Hopp til hovedinnhold

Bakgrunn for tilsynet

Hensikten med tilsynet var å kontrollere kommunens arbeid og etterlevelse av bestemmelsene om kommunal beredskapsplikt og helsemessig- og sosial beredskap.

Tilsynet ble gjennomført med hjemmel i:

  • Lov 26. juni 2010 om kommunal beredskapsplikt, sivilbeskyttelse og Sivilforsvaret (sivilbeskyttelsesloven) § 29 og forskrift av 22. august 2011 om kommunal beredskapsplikt § 10.
  • Lov om statlig tilsyn med helse- og omsorgstjenesten m.m. (helsetilsynsloven) § 2, 1. ledd, jfr. lov om helsemessig og sosial beredskap (helseberedskapsloven) § 2-1. Det ble ført tilsyn med følgende lovbestemmelser:
    • Helseberedskapsloven § 2-2, 1. ledd, jfr. lov om folkehelsearbeid (folkehelseloven) § 28, 2. ledd
    • Forskrift om krav til beredskapsplanlegging og beredskapsarbeid mv. §§ 1 til 9
    • Folkehelseloven § 27 og Smittevernloven § 7-1 og § 7-2

Formålet med tilsynet var å:

  • Fastslå om kommunen har kartlagt hvilke uønskede hendelser som kan inntreffe i kommunen (sivilbeskyttelsesloven § 14)
  • Fastslå om kommunen har utarbeidet en egen beredskapsplan (sivilbeskyttelsesloven § 15)
  • Fastslå om kommunen har tilstrekkelige planer og prosedyrer for utarbeidelse av beredskapsplan for de helse- og omsorgstjenester de er ansvarlige for (helsemessig beredskapslov § 2-2)

Dokumenter

  • Helhetlig ROS-analyse 2015
  • Plan for kommunal beredskapsledelse 15.02.2019
  • Kommuneplanens samfunnsdel for perioden 2014-2026
  • Kommuneplanens arealdel 2016-2028
  • Planstrategi 2016-2019
  • Smittevernplan
  • Ringelister sykehjem og hjemmebasert omsorg
  • Rutiner ved kommunikasjonsbortfall m.v. Hjemmebasert omsorg
  • Plan for psykososialt kriseteam

Deltakere

Ikke publisert her

Gjennomføring av tilsynet

Varsel om tilsyn ble sendt i brev av 31.01.2019. Innledningsvis informerte tilsynsleder om bakgrunn og plan for tilsynet, etterfulgt av en kort presentasjon fra kommunen. Det ble deretter gjennomført intervjuer. Intervjuene relatert til helsemessig- og sosial beredskap ble ledet av representanter fra Fylkesmannens helse- og omsorgsavdeling.

Hovedinntrykk

Kommunal beredskap 

Hitra kommune er i en kommunesammenslåingsprosess som iverksettes 1.1.2020. Dette synes det å være stor bevissthet rundt i arbeidet med revidering av beredskapsplanverket.  

Kommunen har god oversikt over risiko og sårbarheter i kommunen og jobber aktivt med problemstillinger knyttet til kommunens beredskap. 

Kommunen har en ROS-analyse fra 2015. Analysen ble utarbeidet sammen med Frøya kommune. Planen må revideres ila 2019 for å innfri kravene om oppdatering iht sivilbeskyttelsesloven § 14. Kommunen synes å være godt i gang med arbeidet med ny ROS-analyse der den nye kommunen er utgangspunktet.  

Kommunens overordna beredskapsplan er ryddig og hensiktsmessig oppbygd. Kommunen har koblet kommuneplanlegging og beredskap på en god måte som hever det strategiske beredskapsarbeidet i kommunen.

Kommunen øver årlig og benytter krisestøtteverktøyet CIM.  

Kommunen har planer om å opprette et kommunalt beredskapsråd.

Helsemessig- og sosial beredskap

Kommunelegen sin rolle
Hitra kommune har kommuneoverlege i 40% stilling. Beredskapsleder i kommunen og kommuneoverlegen har dialog omkring beredskapsarbeid.  Kommuneoverlegen blir tilkalt og brukt etter behov i forhold til beredskapsledelsen i kommunen.

Hitra kommune har ikke en overordnet plan for helsemessig- og sosial beredskap. Dette må utarbeides så snart som mulig, og det er viktig at kommuneoverlegen er delaktig i dette arbeidet.

Kommuneoverlegen er ikke medlem av kommunens kriseteam, men kan innkalles etter behov.

Hitra kommune har ikke etablert egen stedfortreder for kommuneoverlegen. Dette kan bli sårbart om det for eksempel kommer et smitteutbrudd og kommuneoverlegen ikke er tilgjengelig.

Kommuneoverlegen har ansvaret for smittevern. Smittevernplanen for Hitra kommune trenger en oppdatering/revidering. Det er også anbefalt at kommunen etablerer et eget team som skal jobbe med smittevern.

Kommunen skal utarbeide en ny helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse. Det er viktig at kommuneoverlegen deltar i dette arbeidet.

Kriseteam
Hitra kommune har et velfungerende kriseteam. Teamet aktiveres ved at politi, legevakt, prest eller beredskapsleder tar kontakt.  Leder av kriseteamet er også medlem av kommunens kriseledelse. Ved samtidighetskonflikter leder nestleder kriseteamet. Kriseteamet har samarbeid med nabokommunene. Teamet har god kompetanse. Fra 2019 har teamet fått eget budsjett, der en del av midlene skal gå til kompetanseheving av teamets medlemmer.

Det er lav terskel for å rykke ut når det skjer hendelser. Teamet gjennomfører en evaluering/debreefing etter hver hendelse. Kommuneoverlegen har ingen fast rolle i teamet. Dette er et savn for teamets medlemmer og leder, som ønsker at kommuneoverlegen kan fungere som rådgiver for teamet. 

Kriseteamet har ikke tidligere deltatt på kommunens beredskapsøvelser, men ved neste øvelse skal kriseteamet delta.

Helsetjenesten, Pleie- og omsorgstjenesten
Sykehjemmet har gode rutiner for brannberedskap. Det er også utarbeidet rutiner for å kontakte hjemmeboende ved ekstremvær. Hjemmetjenesten har satellitt-telefon.

Kommunen har flere strømaggregater som forsyner sykehjem og omsorgsboliger med strøm ved strømbrudd.

Sykehjemmet har skriftlige rutiner om pasient forsvinner fra sykehjemmet.

Ved uvær og uframkommelige veier kontakter hjemmetjenesten Mesta. Dette er en innarbeidet praksis, men det er ikke utarbeidet skriftlige rutiner.

Pleie- og omsorgstjenesten har ikke etablert et samarbeid med kommuneoverlegen på smittevern. Smittevernrutinene er nedskrevet i Compilo, som er tilgjengelig for alle ansatte.

Ansatte i pleie- og omsorgssektoren i Hitra kommune har ikke deltatt i beredskapsøvelser. Det er et ønske om å få til dette i framtiden.

Resultater fra tilsynet

Kommunal beredskap

  • Ingen merknader og avvik

Helsemessig- og sosial beredskap

  • Lovbrudd:

Hitra kommune har ikke en egnet smittevernplan.

Det mangler stedfortreder for kommuneoverlegen jf. Smittevernloven § 7-1 og § 7-2.

Hitra kommune har ikke utarbeidet en overordnet plan for helsemessig og sosial beredskap. Dette er et brudd på lov om helsemessig og sosial beredskap av 23. juni 2000 nr. 56 § 2-2.