordeler henvendelser og søknader mellom seg etter brukernes alder og fødselsdato.
Økonomisk rådgivning har vært tema på felles kontormøter der brukere i sårbare overganger og med lav inntekt har vært spesielt drøftet. Alle ansatte har fått opplæring i hvordan snakke med brukere om økonomi og økonomiske utfordringer.
Personer som oppsøker Nav kontoret blir ikke avvist eller henvist til andre aktører, som gjeldsrådgivningstelefonen. Alle ansatte vet å henvise brukerne til kontorets gjeldsrådgiver i mer omfattende saker.
Det kommer fram i intervju at de ansatte har god faglig kunnskap om tjenesten. De ansatte har økonomi og økonomiske utfordringer som tema i samtale med brukerne. I gjennomgang av saksmapper ser vil likevel få spor av at tjenesten er informert om i samtaler med brukerne. Brukerne informeres om tjenesten ved standardtekst i vedtak om økonomisk stønad etter sosialtjenesteloven.
Nav-veilederne har i lang tid godkjent egne vedtak, slik at det i liten grad avdekkes om noen brukere burde hatt tjenesten eller har behov for informasjon om tjenesten, og som ikke har fått det. Det opplyses i intervju at Nav- leder i den senere tid har ønsket å være godkjenner, uten at vi har kunnet se om tjenesten økonomisk rådgivning er et kontrollpunkt ved godkjenning.
Beslutning om å tilby tjenesten og oppstart av tjenesten
Kontoret har ingen skriftlige rutiner som er kjent og i bruk, for hvordan arbeidet med økonomisk rådgivning skal følges opp. Etter statsforvalterens varsling om tilsyn, har kontoret startet arbeidet med revidering av kontorets kvalitetshåndbok. Fram til ca. en måned før tilsynet har veilederne selv godkjent egne vedtak. Nå er det leder som foretar godkjenningen. Hvilke kontrollpunkter som gjennomgås i godkjenningsflyten vites ikke. Gjeldsrådgiver fatter selv vedtak på tjenesten etter lovens § 17. De andre veilederne gir tjenesten i løpende kontakt med brukerne, uten at vedtak fattes.
Det er flere ansatte som ikke vet når det er riktig å fatte vedtak om råd og veiledning etter § 17. I intervju med brukere og ansatte bekreftes det imidlertid at Nav-kontoret gjennomfører samtaler med brukerne og gir økonomisk rådgivning på de lavere tiltaksnivåene. Brukere har i intervju opplyst at de i kontakt med Nav har fått god hjelp og at hjelpen har kommet tidsnok. De har også opplyst å få kontakt med veileder etter behov.
Det finnes ingen skriftlig dokumentasjon på at tjenesten ytes. Det kommer heller ikke fram tidspunkt for oppstart av tjenesten eller om oppstart haster.
Vi så ingen saker der Nav Nordreisa har skrevet avslutningsnotat eller brev i tilfeller der det var enighet mellom bruker og Nav-kontoret om at tjenesten skulle avsluttes. Vi har heller ingen informasjon om det fattes stansvedtak i situasjoner der tjenesten stanses grunnet manglende medvirkning og deltakelse fra bruker.
Oppfølging av tjenesten
Vi har ikke sett dokumentasjon fra samtaler eller avtaler i oppfølgingsarbeidet, bortsett fra i de sakene som behandles av gjeldsrådgiver. Gjeldsrådgiver har ikke skikkelig arbeidsverktøy i det kommunale saksbehandlingssystemet, slik at dennes arbeid dokumenteres i Word, ved skrevne notater og lignende.
Det framkommer i intervju med veiledere og brukere at tett kontakt og oppfølging gjøres, og at brukernes situasjon og behov kartlegges jevnlig. Veilederne har også spesielt fokus på utgifter til barn og andre forhold som kan påvirke brukernes situasjon, for eksempel, rus, psykiatri og andre helse utfordringer. Rådgivningen og bistanden kan dermed gis i rett omfang og i rett tid.
Mangel på journalføring og nedtegnede oppfølgingsplaner gjør det vanskelig å fastslå hvorvidt brukernes rettsikkerhet ivaretas. Det ble bekreftet i intervju av både ansatte og leder at det er mangler ved journalføringen. Vi oppfattet at kontoret ikke hadde en felles praksis og rutine for oppfølgingsarbeidet. Derimot ble det oppgitt at veilederne visste mer om brukernes situasjon enn det som kom fram av journalene. Ansatte formidlet gjennom intervju at de var usikre på hva ledelsen følger med på av det oppfølgingsarbeidet som gjøres.
Brukerne vi snakket med virket fornøyd med den oppfølgingen de fikk, og at de hadde hyppig kontakt med sin veileder.
4. Vurdering av faktagrunnlaget opp mot aktuelt lovgrunnlag
I dette kapittelet vurderer vi fakta i kapittel 3 opp mot lovbestemmelsene i kapittel 2.
Forsvarlig tilgjengelighet
Det er kommunen som har det overordnede ansvaret for at tjenestene er forsvarlige, men Nav kontoret har ansvaret for å gi tjenester til brukerne. Personer med behov for økonomisk rådgivning er ofte i en vanskelig livssituasjon. Det er derfor viktig at tjenesten er tilgjengelig slik at brukerne får den hjelpen de trenger og har krav på. Nav-kontoret må kunne avdekke mulige behov for økonomisk rådgivning ved å identifisere hvem som har eller står i fare for å få økonomiske problemer. Nav kontoret skal gi tilpasset informasjon om tjenesten. Økonomisk rådgivning er et lavterskeltilbud og det er avgjørende at tjenesten blir gitt til riktig tid.
Ved Nav Nordreisa er det høyt fokus på økonomi og økonomiske utfordringer i samtale med brukerne. Informasjon om tjenesten økonomisk rådgivning gis både i samtaler og i vedtak om økonomisk stønad. Selv om avdekkede behov for tjenesten ikke ble nedtegnet som en muntlig søknad, ble det oppgitt at råd og veiledning ble gitt. I tyngre saker oppgav veiledere at det var enkelt å overføre saken for videre oppfølgingen til økonomisk rådgiver ved kontoret. De ansatte ved kontoret har kunnskap om tjenesten økonomisk rådgivning, det foreligger derimot ingen felles, kjente rutiner eller forståelse av hvordan tjenesten skal utføres. Manglende felles forståelse av tjenesten økonomisk rådgivning, hvordan behov hos den enkelte skal avdekkes og den enkelte veileders ansvar for tjenesten fører til at tjenesten ikke vurderes som forsvarlig slik den praktiseres i dag. Vi ser i vedtak og det opplyses i intervju både med brukere og veiledere at tjenesten informeres om og ytes, men vi har lite informasjon om den reelle praksisen.
Forsvarlig beslutning og oppstart av tjenesten
Det var kun økonomisk rådgiver i Nav-kontoret som fattet vedtak på tjenester etter § 17. Disse vedtakene inneholdt ikke de formkrav som loven stiller. Blant annet manglet det tidspunkt for oppstart, og vurdering av om tjenesten hastet. De ansatte ved Nav-kontoret har ikke en felles forståelse for når og hvordan det skal fattes vedtak om tjenesten. Ut ifra intervju med ansatte, ledere og brukere vurderer vi at tjenesten gis i et større omfang enn det som kommer frem av antall vedtak og skriftlig dokumentasjon i saksmappene.
Alle vedtak etter sosialtjenesteloven skal godkjennes av en med vedtaksmyndighet. Det var ikke utarbeidet skriftlig rutine på hvem som har denne myndighet på Nav kontoret. Det hadde derfor utviklet seg en forståelse for at økonomisk rådgiver kunne godkjenne egne vedtak.
Samlet sett medfører dette at det ikke fanges opp at flere brukere ikke hadde mottatt vedtak, og at vedtak som fattes har mangler. Ledelsen har dermed ikke det totale bilde av hvem som har behov, om tjenesten gis til rett tid og utfordringsbilde den enkelte bruker har ved henvendelse.
Vedtak skal sikre en skriftlig tilbakemelding til brukeren, der det skal gå fram hva som ligger til grunn for avgjørelsen, slik at tjenestemottaker forstår avgjørelsen. Når det ikke fattes vedtak, svekker det rettsikkerheten til brukeren, ved blant annet klagemulighet og mulighet for å kunne medvirke i egen sak.
Nav Nordreisa hadde på tilsynstidspunktet ikke en styring som fanget opp at praksisen ikke var i tråd med regelverket. Svak internkontroll gir i seg selv en høy risiko for svikt i tjenesten og en mulighet for at praksisen ikke blir så lik som mulig ut til brukerne.
Forsvarlig oppfølging
Gjennomgang av brukermapper viste lite systematisk journalføring i det kommunale fagsystemet Velferd. Både ledelse og ansatte erkjente at de var for dårlige til å sikre at nødvendig informasjon om brukerne og tjenesten som ble gitt ble nedtegnet i fagsystemet. Det at ikke alle ansatte i kontoret har tilgang til eller kunnskaper om det kommunale fagsystemet øker risikoen for at informasjon ikke journalføres i brukers saksmappe.
Manglende dokumentasjon gir risiko for at brukernes situasjon ikke blir tilstrekkelig kartlagt og ikke får den oppfølgingen de trenger. Dette gjelder også brukerne med forsørgeransvar. Manglende dokumentasjon gir høy risiko for at tjenesten ikke er forsvarlig. Opplysningene kan heller ikke kontrolleres og etterprøves. Det er dermed en risiko for at brukerne ikke sikres kontinuitet i tjenesten.
5. Statsforvalterens konklusjon
Konklusjonen av vår undersøkelse er basert på vurderingene i kapittel 4 og tilbakemelding fra Nav Nordreisa mottatt statsforvalteren 1.03.25. Konklusjonen er også utdypet og beskrevet innledningsvis i denne rapporten.
Statsforvalteren i Troms og Finnmark har kommet til at Nav Nordreisa har brutt sosialtjenesteloven §§ 4, 5, 17 og 41, forvaltningsloven §§ 11, 11d, 17 og 23 og kommuneloven § 25-1.
6. Vedtak om pålegg for retting av lovbrudd
Statsforvalteren i Troms og Finnmark pålegger kommunen å rette lovbrudd i samsvar med kommuneloven § 30-4.
Pålegg om retting innebærer at:
- Kommunen har iverksatt tiltak for å sørge for at tjenestene er i tråd med lovkrav. Dette gjelder både kravet om tilgjengelig tjeneste, krav om vedtak med frist for oppstart og dokumentasjon av oppfølgingsarbeidet.
Kommunen skal framover benytte de iverksatte tiltak og utarbeidet plan for forbedringsarbeidet for å beskrive hvordan det følges med på om tiltakene fører til endring, ved å sammenligne de forventede og faktiske resultatene.
Statsforvalteren skal gis informasjon om status på gjennomføringen innen 31.05.2025
- Lovbruddene skal være rettet innen 30.06.2025
- Innen denne fristen skal kommunen oversende følgende til Statsforvalteren:
- beskrivelse av gjennomførte tiltak
- beskrivelse av hvordan kommunen evaluerer tiltakenes effekt
- beskrivelse av hvordan kommunen skal følge med på at tjenesten fremover er i tråd med lovkrav
- resultatet av en eventuell egenkontroll.
Statsforvalteren skal deretter vurdere og evaluere kommunens oppfølging av vedtaket på bakgrunn av dokumentasjonen kommunen sender, og ta stilling til om tilsynet kan avsluttes.
Endelig rapport oversendes Statens helsetilsyn for publisering på www.helsetilsynet.no.
Med hilsen ;
Anne Grethe Olsen
Fylkeslege/ helse og sosialdirektør
Elisabeth Munkebye Lamøy
revisjonsleder
Marie Varsi Pedersen
fung. leder for sosial- og velferdsseksjonen
helse- og sosialavdelingen
Marte Skjærvold
revisor
Alexander B. Verdich
revisor
Vedlegg: Gjennomføring av tilsynet
I dette vedlegget omtaler vi hvordan tilsynet ble gjennomført, og hvem som deltok.
Varsel om tilsynet ble sendt 28.08.2024.
Informasjonsmøte med virksomheten ble gjennomført digitalt 01.10.2024
Tilsynsbesøket ble gjennomført ved Nav Nordreisa 22.-24.10.2024
Oppsummerende møte med gjennomgang av funn ble avholdt 24.10.2024.
En del dokumenter var tilsendt og gjennomgått på forhånd, mens andre dokumenter ble gjennomgått i løpet av tilsynsbesøket. Følgende dokumenter ble gjennomgått og vurdert som relevante for tilsynet:
- søknader og vedtak som omfatter økonomisk stønad for 7 brukere
- Søknader og vedtak som omfatter økonomisk rådgivning for 7 brukere
- Søknader og vedtak som omfatter økonomisk stønad og økonomisk rådgivning for 8 brukere
- Utfylt egenrapporteringsskjema
- Kvalitetshåndbok for sosiale tjenester
- Årsmelding for Nav Nordreisa for 2022
- Oversikt over kontorets fagsystemer
- Oversikt over ansatte ved Nav Nordreisa
- Handlingsplan for Nav Nordreisa 2024
- Organisasjonskart for Nordreisa kommune
- Delegasjonsreglement
- Under tilsynsbesøket gjennomgikk vi tilleggsdokumentasjon i Navs fagsystemer og skriftlig materiale fra kontorets økonomiske rådgiver.
I tabellen under gir vi en oversikt over hvem som ble intervjuet, og hvem som deltok på oppsummerende møte ved tilsynsbesøket.
Ikke publisert her.
3 brukere ble intervjuet i forbindelse med tilsynet.
Disse deltok fra tilsynsmyndigheten:
- Seniorrådgiver, Elisabeth M. Lamøy, Troms og Finnmark, Revisjonsleder
- Seniorrådgiver, Marte Skjærvold, Troms og Finnmark, revisor
- Rådgiver, Alexander Bergli Verdich, Troms og Finnmark, revisor
Alle tilsynsrapporter fra dette landsomfattende tilsynet
2024-2025 Nav – økonomisk rådgivning til personer i en vanskelig livssituasjon
Søk etter tilsynsrapporter